søndag 17. september 2017

"Verden uten deg" av Jill Santopolo

Verden uten deg
Jill Santopolo
Roman
352 sider
Oversatt fra engelsk av Bente Klinge
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Jill Santopolo har studert ved Columbia-universitetet i New York og ved Vermont College of Fine Arts. Hun bor i New York og har utgitt tre populære bokserier for barn og ungdom. Romanen "Verden uten deg" er under utgivelse i over 30 land.

Bente Klinge (f. 1965) er cand.philol. fra Universitetet i Oslo, nå bosatt i USA. Hun har oversatt mer enn 30 ulike forfattere til norsk, blant andre Barbara Kingsolver, Cynthia Ozick og Elif Shafak.

"Verden uten deg" er en pageturner om identitet og livsvalg, og om hvor sterk den første kjærligheten kan være.

Det finnes øyeblikk som gir folks livsløp en ny retning. For så mange av de som bodde i New York da, ble 11. september det øyeblikket. Uansett hva man hadde gjort den dagen, ville det ha blitt viktig, ville det ha brent seg inn i

bevisstheten og laget et arr i hjertet. Lucy vet ikke hvorfor hun møtte Gabe den dagen, men hun vet at fordi hun gjorde det, ville han for alltid være en del av hennes personlige historie.

Lucy og Gabe er begge studenter ved Columbia-universitetet i New York når de møtes for første gang 11. september 2001. Mens byen er i unntakstilstand, finner de trøst i hverandre på en dag som forandrer deres liv, og verden for alltid. Fordi dette første møtet fant sted under så uvanlige og dramatiske omstendigheter, utvikles det allerede fra starten av et spesielt bånd mellom Lucy og Gabe.

De avslutter dagen med å kysse hverandre, men når Gabes ekskjæreste Stephanie ringer, er det på et vis over med hva det hele kunne ha ført til.

Lucy og Gabe er, som nevnt, begge studenter på det samme universitet, så de kan ikke unngå å støte på hverandre, men de snakker ikke sammen etter denne høyst dramatiske dagen. Først i mars, nesten et år etter at de er ferdig på college, møtes de i byen igjen. Det hele virker skjebnebestemt, og de innleder et forhold.

Men når Gabe forfølger sin drøm om å bli krigsfotograf og reiser til Midtøsten, og Lucy blir værende i New York for å jobbe med tv, skilles veiene deres.

I løpet av de påfølgende årene ser de hverandre bare en gang i blant. For det meste er det store avstander mellom dem, men det spesielle båndet forblir intakt.

Til slutt står Lucy overfor et vanskelig valg. Var det skjebnen som i utgangspunktet førte dem sammen? Og er det et riktig valg å ikke gi kjærligheten en sjanse til?

"Verden uten deg" er en godt gjennomført roman, og skrevet på en slik måte at man ikke klarer å legge den fra seg.

Historien er flott og enestående, og den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Den handler om å finne hverandre i en vanskelig tid. Den handler om hva en enkelt episode kan gjøre med oss mennesker. Den handler om kjærlighet og behov. Og den handler om livsmot og å få det beste ut av livet, selv om det kan bevege seg i en annen retning enn forventet.

Alt føltes så ekte og imponerende autentisk. Og at historien starter med noe som virkelig har skjedd, bidrar bare enda mer til å gjøre den realistisk.

Lucy er romanens hovedkarakter og jeg-forteller. Selv om Gabe også vies en stor del av denne fortellingen, hører vi ikke hans side av historien.

Likevel skisserer forfatteren interessante persontegninger og troverdige relasjoner hovedpersonene imellom. Lucy og Gabe avbildes på et svært så usminket vis, noe jeg lot meg imponere av. Ingen av dem fremstår som perfekte mennesker. De gjør sine feil, og kan tidvis være både egoistiske og ufølsomme. Men deres feil, deres tvil og usikkerhet, var noe av det som hjalp til med å gjøre dem så
menneskelige.

Jeg liker dessuten hvorledes forfatteren både fanger og formidler hvor komplisert og mangesidet et forhold kan være. Og jeg tror de fleste av denne bokens lesere vil kunne relatere seg til karakterenes emosjoner og problemer.

"Verden uten deg" er en velskrevet og lettlest roman om livets store følelser og dilemmaer. Den stiller vanskelige spørsmål som: Er den første kjærligheten alltid den største? Skal man følge hjertet eller fornuften, og hva blir i så fall konsekvensene av å gjøre henholdsvis det ene og det andre?

Dette er nemlig en kjærlighetshistorie som fremhever både styrker og svakheter hos karakterene, ingenting er svart eller hvitt. Og ingen valg synes å være åpenbare.

Boken vekker i tillegg mange eksistensielle tanker. Den er trist, men ikke sentimental. Fremfor alt er det en svært varm og vakker historie som fortelles.

"Verden uten deg" er ubeskrivelig rørende og vakker bok, men vil nok først og fremst appellere til den som liker romaner om kjærlighet og følelser generelt.

"Verden uten deg" ga i hvert fall meg en uforglemmelig leseopplevelse, og den er så definitivt verdt en varm anbefaling.

lørdag 16. september 2017

"Klem meg, vær så snill" av Przemyslaw Wechterowicz

Klem meg, vær så snill
Przemyslaw Wechterowicz
Illustratør: Emilia Dziubak
Barnebok, alder: 3+
Oversatt til norsk av Katarzyna Tykocka og Knut Inge Andersen
Andersens forlag
2017

Boken kom ut i orginalutgave i Polen i 2013. Den ble varmt tatt i mot av barn og verdsatt av voksne. Etter oversettelsen til flere språk ble den en bestselger innen barnebokgenren. Boken kom inn på utvalgt liste hos Warszawa Barnebokmuseum og fikk byens litteraturpris i kategorien for unge lesere. Den ble anbefalt av The Sunday Times og IBBY Poland og oppført på White Ravens 2014 Internationale Jugendbibliotek årskatalog.

"Klem meg, vær så snil" er skrevet av Przemyslaw Wechterowicz og tegnet av den anerkjente og prisbelønte illustratøren Emilia Dziubak (f.eks. "Jolies contes pour les petits", Fleurus, 2015, Frankrike, "Lila Sticka i landet Lycka", Bonnier Carlsen, 2016, Sverige).

Dette er en fortelling med rørende øyeblikk som viser at en liten klem rett fra hjertet kan forandre manges liv.

En vårmorgen, mens sola pusset tennene, spurte Pappa Bjørn gutten sin: "Vet du hva man skal gjøre for å få en kjempefin dag?" Den Lille Bjørnen smilte fra øre til øre. "Ja, det vet jeg. Det er å rulle seg ned bakken!" Pappa Bjørn løftet ham høyt opp på skuldrene sine og sa: "Hahaha! Det har du rett i. Men det er en annen ting som er ennå bedre - det er å gi noen en god klem."

Slik begynner oppdagelsesferden til store og sterke Pappa Bjørn, og den snille, Lille Bjørnen. For etter at Pappa Bjørn har dukket dypt ned i spiskammeret for å lete etter favoritt-lynghonningen sin, foreslår den Lille Bjørnen at de kan besøke Herr Bever, og gi ham en klem. Herr Bever kikker undrende på dem og spør hvorfor de vil gi han en klem. "For at du skal ha det trivelig på jobb", svarer den Lille Bjørnen.

Da de har dratt derfra, lurer den Lille Bjørnen på om Herr Bever likte klemmingen, og faren hans svarer at det alltid er bra å få en klem. Den Lille Bjørnen ønsker deretter å finne flere dyr som de kan klemme. De møter Frøken Røyskatt og et par Harepuser som de deler klemmer med. De treffer en ulv som står i veikanten og kjeder seg. Han ser etter en liten jente med en rød hette. Når bjørnene klemmer ulven, legger han ikke engang merke til den lille jenta som tripper og traller forbi. Deretter snubler de over Gamle Elg som får en varm klem, og Anakonda som liker nærkontakten med de to bjørnene svært godt, og til og med en jeger med gevær. Klemmingen fortsetter til de er nesten hjemme igjen, da det går opp for Den Lille Bjørnen at de har glemt å klemme noen, nemlig hverandre.

Gode barnebøker kan man ikke få for mange av. Med "Klem meg, vær så snill" får de minste barna en bok med både en fin og underholdende historie, og lett gjenkjennelige situasjoner.

Boken er skrevet i et lett, lystig og barnevennlig språk, og Wechterowicz er en god forteller som også gir plass til et viktig budskap, som både barn og voksne bør huske på.

Og jeg tror ikke barna bare vil kunne gjenkjenne de tingene Pappa Bjørn og den Lille Bjørnen gjør, men de vil også kunne gjenkjenne deres reaksjoner og følelser.

Noe av det jeg liker aller mest med de to bjørnene, er deres raushet, åpenhet og toleranse overfor andre dyr, med god plass til tilgivelse.

"Klem meg, vær så snill" forteller en flott historie om å vise omsorg og raushet, og den er både morsom og varm. Helt uten løftende pekefingre får vi en fortelling som kan forstås av barn fra 3-års alderen og oppover, og som har en gullgruve av ting man kan snakke om og illustrasjoner å gå på oppdagelsesferd i.

For kombinasjonen av de store fargerike tegningene og den nydelige fortellingen om en fantasifull ferd går bare rett inn, og fenger fra aller første side.

Den korte teksten, satt sammen med de vakre illustrasjonene, som tydelig viser hva som skjer, skaper nemlig en morsom, varm og hyggelig historie. Pappa Bjørn, den Lille Bjørnen, og de andre dyrene får dessuten et litt søtt, men også veldig uttrykksfulle uttrykk med Emilia Dziubaks illustrasjoner. Denne stilen passer godt til historien og til de yngste barna, og det er rikelig med varme og sjarm i illustrasjonene.

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg nøt den herlige historien, de vakre illustrasjonene og ikke minst de to bjørnene med to store personligheter. Det var noe intenst og ekstremt fargerikt over de to bjørnenes opplevelser, som ble understøttet perfekt i tegningenes fine fargespill og gode streker. Jeg får lyst til å henge dem på veggen, slik at de kan nytes hver dag.

Boken tildeles mine aller beste skussmål og jeg oppfordrer alle barn og barnlige sjeler til å lese "Klem meg, vær så snill", som forhåpentligvis blir å finne i bokhandlernes hyller i mange år fremover.

For dette er en varm historie med nydelige illustrasjoner, og fremfor alt, mye klemming, kjærlighet og varme.

Det er umulig å lese "Klem meg, vær så snill" uten å ville gi en klem til noen etterpå!

"Klem meg, vær så snill" vil egne seg perfekt for høytlesing, og som godnattbok på sengen etter en lang og aktiv dag.



Boken var pakket inn i en spesiell miljøvennlig emballasje.

tirsdag 5. september 2017

"Velkommen hjem" av Ninni Schulman

Velkommen hjem
Ninni Schulman
Krim
496 sider
Oversatt av Kari Engen
Cappelen Damm
2017

Ninni Schulman er født i 1972 og vokste opp i bygda Lesjöfors i østre Värmland. Siden 1995 har hun arbeidet som journalist, blant annet i Värmlands Folkblad, Se & Hör og Expressen. I dag bor hun i Stockholm, men tilbringer sommerferiene på familiens torp utenfor Hagfors, området der handlingen i krimbøkene hennes foregår.

Hun debuterte med "Jenta med snø i håret" i 2011.

"Velkommen hjem" er femte bok i Ninni Schulmans populære serie om journalisten Magdalena Hansson og politifolkene Petra Wilander og Christer Berglund.

Det er sensommer i Hagfors, når journalisten Magdalena Hansson får invitasjon til en gjenforeningsfest med sin gamle klasse. Først har hun tenkt å droppe hele greia. De siste ukene har hun vært utsatt for en hatkampanje på nettet, og

hun vil helst tilbringe den aktuelle helgen sammen med samboeren Petter, som er hjemme fra jobben sin i Norge. Men når Sandy Kristensson dukker opp i redaksjonen en ettermiddag og forteller at deres tidligere klassekamerat, musikeren og realitystjernen, Jack Paulsson skal komme, lar Magdalena seg lokke med for å intervjue ham til en artikkel i Värmlandsbladet.

Festen skal foregå på hytta til Sune, den gamle klasseforstanderen deres. Den skal være som en slags gjentagelse av overnattingsturen de hadde hatt nettopp dit rett etter skolestart i niende klasse. De skal spise, hygge seg og gå på spøkelsesvandring i skogen.

På festen faller alle tilbake i gamle mønstre. Men ting som har ligget under overflaten alle disse årene kommer opp og stemningen blir alt annet enn hyggelig. Likevel gjennomfører de spøkelsesvandringen, som utvikler seg i en uventet og tragisk retning. En av Magdalenas klassekamerater blir nemlig funnet brutalt myrdet. Dagen etter blir enda en person fra klassen funnet død på Hotell Monica. Drapene er utført på forskjellig vis, men det må vel være samme gjerningsmann? Hva er motivet, og finnes det flere i klassen som er i fare?

Saken havner på politiekteparet Petra Wilander og Christer Berglunds bord. De har også sitt å stri med på hjemmefronten. For Petras vedkommende handler det om å bli helt frisk fra kreften.

I "Velkommen hjem" er spenningsfaktoren høy fra første til siste side.

Jeg har lest flere av Schulmans tidligere bøker, og igjen synes jeg at hun frembringer et overbevisende persongalleri. Som leser er man helt under huden på dem. Det veksles hele tiden mellom de ulike karakterene, men ikke på en slik måte at det er forvirrende, men tvert i mot at det gir en frisk avveksling i både handling og leseopplevelse.

Noe jeg liker med Schulman er hvorledes hun evner å veve karakterenes privatliv inn i selve historien, uten at det føles hverken påtrengende eller kunstig ut. I stedet er det med på å tilføre boken mer spenning. Skildringene av hovedpersonenes privatliv og ulike relasjonsproblemer og alt hva det innebærer, bidrar dessuten til en nærhet og forståelse.

Vi er med på sidelinjen hele veien gjennom, og vi får til stadighet servert små ledetråder, slik at vi blir sittende og gjette mens sidene nærmest vender seg selv.

Politiets rolle er solid, ingen forhastede eller søkte løsninger. Det arbeides fra bunnen med en realisme som utgjør kremen på denne kaken av en bok.

Handlingen virker, med andre ord, å være realistisk, til tross for at det nok skjer mer i Hagfors enn det normalt sett ville ha gjort i en rolig svensk by.

Den behandler tema som mobbing og utenforskap, de sår og arr som dette påfører mennesker, og hvordan disse i det lange løp kan generere både hat og sinne, samt et sterkt behov for hevn.

Bokens styrke mener jeg ligger i de små tingene: I det hverdagslige, i gjenkjennelsen, og ikke minst i skildringen av et sted som preges av både bygdedyr og avfolkning. Det føles nøyaktig og autentisk.

Som de foregående bøkene i serien, kan også "Velkommen hjem" leses uavhengig, selv om hovedpersonenes privatliv har utviklet seg gjennom serien. Schulman kan sitt håndverk. Romanen er spennende og velskrevet, med et godt og troverdig persongalleri, og en historie som illustrerer hva som foregår under overflaten i et lite samfunn.

"Velkommen hjem" er en meget anbefalelsesverdig krim.

mandag 28. august 2017

"Den forrige jenta" av J.P. Delaney

Den forrige jenta
J.P. Delaney
Thriller
384 sider
Oversatt av Torill Hansen, MNO
Bazar Forlag
2017

J.P. Delaney er pseudonym for en forfatter som tidligere har skrevet flere bestselgende romaner under andre navn.

"Den forrige jenta" gis ut i 35 land og skal filmatiseres av den Oscar-vinnende regissøren Ron Howard. Boken gikk rett inn på topp fem på bestselgerlisten til New York Times.

Etter en personlig tragedie leter Jane etter et nytt sted å bo, men i London vokser ikke akkurat billige leiligheter på trær. Det er først når hun kommer over en rimelig minimalistisk hi-tech leilighet i Folgate Street nr. 1, at interessen vekkes. Imidlertid stiller utleieren, som for øvrig er arkitekten bak den utsøkte bygningen, en rekke uvanlige betingelser til en fremtidig leietaker. For å få lov til å bo i leiligheten, må man først besvare en test med 35 svært nærgående spørsmål. Kommer man over den kneiken, blir man invitert til et personlig intervju. Megleren ber Jane ikke ha for store forhåpninger. Det er nemlig en minimal mulighet for å bli godkjent. De fleste blir enten avvist, eller så flytter de raskt ut

igjen. Men Jane mener at den flotte leiligheten må være verdt disse utfordringene!

Med leieforholdet følger dessuten en rekke merkelige regler, og totalt rundt to hundre bestemmelser, for eksempel ingen bøker, ingen bilder på veggene, ingen personlige pyntegjenstander. Kontrakten omfatter dessuten jevnlige inspeksjoner. Pluss at rengjøreren må rapportere alle brudd på reglene til driftskontoret.

Ikke lenge etter at Jane har flyttet inn, oppdager hun at en tidligere leietaker ved navn Emma døde i leiligheten under tragiske omstendigheter. Når Jane erfarer at det er vel mange likheter mellom henne selv og Emma, kan hun Ikke annet enn å undersøke saken nærmere. Hun kommer i kontakt med både politibetjenten som etterforsket saken, Emmas eks-kjæreste og andre bekjente, og med eieren av huset, den eksentriske og berømte arkitekten Edward Monkford. Det er ikke enkelt å finne ut hva som egentlig har skjedd, men når det går opp for Jane at Emmas død ikke er det eneste dødsfallet som har funnet sted i huset, blir hun bekymret for å bli boende. Men det er svært vanskelig å komme seg bort...

"Den forrige jenta" er en velkomponert og spennende psykologisk thriller.

De to hovedpersonene, Emma og Jane, sine historier følger hverandre simultant og er bemerkelsesverdig like. Kapitlene veksler mellom disse, og flettes sammen på en ganske uhyggelig måte.

Plottet ligner ikke på mye av det jeg tidligere har lest. Det er som om selve huset i Folgate Street nr. 1 er en av karakterene i handlingen, og det i seg selv er spesielt. Men også handlingsforløpet er unikt.

Handlingen er ubehagelig fengslende og jeg hadde store problemer med å legge boken fra meg. Dramaturgien er stram, spenningskurven er jevnt stigende og avslutningen er overraskende og godt skrudd sammen.

Jeg likte at handlingen ikke føltes oppjagende, men at den heller var litt treg, med en langsom oppbygging, uten at det ble for kjedelig. Jeg likte også skrivestilen og selve språket godt. Det var lettleselig og fikk handlingen til å flyte i en uanstrengt og upretensiøs strøm.

Dessuten likte jeg hvordan karakterene, spesielt Emma og Jane, fremsto. Man lærer dem å kjenne gjennom tilbakeblikk, tanker og samtaler, og langsomt blir deres livshistorier utfoldet på godt og ondt.

Boken er, som nevnt, bygget opp slik at man følger de to karakterene kontinuerlig; Da: Emma og Nå: Jane. Begge kvinnene flytter på forskjellige tidspunkter og uavhengig av hverandre inn i det samme mystiske huset som er tegnet og leid ut av en svært markant personlighet med et bredt spekter av regler. Umiddelbart har de to kvinnene ingenting til felles, men så likevel... Historien veksler mellom de to kvinnenes perspektiv, i annen hvert kapittel, uten at det på noe tidspunkt blir forvirrende.

Den karismatiske Edward Monkford, som for øvrig er arkitekten bak Folgate Street nr. 1, er også en av bokens hovedpersoner.

"Den forrige jenta" er nesten uutholdelig spennende, uten overdreven bruk av vold og blod, og det fungerer faktisk svært godt at historien blir fortalt i både da- og nå kapitler.

Noe jeg derimot ikke likte ved boken, er at det ikke er mye til kronologi i handlingen. Det er ikke helt enkelt å vite om det har gått en uke eller en måned, siden man sist leste om Emma eller Jane.

Jeg lot meg uansett fange av handlingen fra aller første side, og ble til stadighet overrasket, etter hvert som de ulike brikkene falt på plass.

"Den forrige jenta" er en svært spennende og intelligent thriller. Den inneholder ingredienser som kjærlighet, spenning, ubesvarte spørsmål, og karakterer som man ønsker å vite mer om.

Boken bør i høyeste grad appellere til lesere som liker en god psykologisk thriller.

onsdag 23. august 2017

"Kjærlighetsbrevet" av Lucinda Riley

Kjærlighetsbrevet
Lucinda Riley
Roman
512 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2017

Lucinda Riley er født i Irland, og etter en tidlig karriere som skuespiller skrev hun sin første bok da hun var 24 år gammel. "Orkideens hemmelighet" ble hennes internasjonale gjennombrudd, den er oversatt til 34 språk og har solgt over åtte millioner eksemplarer på verdensbasis.

Blant bøkene hennes er serien "De syv søstre", som forteller historien om syv adopterte søstre, og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. De to første bøkene i serien, "De syv søstre" og "Stormens søster", har vært på toppen av europeiske bestselgerlister, og rettighetene til å lage tv-serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood.

Lucinda bor sammen med mann og fire barn i North Norfolk i England og West Cork, Irland.

Det så lyst ut i 2000, da Lucinda Riley, som den gang het Lucinda Edmonds, lanserte romanen "Seeing Double", en oppdiktet historie koblet opp mot det britiske kongehuset for over 100 år tilbake. Forlaget i England hadde ikke bare kjøpt denne ene boken, de hadde også skrevet under kontrakt om en oppfølgerbok. Så gikk alt i grus. Store butikkjeder kansellerte sine bestillinger av den publiserte romanen, og forlaget avbrøt avtalen med Riley. Boken glimret med sitt fravær i butikkhyllene, og ingen av de intervjuene Riley gjorde, kom på trykk.

Likevel er denne "glemte" boken langt fra historie. Tvert imot. Nå er den her, i ny og omskrevet versjon, og med ny tittel – "Kjærlighetsbrevet" ("The Love Letter"). Norge er det første landet som publiserer den, men planen er at den også skal gis ut i England.

Jeg har med stor entusiasme, lest Lucinda Rileys foregående romaner. Derfor var jeg veldig spent på å komme i gang med "Kjærlighetsbrevet".

5. januar, 1996:
England sørger over den folkekjære skuespilleren Sir James Harris' død. Han ble 95 år gammel, og var av mange ansett som sin generasjons største skuespiller.
En privat begravelse har allerede funnet sted, men skal etterfølges av en minnegudstjeneste i St. Pauls Church (populært kalt The Actors' Church), i Covent Garden, London.

Den 23 år gamle journalisten Joanna Haslam har motvillig fått i oppdrag å dekke minnegudstjenesten for avisen sin, Morning Mail.

Det er bare et år siden Joanna ble antatt som juniorreporter i avisen. Før det hadde hun jobbet en tid i et par regionale aviser. Morning Mail har base i London, og er en av de mest leste riksavisene i landet. Siden Joanna fremdeles befinner seg på bunnen av den interne rangstigen, kan hun ikke protestere mot sjefens disposisjoner. Som Alec, nyhetsredaktøren, ustanselig minner henne på, står det tusen sultne unge journalister i kø bak henne.

I den fullsatte kirken, havner hun ved siden av en liten krumbøyd gammel dame. Når damen får noe som høres ut som et astmaanfall etter å ha fått øye på en underlig mann i en rullestol, må Joanna hjelpe henne ut av kirken og hjem.

Etter noen ukers tid, mottar hun en stor brun konvolutt med noen dokumenter fra den eldre damen, deriblant et kjærlighetsbrev som er fullt av merkelige hentydninger.

Men hvem er de to elskende, og hvilke omstendigheter førte dem sammen? Det dreier seg åpenbart om et hemmelig kjærlighetsforhold. Mysteriet virker iallfall pirrende på Joannas journalistiske appetitt, og hun begynner å grave i saken. Dette skal vise seg å bli svært farlig, ikke bare for henne selv. Noen er nemlig villig til å strekke seg langt for å stoppe henne.

Joanna må være forsiktig, fordi det er mer enn vanskelig å finne ut, hvem hun kan stole på.

Samtidig skjer det noe som får hennes eget hjerte til å banke fortere. Marcus Harris, barnebarnet til James Harris, er nemlig like sjarmerende som han er mystisk...

Samme dag (altså den 24. november 1995) som  Sir James Harris avgikk ved døden, forsvant også de berømte ravnene i The Tower of London. Legenden forteller at fuglene har hatt tilhold der i mer enn ni hundre år og voktet over The Tower og kongefamilien slik Charles II påbød. Den sier også at dette er et varsel om monarkiets undergang.

"Kjærlighetsbrevet" forteller en flott historie med en tvist av spenning. Boken er en slags thriller, men likevel en typisk Riley-roman med lidenskap, drama og romantikk.

Man vet nemlig hva man får med Lucinda Riley: En veldig god historie med et mangfoldig persongalleri.

Men du må være tålmodig når du leser boken, for det vil uunngåelig ta litt tid før du får dine spørsmål besvart, og før historien, som for øvrig foregår over to tidsplan, gir mening. Når det er sagt, er faktisk det noe jeg liker ved boken, for historien i seg selv er langt fra forutsigbar, og man blir overrasket over retningen boken tar. Man regner med noe, men så utspiller det seg ganske så annerledes. Det synes jeg er bra, fordi det blir kjedelig å lese en bok man kan forutsi hvordan ender.

Tidvis var "Kjærlighetsbrevet" så spennende at jeg ikke klarte å legge boken fra meg. Dessuten mener jeg at avslutningen virkelig fortjener en stor applaus.

Jeg gleder meg alltid til en ny roman fra Lucinda Rileys hånd, og jeg ble ikke skuffet over "Kjærlighetsbrevet", for boken er på alle tenkelige måter gjennomført og gjennomtenkt.

Jeg synes at Lucinda Riley igjen har klart å lage noen gode miljø- og karakterskildringer, som bl.a. er det som gjør bøkene hennes så gode at man ikke legger dem fra seg når man først har begynt lesingen.

Romanen er godt konstruert, og som alltid med Lucinda Riley, er språket lett og flytende, og ikke én eneste av de 512 sidene føles for mye. Dog inneholder den litt mer erotikk og noen flere døde kropper enn det jeg har vært vant med fra hennes tidligere romaner.

Den intrikate, men spennende handlingen, så vel som karakterene var utvilsomt de faktorene som appellerte mest til meg.

Videre vil jeg gi ros til omslaget, som jeg synes er veldig fint, og som så absolutt bidro til å vekke min interesse til å lese "Kjærlighetsbrevet". I det hele tatt synes jeg at samtlige av Lucinda Rileys bøker har vakre og innbydende omslag.

Hvis du, som meg, er glad i Lucinda Rileys bøker, kan jeg varmt anbefale "Kjærighetsbrevet". Jeg gleder meg til hennes neste utgivelse på norsk!

torsdag 17. august 2017

"Vanvittig skyldig" av Liane Moriarty

Vanvittig skyldig
Liane Moriarty
Roman
592 sider
Oversatt av Solveig Moen Rusten
Panta Forlag
2017

Liane Moriarty (f. 1966) er født i Sydney, Australia. Så lenge hun kan huske, har hun skrevet eller lest bøker. Hun husker ikke hvilken bok som var den første hun skrev, men hun husker godt den aller første bokavtalen hun inngikk. Det var en avtale med hennes far. Hun skulle skrive en roman, og han betalte 1 dollar i forskudd. Romanen ble en episk triologi - The Mystery of Dead Mans Island. Etter endt skolegang gikk hun inn i reklamebransjen, og etter hvert jobbet hun lenge som frilans tekstforfatter for alt fra reklamefilmer til hjemmesider. Nå er hun forfatter på heltid, og har gitt ut seks bøker for voksne. I tillegg til flere barnebøker. Bøkene hennes er oversatt verden rundt, og da "Ektemannens hemmelighet" gikk rett inn som nummer én på New York Times' bestselgerliste, ble det feiret med mye champagne.

"Vanvittig skyldig" ble kåret til årets beste roman av Goodreads Choice Awards.

Handlingen i "Vannvittig skyldig" er satt til Sydney, Australia, og skildrer tidsrommet før, under og etter en hagefest, en

søndag ettermiddag. Den følger konsekvensene av en hendelse som skjer på hagefesten, og forteller hvorledes den påvirker tre involverte par og deres barn, samt en uskyldig tilskuer. Romanens sentrale tema er plikt og skyld, der disse er representert gjennom en rekke sosiale relasjoner, men hovedsakelig via det kompliserte vennskapet mellom de to venninnene Erika og Clementine.

Sam og Clementine Hart lever et godt liv, selv om de har en travel hverdag. De har to små jenter, Sam har nettopp startet i drømmejobben og Clementine forbereder seg til en audition, som kan få avgjørende betydning for hennes videre karriere som cellist. Clementine og Erika har vært bestevenninner siden de var små, til tross for at de er svært så ulike og lever vidt forskjellige liv. Når Erika og hennes ektemann Oliver inviterer dem med til en hagefest hos sine naboer, Tiffany og Vid, en søndag ettermiddag, henger selvfølgelig Clementine og Sam seg på. Tiffany og Vid er fargerike personligheter og således et kjærkomment tilskudd til festen. Seks ansvarlige voksne. Tre søte barn og en hund. Hva i all verden kan gå galt? Ganske mye, viser det seg.

I "Vanvittig skyldig" setter Liane Moriarty sitt knivskarpe blikk på tre tilsynelatende lykkelige familier. Hun forteller om kjærlighet, ekteskap, foreldrerollen og vennskap, og viser hva skyldfølelse kan gjøre med de sterkeste relasjoner.

Allerede fra første side, blir det gjort klart at det under hagefesten hos Tiffany og Vid, skjedde noe tragisk og uventet som nå, to måneder etterpå, fortsatt ryster alle som var tilstede, og som gjør at hverken Clementine og Sam greier å slippe tanken: Bare de aldri hadde dratt på den hagefesten...

Mens vi venter på å finne ut av hva det var som skjedde, noe så fryktelig at skyldfølelsen gnager i karakterene, lar forfatteren oss bli kjent med dem. Hun serverer små historier om hver og en av dem, især den vakre Tiffanys usikkerhet og Vids store kjærlighet til henne, til tross for hennes noe brokete fortid. Vi får også kjennskap til Erika og Olivers kamp mot barnløshet, Erikas sykelige samlemani, hvorledes Clementine og Sams ekteskap sakte brytes ned, og deres grunnleggende tvil på egne evner. I tillegg blir Erika og Clementines livslange vennskap satt på en alvorlig prøve.

Liane Moriarty skriver i et enkelt og flytende språk som gjør boken lettleselig. Den er dessuten skrevet slik at man virkelig kommer under huden på de involverte karakterene. Fortellerperspektivet endres kontinuerlig, noe som utover å belyse hendelsene fra flere sider, også gir historien spenning og dybde.

I visse bøker kan det være forvirrende å komme nært innpå så mange karakterer og samtidig evne å holde dem fra hverandre, men det opplever jeg ikke med denne boken. Foruten å være levende og svært realistiske i all sin menneskelighet, har nemlig karakterene tydelige fortellerstemmer. På mange måter er de også nokså ulike, noe som gjør det enkelt å holde dem adskilte.

I et vekselvis retrospektivt handlingsforløp, fra og med dagen den skjebnesvangre hagefesten fant sted, til et "nå", noen måneder senere, bretter Moriarty ut sin historie. Det er en spennende historie om relasjonstematikk som vennskap og kjærlighet, men for det meste, og fremfor alt om skyldfølelse. Hvordan kan man gå videre i et ekteskap etter en forferdelig hendelse, uten å skylde på hverandre eller seg selv? Og hvordan håndterer man den største skyldfølelsen av dem alle?

Moriarty fyller alltid bøkene sine med stor innsikt, og hun er flink til å skildre mennesker og hverdager. "Vannvittig skyldig" handler om relasjoner, selvinnsikt, og ikke minst hvordan det er å leve med en vanskelig barndom i bagasjen. Hun er ytterligere i stand til å formidle viktige moralske og etiske problemstillinger, iblandet et plott som både er underholdende og spennende.

Videre fokuserer hun på relevant og lett gjenkjennelig tematikk som karriere, familie relasjoner og ekteskap. Hun skriver ikke klissete kjærlighetshistorier, men virkelige historier. Noe som kunne ha skjedd med oss alle.

"Vannvittig skyldig" er en særdeles velfortalt og gripende roman med overbevisende personkarakteristikker og et uforutsigbart plott. Jeg vil anbefale den til alle med interesse for mellommenneskelige relasjoner, for selv om dette er fiksjon, er nemlig problemstillingene dessverre stadig aktuelle.

Dette er Liane Moriartys beste roman hittil!

lørdag 12. august 2017

"Drømmevokteren" av E. E. Fossum

Drømmevokteren
E. E. Fossum
Fantasy/Ungdomsbok
652 sider
Liv Forlag
2016

Ellen E. Fossum (f. 21.03.1983 i Tønsberg) er en debutforfatter fra Horten. Hun har bachelor i engelsk, og har studert folkloristikk/kulturhistorie og kunst- og håndverk, og har jobbet som tolk for politi og rett, oversetter og engelsklærer.

Når blir man for gammel til å lese fantasy? Kanskje aldri. Selv om jeg er godt voksen, har jeg nemlig hatt stor glede av å lese Ellen E. Fossums bok: "Drømmevokteren".

"Drømmevokteren" er en frittstående fantasyroman for ungdom og unge voksne, som forteller historien om den unge mannlige studenten Orian. Som de fleste unge mennesker dagdrømmer han stadig. Problemet er at dagdrømmene hans er mer som nattedrømmer; de er utenfor hans kontroll, og det er som om han virkelig sover når de kommer over ham. Orian har alltid sett på synene sine som drømmer, men selv om de er underlige, føles de skummelt virkelige. Det er som han virkelig er der, i en fremmed verden som likevel oppleves som mye mer kjent og riktig enn den han lever i.

Victoria, som er en av hans få lojale venner, lurer på om drømmene hans kan være minner. Deler av Orians fortid ligger nemlig i mørke. Det første han husker av livet, er en kald vinterdag i en grøft. Han husker den bare så vidt, men han var visst naken og alene. På sykehuset kom de fram til at han var omtrent fem år, men han kan ha vært noe eldre. Han var underernært og svak, så det var ikke enkelt å si. Hukommelsen hans var borte og ingen dukket opp som kunne fortelle hvem han var eller hvor han kom fra.

Politiet sendte bilde av ham vidt omkring da han var liten; han var til og med på nyhetene et par ganger. De forsøkte alt, men ingen hadde noe informasjon å komme med.

Derfor har Orian alltid hatt en fornemmelse av at han ikke hører til noe sted. Han klarer ikke å slå seg til ro. Verden føles både fremmed og overveldende ut. Til og med hans egen kropp virker ukjent, og det prikker og brenner i ansiktet hans titt og ofte.

På sykehuset har de tatt prøver og undersøkt ham flere ganger. Så langt har ingen prøver gitt svar, og ingen lege har kunnet komme med en god forklaring på hva som er galt med ham.

Men én universitetslege har ved en feiltakelse sendt et par av Orians blodprøver til en forskningslab som driver med avansert genforskning. Resultatene derfra sier at Orian ser ut til å være en kimære. En tilstand hvor man har to eller flere sett med DNA i kroppen.

Orians søken etter svar sender ham på en reise bortenfor tid og rom, til et rike med monstre og mennesker, magiske vesener og dystre hemmeligheter. Mens hukommelsen hans sakte vender tilbake, begynner han å forstå at skjebnen til det landet han drømmer om, Emineo, er knyttet tett sammen med hans egen - og med de mystiske drømmevokterne.

Dette er historien om hvordan selv de mektigste kan falle for mørket i et hatefullt og grådig hjerte - og om hvordan ydmykhet, mot og kjærlighet kan redde en hel verden fra å gå til grunne.

"Drømmevokteren" er en underholdende fortelling fylt med magi og drama. Og med sitt gode språk og sin fengende fortellerstil, fanger Fossum stemningen fra første sekund.

Selve historien er i ulike varianter blitt fortalt mange ganger før, og som i alle gode fantasyhistorier er det fundamentale også denne gangen en kamp mellom det gode og det onde. Men når det som i "Drømmevokteren" blir til den ultimate blandingen av så mange elementer, som vel å merke fungerer sammen, kan man ikke annet enn å overgi seg.

For meg var nemlig dette spennende lesning fra aller første side.

Historien foregår vekselvis i vår verden og Emineo. Emineo er en slags parallell verden som er fremmed og underlig, bebodd av mektige skapninger, men som likevel har flere merkbare trekk
.
Karakterene er veldefinerte. Særlig hovedpersonen Orian og vennene hans her på jorden, fremstår som levende og har sine egne særtrekk, noe som gjør dem unike, uten at det blir overdrevet.

Historien er sterk, gjennomført og velfortalt. Den tar flere uforutsette og særdeles overraskende vendinger, og blir av den grunn hverken kjedelig eller langtrukken på noe tidspunkt. Dessuten er selve avslutningen fin.

Jeg synes at Fossum har svært god kontroll på sitt univers, de forskjellige skapningene og selvfølgelig plottet, så jeg håper og tror vi vil høre mye mer fra henne i fremtiden.

For øvrig er boken utrolig lekker. En flott forside gjør den vanskelig å ignorere. Videre er typografien på topp. Forholdsvis store bokstaver og god linjeavstand gjør at det ikke spiller noen rolle at den er temmelig omfangsrik.

Jeg synes dette er en meget god norsk fantasyroman, som jeg vil anbefale til alle som liker fantasy, både ungdom og voksne.

"Drømmevokteren" er en handlingsmettet fantasyroman som med sprudlende overbevisning viser hvorfor sjangerens popularitet er økende.

mandag 31. juli 2017

"Tåkens hersker" av Carlos Ruiz Zafón

Tåkens hersker
Carlos Ruiz Zafón
Ungdomsbok
240 sider
Oversatt fra spansk av Kjersti Velsand, MNO
juritzen forlag
2017

Carlos Ruiz Zafón (født 25. september 1964 i Barcelona, Spania) er en spansk forfatter.

Han ble verdensberømt etter at "Vindens skygge" kom ut i Spania i 2001, og siden i de aller fleste land.

Som barn pleide Ruiz Zafón å fortelle skrekkhistorier til klassekameratene sine til de gråt, og mødrene deres kom løpende til fru Zafón og ba henne få sønnen til å holde opp, fordi barna deres fikk mareritt. Ruiz Zafón har studert informasjonsvitenskap og arbeidet med PR, inntil han en dag bestemte seg for bare å skrive. Den første romanen hans, ungdomsboken El príncipe de la niebla ("Tåkeprinsen"), ble raskt en bestselger og ble tildelt Edebé-prisen i 1993. Ruiz Zafón har også skrevet ungdomsromanene El Palacio de la Medianoche ("Midnattspalasset"), Las Luces de Septiembre ("Lyset i september") og Marina. I dag bor han i Barcelona. "Vindens skygge" har til nå solgt i flere millioner eksemplarer i hele verden og mer enn 200 000 solgte i Norge. I 2008 kom oppfølgeren, "Engelens spill".

Året er 1943, andre verdenskrig herjer, og vi befinner oss i Spania. Familien Carver flytter fra storbyen til en mer fredelig landsby ved Atlanterhavskysten. De har kjøpt et gammelt hus ved stranden.

Familiens tre barn, Max, Alicia og lille Irina, finner raskt ut at det er noe mystisk ved huset. Huset er nemlig hjemsøkt av de tidligere beboerne, især av sønnen Jacob, som under mystiske omstendigheter døde i en drukningsulykke.

Sammen med deres nye venn, den jevngamle Roland, som bor i enden av stranda, i fyrtårnet, begynner Carver barna å etterforske Jacobs dødsfall, og på deres vei møter de Tåkens hersker - en djevelsk skikkelse som har returnert fra skyggenes verden for å oppkreve en gjeld fra fortiden.

De tre barna blir trukket inn i et eventyr som vil forandre livene deres for alltid.

"Tåkens hersker" forteller en spøkelseshistorie som forutsetter at det er mer mellom himmel og jord, men som likevel kan leses av alle som liker en god historie. Selv om jeg fant handlingen litt rotete, var det flere sekvenser der jeg måtte holde pusten.

Som ofte er tilfelle med ungdomsbøker, flyr handlingen avgårde for å nå inn til selve kjernen; nemlig mysteriet, spenningen og forløsningen.

Det sentrale handlingselementet er det godes kamp mot det onde.

Det er en enkel historie som fortelles, og som på mange måter minnet meg om Narnia-bøkene til C.S. Lewis.

Boken er velskrevet. Selv om språket ikke er noe spesielt originalt, er det likevel fengende, og i høy grad malende, om enn på en litt barnlig måte.

Dessuten er flere av karakterene mer nyanserte, enn man ofte opplever i ungdomsbøker.

"Tåkens hersker" er en svært stemningsfull og fartsfylt fortelling, noe som gjør den umulig å legge fra seg. Boken er primært en ungdomsroman, men kan også lett underholde et voksent publikum.

Den vekket iallfall den barnlige lesegleden i meg.

En anbefalelsesverdig ungdomsbok, som jeg håper mange vil kaste seg over.

fredag 28. juli 2017

"Ett skritt for langt" av Tina Seskis

Ett skritt for langt
Tina Seskis
Thriller
352 sider
Oversatt av Sidsel Mellbye
juritzen forlag
2017

Tina Seskis er en britisk forfatter. Hun bor i Nord-London sammen med sin mann og sønn.

Har du noen gang vurdert å stå opp om morgenen, sette deg på toget og forlate alt? Starte på nytt i en ny by, med nytt navn, ny jobb, nye venner. Rett og slett et nytt liv, der ingen vet om fortiden din?

Emily synes å ha funnet lykken med sin mann Ben, deres nydelige lille sønn Charlie, deres solide karrierer og vakre hjem i Manchester. Hennes barndom var litt kaotisk - faren var nærmest fraværende i foreldrerollen og moren virket ganske enkelt overveldet. Emilys tvillingsøster, Caroline, var et vanskelig barn - men har blitt en enda vanskeligere voksen. Men hva var det som fikk Emily til å forlate alt det hun hadde ønsket seg i livet, og slette samtlige spor av sitt gamle jeg?

Hun starter et nytt liv i London under navnet Cat, og det er ingen som vet at hun egentlig er en annen. Men noe kan aldri slettes: Fortiden og minnene. Og for Emily nærmer det seg en dato som kan forandre alt...

"Ett skritt for langt" er uten tvil en intrikat komponert thriller. Gjennom tilbakeblikk blir vi kjent med Emilys fortid. Hennes eneggede tvillingsøster, Caroline, som hun aldri har hatt et nært forhold til. Kampene deres som raste lenge før de ble født, og som ble forverret av foreldrenes uvitenhet om at de ventet tvillinger, i stedet for ett barn. Dermed fikk moren aldri noen spesiell tilknytning til Caroline. Det, i tillegg til det ekstra stresset med et ulykkelig ekteskap, hadde en meget stor innvirkning på de to søstrene som etter hvert utviklet seg til å bli svært ulike. Emily vokste opp til å bli en vellykket ung kvinne. Men for Caroline har hennes uplanlagte og uønskede eksistens vært en tung bør å bære.

Forfatteren klarer å bevare spenningsmomentet, slik at det er vanskelig å regne ut noe som helst. Fra første side har man en fornemmelse av at noe er galt. Det er bare ikke så lett å sette fingeren på hva det er. Dette er en psykologisk thriller, som er godt skrevet, ikke for beskrivende men likevel slik at man hele tiden fornemmer spenningen. Jeg beundrer også forfatterens evne til å skru et plott sammen, som ikke bare er godt, men som på elegant vis fører leseren gjennom flere overraskende vendinger.

Historien virker å være meget gjennomtenkt, om enn en smule urealistisk, men dette bør ikke skremme bort de som liker en god krim eller thriller. Den fortelles i et rolig og solid tempo, som bygger seg opp til et spennende klimaks. Man har hele tiden en følelse av at noe er fryktelig galt.

Personbeskrivelsene er gode. Bokens hovedperson, Emily (eller Cat) blir vi godt kjent med, og dette til tross for at det er mulig å begynne å tvile på hvem den virkelige Emily er, da hun av ulike årsaker endrer karakter flere ganger. På mange måter er Emily en svært selvopptatt kvinne og ikke alltid særlig sympatisk. Handlingen ses fra hennes synspunkt stort sett hele boken igjennom.

I utgangspunktet mislikte jeg Emily. Jeg kunne ikke forstå hvorfor hun hadde valgt å reise fra et liv som tilsynelatende virket å være svært godt. Hun brydde seg heller ikke om at hun hadde forlatt mennesker som var glad i henne og som var bekymret for hennes velvære. Men etter hvert som historien skred frem, forsto jeg at det lå så mye mer bak enn det jeg først trodde.

"Ett skritt for langt" er en intens og uforutsigbar psykologisk roman som krever en viss tålmodighet av sine lesere, ettersom det overordnede plottet gradvis blir avslørt. Vi presenteres for Emily, og lærer om hennes tidligere "jeg" i tilbakeblikk. Til å begynne med hadde jeg store problemer med å forstå at de to ulike utgavene av denne karakteren kunne være en og samme person. Heldigvis blir alt forklart før siste side, og alle løse tråder blir bundet sammen. Det hele skjer på et følelsesmessig og hjerteskjærende, men likevel oppløftende vis. Jeg lot meg iallfall imponere.

Dette er en velskrevet roman om skyld, forløsning og utvikling. Boken er svært så vanedannende, og jeg hadde tidvis store problemer med å legge den fra meg.

"Ett skritt for langt" er definitivt en anbefalelsesverdig bok, især for den som er glad i psykologisk spenning.

Tina Seskis er en forfatter for alle som elsker et godt psykologisk plott!

lørdag 22. juli 2017

"Jeg gikk meg over sjø & land" av Tina Marie Tsiplakis

Jeg gikk meg over sjø & land
Tina Marie Tsiplakis
Illustratør Charlotte Håkonsen
Forfatter Siddhant Rihel Kumar
Barnebok
60 sider
Mangfold Forlag
2017

De som står bak dette prosjektet håper denne boken vil bli et godt verktøy for foreldre og voksne til å kunne ta opp samfunnsrelaterte temaer med barn. Prosjektet startet ganske enkelt med spørsmålet "hva er en flyktning?", fra en 5 år gammel gutt. Tina Tsiplakis, som fikk ideen til boken, ville svare så fordomsfritt som mulig på dette viktige spørsmålet. Det ble utgangspunktet for denne boken ved starten av 2016.

Med liten kjennskap til bokbransjen, kastet Tina seg ut i det, og bygget opp et stort nettverk som kunne hjelpe henne med å skape boken. Charlotte Håkonsen, Siddhant Rihel Kumar og Aiman Shaquara ble en del av teamet for å realisere "Jeg gikk meg over sjø og land". Alle har lagt ned mye arbeid for å realisere dette prosjektet.

Denne boken har blitt til takket være folkefinansieringen gjennom funde.no.

Han kom fra et land hvor latteren var blitt til gråt. Men i det nye landet ville han kanskje finne latteren igjen?

Det er sjelden jeg leser en barnebok som både har åpenbare litterære og pedagogiske kvaliteter. "Jeg gikk meg over sjø og land" tilhører så absolutt denne kategorien.

Det gode ved boken er at forfatteren Siddhant Rihel Kumar klarer å skrive lettforståelig og lettleselig, mens leseren ledes gjennom en god og lærerik historie. Det er en vanskelig balansegang å være både enkel i sitt språk og fortelle en viktig historie. Og historien fenger og er interessant for leseren - den behandler tematikk som krig, det å være flyktning, vennskap og det å være redd for noe ukjent. Den egner seg derfor utmerket for videre samtale med barn.

Før Isak på 8 år kom til Norge, levde han et helt annet liv i et land med krig. Likevel var han lykkelig. Han elsket å leke med katten sin, Leo, og hadde mange gode venner. Han la merke til at ting skjedde rundt ham, selv om de voksne ikke pratet om det mens han var der. Plutselig en dag ble det skumle han hadde sett på TV veldig ekte. Isak og foreldrene måtte derfor legge ut på en reise med en usikker fremtid i møte. De måtte flykte. Derfor lever Isak og hans foreldre nå i Norge. Krig er skremmende, men det er også overveldende å måtte lære et nytt språk, få nye venner og begynne på en ny skole, og Isak må alt på en gang.

Er det mulig å skrive en barnebok som både er relevant og godt fortalt? Selvfølgelig, og i høy grad er "Jeg gikk meg over sjø og land" en slik bok. Historien om Isak og det han opplever er rørende. Det kan være vanskelig for norske barn å gjøre seg kjent med problemene som asylsøkere og flyktninger kastes ut i når de skal integreres i det norske samfunnet, men med historien om Isak får de muligheten til å bli informert uten å bli belært, da det hele serveres som en god historie, som de selv kan lese og forstå.

Det er befriende og forfriskende å lese en lettlest bok som rommer en så stor dybde at det er sannsynlig at historien vil ha stor innvirkning på barna som leser den. En ting er å lese - i teknisk forstand å dekode bokstaver og sette dem sammen til meningsfulle sammenhenger - en annen viktig og verdifull ting er å nyte det man leser og bli beriket av det. Så man får lyst til å vite mer.

Med Isaks egne ord hører vi om følelsene av fremmedgjøring og separasjon og lidelsene krig påfører flyktningebarn og deres familier, og det spinkle håpet som får dem til å holde ut i prøvelsene.

Isak betyr "Han som vil le". Hva vil det si å være flyktning? Å flykte fra fare og sorg med et håp om sikkerhet og glede er noe som gjelder for svært mange mennesker i verden. Denne fortellingen er skapt med et mål om å vise barn hva det betyr å være flyktning. Kanskje vi ikke er så ulike som vi tror? Vi vil vel alle le? Og et godt grunnlag for å le sammen, er å forstå hvorfor din venn gråter.

Boken tar for seg alvorlige tema, men forfatterens fengende og lette tone gjorde også at jeg smilte lett. Selv om Isak havner i en ulykkelig situasjon, gir han ikke opp. Dette gjorde at jeg noen ganger glemte alvoret i historien - men kanskje gjorde det også slik at historien var til å holde ut.

"Jeg gikk meg over sjø og land" forteller en historie som man bare ikke kan slippe. Hovedpersonen, Isak, er en person som man virkelig liker, og hans kamp for å overleve er både ikonisk og spennende. Med sine beskrivelser av krig, ødeleggelser og psykiske traumer, høres kanskje boken noe dyster ut i sitt utgangspunkt, men alt det mørke og uhyggelige beskrives så elegant og følsomt at boken ikke blir for dyster. Og det er litt av en prestasjon, når man tar i betraktning at målgruppen er barn.

For øvrig er "Jeg gikk meg over sjø og land" flott illustrert av Charlotte Håkonsen. Tegningene hennes puster liv i Isak og hans historie med både alvor og et smil om munnen.

Denne flotte historien med flere lag og interessant symbolikk, bør i likhet med alle andre gode barnebøker, også leses av voksne.

Anbefales varmt!



søndag 16. juli 2017

"Den perfekte reisen til Island" av Björg Thorhallsdottir

Den perfekte reisen til Island
Björg Thorhallsdottir
Reisehåndbok
237 sider
Pitch Forlag
2017

Björg Thorhallsdottir er en norsk-islandsk kunstner og en av Norges mest populære grafikere. I tillegg er hun en etterspurt foredragsholder og inspirator. Hun ble født i Isafjordur på Island i 1974, men familien flyttet snart til Norge, og hun vokste opp i Lommedalen i Bærum og Sørøst-Asia. Björg har tiårig kunstutdannelse fra blant annet kunstakademiet i Barcelona og Toulouse. Kunsten hennes er blitt utstilt både i inn- og utland. Hun har hatt en rekke separatutstillinger, og etterspørselen etter grafikken er stor. Hun har også utsmykket flere kirker og bygninger. I 2010 åpnet hun galleriet Lykkehaven i Sandvika. Björg beskriver kunstprosjektet slik:

Mitt store kunstprosjekt er å inspirere andre. Jeg lager bilder for å minne menneskene på hvor vakre de er, og hvor heldige vi er som har fått livet i gave.

Da Björg ble enke tretti år gammel og alenemor for to år gamle Tolli, etablerte hun Hjertefred på Allehelgensdagen i

2006, slik at sønnen og andre som har mistet noen skulle ha et sted å minnes sine kjære i glede. Hjertefred har vokst til å bli en landsforening, og i dag arrangeres Hjertefred over hele landet.

I tillegg til kunsten har Björg lansert sin egen Cava, Lykkebobler, og Skravlevin, produsert på vingårder i Spania og Italia. Hun har også skrevet og illustrert flere bøker, blant annet "Veien til lykke" som utkom i 2015. I 2017 er hun fast spaltist i magasinet Tara.

Det er så mange gode grunner til å besøke Island minst én gang i livet. Det vakre landet i Nord-Atlanteren har en natur som ingen andre kan tilby, en vakker hovedstad, massevis av opplevelser og imøtekommende mennesker.

Thorhallsdottir har samlet opplevelser, bilder og annet materiale i årevis for å kunne lage denne boken. I snart 25 år, siden hun var 18, har hun laget og planlagt turer til Island for venner.

Derfor gir "Den perfekte reisen til Island" deg en grundig introduksjon til dette landet, som ikke er så langt unna, men likevel er annerledes. I boken viser Thorhallsdottir deg sitt Island og tar deg med til steder du ellers ikke ville ha besøkt. Hun vil nemlig at flere skal få oppleve magien på sagaøya.

Björg Thorhallsdottir har med "Den perfekte reisen til Island" skrevet en reisehåndbok som henvender seg til lesere, som ønsker å vite mer om Island enn de vil kunne få i en ordinær reisehåndbok. Fra de som ønsker å bruke den som utgangspunkt for sin egen reise til Island; til de som ønsker å få et innblikk i både det gamle og det moderne Island; og til de som generelt er interessert i historie og kultur. Thorhallsdottir skriver også litt om islendingenes forhold til naturen, havet, turismen, kulturelle påvirkninger, nasjonal selvforståelse, økonomisk krise, og mye mer. Sånn sett er dette også en kulturell reisehåndbok som ikke bare gjør oss lesere klokere på islendingene, men som også setter deres kultur og selvbilde i perspektiv.

Thorhallsdottir har for øvrig en enestående evne til å finne de spesielle stedene; der hvor det ikke er så mange turister; enten det er en restaurant; et landskap eller et spesielt vakkert hjørne av Reykjavik.

I "Den perfekte reisen til Island" deler hun sine favorittsteder og sine hemmelige tips. Side for Side viser hun oss rundt og anbefaler butikker, restauranter, museer, folkebad, hoteller og alt hva hjertet ellers kan begjære.

Thorhallsdottir skriver likefremt og ærlig, med de detaljene som skal til, og jeg merker hele tiden et ekte menneske bak linjene.

Boken er dessuten illustrert med vakre foto og Thorhallsdottirs egen kunst.

"Den perfekte reisen til Island" er en intens nytelse. Og en øyeåpner. Se Island gjennom Björg Thorhallsdottirs øyne, og snart er du på vei ut døren med kofferten pakket! Boken er et must for de som kjenner og elsker Island, og en gave til dem som har det til gode.

Dette er en sjarmerende og svært usedvanlig reisehåndbok. En unik opplevelse i bilder, kunst og kloke ord. Anbefales på det varmeste!



søndag 9. juli 2017

"Mens vi venter på Bojangles" av Olivier Bourdeaut

Mens vi venter på Bojangles
Olivier Bourdeaut
Roman
160 sider
Oversatt av Agnete Øye
Cappelen Damm
2017

Olivier Bourdeaut (f. 1980 i Nantes) sluttet på skolen som 16-åring og hadde en rekke midlertidige jobber, bl. a. var han eiendomsmegler i mange år, før han bestemte seg for å satse på skrivingen.

"Mens vi venter på Bojangles" har på ett år solgt mer enn 300 000 eksemplarer. Den ble nominert til flere litterære utmerkelser, blant annet den prestisjetunge Goncourt-prisen for debutanter.

Boken er under oversettelse til 30 språk.

"Mens vi venter på Bojangles" er en sjarmerende og humoristisk oppvekstroman, men ikke uten alvor og dybde. Det handler om den store kjærligheten, frihet - og at vi har våre nærmeste bare på lånt tid.

To personer danser seg gjennom livet, og deres sønn forteller deres historie. En liten familie, med flere særegenheter enn de fleste, men med et samhold utover det vanlige.

"Mens vi venter på Bojangles" handler om en gutt som bor sammen med sin mor og far i en stor bygårdsleilighet i Paris. Men hans oppvekst er absolutt ikke som alle andres. Moren er en eksentriker som skifter navn hver dag, og hun holder seg unna hverdagslige ting som å gå på arbeid eller åpne posten. Men hun lever også med en sinnssykdom som iblant tvinger henne til taushet. Faren Georges, skriver på en roman og forteller skrøner om alt mellom himmel og jord. Leiligheten er innredet med alle slags merkelige ting, og familien har en afrikansk trane, de har gitt navnet frøken Overflødig, som husdyr. Gutten går på skole som barn flest, men når han kommer hjem, er ikke alt slik det skal være. Foreldrene har nemlig vendt ryggen til voksenansvar og konvensjoner for å gjøre hver dag til en fest og et eventyr. De har som oftest mange venner på besøk, og fester til langt på natt. Foreldrene elsker å danse. De danser hele tiden og overalt. Sammen med venner om kvelden, bare de to om morgenen og ettermiddagen. Og de danser til Nina Simones "Mr. Bojangles", som for øvrig er den eneste platen som får lov til å bli spilt på deres gamle grammofonspiller. All annen musikk er henvist til et mer moderne og litt kjedelig hi-fi-anlegg.

På skolen er gutten ofte trøtt og lærerne klager - da tar foreldrene ham ut av skolen. De bestemmer seg for å lære ham skolefagene i hjemmet.

Men én dag banker virkeligheten i form av skattevesenet på døren og det viser seg at alle de uåpnede konvoluttene inneholder ubetalte regninger. Moren blir sprø og sykdommen hun bærer på forverres. Hun sklir over grensen til galskap og ender opp på institusjon.

Hva gjør den unge hovedpersonen og faren da? Jo, de legger en storartet plan for å få henne ut - og dermed sitt gamle liv tilbake.

"Mens vi venter på Bojangles" er en flott og forunderlig roman som treffer rett i hjertet.

Romanen handler primært om følelser, som uttrykkes poetisk og fortelles i et lett tilgjengelig språk med eleganse.

Kapitlene veksler mellom den unge hovedpersonens historie og noen notater fra faren som er skrevet i kursiv. Dermed oppleves det hele fra to ulike perspektiv.

Karakterene skiller seg så definitivt ut, og den barnlige fortelleren får alt med seg, slik det fortoner seg gjennom hans tillitsfulle øyne: de mange festene, de glade gjestene, alkoholen, alt det morsomme og ville i foreldrenes liv. Men like under overflaten lurer bekymringene, for når festen er over, er det ikke alltid mat på kjøkkenet, de morsomme gjestene forsvinner, og når læreren bemerker at sønnen har vanskeligheter, blir han sporestreks tatt ut av skolen. Abrakadabra, vekk med den irriterende virkeligheten.

Og man trenger ikke å være psykiater for å se hvor ille ting er, mens guttens fortelling om det søte liv langsomt faller fra hverandre.

Allerede fra første side forsvant jeg inn i bokens univers, og ble grepet av en leseopplevelse, som ellers ligger fjernt fra den litteraturen, jeg normalt velger. Men jeg hadde ikke forestilt meg at den ville berøre meg så kraftfullt.

Man starter boken med å tro at man leser om en glad, men litt eksentrisk familie. Fortalt fra den unge guttens perspektiv, hvis navn og alder man aldri får vite, men som virker merkelig moden likevel. Han forteller om moren og faren som elsker hverandre ømt og hardt, og danser til Nina Simones "Mister Bojangles". De lever et vitterlig bekymringsløst liv, fullt av champagne og cocktailer, dansing og hensynsløs pengebruk.

Til alt går galt. For under bokens tilsynelatende bekymringsløse og lekfulle overflate ligger det nemlig en svært alvorlig tone om problemer knyttet til psykiske lidelser og hvordan en familie takler dem.

"Mens vi venter på Bojangles" er en herlig og melankolsk roman om livet og kjærligheten. Den gir en leseopplevelse utenom det vanlige, og kan varmt anbefales!

torsdag 6. juli 2017

"Mitt (ikke så) perfekte liv" av Sophie Kinsella

Mitt (ikke så) perfekte liv
Sophie Kinsella
Roman
464 sider
Oversatt fra engelsk av Embla Skjong Bjørnerem
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Sophie Kinsella (pseudonym) er en britisk forfatter og journalist født i 1969. Hun har skrevet åtte bøker om shopoholikeren Rebecca Brandon/Bloomwood. I tillegg har Kinsella skrevet sju frittstående romaner og en ungdomsbok.

I mars 2009 hadde filmen "En shopoholikers bekjennelser" premiere på norske kinoer. Filmen er basert på de to første bøkene om Rebecca Bloomwood. Sophie Kinsella bor i London sammen med mann og fem barn.

"Mitt (ikke så) perfekte liv" er en humoristisk bok som fokuserer på jakten etter det perfekte liv, og forteller hvorledes mange, i dagens teknologiske verden, foretrekker å projisere ideelle øyeblikk av sine liv på sosiale medier, fremfor den faktiske virkelighet.

Hovedpersonen Katie Brenner er en kvinne i midten av tyve årene, med en praktikantstilling i et markedsføringsfirma i

London. Ved å fremstå som en vellykket karrierekvinne i London, forsøker Katie etter beste evne å holde sin landsbyidentitet skjult. Ifølge Instagram lever hun nemlig det perfekte liv, med en leilighet i London, en glamorøs karriere i PR-bransjen og daglige opplevelser.

Men Katies liv er imidlertid ikke fullt så glamorøst som det hun forsøker å projisere overfor andre. For det livet hun deler på Instagram, er egentlig ikke hennes. Den bistre virkeligheten derimot, er at hun blir ydmyket på jobben og at leiligheten hun bor i strengt tatt bare er et rom. Dessuten er hun knapt nok i stand til å betale regningene sine og har små utsikter til en umiddelbar bedring av livssituasjonen.

I sterk kontrast til dette står Katies sjef, Demeter Farlowe. Hun er prototypen på alt det Katie ønsker å være. Demeter er en kvinne som utviser stor selvtillit, perfeksjon og suksess.

Når Demeter for første gang på lang tid befinner seg i en presset situasjon, er det Katie som må lide under konsekvensene av hennes vrede. Så hun gir Katie sparken.

Knust, men fast bestemt på å forholde seg positiv, tvinges Katie til å forlate London og returnere til foreldrenes gård i Somerset. Der bestemmer hun seg for å starte helt på nytt, og bruke sine PR-kunnskaper til å hjelpe foreldrene med å forvandle gården til en glamorøs camping for stressede byboere. Ideen blir en suksess. Alt går strålende og Katie begynner faktisk å nyte livet igjen, inntil den dagen da en uventet gjest sjekker inn: hennes tidligere sjef Demeter.

"Mitt (ikke så) perfekte liv" er enda en velskrevet og underholdende roman av Sophie Kinsella.

Du vet hva du får når Kinsella skriver, og om du liker det eller ikke er et spørsmål om smak.

Historien er veldig hyggelig, søt og inneholder mange av de elementene som forventes av en chick-lit roman.

Verken personer eller plott inneholder store overraskelser. Likevel fungerer boken fint på sjangerens vilkår.

Kinsellas karakterer føles omtrent som virkelige mennesker, og det er lett å kjenne seg igjen i dem.

Gjennom hovedpersonen Katie, lærer vi at streben etter det perfekte liv, ikke nødvendigvis fører oss dit vi vil. Snarere, vil de tøffe leksjonene vi lærer for å komme dit, likevel gjøre denne livsreisen verdt det. Således gir historien også rom for ettertanke.  

Jeg ble veldig godt underholdt hele veien gjennom, og jeg vil absolutt anbefale den til alle (kvinner) som er på utkikk etter en god chick-lit bok.

Som lidenskapelig chick-lit leser, gledet jeg meg enormt til denne boken, og mine forventninger ble så definitivt oppfylt. Det eneste som irriterte meg med denne boken, er at den var så underholdende at det bare tok meg noen få dager å lese den.

onsdag 28. juni 2017

"Hjertekunser" av Geir Tangen

Hjertekunser
Geir Tangen
Krim
416 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Geir Tangen er født i 1970 i Øystese i Hardanger, men har vært bosatt i Haugesund siden 1996. Han er utdannet allmennlærer og har jobbet i ungdomsskolen siden 1996. Han har også jobbet som frilansjournalist i radio, TV og aviser siden 1990 og driver Norges største blogg for anmeldelse av krimbøker. Tangen debuterte i 2016 med krimromanen "Maestro" og gjorde umiddelbar suksess. Den ble solgt til 15 land og har nylig utkommet i Danmark, Finland, Polen, Tsjekkia, Italia og Estland til strålende kritikker.

Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll er tilbake med stil! Geir Tangens andre bok er minst like spennende og velkonstruert som hans debutroman, "Maestro".

Journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll har akkurat begynt å komme seg etter saken med seriemorderen som kalte seg Maestro; han som noen måneder tidligere forvandlet fredelige lille Haugesund til en blodig teaterscene.

Men en ny kriminalsak vil snart ryste dem begge...

Viljars sønn, den sytten år gamle Alexander, våkner en søndag morgen opp i en fremmed seng. Ved siden av han ligger den jevngamle Emilie død.

Kvelden i forveien, hadde det vært fest hjemme hos Emilie på Haugaleite, et av byens finere villastrøk. Foreldrene hennes er i Gdansk på weekendtur, og hun skulle være alene hjemme hele helgen.

Alexander husker lite fra lørdagens fest, men hevder hardnakket å ikke ha noe med Emilies død å gjøre.

Nærmere undersøkelser avdekker et mye tyngre ungdomsmiljø enn noen hadde kunnet forestille seg, en dødelig cocktail av høyreekstremisme, eksperimentell sex og narkotika. Og midt i dette: Vinjars egen sønn. For en usikker ungdom er avstanden mellom himmel og helvete farlig kort, og hvert nye skritt et potensielt feilsteg.

Denne selvstendige fortsettelsen til "Maestro" lever til det fulle opp til forventningene. Det er en velskrevet historie som brettes ut, kompleks og innviklet i sin handling, men velfungerende og sammenhengende.

De korte kapitlene, og det skiftende fokuset mellom de forskjellige personene gir historien driv og en dramatisk effekt.

Romanen har et godt plott som fokuserer på flere kriminelle handlinger og interessante mennesker. Det skjer en del, men man mister ikke den røde tråden av den grunn, og alle endene samles fint til slutt.

Det er også en fartsfylt og spennende historie, på mange plan.

For Tangen klarer å involvere moralsk og samfunnskritisk tematikk i historien, noe som gjør boken til så mye mer enn bare ren underholdning.

Dessuten er karakterene overbevisende portrettert. Især de to hovedpersonene, Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll, blir skildret med god innlevelse, og det er faktisk forfriskende at de er sårbare og problemfylte mennesker som alle oss andre.

Noen av de andre karakterene står derimot litt mindre skarpt.

Men hovedinntrykket mitt er at dette så definitivt er en relevant kriminalroman med noe på hjertet.

"Hjerteknuser" er derfor en bok jeg så absolutt kan anbefale!

Bok nummer tre i Tangens planlagte triologi, er ennå ikke utgitt. Jeg venter spent!

lørdag 24. juni 2017

"I sannhetens navn" av Viveca Sten

I sannhetens navn
Viveca Sten
Krim
480 sider
Oversatt av Kari Engen, medlem MNO
Cappelen Damm
2017

Viveca Sten (f. 1959) er en av Sveriges mest populære krimforfattere. Bøkene i hennes serie "Mordene i Sandhamn" har solgt i mer enn fire millioner eksemplarer og utgis i 25 land. TV-serien basert på bøkene har mer enn 50 millioner seere i hele Europa, og serien er snart inne i sin niende sesong.

"I sannhetens navn" er den åttende boken i rekken om Nora Linde, Thomas Andreasson og "Mordene i Sandhamn". Igjen tar Viveca Sten oss med ut i den svenske skjærgården og byr på en blanding av forfriskende spenning og relasjonsdrama.

Det er sommer på Lökholmen, en liten øy rett overfor Sandhamn, hvor hundrevis av barn er samlet på seilerleir. Den elleve år gamle Benjamin Dufva er ikke så fornøyd med å være der. Han er en av de yngste på leiren, og redd for de større guttene. Derfor prøver han å holde seg for seg selv. Men lederne klarer ikke å holde alle barna under kontinuerlig

tilsyn og de oppdager ingenting, heller ikke at en ukjent mann sniker seg rundt i leiren.

En dag kommer ikke Benjamin til frokost. Han er sporløst borte. Panikken brer seg blant barn og voksne. Saken havner på Thomas Andreassons bord. Han er tilbake hos Nackapolitiet etter en kort avstikker hos et vaktselskap. Nå må han sette sine egne bekymringer til side. Et desperat søk settes i gang. Men hva er det som ligger bak guttens forsvinning? Er det en båtulykke, en kidnapping eller et resultat av mobbingen?

Mens Thomas er involvert i etterforskningen, står hans barndomsvenn og seriens andre hovedperson, Nora Linde, foran sin vanskeligste rettssak. En direktør i byggebransjen har begått underslag i millionklassen, og er villig til å gjøre alt for å unngå en fellende dom.

Om det er en sammenheng mellom den forsvunne Benjamin og anklagene mot direktøren må Thomas Andreasson finne ut av, som sedvanlig godt hjulpet av sin gode venninne Nora Linde.

"I sannhetens navn" forteller en historie om grådighet og desperasjon. Og om hvor utsatt et menneske - spesielt et barn - kan være.

Denne gangen får Thomas nok å gjøre når et barn forsvinner fra en seilerleir. Dessuten sliter Nora med en komplisert rettssak om økonomisk kriminalitet. Begge har utfordringer i sitt arbeid og ikke minst i privatlivet .

Karakterskildringene er svært detaljerte, og man får innsikt i deres følelser og tanker.

Men det er ikke bare hovedpersonene som er levende beskrevet. Samtlige karakterer som har en rolle av betydning skildres på ypperlig vis, noe som gjør boken troverdig og interessant å lese.

Viveca Sten er flink til å beskrive hverdagens små problemer. I samme åndedrag vever hun den virkelige verdenens stygge, skumle og skremmende sider inn selve handlingen. Og man føler virkelig med hovedpersonene, når man ser hvordan den kriminelle verdenen griper inn i vanlige menneskers liv på de grusomste måter.

I "I sannhetens navn" er økonomisk kriminalitet, kidnapping og vold i forskjellige former sammenvevd, og gir et skremmende innblikk i den menneskelige psykologi og beskjeftiger seg med det som driver mennesker over kanten, utover de grensene man aldri trodde at noen måtte behøve å krysse.

Men det som kanskje berørte og fanget meg aller mest med denne historien, er hvorledes Viveca Sten skildrer barn og unge som utsettes for mobbing og som lider av psykiske problemer. Der mener jeg at hun treffer blink. Det er nemlig sjelden at en kriminalroman gjør meg rørt, men det som beskrives i denne boken er svært sterk lesning.

Viveca Sten har dessuten et levende og overbevisende språk som hverken er tungt eller overfylt av fagprat. Dette gjør boken lett tilgjengelig og rask å lese.

Hun er også fremragende til å skru en kriminalroman sammen, og leverer som alltid en svært gjennomtenkt og velskrevet bok. Plottet er godt og troverdig, strukturen effektiv og trådene hun legger ut blir på dyktig vis blir bundet sammen - i korte kapitler med et konstant skiftende persongalleri, og dermed også synssvinkler.

"I sannhetens navn" skiller seg for øvrig noe ut fra de foregående bøkene i serien der handlingen i stor grad har vært lagt til Sandhamn. Denne gangen møter vi Nora i hennes profesjonelle virke som aktor ved Ekobrottsmyndigheten (det svenske statlige forvaltningsorganet som bekjemper og etterforsker økonomisk kriminalitet). Det er et interessant og realistisk bilde av rettssaken som manes frem, men det er også med på å bidra til at bokens første halvdel holder et litt langsommere tempo enn jeg har vært vant med fra tidligere utgivelser. Men at Sten velger å gi et nytt bilde av Nora og hennes liv, synes jeg utelukkende er positivt. Alle bøker kan nemlig ikke være støpt i den samme formen.

Nå venter jeg i spenning på neste bok i serien!

torsdag 22. juni 2017

"Skinnet bedrar" av Agnes Lovise Matre

Skinnet bedrar
Agnes Lovise Matre
Krim
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Agnes Lovise Matre (f. 1966) er adjunkt og forfatter fra Haugesund. Hun debuterte med romanen "Stryk meg over håret" i 2012. Høsten 2016 kom en pocketutgave av romanen "Kledd naken" på Gyldendal Litteratur. "Skinnet bedrar" er Matres første krim.

Det er sommer i Hardanger og Folgefonna glimrer som kråkesølv mellom de grå fjellene - den perfekte ramme for aktiviteter og opplevelser.

Lensmann Bengt Alvsaker har tatt seg to ukers ferie. Den første uka er allerede unnagjort. Han har brukt tiden til å gjøre alt klart - han skal nemlig møte sin egen sønn - den elleve år gamle Thomas - for første gang. Gutten har sitt liv i Oslo, sammen med moren, en velstående stefar og småsøsken, men hadde nylig insistert på å treffe faren sin. Thomas skal være hos ham en uke mens eksen Katrine og hennes ektemann drar på ferie til Frankrike.

Mandag 6. juli, blir den seksårige Anders Gulliksen, som for øvrig bor i nabohuset til Bengt, meldt savnet - og da er det storesøsteren, tolvårige Ina, som ringer lensmannskontoret.

Bengt går inn i søket etter Anders, som sist ble observert gående i pysjbukse langs hovedveien, tidlig på søndag formiddag, og deretter er som sunket i jorden.

Den forsvunne lille gutten setter hele Hardanger-bygda Øystese på hodet, og Bengt må utsette ferien - den ferieuka Thomas skal være hos ham. I den gigantiske leteaksjonen og etterforskningen som følger, avdekkes bygdas skyggesider og hemmeligheter. Hemmeligheter som altfor mange har grunn til å holde skjult.

"Skinnet bedrar" er en særdeles spennende og medrivende bok.

Boken er en pageturner og jeg hadde store problemer med å legge den fra meg.

Særlig ros skal forfatteren ha for hvordan hun har flettet samtidsaktuell problematikk inn i en spennende historie. Og som leser kan man lett forestille seg hvor forferdelig det må være å finne ut at et barn er forsvunnet.

Det er for øvrig ikke bare tilfellet med den forsvunne gutten som er dyster. Flere av bokens karakterer beveger seg nemlig på kanten, der løgn og fortielser synes å tilhøre denne dysfunksjonelle gruppens minste forseelser.

Lensmann Bengt Alvsaker er en interessant hovedperson. Smart og effektiv - og selvfølgelig ikke helt uten skjeletter i skapet. Han fungerer godt som hovedrolleinnhaver, og i det hele tatt er karakterene nærværende og levende, både Alvsakers kollega ved lensmannskontoret i Øystese, politiførstebetjent Susanne Hauso, og andre involverte - spesielt den tolvårige Ina som er sterkt preget av farens alkoholmisbruk og vold mot henne og broren. Handlingen kunne for så vidt utspilt seg alle steder - selv i mitt eget nabolag. Boken har en perfekt lengde, det er ikke en side eller et ord for mye.

Historien er både velskrevet, engasjerende og spennende. Dessuten holder plottet hele veien, og til tross for flere teorier underveis, er slutten overraskende og uventet.

Miljøskildringene er meget gode, og samtidig så beskrivende, at man ser den storslåtte Hardanger naturen for seg, mens beskrivelsene av karakterene er mer grundige og setter spørsmålstegn ved den noe overfladiske fasaden som kan være vanlig på småstedene. I tillegg får man et innblikk i noen av de konfliktene som lurer under overflaten, og som altfor sent kommer frem i lyset av guttens forsvinning.

"Skinnet bedrar" kan virkelig anbefales. Det er en kriminalroman av høy kvalitet - handlingsmettet, tankevekkende og lett tilgjengelig – slik jeg foretrekker.

onsdag 21. juni 2017

"Kjærlighetens førti bud" av Elif Shafak

Kjærlighetens førti bud
Elif Shafak
Roman
443 sider
Oversatt av Bente Klinge
Font Forlag
2017

Elif Shafak (f. 1971) er en av Tyrkias mest leste forfattere, og har utgitt 15 bøker, hvorav 10 romaner. Shafak bor i London og Istanbul, og skriver på tyrkisk og engelsk. Bøkene hennes er utgitt i over 40 land.

Bente Klinge (f. 1965) er en norsk skjønnlitterær oversetter bosatt i USA. Hun er cand. philol. fra Universitetet i Oslo og har oversatt bøker av bl.a. Barbara Kingsolver og Doris Lessing. Hun har også tidligere oversatt Elif Shafak.

Denne poetiske og fantasifulle romanen er en internasjonal bestselger. Shafak blander øst og vest, fortid og nåtid, og gir oss en overbevisende, dramatisk og frodig beretning om hvordan kjærligheten virker i verden.

I førti år har Ella Rubensteins liv bestått av stille vann - en forutsigbar rekke vaner, behov og preferanser. Selv om det på mange måter har vært monotont og alminnelig, har hun ikke opplevd det som kjedelig. De siste tyve årene har hvert

ønske, hvert menneske hun har blitt kjent med og hver beslutning hun har tatt, blitt filtrert gjennom ekteskapet hennes.

Mannen hennes, David, er en fremrangsrik tannlege som arbeider hardt og tjener mye penger. De bor i Northampton i Massachusetts, i en stor villa fra viktoriatiden, og har tre barn - en vakker datter på college, Jeanette, og tvillinger i tenårene, Orly og Avi. I tillegg har de en tolv år gammel golden retriever, Spirit, som har vært Ellas turkamerat hver morgen og hennes gladeste følgesvenn helt siden han var valp.

Egentlig har Ella alt som burde gjøre henne trygg og fullbyrdet. Likevel kjenner hun en verkende tomhet i sitt liv, en tomhet som en gang ble erstattet med hengiven kjærlighet, men som den senere tid har gått noe på tverke.

En stund hadde hun drømt om å bli en anerkjent litteraturkritiker, men så hadde hun simpelthen akseptert at livet hadde brakt henne et annet sted og gjort henne til en flittig husmor med tre barn og en uendelighet av arbeidsoppgaver i hjemmet. Ikke at hun klager. Hun er mer enn tilstrekkelig beskjeftiget med å være mor, kone, hundepasser og husholderske.

Men i mai 2008, to uker før førtiårsdagen blir hun engasjert av en litterær agent med kontor i Boston.

Hennes første oppdrag (for agenten) er å lese en roman av en ukjent europeisk forfatter. Etterpå forventes det at hun skriver en utfyllende konsulentuttalelse om den.

Lite vet hun at dette ikke er en hvilken som helst bok, men selve boken som vil forandre livet hennes.

Romanen bærer tittelen "Skjønn blasfemi" og er skrevet av A. Z. Zahara som bor i Nederland. Dens fortelling finner sted i Konya i Lille-Asia i det trettende århundre. Det er en historisk, mystisk roman om det bemerkelsesverdige båndet mellom Rumi, den beste poeten og høyest ansette åndelige leder i Islams historie, kalt "den islamske verdenens Shakespeare", og Shams av Tabriz, en ukjent, ukonvensjonell dervisj ridd av skandaler og overraskelser.

På det urolige 1200-tallet, en tid fylt av religionskrig og maktkamp, møter poeten Rumi sin åndelige veileder, Shams av Tabriz. Møtet forvandler Rumi fra en vellykket, men ulykkelig geistlig til en engasjert mystiker, poet og talsmann for den universelle kjærligheten. Det åndelige båndet mellom Rumi og Shams møter mye motstand fra mektige krefter – og de blir sveket av dem som står dem nærmest.

Selv om Ella i utgangspunktet er motvillig til å lese en bok om en tid og et sted så annerledes enn det hun er vant med, blir hun raskt fengslet av både av romanen og mannen som skrev den - som hun litt etter litt begynner å utveksle e-poster med. Og jo lenger ut i boken hun kommer, jo mer går det opp for henne at den på mange måter er et speilbilde av hennes eget liv, og hun begynner å stille spørsmål ved måtene hun har slått seg til ro med et konvensjonelt liv på, uten lidenskap og ekte kjærlighet.

"Kjærlighetens førti bud" er en engasjerende og fascinerende bok, som er vanskelig å legge fra seg.

På vakkert vis har forfatteren, Elif Shafak, utformet de to parallelle verdenene i denne boken.

Hun vever en historie om kjærlighet og hengivenhet, og forteller den på uforlignelig vis.

Fortellerstilen hennes er behersket og lite krevende, men evner likevel å holde på leserens interesse til siste side.

Dette er ikke en bok som bør leses i mindre tidsintervaller, for "Kjærlighetens førti bud" lar deg bli absobert inn i selve handlingen, og er så full av opplevelser at den egner seg lite til å bli lest i et strekk.

Historien formidles gjennom ulike perspektiver og hyppige bevegelser mellom århundrene, og som leser gis man mulighet til å oppleve mange sterke og minneverdige karakterer.

Men det beste aspektet ved boken, er helt klart måten historien blir fortalt på. Den har ikke et overflødig ordforråd, og selve historien flyter jevnt. Elif Shafak vet utvilsomt hvordan hun skal gi historien bevegelse fra første til siste side, fra Rumis sufisme-verden til Ellas liv i vår moderne tid, fra 1300-tallet til det 21. århundret uten at tempoet forringes. "Kjærlighetens førti bud" er delt inn i fem deler og førti forholdsvis korte kapitler - et for hvert kjærlighetsbud.

Boken er en slags reise i det å finne- og miste seg selv i kjærligheten. Men først og fremst handler "Kjærlighetens førti bud" om hvilken transformativ kraft det å lese kan ha, i og med at det er en roman - "Skjønn blasfemi" - som forandrer Ellas liv.

Dette er en fremragende og inspirerende bok, og en bok du vil ønske å lese om og om igjen. Dette er en historie som garantert vil endre manges holdning til kjærlighet, livet og hengivenhet.

søndag 18. juni 2017

"Syrinpikene" av Martha Hall Kelly

Syrinpikene
Martha Hall Kelly
Roman
479 sider
Oversatt av Børge Lund
Cappelen Damm
2017

Martha Hall Kelly er utdannet journalist og har vært et skrivende menneske mesteparten av sitt yrkesaktive liv, hovedsakelig som tekstforfatter for TV-reklame og annonsekampanjer for store reklamebyråer, fra J. Walter Thompson i Chicago og Atlanta til McCann-Erickson i New York. Hun er født og oppvokst i New England, men bor nå i Atlanta i Georgia sammen med ektemannen Michael Kelly.

"Syrinpikene" er hennes første roman, og er basert på en sann historie.

Historien begynner i september 1939 og utforsker livene til tre kvinner som lever under svært ulike forhold.

Caroline Ferriday er fra New York og tilhører det øvre sjikt av samfunnet, men hun jobber utrettelig med å hjelpe andre via sitt frivillige arbeide på det franske konsulatet.

Så er det Kasia Kuzmerick, en polsk tenåring som er i ferd med å forelske seg når Polen blir invadert av Tyskland fra vest og hele hennes verden går i oppløsning.

Til sist er det Herta Oberheuser, en ung tysk kvinne som er utdannet kirurg. Men i Hitlers Tyskland skal kvinner være hjemme, og avle frem ariske babyer.

Historien spenner over tyve år. De tre kvinnene har opplevelser som er svært forskjellige fra hverandres, men deres liv blir koblet sammen i løpet av bokens forløb.

Caroline går gjennom en tragisk kjærlighetsaffære med en fransk skuespiller. Hun har hverken barn eller familie å ta seg av, og fortsetter sitt arbeide med å hjelpe franske foreldreløse barn. Herta har en entusiastisk tro på nazismen. Hun svarer på en stillingsutlysning for en jobb som lege på en omskoleringsleir for kvinner i Ravensbrück, slik at hun kan følge drømmen sin, men får snart rede på hva som virkelig foregår der. Ravensbrück er nemlig en beryktet konsentrasjonsleir for kvinner. Først avskyr hun dette faktumet, men velger siden å tolerere det. Og etter hvert godtar hun det. Kasia ønsker å imponere Peitrik, som jobber for den underjordiske motstandsbevegelsen, men hun blir fanget. Sammen med moren og søsteren, føres hun til Ravensbrück.

Jeg må innrømme at "Syrinpikene" til tider var vanskelig å lese. Særlig tidlig i boken, opplevdes enkelte sekvenser som svært ubehagelige.

Imidlertid er historien meget interessant, og sjeldent velkonstruert. Den handler ikke bare om krig, men også om hva som kommer etterpå, etter terror og smerte, og brutaliteten av det hele. Det er ikke bare en tilstand av glede og fornøyelse da krigen tar slutt, som i mange andre romaner om denne tidsperioden, men én helbredelsesprosess som må gås gjennom, å finne ut hvilke ønsker man har for livet, og at ingenting må forbli i fortiden.

Romanen er skrevet på overbevisende og oppriktig vis, og de vekslende synspunktene gav meg stor innsikt, ikke bare om tankene folk som forsøkte å overleve konsentrasjonsleirene gjorde seg, men også til de som befant på den andre siden av "gjerdet", som Herta, eller til og med mennesker på den andre siden av Atlanterhavet, som observerte hendelsene langveisfra, og som etter beste evne forsøkte å hjelpe de berørte. De tre hovedkarakterene hadde alle fascinerende og spennende historier å fortelle, og de påkalte samtlige mange følelser i meg. Jeg foraktet Herta, og til tross for sjeldne glimt av hennes menneskelighet, var hun ikke en spesielt likandes karakter. Derimot likte jeg Caroline og beundret henne for det arbeidet hun gjorde, både under og etter krigen. Og mest av alt, Kasia. Jeg sympatiserte sterkt med henne, og kunne forstå hennes kamp og frykt. Jeg respekterte hennes styrke og motvilje, og syntes at hun var en fantastisk karakter - en som vil være til inspirasjon for meg, nå og for alltid.

"Syrinpikene" er en vakkert skrevet, engasjerende, ofte sjokkerende og hjerteskjærende roman. Men det er også - eller kanskje mest av alt - en særdeles kraftig og viktig roman, også viktig for vår tid!

Jeg likte de forskjellige perspektivene og hvorledes karakterenes liv koblet seg sammen. Forfatterens skrivestil var absorberende og stemningsfull, og jeg likte godt at historien fortsatte etter at krigen var over, for å vise oss lesere konsekvensene av og hvordan de alle ble påvirket av krigshendelsene i årene etter. Boken gav en sterk leseopplevelse, og Martha Hall Kelly er en ️umåtelig talentfull forfatter som jeg definitivt vil lese mer av i fremtiden.

Dette må være en av de beste romaner om holocaust jeg har lest!