"Atlas - Historien om Pa Salt" av Lucinda Riley og Harry Whittaker

Atlas
- Historien om Pa Salt
Lucinda Riley og Harry Whittaker
Roman
752 sider
Oversatt av: Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2023

Lucinda Riley (1966-2021) ble født i Irland, og etter en tidlig karriere som skuespiller, skrev hun sin første bok 24 år gammel. Bøkene hennes er siden oversatt til 40 språk, og har solgt 50 millioner eksemplarer på verdensbasis. Hun har vært på bestselgerlistene til både New York Times og Sunday Times, og en av hennes bøker har ligget på bestselgerlistene her hjemme hver uke i de siste fem årene. I Norge har hun solgt 1,9 millioner bøker.

Serien "De syv søstre" har fått stor oppmerksomhet, og serien alene har solgt 25 millioner eksemplarer på verdensbasis. Den forteller historien om syv adopterte søstre og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. 

Lucinda Riley døde 11. juni 2021 etter fire års kamp mot kreft.

Harry Whittaker vokste opp på 1990-tallet. De første årene av barndommen bodde han på den landlige irske vestkysten, uten internett og med dårlig TV-signal. Moren hans, forfatteren Lucinda Riley, sørget for underholdning ved å fortelle historier. Inspirert av moren ble også Harry historieforteller – som prisbelønt programleder på BBC radio og som ledende medlem av en av Storbritannias mest kjente improvisasjonsteatergrupper. Han har også blitt forfatter: Sammen med moren skrev han barnebokserien "Følgesvenner", og etter morens død fullførte han serien "De syv søstre" med boken "Atlas - Historien om Pa Salt".

Harry bor i Yorkshire i England med samboeren Lily og katten Tiggy.

"Atlas - Historien om Pa Salt" er den åttende og siste boken i Lucinda Rileys serie "De syv søstre".

Like før utgivelsen av "Den savnede søsteren" i 2021 annonserte Lucinda Riley at det ville komme et overraskende åttende og siste bind i serien "De syv søstre", og at denne boken skulle fortelle historien om den gåtefulle Pa Salt.

Da Lucinda Riley sovnet stille inn, dukket det opp en rekke spørsmål angående det åttende bindet i "De syv søstre"-serien. Ville vi få den siste historien om Pa Salt?

Det er veldig trist at hun selv ikke kunne fullføre serien, men all honnør til hennes sønn Harry for at han påtok seg den krevende oppgaven. Jeg synes han har gjort et fantastisk stykke arbeid.

Heldigvis hadde Lucinda Riley etterlatt seg en omfattende samling av notater og nedskrevne dialoger til en tenkt slutt. Dette dannet grunnlaget for at Harry kunne fullføre serien på hennes vegne.

Innledningsvis vil jeg ikke stikke under en stol at du bør lese "De syv søstre"-serien i kronologisk rekkefølge, for å få et fullt utbytte av "Atlas - Historien om Pa Salt", selv om den byr på noen tilbakeblikk (og sånn sett frisker opp hendelser fra de foregående bøkene).

Paris, 1928: En gutt blir funnet, forkommen og døden nær, og en vennlig familie tar seg av ham. Det viser seg at den stillferdige gutten på mange vis er svært begavet. 
Han blomstrer i sitt nye hjem, og familien gir ham et bedre liv enn han noen gang kunne ha drømt om. Men hans turbulente og ukjente forhistorie er noe som vil følge han livet ut. 
Han vokser opp og blir en kjekk ung mann. Han begynner å studere ved det prestisjetunge Conservatoire de Paris. Lidenskapen hans for musikk hjelper ham iblant med å glemme fortidens grusomheter og trusselen som henger over ham. I løpet av studietiden blir han kjent med den vakre jenta Elle. Han lover å være ved hennes side for alltid. 
Alt synes å gå riktig vei for det forelskede paret, men skjebnen har andre planer for dem. Da krigen bryter ut, bestemmer de seg for å flykte. I sitt hjerte har Pa Salt alltid visst at denne dagen måtte komme...
Så forsvinner Elle sporløst. Han begynner å lete etter henne, en ferd som tar han verden rundt på jakt etter svar. Mens han leter, kommer han over seks foreldreløse små jenter. Han synes inderlig synd på barna, adopterer dem, og tar de med seg hjem til Sveits.

Egeerhavet, 2008: De syv D'Apliese-søstrene er for første gang samlet. De befinner seg ombord på luksusyachten Titanen for å ta et siste farvel med sin mysteriøse far som de elsket så høyt. Til alles overraskelse har Pa Salt valgt å gi ledetråden til deres fortid til den syvende søsteren Merry, som vi ble kjent med i forrige roman, "Den savnede søsteren". Men for hver sannhet som avdekkes, dukker det opp nye spørsmål. Søstrene må etter hvert innse at deres elskede far var en mann de knapt kjente. Og enda mer sjokkerende: Hans dypt begravde hemmeligheter kan få konsekvenser for dem den dag i dag.

"Atlas" er en overbevisende og rørende avslutning på Lucinda Rileys eminente serie om "De syv søstre".

Og endelig blir seriens store spørsmål besvart: Hvem var Pa Salt, og hvorfor adopterte han de syv søstre? 

Boken tegner et innsiktsfullt og sjeldent dynamisk portrett av den bemerkelsesverdige Pa Salt, hvis egentlige navn var Atlas. Den gir oss mulighet til å komme inn under huden på Pa Salt, og gir dermed en større forståelse for ham, både som menneske og far.

I en skinninnbunden dagbok han etterlot sine døtre, har han skrevet ned sin historie. Denne historien spenner over nærmere åtti år, og den krysser både landegrenser og hav. Den tar ham blant annet fra Frankrike til Australia, og fra Norge (Bergen) til det amerikanske kontinentet. Dagboken avslører rystende hendelser knyttet til Pa Salts liv, men den forteller også mer om døtrenes bakgrunnshistorie og hvorfor de ble forlatt. 

Romanen er skrudd godt sammen, og den forteller ikke bare historien om Pa Salt, men også om hvordan han fant sine seks adopterte døtre, søkte etter den syvende, samt om andre interessante personer, inklusive Ma (søstrenes formynder) og Pa salts advokat Georg Hoffman. Karakterer vi tidligere har blitt kjent med, men som vi ikke vet noe særlig om. Likevel har de hatt en viktig funksjon i bøkene. Her bys det på mange overraskelser som ikke skal røpes; hemmeligheter som har holdt oss lesere på pinebenken i mer enn et tiår.

Jeg vil derfor ikke gå i detaljer, for det vil ødelegge leseopplevelsen din, men jeg synes at Harry Whittaker har lykkes godt med å runde av serien på beste måte, og han har så absolutt klart å gjenskape magien til de foregående bøkene.

For øvrig er persongalleriet fantastisk. Karakterene er autentiske med både mørke og lyse sider, og du føler at du kjenner dem. Noen av dem er attpåtil kjente historiske personer. 

Likeledes liker jeg veldig godt det historiske preget i romanen (noe vi også finner i seriens foregående bøker). Jeg vet ikke nok om de forskjellige landene til å kunne si noe om de fremstilles på riktig vis, men det virker å være troverdig, selv om noe helt sikkert er både trukket fra og lagt til. Jeg synes det gir boken god flyt at det veksler kapittelvis mellom fortid og nåtid. Dessuten gir det spenning på en annen måte enn om historien fortelles fortløpende fra start til slutt. 

Skrivestilen er behagelig, og er med på å gi en virkelig god leseopplevelse. Jeg følte ikke på noe tidspunkt at dette var arbeidet til to forfattere, og hadde derfor ingen problemer med å følge med. Selv om romanen er svært voluminøs, er den ikke fylt med overflødige ord og uttrykk, tvert imot er det handling på hver side. Det er noe med de fantastiske beskrivelsene av omgivelsene historien utspiller seg i, som gjør at man som leser fordyper seg fullstendig i dette universet. Tiden forsvant, mer eller mindre, og boken ble nærmest lest på et blunk.

Som sedvanlig i denne serien er romanen utrolig flott å se på, noe som heller ikke akkurat forringet leseopplevelsen.

Jeg kan anbefale "Atlas - Historien om Pa Salt" på det varmeste; den går rett i hjertet. Jeg nøt romanen og følte meg godt underholdt hele veien, som med Lucinda Rileys tidligere utgivelser.
Serien "De syv søstre" vil for alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte!

"Egne steder" av Kristin Valla

Egne steder
- Om skrivende kvinner, lidenskap og et lite hus på den franske landsbygda.
Kristin Valla
Roman
230 sider
Kagge Forlag
2023

Kristin Valla er oppvokst i Finneidfjord i Nordland. Hun er utdannet journalist, og har blant annet vært redaktør for Aftenpostens kulturmagasin K. Hun debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen "Muskat", som er oversatt til syv språk. I 2019 kom romanen "Ut av det blå", som ble nominert Bokhandlerprisen. Dette er hennes sjette bok.

Inspirert av Virginia Wolfs klassiske essay "Et eget rom" legger Kristin Valla ut på en reise til Frankrike for å skaffe seg et sted å skrive. 

"Egne steder" er en fortelling om å skape rom for seg selv, om kreativitet, frihet, kjærlighet og estetikk.

Valla hadde ikke utgitt en roman på flere år. Hun led av skrivesperre, og kjente en stor sorg over at hun ikke klarte å skrive litteratur i det huset som var hennes hjem. Det var en sorg så urimelig at hun ikke kunne dele den med noen, men som tynget henne på en slik måte at både familie og venner begynte å legge merke til det.

Det året Valla fylte førtien, kjøpte hun et hus i landsbyen Roquebrun i Frankrike, fire mil nord for Middelhavet. På det tidspunktet hadde hun vært gift i mange år og hadde to gutter på vei inn i tenårene, men verken ektemannen eller barna deres hadde noen gang uttrykt noe ønske om å eie et hus i utlandet.

Huset var bare hennes, og hun kjøpte det til seg selv, for lånte penger.

Huset var ikke spesielt vakkert. Det var et lite steinhus med sprukne skodder og smuldrende vegger. Innvendig var rommene mørke og trange. Det var ingenting ved huset som var moderne eller komfortabelt.

Men lengselen etter å ha eget sted, et eget rom, trumfet estetiske hensyn.

Denne lengselen etter et eget rom er beskrevet av flere betydningsfulle forfattere gjennom historien. For mange ble rommene og husene livsprosjekter som gikk hånd i hånd med forfatterskapet. I "Egne steder" møter vi skrivende kvinner som Marguerite Duras, Suzanne Brøgger, Sigrid Undset, Alice Walker og Halldis Moren Vesaas, idet de renoverer, bygger, innreder og dikter. Under hvilke omstendigheter blir litteratur til? Hvor langt går forpliktelsene som mor og ektefelle, og hva slags forpliktelser har man overfor seg selv som individ og menneske?

Jeg er en stor fan av Kristin Vallas bøker, og jeg ble ikke skuffet over "Egne steder".

Boken er en slags blanding mellom historisk roman og selvbiografi.

Dette er en gripende, intens og til tider hudløs skjebneberetning, som er godt underbygget av romanens form.

Det er primært på det indre plan at romanen utspiller seg, i Vallas tanker og sanser.

"Egne steder" tar ikke så lang tid å lese, men den kan enkelt leses flere ganger. Språket er nemlig en absolutt nytelse, og omsorgen Valla viser overfor de historiske personene hun skriver om, og ikke minst seg selv, er dypt rørende.

Valla har en ganske unik måte å bringe dem hun skriver om til live. Både fysiske steder og mennesker fremkalles så tydelig at du må være ekstremt hardhjertet for ikke å bli berørt. Jeg er i hvert fall berørt... og nyter å være det!

"Egne steder" er en harmonisk og sakte fortalt historie om en intelligent og interessant kvinne som reflekterer over sitt eget forfatterliv, men også andres, på en usentimental og ekstremt levende måte.

Det er for øvrig ikke småtterier som Valla trekker sine lesere gjennom, og på de første sidene må du holde tungen rett i munnen for å finne ut hva det hele dreier seg om.

"Egne steder" er vanskelig å fange – heldigvis. Dens mange nivåer og lag av refleksjon er åpne, slik at leseren kan bli viklet inn i dens sofistikerte betraktninger.

Den røde tråden i historien er spunnet av Vallas, samt flere betydningsfulle kvinnelige forfatteres, lengsel etter å skape rom for seg selv.

En av romanens sterkeste sider er språket. Kristin Valla skriver levende og godt, og selv om detaljgraden er forholdsvis stor, lykkes hun med å la mye være opp til leserens egen fortolkning.

De historiske personene gir dessuten et interessant innblikk i en annen kultur og en annen tid, men viser samtidig at tematikken er tidløs og aktuell også i dag. 

Boken inneholder så mye at den fengsler og underholder, men samtidig er det mye stoff til ettertanke og grunnlag for en gjenlesning som kan øke utbyttet og opplevelsen av den.

Som både leser og anmelder var det forfriskende for meg å lese en bok om forfatteres liv, som verken romantiserer, overdriver eller forringer det harde, men også berikende livet til en forfatter.

"Egne steder" er en klok, tankevekkende bok skrevet av en klok, reflektert forfatter. Flott leseopplevelse.

Med denne velskrevne og fengslende romanen har du noen virkelig gode timer i vente!

"Min første ordbok" av Ingela P. Arrhenius

Min første ordbok
Ingela P. Arrhenius
Barnebok, 1-2 år
18 sider
Oversatt fra fransk av Julie Theunissen
Mangschou
2023

Ingela P. Arrhenius (f. 1967) er en svensk forfatter og illustratør.

Leken og lærerik ordbok for barn fra 1 år.

"Min første ordbok" er en fargerik og flott kartongbok som vil vekke nysgjerrigheten hos de aller minste. 

Det er mykt! Det stikker! Det svir! Det er kaldt! Det er varmt! Utforsk det kjente rundt deg på en ny og fantasifull måte med denne stilige kartongboka. 

Hva har en iglo, et snøflak og et kjøleskap til felles? Det er kaldt! Eller hva har en brannbil, en trompet og en hund som bjeffer til felles? Det bråker!

"Min første ordbok" inviterer de minste barna med på en leken oppdagelsesferd. Hva har ting til felles, og hva er det som gjør dem unike.

Hvert oppslag i boken er viet et nytt tema, eksempelvis: Det er kaldt! Det lukter godt! Nå er det fest!

Boken er i et stort format (31,3 x 24,2 cm), med 18 sider i solid og tykk kartong, og dermed klar til å møte utfordringene til nysgjerrige barnefingre.

Stilen er i et moderne uttrykk. Den gjør bruk av farger og mønster på en god måte som er tilpasset små barn, slik at sidene er enkle å forstå og innbydende å se på.

Illustrasjonene er enkle, gjenkjennelige og søte, og kommer i sterke farger. Det er få detaljer på de fargerike tegningene som bruker sterke kontraster slik at de enkelte tingene på sidene er lette å få øye på. Illustrasjonene er satt på ensfarget bakgrunn.

Det er et fint fokus på de grunnleggende hverdagstingene som eksempelvis mennesker, dyr, planter og kjøretøy.

"Min første ordbok" har ikke mange ord, bare navnene på elementene som vises. Det er mer en bildebok enn en historiebok. Jeg synes tanken bak boken er kjempebra, og tror at små barn ikke bare vil elske illustrasjonene, de vil også elske selve størrelsen på boken.

Men hvordan skal man bruke en bok full av illustrasjoner og nesten uten tekst? Det er ingen regler, og heller ingen fasit på det. Det handler om å gå på oppdagelse i illustrasjonene og snakke sammen om det man ser. Boken egner seg svært godt til språkstimulering. Pek på bildene og spør hva de representerer. Dersom ikke barnet kjenner igjen tingen på illustrasjonen, så kan du for eksempel si ordet høyt og prøve å få barnet til å gjenta ordet.

Boken vil garantert begeistre mange små hender og hoder. Jeg kan se for meg at dette er en bok som kommer til å bli lest om og om igjen.

Her er virkelig en rik mulighet til å utvide ordforrådet på en morsom og koselig måte! Kan varmt anbefales!