søndag 28. desember 2014

"Primitive pungdyr" av Arne Svingen

Primitive pungdyr
Arne Svingen
Ungdomsroman
295 sider
Gyldendal
2014

Arne Svingen (f. 1967) har skrevet mange romaner for barn, ungdom og voksne. Bøkene hans er oversatt til ti språk og han har mottatt en rekke priser.
I flere år har Svingen jobbet med å bedre lesingen blant barn og unge, med særlig fokus på gutters lesing. Han er en av de forfatterne som har turnert mest på skoler og biblioteker.
Arne Svingen debuterte i 1999 med voksenromanen "Handlingens mann" og den første barneboka om Hubert: "Flekken". Siden har bøkene kommet tett: blant annet ytterligere sju Hubert-bøker, som er oversatt til tysk, svensk, ungarsk, dansk og italiensk. Hubert har også blitt tegnefilm.
I 2003 kom første bok i serien om Bendik og monsteret med illustrasjoner av Jens Kristensen. Den første av bøkene om bendik er blitt animasjonsfilm.
I 2012 startet han barnebokserien Svingens mørke verden.
Svingen har skrevet mange populære bøker for eldre barn. Både "Tause skrik" og "De tøffeste gutta" har kommet i en

rekke opplag og fått priser der ungene selv har stemt fram vinneren.
"De tøffeste gutta" gikk til filmen i 2013. 50 000 så den på kino, før den ble utgitt på DVD. Nå har Moskus film tatt opsjon på "Sangen om en brukket nese", og jobber med å lage film av historien.
"Primitive pungdyr" er en original og hysterisk morsom roman for ungdom.

Boken handler om den 15 år gamle Rikard, som kalles for Dick. Rikard kommer av engelske Richard, og kjælenavnet for Richard er Dick.

Dick har et ønske om å komme i Guinness rekordbok. Han vil sette ny verdensrekord, og attpå til i en kategori som han selv finner opp, nemlig i negativitet.
Han skal være så utrolig negativ at folk ikke lenger sier "jøss, så negativ du er", men "nå er du skikkelig Dick!". Når folk slår opp på Wikipedia under ordet negativ, skal det stå om han.

Ideen er så enkel, så genial.

Og det skal ikke bli vanskelig. Negativiteten har nemlig alltid vært en innbakt del av han. Helt fra han som liten rakker klarte å sette sammen ord til dødelige, forsurende setninger.

Dick bor sammen med foreldrene og to småsøstre, som for øvrig er tvillinger. Dick kaller dem for Hitler-duoen (eller Adolf 1 og Adolf 2) og påstår selv at han har fortrengt hva de heter.

Den litt overvektige Jønna er bestekameraten. Han spiser wienere og drkker cola til frokost. Siden Jønnas foreldre driver restaurant og aldri står opp før klokken ti, må han uansett ordne frokosten selv. Han spiser også middag alene, siden foreldrene lager mat til andre i restauranten på den tiden, og derfor spiser han det han har mest lyst på, nemlig hamburgere og pizza.

Dick mener at det enkleste stedet å være negativ, er på skolen. Læreren hans Bodil, mener at han har et ordensproblem. Hun er vant til at Dick er hennes mest kranglete og negative elev.
Bodil vil til og med at han skal utredes og diagnostiseres. Men Dick vet at han er helt normal, og at han bare er så negativ at folk tror at det er noe galt med ham.

Men det å være kontinuerlig negativ, er vanskelig å gjennomføre...
For på en hjemme-alene-fest hjemme hos klassevenninnen Line møter han Vilde. Og Dick faller pladask. Han klarer ikke å få henne ut av hodet.

Et skjær i sjøen er at Vilde allerede har type.
Men det skal ikke få stoppet Dick. Og om han skal kunne klare å kapre henne, må negativiteten vike.

Som en løsning på det lille problemet, beslutter Dick seg for å holde en hjemme-alene-fest.

Med Jønna lager han et event på facebook og poster invitasjoner på Instagram. Dessuten planter de festen hos skolens største ryktespredere.

Når dagen endelig kommer, har han fått spadd ut foreldrene og de to tvilling søstrene.
Alt ligger dermed til rette for at festen skal bli av det historiske slaget.
Og det blir den, mildt sagt. Ja den kommer til og med på TV2-nyhetene.

Men morgenen etterpå ser hjemmet til Dick ut som en slagmark. Og om ikke det var ille nok, så må må deler av huset bygges opp på nytt, på grunn av alle ødeleggelsene...

Med "Primitive pungdyr" har Arne Svingen nok en gang evnet å skrive en særdeles morsom bok, men som også inneholder et snev av alvor. 

Boken er preget av en smittende fortellerglede, og det er lett å la seg rive med.
Tempoet er forholdsvis høyt og overraskelsene ligger hele tiden på lur.

Forfatteren benytter et ungdommelig, moderne språk, noe som gjør den lett gjenkjennelig for målgruppen. Svingen bruker med andre ord et språk som de unge forstår og som virker fengende.
Dessuten sitter også den hyppige dialogbruken utmerket. 

Selve handlingen virker troverdig og jeg tror på de ulike karakterene. Det er lett å like Dick selv om han på egne vegne kan være i overkant ambisiøs.

Selv om "Primitive pungdyr" primært er skrevet for ungdom, kan likevel voksne ha glede av boken. Vi har alle vært ungdommer,  og vet derfor at det kan være en del utfordringer knyttet til denne fasen av livet.

Jeg vil ikke nøle med å anbefale denne, kanskje spesielt for de av dere som er eldre enn 13 år.

lørdag 27. desember 2014

"Linnés dystre lærdom" av Lars Mæhle

Linnés dystre lærdom
Lars Mæhle
Krim
334 sider
Nynorsk
Samlaget
2014

Lars Mæhle (f. 1971 på Sunndalsøra) er en norsk forfatter og barnebokforfatter. Han har hovedfagseksamen i litteratur og arbeider som forlagsredaktør. Mæhle debuterte med ungdomsromanen "Keeperen til Tunisia" i 2002 og har siden utgitt en rekke prisbelønte barne- og ungdomsbøker. I 2011 ga han ut sin første bok for voksne, "Korea. Noveller om kjærleik".
"Den mørke porten" (2013) den første boken i krimserien om den hardtslående psykologen Ina Grieg, ble solgt til Tyskland og Italia.

"Linnés dystre lærdom" er oppfølgeren til "Den mørke porten".

Hovedpersonen er tobarnsmoren, kickbokseren og psykologen Ina Grieg. Hun har vokst opp på Skårnes, men bor nå i Nittedal hvor hun har psykologpraksis i et kontor over Peppes Pizza på Mo.

Boken starter med at hun får en invitasjon til et klassetreff i posten. En reunion for avgangselevene i 3B, samfunnsfaglinjen ved Skårnes videregående skole, 1989.

Men turen tilbake til hjembygda ripper opp i gamle sår, og Ina blir konfrontert med hendelser hun har prøvd å glemme.

I 1984, forsvant nemlig den 14 år gamle jenta Sonja Lerdahl, fra Skårnes. Ina og Sonja var klassevenninner.
Den 19 år gamle enstøingen og svært så botanikk interesserte Tom Kaser ble mistenkt for å stå bak forsvinningen. Tom og Sonja hadde visstnok et hemmelig kjæresteforhold.
Han ble siktet, men aldri tiltalt eller dømt for drap. For noe lik ble aldri funnet.
Kaser selv hevdet hardnakket at han ikke hadde bortført Sonja - og langt mindre drept henne. Selv om indisiene var sterke, vurderte statsadvokaten de ikke som fellende nok i en eventuell rettsak.
Men selv om han ikke ble dømt i retten, så ble han det definitivt av det lille lokalsamfunnet.

Nå tretti år senere skal Ina møte den gamle gjengen igjen.
Tom Kaser skal også være tilbake på Skårnes, og folk er mildt sagt harniske.

Men Ina er tvilende til at bygdefolket har rett når det gjelder Kasers medvirkning i forsvinningssaken og begynner å snoke nærmere i materien.
Hva skjedde egentlig med Sonja? Hvis det ikke var Tom Kaser som bortførte og drepte henne, hvem kunne i så fall ha stått bak? Eller er Sonja fremdeles i live?
Dessuten kaster klassetreffet et ubehagelig lys over den underliggende sannheten.

"Linnés dystre lærdom" er en spennende og velkonstruert bok.

Det er ikke påkrevet å ha lest Mæhles foregående bok om Ina Grieg, "Den mørke porten", for å ha utbytte av denne. Bøkene i serien er nemlig frittstående og således uavhengige av hverandre.
Likevel vil jeg så absolutt anbefale dere å gjøre dette.

Mæhle skildrer handlingsforløpet via flere parallelle fortellinger. Han tar oss også med tilbake i tid, til 1984 og 1989.
Selve plottet kunne nok ha vært mer originalt, men forfatteren er svært flink til å bygge opp spenningen selv i en litt gjenkjennbar historie.
Dessuten inntreffer overraskelsene i helt riktige øyeblikk, og uhyggen kommer snikende.

Forfatteren er dessuten dyktig til å skildre miljøet, og da spesielt naturen.

Krimsjangeren har de senere år fått mye kritikk for grusom vold. Men Mæhle vet å holde igjen. Likevel holder spenningen seg hele veien til mål.
Det blir heldigvis ikke så kynisk og kaldt, som i mange andre lignende bøker. "Linnés dystre lærdom" er mer hverdagslig og menneskelig.

"Linnés dystre lærdom" er en ufattelig godt skrevet krim, som innehar både en god historie og interessante karakterer som er lette å kjenne igjen.

Gå for all del ikke glipp av denne boken. En forrykende bladvender!

fredag 26. desember 2014

"Sju dager i september" av Jørgen Gunnerud

Sju dager i september
Jørgen Gunnerud
Roman
308 sider
Kolon forlag
2014


Jørgen Gunnerud (født 2. juni 1948 i Oslo) er en norsk forfatter og lektor.
Gunnerud er utdannet cand.philol med hovedfag i historie. I sin ungdom var han aktiv i ml-bevegelsen, og stilte blant annet som formannskandidat for Rød Front i Det Norske Studentersamfund i Oslo, der han ble valgt som leder i 1973.
Debuten som forfatter i 1994 med kriminalromanen "Raymond Isaksens utgang" med handling fra en bygd i Finnmark vakte betydelig oppsikt blant kritikerne. Senere er han av flere, men særlig av Dagbladets kritiker Kurt Hanssen, blitt nevnt som en av Norges mest lesverdige – og lenge mest oversette – krimforfattere. Gunneruds gjennomgangsfigur er Kripos-etterforskeren Knut Moen.
For "Høstjakt" (2007) ble han tildelt Rivertonprisen.
"Sju dager i september" er en historisk roman og en fornyelse av Jørgen Gunneruds forfatterskap.


Handlingen i "Sju dager i september" foregår i september 1942. Det er andre verdenskrig, og Norge er okkupert av tyskerne.

I boken følger vi tre handlingsforløp som veves sammen og kulminerer på et dramatisk vis i en fjorbotn i Vest-Finnmark.

En av de vi møter, er Kristian Kolseth, en 24 år gammel student fra Frogner i Oslo. Han befinner seg nordpå på oppdrag for Etnografisk museum i Oslo. Hensikten med turen er studere samisk byggeskikk, bl.a. ved å tegne og måle opp sjølappenes boliger og uthus, og dokumentere de gjenstandene som konstituerer deres materielle kultur.

En annen vi stifter bekjentskap med, er Gustav Henriksen. Han er en lang, hengslete fisker og småbruker. Han er også krigshelt fra Narvik-bataljonen.
Det han opplevde i Narvik to år tidligere, har i ettertiden plaget han hyppig med intense mareritt.

Det tredje handlingsforløpet følger et tysk flymannskap. De starter sin ferd på det tyske luftvåpenets base St. Jacques, sør for Rennes i Frankrike, og drar nordover i et Junkers Ju 88-fly, via Ålborg i Danmark og Værnes utenfor Trondheim, til Banak i Finnmark. Der skal de delta i bombingen av en alliert konvoi på vei fra Island til Murmansk, Murmansk-konvoien PQ 18. Målet deres er å tilintetgjøre de aliertes siste konvoi i Nordishavet.

De tre handlingsforløpene nærmer seg hverandre langsomt, før de på den sjuende dagen, i slutten av boken, sammenfaller i en svært dramatisk hendelse.

"Sju dager i september" er en av de beste bøkene jeg har lest i 2014.

Boken holder etter min mening et svært høyt nivå hele tiden. Vi får de tøffe skildringene av Finnmarks klimatiske forhold, vi får hverdagslivet til nordmenn under okkupasjonen, vi får til og med føle på de tyske pilotenes angst, lengsler og håp for fremtiden.

"Sju dager i september" er ingen krim. Likevel føles den tidvis ut som en krim. Dette har selvsagt noe med Gunneruds fortid som krimforfatter å gjøre. Her er nemlig spenningskurven jevnt stigende.
Den har spenning fra første side, og en dramatisk og intens slutt.

Boken er dessuten knakende godt skrevet og den føles redelig fortalt. Og det merkes, ikke minst, at forfatteren har gjort grundig historisk research.

Underveis koste jeg meg også med de flotte karakterskildringene.

Dette er stor litteratur, og boken skildrer en tidsepoke det er interessant å lese om.
Ved å bruke elementer fra kriminalromaner, historiske romaner og med troverdige psykologiske portretter, har Jørgen Gunnerud lykkes med å skrive en særdeles god roman!

"Sju dager i september" er en intens og annerledes leseopplevelse du bør unne deg.

En god bok som jeg absolutt vil anbefale!

torsdag 25. desember 2014

"Rovdyret" av Jan-Erik Fjell

Rovdyret
Jan-Erik Fjell
Krim
485 sider
Juritzen
2014

Jan-Erik Fjell (f. 1982) fra Fredrikstad har opplevd en eventyrlig suksess med sine krimromaner "Tysteren", "Skyggerom" og "Hevneren". Han fikk, som den yngste noensinne, Bokhandlerprisen for "Tysteren" i 2010, og i 2011 mottok han Fredrikprisen, som deles ut til en ung og lovende kulturutøver. Han er utdannet innen IT, kontor og administrasjon, men er nå forfatter på heltid.

Fjells bøker er oversatt til Dansk, Nederlandsk og Tysk.

"Rovdyret" er hans fjerde bok i serien om kripos-etterforsker Anton Brekke.

Oscar Fiva, en tidligere kokainkonge i Oslo, har sittet fengslet i åtte år for å ha drept kameraten og håndlanger Henrik Zahl. I følge tiltalebeslutningen gjorde han av seg med liket på et ukjent sted. Det ble ikke funnet, men retten la i sin

vurdering vekt på de tekniske bevisene samt vitneforklaringen fra politiførstebetjent Lars Askheim. Fiva har hele tiden forfektet sin uskyld.

Men når Zahls levninger dukker opp på stranden i Hirtshals, viser det seg at han ikke har ligget død i vannet i åtte år, faktisk ikke noe særlig mer enn en måned. Dermed er etterforskningsskandalen et faktum, Fiva blir frifunnet og slippes ut av fengsel. Og med sin advokat Julian Gram legger han en plan om å rette et erstatningssøksmål i million klassen mot den norske stat.

Anton Brekke blir satt til å etterforske saken.

De to kameratene fra Fredrikstad, Fiva og Zahl, begynte å selge narkotika i Østfold før de senere havnet i Oslos underverden.
Men hvorfor ble Oscar Fiva dømt for å ha myrdet kameraten i 2006, når Zahl først dukket opp død i Danmark åtte år senere?
Og hva var det som egentlig hendte den gangen for åtte år siden?
Politiførstebetjent Askheim hadde visstnok ikke gjort noen andre observasjoner av betydning, enn å se at Fiva gikk inn i en leilighet der Zahl befant seg.
Noe han dessuten senere innrømmer å ha løyet om.

På samme tid kommer det en fransk leiemorder til Norge. Han har et oppdrag å utføre, gitt av en død mann...

Mye av handlingen i "Rovdyret" er lagt til hovedstadens fordektige narkotika-miljø.

Selv om vi befinner oss i nåtid, blir vi også tatt med tilbake i tid, til den gangen Fiva og Zahl møttes og hvorledes de etter hvert allierte seg som narkotikaselgere.
Dette er særdeles interessant og gir oss lesere en litt enklere forståelse av det som hender i nåtiden.

Handlingsforløpet er dessuten spennende og det er handlingsmettet. Man lar seg rett og slett underholde.

Forfatteren er også flink til å skildre de ulike miljøene som handlingen beveger seg i, og det merkes lett at det ligger mye research bak boken.
Det meste synes å være troverdig, og i høy grad realistisk.

Når det kommer til karakterene, er de interessante nok til at man som leser ønsker å vite mer om dem.
Fjell er flink til å bygge opp karakterene og han fremstiller dem i et noenlunde uforkvaklet lys.

Som sedvanlig fremstår hovedperson, eller kanskje heller omdreiningspunkt, Anton Brekke som sær, kynisk og en smule storkjeftet.

For øvrig er "Rovdyret" en lettlest bok. Språket er godt uten unødig bruk av tung ortografi. Fjell benytter seg også av dialogene på et kløktig vis. Ja, til og med humoren ivaretar han.

Likevel kunne denne boken fint ha vært kortet ned en del sider, noe som bl.a. tempoet lar seg prege av.
Det hele er heller ikke så veldig originalt eller uforutsigbart.

Men, for all del, "Rovdyret" er en god krim og det er i høyste grad en lesverdig bok.
Kanskje den beste Anton Brekke-krimmen til nå.

søndag 21. desember 2014

"Maurtuemordene" av Hans Olav Lahlum

Maurtuemordene
Hans Olav Lahlum
Krim
432 sider
Cappelen Damm
2014

Hans Olav Lahlum (f. 1973) debuterte i 2007 med den kritikerroste biografien om Oscar Torp. Lahlum er historiker med norsk politisk historie som spesialområde. I 2010 utgav han sin første kriminalroman, "Menneskefluene". I den populære serien følger vi politietterforskeren K2 og hans lynende intelligente hemmelige rådgiver Patricia fra sekstitallet og fremover.
Kriminalromanene er under utgivelse i flere land, bl.a. Sør-Korea og England.

"Maurtuemordene" er den sjette boken om Kolbjørn "K2" Kristiansen og hans svært så uoffisielle rådgiver Patrica Borchman.

Handlingen finner sted i Oslo, i 1972.


I slutten av april måned blir den 21 år gamle teologistudenten og prestedatteren Agnes Halvorsen funnet kvalt ved en veikant på Hovseter. Oppe i håndvesken som ligger ved siden av henne på bakken finner politietterforsker K2, i følge avisene "Oslopolitiets unge ledestjerne", en liten papirbit med en tegning av en brun maur.
Hverken bestevenninnen Nora eller storebroren Helmer har aldri oppfattet Agnes som spesielt interessert i dyr, og langt mindre i insekter. Ei heller at hun gikk rundt med løse papirbiter og lapper hun ikke lenger hadde bruk for.

Få dager etterpå blir den 22 år gamle jazzsangerinnen Lisa Eilertsen funnet kvalt ved en lite trafikkert vei nær Berg stasjon.
I innerlommen på jakken hennes ligger det et lite barnebokbilde av en maur, tilsvarende det som ble funnet i vesken til Agnes Halvorsen.

Det viser seg at en seriemorder er på ferde.

Og det er i hvert fall ikke lenger noen tvil om det, når et tredje offer kort tid etter blir funnet kvalt på Tveita-senteret.

Denne gangen er det den 22 år gamle Amalie Meyer-Michelsen, datteren til den rike forretningsmannen Christoffer Meyer-Michelsen, som noen har tatt livet av. Og ved siden av henne ligger det (selvsagt) et maurbilde. 

Men politiet famler nær sagt i blinde, og K2 strever med å finne både spor og motiv. Snart innser han at hans omdømme som Oslo politiets beste etterforsker står på spill.

Selv den ellers så smarte Patricia har problemer med å finne noen rød tråd her.

Tiden er i ferd med å renne ut, og presset på K2 øker for hver time. Nå gjelder det å få fakke gjerningsmannen før han begår sitt neste drap...

Jeg har tidligere ikke lest noen av Lahlums skjønnlitterære bøker og ble derfor gledelig overrasket.
"Maurtuemordene" er nemlig en svært god bok, og en bok som ga meg en leseverdig opplevelse.

På kløktig vis har Lahlum bygget opp spenningen igjennom hele boken. Han har også vært flink til å skifte perspektiv mellom politietterforskeren K2 og morderen - som gir leseren et bilde av hva som driver han, noe som igjen gir en idé av det som foregår i hodet hans når han begår de forferdelige ugjerningene.

Selv om plottet ikke byr på noe nytt og friskt, har boken likevel en originalitet som skiller den fra mange andre kriminalromaner.

Atmosfæren er mørk og tidskoloritten på plass.

Lahlum er dessuten dyktig til å tegne gode personportretter. Dette er med på å løfte boken godt over gjennomsnittet.
Han er også flink til å beskrive K2s nøysomme etterforskning, som bl.a. går med til en rekke interessante avhør med etterfølgende rådslagning hos Patricia.

Språket er for øvrig slett ikke dårlig, og flotte formuleringer er noe som forfatteren vet å benytte seg av. Tidvis kan det kanskje virke en smule gammeldags, men jeg liker det. Lahlum viser i hvert fall at han skiller seg ut fra mange av sine mer konvensjonelle forfatter kollegaer, noe som er bra.

Alt i alt er Hans Olav Lahlums "Maurtuemordene" en svært spennende og velkomponert kriminalroman.

Er du på jakt etter en intenst spennende og sterkt skrevet kriminalroman, vil "Maurtuemordene" definitivt ikke skuffe deg.

lørdag 20. desember 2014

"Brudekisten" av Unni Lindell

Brudekisten
Unni Lindell
Krim
416 sider
Aschehoug
2014

Unni Lindell, f. 1957, er en av Norges mestselgende forfattere. Kriminalromanene om Cato Isaksen og Marian Dahle er oversatt til en rekke språk og er solgt i nærmere 2 millioner eksemplarer bare i Norge.

"Brudekisten" er den tiende boken om politietterforsker Cato Isaksen. Forfatteren har også skrevet dikt, noveller og  bøker for barn og ungdom. Lindell har fått flere høythengende priser for sitt forfatterskap, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk.

I 1988 ble den 12 år gamle Maike Hagg, datteren til en psykiatrisk pasient, funnet død i arkivkjelleren på Gaustad sykehus i Oslo. I følge politiets etterforskere var det en ulykke som hadde forårsaket det tragiske utfallet. De mente at hun hadde slått hodet sitt i steingulvet etter et stygt fall fra en gardintrapp.


25 år senere (på Halloween-kvelden) møtes to av Maikes barndomsvenninner, Aud Johnsen og Emmy Hammer, over en middag på Theatercaféen for å snakke om det som skjedde. Aud, som for øvrig er journalist, hevder hun kan avdekke gamle hemmeligheter som vedrører den skjebnesvangre hendelsen, og vil gjerne dele dem med Emmy. Foreldelsesfristen på 25 år er nemlig i ferd med å forfalle.

Kort tid etterpå blir Aud Johnsen drept hjemme i leiligheten sin ved Akerselva.

Politietterforsker Cato Isaksen og hans makker Marian Dahle settes på saken. Sammen må de arbeide for å oppklare det brutale drapet.

De etterforsker mange av pasientene som befant seg på Gaustad i tidsrommet rundt Maike Haggs død. En av dem var avdøde Aud Johnsens far.

Men snart åpenbares det at sporene peker mot en som snakker om djevelske engler...

Det er imponerende at Unni Lindell nok en gang har evnet å skrive en svært spennende kriminalroman, særlig med tanke på at dette er hennes tiende i rekken om Cato Isaksen.
Og for meg var "Brudekisten" ikke noe annet enn en særdeles leseverdig opplevelse.

Boken har en utmerket oppbygging og en stigende spenningskurve.

Plottet er av det intrikate slaget, og byr på mange overraskelser underveis. Det er også uforutsigbart.

Karakterene er godt beskrevet og de er interessante. De er gjenkjennelige og troverdige.
Teksten er gjennomsyret av Lindells ønske om å forstå sine karakterer og sannsynliggjøre handlingene deres overfor leserne.

Ja, til og med gjerningspersonen beskrives som et menneske med både svakheter og styrker.
Dessuten utbroderes Cato Isaksens karakter fra det vi vet om han i tidligere bøker. Dette syntes jeg var bra.

Selve historien er også meget bra, og er innflettet av en rekke spennende elementer.

Miljøene den beveger seg i er godt beskrevet.
Det merkes at Lindell har god kjennskap til Oslo området, og omtaler bygninger på Gaustad sykehus såvel som steder, på en svært overbevisende måte.

Avslutningen er for øvrig svært overraskende.

Lindell er en dyktig historieforteller som vet å skape spenning. Det hun formidler i boken har et driv i seg fra første til siste side, og innehar hemmelighetsfulle karakterer som alle, nær sagt, kan være den skyldige.

Noe jeg også finner tiltrekkende ved Lindell, er hennes evne til ikke å mate leseren med teskjeer. Her legges det opp til at man må tenke litt selv.

"Brudekisten" er faktisk en av de beste Cato Isaksen-krimmene jeg hittil har lest.
Og som sedvanlig, viser forfatteren at hun mestrer sin penn godt. Språket er nemlig fremragende.

Dette er en bok jeg trygt kan anbefale andre, kanskje spesielt til de med en viss forkjærlighet for krim og Unni Lindells forfatterskap.

Årets julegave?...

søndag 14. desember 2014

"Nedlagte brudepiker" av Karin Bjørset Persen

Nedlagte brudepiker
Karin Bjørset Persen
Roman
350 sider
Silke forlag
2014

Karin Bjørset Persen (f. 1967) er egentlig fra Trøndelag, men har nå bodd så lenge i Finnmark at hun regner seg som både finnmarking og trønder. Kjærligheten til de store viddene og bekymringen for hva vi gjør med miljøet, ble utgangspunktet for "Nedlagte brudepiker". Har vi rett til å utnytte naturen til den ikke kan gi oss noe mer? Hva er en god tilværelse, og hva gjør oss lykkelige? På sitt helt spesielle vis tar Karin Bjørset Persen opp et alvorlig tema med mye humor og viltre påfunn.

"Nedlagte brudepiker" er en roman om gode venninner, kjærlighet og en nedleggingstruet hjembygd.
Og er den andre boken om de fem frustrerte fruene (Magnhild, Helene, Else, Berit Anna og Trude) fra lille Bjørkvik i Finnmark.

Bjørkvik er et knutepunkt i Finnmark. Lakselv er kommunesenteret, med storflyplass og cruisehavn,

men det er Bjørkvik som har den beste beliggenheten.

Trude, som er den yngste av de fem venninnene, og for øvrig innflyttet trønder, skal gifte seg.
De fire andre i gjengen skal være brudepiker, og bokens hovedkarakter (og jeg-person) Magnhild har fått i oppgave med å være sjefsbrudepike.

Venninnene forbereder både utdrikningslag og bryllup for Trude, men Trude lider allerede av bryllupsnerver, selv om hun vanligvis er den mest avbalanserte av dem, og får til stadighet hysteriske utbrudd, selv om det er lenge igjen til bryllupet.

Men det er ikke bare den vordende bruden som skaper problemer. Under et møte i venninneklubben kommer det dem nemlig for øret at kommunen har planer om å legge ned både skolen og barnehagen fra høsten av. Og det er lett å kunne tenke seg til hva som skjer hvis disse institusjonene forsvinner: Familier flytter, butikker stenger, arbeidsplasser forsvinner, og mørket legger seg over bygda.

Det er visstnok rikspolitikeren Lilja Guttormsen som truer distriktene og som ønsker sentralisering.
Men venninnegjengen frykter ikke å måtte slåss for å redde den lille hjembygda, og de er mer enn villige til å gjøre alt det som står i deres makt.
De godtar nemlig slett ikke å bli nedlagt, og lar seg ikke true av hverken Lilja Guttormsen eller resten av kostebinderiet i Oslo.

I hovedstaden aner politikerne som står bak trusselen lite om hvilken formidabel kraft de har tirret på seg, men det vil de etter hvert få erfare. De fem venninnene skyr nærmere bestemt ingen midler for å redde bygda.

Men det er også andre ting de må hanskes med, utenom å redde Bjørkvik.
Trudes bryllup står snart for døren. Dessuten skal Magnhild og familien til syden, noe som selvsagt medfører en rekke forberedelser.

"Nedlagte brudepiker" er en særdeles humoristisk bok som ga meg en fornøyelig leseopplevelse.

Jeg humret og gapskrattet meg gjennom boken, men fikk samtidig innsikt i interessante karakterer som ga meg noe mer enn bare latter.
Historien er nemlig til å bli både klok og berørt av. For selv om underholdningsfaktoren er stor, bærer deler av tematikken preg av et høyst alvor.

Dessuten er språket godt, smart og treffende, og forfatteren er flink til å skildre både karakterer og miljø. For øvrig er boken av det lettleste slaget.

"Nedlagte brudepiker" er en svært leseverdig, god og underholdende bok (med et underliggende budskap som setter handlingen i et større perspektiv).

Anbefales!

lørdag 13. desember 2014

"Julebrevpikene" av Karin Bjørset Persen

Julebrevpikene
Karin Bjørset Persen
Roman
288 sider
Silke forlag
2012

Karin Bjørset Persen (f. 1967) vokste opp i Trøndelag, men har senere bodd mange år i Porsanger i Finnmark med mann og tre døtre. Hun er norsklærer og har alltid trivdes med å skrive.
Derfor var det naturlig for Karin å ta i bruk skrivetalentet sitt da hun på skuddårsdagen i 1996 benyttet seg av det kvinnelige privilegiet å kunne fri til sin elskede. Brevet fungerte fint, og siden da har Karin Bjørset Persen sett på skrivingen som veien til lykke og fremgang.

Hun debuterte med boken "Skyggeboksing" i 2007. Deretter ga hun ut 2 barnebøker; "Eventyrlandet" og "Leahs historie". "Julebrevpikene" kom ut i 2012.
En dameklubb som kalte seg "Frustrerte fruer" ga Karin idéen til romanen "Julebrevpikene". Her tar hun opp det vesentlige i livet: venninneforhold, familiebånd og erkjennelsen av at ærlighet varer lengst.


Det er adventstid og snart jul.

I lille Bjørkvik i Finnmark har fem frustrerte fruer fått nok av den tilgjorte virkeligheten som svært mange lever i. For ikke å snakke om de masseproduserte julebrevene som årlig sendes rundt til slekt og venner. Disse skal selvsagt gjenspeile et såkalt perfekt liv og oppsummere (med skryt) det siste årets lykke.

En av disse fruene er den 40 år gamle Magnhild.

Magnhild er lei av å hele tiden måtte fremstå med en utad perfekt fasade.
Dermed bestemmer hun seg for at denne julen skal bli den ærligste noen sinne.

Det hele begynner med at Mangnhild får et svært så skrytete julebrev fra den snobbete lillesøsteren Magdalena (som er gift sørpå). I tillegg til å fare med skryt og løgn i brevet, skriver søsteren at de også har planer om å feire jul hjemme i Finnmark hos Magnhild.

Med de fire venninnene sine (Helene, Else, Berit Anna og Trude), bestemmer Magnhild seg for å for å opponere mot alt som heter vellykkethet og skinnende fasader.
Sannheten skal med andre ord frem i dagslyset.

De fem fruene tar navnet julebrevpikene og sammen iverksetter de en aksjon for ærlige julebrev.
De sender bl.a. inn leserinnlegg til lokalavisen, og snart vil oppmerksonheten de får ingen ende ta. Til og med tabloidavisene VG og Dagbladet vil ha tak i dem.

Julebrevpikene når ut til mange mennesker, og de blir hørt...
Og ikke lenge etterpå er de gjester på TV2s God morgen Norge.

Budskapet sprer seg rundt om i det ganske land, og folk blir i overkant ærlige.
Ærligheten vekker intet annet enn stor ståhei i hele Norge. Fakstisk helt til Sverige...

"Julebrevpikene" er en hysterisk morsom bok, men den er så mye mer enn som så. Tematikken er nemlig svært så interessant og omhandler kvinners opprør mot kravet om det perfekte liv.
Men dette er også en historie om venninner og søsterforhold.

Dessuten er boken lettlest og det er få dødpunkter i selve handlingsforløpet.
"Julebrevpikene" både underholder og lærer deg noe.

Dette er nok en typisk kvinne roman, men jeg synes likevel at også menn bør lese den.

Karin Bjørset Persen er en dyktig forfatter, og har definitivt et talent for å hente frem humor fra tilsynelatende hverdagslige miljøer.

Jeg tror også på karakterene hun skildrer, de er levende og jeg føler med dem.

"Julebrevpikene" er en engasjerende, humoristisk og velskrevet bok, og en bok jeg så absolutt vil anbefale!

fredag 12. desember 2014

"Liljekonvall er hvit som snø" av Maria Lang

Liljekonvall er hvit som snø
Maria Lang
Krim
230 sider
Oversetter: Ruth Brinchmann
Silke forlag
2014

Maria Lang er et pseudonym for Dagmar Lange (1914–1991). Hun var Sverige første krimdronning og var blant de tretten medlemmene da Svenska Deckarakademin ble stiftet i 1971.
Dagmar Lange hadde en doktorgrad i litteratur og i tillegg til detektivromaner skrev hun filmmanus, skuespill og utallige avisartikler, blant annet om opera. I årene 1948–1972 var hun rektor ved Nya elementarskolan för flickor i Stockholm.

Alle hennes 43 kriminalromaner ble skrevet for hånd med nesten uleselig skrift, så søsteren hennes måtte renskrive dem på maskin før forlaget kunne lese dem. De fleste av Maria Langs bøker foregår i den fiktive småbyen Skoga, som har en klar likhet med virkelighetens Nora. Der er det reist en statue av Dagmar Lange, og turistkontoret arrangerer ”Mordvandringer i Maria Langs fotspor”.

Hele seks titler av Maria Lang har blitt filmatisert.

"Liljekonvall er hvit som snø" ble første gang utgitt i 1957. Boken har også blitt filmatisert to ganger, først i 1961, og for andre gang i 2013.

I småbyen Skoga snakker man ikke om noe annet enn det kommende bryllupet mellom Anneli Hammar og Joakim Kruse. Alle er mer eller mindre involverte i forberedelsene.

Dagen før bryllupet går den 25 år gamle Anneli til blomsterbutikken for å se på en brudebukett av liljekonvaller som hennes fremtidige ektemann har bestilt. Det er siste gang noen ser henne.

Utenfor butikken venter venninnen Dina og Joakim. Men når Anneli kommer ikke ut, går de to inn. Blomsterhandleren forteller dem at Anneli aldri har vært der.

Kriminalkomissær Christer Wijk, som er i byen for å overvære bryllupet, trekkes ufrivillig inn i søket etter Anneli.

Byens innbyggere er opprørt, og ryktene om hvor det kan ha blitt av Anneli begynner å svirre. Noen mener at det er bryllupsnerver. Andre igjen tror at hun har rømt fra sin rike forlovede.

Men når etterforskningen etter hvert blir til en drapssak, havner Christer Wijk midt oppe i den.

Det er nemlig han som finner liket av Anneli. Hun ligger i sjøkanten, stille og vakker med en bukett liljekonvaller i hendene. Den samme typen blomster som i brudebuketten, men disse er nyplukket...

"Liljekonvall er hvit som snø" er en skikkelig klassisk krimroman, med et begrenset antall mistenkte og en løsning som er verdig Agatha Christie. Den er også godt skrevet og har definitivt pageturner fakter.

Selve historien kan kanskje på enkelte vis virke noe urealistisk, men når jeg leser en slik type bok er jeg ikke ute etter realisme.

Boken er for øvrig lettlest.

Språket er dessuten ikke noe spesielt gammeldags, selv om boken ble skrevet på 1950-tallet.

Mysteriet og løsningen bærer derimot litt mer preg av å være en klassisk krim, men kunne trolig også ha oppstått i en moderne krim med lignende ingredienser, om enn ikke i samme form.

"Liljekonvall er hvit som snø" er uansett en spennende og underholdende bok, og den vet å holde sine lesere på pinebenken. Urealistisk kanskje, men likevel svært så sjarmerende.

Anbefales!

torsdag 11. desember 2014

"Grepet av deg" av Sylvia Day

Grepet av deg
Sylvia Day
Roman
362 sider
Oversatt av Svein Svarverud & Embla Skjong Bjørnerem
Bastion forlag
2014

Sylvia Day har gjentatte ganger vært nummer en på New York Times' bestselgerliste og er en internasjonalt bestselgende forfatter med over 20 prisbelønnede romaner, solgt i mer enn 40 land. Hun er den nummer en bestselgende forfatteren i 23 land, med titalls millioner solgte eksemplarer.

Rettighetene til å lage en TV-serie basert på Crossfire-bøkene er kjøpt av det amerikanske produksjonsselskapet Lionsgate.

Sylvia Days bøker er solgt i over 250 000 eksemplarer i Norge og hun har ligget på de norske bestselgerlistene i over 40 uker. Internasjonalt har bøkene solgt i flere titalls millioner.

"Grepet av deg" er den fjerde boken i Crossfire-serien, og er visstnok den heteste så langt!

Boken fortsetter historien (fra de tre foregående bøkene i serien) om paret Eva Tramell og Gideon Cross. Nå må de hanskes med nye utfordringer i sitt stormende forhold.

Forholdet til Eva og Gideon har hittil vært som en virvelvind, så hva annet er å forvente enn at de gifter seg? Men foreløpig forblir det en hemmelighet.
Både venner og familie lot seg nemlig overraske når de fikk vite om forlovelsen, så de nygifte har på ingen som helst måte noe hastverk med å fortelle dem det.
Faktisk har Eva en plan som går ut på å ikke si noe, og i stedet holde et nytt bryllup hvor bare de nærmeste blir invitert. Planene er allerede lagt, men om én person får greie på disse, er alt ødelagt.

Man skulle jo tro at løftene de hadde gitt hverandre ville skape et ubrytelig bånd dem i mellom, men ironisk nok er dette akkurat det som skal til for å drive paret fra hverandre.

Til å begynne med er ekteskapet alt annet enn ordinært, og det frembringer all smerte og usikkerhet som har ligget og ulmet under forholdets overflate. En sterk seksuell kjemi kan nemlig ikke være basisen for et ekteskap, og det som i utgangspunktet brakte dem sammen, truer nå med å ødelegge dem.
Vil de være på vei mot en skilsmisse før noen i det hele tatt vet at de er gift?...

Jeg har ikke lest noen av de tidligere Crossfire-romanene, så denne boken var min første introduksjon til serien, og for en introduksjon det var! Etter kun noen få sider var nemlig de to hovedkarakterene i full utfoldelse.

Når det gjelder selve historien, ble jeg imponert over at jeg evnet å plukke opp tidligere historie og plot svært raskt. Gjennom hele boken, følte jeg likevel at denne godt kunne ha fungert som en frittstående bok. Men jeg er neimen ikke sikker på om dette hadde vært tilfelle hvis jeg hadde startet med å lese den første, andre eller tredje boken.

Jeg må medgi at dette ikke er min typre genre, men jeg kan likevel forstå at Sylvia Day har sin fanskare.
Det er nemlig mye følelser i boken, og jeg likte å lese om Eva og Gideons stormfulle forhold.

Dessuten er språket godt, og forfatteren er flink til å skildre både karakterer og miljø.

Sylvia Day er en talentfull forfatter og jeg er sikker på at hun har mye i vente for leserne med den femte og siste boken, som for øvrig utgis neste år (2015).
Faktisk ser jeg frem til å lese om hvorledes Eva og Gideons turbulente historie vil bevege seg mot en spennende slutt.

Anbefales, kanskje spesielt for de av dere som liker "Fifty shades of Grey" bøkene.

onsdag 10. desember 2014

"Broren" av Olav W. Rokseth

Broren
Olav W. Rokseth
Thriller
384 sider
Gyldendal
2014

Olav W. Rokseth (f. 1955) er journalist, fra Trondheim og bor i Oslo. Han er utdannet samfunnsviter og har flere reiser i Latin-Amerika og Asia bak seg.
Han debuterte i 2011 med thrilleren "Et spørsmål om beskyttelse", som fikk svært god mottakelse.

Bokens hovedkarakterer er de to brødrene Jonas og Alex Raa fra Dovre. De er forholdsvis ulike og har et mindre godt forhold til hverandre.

Jonas, som er eldst, er journalist, men forhenværende skarpskytter med en militær bakgrunn fra Afghanistan.

Yngste broren Alex er etterretningsagent. Han befinner seg i Afghanistan, men skal etter sigende har forsvunnet under uklare omstendigheter.

Hjemme i Norge har han en fem år gammel sønn, Daniel.

Men det Alex ikke vet, er at Daniel har leukemi og sårt trenger en beinmargstransplantasjon fra faren.
Cellegiftbehandlingen han har vært igjennom, har ikke gitt de ønskede resultater, og legenes prognoser for overlevelse (uten ny beinmarg) er svært dårlige. Faktisk så dårlige at de ikke levner han mer enn fire ukers levetid.

Dermed begir Jonas seg i vei til Afghanistan, i håp om å finne broren før tiden renner ut. Med blandede følelser gir han seg i kast med oppgaven.

Jonas bærer på en mørk hemmelighet fra sitt tidligere opphold i landet. Under et militært tokt kom han nemlig i skade for å drepe en 13 år gammel gutt. Siden den gang har han aldri vært den samme.

Men å finne Alex viser seg å være en meget stor utfordring.

Med hjelp fra den afghanske veiviseren Omaid tar han seg innover det kuperte landskapet, og videre inn i fjellene.
På den farefulle ferden må de hanskes med alt fra narkotikasmuglere til ulike grupperinger av taliban.
Dessuten er ikke alle blant lokalbefolkningen like velvillige. Gjestfrihet er et viktig element i deres kultur, men årelang okkupasjon har forsterket et ønske om hevn overfor utlendinger.

"Broren" er en intenst spennende bok, der utfallet er usikkert til siste side. Historien har en nerve tvers igjennom.
Boken er en pageturner, og det er lett å la seg rive med.

For øvrig er tematikken interessant.

Både karakterer og miljøskildringer er preget av soliditet og troverdighet, og det synes åpenbart at forfatteren har gjort en grundig jobb med researchen.

Det er engasjerende og velskrevet. Språket er intet annet enn uhyre godt.

"Broren" er en thriller med en både fengslende og uforglemmelig historie, og en bok jeg uten tvil vil anbefale.

tirsdag 9. desember 2014

Julehefter

Julehefter
Egmont Kids Media
2014














For mange blir det ingen ordentlig jul uten tradisjoner.
En av disse tradisjonene er juleheftene.

De har vært en del av norsk julefeiring gjennom nesten 130 år. Faktisk er det ingen folkeslag i verden som forbruker flere julehefter enn nordmenn.

Tidligere var juleheftene en viktig arena for norske forfattere og bildekunstnere, der de kunne formidle og presentere sine verk. F.eks. la Johan Falkberget alt annet litterært arbeid til side når deadline for julehefteskrivningen nærmet seg i juni. I 1922 fikk Falkberget svimlende 500 kroner for sin fortelling i et julehefte. Men i flere av de lokale juleheftene ble det forventet at bidragene skulle være gratis.

Mange julehefter har vært svært ulike i form, innhold og kvalitet. De fleste juleheftene som utkommer i dag, er tegneserier.

Etter fjernsynets inntog i Norge, endret utvalget av julehefter seg. Nå kom det mange julehefter basert på populære tv-serier, og det ble flere utenlandske og færre norske hefter. Kun de mest innarbeidede heftene klarte seg i konkurransen.
I senere tid har interessen for norske julehefter blitt større igjen, på grunn av serier som for eksempel Pondus og Nemi.

Under følger en fullstendig liste med årets julehefter fra Egmont Kids Media.  Egmont Kids Media er for øvrig det største serieforlaget i Norge.

En stor del av dem er norske serier. Hele 42% av Egmonts julehefter er nemlig norske originalproduksjoner.

Heftene holder meget høy kvalitet, både når det gjelder tekst/historier og tegninger. Dessuten passer de like godt for så vel voksne som barn.

Og prisene er slettes ikke avskrekkende. Her er det bare å velge...

Anne Cath Vestly julehefte - Knerten (Kr 55,90)
Anne Cath Vestly julehefte - Mormor og de åtte ungene (Kr 55,90)
Asterix & Obelix (Kr 59,90)
Billy julehefte (Kr 52,90)
Blondie julehefte (Kr 52,90)
Carl Barks' jul (Kr 55,90)
Donald Duck & Co julehefte (Kr 52,90)
Donald Duck God gammel årgang (Kr 52,90)
Donald Ducks julehistorier (Kr 52,90)
Donald Fantasy julehefte (Kr 55,90)
Fiinbeck og Fia julehefte (Kr 52,90)
Flåklypa  julehefte (Kr 55,90)
Hårek julehefte (Kr 52,90)
Knoll og Tott julehefte (Kr 52,90)
Lunch julehefte (Kr 55,90)
Nemi jul (Kr 55,90)
Norsk Donald julehefte (Kr 55,90)
Nr. 91 Stomperud julehefte (Kr 52,90)
Onkel Skrue (Kr 55,90)
Pondus jul (Kr 55,90)
Pusur julehefte (Kr 52,90)
Rutetid (Kr 55,90)
Skipper'n julehefte (Kr 55,90)
Smørbukk (Kr 52,90)
Snøfte Smith julehefte (Kr 52,90)
Stomperud på eventyr (Kr 55,90)
Tom & Jerry julehefte (Kr 55,90)
Tommy og Tigern julehefte (Kr 55,90)
Tuss og Troll (Kr 52,90)
Varg Veum (Kr 59,90)
Walt Disney's julehefte (Kr 55,90)



















 
Hvilket julehefte er din favoritt?

torsdag 4. desember 2014

"En pingles dagbok 9 - Ut på tur, aldri sur" av Jeff Kinney

En pingles dagbok 9
- Ut på tur, aldri sur
Jeff Kinney
Barnebok, 9-13 år
224 sider
Oversetter: Hege Mehren
Gyldendal Norsk Forlag
2014

Jeff Kinney er kanskje verdens MEST populære barnebokforfatter. En pingles dagbok har nå passert 150 millioner solgte bøker på verdensbasis, og millioner av barn verden rundt har blitt lesere nettopp på grunn av disse bøkene.

Før han kom den geniale ideen om å skrive (og illustrere) bøkene om pingla, jobbet Jeff Kinner som online spillutvikler og designer. Den første boken i serien Diary of a Wimpy Kid utkom i USA i 2007, og ble en umiddelbar braksuksess. In 2009 utkom den første boken i serien En pingles dagbok på norsk.

En pingles dagbok er bøker til å le HØYT av! De har fantastisk treffsikre og morsomme tegninger, og episodiske, korte kapitler. Dette er bøker alle barn elsker. For sin innsats for å gjøre lesevegrere til bokelskere, kåret Time Magazine Jeff Kinney til én av de hundre mest innflytelsesrike personer i verden i 2009.


Jeff Kinney vokste opp i Washington, D.C. Nå bor han i Massachusetts med kone og to sønner.

Hvorfor tror du at "En Pingles Dagbok" har blitt så populær? Jo, først og fremst er det de morsomme illustrasjonene. Se nøye på dem. Barna får lyst til å forstå hva de handler om. Da vil de begynne å lese. For ikke å snakke om, å le.

Hovedpersonen Greg Heffley er en amerikansk gutt som går i sjette klasse. Han skriver dagbok der han forteller om sitt liv, både om det han opplever hjemme og på skolen. I likhet med mange andre barn legger han ved tegninger og kruseduller (som ofte er ganske humoristiske) til det han skriver.

Med bestevennen Rowley Jefferson, pleier han å havne opp i alle slags utrolige situasjoner, samtidig med at han også prøver å bli byens kuleste gutt. Som regel går det ikke så bra, og som oftest ender det katastrofalt.

Både Greg og vennene hans venner fremstår som snille barn, men jeg tror den viktigste årsaken til disse bøkenes popularitet, er at mange barn kjenner seg igjen i Greg og hvordan han prøver å innrette seg i verden.

I denne siste boken "Ut på tur, aldri sur" legger Greg og familien hans ut på en utrolig bilferie.

Det starter med store forventninger og frisk optimisme. Men den som har lest de foregående bøkene, vet at en biltur så absolutt kan være en fantastisk ting, med mindre turen involverer familien Heffley.
Likevel blir det en uforglemmelig ferie...

Boken er svært morsom, og historien inneholder ingredienser som illeluktende bensinstasjon toaletter, gale måker, en løpsk gris og en ulykke, og selvfølgelig å måtte holde ut med både foreldre og søsken i lang tid.

Dette er en lettlest bok, og historien er godt skrevet med episodiske og korte kapitler.

Illustrasjonene er mange, og gjør en god jobb med å formidle historien. Til tross for at disse er noe enkle i stilen, evner de likevel å være ganske uttrykksfulle.

"Ut på tur, aldri sur" er definitivt en av mine favoritter i denne serien, og jeg synes at den er en flott fortsettelse i En pingles dagbok serien.
Boken vil nok passe best for barn i alderen 9-13 år.

Anbefales!



 
 
"En pingles dagbok 10 - Gode, gamle dager" er nå å få kjøpt i butikken. En anmeldelse kommer i løpet av høsten.
 

onsdag 3. desember 2014

"Mitt beryktede liv som Madame X" av Kate Manning

Mitt beryktede liv som Madame X
Kate Manning
Roman
508 sider
Oversatt av Cecilie Bjerknes Aarre
Apropos forlag
2014


Kate Manning er en prisbelønt tv-dokumentarprodusent og vinner av to Emmy Awards. Hun har skrevet for The New York Times, The Los Angeles Times Book Review, Glamour og flere andre publikasjoner. Hun har også undervist i kreativ skriving ved Bard High School Early College på Manhattan, hvor hun bor sammen med familien og hunden Moon. Hun har tidligere utgitt romanen "Whitegirl" (Dial Press, 2002).

"Mitt beryktede liv som Madame X" er en bok som enhver kvinne bør lese.

Historien tar leseren med tilbake i tid, og er løst basert på livet til kvinnen Madame Restell, som viet sitt liv til å lindre andre kvinners problemer knyttet til barnefødsler. Hun ble etter hvert en beryktet kvakksalver i New York.

Boken gir leserne et godt innblikk i hva det ville si å være en kvinne på slutten av 1800-tallet.

Historien begynner med jenta Axie Muldoon. Hun er et ekstremt fattig barn som sliter med å overleve i New Yorks gater.
Sammen med sine to småsøsken kjemper hun mot sultedøden ved å tigge.
De blir reddet av en pastor fra New York Veldedighetsforening for barn.

Når den syke moren deres lar seg overtale, sendes barna bort og blir skilt fra hverandre.

Etter flere mislykkede forsøk på å få samlet søskenflokken, drar Axie tilbake til New York på egen hånd. Her blir hun hjelpeløst vitne til morens smertefulle død i barselseng.

Den foreldreløse 13-åringen blir hushjelp hos jordmoren Mrs. Evans. Men hennes praksis handler om mer enn å være fødselshjelper, og Axie er en lærenem assistent.

Historien utfolder seg på et levende og realistisk sett, og introduserer leseren for den mer lurvete siden av New York og de alternativ som kvinner den gangen hadde tilgang til vedrørende svangerskap, ønsket eller uønsket, og hvorledes det eventuelt kunne forhindres.

Sakte, men sikkert foretar Axie en klassereise fra rennesteinen til sosietslivet på 5th Avenue. Fordømmelse og trussel om fengsel hindrer henne ikke i å hjelpe gravide, fortvilede medsøstre.

"Mitt beryktede liv som Madame X" er en svært god bok, og den er både informativ, karakterdrevet og følelsesmessig kompleks.

Karakterene er dessuten godt utviklet i boken.

Hovedpersonen Madame X/Axie/Ann er en kraftfull og heroisk ung kvinne.
Hun er sprelsk, fritt talende og intelligent. Hun er en forretningskvinne og en helsearbeider. Hun snakker med en tydelig holdning, er ærlig og hun har en autentisk stemme. I tillegg har hun en rekke svakheter, noe som gjør henne mer troverdig. Hun er f.eks. sterkt plaget av sjalusi, har et hissig temperament, og kan av og til være tvilende til egne ferdigheter.

De mindre karakterene i boken er også troverdige og feilbarlige.

Historien har et forholdsvis høyt tempo og er spennende. Den byr også på intriger, romantikk og mysterier.

"Mitt beryktede liv som Madame X" er en gripende roman om en kvinne som valgte en kontroversiell vei i livet for å kunne komme trengende kvinner til unnsetning. Boken er en sjokkerende skildring av de vanskelighetene som kvinnene på slutten av 1800-tallet opplevde ihht. det kroppslige, seksualliv, og belastningene ved barnefødsler.

Anbefales på det sterkeste!

mandag 1. desember 2014

"Operasjon Hydra" av Sigbjørn Mostue & Johnny Brenna

Operasjon Hydra
Sigbjørn Mostue & Johnny Brenna
Krim
313 sider 
Cappelen Damm
2014

Sigbjørn Mostue (f. 1969) er idéhistoriker, tidligere redaktør og prisbelønnet forfatter. "Operasjon Hydra" er hans trettende utgivelse.

Johnny Brenna (f. 1964) er tidligere politispaner, krimpolitisk rådgiver, reporter i TV 2/ALFA og jobber nå som prosjektleder i Salutt-prosjektet. "Operasjon Hydra" er hans fjerde utgivelse.

"Operasjon Hydra" er den tredje romanen om spanerne Axel Th. Munthe og Tobben ved Oslopolitiets avdeling for spesielle operasjoner. Den første boken, "Operasjon Helena", kom i 2012, og "Operasjon Fønix" i 2013.

Jeg har nå lest forfatterparets tre utgivelser, og dette er en samlet vurdering av de tre bøkene.
Dette er viktig fordi jeg ser en soleklar utvikling av kvaliteten på de ulike utgivelsene.

Dessuten er språket vel så viktig for meg, som selve oppbygningen av historien. Og at forfatterne skriver fordi de har noe å meddele.

I så måte er "Operasjon Hydra" høyst aktuell. Fordi politiets avdelinger i historien jobber intenst mot ytterligående grupperinger. Og det er tredje gangen vi møter spaneren Axel Th. Munthe.
Han involveres tidlig i saken. Som vi vet er Axel nå samboer med den libanesiske legen Noor, som jobber på Rikshospitalet. Dette lykkelige paret bor sammen i Munthes barnehjem på Oslos vestkant.

Han er så inderlig glad, Isak Stockmann. Skolesekken henger tungt over skuldrene. Men på toppen ligger franskprøven de hadde fått igjen tidligere på dagen. Innsats og disiplin har gitt resultater, og med seksere i alle fag kan han gå en glimrende sommer i vente.
I kveld skal han møte kjæresten Mirjam. De skal feire.

Isak er jøde, og han blir stadig vekk plaget for det.
Rett utenfor skolegården blir han brutalt påkjørt og kvestet for livet.

En annen hendelse setter også dype spor. Samme natt omkommer en kontroversiell norsk politiker i en påsatt brann. Ektefellen og de to barna klarer såvidt å berge livet.

Fellesnevneren for disse to hendelsene er video opptakene lagt ut på nettet under teksten: "Øye for øye".

Senere blir en mulla med et nokså radikalt syn på islam, overfalt og drept på tur hjem.

Disse hendelsene skjer i løpet av svært kort tid.

Men hvem er det som står bak videoene og angrepene?

Da jeg leste forfatterparets to tidligere utgitte bøker, merket jeg en stor forskjell i både tematikk og språk. Ut i fra det jeg visste om forfatterene, var det nærmest som om jeg kunne avspeile hva de hadde skrevet. Språket var nemlig så til de grader disharmonerende. Og slik skal det etter mitt skjønn ikke være i en roman.

Og nettopp derfor er det jeg nå kan gi "Operasjon Hydra" mine sterkeste skussmål. Fordi denne romanen er særdeles godt skildret med hensyn til både persongalleri og realisme.

Historien har page-turner kvalitet og innehar to parallelle hendelsesforløp. Disse vedrører spanerens privatliv og jobb, noe som gjør at leseren kan kjenne seg igjen i egen hverdag.

Spenningskurven er dessuten bratt, og plottet svært uforutsigbart.

Måtte det komme flere utgivelser fra radarparet, eller krimkameratene om du vil.

"Stalker" av Lars Kepler

Stalker
Lars Kepler
Krim
556 sider
Oversatt av Henning J. Gundersen
Cappelen Damm
2014

Lars Kepler er pseudonym for Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril. Sammen har de skrevet fem bøker med kriminaletterforsker Joona Linna i hovedrollen. Den første boken i serien, "Hypnotisøren", har solgt over en halv million eksemplarer bare i Sverige, og er solgt til 40 land.

For ni år siden ble presten Rocky Kyrklund dømt til rettspsykiatrisk behandling for et brutalt mord. Selv han husker ingenting. En alvorlig ulykke har gitt han kroniske problemer med hukommelsen.
Den samme sommeren som han reintegreres i samfunnet, sender noen en filmklipp som viser en kvinne i et vindu til politiet. Neste dag blir kvinnen funnet død i sitt hjem som følge av brutale knivstikk.
Og det er ikke bare den bestialske volden som minner om Rocky kyrkelunds gamle mord.
Et nytt filmklipp kommer til politiet. Ingen forstår hva som er i ferd med å skje, og Joona Linna har vært savnet i mer enn et år. De fleste tror at han er død. Nesten alle....

Saga Bauer derimot vet at det ikke er slik. Hun er sikker på at han holder seg skjult sammen med kona og datteren.

Når hun endelig finner bevis på at Jurek Walter er død (mannen som ønsket livet av både Joona og familien), drar hun for å finne Joona.
Ikke lenge etterpå returnerer han til Stockholm.

Til å begynne med er Joona en skygge av seg selv. Han er avmagret og bruker stokk.

Han blir umiddelbart involvert i den pågående saken, men får en mer perifer rolle i etterforskningen. Likevel klarer ikke Joona å holde seg unna - spesielt ikke når han ser at etterforskningen beveger seg i feil retning.

Han får hjelp av sin gamle venn (fra den første boken "Hypnotisøren") psykiateren Erik Maria Bark, med å oppklare Stalker saken. Men flere av bevisene peker faktisk på Erik som gjerningsmann...

Nå gjelder det bare å fakke stalkeren som myrder kvinner på brutalt vis.

I "Stalker" blir leseren invitert inn i et univers som kan være vanskelig å forestille seg. Vi blir presentert for stalkingens stygge ansikt i alle dets fasetter. Beskrivelsen av det kvinnene føler av å være overvåket og frykten som følger med, er svært godt beskrevet i boken.

Etter fire bøker har jeg tungt investert i karakterene i Keplers univers. Jeg synes at Joona Linna er langt mer beundringsverdig nå som jeg kjenner ham mer enn etter den første boken.
Det er for øvrig synd at Saga Bauer ikke har en større opptreden i "Stalker", men kanskje i neste bok.
Hypnotisøren Erik Maria Bark er også en av hovedpersonene.

Boken levde definitivt opp til mine forventninger, og er en vel så god bok, om ikke bedre enn fjorårets "Sandmannen".

Og på sedvanlig vis når Kepler skriver bøker, innehar historien et høyt tempo med korte kapitler, noe som jeg faktisk setter pris på.
Her er det ikke noe annet enn fart, spenning og action i høysetet.

"Stalker" forteller en neglebitende historie fra første- til siste side.
Det er dessuten vanskelig å legge denne boken fra seg. Men det er også enkelte partier av den hvor det kan være svært så vanskelig å bla om til neste side. Så skummel er den!

Til tross for mine høye forventninger til boken ble jeg ikke skuffet.
Og jeg har ingen som helst problemer med å anbefale den til andre, kanskje som en julegave.

Nå er det uansett bare å gjøre seg klar for den evige lengselen etter forfatter parets neste bok.

søndag 30. november 2014

"Adventsdrapene" av Alastair Gunn

Adventsdrapene
Alastair Gunn
Krim
450 sider
Oversatt av Arve Torkelsen
Juritzen
2014

Alastair Gunn (f. 1975) er en erfaren britisk journalist. Dette er hans debutroman og den første boken i en ny serie om politibetjent Antonia Hawkins. Gunn bor i England med sin forlovede.

Tre uker før julaften, søndag kl. 13, blir en kvinne druknet i badekaret sitt. En uke senere, søndag kl. 13, blir en kvinne brutalt slått i hjel. En ny uke, et nytt mord.

Først trodde de det var tilfeldig. Så, en uke før jul, skjønner de at de tre adventsdrapene har et felles kjennemerke. Nå som de vet det bare er én morder, blir spørsmålet - hvem er neste offer?
Mens panikken sprer seg i Londons grå og snøfylte gater, må førstebetjent Antonia Hawkins lede sin aller første mordetterforskning. Hun kan bare gjette seg til motivene til den kaldblodige, men forsiktige morderen, inntil neste lik blir funnet, søndag, kl. 13...


Frykten er til å ta og føle på; alle blir mistenkte og potensielle ofre i politiets intense jakt på morderen som kaller seg Nemesis.

"Adventsdrapene" er den første boken i serien om politiførstebetjent Antonia Hawkins.

Dette er en lettlest, handlingsmettet bok med forholdsvis korte kapitler, hvor forfatteren har lyktes med å holde sine lesere engasjerte fra aller første side.
Og selv om dette er britisk bok med en solid realisert britisk setting, er den faktisk på mange måter beslektet med flere amerikanske thrillere.

Jeg likte "Adventsdrapene" svært godt. Den innehar et spennende plot og er velskrevet, noe som lover godt med tanke på kommende bøker fra denne debutforfatteren. 

Karakterene er både troverdige og tredimensjonale.
De fleste av dem er dessuten interessante og godt beskrevet, selv om det var et par jeg ble en smule forvirret av.

Antonia Hawkins er en overbevisende hovedperson, med nok feil til å være troverdig, og feilbarlig nok til å være interessant.
Hun er en karrierekvinne uten å være kald og sårbar uten å måtte bli reddet. Hun er også et godt eksempel på en kvinnelig leder som er svært godt beskrevet av en mannlig forfatter.
Alt i alt er Hawkins en heltinne det er vanskelig å ikke like eller heie på.

Det var dessuten artig å lese om de ulike relasjonene mellom Hawkins og hennes kolleger, selv om ikke alle var like veldefinerte.

På kløktig vis har forfatteren bygget opp spenningen igjennom hele boken. Han har også vært flink til å skifte perspektiv mellom kriminalpolitiet, morderen og utdrag fra hans fortid - som gir leseren et bilde av hva som driver han, noe som igjen gir en idé av det som foregår i hodet hans når han begår de forferdelige ugjerningene.

Avslutningen er for øvrig strålende og den binder de løse trådene sammen på både tilfredsstillende- og fullstendig vis.

Handlingsforløpet er både fartsfylt og uforutsigbart. Og det var sannelig ikke enkelt å legge denne boken i fra seg.
Jeg hadde til å begynne med en liten anelse om hvem morderen kunne være, men jeg ble såpass i tvil etter hvert at jeg mot slutten ikke lenger var sikker. Forfatteren fikk meg med andre ord til å stadig måtte gjette. 

Hvis du er på jakt etter en gripende og skummel, fartsfylt bladvender som vil holde deg på pinebenken helt til drapsmannens identitet er avslørt, er dette en bok for deg.

Jeg kommer garantert til å være interessert i å lese de andre bøkene i denne serien, når de etter hvert utgis.

Totalt sett er "Adventsdrapene" en velskrevet og underholdene bok. Og en bok jeg så absolutt vil anbefale, kanskje spesielt for de med en viss forkjærlighet for krim.

"Og hjertet mitt bare" av Elen Betanzo

Og hjertet mitt bare
Elen Betanzo
Ungdomsbok
162 sider
Gyldendal
2014
Elen Betanzo (f. 1984) kommer fra Stavanger, men bor i Oslo. Hun debuterte i 2008 med romanen "Å skrive kjærlighetsbrev". Boken ble nominert til en av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur samme året, og er utgitt i Sverige. Siden har hun skrevet flere bøker for barn og ungdom, og er nå ute med sin femte utgivelse, ungdomsromanen "Og hjertet mitt bare".

Utgivelser:
Og hjertet mitt bare (2014)
Blackout (2012)
Si det! (2010)
Jonas møter Anton apekatt (2010)
Å skrive kjærlighetsbrev (2008)


Det er sommerferie og den 15 år gamle Stavanger jenta Emma får oppleve den store kjærligheten for aller første gang.
Den utkårede heter Hester Johnson. Han er to år eldre enn henne og han er halvt amerikansk.

Men når sommeren er over, drar Hester tilbake til USA. Han skal studere i San Francisco og bo hos faren sin. Skoleplassen fikk han allerede i mars, og det var en bra skole som han ikke kunne si nei til.

For Emma blir dette særdeles tungt å svelge.

Hun begynner i tiende klasse, men det dype savnet etter Hester gjør at det siste året på ungdomsskolen ikke helt blir som hun hadde regnet med.
Emma har kjærlighetssorg. Hun mister fokuset på alt annet, og i den fortvilte situasjonen tar hun en rekke dumme valg.

Etter hvert møter Emma mange nye gutter. Men det er ingen som kan erstatte Hester.
Hvordan skal hun klare å komme over han?

Kommer Hester til å glemme henne, eller sitter han på den andre siden av havet og tenker like mye på henne som hun på ham?

"Og hjertet mitt bare" er en sterk og tankevekkende bok for ungdom.
Forfatteren skriver på godt og forståelig vis, og hennes språkdrakt bærer preg av både sammenheng og flyt.

Persongalleriet er tegnet med interessevekkende omhu av forfatteren som tydelig vet mye om sårbarhet og sjenanse, seksuell spenning, konfliktfylte relasjoner, personlig utvikling, grensesetting og behovene som rører seg i jenter og gutter i tenårene.

Særlig tegner hun et levende bilde av hovedkarakteren Emma.
Emma som hele tiden blir utfordret på hvem hun egentlig er, og hennes selvbilde må dermed stadig revideres.

Leseren får med andre ord et godt innblikk i hvor komplisert og hormonfylt et tenåringsliv kan være, der identitet og tilhørighet er viktige stikkord.

Boken er dessuten lettlest og det er få dødpunkter i handlingsforløpet. Altså rives leseren fort med.
Selve handlingen er lagt til Stavanger.

Jeg synes at "Og hjertet mitt bare" er en svært god ungdomsbok. Kanskje først og fremst fordi den gir en detaljert skildring av følelseslivet til en tenåring, men også fordi den innehar en god, realistisk og lærerik historie.

Anbefales!

mandag 24. november 2014

"Vinterfolket" av Jennifer McMahon

Vinterfolket
Jennifer McMahon
Thriller
344 sider
Oversatt av Kirsti Øvergaard, MNO
Bazar Forlag
2014

Jennifer McMahon (f. 1968) jobbet som husmaler, gårdsarbeider, påskehare, pizzabud og rådgiver for voksne og barn med psykisk sykdom før hun ble forfatter på heltid. "Vinterfolket" er hennes første bok på norsk. Hun har tidligere skrevet blant annet "Promise Not to Tell", "The Island of Lost Girls", "Don't Breathe a Word" og "The One I Left Behind".

Ingenting er helt som det ser ut til i det idylliske vinterlandskapet i Vermont. Og i den lille landsbyen West Hall forsvinner innbyggere, på mystisk vis, med alarmerende høy frekvens.

Boken "Vinterfolket" forteller en historie om flere personer, men hovedsakelig om Sara Harrison Shea og Ruthie Washburne. De to er atskilt med hundre år, men det er noe som likevel binder dem som selv ikke tiden kan utslette.

Sara Harrison Shea elsker sin datter Gertie svært høyt. Når Gertie dør, står hun ødelagt tilbake. I desperasjon er hun

villig til å gjøre hva som helst, selv det utenkelige, bare for å tilbringe noen flere øyeblikk med sitt dyrebare barn. Men det hun gjør, setter i gang en kjedereaksjon av hendelser som ingen kunne ha forutsagt, og som vil forandre livet til mange og etterlate seg et merkbart fotavtrykk.

Bare måneder etter det tragiske dødsfallet til datteren blir Sara selv funnet drept bak huset sitt.

I nåtid, hundre år senere, bor alenemoren Alice Washburne og hennes to døtre, Ruthie (på 19 år) og Fawn i Saras hus.
De forsøker etter beste evne å få endene til å møtes ved å selge grønnsaker og egg på markedet. Alice selger også håndstrikkede sokker og luer der, og i husflidsbutikker og på messer rundt om i delstaten.
Men når hun sporløst forsvinner, legges det knapt merke til av noen, bortsett fra de to døtrene.
Når Ruthie og Fawn leter etter noe som kanskje kan gi dem et hint om hvor moren kan være, finner de Saras dagbok som ligger gjemt under noen gulvplanker på morens soverom.

Og snart går det opp for dem at fortid og nåtid er nært knyttet til hverandre.

Boken "Vinterfolket" forteller en historie via to tidsaspekter - nåtid og 1908. Historien veksler mellom disse, og mellom synspunktene til forskjellige karakterer. Jeg syntes forfatteren evnet å flette dette sammen på utmerket vis.

Forfatteren skriver dessuten atmosfærisk og svært så skremmende. Hun bruker kalde, harde ord for å fremkalle en følelse av tristhet og hensynsløshet av en brutal vinter.
Den verdenen hun beskriver er kald, hard, gold og dyster. Alle befinner seg nærmest i en slags overlevelsesmodus - dvs. å holde seg varme til våren.

Bokens hovedtematikk er de kraftige båndene som eksisterer mellom mor og barn, og hvilke gale gjerninger folk er i stand til når sorgen overvelder dem. Familiær hengivenhet er også et viktig tema.

"Vinterfolket" forteller en rørende historie om kjærlighet, død og sorg. Den er svært atmosfærisk, og kunne nærmest ha vært skrevet av Stephen King.

Boken får den som leser til å tenke over livet, og hvordan man bør verne om hvert øyeblikk av det, uansett omstendigheter.

Historien er nydelig, men skummel, og er en slags krysning mellom en spøkelses- og familie saga. Den er engasjerende (om enn ikke helt overbevisende).

"Vinterfolket" er likevel en god roman om viktige tema som kjærlighet, tap, og forpliktelse.
Og den etterlater seg et viktig spørsmål: Hvis man mister noen man har kjær, hva vil man ikke gjøre for en ekstra uke med dem?

torsdag 20. november 2014

"Roma-mysteriet" av Bjørn Sortland

Roma-mysteriet
Kunstdetektviene 15
Bjørn Sortland
Illustrert av Trond Bredesen
Barnebok, 8-12 år
173 sider
Piggsvin forlag
2014

Bjørn Sortland (1968) er født i Bergen, men vokste opp på Bømlo. Han debuterte som barnebokforfatter med "Det er ikkje natta" (1992), og han har siden skrevet over 40 bøker for barn og ungdom. Flere av bøkene handler om kunst, og han har ofte samarbeidet med kjente bildekunstnere og illustratører, som Lars Elling, Trond Bredesen og Hilde Kramer. Sortlands bøker er gitt ut i nærmere 20 land, og i 1996 vant han den prestisjetunge Deutscher Jugendliteraturpreis for den tyske oversettelsen av "Raudt, blått og litt gult" sammen med illustratøren Lars Elling. I 2011 fikk han Aschehougprisen for hele forfatterskapet.

Serien om Kunstdetektivene er blant Norges mest solgte barnebøker, med en trofast leserskare og en stabil plassering på bibliotekenes utlånstopp. Den har solgt nesten 350.000 eksemplarer og blitt oversatt til en rekke språk, blant annet tysk, fransk og spansk. Serien er også nylig lansert i Tyrkia.


"Roma-mysteriet" er den femtende boken i serien om Kunstdetektivene. Og som i de foregående fjorten bøkene, er det familien Bergvik (med den unge gutten David i spissen) som blir blandet inn i et nytt eventyr.

Superskurk Stig Svartvik sitter varetektsfengslet på Ringerike. Han ble tatt i Tromdheim (se "Trondheim-mysteriet"), og snart er han også dømt for alt som har skjedd siden han stakk av fra fengselet i Sydney. På meritt listen hans står bl.a. et titalls ran av kunst i millionklassen, kidnapping, drapstrusler og drapsforsøk.
Kona Else Svartvik sitter fengslet i Sydney.

Familien Bergvik befinner seg denne gangen i Roma. De er der i anledning onkel Williams 50-års dag, men også for å ha en avslappende ferie.

Foruten David, består familien av mamma, pappa, Thor og Sissel. Bergvik-ene er i følge dem selv, en høyst alminnelig familie fra Nordstrand i Oslo.

Tante Astrid (onkel Williams kone) har også blitt med dem til den evige stad. Hun elsker romertiden, og en av favorittfilmene hennes er Gladiator.  Dessuten er hun veldig glad i gåter og koder.

Én dag, etter en rundtur i Vatikanet, møter de onkel William. Men tante Astrid er ikke med han.
Hun skulle visstnok bare stikke innom en butikk etter frokost, og være tilbake en halvtime etterpå, men dukket aldri opp.

Onkel William er litt bekymret. Tante Astrid pleier nemlig alltid å være presis.

Snart dukker det opp en melding på mobilen til David. Den er fra tante Astrid!

Hun vil ha dem med på et lite rebusløp gjennom Romas gater.
Rebusløpet går over berømte plasser og forbi kjente severdigheter som Fontana di Trevi, Colosseum og Forum Romanum. Og alt virker både timet og tilrettelagt.
Familien gir seg i kast med oppgaven, selv om det murrer en viss skepsis blant gjengen, særlig hos onkel William.

Etter en stund blir de plukket opp av en lang, hvit limousin med sotede vinduer.
Sjåføren hevder at han har fått æren av å kjøre de dit hvor tante Astrid befinner seg.

De blir kjørt ut av sentrum, og inn i en slags borggård med høye murer rundt.

Der lar de seg geleide inn i et hus hvor de endelig får møte tante Astrid.

Men hun står inne i et glassbur. Og det strømmer vann opp gjennom en slags ventil i bunnen.
Hun har vann opp til knærne, og små fisker svømmer rundt henne. På et tidspunkt kommer glassburet til å bli fullt. Og siden føttene hennes er lenket fast, kommer hun seg ikke ut.

Det viser seg at det er Odd, Stig Svarteviks sønn som står bak det hele.
Han er bare en gutt, akkurat som David. Men Odd Svartevik har medhjelpere med seg, og de har maskingeværer.

Odd ønsker å avslutte det arbeidet faren hans begynte. Og det med stil.
Og han har fullt av overraskelser å by familien Svartevik på, bl.a. gladiator kamper. Og dersom de ikke vil spille etter hans noter, vil det gå både dem og ikke minst tante Astrid ille...
...og dermed er David på ny involvert i spennende og uhyggelige eventyr.

"Roma-mysteriet" er en meget god krimbok for barn.

Forfatteren skriver godt, og han er flink til å skildre både karakterer og miljøer. Han bruker heller ikke for vanskelige ord, slik at barna forstår.

Historien er også godt oppbygd, og den har et forholdsvis høyt spenningsnivå. Men det blir ikke alt for skremmende, selv om det underveis oppstår flere dramatiske situasjoner.

Boken er dessuten svært underholdene. Så den unge leser kommer garantert ikke til å kjede seg.

Forfatteren har i tillegg flettet inn elementer av humor i historien. Denne forsterkes av illustrasjonene, noe som er et stort pluss.

Karakterene er både fargerike og lett gjenkjennelige for målgruppen.

Historien er for øvrig flott illustrert av Trond Bredesen, og hans illustrasjoner gir en god visualisering av historien.

"Roma-mysteriet" er endog fullstappet med faktaopplysninger om kunst og geografi. Boken vil derfor fungere som en slags turguide for Roma.

I blant dukker det også opp små stjerner med henvisning til familien Bergviks tidligere turer.

Sortland har med "Roma-mysteriet" evnet å skrive en god spenningsbok for barn som gir leselyst.

Anbefales!