lørdag 26. juli 2014

"Stoner" av John Williams

Stoner
John Williams
Roman
272 sider
Oversatt av John Erik Bøe Lindgren
Cappelen Damm
2014

John Edward Williams (29. august 1922 - 3. mars 1994) var en amerikansk forfatter, redaktør og professor. Han var best kjent for romanene Stoner (1965) og Augustus (1972). Sistnevnte vant en US National Book Award.

"Stoner" er en av de store, glemte romanene fra forrige århundre.
Da den første gang ble publisert i 1965, fikk den etter sigende ikke mye oppmerksomhet. "Stoner" utkom i et opplag på kun 2000, og ble fort glemt. Men 40 år senere ble den gjenutgitt i en amerikansk klassikerserie. The New Yorker skrev at det var "Den beste amerikanske romanen du aldri har hørt om", og berømte forfattere trykket den til sitt bryst. Utenlandske forlag ble fort nysgjerrige, og siden har boken nærmest erobret verden.

Hovedpersonen i John Williams’ roman "Stoner" begynte på Universitetet i Missouri i 1910 og dør i 1956 etter å ha undervist der i flere tiår (som assistentprofessor). Dette åpenbares allerede i de første linjene. Resten av boken er

dedikert til å fortelle om hans nokså miserable liv og tid som en middelmådig professor ved det engelske institutt.
Selve tittelen "Stoner" har sin opprinnelse i etternavnet til hovedpersonen, William Stoner.

På trofast vis følger historien Stoners liv, men forfatteren bruker flere sider på øyeblikk av akademisk krangel med andre professorer og dekaner, samt Stoners mislykkede ekteskap, enn andre begivenheter.
Hovedpersonen reiser sjeldent ut av byen Columbia, Missouri, og hans dager følger de andre på monotont vis. Tematisk kunne dette lett blitt kjedelig, der vi som lesere må følge en mann med en kjedelig jobb og et trist sosialt liv. Men det som redder boken fra det kjedsommelige er forfatterens påfallende ærlige beskrivelser som kløktig bryter fri fra monotonien og blir noe som faktisk er prosaisk, nærmest vakkert.

Ta for eksempel Stoners kone Edith Elaine Bostwick: "Hun var utdannet med det premiss at hun ville bli beskyttet mot de grusomme hendelser livet kunne ha å by på, med det premiss at hun ikke hadde noen andre plikter enn å være en yndig og kompetent mottaker av denne beskyttelsen, siden hun tilhørte en sosial og økonomisk klasse som nesten anså beskyttelse for å være hellig forpliktelse". Ved dette punktet vet den som leser boken at Stoner ikke evner å tilby henne dette livet, og denne ene setningen danner et grunnlag for vår forståelse av stadige raserianfall, sykdom og psykotiske øyeblikk som den svært så affekterte Edith bringer inn i ekteskapet.

På mesterlig vis maler forfatteren karakterene i brede strøk og med små detaljer. Williams vet også å formulere setninger som er særdeles imponerende.
Flere ganger er Stoners undervisningsgjerning beskrevet slik. Men også hans kjærlighetsforhold, og død på bokens siste sider.
Beskrivelsene av selve livet på universitetet er også velskrevet og bevegende. Etter at Stoner forelsker seg i litteraturen, skifter han fra studier i agronomi til engelsk, og etter noen vaklende år som lærer, smitter denne kjærligheten over på studentene hans. Det foregår også interne stridigheter på fakultetet. De fleste av dem bygger visstnok på misforståelser. Men igjennom det hele blir Stoner ikke noe annet enn en passiv observatør til en verden som synes å gjøre alt for å påføre ham ulykkelighet.

Det kan tidvis være ulidelig å lese, og ikke noe mer så enn hans interaksjoner med kona Edith og datteren deres, Grace. Edith er en tsunami av ustabilitet og emosjonelle sammenbrudd, men Stoner hevder aldri seg selv. Når hun tar leirfigurene på kontoret hans og usentimentalt dumper alle tingene hans inn i et lite bakrom, kjøper han bare et mindre skrivebord, i stedet for å tenne på alle pluggene.

Livet hans er nokså dagligdags. Likevel har William Stoner evner i seg til å bli en av de store litterære helter. Han utkjemper ikke noen kriger, løser ikke noen store mysterier eller redder jomfruer fra nød. Men hans triumf kommer fra hans seige overbærenhet av et mindre likanes liv. Han ser på universitetet som et fristed og fortsetter å beskytte sine prinsipper selv når hans stahet beviselig er til skade for hans karriere.

Og selv om livet hans er beheftet med feilgrep, er det Stoners små seire som gir oss lesere grunn til glede, ikke minst fordi dette er seire vi selv forventer i våre egne dagligdagse liv. Tross alt, de fleste av oss vil aldri bli soldater på noen slagmark eller beskrevet i historiske bøker. William Stoner er bare en mann som forsøker å gjøre jobben sin så godt han kan uten å bli unødig stresset. Han er ikke en byste i et museum eller noen gjenstand for en dokumentar - han er bare en av oss. Med dette i tankene, er det ikke så dristig å si at William Stoner kan være en av de mest menneskelige hovedpersonene du sannsynligvis og noensinne vil møte i en bok.

"Stoner" er en flott roman. Og selv om boken egentlig ikke har noe ved seg som skulle tilsi at den kom til å bli en internasjonal bestselger, har den som enhver god bok, godbiter å finne på sidene.

Anbefales!

torsdag 24. juli 2014

"Det forbudte barnet" av Katherine Webb

Det forbudte barnet
Katherine Webb
Roman
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss
528 sider
Gyldendal
2014

Katherine Webb (f. 1977) vokste opp i landlige Hampshire før hun begynte å studere historie ved Durham University.
Siden har hun hatt tilhold i London og Venezia, men bor nå i Bath.
Webb brakdebuterte med "Arven", som kom på norsk i 2011. Også oppfølgerne "Det du ikke ser" (2012) og "En sang fra fortiden" (2013) har ligget mange uker på de norske bestselgerlistene. "Det forbudte barnet" er hennes fjerde roman.
Katherine Webb har siden debuten med "Arven" i 2011 solgt over 135 000 bøker i Norge.

"Det forbudte barnet" er en fengslende, uimotståelig, og underholdende bok. En historie satt til det attende århundre, om tap, løgner og om hvordan hemmeligheter kan komme tilbake og hjemsøke oss - at de alltid vil finne en måte å komme til overflaten på, og prisen man må betale for dem. Dette er også en historie om svik, lidenskap og mot.

Handlingen finner sted i byen Bath, i det sørlige England, og begynner i 1803 da et lite barn blir funnet gående alene fra

det nærliggende myr landskapet. Alice, en godhjertet kvinne, men med en hemmelig fortid, tar henne til seg og gir henne navnet Stær. De to blir fort som søstre, nesten uatskillelige.

Dette er også historien om en guvernante Rachel Crofton, som gjør en rask beslutning om å gifte seg inn i familien til Richard Weekes, en selvgjort forretningsmann, som egentlig befinner seg under hennes klasse. Men dette ekteskapet gir henne høye håp for fremtiden.
Rachel avgjørelse er påvirket av hennes ensomhet og hennes fars tap av familieformuen før han døde.
Dessuten synes Richard synes å være genuint forelsket i henne.

Det er også historien om den sønderknuste Jonathan Alleyn, en mann herjet av Englands krig på
Pyreneerhalvøya mot Napoleon og dypt plaget av barndomskjæresten Alice sin forsvinning. Jonathan elsket Alice mer enn livet selv, og helt siden hun forsvant har han vært redusert. Han lever nå et nesten tilbaketrukkent liv.

Stær ble fortalt at Alice hadde rømt, men hun har selv en annen oppfatning. Hun tror at Alice ble
myrdet av Jonathan og at han plages av sine synder.
Løp Alice vekk? Eller skjedde det noe mer uhyggelig med henne? Dette dveler hun ved.

"Det forbudte barnet" er en dramatisk og oppslukende fortelling om to sterke kvinner som er villig til å risikere alt for å avsløre knusende og svikefulle løgner.

Dette er en kompleks roman. På kløktig vis sammenvever den ulike tidsperioder og inkluderer avsnitt med tilbakeblikk i det narrative uten at det går ut over flyten i selve historien. Dette hadde ikke mange andre forfattere enn Webb klart med en slik bravour.
Karakterene er også brakt til liv på glimrende vis. De er både flerdimensjonale og engasjerende.
Historien er spekket med mysterier, og karakterene har ulike motivasjoner og fengslende fortider.

Dette var definitivt en bok som jeg likte. Handlingen var særdeles fengslende, der avdekkingen av en hemmelighet ledet vei til en enda mørkere hemmeligheter, noe som i hvert fall holdt meg på pinebenken og fikk meg til å lese hver eneste gjenværende side med hjertet i halsen.

Dette var en svært lesverdig bok, som til tross for lengden på hele 528 sider evnet å fenge meg fra første- til siste side.
Jeg må si at jeg liker Katherine Webbs evner til å skape nye fantasifulle historier og karakterer. Hver og en av hennes bøker er nærmest diamentralt forskjellige, men de innehar likevel den samme høye standard av skriftlig kvalitet.

Boken var intet annet enn en fryd å lese, og "Det forbudte barnet" får derfor en sikker anbefaling fra meg.

tirsdag 22. juli 2014

"Papirbyer" av John Green

Papirbyer
John Green
Roman
312 sider
Oversatt av Stian Omland, MNO
Gyldendal
2014

John Green (født 24. august 1977 i Indianapolis i USA) ble introdusert for norske lesere med romanen "Faen ta skjebnen" (The Fault in our Stars) i 2013; boka som ble kåret til "The #1 fiction title" i USA i 2012 av Time Magazine, og som har bidratt til å gi ungdomsboka en en helt ny status blant leserne og i offentligheten verden over.
Suksessen med TFIOS i USA førte umiddelbart til at samtlige av John Greens tidligere bøker føk inn på bestselgerlistene. Også i Norge har vi vårt John Greeniana, og planlegger å utgi samtlige av John Greens tidligere bøker i norsk oversettelse.

I dag er John Green en av verdens mest anerkjente ungdomsbokforfattere. Han har skrevet flere bøker, vunnet en rekke priser, har fast plass på bestselgerlistene og blir utgitt av forlag over hele verden. Han bor for tiden i Indianapolis, Indiana med sin kone Sarah Green (Kjent som Yetien i videobloggene fordi hun ikke ønsker å vises på kamera), sin sønn Henry Atticus Green, datter Alice Green og sin hund: Dread Pirate Fireball Wilson Roberts, er mest kjent som bare Willy,

Bubbles, eller Bubbles the nerdfighting puppy.

"Papirbyer" er en ungdomsroman der handlingen finner sted i nåtid, i byen Orlando, Florida.

Den noe nerdete Quentin Jacobsen lever et nokså ordinært high school liv. Tilfeldigvis bor han ved siden av den svært populære Margo Roth Spiegelman i boligområdet Jefferson Park.
I barndommen pleide de to å leke sammen. De dro til parken sammen, og de ​​delte til og med skremmende hendelser med hverandre. Men ting har endret seg siden den tid.

De går begge i siste klasse på Winter Park High School, men mens Margo befinner seg i toppsjiktet av high school hierarkiet og bare henger med de såkalte kule jevnaldrende, er Quentin, eller Q, nærmest den rake motsetningen.

Q og Margo har ikke snakket med hverandre på flere år, men én natt forandrer alt seg.

Omtrent på rent innfall, kommer Margo seg inn på Quentins rom. Hun kommer klatrende igjennom vinduet, kledd i svart, som en ninja, og hun har en plan om å hevne seg på eks-kjæresten sin og noen få andre. Men hun trenger Q til å kjøre seg.

Han låner morens bil uten tillatelse. Selv om tanken på å måtte være ute hele natten skremmer ham, bestemmer han seg for å følge med Margo på hennes hevntokt.

Muntre følelser oppstår, og Margo og Q finner raskt igjen tonen sammen. Q tenker at ting kanskje vil endre seg, og at Margo fra nå av og frem mot avsluttende eksamen ikke vil overse ham på skolen.

Men ting er aldri slik de virker å være, og etter deres natt sammen, og en ny dag gryr, møter Q på skolen og oppdager at Margo, som alltid har vært en gåte, nå har blitt et mysterium.
Men Q oppdager snart at det finnes spor - og at de er til ham. Han blir lokket ut på en uventet ferd, og jo nærmere han kommer, desto mindre ser Q av jenta han trodde han kjente.

En papirby er for øvrig et begrep som brukes for å beskrive en by eller sted som angivelig eksisterer, men som i virkeligheten kun eksisterer på papiret. Margo anser Orlando for å være en slik papirby.

John Greens "Papirbyer" er en bok som vil passe for de som liker underholdning, ung kjærlighet, eventyr, og en smart historie. Boken er også original, innsiktsfull og den har et viktig budskap. Dessuten besitter den et mangfoldig persongalleri.

En ting er i hvert fall sikkert: Green evner å fange et tenåringsliv på et vis som ingen annen forfatter har gjort før han.

Selv om "Papirbyer" ikke er den beste boken jeg har lest, kan jeg ikke nekte for at jeg svært godt likte forfatterens skrivestil, og måten han evnet å fortelle historien på.

Jeg kommer garantert til å lese flere av hans bøker i fremtiden.

Anbefales!


Jeg vil også anbefale John Greens "Faen ta skjebnen".
 

søndag 20. juli 2014

"Alle sommerens dager" av Jenny Wingfield

Alle sommerens dager
Jenny Wingfield
Roman
318 sider
Oversatt av: Ragnhild Eikli
Pax Forlag
2013

Jenny Wingfield bor i Texas sammen med et stort antall katter, hunder og hester. Hun har tidligere jobbet med å skrive filmmanus. "Alle sommerens dager" er hennes første roman. Den er under utgivelse i over ti land og har blant annet vært en bestselger i Italia.

Jenny Wingfield har med "Alle sommerens dager" skrevet en usedvanlig medrivende roman i samme tradisjon som "Stekte grønne tomater" og "Drep ikke en sangfugl".
Boken er breddfull av herlige karakterer og frodige miljøskildringer, og Swan er en djerv og uforglemmelig hovedperson.

Det er 1956 og sommer. Moses familiens årlige slektsstevne blir rystet av en tragedie som setter i gang en kjede av hendelser som ingen kunne ha forestilt seg. I kjølvannet av denne flytter predikanten Samuel Lake med sin kone Willadee og deres tre barn, Noble, Swan, og Bienville, inn hos svigermoren (Willadees mor) på gården i Arkansas, hvor

han håper å finne et midlertidig arbeid mens han venter på et nytt kirkelig oppdrag; et trekk som vil vise seg å ikke være lett for noen av dem.

Swan og brødrene trives som plommen i egget med det frie livet på landet. Men når Swan blir venner med den foreslåtte nabogutten Blade og bestemmer seg for å ta ham under sine vinger, begynner idyllen å slå sprekker. Faren til Blade er ikke en mann som lar noen slippe unna ustraffet. Og den modige guttejenta Swan blir satt på sitt livs prøve.

Denne bemerkelsesverdige debutromanen fra Jenny Wingfiels ville ikke ha vært like hypnotiserende uten de fantastiske karakterene. De fleste av dem er omtenksomme, snille og kjærlige, men de er også beheftet med feil og mangler, noe som gjør dem virkelige og identifiserbare.
Noen er selvsentrerte, andre late, noen drikker for mye,  mens andre igjen ikke er så ærlig som de selv tror at de er.
Hovedpersonen i denne boken, som for øvrig er min favoritt, er den frittalende Swan Lake. Hun er en unik jente og besitter et svært så fascinerende sinn.
Calla Moses, Swans bestemor, er en kvinne jeg faktisk ville likt å ha i min egen familie. Hun er ærlig, praktisk og kjærlig. Dessuten har hun en høy grad av rettferdighetssans.
Hun er glad i hagearbeid, lager fantastisk mat og har et særdeles givende hjerte. Hun forguder barnebarna og er begeistret for at Lake familien har flyttet inn på gården i Arkansas.
Calla har én stor beklagelse i livet som hun deler med Willadee, slik at datteren kan unngå å gjøre den samme feilen. En annen karakter jeg hadde sansen for var Swans far, svovel predikanten Samuel. Han var en snill mann, full av entusiasme for livet. Når han endelig finner det han tror han er ment å gjøre, er hans glede følbar.

"Alle sommerens dager" er et fantastisk, intenst og nervepirrende familiedrama. Forfatteren har skapt et persongalleri med rå og ærlig karakterutvikling.
Boken beveget meg på utallige måter etterhvert som historien utviklet seg, både gjennom latter, tårer, frykt, sinne, angst og håp.

Dette er en bok jeg på det sterkeste vil anbefale, og jeg kan ikke påstå annet enn at jeg allerede gleder meg til Jenny Wingfields neste bok.

tirsdag 15. juli 2014

"Porto Francos voktere" av Ann Rosman

Porto Francos voktere
Ann Rosman
Krim
323 sider
Oversatt fra svensk av Kari Bolstad
Bazar Forlag
2014

Ann Rosman (f. 1973) debuterte med "Fyrmesterens datter", den første boken i serien om kriminalbetjent Karin Adler ved Göteborg-politiet. I likhet med sin heltinne er Ann Rosman en erfaren langturseiler, med sans for Evert Taube, sjøsprøyt og kystkultyr. Ann Rosman er utdannet økonom, men er nå heltidsforfatter. Hun bor nå i Marstrand, som er åsted for bøkene hennes. "Fyrmesterens datter", "Sjelekisten" og "Porto Francos voktere" er alle utgitt i flere land.

"Porto Francos voktere" er den tredje boken i serien om Karin Adler ved politiet i Göteborg.

Marstrands hjembygdforening, med Sara von Langer i spissen, organiserer en utflukt for den botaniske foreningen i Göteborg, på Klöverön.
Ekskursjonen avsluttes brått da en kvinne og en baby blir funnet døde i en myr. Politiet blir raskt påkalt, men det viser seg at det er vanskelig å identifisere dem - de har nemlig ligget lenge i myra. Veldig lenge. Politiet blir nærmest tvunget

til å henlegge saken, men Karin får mulighet til å nøste opp i den når en annen hendelse medfører at politiet må rykke ut til øya. Trådene leder henne langt tilbake i Marstrands historie, og sakte, men sikkert nøstes det opp en utrolig historie.

I 1793 kommer Agnes Andersdotter til Marstrand forkledd som den unge mannen Agne. Håret er kortklipt under luen, brystene er surret flate, og buksene henger løst på den hengslete kroppen. Hun er på flukt og hennes håp om overlevelse er at hun skal finne arbeid og et sted å bo, og at ingen skal tro at hun faktisk er en kvinne. Vi følger Anges, først som Agne og deretter videre igjennom livet. Vi får også et glimt inn i Bohuslän og den Marstrandske historie, der kaprere og pirater får svært stor betydning for Agnes og hennes familie.

Noe av det mest fascinerende med denne boken er hvordan forfatteren på et særdeles utmerket vis klarer å blande historie med nåtid.
En skildring av byen Marstrand og de omkringliggende øyene, hovedsakelig Klöverön, rundt årtusenskiftet 1700-1800, blir knyttet sammen med 2000-tallet på en fantastisk måte, med et høyt detaljnivå, som gjør det enkelt å forestille seg livet på og rundt øyene og det lille fiskersamfunnet på den svenske vestkysten.
Mange forbinder nok Marstrand med et sommersted, men jeg som selv har vokst opp i et mindre lokalsamfunn (Melbu i Vesterålen) skjønner at kun to måneder av året ikke gir et rettferdig eller nyansert bilde. Små lokalsamfunn er så mye mer.
Dette viser forfatteren gjennom Astrid og Vendela som (på 2000-tallet) bor på Klöverön. Astrid er omtrent 70 år og bor på øya året rundt, mens Vendela vender tilbake på sommerferie med sin 15 år gamle sønn og bror.
Et tragisk funn av et kvinnelik med et spedbarn i armene starter en historisk tur hvor leseren i en parallell handling får være med 250 år tilbake i tid, til den tiden da Agnes kommer til Marstrand fra Härnäset. Hun har flyktet fra sin fars beslutning om å gifte henne bort til en eldre, rik mann. Agnes hadde en fornemmelse av det som ville komme til å skje, da mannens tidligere koner på mystisk vis har blitt funnet døde på gården hans.
Hun kler seg derfor ut som en mann og følger med en båt sørover. Hun ender opp i Marstrand som mellom årene 1775 og 1795 fungerer som en frihavn. En frihavn vil si at varer kan føres ditt tolfritt, noe som innebar at Marstrand var et sted med mye handel, og rundt dette bygger forfatteren opp en troverdig historie om hvorledes livet kunne arte seg på den tiden.
Agnes er hovedkarakteren i den historiske gestaltningen, siden det er hun som skriver dagboken Astrid på 2000-tallet sitter og leser. Gjennom dagboken får vi et innblikk i det som har brakt den ukjente kvinnen og spedbarnet til myra.

Leseren får et gjensyn med karakterene fra Rosmans tidligere bøker, med den nysgjerrige og historie interesserte kriminalbetjent Karin Adler i spissen.
Samtidig med at saken med døde kvinnen og spedbarnet blir utredet, havner enda en tragisk hendelse i fanget på Marstrands kriminalpoliti og rettsmedisinere. Men er det bare  en tragisk ulykke eller har noen bevisst stengt Jessica inne på utedoen? Og i så fall, hvorfor?

Jeg likte denne boken svært godt, og spesielt forfatterens evne til å veve sammen hendelser i fortid og nåtid, og hvordan hun har formidlet det hele på et særdeles troverdig vis.
Overgangene mellom fortid og nåtid annonseres ikke med mer enn én overskrift og derfor unngår forfatteren lange kapitler i kursiv. Dette syntes jeg var bra.

"Porto Francos voktere" er en godt skrevet og lettlest bok. Den er spennende, uforutsigbar og ikke minst engasjerende. Og en bok jeg vil anbefale på det sterkeste.

mandag 7. juli 2014

"Brasil - i sol og skygge" av Arne Halvorsen

Brasil - i sol og skygge
Arne Halvorsen
Dokumentar
288 sider
Pax Forlag
2014

Arne Halvorsen er journalist og tidligere Viking-spiller. Han har vært Latin-Amerika-korrespondent for NRK og har senere jobbet i Brasil for blant annet Aftenposten,
Dagbladet og TV2. I 2011 utga han boka "Amazonas - Brasils grønne gull". Arne Halvorsen har bodd i Rio de Janeiro siden 1999, nå med sin brasilianske familie.
Den tidligere Viking-spilleren har stått for utallige reportasjer fra Brasil i norske medier, og det er ingen stor overraskelse at sambafotballen har fått stor plass. Men Brasil har mer å by på - mye mer, noe han har viet god plass til i denne boken.

Brasil er en stormakt - både geografisk, politisk og økonomisk. Det var ikke landet for knappe 20 år siden, da inflasjonen var på over 5000 prosent og statsgjelden astronomisk. I dag er inflasjonen under kontroll, valutaen er sterk,


eksporten går godt, og landet spiller en sentral rolle i det store globale spillet. Og aller viktigst - fattigdommen er på retur, ikke mye, men det går i riktig retning.
Skal vi tro ekspertene går landet i 2015 forbi Storbritannia og blir verdens femte største økonomi.
I 2014 arrangerer landet VM i fotball i 12 delstater, byen Rio de Janeiro skal arrangere sommer OL i 2016, og til sammen skal det investeres 100 milliarder kroner i infrastruktur og anlegg.
Brasil er som et kontinent, med 27 delstater og i overkant av 200 millioner innbyggere.

Forfatter Arne Halvorsen har reist land og strand rundt. Snakket med mennesker han har møtt på buss, båt og langs landeveien. Det er dagens Brasil han ønsker å beskrive i boken, men drar selvfølgelig paralleller og forteller i korte avsnitt om landets utvikling fra 1500-tallet frem til i dag.

Forfatteren starter boken med et kapittel om forholdet mellom våre to land.

Kontakten mellom Norge og Brasil begynte for over 160 år siden, da portugisiske handelsmenn importerte klippfisk ferdig tørket og saltet fra Norge til Brasil. I dag er norsk bacalao et begrep, og en populær jule- og påskerett. I 1854 sendte Berent Friele i Bergen hjem den første kaffelasten direkte fra Brasil. Dermed var samhandelen mellom de to landene i gang. I dag er Norge det viktigste samhandelslandet i Norden, og faktisk et av de viktigste landene Brasil samarbeider med overhodet. Ikke minst takket være olje, offshore, shipping og norsk innsats for Amazonas og miljøet. Rio de Janeiro er blitt hovedkvarter for over 100 norske selskaper, inkludert Statoil.

Ennå forbindes Brasil med stereotypene samba, fotball og lettkledde mulattkvinner. Galt er det jo ikke, men verden har fått opp øynene for så mye mer, og Brasil spiller i dag i en helt annen divisjon.
Landet har nemlig blitt en økonomisk stormakt og er viktig politisk.

Brasil har kommet langt siden militærdiktaturet. I dag fungerer demokratiet, landet er blant de seks største økonomier i verden, avstanden mellom fattig og rik er minsket, inflasjonen er under kontroll og arbeidsledigheten er under 10 prosent. Også miljøet er i fokus, og tiltakene som settes inn for å redusere avskogingen i Amazonas, viser nå konkrete resultater.

Arne Halvorsen har skrevet en svært ambisiøs bok. Den er godt skrevet, innholdsrik, lettlest og har et forståelig språk. Den både underholder og utdanner sine lesere, men lider dessverre under noen faktafeil.

Boken er delt inn i tolv hovedkapitler med beskrivende, korte underkapitler.

Både politikk, økonomi og kultur, ikke minst fotball, er utførlig behandlet.

Andre anmeldere misliker at forfatteren hele tiden har plassert seg i sentrum av fortellingen. Jeg syntes faktisk dette var bra. Halvorsen har tross alt bodd i landet lenge, og kjenner det dermed bedre enn de fleste nordmenn. Jeg tror heller ikke hans intensjon har vært å skrive et standardverk om Brasil, da utallige andre slike bøker er å oppdrive, men mer en skildring av det han opplever og finner spennende ved landet. Det synes jeg er en ærlig og god tilnærmingsmåte.

Jeg hadde stort utbytte av å lese "Brasil - i sol og skygge", og tror det er mange andre som også kan ha noe å lære av den.

Dette er intet annet enn en underholdende og kunnskapsrik reise i Brasil, og man sitter igjen med et inntrykk av at – om man ikke har vært der – dit "må jeg"!

I "Brasil - i sol og skygge" får du vite det du trenger om vertsnasjonen for Fotball-VM 2014 og OL i 2016.

Boken inneholder for øvrig kart illustrasjoner og en egen seksjon i midten for bilder.

søndag 6. juli 2014

"Odinsbarn" av Siri Pettersen

Odinsbarn
Siri Pettersen
Fantasy
616 sider
Gyldendal
2013


Siri Pettersen (f. 1971) har røtter i Finnsnes og Trondheim, men bor nå i Oslo. I 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med Anti-klimaks. Serien sikret henne også Sproing-prisen som årets nykommer. Hun har også vært tegner til stripeserien "Smelt" og den tekstløse novelleserien "Kråkene".
Til daglig jobber hun som Art Director i Kantega. På si hjelper hun selskaper med design, identitet og visjonsutvikling.
Siri brenner for å skrive fantasy som vil noe. Ravneringene bryter med mange av helterollene og mønstrene i sjangeren, og ser med nytt blikk på kjente elementer som ondskap og magi. Resultatet håper hun er en varig og visuell historie, i en verden der det er mennesket som er myten.
"Odinsbarn" er første bok i trilogien Ravneringene, Siri Pettersens debutroman, og er original fantasy på norrøn grunn. Et episk oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede.


Tenk deg å mangle noe alle andre har.
Noe som beviser at du hører til i denne verden.
Noe så viktig, at uten det, er du ingenting.
En pest. En myte. Et menneske.


Fattigjenta Hirka fra Ymslanda er femten vintre gammel. Hun er haleløs, og har blitt fortalt at det var ulven som stakk av med den da hun var liten.
I gjennom hele oppveksten har Hirka blitt mobbet for det, og kalt halelaus.

Men hun er et naturbarn, og ferdes i skog og fjell som om hun nærmest var en del av terrenget. Og hun er ikke redd for noe som helst.

Bestevennen hennes er Rime, en sønn av et rådsmedlem. Rådet styrer alt.

Hirka har ikke fortalt noen at hun ikke kan favne, samle til seg jordens kraft, Evna, og benytte den til å gjøre seg selv sterkere. Dette er nemlig en medfødt evne som alle de andre har, utenom henne.

Hirka er virkelig annerledes. Hun er et Odinsbarn, det vi si et menneske. En skapning som ikke hører til i Ymslanda. Noe som er farlig, noe som må dø.

Men Ritet nærmer seg, og hvis Rådet får kjennskap til at hun ikke har Evna, er hun dødsdømt.
Hirka blir derfor nødt til å rømme, men hvor skal hun dra?

Dessuten viser det seg at det er flere enn Hirka og faren hennes som kjenner den sanne historien.

Hvem kan hun stole på, om i det hele tatt noen?

Vi blir med Rime og Hirka i en kamp mot en urettferdig virkelighet som styres av Rådets tolv ærgjerrige og maktkåte personer.

"Odinsbarn" er en fantasyroman for ungdom, men også voksne kan ha glede av å lese den. Boken er spennende og handlingen har et godt driv.

Forfatteren har et godt språk, det hele er enkelt, autentisk, forståelig, velformulert og engasjerende. Selve verdenen blir også skildret på utmerket vis, og det synes godt at forfatteren forsøker å ha sin egen stil.

Tematikken er original, selv til fantasy å være. Sjangeren har blitt nokså forslitt de senere år, og derfor føles dette ut som et friskt pust.
At mennesker blir definert som fremmede, er noe som tidligere er benyttet i bøker, men likevel fungerer det svært godt her.

Forfatteren evner å dra leseren med inn i hovedkarakteren, Hirka sin verden. Det meste sees nemlig fra hennes perspektiv.
De ulike karakterene er godt beskrevet og virker gjennomtenkte.

Handlingen er også av det solide slaget, for dette er ikke en bok som er ment å bare skulle underholde. Den dveler også ved interessante tema som oppvekst, vennskap, maktmisbruk, fremmedfrykt, og hvor vanskelig det kan være å fortelle sannheten i et samfunn som ikke vil høre på annet enn gamle lover, myter og regler.

"Odinsbarn" er en god og anbefalelsesverdig bok, særlig for ungdom og andre lesere med en viss forkjærlighet for fantasy.

Og denne boken egner seg like godt for gutter som jenter.

Dette er både underholdning, spenning og virkelighetsflukt, og allerede til høsten kommer oppfølgeren.

torsdag 3. juli 2014

"Rottekrigen" - "Codys arv" og "Codys valg" - av Einar A. Lund

Rottekrigen - Bok 1
Codys arv
Einar A. Lund
415 sider
Barnebok, 10-14 år
Gyldendal
2011

Rottekrigen - Bok 2
Codys valg
Einar A. Lund
408 sider
Barnebok, 10-14 år
Gyldendal
2014

Einar Andreas Lund (f. 1965) er bosatt i Oslo. Han er utdannet innenfor gestaltpsykologi og psykodrama. Han arbeider som kunstmegler og forfatter, og debuterte i 2008 med romanen "Kneler". "Den store rottekrigen" er hans debut som barnebokforfatter.

I følge forfatterens etterord er dette er en fortelling som utspiller seg i grenseland mellom fiksjon og virkelighet.
Det betyr at forfatteren har gjort avløpssystemet under Oslo både større og mer detaljert.
Svartrottene som levde i Norge inntil 1950, har verken klær, våpen eller sko, men kryper rundt som vanlige


rotter. Samtidig har de evner og handlingsmønstre som er langt utenom det rotter har i virkeligheten, som at de for eksempel sliper tenner og klør, og at de tenker og resonnerer som oss mennesker.
Brunrottene og svartrottene var i virkeligheten bitre fiender til svartrottene forsvant, men om det bare var på grunn av de større og mer tallrike brunrottene, er mer usikkert.
Når det gjelder de forvokste skolopenderne nede i avløpssystemet, er det grunn til å tro at noe liknende skjedde i Chicago i forbindelse med en giftskandale i byens kloakksystem i 1960-årene, da det angivelig ble funnet "tusenbeinliknende insekter større enn rotter, og med kjever som kunne bitt av en menneskefinger". Opplysningene rundt denne historien er imidlertid svært sparsomme.
Allianser mellom katter, bikkjer og rotter og rotter er fri diktning fra forfatterens side. Når det gjelder sanndrømmingen til Cody og faren, hvem vet hva rotter er i stand til.

De to bøkene om rottekrigen tar for seg krigen mellom brunrottene og svartrottene i Norge, og  berører temaer som kjærlighet, hat krig, vennskap, lojalitet og ære.

Hovedpersonen i dette dramaet er den unge svartrotta Cody.

Han bor på Oslos vestkant, og har til nå har levd et liv som bedagelig overklasserotte i en stor villa sammen med moren sin.
Men en dag får de besøk av Slafs, en av de øverste kamprottene, og en tidligere venn av Codys far. Codys far var en legendarisk kamprotte og sanndrømmer som døde da Cody var bare en liten svartrotteunge. Slafs skal trene Cody med det for øye å gjøre han til en kamprotte når han blir stor.
Cody pleier å ligge på en pute i villaen, spise cambaret ost og ta livet med ro. Men nå skal alt forandres, han må ut i verden, lære å slåss, bo i huler i jorden og ferdes i kloakk system.
Codys far var dessuten en helt og en sanndrømmer. En som kunne forutse ting som skulle skje.
Nå er spørsmålet: Har Cody arvet denne egenskapen, og kan han leve opp til de forventningene svartrottene har til han?
Og hvem vil til slutt vinne kampen mellom svartrottene brunrottene?
Har Cody mot til å stå for en kjærlighet som er forbudt og håløs?
Cody må ta et valg som er farlig, nådeløst og som vil kreve rotteblod. Men har han egentlig noe valg?

I den andre boken, "Codys valg", kryper Cody og Frøya sammen med kamprottene gjennom kloakktunnelene, tilbake mot hovedkvarteret på fyllingen. Cody har akseptert arven etter faren sin. Han vet at alt nå er endret, og at han kan spille en svært viktig rolle i krigen mot brunrottene.
Men han tviler. Vil han greie å bli en kamprotte med skarpslipte tenner? Vil han ende opp i nærkamp med Vlads grusomme soldater? Og ikke minst: Våger han å velge den forbudte kjærligheten til Frøya, for kanskje å måtte forlate alle han er glad i?
En spennende avslutning på en annerledes rottehistorie om mot, heltestatus, kjærlighet, svik og blodbrødreskap. Og det å finne ut hvem man vil være.

Cody er en kompleks type, og han besitter mange ulike egenskaper. Han er både følsom, nysgjerrig og til å begynne med feig, men vokser igjennom bøkene og utvikler både mot, handlekraft og ansvarsfullhet.

Handlingen i de to bøkene er lagt til Oslo, selv om mesteparten foregår under bakken, i kloakksystemet. Bykart over Oslo er tegnet på innsiden av bøkenes perm.
De som er vel kjent med sosiologien i byen vil også kunne humre litt over beskrivelsene. På vestkanten (f.eks. Bygdøy og Vinderen) bor rottene i herskapsvillaer, mens de på østkantens
Grønland bor de på søppeldynga. Vestkantrottene snakker også penere enn de som er vokst opp øst fra elva.

Bøkene er lettleste og de passer godt til både gutter og jenter. Språket er enkelt og dialogene er både preget av slang og andre vittige uttrykk.
Det er spenning fra første side, noe som virker motiverende på målgruppens leselyst.
Både selve bøkene og kapitlene i dem er forholdsvis tykke, og kunne nok fint ha vært kortet noe ned, uten at det nødvendigvis hadde gått utover handlingen.

Forfatteren skriver godt, og det er hele tiden lett for den unge leseren å forstå det som skjer.
På glimrende vis skildrer han rottenes personlighet og tanker. Dessuten er miljøene de befinner seg i også godt beskrevet.

Dette er morsomme og underholdende bøker, og en forfriskende ny vri på den etterhvert så forslitte barneboksjangeren.

Dette er svært gode og gjennomarbeidede barnebøker. Og bøker jeg vil anbefale til alle barn i aldersgruppen 10-14 år.

tirsdag 1. juli 2014

"Sonjas siste vilje" av Åsa Hellberg

Sonjas siste vilje
Åsa Hellberg
Roman
344 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal
2014

Åsa Hellberg (f. 1962) fikk sitt store gjennombrudd med "Sonjas siste vilje" i 2012. Den sjarmerende historien om Sonja og hennes tre venninner solgte på kort tid over 40 000 eksemplarer i Sverige, og oversettelsesrettighetene er nå solgt til ti land.
Åsa Hellberg bor i Stockholm, og har tidligere jobbet som flyvertinne, produktsjef og samlivsterapeut.
Åsa vet akkurat hva hun kommer til å fortsette å skrive: romantiske komedier om herlige mennesker rundt de femti, en sjanger hun er alene om i både Sverige og Norge.

Med sine fartsfylte, varme og humoristiske bøker er Åsa Hellberg i ferd med å bli Skandinavias dronning av romantiske komedier. "Sonjas siste vilje" er en livsbejaende og underholdende roman om kjærlighet, sex, vennskap og tre voksne venninner som velger å forandre livet.


Det tilhørte sjeldenhetene at det lå en død kvinne utenfor inngangen til Åhléns, men den 54-årige Sonja Gustavsson hadde aldri vært noen vanlig kvinne mens hun levde heller.
Hun hadde ikke planlagt å dø midt i Farsta sentrum (sør i Stockholm), men hvis hun hadde visst et det var her det skulle skje, ville hun ikke hatt noe imot det.

For Sonja var døden en realitet som hun hadde levd med i mange år. Legen hadde advart henne allerede i 1983, men ikke å få lov til å røyke, drikke eller nyte god mat ville vært det samme som en langsom død. Det ville vært verre enn å få et massivt hjerteinfarkt i et shoppingsenter.

Sonja er bokens hovedkarakter og hun dør allerede i det første kapittelet. Men rett før hun trakk sitt siste sekund, rekker hun å tenke at det var godt hun hadde fått forandret testamentet sitt en siste gang.
For det er ikke noe dårlig testamentet hun etterlater seg. Tvert imot. Hennes tre beste venninner, Maggan, Susanna og Rebecka kan nemlig knapt tro det de hører når advokaten avslører alt.
Det viser seg at Sonja var søkkrik og god for mange millioner, og at alt kan bli deres dersom de kan oppfylle visse krav. Disse kravene gjør at de tre venninnene må si opp jobbene sine og reise til ulike deler av verden. Snart oppdager de at Sonja til minste detalj både har gjennomtenkt og planlagt alt sammen.

Etter litt nøling sier venninnene ja til Sonjas siste vilje: Rebecka skal pusse opp en luksusvilla på Mallorca, Susanna må ta over et Bed & Breakfast-hotell i London, mens den mer kunstneriske Maggan drar til Paris for å skrive bok.

Forviklingene står i kø, men med god hjelp fra hverandre finner de retning på sine nye liv. Men så dukker det opp en mann i Paris som har vært glemt og fortrengt i tretti år...

Dette er en særdeles sjarmerende, koselig og glad bok. Selv om hovedkarakteren dør helt i starten, etterlater hun seg frodighet og nærmest et spark i baken til sine tre venninner. De sitter alle fast i hverdagens mas og tjas, men når Sonja gir dem en sjanse til å forandre de grå og stusslige hverdagslivene sine og prøve noe nytt, tar de alle sjansen.

Det var svært så artig å lese om tre kvinner, som til tross for sin voksne alder, kan ha det morsomt, leve livet og fortsette med å utfordre seg selv. Jeg både smilte og lo, titt så ofte når jeg leste.

Det er en bok som handler om vennskap, kjærlighet, begjær, håp, om å leve helhjertet, og om å våge. Å våge å ta skrittet fullt ut og gjøre det som man alltid har drømt om, selv om det kan være skremmende, og ubehagelig til å begynne med. For selv om man har muligheten til å gjøre det man vil, er det ikke like sikkert at man har mot til å gjøre det. Da er det godt å ha venner som både kan inspirere og hjelpe.

Dette er en bok som etterlater seg et sterkt inntrykk og en god følelse. Den er sjarmerende, original og har morsomme karakterer. Med andre ord, feel good på sitt beste!

"Sonjas siste vilje" er intet annet enn en herlig romantisk komedie som tiltrekker seg både latter og tårer, og som det er helt umulig å legge fra seg.
Og en bok jeg vil anbefale på det varmeste.