"Mummifamilien finner et hjem" av Tove Jansson/Elena Selena

Mummifamilien finner et hjem
Tove Jansson

Illustratør: Elena Selena
Barnebok, 3-6 år
10 sider
Oversatt av: Hulda Westberg Sparbo
Cappelen Damm
2025

CE-advarsel: Ikke egnet for barn under 3 år. Små deler.

I år er det 80 år siden Tove Janssons første bok om Mummitrollet ble utgitt.

Denne flotte pop up-boken er basert på den aller første Mummi-fortellingen; "Småtrollene og den store oversvømmelsen" fra 1945.

"Mummifamilien finner et hjem" er ideell som introduksjon til Mummi-universet og karakterene fra Mummidalen.

Mummitrollet og Mummimamma vandrer gjennom den dype skogen. De leter etter et sted der de kan gå i vinterhi. På veien håper de å finne Mummipappa, for han er forsvunnet.

I skogen møter de Sniff, som blir med dem på ferden videre.

Snart står de ved foten av et fjell, smaker på alt i en fortryllet hage og blir med en flokk hattifnatter på sjøen, for sist Mummipappa var blitt observert, var han sammen med disse merkverdige vesenene.

Da de kommer seg i land igjen begynner det å regne, og en stor flom oppstår.

Heldigvis tilbyr en vennlig stork seg å hjelpe dem med å finne Mummipappa. De klyver opp på ryggen hans og svever over flomsletten.

Da ser de Mummipappa oppe i et tre. Han har bygd et høyt blått hus med rødt tak til dem, men det fløt av gårde i flommen.

Klarer de å finne det savnede huset?

I "Mummifamilien finner et hjem" kan barn oppleve originalhistorien til Tove Jansson på en helt ny måte.

De fem fabelaktige pop up-folderne som skal brettes ut, er med på å levendegjøre historien. Med dem kan du blant annet utforske den dype skogen, den fortryllede hagen og bli med når hattifnattene setter seil på den stormende sjøen.

Pop up-boken er svært innbydende, og perfekt som inngangsport til Mummi-universet.

Historien er søt og enkel, og illustrasjonene fargerike og stemningsfulle, hvor de kjente karakterene skiller seg tydelig ut. 

Elena Selena er en meget dyktig illustratør og hun bringer denne historien til live med vidunderlige detaljer.

Det er ikke så rart at mummitrollene fortsatt er populære, og tolkninger som denne gir barn fra 3-årsalderen en vei inn i deres magiske verden, inntil de er klare for det mer merkelige og tidvis noe dystre universet til originalhistoriene.

Man kan ikke annet enn å elske denne pop up-boken. Både visuelt og kvalitetsmessig, gir den leseren en følelse av en eksklusiv opplevelse. Storslått!

"Mummifamilien finner et hjem" er en bok som garantert vil bli verdsatt i mange år fremover.

"Huset på Silvermoor" av Tracy Rees

Huset på Silvermoor
Tracy Rees
Roman
400 sider
Oversatt av Linda Marie Vikaune
Cappelen Damm
2023 

Tracy Rees er av Lucinda Riley blitt utpekt som den mest lovende nye stemmen innen historisk drama, og bøkene er blitt bestselgere i England. "Mysteriet Amy Snow" ble kåret til vinneren av Bokklubben Richard & Judys konkurranse "Jakten på den neste bestselgeren". Alle bøkene hennes går rett inn på norske bestselgerlister, der de blir liggende lenge.

"Huset på Silvermoor" er en meget vellykket og realistisk historisk roman om et gruvesamfunn i South Yorkshire (i England) på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Tommy Green er fra Grindley og Josie Westgate fra nabolandsbyen Arden, som ligger en halv mil unna. Det har alltid vært en viss rivalisering mellom de to gruvelandsbyene.  

Selv om Tommy er svært skoleflink, må han forlate skolen når han blir gammel nok, for den beinharde jobbingen dypt nede i mørket, døgnet rundt. Det har han alltid visst. Gruvearbeiderjobbene går i arv fra far til sønn. Men det er noe han for enhver pris vil unngå. Han drømmer nemlig om et helt annet liv, om å forlate Grindley og møte mennesker som gjør og snakker om andre ting enn kull og gruvedrift. 

Josie er en gruvearbeiders datter, og en dag vil hun bli en gruvearbeiders kone. Alt dette forandrer seg den dagen hun møter Tommy.

Som tolvåringer blir de helt tilfeldig venner, og de første årene møtes de jevnlig. Vennskapet mellom dem utvikles over tid.

Deres inderlige ønske om gjøre noe annet enn å drive med gruvedrift, leder dem til det forlatte herskapshuset Heston Manor.

Ingen har bodd der siden en tragedie noen år tidligere. Eierne, som for øvrig eier gruven ved landsbyen der Josie bor, er ikke noen man skal spøke med – især ikke hvis du befinner deg på deres eiendom.

Heston Manor tilhører nemlig familien Barridge. De eier tre gruver og driver mennene hardere enn hunder. Når de i Grindley sier til seg selv at de er heldige som jobber for Sedgewick-familien oppe på Silvermoor, for det finnes dem som er mye verre, er det Barridge de sikter til.

Når Josie en søndag i april 1901 redder miss Coralie fra to unge lømler ved hovedferdselsåren mellom Arden og Grindley, blir hun tatt under vingene til den velstående Sedgewick-familien som bor i huset på Silvermoor, og plutselig ser hele fremtiden hennes lysere ut. Hun kan imidlertid ikke ta imot deres hjelp før hun har sørget for at Tommy også har muligheten for en annen fremtid, men snart innhenter virkeligheten dem når Tommy skal bli sendt ned i gruvene for å jobbe...

"Huset på Silvermoor" er satt til et gruvesamfunn i South Yorkshire i årene 1897 til 1905. 

Tracy Rees tar oss med tilbake til forrige århundreskifte, og viser hvor vanskelig livet var i et gruvesamfunn og hvordan menneskene der var fullstendig prisgitt gruveeierne. Og barmhjertighet var en mangelvare, især hvis noe gikk galt. Kvinner og barn kunne når som helst bli kastet ut av hjemmene sine hvis en gruvearbeider ikke lenger kunne jobbe eller ble drept i en ulykke. 

Romanen maler et portrett av to unge menneskers håp og drømmer, men også et sjokkerende og rystende portrett av svært tøffe arbeidsforhold, med lange dager i farlige gruver. Den viser også frem forskjellene mellom fattig og rik.

Historien fortelles gjennom de to hovedpersonenes særegne vekslende stemmer. 

Jeg kunne virkelig forstå Tommys redsel for å gå under jorden, og Rees beskriver hans første skremmende, mørke dager i gruvene så tydelig. Han var plaget av en mørk forutanelse om at han kom til å dø i gruvene, akkurat som broren Dan. Mulighetene lå heller ikke akkurat åpne for en landsbyjente som Josie. Det eneste hun så for seg, var et liv med slit foran seg, å få barn, å hele tiden måtte fjerne kullstøv fra klær og slite med å brødfø en familie, akkurat som hennes mor og de andre kvinnene måtte gjøre.

Fortellerstilen til Rees er visuell, inkluderende. Hun skriver godt og flytende, historien hun formidler fenger fra første side, og jeg hadde tidvis problemer med å legge fra meg boken. Jeg likte hennes svært realistiske beskrivelser av miljøet og den tids boforhold, av gruvearbeidernes kummerlige arbeidsforhold og av landsbyene som var bygget rundt kullgruvene. Som leser kan man nærmest høre den infernalske støyen fra gruvene, kjenne stanken fra de små lekke leilighetene. Rees' research synes å være veldig grundig, og hun oppnår å gjøre fortiden levende.

Historien er selvfølgelig først og fremst ekstremt interessant og handlingsmettet, og inneholder alt du med rimelighet kan forvente av god underholdning. Alt satt inn i en ramme av like deler historisk nøyaktighet og fiksjon.

Det er på ingen måte en actionfylt fortelling, men den er likevel spennende. Du blir virkelig kjent med karakterene og de føles omtrent som dine venner, noe som gjør at du som leser blir sugd inn i historien.

Romanen forteller også om de to familiene som eier gruvene og dermed er ansvarlige for levebrødet til landsbyboerne. Det er to svært ulike familier. Sedgewick-familien på Silvermoor er en snill familie, som har en omsorgsplikt overfor sine ansatte, mens Barridge-familien på Heston Manor derimot, er mer usympatiske og ofte uaktsomme. Tommy og Josies liv blir etter hvert mer sammenvevd med disse familiene enn de hadde forestilt seg.

"Huset på Silvermoor" er en atmosfærisk roman om vennskap og kjærlighet, og om å aldri gi opp drømmene sine. 

En knallgod leseopplevelse, som både underholder og opplyser. Anbefales!

"KJENDIS - Kunsten å bli berømt" av Tora Marie Norberg

KJENDIS
- Kunsten å bli berømt
Tora Marie Norberg
Barnebok, 6-12 år
Format 337 x 252 x 15
38 sider
Figenschou forlag
2025

"KJENDIS – Kunsten å bli berømt" er skrevet og illustrert av talentfulle Tora Marie Norberg, førsteamanuensis ved Høyskolen i Kristiania og med over 40 bokutgivelser bak seg, som "Æ elske Trondhjæm", og "Jeg elsker Norge" som vant Grafills pris for ÅRETS VAKRESTE BOK det året den kom ut.

Tora Marie Norberg tegner og forteller om kjendisene vi alle elsker (eller elsker å hate) med sin satiriske penn og masse kjærlighet!

Tora liker å tegne. Hun tegner filmstjerner, popstjerner og prinsesser. Hun tegner kjendiser hun ser opp til.

Tora fantaserer om å bli godt likt og berømt.

Men stedet hun kommer fra er for lite. Hun må ut i verden for å bli oppdaget.

Men hvordan blir man kjendis?

For å få klarhet i dette, fantaserer Tora om at hun møter flere av heltene sine, eksempelvis Erling Braut Haaland, Kronprins Haakon, Erna Solberg, Petter Stordalen, Sophie Elise og Else Kåss Furuseth. Tora legger ut på en oppdagelsesreise, der hun møter mange uventede personer.

Noe hun lærer på veien, er at det viktigste ikke er å være kjendis, men å få gjøre det man elsker!

"KJENDIS – Kunsten å bli berømt" er en visuelt tegnet historie i gigantisk format. 

Forfatteren baserer seg på barns beundring for kjendiser og det ønsket mange av dem har om å oppnå berømmelse selv. Bokens hensikt er å introdusere barna for kjendislivet, samtidig som den fjerner mystikken ved å vise at kjendiser har mye til felles med folk flest. 

Boken inneholder humoristiske karikaturer av kjente personligheter, og utforsker hva det vil si å være berømt – på en måte som er engasjerende og lattervekkende.

For det er mye humor i denne fortellingen, ikke minst i illustrasjonene som er i en tegneserieaktig, grafisk stil som virker sterk og overbevisende.

Boken er i stort format og er delt inn i tretten store hovedseksjoner, blant annet Idrettshelter, Skuespillere, Sangere, Kunstnere og Forfattere. De ulike seksjonene er fylt med fargeillustrasjoner og fakta på doble oppslag. Bakerst i boken finner du en kjendis-quiz og en blank side der du kan tegne din egen favorittkjendis.

"KJENDIS – Kunsten å bli berømt" er en flott og appetittvekkende bok som gir en fin oversikt over norske kjendiser (totalt presenteres 244 personer fra ulike tidsperioder, både fra vår tid og fra fortiden). Det fargerike omslaget og det store formatet vil absolutt virke attraktivt og oppmuntre til fordypelse. 

Språklig sett er boken lettlest. Dette, sammen med illustrasjonene, er med på å skape en aktiverende og annerledes bok for 6-12 åringer, hvor lesing blir en lek og hvor leselysten vil boble opp – uansett om du er en sterk eller svak leser. Boken kan også formidles til litt yngre barn.

Enten du er opptatt av dagens kjendisverden eller har en interesse for historiske personligheter, vil "KJENDIS – Kunsten å bli berømt" gi deg et unikt perspektiv på livet til kjendisene som har satt sitt preg på kulturen vår. En stor anbefaling herfra!

"Influenseren" av Helge Thime-Iversen

Influenseren
Helge Thime-Iversen
Krim
372 sider
Liv Forlag/Forlagshuset i Vestfold
2024

Helge Thime-Iversen er født i Bergen, i 1971, og bosatt i Haugesund. Han er utdannet historiker og er i dag seksjonssjef i Sjøfartsdirektoratet. "Influenseren" er hans fjerde roman.

YouTube-kanalen Hollywood Daily drives av influenseren Charles Monroe. Kanalen som serverer saftige nyheter fra Hollywood, har 2,5 millioner abonnenter, og direktesendinger to ganger daglig. 

Men Charles Monroe er ikke hans egentlige navn. Ingen vet hvem hans identitet er. I tillegg har han på seg finlandshette i hver sending. Mange tror han er en eller annen på innsiden i Hollywood. 

Han heter Marius Gundersen og er fra Norge. Og han både bor og opererer fra Haugesund.

Offisielt kommer kanalens kilder fra innsiden av Hollywood. Mennesker som jobber tett på stjernene, regissørene og produsentene. Men i virkeligheten er det kun én amerikaner som er den viktigste kilden til informasjon for kanalen. Marius kjenner ikke bakgrunnen hans eller hvordan han evner å bidra så sterkt og regelmessig.

Nylig har Marius mottatt en trusselmelding om at han skal dø i løpet av helgen. Normalt preller disse hatmeldingene av på ham, men denne gangen er den skrevet på norsk.

Noen dager senere er over to hundre tusen seere øyevitner til en direktesendt henrettelse av Marius Gundersen. Blant disse er Kriposetterforsker Njaal Natland.

Drapet skal etterforskes av Sør-Vest politidistrikt, men det tar ikke lang tid før de sender en henvendelse til Kripos for assistanse. Dermed drar Njaal avgårde til Haugesund for å bistå det lokale politiet med etterforskningen.

Kan det være at gjerningspersonen befinner seg i influenserens nærmeste krets, i et kriminelt nettverk, eller muligens en med tilknytning til Hollywood? Njaal Natland og hans kollega Michelle Reyes, som har ankommet Haugesund med fly fra Oslo, må finne morderen og et motiv, og det haster mer enn noen aner å finne svaret.

Samtidig med at Njaal støter på problemer med etterforskningen, går det heller ikke så bra på hjemmefronten. Datteren Nora er fortsatt et barn, og søsteren hans Kathrine i Bergen har innledet et forhold til en gammel kjenning med kallenavnet Salten (en småkriminell informant fra den tiden da Njaal jobbet for Bergenspolitiet), så han har nok å bekymre seg for.

"Influenseren" er den fjerde frittstående boken i krimserien om Kriposetterforsker Njaal Natland, og forteller en utmerket og velskrevet historie med et solid plott og en oppadgående spenningskurve.

Plottet er gjennomtenkt og det holder til siste kapittel, og rollebesetningen fremstår tydelig og realistisk; det er en ren nytelse å lese boken.

Thime-Iversen skriver veldig bra og han bruker alle de triksene som vi krimlesere elsker – kapitlene er korte, karakterene er troverdige, og hovedpersonen har sine ting å stri med i det private. Og i beste krimstil er det flere cliffhangere underveis.

På mange måter er dette en tradisjonell krimroman, som følger etterforskernes jakt etter den skyldige. Men det er også en psykologisk kriminalroman med vekt på relasjoner.

Handlingen er godt satt sammen og får leseren til å gjette uten å røpe noe helt til siste slutt. Ledetråder legges ut foran leseren i små, presise drypp, og konturene av en gjerningsperson begynner sakte å komme frem, men avsløres ikke. Og som med alle virkelig gode krimromaner har forfatteren et ess i ermet og en vri på slutten. Slutten er for øvrig heseblesende, og boken er tidvis umulig å legge fra seg.

Sidehistorien om Natlands private forhold er også med på å drive lesingen.

Tematikken er dessuten meget aktuelt. Dagens kjendis- og influenserkultur er en verden hvor man som oftest kun opplever glansbildet og sjelden ser baksiden av medaljen. Romanen fremstår derfor som en kvalmende vekker om vår digitale (u)virkelighet.

Man blir også betatt av karakterenes historier, som sakte utfolder seg. Det hele kulminerer med et brak, og som leser sitter du tilbake med en følelse av forløsning, men også en hunger etter mer.

Boken følger flere personer, i tillegg til Njaal, og det hele krydres med at man smart ledes fra en mistenkt til en annen, før den skyldiges identitet avsløres. De involverte er ellers godt skissert.

Handlingen er primært lagt til Haugesund. Men også Oslo og Bergen har sine avsnitt. Dessuten følger den Njaal med på en kort tur over dammen, til New York, i USA.

Miljøbeskrivelsene både troverdige og grundige.

"Influenseren" er en fascinerende, fengslende og underholdende kriminalroman som også spiller fint på flere underliggende kulturelle og samfunnsmessig interessante tråder.

Det er en bok du ikke kan legge fra deg, og spenningen holdes oppe til siste side, mens du venter på at Njaal og hans kollega Michelle Reyes endelig skal se sammenhengene.

Alt i alt en svært leseverdig kriminalroman, som ikke gir seg ut for å være noe annet enn en skikkelig god og underholdende bok. Anbefales på det sterkeste!

En sikker vinner hvis du vil tilbringe en spennende helg på sofaen! Jeg ser utvilsomt frem til flere romaner om Njaal Natland fra Helge Thime-Iversens hånd.

"Rustskogen" av Anders de la Motte

Rustskogen
Anders de la Motte
Krim
501 sider
Oversatt av Bodil Engen
Kagge Forlag
2025

Anders de la Motte (f. 1971) er tidligere politi, og har vært sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskaper. Han har utgitt 12 kritikerroste kriminalromaner, og er en av Nordens mestselgende krimforfattere. I Norge er han særlig kjent for serien om Leo Asker og Årstidskvartetten.

"Rustskogen" er tredje bok i den hyllende krimserien om Leo Asker og Avdelingen for fortapte sjeler.

Hvilke hemmeligheter skjuler seg i Rustskogen?

Rustskogen ligger på en enorm høylandsmyr i grensetraktene mellom Skåne og Småland. Navnet har den fått på grunn av den jernholdige fjellgrunnen som setter farge på bakken og vannet.

I november 2013 ble det gjort en grufull oppdagelse i et forlatt torvhus, i skogen. Liket av en ung, vakker kvinne, den tjueni år gamle Elena Resare, myrdet og lemlestet på mest bestialske vis.

Elenas venstre ringfinger var kappet av. Til tross for en omfattende politietterforskning ble fingeren aldri funnet. Det er heller ikke Elenas mann, Björn Resare, som forsvant samme natt, og hvis fingeravtrykk ble funnet på drapsvåpenet. Ryktene sier at han drepte henne av sjalusi, men ingen vet det med sikkerhet. Selv om han er etterlyst internasjonalt, er drapsmannen fortsatt på frifot ti år senere. Mange hevder at han skjuler seg langt inne i Rustskogen et sted, der rettferdigheten ikke kan nå ham.

På drapsstedet fant også politiet noen merkelige spor. På stolpen, over den døde, var et symbol risset inn med den samme kniven som ble brukt til å drepe Elena. Merket var en bindrune, et eldgammelt symbol som sies å ha magiske egenskaper.

Både bindrunen, drapsmetoden og den manglende fingeren forekommer også hos et myrlik fra vikingtiden som ble gravd frem bare noen hundre meter derfra tidlig på syttitallet.

Spor som førte tanken hen på et menneskeoffer fra vikingtiden som tidligere var blitt funnet i området. Et myrlik som fikk navnet Gråjenta. Hun og Elena deler altså den samme grufulle skjebnen.

Filip og Lovas Youtube-kanal har noen år på baken. I begynnelsen var de bare opptatt av urban exploration: nedlagte fabrikker, fraflyttede hus, kjellere og tunneler. Tips og triks for å finne bra urbexsteder og få mest mulig ut av opplevelsene. De hadde kanskje noen hundre visninger i uken. Mest venner.

Men for en stund siden fikk Filip en ny idé. De skulle begynne å oppsøke forlatte steder der det hadde skjedd drap og filme mens de forteller om drapet på stedet. 

Det har gjort kanalen deres til noe unikt. Nå har de titusenvis av visninger på hver episode, og har faktisk begynt å tjene litt penger.

Én søndag tar de turen til Rustskogen. 

Da det er i ferd med å mørkne, tvinger et tordenskrall og øsende regn dem til å søke ly i en nedlagt torvfabrikk. Noen ul tyder dessuten på at det kan være ulver i nærheten.

Plutselig, i døråpningen, står en forvirret våt kvinne i lyse klær. Hun ser ut som et spøkelse, eller som en skogånd. I håndflaten hennes ligger en avhogd finger.

Det viser seg å være Elenas avkappede finger.

Saken havner først på Jonas Hellman, ved Enheten for grov krim (politiet i Malmø), sitt bord.

Hellman har nylig hørt et rykte om at Leonore (Leo) Asker skal forfremmes til koordinator på politimesterens kontor, noe som vil bety at hun står over ham i systemet. Av personlige årsaker faller det ham tungt for brystet. 

Egentlig burde saken ha gått fra Grov krim videre til Kalde saker-avdelingen, men den blir nokså umiddelbart sendt ned i kjelleren til Leo og hennes team.

Han er nemlig sikker på at saken vil knekke Leo Asker.

Når Leo, som for øvrig endelig har begynt å få orden på den såkalte Avdelingen for fortapte sjeler, starter sin etterforskning, avdekkes det raskt at dette er noe mye mer enn et helt ordinært drap. Og nok en gang må hun få hjelp av sin barndomsvenn, arkitekten Martin Hill.

"Rustskogen" er enda en velskrevet kriminalroman i serien om politietterforsker Leo Asker, med et neglebitende og ekstremt overraskende plott.

Dette er en vellykket, spennende og tidvis skremmende kriminalroman med gode, overbevisende karakterer. 

Jeg leste "Rustskogen" med stor fornøyelse. Den lener seg ikke for mye på action, det er spesielt det psykologiske spillet som driver romanen fremover. Tempoet er mer rolig, og det dukker stadig opp nye spørsmål. Først mot slutten begynner trådene å samles, og her venter nye overraskelser. Det er godt laget.

Miljø- og stedsbeskrivelser er gode, romanen foregår i vår tid, men med tilbakeblikk til fortiden.

Dessuten har De la Motte et meget presist, flott og spenningsoppbyggende språk.

I tillegg er det en slags dysterhet som hviler over boken, og som er med på å skape en fryktinngytende atmosfære. 

Romanens store attraksjon er den egenrådige Leo Asker, som oppleves som en "ekte" person i kjøtt og blod, som man kan relatere seg til. Hun er intelligent,  snarrådig og har en evne til å gå sine egne veier.

For øvrig er alle forfatterens karakterer som folk flest, med feil og mangler.

Boken kan fint leses frittstående, uten kjennskap til de andre bøkene i serien. Men det ville være skikkelig synd å gå glipp av en god leseopplevelse, så jeg anbefaler å lese disse først. Nivået på alle bøkene er høyt; og "Rustskogen" er absolutt intet unntak.

Uten at jeg vil røpe for mye, viser denne boken at det kommer minst én til i denne serien, og etter å ha lest denne, gleder jeg meg veldig til å lese akkurat den boken.

"Rustskogen" er både spennende og dramatisk og kan varmt anbefales. 

Leo Asker er tilbake i toppform, og jeg ser frem til flere bøker om henne og Avdelingen for fortapte sjeler!

"Vi bor alle her" av Jojo Moyes

Vi bor alle her
Jojo Moyes
Roman
489 sider
Oversatt av Eva Ulven, MNO
Bonier Norsk Forlag
2025

Jojo Moyes (f. 1969) har solgt over 1,6 millioner bøker i Norge, og samtlige utgivelser har gått rett inn på toppen av bestselgerlistene ved lansering. Romanen "Et helt halvt år" er Norges mestselgende bok gjennom tidene. På verdensbasis har Moyes solgt over 57 millioner bøker, og flere av hennes romaner er blitt filmatisert.

"Vi bor alle her" er en herlig og oppløftende historie om familie, tilgivelse og kjærlighet.

Som alle andre har 42 år gamle Lila Kennedy hatt sine opp- og nedturer, men det siste året har ikke vært spesielt oppløftende. Selv om hun har skrevet en bestselgende selvhjelpsbok om hvordan man best kunne reparere et ekteskap som hadde surnet i tidsklemma, raknet hennes eget kort tid etter at boken ble utgitt. Og som om ikke det var nok, døde moren til Lila i en tragisk trafikkulykke like etterpå.

I tiden etter at eksmannen Dan forlot henne og moren døde, har Lila utviklet en rekke strategier for å komme seg gjennom dagen. Hva som helst som sørger for at hun ikke blir alene med tankene sine.

Morens enkemann (og Lilas stefar) Bill hadde flyttet inn hos dem (Lila og hennes to døtre; Celie og Violet) kort tid etter dødsfallet. Nå har han bodd der i ni måneder. Bill er en snill man, men så gammeldags at det nærmest gjør henne helt gal.

Noen ganger føler Lila det som om hun kjemper mot alt og alle: Det rasende, unnvikende innholdet i hjernen hennes, de ustadige, upålitelige hormonene, vekten, eksmannen, hjemmet (et oppussingsobjekt i en frodig del av Nord-London) som omtrent er i ferd med å rase sammen rundt henne, og verden i sin alminnelighet.

Når hennes biologiske far Gene, en mann hun knapt har sett siden han stakk av til Hollywood for 35 år siden, plutselig dukker opp på dørstokken, føles det som at begeret er i ferd med å renne over. Og han er alt annet enn en typisk bestefar. 

Men med Genes tilstedeværelse endrer ting seg på uventet vis. Snart oppdager jentene en nær slektning i en mann som alltid jakter på livsglede. Til og med Bill mister noe av sin anspenthet. 

Harmonien i hjemmet er definitivt i ferd med å bli gjenopprettet.

Og det er først da at Lila finner seg selv. Samtidig begynner romantikken å blomstre i hennes eget liv...

"Vi bor alle her" er en nydelig feel-good-historie om kjærlighet og vennskap, sorg og glede, og ikke minst familierelasjoner.

Med sin sedvanlige menneskelige visdom, humor og varme har Jojo Moyes skrevet en herlig roman om en elskelig, og mildt sagt eksentrisk familie.

Moyes gir noen svært levende beskrivelser av sorg, sinne og aksept. Og som i hennes foregående romaner blir du veldig godt underholdt, noe som gjør boken vanskelig å legge fra seg.

Handlingen er lettfattelig, og fokuserer derfor mer på selve karakterutviklingen og den intrikate dynamikken i Lilas ukonvensjonelle familie.

Moyes skriver uanstrengt om det daglige kaoset, kompromisser og omsorgen som bør være kjent for enhver familie. 

Hun er primært en feel-good-forfatter, men Moyes avdekker også kompliserte relasjoner og nyanserte lag i mennesker.

"Vi bor alle her" utforsker blant annet moralske begreper og menneskelig atferd. Hovedpersonen Lila støter på flere urettferdigheter i sitt liv, akkurat slik vi kjenner dem fra våre egne. Livet er rotete, følelsene er kompliserte, og verden noen ganger overveldende, og Jojo Moyes viser oss alt dette i denne romanen.

Lila er forresten en svært tiltalende hovedperson.

Med to høyst ulike eldre fedre, en opprørsk tenåring og en troløs åtteåring under samme tak, er Lilas familiedynamikk av det kompliserte slaget. I tillegg må hun ta hensyn til eksmannen og hans nylig gravide partner, som Lila regelmessig møter utenfor porten til skolen.

Slik Moyes beskriver henne, kan man ikke unngå å føle sympati med Lila. 

Og det romantiske sideplottet om Lilas to beilere, den kjærlige anleggsgartneren Jensen og den snille alenefaren Gabriel, gir boken et ekstra lag.

Jojo Moyes er utvilsomt eminent god til å beskrive mennesker og ikke minst relasjonene mellom mennesker.

Portrettene hun tegner er veldig menneskelige. De virker realistiske. Problemene deres er gjenkjennelige og derfor svært troverdige, og karakterene er med på å bære boken og gjøre den til en virkelig god leseopplevelse. 

Det flytende og blomstrende språket er lett tilgjengelig, og sidene nærmest vender seg selv, kapittel etter kapittel.

Moyes fanger på en mesterlig måte de følelsesmessige høydepunktene og nedturene i familielivet, noe som gjør historien både hjertevarmende og identifiserbar.

Dessuten tilfører hun historien en god porsjon humor, noe som gjør den enda mer engasjerende.

Bøker som denne gir glede, et smil om munnen og et følelsesmessig jag i kroppen som gjør at du får lyst til å lese mer.

"Vi bor alle her" sørger for god underholdning og litt stoff til ettertanke. Den tar opp temaer som mange lesere vil kunne forholde seg til.

Nok en lun og hjertevarm roman fra Jojo Moyes. Anbefales! 

"Herman og Hedda og trollene" av Geir Moen

Herman og Hedda 
- og trollene
Geir Moen
Barnebok, 3-6 år
48 sider
Fontini forlag
2025

Bøkene om Herman og Hedda tar barns lek og fantasi på alvor, med flotte illustrasjoner og spennende fortellinger. Dette er fantasifulle høytlesningsbøker som vil bli lest igjen og igjen. Og igjen. Bli med inn i leken!

"Herman og Hedda og trollene" er den tredje boken i serien om Hedda og Herman.

Herman og Hedda er bestevenner. De leker sammen i barnehagen hver dag. I dag har det kommet snø! Kanskje de skal lage en snømann?

Snøen ligger som et mykt teppe over alt. "Tenk om det bor noen under denne snøen!" sier Hedda.

Plutselig popper det opp en rar skapning fra bakken.

"Oi, hvem er du?" spør Hedda.

"Jeg er Steinvild, så klart. Jeg er et troll."

Men Steinvild er ikke det eneste trollet som har gjemt seg. Det er nemlig enda flere troll under snøen...

Vakker og enkel bildebok om fantasi, lek og gleden ved å leke med noen.

"Herman og Hedda og trollene" er en bildebok basert på lek og fantasier som utspiller seg når de voksne ikke blander seg inn.

Lek er barnas måte å lære om seg selv og verden omkring seg på. Barn får kunnskap og erfaring ved å prøve forskjellige lekeuniverser. 

Teksten snakker om gleden ved å leke med noen. Og fantasi er en del av barnas naturlige utvikling.

Handlingen formidles med varme og humor, og er skildret fra barnas perspektiv.

De fleste barn vil absolutt kunne kjenne seg igjen i de to karakterene; Herman og Hedda.

Teksten er ganske enkel, og historien utvides i de sjarmerende, glade og livlige illustrasjonene, inspirert av både manga og studio Ghibli.

De er fulle av uttrykksfulle barneansikter, og de skildrer barnas følelser med stor innlevelse. De vekker også liv til et mylder av morsomme og fantasifulle troll.

De beskrevne situasjonene i Herman og Heddas lek gjenspeiler relaterbare scenarier fra hverdagen til de fleste barnehagebarn. Det samme gjelder for de to første bøkene.

Bøkene tar dermed for seg opplevelser som barn vil kunne identifisere seg med. 

Bakerst i boken er en faktadel om troll, hvor forfatteren blant annet forteller at det var ganske mange som trodde på dem i gamle dager. Kanskje fantasien deres fikk steiner, knauser og stubber i naturen til å se ut som skumle skapninger?

Det er i hvert fall godt vi har fantasi, for det er den som gjør det gøy å leke, tegne og finne på ting.

Fortellingene om Herman og Hedda er ideelle for høytlesing både i barnehager og i hjem med barnehagebarn. Anbefales!