"Den siste reisen" av Catherine Ryan Hyde

Den siste reisen
Catherine Ryan Hyde
Roman
336 sider
Oversatt av Ann-Magritt Sævold
Cappelen Damm
2025

Catherine Ryan Hyde har utgitt 30 romaner, og flere av disse har vunnet priser og blitt bestselgere. Mest kjent er hun for romanen "Pay it forward", som ble filmatisert og siden blitt en hel bevegelse og en organisasjon som handler om å hjelpe andre. 

En lang biltur med to naboer som ikke kan fordra hverandre, går slett ikke som forventet i denne oppløftende romanen fra New York Times - og Amazon Charts bestselgerforfatteren.

Alle hater den gamle grinebiteren Chester Wheeler. Til og med hans egne voksne barn.

Naboen hans, den tjuefire år gamle homofile Lewis Madigan, er ikke noe unntak. Han tåler rett og slett ikke trynet på Chester.

Lewis jobber som utvikler i et programvareselskap, og har fått løfter om en lønnsforhøyelse.

Likevel blir han avskjediget. Firmaet er nødt til å nedbemanne, ellers er det kroken på døren. Lewis blir dermed arbeidsledig.

Og om ikke det er nok, flytter kjæresten Tim fra ham. Lewis hadde ikke hatt den fjerneste anelse om at Tim var ulykkelig, eller om hva han syntes var problematisk i forholdet deres.

Lewis og kjæresten hadde en drøm om en dag å flytte fra Buffalo til California. De hadde spart i lengre tid for å realisere drømmen. 
Nå var både Tim og pengene borte, og drømmen forsvunnet i det blå.

Chester er uhelbredelig syk. Han har lungekreft, og er lenket til rullestolen. Legene mener at Chester har tre måneder igjen av livet, hvis han er heldig. Han trenger pleie så å si døgnet rundt. Men Chester har mer eller mindre jaget bort hver eneste ansatt fra hjemmehjelpsbyrået som har vært innom ham. 

Chesters datter Ellie har ikke hatt noe annet valg enn å komme og ta vare på faren sin selv. Det eneste problemet er at hennes egen datter skal føde om noen få dager, og hun er nødt til å komme seg hjem igjen til henne. Derfor trenger hun noen som kan gi faren omsorg ved livets slutt. En som kan gå ærender for ham, sørge for at han tar medisinene sine, og ringe ni elleve hvis han får problemer.

Til tross for stor motvilje, takker Lewis ja til jobben. Han trenger desperat en ny jobb, og han har ikke råd til å være kresen. Selv om han ikke har relevant erfaring, og må ta vare på verdens mest irriterende fyr.

Det er ikke så rart at de to ikke kommer overens, og Chester benytter enhver anledning til å skjelle ut Lewis. Likevel faller de etter hvert inn i en slags rutine. 

Én dag kommer Chester med en forespørsel. Chesters har nemlig et siste ønske om å dra til Arizona for å se igjen sin ekskone Sue, for første gang på trettito år, og ta farvel.

Lewis kan ikke si nei til en døende mann, selv om det er Chester.

Det innebærer en over 300 mil lang bobilreise (i Chesters tolv år gamle rustne Winnebago).

For Lewis blir det en opplysende reise gjennom livet og hemmelighetene til en sårbar mann han endelig begynner å forstå seg på. Det blir en tur som vil forandre måten Lewis ser på Chester, forholdet deres og måten Lewis ser på seg selv.

"Den siste reisen" er en helstøpt og velfortalt roman om å slutte fred med livet og den uunngåelige døden.

Catherine Ryan Hyde imponerer med en sterk og følsom karakterdrevet fortelling.

I tillegg er den både underholdende og psykologisk fengslende.

Romanen er vakker og trist på samme tid. Den er gjennomsyret av en forførende fortellerstil, fortalt av en hovedperson det er enkelt å sympatisere med.

Hyde skriver svært godt og så skarpt at det svir. Hennes språk er flytende med mange detaljer, og de levende beskrivelsene av miljøene gjør det hele svært livaktig.

Karakterene er både intelligente og følsomt konstruerte. De fleste vil kunne kjenne seg igjen i typene, både når de er elskverdige, triste og patetiske.

I "Den siste reisen" plasserer forfatteren det mest umake karakterparet man kan tenke seg sammen. Til å begynne med er det utenkelig at Lewis Madigan og Chester Wheeler vil komme overens. 

Chester eier ikke noe sosialt filter, og han er døende. 

Lewis er en ung homofil mann som nettopp har mistet all stabilitet i livet sitt. 

Til tross for Chesters forferdelige humør, passive aggresjon og skjellsord, lærer vi han å kjenne og hvorfor han er så usmakelig. Ikke at det rettferdiggjør hans oppførsel på noen måte. Men det hjelper å kjenne de bakenforliggende årsakene, akkurat slik det gjør i ethvert vanskelig forhold.  

Lewis er for øvrig svært flink med å gi Chester omsorg. Han er tålmodig uten å la seg selv bli et offer.

Og når Chester legger frem sitt siste ønske for Lewis, begynner det virkelige eventyret: Et eventyr som handler om selvoppdagelse, avslutning og håp. Det er en storslått historie fra første til siste side.

Uansett hva slags bøker du vanligvis leser, eller om du ikke leser mye, bør du gi denne boken en sjanse. Det er virkelig en av de store leseopplevelsene. Historien er fantastisk, og man sitter vekselvis og fniser og morer seg over de komiske situasjonene og beskrivelsene, og så må man bare felle en liten tåre. Boken spiller på hele følelsesregisteret. I tillegg gir innholdet også rikelig med mulighet for refleksjon og selvransakelse.

"Den siste reisen" er en viktig påminnelse om at alle har en fortid, en historie, som har bidratt til å forme den personen de er i dag. Og inntil vi kjenner den historien har vi ingen rett til å dømme.

Boken har festet seg i bevisstheten min nettopp fordi den minner meg om viktigheten av medmenneskelighet og ikke minst omsorg for andre mennesker.

"Den siste reisen" er en bok av den typen som du ikke kan la være å elske. Velskrevet, humoristisk, rørende og fengslende. Og veldig vanskelig å legge fra seg når man først har begynt.

Catherine Ryan Hyde har skrevet en modig, relevant og gripende roman, og til deg som er så heldig å ikke ha lest "Den siste reisen" ennå: Gled deg til en stor leseopplevelse!

"Du er her" av David Nicholls

Du er her
David Nicholls
Roman
352 sider
Oversatt av Nina Aspen, MNO
Cappelen Damm
2025

David Nicholls er forfatteren bak flere bestselgere. "En dag" ble utgitt i 2009 til strålende anmeldelser. Den ble oversatt til 40 språk, og har både blitt film og Netflix-serie. Nicholls er nå aktuell med romanen "Du er her", som handler om en gruppe mennesker på fottur tvers over England.

"Du er her" er en bittersøt og håpefull fortelling om det første møtet, nye sjanser og om å finne veien hjem.

Trettiåtte år gamle Marnie Walsh hadde aldri trodd hun kom til å bli ensom. År etter år forsvant venner på grunn av giftermål og foreldreskap, og som derfor trakk seg tilbake til nye liv andre steder i landet, mens hun strevde videre i London. 

Men det var ingen som erstattet vennene som forsvant, og nå hadde hun revidert fremtidsvisjonen til å være en visjon om selvstendighet og uavhengighet.

Hun hadde giftet seg og skilt seg da hun var i slutten av tjueårene. Nå unngår hun alt som kan vekke minner om den selvsentrerte eksmannen.

Marnie jobber freelance som språkvasker og korrekturleser for ulike forleggere og forfattere. Hun er flink, rask og nøyaktig, og svært etterspurt. 

Hun bor i en førtifire kvadratmeter stor loftsleilighet i Herne Hill, i London. Marnie går sjelden ut. Hun har satt livet på pause og gjemmer seg for det meste i leiligheten.

Førtito år gamle Michael Bradshaw er en godt likt geografilærer i den videregående skolen i York, mer enn han er klar over.

Når han ikke er på jobb, er han alltid alene. For ni måneder siden hadde Natasha flyttet fra ham. Nå som hun var borte, var det vanskelig å være hjemme lenge om gangen. I det velstelte og hyggelige rekkehuset med to soverom og ny sidefløy, hadde hun lagt igjen nok av eiendeler til at han aldri kan slippe helt unna følelsen av at noe mangler. 

Hjemme var han ensom. Når han gikk ut derimot, ble ensomheten forvandlet til det å være alene, som var en langt mer verdig tilstand, fordi det var et valg han gjorde. Derfor hadde han begynt å gå lange vandreturer etter at kona forlot ham.

En felles venninne, Cleo, som for øvrig er undervisningsinspektør på en ungdomsskole i York, inviterer dem med på en berømt fottur i påsken, fra kyst til kyst tvers over England. En 304 kilometer lang rute i The Lake District, ikke så langt unna grensen mot Skottland, som vanligvis kunne gås på tolv eller tretten dager. 

Til å begynne med angrer begge på at de har sagt ja til å bli med, men innser snarlig at kanskje dette nettopp er det de trenger.

Sju stykker skal møtes på stranden i St. Bees, der turen skal begynne. Foruten Marnie og Michael, er det Cleo og mannen hennes Sam, samt deres tretten år gamle sønn Anthony. I tillegg skal Sam ha med en gammel venn fra London, og Cleo to gamle venner (en må melde forfall). 

Men ting går ikke helt som planlagt for turfølget. Flere av dem har ikke regntøy med seg, og Anthony savner vennene sine hjemme. For Marnies del er det uaktuelt å legge inn årene, hun har nemlig investert mye i nytt friluftsutstyr før turen. Snart er det bare henne og Michael igjen på turstien østover. 

Dermed blir de tvunget til å måtte forholde seg til hverandre, og underveis, gjennom pøsende regn, utallige blemmer på føttene og de verste banneord, spirer et vennskap gradvis frem mellom dem, og Marnie og Michael finner det de har savnet mest, nemlig en person å være tett på.

"Du er her" er en virkelig skjønn roman som man bare flyr gjennom.

Romanen tilbyr så mye visdom, og består av mange små deler, som til sammen maler noen utrolig fine bilder av karakterene, og jeg kan ikke huske å ha lest noe lignende. Det er også en bok om håp, fordi den forteller om hvor langt man er villig til å gå for å gi kjærligheten en ny sjanse – og slutten er ren poesi.

Det er en virkelig god historie, godt skrevet, velopplagt og godt fortalt med humor og menneskelig innsikt. Historien vekker mange tanker om ulike problemstillinger, inkludert tap, skilsmisse og valget om å få eller ikke få barn. Den er rask å lese, sidene nærmest blar seg selv.

Dette er mitt første møte med forfatteren, men absolutt ikke mitt siste. Boken han har skrevet er fengslende, og jeg både gråt og lo med hovedpersonene Marnie og Michael.

Vi følger dem vekselvis. Marnie og Michael er to vidt forskjellige mennesker, som likevel har ganske mye til felles. Først av fremst ensomhet og en tendens til å trekke seg tilbake fra omverdenen. De er begge skilt og sitter fast i gamle traumer, og er sånn sett hovedpersoner som avviker fra det normale i en romantisk historie.

Marnie og Michael er dessuten to godt voksne mennesker, med alt av opp- og nedturer som livet bringer med seg i bagasjen. 

De to hovedkarakterene har begge fått smake på livets harde realiteter, og ingen av dem vet om de tør å hengi seg til kjærligheten igjen. At de kommer til å inngå et forhold med hverandre, er heller ikke noe som akkurat ligger i kortene, ettersom det ikke er noen umiddelbar gnist av tiltrekning mellom dem. I stedet er dette et forhold som gradvis får utvikle seg, nesten ubemerket. 

Turen de har begitt seg på, nærmest forlanger at de snakker med hverandre. Til å begynne med går det litt sakte, men etter hvert som de faller inn i en slags rytme, både når det gjelder vandringen og med hverandre, åpner de seg opp for hverandre.

Den ikoniske og 304 kilometer lange kyst-til-kyst-fotturen gjennom Nord-England fungerer som bakteppe for historien. Der er landskapet vakkert rundt hver eneste sving, med fjell og åser, daler og elver, lyngkledde heier og klipper som krydrer et fargerikt landskap. 

For øvrig er romanen full av søte, humoristiske og overraskende hendelser. Dessverre er boken altfor raskt lest.

"Du er her" gir en ærlig skildring av hvordan det kan være å forelske seg på nytt etter et hardt brudd.

Uansett sjanger er dette en herlig leseopplevelse som jeg vil anbefale på det sterkeste.

"Mummifamilien finner et hjem" av Tove Jansson/Elena Selena

Mummifamilien finner et hjem
Tove Jansson

Illustratør: Elena Selena
Barnebok, 3-6 år
10 sider
Oversatt av: Hulda Westberg Sparbo
Cappelen Damm
2025

CE-advarsel: Ikke egnet for barn under 3 år. Små deler.

I år er det 80 år siden Tove Janssons første bok om Mummitrollet ble utgitt.

Denne flotte pop up-boken er basert på den aller første Mummi-fortellingen; "Småtrollene og den store oversvømmelsen" fra 1945.

"Mummifamilien finner et hjem" er ideell som introduksjon til Mummi-universet og karakterene fra Mummidalen.

Mummitrollet og Mummimamma vandrer gjennom den dype skogen. De leter etter et sted der de kan gå i vinterhi. På veien håper de å finne Mummipappa, for han er forsvunnet.

I skogen møter de Sniff, som blir med dem på ferden videre.

Snart står de ved foten av et fjell, smaker på alt i en fortryllet hage og blir med en flokk hattifnatter på sjøen, for sist Mummipappa var blitt observert, var han sammen med disse merkverdige vesenene.

Da de kommer seg i land igjen begynner det å regne, og en stor flom oppstår.

Heldigvis tilbyr en vennlig stork seg å hjelpe dem med å finne Mummipappa. De klyver opp på ryggen hans og svever over flomsletten.

Da ser de Mummipappa oppe i et tre. Han har bygd et høyt blått hus med rødt tak til dem, men det fløt av gårde i flommen.

Klarer de å finne det savnede huset?

I "Mummifamilien finner et hjem" kan barn oppleve originalhistorien til Tove Jansson på en helt ny måte.

De fem fabelaktige pop up-folderne som skal brettes ut, er med på å levendegjøre historien. Med dem kan du blant annet utforske den dype skogen, den fortryllede hagen og bli med når hattifnattene setter seil på den stormende sjøen.

Pop up-boken er svært innbydende, og perfekt som inngangsport til Mummi-universet.

Historien er søt og enkel, og illustrasjonene fargerike og stemningsfulle, hvor de kjente karakterene skiller seg tydelig ut. 

Elena Selena er en meget dyktig illustratør og hun bringer denne historien til live med vidunderlige detaljer.

Det er ikke så rart at mummitrollene fortsatt er populære, og tolkninger som denne gir barn fra 3-årsalderen en vei inn i deres magiske verden, inntil de er klare for det mer merkelige og tidvis noe dystre universet til originalhistoriene.

Man kan ikke annet enn å elske denne pop up-boken. Både visuelt og kvalitetsmessig, gir den leseren en følelse av en eksklusiv opplevelse. Storslått!

"Mummifamilien finner et hjem" er en bok som garantert vil bli verdsatt i mange år fremover.

"Huset på Silvermoor" av Tracy Rees

Huset på Silvermoor
Tracy Rees
Roman
400 sider
Oversatt av Linda Marie Vikaune
Cappelen Damm
2023 

Tracy Rees er av Lucinda Riley blitt utpekt som den mest lovende nye stemmen innen historisk drama, og bøkene er blitt bestselgere i England. "Mysteriet Amy Snow" ble kåret til vinneren av Bokklubben Richard & Judys konkurranse "Jakten på den neste bestselgeren". Alle bøkene hennes går rett inn på norske bestselgerlister, der de blir liggende lenge.

"Huset på Silvermoor" er en meget vellykket og realistisk historisk roman om et gruvesamfunn i South Yorkshire (i England) på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Tommy Green er fra Grindley og Josie Westgate fra nabolandsbyen Arden, som ligger en halv mil unna. Det har alltid vært en viss rivalisering mellom de to gruvelandsbyene.  

Selv om Tommy er svært skoleflink, må han forlate skolen når han blir gammel nok, for den beinharde jobbingen dypt nede i mørket, døgnet rundt. Det har han alltid visst. Gruvearbeiderjobbene går i arv fra far til sønn. Men det er noe han for enhver pris vil unngå. Han drømmer nemlig om et helt annet liv, om å forlate Grindley og møte mennesker som gjør og snakker om andre ting enn kull og gruvedrift. 

Josie er en gruvearbeiders datter, og en dag vil hun bli en gruvearbeiders kone. Alt dette forandrer seg den dagen hun møter Tommy.

Som tolvåringer blir de helt tilfeldig venner, og de første årene møtes de jevnlig. Vennskapet mellom dem utvikles over tid.

Deres inderlige ønske om gjøre noe annet enn å drive med gruvedrift, leder dem til det forlatte herskapshuset Heston Manor.

Ingen har bodd der siden en tragedie noen år tidligere. Eierne, som for øvrig eier gruven ved landsbyen der Josie bor, er ikke noen man skal spøke med – især ikke hvis du befinner deg på deres eiendom.

Heston Manor tilhører nemlig familien Barridge. De eier tre gruver og driver mennene hardere enn hunder. Når de i Grindley sier til seg selv at de er heldige som jobber for Sedgewick-familien oppe på Silvermoor, for det finnes dem som er mye verre, er det Barridge de sikter til.

Når Josie en søndag i april 1901 redder miss Coralie fra to unge lømler ved hovedferdselsåren mellom Arden og Grindley, blir hun tatt under vingene til den velstående Sedgewick-familien som bor i huset på Silvermoor, og plutselig ser hele fremtiden hennes lysere ut. Hun kan imidlertid ikke ta imot deres hjelp før hun har sørget for at Tommy også har muligheten for en annen fremtid, men snart innhenter virkeligheten dem når Tommy skal bli sendt ned i gruvene for å jobbe...

"Huset på Silvermoor" er satt til et gruvesamfunn i South Yorkshire i årene 1897 til 1905. 

Tracy Rees tar oss med tilbake til forrige århundreskifte, og viser hvor vanskelig livet var i et gruvesamfunn og hvordan menneskene der var fullstendig prisgitt gruveeierne. Og barmhjertighet var en mangelvare, især hvis noe gikk galt. Kvinner og barn kunne når som helst bli kastet ut av hjemmene sine hvis en gruvearbeider ikke lenger kunne jobbe eller ble drept i en ulykke. 

Romanen maler et portrett av to unge menneskers håp og drømmer, men også et sjokkerende og rystende portrett av svært tøffe arbeidsforhold, med lange dager i farlige gruver. Den viser også frem forskjellene mellom fattig og rik.

Historien fortelles gjennom de to hovedpersonenes særegne vekslende stemmer. 

Jeg kunne virkelig forstå Tommys redsel for å gå under jorden, og Rees beskriver hans første skremmende, mørke dager i gruvene så tydelig. Han var plaget av en mørk forutanelse om at han kom til å dø i gruvene, akkurat som broren Dan. Mulighetene lå heller ikke akkurat åpne for en landsbyjente som Josie. Det eneste hun så for seg, var et liv med slit foran seg, å få barn, å hele tiden måtte fjerne kullstøv fra klær og slite med å brødfø en familie, akkurat som hennes mor og de andre kvinnene måtte gjøre.

Fortellerstilen til Rees er visuell, inkluderende. Hun skriver godt og flytende, historien hun formidler fenger fra første side, og jeg hadde tidvis problemer med å legge fra meg boken. Jeg likte hennes svært realistiske beskrivelser av miljøet og den tids boforhold, av gruvearbeidernes kummerlige arbeidsforhold og av landsbyene som var bygget rundt kullgruvene. Som leser kan man nærmest høre den infernalske støyen fra gruvene, kjenne stanken fra de små lekke leilighetene. Rees' research synes å være veldig grundig, og hun oppnår å gjøre fortiden levende.

Historien er selvfølgelig først og fremst ekstremt interessant og handlingsmettet, og inneholder alt du med rimelighet kan forvente av god underholdning. Alt satt inn i en ramme av like deler historisk nøyaktighet og fiksjon.

Det er på ingen måte en actionfylt fortelling, men den er likevel spennende. Du blir virkelig kjent med karakterene og de føles omtrent som dine venner, noe som gjør at du som leser blir sugd inn i historien.

Romanen forteller også om de to familiene som eier gruvene og dermed er ansvarlige for levebrødet til landsbyboerne. Det er to svært ulike familier. Sedgewick-familien på Silvermoor er en snill familie, som har en omsorgsplikt overfor sine ansatte, mens Barridge-familien på Heston Manor derimot, er mer usympatiske og ofte uaktsomme. Tommy og Josies liv blir etter hvert mer sammenvevd med disse familiene enn de hadde forestilt seg.

"Huset på Silvermoor" er en atmosfærisk roman om vennskap og kjærlighet, og om å aldri gi opp drømmene sine. 

En knallgod leseopplevelse, som både underholder og opplyser. Anbefales!

"KJENDIS - Kunsten å bli berømt" av Tora Marie Norberg

KJENDIS
- Kunsten å bli berømt
Tora Marie Norberg
Barnebok, 6-12 år
Format 337 x 252 x 15
38 sider
Figenschou forlag
2025

"KJENDIS – Kunsten å bli berømt" er skrevet og illustrert av talentfulle Tora Marie Norberg, førsteamanuensis ved Høyskolen i Kristiania og med over 40 bokutgivelser bak seg, som "Æ elske Trondhjæm", og "Jeg elsker Norge" som vant Grafills pris for ÅRETS VAKRESTE BOK det året den kom ut.

Tora Marie Norberg tegner og forteller om kjendisene vi alle elsker (eller elsker å hate) med sin satiriske penn og masse kjærlighet!

Tora liker å tegne. Hun tegner filmstjerner, popstjerner og prinsesser. Hun tegner kjendiser hun ser opp til.

Tora fantaserer om å bli godt likt og berømt.

Men stedet hun kommer fra er for lite. Hun må ut i verden for å bli oppdaget.

Men hvordan blir man kjendis?

For å få klarhet i dette, fantaserer Tora om at hun møter flere av heltene sine, eksempelvis Erling Braut Haaland, Kronprins Haakon, Erna Solberg, Petter Stordalen, Sophie Elise og Else Kåss Furuseth. Tora legger ut på en oppdagelsesreise, der hun møter mange uventede personer.

Noe hun lærer på veien, er at det viktigste ikke er å være kjendis, men å få gjøre det man elsker!

"KJENDIS – Kunsten å bli berømt" er en visuelt tegnet historie i gigantisk format. 

Forfatteren baserer seg på barns beundring for kjendiser og det ønsket mange av dem har om å oppnå berømmelse selv. Bokens hensikt er å introdusere barna for kjendislivet, samtidig som den fjerner mystikken ved å vise at kjendiser har mye til felles med folk flest. 

Boken inneholder humoristiske karikaturer av kjente personligheter, og utforsker hva det vil si å være berømt – på en måte som er engasjerende og lattervekkende.

For det er mye humor i denne fortellingen, ikke minst i illustrasjonene som er i en tegneserieaktig, grafisk stil som virker sterk og overbevisende.

Boken er i stort format og er delt inn i tretten store hovedseksjoner, blant annet Idrettshelter, Skuespillere, Sangere, Kunstnere og Forfattere. De ulike seksjonene er fylt med fargeillustrasjoner og fakta på doble oppslag. Bakerst i boken finner du en kjendis-quiz og en blank side der du kan tegne din egen favorittkjendis.

"KJENDIS – Kunsten å bli berømt" er en flott og appetittvekkende bok som gir en fin oversikt over norske kjendiser (totalt presenteres 244 personer fra ulike tidsperioder, både fra vår tid og fra fortiden). Det fargerike omslaget og det store formatet vil absolutt virke attraktivt og oppmuntre til fordypelse. 

Språklig sett er boken lettlest. Dette, sammen med illustrasjonene, er med på å skape en aktiverende og annerledes bok for 6-12 åringer, hvor lesing blir en lek og hvor leselysten vil boble opp – uansett om du er en sterk eller svak leser. Boken kan også formidles til litt yngre barn.

Enten du er opptatt av dagens kjendisverden eller har en interesse for historiske personligheter, vil "KJENDIS – Kunsten å bli berømt" gi deg et unikt perspektiv på livet til kjendisene som har satt sitt preg på kulturen vår. En stor anbefaling herfra!

"Influenseren" av Helge Thime-Iversen

Influenseren
Helge Thime-Iversen
Krim
372 sider
Liv Forlag/Forlagshuset i Vestfold
2024

Helge Thime-Iversen er født i Bergen, i 1971, og bosatt i Haugesund. Han er utdannet historiker og er i dag seksjonssjef i Sjøfartsdirektoratet. "Influenseren" er hans fjerde roman.

YouTube-kanalen Hollywood Daily drives av influenseren Charles Monroe. Kanalen som serverer saftige nyheter fra Hollywood, har 2,5 millioner abonnenter, og direktesendinger to ganger daglig. 

Men Charles Monroe er ikke hans egentlige navn. Ingen vet hvem hans identitet er. I tillegg har han på seg finlandshette i hver sending. Mange tror han er en eller annen på innsiden i Hollywood. 

Han heter Marius Gundersen og er fra Norge. Og han både bor og opererer fra Haugesund.

Offisielt kommer kanalens kilder fra innsiden av Hollywood. Mennesker som jobber tett på stjernene, regissørene og produsentene. Men i virkeligheten er det kun én amerikaner som er den viktigste kilden til informasjon for kanalen. Marius kjenner ikke bakgrunnen hans eller hvordan han evner å bidra så sterkt og regelmessig.

Nylig har Marius mottatt en trusselmelding om at han skal dø i løpet av helgen. Normalt preller disse hatmeldingene av på ham, men denne gangen er den skrevet på norsk.

Noen dager senere er over to hundre tusen seere øyevitner til en direktesendt henrettelse av Marius Gundersen. Blant disse er Kriposetterforsker Njaal Natland.

Drapet skal etterforskes av Sør-Vest politidistrikt, men det tar ikke lang tid før de sender en henvendelse til Kripos for assistanse. Dermed drar Njaal avgårde til Haugesund for å bistå det lokale politiet med etterforskningen.

Kan det være at gjerningspersonen befinner seg i influenserens nærmeste krets, i et kriminelt nettverk, eller muligens en med tilknytning til Hollywood? Njaal Natland og hans kollega Michelle Reyes, som har ankommet Haugesund med fly fra Oslo, må finne morderen og et motiv, og det haster mer enn noen aner å finne svaret.

Samtidig med at Njaal støter på problemer med etterforskningen, går det heller ikke så bra på hjemmefronten. Datteren Nora er fortsatt et barn, og søsteren hans Kathrine i Bergen har innledet et forhold til en gammel kjenning med kallenavnet Salten (en småkriminell informant fra den tiden da Njaal jobbet for Bergenspolitiet), så han har nok å bekymre seg for.

"Influenseren" er den fjerde frittstående boken i krimserien om Kriposetterforsker Njaal Natland, og forteller en utmerket og velskrevet historie med et solid plott og en oppadgående spenningskurve.

Plottet er gjennomtenkt og det holder til siste kapittel, og rollebesetningen fremstår tydelig og realistisk; det er en ren nytelse å lese boken.

Thime-Iversen skriver veldig bra og han bruker alle de triksene som vi krimlesere elsker – kapitlene er korte, karakterene er troverdige, og hovedpersonen har sine ting å stri med i det private. Og i beste krimstil er det flere cliffhangere underveis.

På mange måter er dette en tradisjonell krimroman, som følger etterforskernes jakt etter den skyldige. Men det er også en psykologisk kriminalroman med vekt på relasjoner.

Handlingen er godt satt sammen og får leseren til å gjette uten å røpe noe helt til siste slutt. Ledetråder legges ut foran leseren i små, presise drypp, og konturene av en gjerningsperson begynner sakte å komme frem, men avsløres ikke. Og som med alle virkelig gode krimromaner har forfatteren et ess i ermet og en vri på slutten. Slutten er for øvrig heseblesende, og boken er tidvis umulig å legge fra seg.

Sidehistorien om Natlands private forhold er også med på å drive lesingen.

Tematikken er dessuten meget aktuelt. Dagens kjendis- og influenserkultur er en verden hvor man som oftest kun opplever glansbildet og sjelden ser baksiden av medaljen. Romanen fremstår derfor som en kvalmende vekker om vår digitale (u)virkelighet.

Man blir også betatt av karakterenes historier, som sakte utfolder seg. Det hele kulminerer med et brak, og som leser sitter du tilbake med en følelse av forløsning, men også en hunger etter mer.

Boken følger flere personer, i tillegg til Njaal, og det hele krydres med at man smart ledes fra en mistenkt til en annen, før den skyldiges identitet avsløres. De involverte er ellers godt skissert.

Handlingen er primært lagt til Haugesund. Men også Oslo og Bergen har sine avsnitt. Dessuten følger den Njaal med på en kort tur over dammen, til New York, i USA.

Miljøbeskrivelsene både troverdige og grundige.

"Influenseren" er en fascinerende, fengslende og underholdende kriminalroman som også spiller fint på flere underliggende kulturelle og samfunnsmessig interessante tråder.

Det er en bok du ikke kan legge fra deg, og spenningen holdes oppe til siste side, mens du venter på at Njaal og hans kollega Michelle Reyes endelig skal se sammenhengene.

Alt i alt en svært leseverdig kriminalroman, som ikke gir seg ut for å være noe annet enn en skikkelig god og underholdende bok. Anbefales på det sterkeste!

En sikker vinner hvis du vil tilbringe en spennende helg på sofaen! Jeg ser utvilsomt frem til flere romaner om Njaal Natland fra Helge Thime-Iversens hånd.

"Rustskogen" av Anders de la Motte

Rustskogen
Anders de la Motte
Krim
501 sider
Oversatt av Bodil Engen
Kagge Forlag
2025

Anders de la Motte (f. 1971) er tidligere politi, og har vært sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskaper. Han har utgitt 12 kritikerroste kriminalromaner, og er en av Nordens mestselgende krimforfattere. I Norge er han særlig kjent for serien om Leo Asker og Årstidskvartetten.

"Rustskogen" er tredje bok i den hyllende krimserien om Leo Asker og Avdelingen for fortapte sjeler.

Hvilke hemmeligheter skjuler seg i Rustskogen?

Rustskogen ligger på en enorm høylandsmyr i grensetraktene mellom Skåne og Småland. Navnet har den fått på grunn av den jernholdige fjellgrunnen som setter farge på bakken og vannet.

I november 2013 ble det gjort en grufull oppdagelse i et forlatt torvhus, i skogen. Liket av en ung, vakker kvinne, den tjueni år gamle Elena Resare, myrdet og lemlestet på mest bestialske vis.

Elenas venstre ringfinger var kappet av. Til tross for en omfattende politietterforskning ble fingeren aldri funnet. Det er heller ikke Elenas mann, Björn Resare, som forsvant samme natt, og hvis fingeravtrykk ble funnet på drapsvåpenet. Ryktene sier at han drepte henne av sjalusi, men ingen vet det med sikkerhet. Selv om han er etterlyst internasjonalt, er drapsmannen fortsatt på frifot ti år senere. Mange hevder at han skjuler seg langt inne i Rustskogen et sted, der rettferdigheten ikke kan nå ham.

På drapsstedet fant også politiet noen merkelige spor. På stolpen, over den døde, var et symbol risset inn med den samme kniven som ble brukt til å drepe Elena. Merket var en bindrune, et eldgammelt symbol som sies å ha magiske egenskaper.

Både bindrunen, drapsmetoden og den manglende fingeren forekommer også hos et myrlik fra vikingtiden som ble gravd frem bare noen hundre meter derfra tidlig på syttitallet.

Spor som førte tanken hen på et menneskeoffer fra vikingtiden som tidligere var blitt funnet i området. Et myrlik som fikk navnet Gråjenta. Hun og Elena deler altså den samme grufulle skjebnen.

Filip og Lovas Youtube-kanal har noen år på baken. I begynnelsen var de bare opptatt av urban exploration: nedlagte fabrikker, fraflyttede hus, kjellere og tunneler. Tips og triks for å finne bra urbexsteder og få mest mulig ut av opplevelsene. De hadde kanskje noen hundre visninger i uken. Mest venner.

Men for en stund siden fikk Filip en ny idé. De skulle begynne å oppsøke forlatte steder der det hadde skjedd drap og filme mens de forteller om drapet på stedet. 

Det har gjort kanalen deres til noe unikt. Nå har de titusenvis av visninger på hver episode, og har faktisk begynt å tjene litt penger.

Én søndag tar de turen til Rustskogen. 

Da det er i ferd med å mørkne, tvinger et tordenskrall og øsende regn dem til å søke ly i en nedlagt torvfabrikk. Noen ul tyder dessuten på at det kan være ulver i nærheten.

Plutselig, i døråpningen, står en forvirret våt kvinne i lyse klær. Hun ser ut som et spøkelse, eller som en skogånd. I håndflaten hennes ligger en avhogd finger.

Det viser seg å være Elenas avkappede finger.

Saken havner først på Jonas Hellman, ved Enheten for grov krim (politiet i Malmø), sitt bord.

Hellman har nylig hørt et rykte om at Leonore (Leo) Asker skal forfremmes til koordinator på politimesterens kontor, noe som vil bety at hun står over ham i systemet. Av personlige årsaker faller det ham tungt for brystet. 

Egentlig burde saken ha gått fra Grov krim videre til Kalde saker-avdelingen, men den blir nokså umiddelbart sendt ned i kjelleren til Leo og hennes team.

Han er nemlig sikker på at saken vil knekke Leo Asker.

Når Leo, som for øvrig endelig har begynt å få orden på den såkalte Avdelingen for fortapte sjeler, starter sin etterforskning, avdekkes det raskt at dette er noe mye mer enn et helt ordinært drap. Og nok en gang må hun få hjelp av sin barndomsvenn, arkitekten Martin Hill.

"Rustskogen" er enda en velskrevet kriminalroman i serien om politietterforsker Leo Asker, med et neglebitende og ekstremt overraskende plott.

Dette er en vellykket, spennende og tidvis skremmende kriminalroman med gode, overbevisende karakterer. 

Jeg leste "Rustskogen" med stor fornøyelse. Den lener seg ikke for mye på action, det er spesielt det psykologiske spillet som driver romanen fremover. Tempoet er mer rolig, og det dukker stadig opp nye spørsmål. Først mot slutten begynner trådene å samles, og her venter nye overraskelser. Det er godt laget.

Miljø- og stedsbeskrivelser er gode, romanen foregår i vår tid, men med tilbakeblikk til fortiden.

Dessuten har De la Motte et meget presist, flott og spenningsoppbyggende språk.

I tillegg er det en slags dysterhet som hviler over boken, og som er med på å skape en fryktinngytende atmosfære. 

Romanens store attraksjon er den egenrådige Leo Asker, som oppleves som en "ekte" person i kjøtt og blod, som man kan relatere seg til. Hun er intelligent,  snarrådig og har en evne til å gå sine egne veier.

For øvrig er alle forfatterens karakterer som folk flest, med feil og mangler.

Boken kan fint leses frittstående, uten kjennskap til de andre bøkene i serien. Men det ville være skikkelig synd å gå glipp av en god leseopplevelse, så jeg anbefaler å lese disse først. Nivået på alle bøkene er høyt; og "Rustskogen" er absolutt intet unntak.

Uten at jeg vil røpe for mye, viser denne boken at det kommer minst én til i denne serien, og etter å ha lest denne, gleder jeg meg veldig til å lese akkurat den boken.

"Rustskogen" er både spennende og dramatisk og kan varmt anbefales. 

Leo Asker er tilbake i toppform, og jeg ser frem til flere bøker om henne og Avdelingen for fortapte sjeler!

"Vi bor alle her" av Jojo Moyes

Vi bor alle her
Jojo Moyes
Roman
489 sider
Oversatt av Eva Ulven, MNO
Bonier Norsk Forlag
2025

Jojo Moyes (f. 1969) har solgt over 1,6 millioner bøker i Norge, og samtlige utgivelser har gått rett inn på toppen av bestselgerlistene ved lansering. Romanen "Et helt halvt år" er Norges mestselgende bok gjennom tidene. På verdensbasis har Moyes solgt over 57 millioner bøker, og flere av hennes romaner er blitt filmatisert.

"Vi bor alle her" er en herlig og oppløftende historie om familie, tilgivelse og kjærlighet.

Som alle andre har 42 år gamle Lila Kennedy hatt sine opp- og nedturer, men det siste året har ikke vært spesielt oppløftende. Selv om hun har skrevet en bestselgende selvhjelpsbok om hvordan man best kunne reparere et ekteskap som hadde surnet i tidsklemma, raknet hennes eget kort tid etter at boken ble utgitt. Og som om ikke det var nok, døde moren til Lila i en tragisk trafikkulykke like etterpå.

I tiden etter at eksmannen Dan forlot henne og moren døde, har Lila utviklet en rekke strategier for å komme seg gjennom dagen. Hva som helst som sørger for at hun ikke blir alene med tankene sine.

Morens enkemann (og Lilas stefar) Bill hadde flyttet inn hos dem (Lila og hennes to døtre; Celie og Violet) kort tid etter dødsfallet. Nå har han bodd der i ni måneder. Bill er en snill man, men så gammeldags at det nærmest gjør henne helt gal.

Noen ganger føler Lila det som om hun kjemper mot alt og alle: Det rasende, unnvikende innholdet i hjernen hennes, de ustadige, upålitelige hormonene, vekten, eksmannen, hjemmet (et oppussingsobjekt i en frodig del av Nord-London) som omtrent er i ferd med å rase sammen rundt henne, og verden i sin alminnelighet.

Når hennes biologiske far Gene, en mann hun knapt har sett siden han stakk av til Hollywood for 35 år siden, plutselig dukker opp på dørstokken, føles det som at begeret er i ferd med å renne over. Og han er alt annet enn en typisk bestefar. 

Men med Genes tilstedeværelse endrer ting seg på uventet vis. Snart oppdager jentene en nær slektning i en mann som alltid jakter på livsglede. Til og med Bill mister noe av sin anspenthet. 

Harmonien i hjemmet er definitivt i ferd med å bli gjenopprettet.

Og det er først da at Lila finner seg selv. Samtidig begynner romantikken å blomstre i hennes eget liv...

"Vi bor alle her" er en nydelig feel-good-historie om kjærlighet og vennskap, sorg og glede, og ikke minst familierelasjoner.

Med sin sedvanlige menneskelige visdom, humor og varme har Jojo Moyes skrevet en herlig roman om en elskelig, og mildt sagt eksentrisk familie.

Moyes gir noen svært levende beskrivelser av sorg, sinne og aksept. Og som i hennes foregående romaner blir du veldig godt underholdt, noe som gjør boken vanskelig å legge fra seg.

Handlingen er lettfattelig, og fokuserer derfor mer på selve karakterutviklingen og den intrikate dynamikken i Lilas ukonvensjonelle familie.

Moyes skriver uanstrengt om det daglige kaoset, kompromisser og omsorgen som bør være kjent for enhver familie. 

Hun er primært en feel-good-forfatter, men Moyes avdekker også kompliserte relasjoner og nyanserte lag i mennesker.

"Vi bor alle her" utforsker blant annet moralske begreper og menneskelig atferd. Hovedpersonen Lila støter på flere urettferdigheter i sitt liv, akkurat slik vi kjenner dem fra våre egne. Livet er rotete, følelsene er kompliserte, og verden noen ganger overveldende, og Jojo Moyes viser oss alt dette i denne romanen.

Lila er forresten en svært tiltalende hovedperson.

Med to høyst ulike eldre fedre, en opprørsk tenåring og en troløs åtteåring under samme tak, er Lilas familiedynamikk av det kompliserte slaget. I tillegg må hun ta hensyn til eksmannen og hans nylig gravide partner, som Lila regelmessig møter utenfor porten til skolen.

Slik Moyes beskriver henne, kan man ikke unngå å føle sympati med Lila. 

Og det romantiske sideplottet om Lilas to beilere, den kjærlige anleggsgartneren Jensen og den snille alenefaren Gabriel, gir boken et ekstra lag.

Jojo Moyes er utvilsomt eminent god til å beskrive mennesker og ikke minst relasjonene mellom mennesker.

Portrettene hun tegner er veldig menneskelige. De virker realistiske. Problemene deres er gjenkjennelige og derfor svært troverdige, og karakterene er med på å bære boken og gjøre den til en virkelig god leseopplevelse. 

Det flytende og blomstrende språket er lett tilgjengelig, og sidene nærmest vender seg selv, kapittel etter kapittel.

Moyes fanger på en mesterlig måte de følelsesmessige høydepunktene og nedturene i familielivet, noe som gjør historien både hjertevarmende og identifiserbar.

Dessuten tilfører hun historien en god porsjon humor, noe som gjør den enda mer engasjerende.

Bøker som denne gir glede, et smil om munnen og et følelsesmessig jag i kroppen som gjør at du får lyst til å lese mer.

"Vi bor alle her" sørger for god underholdning og litt stoff til ettertanke. Den tar opp temaer som mange lesere vil kunne forholde seg til.

Nok en lun og hjertevarm roman fra Jojo Moyes. Anbefales! 

"Herman og Hedda og trollene" av Geir Moen

Herman og Hedda 
- og trollene
Geir Moen
Barnebok, 3-6 år
48 sider
Fontini forlag
2025

Bøkene om Herman og Hedda tar barns lek og fantasi på alvor, med flotte illustrasjoner og spennende fortellinger. Dette er fantasifulle høytlesningsbøker som vil bli lest igjen og igjen. Og igjen. Bli med inn i leken!

"Herman og Hedda og trollene" er den tredje boken i serien om Hedda og Herman.

Herman og Hedda er bestevenner. De leker sammen i barnehagen hver dag. I dag har det kommet snø! Kanskje de skal lage en snømann?

Snøen ligger som et mykt teppe over alt. "Tenk om det bor noen under denne snøen!" sier Hedda.

Plutselig popper det opp en rar skapning fra bakken.

"Oi, hvem er du?" spør Hedda.

"Jeg er Steinvild, så klart. Jeg er et troll."

Men Steinvild er ikke det eneste trollet som har gjemt seg. Det er nemlig enda flere troll under snøen...

Vakker og enkel bildebok om fantasi, lek og gleden ved å leke med noen.

"Herman og Hedda og trollene" er en bildebok basert på lek og fantasier som utspiller seg når de voksne ikke blander seg inn.

Lek er barnas måte å lære om seg selv og verden omkring seg på. Barn får kunnskap og erfaring ved å prøve forskjellige lekeuniverser. 

Teksten snakker om gleden ved å leke med noen. Og fantasi er en del av barnas naturlige utvikling.

Handlingen formidles med varme og humor, og er skildret fra barnas perspektiv.

De fleste barn vil absolutt kunne kjenne seg igjen i de to karakterene; Herman og Hedda.

Teksten er ganske enkel, og historien utvides i de sjarmerende, glade og livlige illustrasjonene, inspirert av både manga og studio Ghibli.

De er fulle av uttrykksfulle barneansikter, og de skildrer barnas følelser med stor innlevelse. De vekker også liv til et mylder av morsomme og fantasifulle troll.

De beskrevne situasjonene i Herman og Heddas lek gjenspeiler relaterbare scenarier fra hverdagen til de fleste barnehagebarn. Det samme gjelder for de to første bøkene.

Bøkene tar dermed for seg opplevelser som barn vil kunne identifisere seg med. 

Bakerst i boken er en faktadel om troll, hvor forfatteren blant annet forteller at det var ganske mange som trodde på dem i gamle dager. Kanskje fantasien deres fikk steiner, knauser og stubber i naturen til å se ut som skumle skapninger?

Det er i hvert fall godt vi har fantasi, for det er den som gjør det gøy å leke, tegne og finne på ting.

Fortellingene om Herman og Hedda er ideelle for høytlesing både i barnehager og i hjem med barnehagebarn. Anbefales!

"Midnattshuset" av Amanda Geard

Midnattshuset
Amanda Geard
Roman
462 sider
Oversatt Svein Svarverud
Bonnier Norsk Forlag
2025

Britiske Amanda Geard debuterte med "Midnattshuset" til strålende mottakelse i hjemlandet, der boken ble en bestselger. Forfatteren er også en kjær Norgesvenn med hytte i Nord-Norge, og den kommende romanen hennes er delvis lagt til Norge.

Mennesker forsvinner. Hemmeligheter består...

1940: I grevskapet Kerry, sørvest i Irland, blir den unge og vakre Lady Charlotte Rathmore erklært død etter at hun på mystisk vis forsvinner ved innsjøen nær herskapshuset Blackwater Hall. 

I London, på randen av tyskernes "Blitzkrieg" mot Storbritannia, sørger Nancy Rathmore over svigerinnens død, når det kommer et brev i postkassen som inneholder en hemmelighet som hun må sverge å holde for seg selv – en som vil forandre livet hennes for alltid.

Mange år senere, i 1958, flytter Nancys datter inn i det mystiske herskapshuset, og der oppdager hun snart flere urovekkende sannheter om familien.

I 2019 blir journalisten Ellie Fitzgerald tvunget til å forlate Dublin etter en skandale, og hun returnerer til barndomshjemmet sitt på landsbygda i Kerry for å ri av stormen. Men når hun oppdager et falmet brev gjemt i en bok, blir hun trukket inn i et gammelt mysterium om Blackwater Hall. Etter hvert som Ellie begynner å grave i den gamle saken, blir det klart at brevet kan inneholde nøkkelen til mer enn bare Charlottes forsvinning.

"Midnattshuset" er en fremragende roman, og en dramatisk skildring av både fortid og nåtid, med det bølgende grønne irske landskapet som bakteppe.

Det er en kraftfull bok som garantert vil skape stor innlevelse hos sin leser.

Hemmeligheten er selvsagt den røde tråden gjennom hele romanen, men de historiske og utmerkede miljøskildringene utgjør også en stor del av handlingen.

I tillegg føles selve herskapshuset Blackwater Hall som en karakter, siden det meste av handlingen er sentrert rundt det. 

Boken kan karakteriseres som historisk feelgood, og jeg kan tydelig fornemme forfatterens kjærlighet og teft for denne sjangeren. 

Hun tegner også fengslende psykologiske portretter av de tre hovedkarakterene Nancy, hennes datter Hattie og Eliie. 

"Midnattshuset" handler om disse og hvordan livene deres er flettet sammen.

Romanen veksler mellom å følge dem. 

Jeg liker veldig godt Geards måte å hoppe rundt i tid på. Det er spennende med flere parallelle historielinjer, og det er interessant å lese om andre steder, ulike tider og ulike forhold.

Det er for øvrig vanskelig å tro at denne romanen er en debut. For hos en mindre garvet forfatter kunne det hele vært kronglete fremstilt. Her flyter handlingen derimot uanstrengt mellom karakterene (og tidsperiodene), noe som gjør det lett å holde tritt med det som foregår, etter hvert som historien skrider frem.

Romanen er imidlertid aldri forutsigbar, og den byr på en rekke uventede vendinger. 

Jeg likte også slektstreet (av slekten Rathmore fra 1790-nåtid) som er tegnet på en av bokens første sider. Det fungerer som et svært nyttig verktøy, og gjør det enkelt å huske forholdet mellom de ulike karakterene.

Historiens fokus er tre sterke og uavhengige kvinner. Mennene fungerer mer som perifere karakterer, og forfatteren sildrer hvordan disse kvinnene tar kontroll over noen vanskelige situasjoner. 

Journalisten Ellie er eksempelvis en person som står på sitt da hun gjennom sitt journalistiske virke avdekker en massiv skandale. Hun nekter å la seg kue av flere innflytelsesrike mennesker og velger likevel å dekke historien. Selv om dette leder til at hun mister jobben og ikke minst sin entusiasme, gjør oppdagelsene rundt Charlottes mystiske forsvinning at Ellie i overført betydning vekkes til live igjen. 

Selv om hovedtemaet i denne boken er hemmeligheter og innvirkningen de kan ha på etterfølgende generasjoner, handler den like mye om vennskap, lojalitet og kjærlighet.

Ellers er språket i romanen godt og blomstrende, og det er veldig beskrivende. I tillegg er det lett tilgjengelig.

De 462 sidene er rask lesning, godt hjulpet av de forholdsvis korte kapitlene. Dessuten er omslaget utrolig flott og lekkert, noe som absolutt ikke gjør leseopplevelsen mindre hyggelig.

Amanda Geard er en eminent forfatter. Hun beskriver fortiden slik at den fremstår som levende for oss lesere. Handlingen er kanskje ikke den mest fartsfylte. Til gjengjeld er "Midnattshuset" en atmosfærisk historie, der det mer usagte og skjulte skaper en intens stemning. Dramaet utspiller seg i liten skala, men er ikke noe mindre spennende av den grunn. En stor anbefaling herfra!

"Astrobajas" av David Walliams

Astrobajas
David Walliams
Illustrert i farger av Adam Stower
Barnebok, 6-9 år
215 sider
Oversatt av Sverre Knudsen
Aschehoug
2025

Med sine elleville og hysterisk morsomme bøker har David Walliams tatt barna med storm. Men som alltid: Ingenting er ordentlig morsomt hvis det ikke ligger en kime av alvor bak.

David Walliams debuterte som forfatter i 2008 med "The Boy in the Dress". Siden har han toppet bestselgerlistene i Storbritannia og i store deler av resten av verden. Han er flere ganger nominert til Roald Dahl Funny Prize, og bøkene hans er oversatt til 38 språk. 

Siden 1940-tallet har mennesker sendt dyr ut i verdensrommet. De fleste kom ikke tilbake. Dette er historien om hva som skjedde etterpå.

Sjimpansen Bajas bor i dyrehagen Central Park Zoo i New York. Han var kommet dit som foreldreløs baby, og hadde ikke noe navn. Så de andre sjimpansene begynte å kalle ham Bajas. Det var fordi han alltid underholdt de andre med tull og tøys.

Én dag kommer det noen forskere fra det amerikanske romfartsbyrået NASA på besøk i dyrehagen. De trenger en sjimpanse som kan skytes ut i verdensrommet. 

Alle de andre sjimpansene er smarte nok til å gjemme seg bak hvert sitt tre. Dermed velger forskerne Bajas, etter at han har demonstrert for dem hvor flink han er til å vrikke på rumpa.

NASA ønsker å finne ut hva som vil skje med en sjimpanse som reiser i bane rundt jorda. Hvis den kan overleve, er det sjanser for at mennesker også kan det.

Og hva kan vel gå galt om man plasserer sjimpansen Bajas bak spakene på et romskip? Alt, skal det vise seg...

De tar han med seg til Kennedy romsenter og plasserer han i en kapsel på toppen av en rakett.

Etter en vellykket oppskytning, kan Bajas på skjermen sin se at alle NASA-forskerne på jorden klapper og jubler.

Selv bestemmer han seg for å feire med en banan, noe som skal vise seg å få katastrofale følger.

Bananen treffer nemlig den store, røde knappen. Knappen han absolutt ikke skulle ikke skulle trykke på. 

Luka ut åpner seg og Bajas fryser umiddelbart til is. 

Kapselen mister kontakten med jorden og suser av gårde gjennom solsystemet, forbi Mars, Jupiter, Saturn og Uranus. Der ute er temperaturen to hundre ganger kaldere enn is.

Etter femti år i dypfrossen tilstand, blir han brutalt vekket opp. Kapselen til Bajas har nemlig kollidert med et digert romskip, med et vaiende piratflagg.

Et hundehode, opp ned og med øyelapp, kikker ned gjennom luken. Hunden bjeffer med russisk dialekt...

David Walliams er tilbake med nok et bisart eventyr som vil få både barn og voksne til å le høyt.

"Astrobajas" er en herlig grafisk roman i tegneserie-stil som utfolder et fantastisk fantasyeventyr.

Historien om sjimpansen Bajas, som reiser rundt i verdensrommet, er av den typen som definitivt setter i gang fantasien. 

Walliams er dessuten en forfatter som kan noe helt spesielt med å skape sære, elskelige karakterer.

Vi møter blant annet en mystisk ørkenrotte, en bøllete pirathund, onde bananfluer, i tillegg til Bajas, eller Astrobajas som han blir kalt.

"Astrobajas" forteller en herlig tullehistorie som inneholder massevis av spenning, mot og mye oppfinnsomhet. Selv om boken er 215 sider lang, er den relativt rask å lese, da illustrasjonene utgjør en ganske god del, samtidig som at skriften er rimelig stor. 

David Walliams skriver slik at lattertårene renner fra øynene til både leser (og eventuell lytter), og Adam Stower sine illustrasjoner underbygger følelsen av at lesingen føles som en lek.

Stowers illustrasjoner er for øvrig i en klasse for seg, og uansett hvor du ser i boken er det noe spennende som fanger blikket og morsomme detaljer som er verdt en nærmere titt.

Boken utforsker tematikk som vennskap, mot og spenningen ved å utforske nye grenser. Dette kan oppmuntre barn til å drømme stort og omfavne de uventede eventyrene som livet kan bringe, noe som også gjør "Astrobajas" til en historie med et viktig budskap. Dette gir mulighet for en god dialog etter endt lesing.

"Astrobajas" er en bok man legger merke til, og heldigvis for det, for jeg tror mange barn vil like den. Herlig og barnevennlig!

"Hvorfor kan ikke dommeren score mål?" av Susanne Kaluza og Birgit Skarstein

Hvorfor kan ikke dommeren score mål?
- og 52 andre ting du lurer på om sport
Susanne Kaluza - Birgit Skarstein  
Illustrasjoner: Leonard Furuberg
Barnebok, 6-12 år
72 sider
Cappelen Damm
2025

Susanne Kaluza jobber med bøker hver dag som sjef for Stiftelsen Litteraturhuset. Hun har skrevet seks bøker, blant annet den første boka i denne serien: "Hvorfor har vi ikke president i Norge? og 52 andre ting du lurer på om politikk". Den ble nominert til Kulturdepartementets egen pris for barne- og ungdomslitteratur. Susanne er mor til tre barn, utdannet journalist, og jobbet lenge som journalist og sjefredaktør. Ved siden av jobben er hun styreleder i Drammen Teater og Union Scene. Hun har laget sin egen matboks, og har en liten stemme i Disney-filmen "Frost".

Birgit Skarstein (f. 1989) er en paralympisk idrettsutøver som konkurrerer i langrennspigging og roing. Hun har 12 VM-medaljer og er verdensmester og verdensrekordholder i roing. Skarstein er politisk engasjert og en forkjemper for et inkluderende samfunn. Hun studerte statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor hun også utvekslet til Forsvarets Krigsskole. I tillegg er hun del av Global Shapers, en gruppe under World Economic Forum, og medlem av Bioteknologinemda. Hun har vært leder av ungdomsorganisasjonen Unge funksjonshemmede, og fagkonsulent for Norges Idrettsforbund og den olympiske og paralympiske komité. Skarstein ble kjent gjennom reality-serien Ingen grenser i 2012.

"Hvorfor kan ikke dommeren score mål?" gir barna svar på små og store spørsmål om sport. 

Denne boken formidler morsom og fascinerende kunnskap om ulike idretter til barn.

Det er mange ting vi møter i idrettens verden uten å tenke så mye over dem. Denne boken er fylt med gode og lettfattelige forklaringer på mange spennende ting.

Barn stiller mange spørsmål, og det kan føles som et stort ansvar å prøve å svare på dem.

Her har de muligheten til å se nærmere på ulike ting i idrettens verden og få svar på ikke mindre enn 52 morsomme og rare spørsmål.

Finn for eksempel ut av hvorfor tennisballer er gule. Hvorfor folk har på seg badehette når de svømmer. Hvem som fant opp OL. Hva slags idrett folk likte i gamle dager. Hva det betyr å ha svart belte i karate, eller hvorfor vi må smøre ski. Alle de 52 spørsmålene er besvart med omtrent en halv side tekst og tilhørende fargeillustrasjon.

Det er nesten umulig å ikke la seg oppsluke av de ulike spørsmålene i boken. 

Forfatterne skriver med smittende entusiasme og god forståelse for sitt publikum. Leonard Furubergs illustrasjoner er ekstremt humoristiske og passer veldig godt til teksten som brukes.

Resultatet er en artig bildebok i stort format som hyller barns instinktive nysgjerrighet og skaper lærelyst.

Alt i alt er det en bok som presser utrolig mye kunnskap inn på relativt få sider. For skarpe barn med et godt ordforråd kan boken leses fra ca. 6 år, men den kan også leses høyt for litt yngre barn som er interessert i sport, og den kan med fordel brukes av foreldre eller lærere som føler seg utfordret av vanskelige spørsmål relatert til sport fra nysgjerrige barn. Du kan også bruke boken som et slags oppslagsverk, du kan bla i og slå opp, og dens fargerike sider vil helt sikkert gi vitebegjærlige barn lyst og mot til å lære enda mer om idrettens verden.

"Hvorfor kan ikke dommeren score mål?" er en herlig bildebok, formidlet med entusiasme og i øyehøyde med sitt publikum, som kan anbefales for barn fra ca. 6 år og resten av familien.

"Dukkene" av Michael Katz Krefeld

Dukkene
Michael Katz Krefeld
Krim
368 sider
Oversatt av Tore Sand
Kagge Forlag
2025

Michael Katz Krefeld (f. 1966) er født og oppvokst i København. Han har blitt tildelt en rekke priser i hjemlandet, blant annet for årets beste krim av Det Danske Kriminalakademi. Bøkene hans har solgt over 150 000 eksemplarer i Danmark og rettighetene er solgt til tjue land. Katz Krefeld har tidligere arbeidet med TV og har skrevet manus til flere danske TV-suksesser. Med serien om kriminalbetjent Thomas "Ravn" Ravnsholdt har han skrevet seg inn som en av Danmarks aller største krimforfattere.

"Dukkene" er første bok i den populære Ravn-serien, om privatdetektiven Thomas Ravnsholdt, som arbeider med å spore opp savnede personer.

Kriminalbetjent Thomas Ravnsholdt, populært kalt Ravn, har ikke kommet seg etter tapet av kjæresten Eva, som ble brutalt drept under et innbrudd. Ravn klandrer seg selv for hennes død og hans manglende evne til å finne den skyldige. Nå lever han et sørgmodig liv og forsøker å drukne sorgen i alkohol. Han er sykemeldt fra jobben i Station Citys spesialenhet og henger nå stort sett på den lokale baren, Café Havodderen. Han bor på en gammel Grand Banks-båt som ligger fortøyd i Christianshavns kanal, i København, sammen med Møffe, en aldrende, overvektig, engelsk bulldog med kroniske mageproblemer. 

Johnson, Café Havodderens daglige leder, har en vaskehjelp som kommer et par ganger i uken. Hun heter Nadja og kommer fra Litauen. For et par år siden forsvant Nadjas 23 år gamle datter Masja. Ingen har hørt fra henne siden. Johnson ber Ravn om å hjelpe Nadja med å finne datteren.

Ravn tar motvillig på seg oppgaven. Etterforskningen tvinger ham ned i Københavns underverden der østeuropeiske gjenger, narkotika og prostitusjon står på dagsordenen. Der finner han ut at Nadjas datter er solgt til den mektige halliken, Slavros, som har et nettverk av bordeller i hele Europa. Slavros mest permanente tilholdssted ser imidlertid ut til å være Stockholm, og Ravn drar til den svenske hovedstaden med håp om å finne flere ledetråder. Ravns etterforskning kompliseres av at han må handle på egenhånd, at Slavros alltid har klart å unngå politiets søkelys frem til nå, og videre av at en seriemorder har herjet i Stockholm i årevis – og at seriemorderens foretrukne ofre ser ut til å være prostituerte.

"Dukkene" er en god, velskrevet og spennende krim. 

Boken tilhører den mer hardkokte enden av krimsjangeren. Ikke at den er bloddryppende, men spenningsnivået er så høyt at hårene reiser seg i nakken.

Den er medrivende og godt fortalt. Krefeld har et veldig presist og spenningsoppbyggende språk.

Michael Katz Krefeld har også et effektivt grep på lokasjonene, både miljøbeskrivelsene og den kriminelle underverdenen i København og Stockholm.

I tillegg skildrer han sine karakterer så levende at de nesten virker som ekte mennesker. 

Boken er tidvis svært tøff. Selve handlingen utfolder seg vekselvis i tre narrative spor. I nåtiden (2013) følger vi Ravn, Masja fra 2010 og fremover, og svenske Erik på slutten av 70-tallet og tidlig på 80-tallet.

Hovedpersonen Thomas Ravnsholdt, eller Ravn som han kalles, er sykemeldt på ubestemt tid. Til å begynne med kan det virke som at han har et stort problem med alkohol, men det stikker egentlig ikke så dypt. Ravn er nemlig typen som kan kontrollere det og som bevisst har valgt livet på fylla, for å glemme sorgen og savnet etter sin kjære. 

Det andre sporet følger Masja. Hennes liv har mildt sagt gått i nedoverbakke etter at hun ble solgt til Slavros. Beskrivelsene av hennes grufulle liv som prostituert, og menneskehandelen som ligger bak, er både skremmende og tankevekkende. Jeg håper virkelig ikke at prostitusjonsmiljøet er slik det blir skildret i boken, men det er det sannsynligvis. Det er nemlig forferdelig å tenke på hva disse stakkars kvinnene må gå igjennom i sine liv.

Den siste sporet utspiller seg i Stockholm, der vi følger den 10 år gamle gutten Erik.

Alle tre er på sine vis, tragiske historier om sorg og tapt kjærlighet. 

Man kommer tett på hovedpersonene, så tett at det nesten gjør vondt. Krefeld skriver på en måte som tar deg helt inn under huden på dem og setter deg i kontakt med nervesystemet deres mens de går gjennom personlige kriser, nervepirrende ordvekslinger med hardbarkede kriminelle og lange sekunder hvor de ser døden i øynene. Så når du går undercover med Ravn i denne boken, går du dypt inn i både det kriminelle miljøet og Ravns innerste følelser. Det er en eksplosiv kombinasjon.

Kryssklippingen mellom disse tre historiene fungerer bra, selv om de umiddelbart ikke synes å ha så mye med hverandre å gjøre. Du må faktisk lese et godt stykke ut i boken før de gir mening, og du skjønner hva intensjonen er.

"Dukkene" er en kriminalroman for deg som liker fengslende leseopplevelser, et godt språk, realistiske miljøer og en interessant hovedperson. Anbefales!

"Musse og Helium legger en plan!" av Camilla Brinck

Musse og Helium legger en plan!
Camilla Brinck
Illustrasjoner: Shen Fei Studio
Barnebok, 4-7 år
Leseløve nivå 1
40 sider
Oversatt av Emma Håkonsen
Cappelen Damm
2025

Camilla Brinck er født og oppvokst utenfor Stockholm. Hun har jobbet som artist, låtskriver, produsent og dj, og alltid ønsket å jobbe kreativt. Hennes skapende virksomhet slo ut i full blomst gjennom boksuksessen Musse og Helium. Historiene om de to små musene på stadig nye eventyr, har fascinert barn i mange land.

La barna lese Musse og Helium helt selv. En ny liten historie fra det velkjente universet.

Musse og Helium ligger våkne. De får ikke sove. Mamma og pappa er borte.

De bestemmer seg for å finne dem. Men hvordan skal de snike seg vekk fra Camilla?

De får hjelp av Sigge, den kule nabokatten, som mildt sagt har en finurlig plan. 

"Musse og Helium legger en plan!" er en søt og fargerik historie for de som akkurat har lært å lese selv, eller til gode høytlesningssituasjoner for de minste.

Camilla Brinck har skapt en magisk fantasiverden med mye spenning og humor for yngre barn.

Historien er enkel, men fenger fra første øyeblikk.

Den handler om vennskap og mot, men er også en skildring av hva initiativ og kreativitet egentlig betyr når man vil gjøre noe. 

Og med sin lettleste tekst kan den også hjelpe motvillige lesere med å oppdage leselysten.

Historien blir fortalt i en varm og lun tone, og tekst og bilder spiller godt sammen. Illustrasjonene i sterke farger, er fulle av særheter og morsomme detaljer å utforske.

De to små musene Musse og Helium er tvillinger. De utgjør et uovertreffelig par, og bor sammen med det snille mennesket Camilla, som de kan snakke med. De er ikke to helt vanlige mus. De er nemlig barna til kongen og dronningen av Dyreriket.

Katten Sigge er deres bestevenn og livvakt.

Med "Musse og Helium legger en plan!" har Camilla Brinck skrevet en artig og gjenkjennelig historie om utfordringene ved å liste seg ut, uten å bli oppdaget.

Boken passer spesielt godt for barn fra ca. 4 år gammel, som av og til trenger å huske at mot kan finnes i en selv, uansett hvor liten man er.

Boken er for øvrig i Leseløve-serien. Leseløvene egner seg for barn som vil lære å lese og øke lesekondisen. Bokserien er delt inn i fire nivåer.

Nivå 1, som denne tilhører, er for de som akkurat har lært å lese selv. Her finner du korte ord og setninger med mange bilder. Perfekte bøker for de aller ferskeste leserne. Alder for dette nivået er  4-7 år, men husk at alle barn er forskjellige. Når lesingen flyter på nivå 1, er det bare å ta neste steg til nivå 2.

"Hviskeleken" av Arne Dahl

Hviskeleken
Arne Dahl
Krim
464 sider
Oversatt fra svensk av Einar Blomgren MNO
Cappelen Damm
2025

Arne Dahl, pseudonym for Jan Arnald (f. 1963), er en prisbelønt forfatter, redaktør og litteraturkritiker. Han bor i Stockholm. Til sammen har han skrevet sytten kriminalromaner fordelt på tre serier. Han er oversatt til mer enn 32 språk og har solgt over 5 millioner bøker. Dahl har mottatt en rekke utmerkelser for romanene sine, blant annet det svenske krimforfatterakademiets pris for å ha "vitalisert og utviklet krimsjangeren".

Siden debuten i 1998 har Arne Dahl utgitt 11 kriminalromaner om A-gruppen og 4 bøker i Opcop-serien. Bøkene om A-gruppen har blitt filmatisert med stor suksess. "Hviskeleken" er den første frittstående romanen i Opcop-serien, og utgis på norsk for første gang i 2025. "Hviskeleken" ble kåret til "Beste kriminalroman" av Svenska Deckarakademin i 2011.

"Hviskeleken" kan karakteriseres som en spenningsroman med fokus på internasjonal kriminalitet og terror.

Lederen av den tidligere A-gruppen, Paul Hjelm, har fått ansvaret for en operativ enhet under Europol, Opcop (Overt Police Cooperation), en enhet det ikke er mandat for i EU, og som derfor formelt sett ikke eksisterer. 

Opcop har sete i Haag, og består av 14 rutinerte kriminaletterforskere fra 10 EU-land.

Enhetens formål er å bekjempe internasjonal kriminalitet i en globalisert verden med åpne grenser, og den skal prøve ut om det i det hele tatt er mulig å gjennomføre politietterforskning på overnasjonalt nivå. Et slags europeisk FBI.

Men selv om all informasjon om Opcop er konfidensiell, må noen ha lekket opplysninger om dens eksistens. 

Utenfor London blir nemlig en kvinne funnet drept på svært brutalt vis. Og i den døde kroppen ligger det en melding adressert til gruppen.

Dette er starten på en etterforskning som snart vil strekke seg over hele verden.

For det skjer flere ting på en gang: Et møbelhandler i Nacka utenfor Stockholm gjør forretninger med den italienske mafiaen, en amerikansk tradingbank flytter gigantiske pengesummer, ansatte i en kinesisk møbelfabrikk er syke, og under et G20-toppmøte i London mumler en døende tibetansk mann en merkelig setning i øret til Arto Söderstedt, et av Opcop-gruppens medlemmer. 

Til å begynne med synes ikke disse kriminelle handlingene å ha noe som helst med hverandre å gjøre. Men etter hvert innser Opcop at alt henger sammen, og at de mildt sagt står overfor en mektig og brutal motstander.

"Hviskeleken" er en intelligent, raffinert krim med en politisk undertone.

Jeg ble raskt dratt inn i romanens univers fordi Arne Dahl skriver så godt og handlingen er utrolig spennende. 

For det er litt av en historie som Arne Dahl har skrudd sammen. Plottet er intrikat, med mange sidehistorier og uventede vendinger. Tempoet er forrykende. Dessuten bidrar historiens stadige vekslinger mellom de mange karakterene til at spenningsnivået øker. Her må man virkelig holde tungen rett i munnen for ikke å miste oversikten.

Opcop er som nevnt en ny hemmelig operativ enhet under Europol. Her gjenforenes Paul Hjelm med Kerstin Holm og flere av A-gruppens tidligere medlemmer.

I tillegg til disse, består enheten av en kriminaletterforsker fra Berlin, en politimann med administrativ erfaring fra Warszawa, en mafiaetterforsker fra Romania, en tidligere MI5-agent, en litauisk mafia infiltrator, en nestleder fra Athen, en narkoetterforsker fra Marseille, en med kompetanse på kriminalitetsstatistikk fra Madrid og en drapstruet mafiaetterforsker fra Calabria. En svært så brokete flokk, med andre ord.

Som medlemmer av Opcop vil de begi seg inn i en verden der internett, sosiale medier og mobilitet over landegrensene har gjort den tyngre kriminaliteten internasjonal. 

Menneskelig grådighet, korrupsjon og maktbegjær er noe de kjenner fra før av. Men nå har den funnet en ny og større arena.

Handlingen er lagt til London, Haag, Riga, Stockholm, New York og Sør-Italia. Dette er steder hvor Opcop-gruppen ved hjelp av moderne informasjonsteknologi og teamarbeid gradvis avdekker et nettverk av internasjonal kriminalitet, utført av narkobaroner, politikere, mafia, banksjefer, grådige kapitalister og helt ordinære mennesker uten moralske skrupler.

Handlingen følger flere av Opcops medlemmer og gir et meget godt innblikk i livene deres. Vi blir også kjent med mennesker som ufrivillig havner i kryssilden.

Arne Dahl har mange kommentarer til tidens aktuelle og politiske problemer, noen av dem preget av et visst svartsyn, synes jeg.

For øvrig er språket hans rikt. Det merkes at han er glad i å benytte seg av metaforer, liknelser og hentydninger.

Ellers er miljø-og stedsbeskrivelsene gode, det samme er personskildringene.

Resultatet har uansett blitt en ekstremt veldreid krim og et urokkelig portrett av kriminalitet over landegrensene.

Med "Hviskeleken" er du garantert en roman med spennende og vidtrekkende handling, samt en ødelagt nattesøvn. Anbefales!

"Minsten tar på klær" av Mervi Lindman

Minsten tar på klær
Mervi Lindman
Barnebok, 1-3 år
32 sider
Oversatt av Astrid Haugen
Cappelen Damm
2025

Mervi Lindman er en illustratør og forfatter med sans for det humoristiske og livlige. Hennes illustrasjoner av blant annet bildebøkene om Ingrid elskes av små og store over hele verden.

"Minsten tar på klær" er den tiende boken i serien om Minsten.

Minsten skal gå ut. Men først må Minsten ta på klær. 

Badedrakt og armringer? Nei, Minsten må ta på ordentlige klær. 

Mamma legger fram klær til Minsten. En genser, en bukse, et par sokker, en overtrekksbukse, en strikket jakke, en varm jakke, lue og votter.

Det tar litt tid før Minsten kommer seg ut, siden det er så mange plagg å ta på seg. 

Men hva skal Minsten ha på føttene ute? Det er så mange sko og støvler å velge mellom.

Se, pek, les og le med Minsten som tar på klær.

"Minsten tar på klær" er en morsom og fin bildebok for de minste barna om Minstens erfaringer med å kle på seg.

Minsten er et herlig og sjarmerende bekjentskap for barn fra 1 år. 

Hverdagsdramaet som presenteres i boken vil garantert vekke gjenkjennelse hos målgruppen, som selv vet at det ikke er så lett å ta på seg riktige klær når man skal ut. 

Boken har forholdsvis tykke sider, slik at små barnehender kan bla i den og ikke minst tåler mange gjenlesninger.

Mervi Lindmans tekst er kort og enkel, og spiller godt på lag med de fargerike og uttrykksfulle illustrasjonene, som for øvrig formidler langt mer enn det som står i den knappe teksten. De er i tillegg fulle av liv, varme og humor, slik at både barn og foreldre sammen kan le, peke på og prate om det de leser.

Humoren ligger særlig i illustrasjonene, fordi Minsten rett og slett har så mange forskjellige og herlige ansiktsuttrykk.

"Minsten tar på klær" er en søt bildebok for barn fra 1 år, som her får anledning til å lese om en hverdagsopplevelse, speilet på artigste vis.

Fortryllende bok for alle små og deres foreldre!