fredag 20. mars 2020

"Barnepiken" av Emma Rous

Barnepiken
Emma Rous
Roman
395 sider
Oversatt fra engelsk av Einar Blomgren, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2020

Emma Rous arbeidet som smådyrlege i 18 år før hun begynte å skrive på heltid i 2016. Hun vokste opp i England, Indonesia, Kuwait, Portugal og Fiji, og bor nå i Cambridgeshire i England med ektemann og tre sønner. "Barnepiken" er debutromanen hennes.

En nervepirrende historie om lokal folketro, skjulte familiehistorier og de små og tilsynelatende ubetydelige beslutningene som kan få dramatiske konsekvenser.

"Barnepiken" er sentrert rundt familien Mayes, og deres bopel Summerbourne House ved kysten av Norfolk i England.

Bare noen timer etter at Seraphine Mayes og tvillingbroren hennes Danny ble født, hoppet moren deres fra klippekanten bak huset og tok livet av seg.

Etter farens plutselige død, 25 år senere, finner Seraphine et familiefotografi, som reiser mange spørsmål vedrørende den skjebnesvangre dagen.

Fotografiet viser moren, faren og lille Edwin, hennes fire år eldre bror. Det må ha vært tatt den dagen hun og tvillingbroren ble født - noe datoen på baksiden også indikerer - siden moren begikk selvmord få timer senere. Moren har ansiktet vendt ned mot en babybylt som hun holder i armene. Edwin, som da var fire år, husker at fotografiet ble tatt av Laura Silveira, au pairen som bodde sammen med familien på dette tidspunktet. Men han aner ikke hvem av tvillingene som er med på bildet, eller hvor den andre befant seg.

Seraphine blir opphengt i tanken på at hun og Danny kanskje ikke er tvillinger likevel. Og hvorfor begikk moren selvmord samme dag som de ble født?

Hun vet at moren hadde psykiske helseproblemer gjennom hele ekteskapet med faren, og at det var hovedårsaken til at familien hadde ansatt en au pair.

Siden bestemoren ikke kan bidra til å klargjøre hendelsene rundt morens død, begynner Seraphine å søke svar hos andre som bodde i området på den tiden. Men for hvert delvise svar hun får, bl.a. at landsbyen hvisket oppspilt om et stjålent spedbarn, dukker det bare opp flere spørsmål.

Det blir også fremsatt anonyme trusler om represalier både mot henne selv og potensielle vitner, med mindre hun avbryter sine undersøkelser.

Seraphine begynner samtidig å lure på om farens død virkelig var en ulykke, og bestemmer seg for å spore opp Laura, au pairen som den gang var nitten år. Laura var ansatt hos familien i elleve måneder, men stakk av kort tid etterpå.

Når hun finner Laura, blir bildet som brikkene på familiepuslespillet skal danne, mer synlig. Men når noen forsøker å ta livet av Laura, innser Seraphine at de alle er i fare.

"Barnepiken" er en roman av høy kvalitet der både familiehemmeligheter og mange andre hemmeligheter står i kø.

Det er en moderne gotisk spenningsroman. Og som så mange andre bøker, benytter også denne seg av et delt narrativ og to tidslinjer. Historien fortelles i vekslende kapitler mellom to ulike perspektiv: Seraphine i nåtid, og Laura, Mayes-familiens au pair, i fortid (1991).

Emma Rous har en god penn. Språket er enkelt, uten å være overfladisk. Det er en dybde i språket og fortellingen som fungerer veldig bra. Selv om "Barnepiken" er en spenningsroman, hvor det skjer noe hele tiden, tar hun seg god tid til å fortelle sin historie og la den utfolde seg.

Det er fremdrift hele veien og spenningskurven er jevnt stigende. Dessuten sitter man lenge med en fornemmelse av at det er noe som ikke stemmer, uten helt å kunne gjennomskue hva det er. Det er med på å holde leseren fanget.

Persongalleriet er tydelig og de enkelte hovedpersonene er fint adskilt fra hverandre og de andre medvirkende.

Seraphines karakter er godt tegnet, og hennes søken etter svar fremhever tema som identitet og tilhørighet, og ikke minst hvor viktig det er å kjenne seg selv for å kunne finne sin plass i verden. Men den mest interessante karakteren i denne romanen er nok Laura Silveira, uten at jeg vil utdype det noe nærmere.

For øvrig har "Barnepiken" en uhyggelig hjemsøkende atmosfære.

Jeg syntes historien endte på tilfredsstillende vis, og satt derfor ikke igjen med så mange dvelende spørsmål etter at jeg hadde lest ferdig boken.

Alt i alt er "Barnepiken" en god roman. Her skorter det hverken på originalitet eller uventede vendinger, selv om det helt store sjokkmomentet uteblir. Imidlertid påvirket ikke det min generelle glede ved selve leseopplevelsen.

Dette er kanskje ikke den beste boken jeg har lest, men om jeg ved en senere anledning skulle falle over en Emma Rous-roman, er jeg sikker på at jeg ikke kan la være å lese den.

For lesere som liker et nervepirrende psykologisk drama, eller spenning som ikke lener seg for mye på action og blodige drap, er "Barnepiken" et must.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar