mandag 22. mai 2017

"Familieoppgjøret" av Cynthia D'Aprix Sweeney

Familieoppgjøret
Cynthia D'Aprix Sweeney
Roman
384 sider
Oversatt fra engelsk av Bente Klinge
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Cynthia D'Aprix Sweeney har jobbet som tekstforfatter for alt fra små internettgründere til giganter som McDonald's og American Express. Hun har fått flere essays publisert i The New York Times Magazine og Martha Stewart Living. Hun er bosatt i L.A. og "Familieoppgjøret" er hennes debut som romanforfatter.

Bente Klinge har oversatt bøker av forfattere som Barbara Kingsolver, Doris Lessing og Sue Monk Kidd. Hun er tidligere redaktør for norsk skjønnlitteratur i Aschehoug og er medlem av Norsk Oversetterforening.

"Familieoppgjøret" av Cynthia D'Aprix Sweeney er historien om fire voksne søsken. De er veldig forskjellige, men har det til felles at de går og venter på at arven etter faren skal utbetales.

Vi befinner oss i New York, på Manhattan, hvor fire søsken lever sine svært forskjellige liv. Hva som binder dem

sammen er utsiktene til "slumpen" - navnet på den kommende arven de snart skal dele. En stor sum med penger som har ventet på dem, og som de har store planer med.

Ingen husker hvem som begynte å kalle denne arven for "slumpen", men navnet ble hengende. Melody var bare seksten da Leonard Plumb Sr. tok avgjørelsen om å opprette en forvaltningsformue for sine barn. "Det er ikke snakk om enorme summer", sa han ofte, "en beskjeden slump, forsiktig investert, som dere med tiden vil kunne ha glede av, men ikke misbruke." Arven ville ikke bli tilgjengelig før Melody, den yngste, fylte førti, forklarte Leonard Sr.

De fire søsknene har levd over evne på hver sin egen måte, og klarer nesten ikke vente på den store dagen da de endelig skal få utbetalt den store arven. Helt frem til den dagen da storebroren Leo blir involvert i en bilulykke og får et erstatningskrav å hanskes med. En erstatning som må tas fra den famøse "slumpen".

Bea, Jack og Melody Plumb samles en kald ettermiddag på Manhattan for å konfrontere sin karismatiske og selvopptatte storebror, Leo, som i verste fall kan ha rotet bort hele familiearven. Stemningen er mildt sagt tilspisset, for søsknene har levd i påvente av disse pengene med gigantiske huslån, høye skoleutgifter og en bedrift på randen av konkurs, men nå er det som om grunnen er revet vekk under dem.

De krever at Leo må betale pengene tilbake. Leo samtykker til avtalen, men ender opp med å løpe vekk fra det hele.

Han etterlater seg en frustrert familie som blir tvunget til å stå sammen og holde orden på kaoset som er igjen.

Det er duket for drama: Greier Leo å betale tilbake pengene, eller må søsknene Plumb legge fremtiden sin på ny? Og vil de finne tilbake til hverandre?

"Familieoppgjøret" er en svært underholdende og flott historie om familiebånd, som tåler en god del, men som også kan stramme ganske mye - og at lykken noen ganger finnes helt andre steder enn der hvor man leter etter den.

En familieroman om oppturer og nedturer. Om glemte og gjemte relasjoner som kanskje kan gjenopprettes under rette forhold. Som leser trekkes man inn i familiens hemmeligheter, deres forestillinger og løgner. Og man ser hvordan utsiktene til penger har styrt livene deres i forskjellige retninger.

Forfatteren, Cynthia D'Aprix Sweeney, har skrevet en imponerende roman, så engasjerende skrevet at man blir revet med helt fra starten av, der spesielt portrettene av de fire søsknene og deres dypt dysfunksjonelle familieliv er sterkt. Språket er meget godt, det samme er de levende og nøyaktige geografiske beskrivelsene, selve handlingen og oppbygningen av historien. Og selv om romanen kontinuerlig veksler mellom de ulike hovedpersonene og mange bipersonene, er det ganske enkelt å følge med.

Fokuset er familie, folk som viser seg fra sine verste - og beste sider. Dilemmaer som vedrører penger, arv, omsorg, svik og kjærlighet blir behandlet levende og settes omhyggelig inn i handlingen.

"Familieoppgjøret" er en varm, velskrevet og svært fengende bok. En bok så tilfredsstillende at man nødig legger den fra seg, og som føles så alt for kort fordi man hele tiden ønsker å vite mer.

Et ekte familiedrama med mange drømmer, intriger og hemmeligheter. Med et bredt persongalleri, så fenges man av historien der alt går galt til tross for gode intensjoner og hvor lykken viser seg på nye måter.

Boken tar utgangspunkt i de fire svært så ulike søskene Melody, Beatrice, Jack og Leo, som alle har basert sine liv på arven fra "slumpen", som faren lovte at de skulle få utbetalt når den yngste av dem fylte førti år.

Men de fire søskene har solgt skinnet før bjørnen er skutt. Det bør man selvsagt aldri gjøre, noe boken også viser med all tydelighet, for selvfølgelig kommer det noe i veien. For allerede i bokens innledningskapittel blir Leo involvert i en bilulykke etter en heller vill fest, og de kostnadene som følger av ulykken, tømmer arvekassen, så de andre søsknene bare panisk kan se på, mens deres egne økonomiske problemer holder på å vokse over hodet på dem. Og så bretter det store familiedramaet seg ut - med alt som hører til av store følelser og større forventninger, knuste håp og knuste drømmer, men også en ny forståelse av hva familie er og betyr.

For etter hvert går det opp for dem at livet er mer enn penger. At lykken også skapes i relasjoner og at familiebånd er et av de sterkeste. Fra å være et symbol på penger, blir "slumpen" et symbol på samhold, fellesskap og kjærlighet. Og bare når man innser at fred blir funnet i respekt, kjærlighet og i fokus på alle de positive tingene man har rundt seg, når man et lykkenivå i balanse.

Cynthia D'Aprix Sweeney skriver lettlest og flytende, så boken er en fryd å lese. Hun er lojal mot sine karakterer og beskriver dem med kjærlighet og subtil humor. Først av alt, beskriver hun både hoved- og bikarakterer som menneskelige, så selv om deres feil er åpenbare, kommer man likevel til å like dem.

"Familieoppgjøret" er en roman som både fremkaller smil og avsky. En herlig roman som er både underholdene og tankevekkende. En på mange måter strålende roman, som antakelig vil appellere mest til kvinnelige lesere.

Jeg kan bare anbefale "Familieoppgjøret" og ser frem til neste bok fra Cynthia D'Aprix Sweeney.

torsdag 18. mai 2017

"En pingles dagbok 11 - Dobbel innsats" av Jeff Kinney

En pingles dagbok 11 - Dobbel innsats
Jeff Kinney
Barnebok,  9-13 år
218 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2016

Jeff Kinney har toppet bestselgerlisten i New York Times og har vunnet Nickelodeons pris for mest populære barnebok hele seks ganger. Time Magazine utropte Jeff til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer. Han står også bak Poptropica, som Time Magazine kåret til et av de 50 beste nettstedene i verden. Han tilbrakte barndommen i Washington D.C. og flyttet til New England i 1995. Jeff bor i Massachusetts sammen med sin kone og to sønner, hvor de har en bokhandel som heter An Unlikely Story.

Problemene hoper seg opp for Greg Heffley. Foreldrene sier bestandig at verden ikke dreier seg rundt ham, men noen ganger lurer han på om den gjør det likevel...

Gregs mor sier at han ser for mye på TV og spiller for mye videospill. Hun mener at hjernen må trenes gjennom lesing og andre kreative greier, ellers blir den svak og kraftløs. Akkurat som en muskel. Hun mener også at videospill og TV

gjør hjernen hans til grøt, og at hvis Greg ikke skjerper seg, vil han gå gjennom livet som en slags hjernedød zombie. Og hvis han klarer å skru av TV-en og legge fra seg spillkontrollen, vil han kanskje oppdage et talent han ikke ante at han hadde. Greg vet at mødre som oftest tror at barna deres er smartere enn det de egentlig er, men bestemmer seg for å ta rådene hennes på alvor.

Og som sedvanlig, oversvømmer ideene Gregs grøtende hjerne. Blant annet undersøker han ulike måter å bli rik på, slik at han en gang i fremtiden kan bli frosset ned i tilfelle han skulle bli syk. For øvrig synes ingen av dem å være spesielt gjennomførbare.

Greg er dessuten opptatt av den kommende Halloween feiringen. Det går nesten ikke an å snu seg uten å skvette. Moren kjøper alltid halloween-godteriet noen uker i forveien. Så gjemmer hun det et sted hvor ingen finner det. Hun sier at Greg ikke får godteri før halloween, noe han synes er ren ondskap.

Men Greg tror han har funnet ut hvordan han skal få kloa i litt godteri før halloween. På skolen skal de nemlig ha en konkurranse som de kaller "Ballongbrigaden". De har samme konkurranse i oktober hvert år. Elevene får hver sin heliumballong, og disse skal slippes samtidig. Skolen har delt ut små kort som man skriver navn og adresse på, og hvis noen finner en ballong, er det meningen at de skal sende den tilbake. Greg er fast bestemt på å vinne Ballongbrigade-prisen, som i år er et digert glass med karamellpopkorn.

Mellom alle disse energitappende planene, fortsetter moren med å oppmuntre ham til å finne sitt sanne kall og sine kreative sider.

Selv om Greg allerede har mislyktes i to forsøk på å lære seg å spille et musikkinstrument, har han en utømmelig fantasi som aldri hviler. Og da Greg finner en pose godteri-meitemark, får han en idé. Kanskje han kan ofre markene og bruke dem til å lage en film? Dobbel innsats bør gi dobbel gevinst: Han får slutt på morens mas...og blir rik og berømt i samme slengen.

Eller fører dobbel innsats bare til dobbelt så mange problemer?

Det er ingen hemmelighet at jeg er en stor fan av En pingles dagbok-serien til Jeff Kinney, og denne ellevte boken i rekken skuffer ikke. Jeg synes faktisk at dette er en av de beste bøkene i serien.

Som i de foregående bøkene, skjer det også denne gangen mye, og i Gregs verden handler alt om Greg, men på et vis får Kinney det hele til å gå opp. Illustrasjonene er ganske enkle, men de passer godt til teksten og er med på å utfylle historien..

Jeg liker så definitivt humoren i boken. Og hvis leserne er ærlige med seg selv, tror jeg de fleste av dem vil kjenne seg litt igjen i Greg. Siden boken er skrevet i en dagbokstruktur med illustrasjoner, vil den appellere til motvillige lesere, men også de som er mer glade i å lese.

Jeg håper virkelig at det kommer flere bøker om Greg Heffley.

"En pingles dagbok 11 - Dobbel innsats" finnes nå i pocketformat.


tirsdag 16. mai 2017

"Størst av alt" av Malin Persson Giolito

Størst av alt
Malin Persson Giolito
Krim
448 sider
Oversatt av Monica Carlsen
Cappelen Damm
2017

Malin Persson Giolito (f. 1969) har utgitt tre kriminalromaner tidligere. Hun er datter av Leif GW Persson og har jobbet som advokat, og i Europakommisjonen i Brussel. "Størst av alt" er hennes første bok på norsk, og den er under utgivelse i et tjuetalls land.

De seks i klasserommet pleide ikke å henge sammen. Fem var elever og en lærer. De er skutt. Sebastian ligger i Maja Norbergs fang. Han er også skutt. Luften er grå og dim av kruttrøyk. Alle er blitt skutt bortsett fra Maja. Hun har ikke så mye som et blåmerke...

Denne scenen blir skildret i bokens innledning. Deretter, i det første kapittelet, starter rettssaken som til syvende og sist, vil ta stilling til om Maja er skyldig. Parallelt fortelles det om Majas tid i fengselet, hvor hun i ni måneder holdes på en isolatcelle med kontinuerlig overvåking, og om det som skjedde i tiden før skolemassakren.

Majas liv forandret seg etter at hun og Sebastian ble kjærester. Det var sommeren før drapene.

Sebastian er yngste sønn av Claes Fagerman, Sveriges rikeste mann. Men han er ikke bare rik, han er også en usedvanlig usympatisk mann som har både nedverdiget og sveket Sebastian på det aller verste. Og en dag har Sebastian fått nok. Spørsmålet er bare om Maja og han planla skytingen sammen, eller om Maja rett og slett handlet i selvforsvar?

Men det er et overlevende vitne, Samir, som Maja tidligere har hatt et hemmelig forhold til...

Maja Norberg er tilsynelatende på den grønne gren som tilhører Sveriges absolutte overklasse. Et miljø der bortskjemte ungdommer lever et liv med mye penger, fester og narkotika. Når hun blir forelsket i den kjekke Sebastian Fagerman, synes hun så definitivt å ha funnet lykken. Men det tar ikke så lang tid før Maja begynner å innse at det noe er allvorlig galt med Sebastian. For ikke bare har han problemer med en overdreven bruk av narkotika, han har også psykiske problemer og et særdeles anstrengt forhold til sin fraværende og steinharde far.

Maja er en atten år gammel skoleelev. Hun har også vokst opp i en velstående familie. Maja er svært intelligent, reflektert, og er flink til å observere andre mennesker. Og hun legger fort merke til om noen er falske. Til å begynne med fremstår Maja som gåtefull og riktig usympatisk. Hun har ikke mye godt å si om andre, og er ganske fordømmende. Hun forakter foreldrene sine, og synes at de er overfladiske og altfor forutsigbare. Men på bunnen er hun nok bare en forvirret tenåring, for gradvis blir det bildet som tegnes av henne langt dypere. Vi begynner nemlig å forstå hvem hun er og hvorfor hun i det hele tatt opptrer som hun gjør.

Men hvordan kunne Maja, denne talentfulle og populære jenta, bli Sveriges mest forhatte tenåring? Er virkelig Maja en iskald morder?

Sett i lys av ulike skolemassakre begått i andre land, er "Størst av alt" en fremragende innføring i et ungt liv.

Historien i boken fortelles fra Majas perspektiv og hun ser alt med et knivskarpt blikk som i utgangspunktet virker både kaldt og hardt, men som gradvis mykner opp til en hjerteskjærende historie om en ung jente på kanten av stupet, etterlatt til å ta en beslutning som hun hverken kan eller bør behøve å ta.

Malin Persson Giolito evner å skape et portrett av henne som er imponerende dypt. Maja er nemlig så godt og dramatisk portrettert at hennes følelser og motiver nesten blir logiske i alle de dramatiske hendelsene som finner sted. Det er for øvrig lenge siden jeg leste en så god beskrivelse av hvordan det er å være ung og stri med både omgivelser, skole, foreldre og ikke minst de krav man har satt til seg selv.

Jeg kunne ikke la være å føle en viss sympati for Maja. Og hennes betraktninger og observasjoner gjør faktisk denne boken både underholdende og morsom, til tross for det meget alvorlige bakteppet.

Jeg likte nemlig den ironiske formen for humor som Maja hadde, som til tider var altfor syrlig, men som også bidro med noen artige spissformuleringer, noe som gjorde denne boken både unik og nyskapende på en helt uventet måte.

Historien som fortelles er utvilsomt veldig dyster, men den løftes opp både av språket, miljø beskrivelsene, samt, og kanskje mest av alt; karakterene. Jeg hadde i hvert fall ingen problemer med å tro på noen av karakterene, selv om de i sin overklasse rikdom føltes så utrolig fjerne.

Spenningen i boken holdes hele tiden oppe ved at det langsomt avsløres fragmenter av det som skjedde. Selv om Maja selv mener at hun er skyldig, satt jeg hele tiden igjen med en følelse av at det måtte være noe mer bak disse hendelsene. Og det var svært så fengende å lese om det som skjedde frem mot rettens endelige dom. Dessuten var den psykologiske delen, med skildringen av de privilegerte tenåringene og deres overfladiske liv og rike, men fraværende foreldre, ikke mindre enn glimrende.

"Størst av alt" er en mesterlig fortalt roman, og den er bygget opp på en slik måte at man omtrent ikke klarer å legge den fra seg når man først har begynt lesingen. I tillegg er boken svært så samfunnskritisk, selv om den nokså kontinuerlig holder seg på et mer personlig nivå. Uansett, rager denne boken over de fleste andre krimromaner (eller thrillere) jeg har lest i 2017, den er også veldig tankevekkende og annerledes.

Jeg kan helt klart anbefale denne boken!

onsdag 10. mai 2017

"De som faller" av Noah Hawley

De som faller
Noah Hawley
Krim
400 sider
Oversatt fra engelsk av Inge Ulrik Gundersen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Noah Hawley er forfatter, manusforfatter og produsent. Han har vunnet en Emmy, Golden Globe og en rekke andre priser. Han har til nå publisert fire romaner og skrevet manuset for spillefilmen "Lies and Alibis". Han har skrevet og produsert ABCs "My Generation", "The Unusuals" og "Bones".

Nå arbeider han som produsent og skribent for tv-serien "Fargo".

En tåkete sensommerkveld går elleve mennesker ombord i familien Batemans privatjet (av typen OSPRY 700SL) som skal fly fra Martha's Vineyard i Massachusetts til New York. Den fattige kunstmaleren Scott Burroughts pleier vanligvis å ta fergen til New York, men har uventet blitt tilbudt en plass.

Flyturen fra Martha's Vineyard til New York tar omtrent en halv time, men etter seksten minutter i luften skjer det

utenkelige: Flyet styrter i havet. Bare Scott og den fire år gamle gutten JJ, som er sønnen til en steinrik medpassasjer og TV-nyhetsmann, overlever ulykken.

Scott redder JJ og blir hyllet som en helt, men hva var det som egentlig skjedde i tidsrommet mellom flyets avgang og selve styrten i havet? Var det en ulykke eller var det sabotasje? Var det noen som ønsket livet av de velstående passasjerene?

Det er ikke så alltid lett å bli utropt til helt. Det får Scott bittert erfare når han kommer i medienes og politiets søkelys.

Som tørrlagt alkoholiker og ikke spesielt suksessfull maler, har han plutselig og uønsket blitt et midtpunkt. Mediene går amok, og beskyldningene hagler gjennom luften. Og mens Scott sliter med å takle sin nye berømmelse på godt og ondt, arbeider myndighetene på høyspenn med å berge flyvraket og finne frem til sannheten.

Midt opp i det hele utvikler Scott og den unge gutten en fin og vár relasjon. Og som lesere treffer vi på spørsmål om mot og menneskets natur og de usynlige båndene som kan knytte oss mennesker nærme hverandre.

Kapitlene skildrer vekselvis konsekvensene av ulykken og passasjerenes og mannskapets forhistorier - mediemogul David Bateman, hans kone Maggie og de to barna deres Rachel og JJ, en aksjespekulant og partner i et av de fire store Wall Street-firmaene og hans kone, en festløve fra Texas som nylig har kommet tilbake fra London, en ung kvinne med en livskrise, en karrierepilot - og de mystiske omstendighetene som førte til ulykken, settes langsomt sammen til et større bilde.

Hvem kan klandres? Hvem har ansvaret?

Bit for bit, blir puslespillet lagt.

"De som faller" er en tett og svært effektiv roman, som drives av dialog-drevet spenning og en visuell fortellerstil.

I en fengende og godt skrevet historie får vi alle passasjerenes liv tett opp til flyulykken fortalt. Samtidig følger vi kaoset som møter Scott i dagene etter ulykken. For hvilken rolle spilte han rent faktisk i ulykken? Og hva gjorde egentlig en mislykket kunstner ombord i et privatfly sammen med noen av USAs rikeste mennesker? Det vil hele USA og ikke minst den tjuefiretimers nyhetskanalen hvor den gjenlevende sønnens far var sjef, gjerne ha et svar på. Og hvis de ikke får noe svar, så finner de bare selv på noen...

Karakterene er meget godt utviklet. Nærmest kommer vi hovedpersonen Scott; hendelsene fra hans barndom og hvordan de påvirker ham som voksen, er både fascinerende og sterke.

"De som faller" forteller en elegant historie, skrevet i et tettpakket, men likevel lettflytende språk, om at ting ikke alltid er slik man kanskje først tror, men også om at alle bærer på hemmeligheter. Den handler dessuten om de store forskjellene mellom de velståendes verden og kunstnerens verden, og ulike måter å se de samme tingene på.

Boken er spennende fra første til siste side, og jeg likte godt at forfatteren viet så mange av sidene på media- og samfunnskritikk. Hawley skildrer realitetene i dagens medieverden på ypperlig vis, og forteller bl.a. at Scott til slutt må ta et tøft oppgjør med en programleder, som umiskjennelig minner en del om hardtslående verter i diverse amerikanske nyhetskanaler.

Alt i alt, er "De som faller" en overraskende og velskrevet roman med en avslutning som fullstendig tar en med buksene nede. Absolutt anbefalelsesverdig!

"Neverwhere. London Under" av Neil Gaiman

Neverwhere. London Under
Neil Gaiman
Illustrert av Chris Riddell
Fantasy
432 sider
Oversatt av Ina Vassbotn Steinman
Vigmostad & Bjørke
2017

Neil Gaiman har skrevet over tretti kritikerroste bøker og tegneserieromaner for barn og voksne, inkludert "Amerikanske guder", "Coraline", "Ulvene i veggen" og "Havet i enden av veien". Han har vunnet en rekke litteraturpriser og er den første forfatteren som har vunnet både Carnegie- og Newberymedaljen for samme verk: "Kirkegårdsboken".

Flere av Neils bøker har blitt filmatisert. Han har skrevet manus til flere episoder av "Doctor Who", samarbeidet med andre forfattere, blant annet Terry Pratchett, spilt rollen som seg selv i "The Simpsons", og med "Sandman" har han etablert seg som en av de store tegneserieskaperne. Som George R.R. Martin sier: Det finnes ingen som Neil Gaiman.

Chris Riddell er en av Storbritannias fremste illustratører og tegneserieskapere. Han har skrevet og illustrert et imponerende antall bøker i alle sjangre og har vunnet flere priser for illustrasjonene sine, inkludert UNESCO-prisen, Greenawaymedaljen (to ganger) og Hay Festivals illustrasjonspris, der han i vinnertalen ble beskrevet som "den beste

illustratøren i sin generasjon".

"Neverwhere" begynte som en Tv-serie Gaiman ble bedt om å skrive for BBC (for drøye 20 år siden). Og selv om serien som ble sendt, ikke nødvendigvis var dårlig TV, støtte han hele tiden på det faktum at det man så på skjermen, simpelthen ikke var det han hadde i hodet. En roman syntes dermed å være den letteste måten å få det Gaiman hadde i hodet, inn i hodet på andre.

Denne versjonen av "Neverwhere" er en kombinasjon av den originale britiske utgivelsen (fra 1996) og den amerikanske, som ble utgitt noe senere i en revidert utgave. I tillegg har Gaiman fjernet noen av overflødighetene i de tidligere utgavene.

Richard Mayhew er en ung forretningsmann som har bodd i London de siste tre årene. Han er forlovet med Jessica, en kvinne han hadde møtt i Frankrike, på helgtur i Paris to år tidligere.

Man kan si at Richard lever et nokså ordinært liv. Men når han én dag stopper for å hjelpe en mystisk ung pike, som ligger såret på fortauet, går hans trygge og forutsigbare liv nærmest i oppløsning. Jenta heter Door og er på flukt fra to svartkledde leiemordere fra London Under, en verden som finnes under Londons gater. En bisarr verden bebodd av monstre, helgener, mordere og engler. På grunn av hans vennlighet overfor Door, blir Richard plutselig konfrontert med denne fremmede - og likevel noe underlig gjenkjennelige - verden.

"Neverwhere" er en slags sjarmerende blanding av virkelighet og fantasi, som også vil appellere til lesere med forkjærlighet for London, i hvert fall de med en viss sans for britisk humor og dens kombinasjon av helsprø snusfornuft og ukuelig fantasi. Det er også en velskrevet, svært spennende roman med elementer fra myter, Arthur-legenden og en god porsjon Shakespeare. Historien finner sted i London og under byen, hvor det er en helt en annen verden for alle dem som har falt gjennom sprekkene fra virkeligheten. Det er en underverden utenfor tid og rom, befolket av et herlig galleri av skurker, riddere, monstre, engler, rotter, munker og selvfølgelig anti-helten Richard Mayhew, en ung, vellykket forretningsmann som havner der omtrent ved et uhell. Sammen med jenta Door, blir han kastet ut i jakten på en hellig nøkkel. Det begynner som en søken etter sannheten, men ender opp med å bli en kamp mellom det gode og onde.

"Neverwhere" er en original og sprø fantasy- og science fiction roman.

I forordet skriver Gaiman at det han ville, var å skrive en bok som gjorde for voksne det bøkene han elsket da han var yngre, bøker som "Alice i Eventyrland", eller Narnia-bøkene eller "Trollmannen fra Oz", gjorde for han som barn. Og han ville snakke om de menneskene som faller gjennom sprekkene, snakke om de som er satt på gaten - ved å bruke fantasy som et speil, som noen ganger kan vise oss ting vi har sett så mange ganger at vi aldri ser dem i det hele tatt - for aller første gang.

Historien fortelles i et relativt langsomt tempo, som suger leseren inn i universet, mens uhyggen stille og rolig kryper inn under hunden. 

Den er også fylt med den mest makabre og skumle, men likevel svært så underholdende humor.

Jeg kunne lett ha tilbrakt enda flere sider sammen med de nær sagt underlige karakterene, men også for å utforske dette fantastiske parallele universet enda mer.

Jeg likte ideen med London Under, og hvordan man, når man først har oppdaget det, umulig kan gå tilbake til et normalt liv igjen, i det normale London - hvor Richard Mayhew, hovedpersonen, får snudd livet sitt på hodet, ser ting han aldri trodde eksisterte, og hvorledes livet hans etter det, for alltid er forandret.

Det hele minnet meg litt om Lewis Carrolls Alice, som trekkes inn i Eventyrland og som aldri blir den samme igjen etterpå.

Karakterene i "Neverwhere" er minneverdige fordi de er så tydelig skildret og deretter ytterligere levendegjort av Riddells intrikate svarte og hvite illustrasjoner, som understøtter historien godt og skaper et troverdig univers for fortellingen.

Gaimans fantasi kan ikke kalles annet enn ekstraordinær, og hans sublime måte å fortelle historien på gir et så levende og overbevisende bilde at jeg er sikker på at du aldri vil klare se på London igjen med de samme øynene.

Selv om du har lest "Neverwhere" før, er sjansen stor for at du ikke har lest denne versjonen av "Neverwhere" før.



"Den siste perlen" av Leah Fleming

Den siste perlen
Leah Fleming
Roman
488 sider
Oversatt av Dag Husby
Apropos
2016

Leah Fleming er kjent for sine historiske romaner, og "Den siste perlen" er den tiende i rekken. Fleming har vunnet en rekke priser, blant annet "Premio Roma Award" i klassen utenlandsk skjønnlitteratur. Fleming er født i Lancashire, er gift og har fire voksne barn. Hun skriver i et gammelt gårdshus i Yorkshire Dales, og har også en olivenlund på Kreta.

"Den siste perlen" er en nydelig og gripende roman om skjebnens finurlige veier og hvordan besettelsen for en spesiell ting kan føre til at man glemmer det viktigste i livet.

Samtidig er dette en feiende flott familiesaga som strekker seg over nærmere tretti år og to kontinenter. Boken forteller historien om den skotske gutten Jem Baillie og engelske jenta Greta Costello fra York.

1879 Pertshire, Skottland og York, England:

Den seksten år gamle Jem er enebarn. Faren hans Sam er distriktets ukronede konge av perlefiskere, og Jem elsker å se ham i arbeid. Han gjør ting på gamlemåten, "på den eneste riktige måten", som faren pleier å si. Sam har lært Jem hvorledes man skal lete etter perler og vurdere deres verdi. Han har fortalt Jem at man må prøve å lokke muslingen til å åpne seg bitte litt, ikke knuse den og drepe skapningen inni. Men siden den store perlefeberen startet på 1860-tallet, har mange av de skotske elvene blitt fisket tomme for muslinger. Overraskende nok, finner Jem og faren den mest sjeldne av alle perler, i en sideelv til Tay-elven. En perle av en perle. En av elvas dronninger, eller Queenie som de kaller den; mer verdifull og større enn noe de noen gang hadde funnet. En perfekt kule som glitrer i alle regnbuens farger når solen faller på den. Farens ønske er at perlen skal betale for utdanningen til Jem. Grunnet familiens mindre gode økonomi, ser han på perlen som en belønning fra Gud og ikke noe man skal ta for gitt. Men etter at Jems far dør, blir moren lurt til å selge perlen til en skruppelløs perleforhandler for en beskjeden mengde med penger. Jem er fast bestemt på å finne denne forhandleren og sverger at han en dag skal få perlen tilbake.

Margareta Costello (eller Greta som hun kalles) er vokst opp i en lutfattig familie, men er en glad og hardt arbeidende jente som alltid setter familien først og forsøker etter beste evne å forbedre deres tilværelse. De har ikke alltid vært fattige, men da faren hennes døde i relativt ung alder, gikk det økonomisk hardt utover familien. Greta vil derfor gjøre alt hun kan for å hjelpe moren og sine to yngre søsken.

I helgene arbeider Greta på markedet, hun hjelper også moren med klesvasken. I tillegg hjelper hun den eldre jødiske enkemannen Saul Abrahams, som driver et gullsmed verksted, med både matlaging og rengjøring.

Og hennes arbeidsomhet gir avkastning, for Saul begynner etter hvert å lære henne alt om perler, hvordan man undersøker, sorterer og graderer dem som skal bores og træs til de fineste smykker. Ferdigheter som hun vil kunne dra nytte av i fremtiden, siden det alltid vil være arbeid å få for en god perlestrenger.

Når Saul dør arver Greta et kjede med en nydelig, stor perle, og hun lover seg selv at hun aldri vil gi slipp på smykket.

Siden begynner hun å arbeide for en annen gullsmed; Eben Slinger. Lite vet hun, at han var den skruppelløse perlehandleren som lurte til seg Queenie fra Jems mor.

"Den siste perlen" forteller en historie om familie, håp, tap, hevn og mot, og er satt til det siste kvartalet av 1800-tallet. Selve handlingsforløpet begynner i York og Perthshire, før den omsider forflytter seg til Amerika.

Fortellingen beveger seg sømløst fra karakter til karakter, og fra land til land. Den gradvise karakterutviklingen er interessant, og det historiske bakteppet godt skildret.

Det merkes at Fleming har gjort et meget omfattende research-arbeide, særlig når det kommer til perleindustrien, og hun evner å knytte alt sammen slik at det gir relevans for historien. Jeg har aldri hatt spesielt god kjennskap til perler, men denne romanen ga meg et både fascinerende og lærerikt innblikk i denne industrien.

Men denne boken er så mye mer enn en historieleksjon om perler. Den er nemlig vel så mye en fortelling om menneskeskjebner.

Og karakterene beskrives ypperlig. De er mangefasetterte, og det er mye mer ved dem enn man først kan se konturene av.

De to hovedrolle innhavernes liv krysses i løpet av boken, og deres historier holdt hele tiden på min interesse.

Greta var en karakter som jeg likte svært godt. Hun var dedikert, hardt arbeidende og fast bestemt på å gjøre livet bedre for seg selv og for sin familie. I de fleste avgjørelser satte hun familiens behov fremfor sine egne, et offer som hun til å begynne med ikke helt forsto rekkevidden av.

Boken legger nemlig stor vekt på familierelasjoner, og familiene som omtales i den er svært ulike, både når det gjelder sosial-, Økonomisk- og religiøs tilhørighet. Men alle hadde dype bånd av kjærlighet til felles.

Alt i alt, er "Den siste perlen" en underholdende og spennende reise inn i fortiden. Den er også en flott roman som gir et særdeles interessant blikk på perleindustrien.

Jeg kan ikke annet enn å gi boken gode skussmål, og tror at den så definitivt vil appellere til mange, særlig de med en viss forkjærlighet for familiesagaer og historisk fiksjon.

lørdag 29. april 2017

"Magnus Chase og gudene fra Åsgard 1 - Sommersverdet" av Rick Riordan

Magnus Chase og gudene fra Åsgard 1 - Sommersverdet
Rick Riordan
Fantasy/Ungdomsbok
526 sider
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen, MNO
Vigmostad & Bjørke
2016

Rick Riordan hadde skrevet krimbøker for voksne i flere år da sønnen Haley ba ham fortelle en historie om greske guder og helter. Det ble starten på den første serien om halvguden Percy Jackson - og mer enn 35 millioner solgte bøker.

Riordan fulgte opp suksessen med seriene "Kane-krøniken", basert på egyptisk mytologi, og "Gudene fra Olympos". "Sommersverdet" er første bok i hans nye trilogi om norrøne guder.

Magnus Chase har bodd på gaten i Boston siden morens tragiske død to år tidligere. Noen dager før sin 16-årsdag, spores han opp av sin fjerne onkel, som forteller ham at hans ukjente far er en norrøn gud (guden Frøy), og at han må finne et spesifikt sverd som faren mistet for to tusen år siden. Et sverd mange andre også ønsker å få tak i, men som bare Magnus har retten til og ikke minst evnen til å finne. Magnus finner det vanskelig å tro på onkelens historie, men

blir snart angrepet av ildjotnen Surt. Etter en vill kamp i Bostons gater, dør Magnus, men reddes av en valkyrje som bringer ham til Valhall. Der får han vite at han er blitt valgt ut til å slutte seg til Odins hær. Deretter starter en lang reise rundt i ni mytologiske verdener med to viktige formål: å forhindre Ragnarok og at sverdet havner i gale hender. Hans innsats tar ham gjennom mange opplevelser og farlige situasjoner, hvor han må kjempe mot jotner, valkyrjer og dverger. Men Magnus får også mange nye venner underveis, og han vokser med oppgavene.

"Magnus Chase og gudene fra Åsgard 1 - Sommersverdet" er en velskrevet fantasybok der norrøn mytologi blandes med et forrykende tempo og actionfylt spenning.

Som lesere blir vi tatt med på en fantastisk tur i den norrøne mytologien og dens mange forskjellige verdener, legender og merkelige skapninger.

Det merkes at Rick Riordan vet mye om norrøn mytologi og jeg synes han er flink til å lære det bort, samtidig med at han hele tiden holder historien gående. Språket er lettflytende, med stor variasjon, og det har mange fine og friske replikker, samt en kul form for humor. Heldigvis er det enkelt å følge med, i og med at man underveis presenteres for en rekke nye ord og begreper.

Riordan skriver også med en fortellerglede som skinner igjennom teksten. Jeg kan tenke meg at han har det utrolig morsomt når han skriver, at han er svært glad i karakterene sine og at han ler for seg selv når han utsetter dem for noe som er ekstra sprøtt.

Jeg-forteller, og hovedperson Magnus Chase, sønn av fruktbarhetsguden Frøy, er faktisk fetter av Annabeth Chase, en av hovedpersonene i Riordans serie om Percy Jackson (noe som knytter de to seriene sammen).

Boken er oversatt til et velfungerende, lettflytende norsk, som Torleif Sjøgren-Erichsen er ansvarlig for. En forklarende ordliste - og noen utvalgte runer- er for øvrig presentert bakerst i boken

Jeg kommer definitivt til å lese resten av serien. Hvis det nivået som har blitt satt i denne boken vedvarer, kommer dette til å bli en formidabel serie, som vil underholde selv de med minimal interesse for norrøn mytologi.

"Magnus Chase og gudene fra Åsgård 1 - Sommersverdet" er både lærerik, underholdende og full av humor. I tillegg er det en bok du ikke klarer å legge fra deg så snart du åpnet den. Dessuten kan du glede deg over at et så stilig bokomslag får pryde bokhyllen din, hvilket bare er en ekstra bonus.

Med denne boken har Rick Riordan levert en velskrevet roman om overnaturlige evner og norrøn mytologi med et spennende og fengende plott, som vil interessere både unge som voksne lesere. Språket er lett og uanstrengt og forfatteren får norrøn mytologi involvert på et nivå som er både interessant, forståelig og samtidig handlingsmessig troverdig for leseren.

Hvis du liker norrøn mytologi, så er denne boken helt klart noe du må skynde deg med å få tak i.

Gå ikke glipp av oppfølgeren, "Tors hammer", som ble utgitt 30. mars i år.

tirsdag 25. april 2017

"Dragsug" av Yrsa Sigurdardóttir

Dragsug
Yrsa Sigurdardóttir
Thriller
438 sider
Oversatt fra islandsk av Silje Beite Løken (MNO)
Kagge Forlag
2017

Yrsa Sigurdardóttir er en bestselgende islandsk krimforfatter. Hennes bøker er oversatt til flere enn 30 språk og høster stadig strålende kritikker. Sigurdardóttir ble tildelt den høythengende britiske prisen Petrona Award for boken "Dødsskipet", og thrilleren "Jeg vet hvem du er" ble nominert til Glassnøkkelen 2011. Hennes forrige bok, "DNA", ble på Island kåret til årets beste krimroman i 2014.

"Dragsug" er den andre boken i Sigurdardóttirs spenningsfylte serie om politimannen Huldar og barnepsykologen Freyja, som vi ble kjent med i "DNA".

Jeg har aldri vært på Island, men det skal etter sigende være svært vakkert der. Derimot er det ikke mye vakkert i denne boken...


September 2004, Hafnarfjörður:
Den åtte år gamle jenta Vaka Orradóttir står i skolegården og venter på sin far som skal hente henne etter skoletid, men han kommer ikke. Hun blir med en klassevenninne hjem for å låne telefonen og forsvinner deretter.

2016, Reykjavik:
Tolv år senere blir en tidskapsel gravd opp i Reykjavik. I kapselen ligger brev fra skolebarn, der de har skrevet ned sine fremtidsvisjoner for Island anno 2016. På den tiden disse brevene ble skrevet, var skolen vennskapsskole med en amerikansk skole, og det innebar blant annet at de skulle begrave en tidskapsel i skolegården. Den skulle tas opp etter ti år, så skulle fremtidsvisjonene til ungdommene i de to landene sammenliknes. Alle niendeklassinger beskrev hvordan de så for seg Island etter ti år, så ble brevene oppbevart i tidskapselen.
Blant de troskyldige nedtegnelsene finnes også et annerledes brev; et trusselbrev. Et av barna har nemlig laget en liste med initialene til seks mennesker som skal dø. Det viser seg snart at det er all grunn til å ta brevet på alvor...

Saken havner på Huldars bord. Han har blitt degradert etter saken han var satt til å etterforske i den første boken; "DNA". Nå blir Huldar behandlet nærmest som en spedalsk av sine kolleger på politistasjonen, og får hovedsakelig de oppgavene som ingen andre gidder å ta på seg.  Men han gjør likevel sitt beste for å løse de utfordringene han står overfor.

Det tar ikke lang tid før Huldar innser at han trenger en barnepsykologs syn på saken, og tar derfor kontakt med Freyja. Etter hendelsene i "DNA", har hun måttet gå av som daglig leder i Barnehuset, selv om hun fortsatt jobber som konsulent på samme sted.

Huldar og Freyja begynner å jobbe sammen om de merkelige brevene fra tidskapselen. Selv om de to har en litt komplisert felles fortid, og at de nå beveger seg ut på tynn is, både med tanke på samarbeidet og at de fremdeles har følelser for hverandre, er dette samarbeidet dog et lyspynkt for dem begge.

I kjølvannet av dette skjer det noen grusomme og utspekulerte drap i Reykjavik, som umiddelbart ikke synes å ha noen forbindelse med hverandre.

Sammenhengen er vanskelig å finne og etterforskningen må gå noen omveier før man omsider klarer å finne den røde tråden som binder sakene sammen.

Og etter hvert som det hele skrider frem, blir Huldar og Freyja trukket lenger inn i saken og inn i morderens verden - en verden full av grusomhet og hat.

Nok en gang har Yrsa Sigurdardóttir skrevet en særdeles spennende og uhyggelig krim. Med et islandsk klima som synes å være eminent til å underbygge en stemning av ondskap og grufullhet, kombinert med en god historie, kunne ikke denne boken ha vært noe særlig bedre.

"Dragsug" er deltaljrik og den er som skapt for langsom lesing. Det synes jeg er bra, for her er det ingen heseblesende actionscener, men en langsom oppbygging mot det skrekkinngytende og de uforståelige handlingene som gjør ende på fleres liv.

I den første boken likte jeg både Huldar og Freyja godt. Det gjør jeg fortsatt. De roter litt rundt i sine respektive liv, akkurat som virkelige mennesker, noe som gjør dem troverdige.

Selve plottet er kanskje ikke så hjerterått som i "DNA", men det er likevel nok av uhyggelige overraskelser. Det er fortsatt iskaldt på Island og kulden krøp på ny inn i meg, i takt med at mordene bredte seg og handlingen tok fart.

"Dragsug" er en grusom, men velskrevet krim. Og innimellom er boken ikke noe annet enn ådeløs.

Yrsa Sigurdardóttir er en fremragende forfatter, og hun er dyktig til å bygge opp et plott, hvor trådene på fornemt vis nøstes sammmen til en overraskende avslutning. Hennes beskrivelser er svært troverdige, og det er scener i denne boken, hvor leseren i skikkelig skrekkfilm-stil får et mindre sjokk, det synes jeg er godt gjort.

Absolutt anbefalelsesverdig!

søndag 23. april 2017

"DNA" av Yrsa Sigurdardóttir

DNA
Yrsa Sigurdardóttir
Krim
473 sider
Oversatt fra islandsk av Silje Beite Løken (MNO)
Kagge Forlag
2016

Yrsa Sigurdardóttir er en bestselgende islandsk krimforfatter. Hennes bøker er oversatt til flere enn 30 språk og høster stadig strålende kritikker. Thrilleren "Jeg vet hvem du er" ble nominert til Glassnøkkelen 2011, og våren 2015 ble Sigurdardóttir tildelt den høythengende britiske prisen Petrona Award for boken "Dødsskipet".

Datteren vekker henne: "Det er noen i huset. Elísa setter seg opp. Hjertet begynner å hamre i brystet..." Det er iskaldt på Island, men det er ikke bare klimaet som påvirker kuldefaktoren, en bestialsk seriemorder er nemlig på ferde.

Boken begynner i 1987. I prologen møter vi tre søsken, en jente og to eldre brødre, på en benk. De sitter og venter mens det diskuteres hva som skal skje med dem. Som lesere har vi ingen anelse om hva de har opplevd, men stemningen er definitivt ikke hyggelig, og vi kan føle at noe ubehagelig er i gjære. Deretter hopper det hele frem til 2015 hvor selve hovedhandlingen tar sin form.

En kvinne blir brutalt myrdet i sitt hjem i Reykjavik. Den eneste vitne er hennes syv år gamle datter Margrét som gjemte seg under sengen da drapet ble begått.

Politimannen Huldar blir satt til å lede etterforskningen, men han har bare Margréts noe begrensede signalement av morderen å gå etter. Han blir beordret til å samarbeide med psykologen Freyja, som bistår jenta. Det viser seg at Huldar og Freyja tidligere har hatt en one night stand, noe som gjør at samarbeidet dem i mellom ikke akkurat får en "flying start".

I løpet av kort tid blir en annen kvinne like brutalt myrdet. Huldar mistenker at samme gjerningsmann kan stå bak, og at han vil slå til igjen.

Samtidig fortelles det om den unge radioamatøren Karl, som vokste opp med sin enslige mor og en eldre bror. Begge guttene ble adoptert bort som barn, og vet ingenting om sin fortid. Ved en tilfeldighet fanger Karl inn noen skremmende meldinger som knytter ham til begge de drepte kvinnene, selv om han ikke kjente noen av dem.

Nysgjerrigheten får ham til å sette i gang farlige undersøkelser på egenhånd.  Det burde han kanskje ikke ha gjort...

Yrsa Sigurdardóttir er kjent for å skrive bøker som ikke er for sarte sjeler. Således er "DNA" ikke noe unntak.

Dette er den første boken i krimserien om politimannen Huldar og psykologen Freyja.

Den er solid og velskrevet, og fanget meg helt fra første side.

Karakterene er svært troverdige og godt skildret, selv om de ikke nevneverdig skiller seg ut fra andre i lignende romaner.

Både Huldar og Freyja har sine feil og mangler, noe som ikke bare gjør dem mer troverdige, men også lettere å bli kjent med. Det blir også enklere å forstå deres reaksjonsmønster.

Det er svært mange personer å holde styr på i denne boken, men jeg syntes at de alle falt på sin plass underveis.

Forfatteren er flink til å skape en skummel og intens atmosfære, og det er tydelig at hun låner noen grep fra skrekksjangeren.

"DNA" forteller en skremmende historie, der uhyggen bygger seg opp, og hvor det hele tiden blir lagt til flere overraskelser og foruroligende elementer. Det er spenning hele veien!

Jeg slukte i hvert fall romanen i jakt etter en forklaring på hvordan alle disse hendelsene kunne ha en sammenheng - og for å se, om hovedpersonene ville slippe fra det hele med livet i behold.

"DNA" er en sikker vinner, for den som ønsker å tilbringe en uhyggelig helg i godstolen.

Nå ser jeg frem til å lese mer fra Yrsa Sigurdardóttir. Hennes neste bok i serien; "Dragsug", står for tur!

fredag 21. april 2017

"Jeg ser deg" av Clare Mackintosh

Jeg ser deg
Clare Mackintosh  
Krim
384 sider
Oversatt av: Ulrik Farestad   
Cappelen Damm
2017

Britiske Clare Mackintosh er frilansjournalist, blogger og forfatter. Hun jobbet tolv år i politiet, før hun i 2011 bestemte seg for å skrive på heltid. Det var en tragisk sak fra tiden i politiet som inspirerte henne til å skrive gjennombruddsromanen "Jeg lar deg gå", som har fått overveldende mottakelse internasjonalt. Romanen er solgt til over 30 land. Clare Mackintosh bor i Cotswolds med mann og tre barn. Hun har på kort tid blitt den nye krimyndlingen og vant prestisjefylte Theakston Crime Novel of the Year på krimfestivalen i Harrogate i fjor. Debutboken "Jeg lar deg gå" var den raskest selgende krimmen i 2015 med over en 500 000 solgte bøker.

Det er fredag ettermiddag og rushtid i den overbefolkede London-undergrunnen. Mennesker på vei hjem fra jobb presser seg sammen for å få plass. En av disse er den førti år gamle tenåringsmoren Zoe Walker. Føttene hennes verker, hun er sliten og lei, og føler ubehaget med å sitte så nær fremmede. Det føles invaderende på komfortsonen. Hun kan kjenne lukten av sidemannens aftershave. Han har bena så langt fra hverandre at hun må vinkle bena sine til

siden. Undergrunnen gir Zoe en ekkel følelse; hun får ikke puste, selv om hun vet at det bare er innbilning.

Ved å rette oppmerksomheten mot The London Gazette, en avis hun tok med seg fra stativet ved billettkiosken på stasjonen, med den hensikt i å unngå øyekontakt med de andre pasasjerene, får Zoe øye på en annonse for datingsiden Finndenrette.com med et lite kornete bilde av en kvinne som får hjertet hennes til å stoppe. Zoe ser sitt eget ansikt stirre tilbake på henne.

Da hun viser annonsen til sin familie er de overbeviste om at kvinnen på bildet bare er en kvinne som ligner på Zoe, altså en dobbeltgjenger og en morsom tilfeldighet.

Hver dag ser hun en lignende annonse i avisen, hver dag med et bilde av en ny kvinne. Kan det virkelig være en tilfeldighet?

Da hun får rede på at en av de avbildede kvinnene har blitt ranet på undergrunnen, og en annen myrdet på vei hjem, kan Zoe ikke lenger la saken ligge. Med forvissning om at hun selv kan være i livsfare, endres den avvisende holdningen hun vanligvis har overfor andre pendlere på undergrunnen seg fundamentalt, til en panikk som er i ferd med å eskalere mot et nivå som vil gjøre henne fullstendig handlingslammet.

I mellomtiden har den tidligere detektiven Kelly Swift, som nå er degradert til transportpolitiet, satt seg inn i saken. Hun er ikke redd for å bryte noen regler for å beskytte sårbare kvinner og spore opp personen bak disse annonsene, selv om det kan koste henne en ny sjanse i politiet.

"Jeg ser deg" er en medrivende psykologisk thriller. Romanen byr på en fin blanding av politidrama, et mysterium, og en spenningshistorie. Og med tanke på forfatterens forrige bok, synes hun å ha funnet sin nisje, nemlig å skrive historier om helt vanlige kvinner som blir utsatt for stor fare.

Den tidvis så uutholdelige spenningen, bygger seg sakte men sikkert opp, og det er hele tiden et udefinerbart mørke som lurer mellom linjene. Resultatet har blitt en mørk, intens og svært gripende psykologisk thriller om stalking og alle de farene som lurer på internett. Zoe blir gradvis mer paranoid, og skjelver hvis en mann bare ser på henne. Stress forbundet med at noen er ute etter å ta deg, virker belastende på alle relasjoner. For hvem kan du stole på? Hvor godt kjenner du egentlig samboeren din, sjefen din eller til og med dine egne barn? Hvorfor er det lyder av fottrinn bak meg som forsøker å holde til mitt tempo? Og hva med mannen på toget - er det han som følger etter meg?

Boken har to meget sterke kvinnelige hovedrolleinnhavere. Kelly er tjenestekvinne i Britisk transportpoliti. Hun har en litt brokete forhistorie og forsøker å returnere til rollen hun ble tvunget til å forlate etter en krangel. Kelly har nylig hjulpet en dame som ble ranet på undergrunnen og prøver derfor etter beste evne å øke sikkerhets bevisstheten blant pendlerne. Når Zoe oppdager bildet av seg selv i avisen, tar hun kontakt med Kelly.

Mackintosh har en genial måte å skrildre sine karakterer på, om det så er den kriminelle eller offeret. Og hvordan hun introduserer oss for Kelly Swift, får meg til å krysse fingrene for at dette kan være starten på en serie med denne sprelske etterforskeren i førersetet.

"Jeg ser deg" er like skummel som tittelen antyder. Jeg kan garantere at du kommer til sitte på stolkanten fra første til siste side.

Alt i alt er dette en overraskende og velskrevet thriller, som absolutt kan anbefales.

torsdag 20. april 2017

"For evig" av Sarah Jio

For evig
Sarah Jio
Roman
288 sider 
Oversatt av: Mari Johanne Müller  
Cappelen Damm
2017

Sarah Jio har skrevet sju romaner som alle er blitt bestselgere i USA. Bøkene hennes utgis i 27 land. Seks av bøkene hennes er oversatt til norsk: "Frost i mai", "Huset på stranden", "Morgengry", "God natt, June", "Fioler i mars" og "For evig". Sarah Jio bor i Seattle sammen med sine tre små sønner og en golden retriever.

Kailey Crain har et god liv. Hun har en interessant jobb som jounalist i Seattle Herald og er forlovet med Ryan, en mann som tilsynelatende er perfekt på alle vis. Han er dessuten en del av den velstående Winston familie, uten at det betyr så mye for Kailey.

Men Kaileys første kjærlighet, Cade McAllister, er aldri langt unna hennes tanker. Hun har nemlig alltid betraktet ham som sitt livs kjærlighet, og at de var ment for hverandre. Sjelefrender, hvis du tror på den slags ting. Men en dag, for flere år siden, forsvant han bare ut av livet hennes uten å etterlate seg et farvel eller eneste spor.

Så tenk deg hvor overrasket Kailey blir når hun går for å hjelpe en skjeggete, hjemløs mann, utenfor en fancy fransk restaurant som Ryan har tatt henne med til, og oppdager at det er Cade! Cade er smertelig mager, og de sktne, fillete klærne henger og slenger på kroppen hans. Men det verste av alt, er at han ikke kjenner henne igjen! Noe forferdelig må ha skjedd med ham og etterlatt ham i en tilstand av forvirring. Hun som har sørget over ham så lenge. Har han levd på gaten hele denne tiden?

Cade har ingen, selv ikke hans beste venn vil hjelpe, så det er opp til Kailey å finne ut hva som har skjedd og forsøke å hjelpe ham å komme til hektene igjen, noe hun holder hemmelig for Ryan.

Etter hvert som tiden går, innser Kailey at hun er nødt til å bestemme seg for hva - og hvem - hun vil ha.

Med "For evig" har Sarah Jio skrevet en tiltalende roman som er vanskelig å legge fra seg.

Jeg syntes at boken hadde et ganske så interessant premiss. Av og til ser vi uteliggere i våre daglige liv. Men hva ville du ha gjort dersom du dultet borti en hjemløs mann som viste seg å være en tidligere venn eller kanskje en tidligere kjæreste? Ville du ha hjulpet eller ignorert ham? Det er vanskelig å si. Prinsipielt liker jeg å tro at vi alle ville ha hjulpet denne personen, men realiteten kan være ganske så annerledes når den treffer deg som et slag midt i ansiktet.

Historien som fortelles er interessant og holder deg hele tiden på tå hev. Kailey er usikker på sine egne følelser overfor de to mennene i hennes liv. Cades forsvinning, samt årsaken til hans hjemløshet er et mysterium og noe av det som ivrig fikk meg til å fortsette lesingen.

Handlingsforløpet hopper frem og tilbake mellom nåtid, som i bokens tilfelle er i 2008, og fortid (1996-1998). Dette gir leserne mulighet til å lese om hvordan Cade og Kailey ble kjærester og gir et glimt av deres forhold gjennom de to årene forholdet varte før Cade forsvant. Tilbakeblikkene lar oss dessuten bevitne hvor full av livsglede, og levende Cade var, og selvfølgelig hvor høyt han og Kailey elsket hverandre.

Cades pulserende væremåte i disse scenene var svært så kontrastfulle med tanke på det skinnet av en mann som Kailey møter utenfor restauranten. I disse tilbakeblikkene får vi også rede på Cades store kjærlighet til musikken, og alle hans historier om legendariske musikere før de ble berømte. Han kunne eksempelvis fortelle hvilket vaskeri Nirvanas Kurt Cobain hadde vasket klærne sine i og hvordan bandmedlemmene i Pearl Jam møttes. Som jeg nevnte ovenfor, han var full av liv, og for øvrig litt av en mann i Seattle på den tiden, som president i sitt eget plateselskap (Element Records), som han hadde startet sammen med kameraten, James.

Kaileys forlovede Ryan, var også en god mann, men jeg følte at han i denne boken kjempet en kamp han var nødt til å tape. For hvordan kunne han, eller noen andre, i det hele tatt konkurrere med Cade fra Kaileys fortid?

Men "For evig" er mye mer enn bare en kjærlighetshistorie. Det er en historie som utfordrer følelsene og spør hvor mye du er villig til å ofre for å oppleve ekte kjærlighet.

Hvis jeg har noe å innvende mot denne romanen, er det at hovedpersonen Kailey, ikke helt viste den type karaktervekst som jeg hadde forventet, eller i det minste håpet på. Avslutningen derimot, tror jeg, de fleste med meg vil finne tilfredsstillende, selv om jeg kanskje hadde foretrukket å få noe mer ut av den.

Likevel er "For evig" en svært god bok, og en bok som vil fylle deg med varme følelser.

"Paris er alltid en god idé" av Nicolas Barreau

Paris er alltid en god idé
Nicolas Barreau
Roman
272 sider
Oversatt av: Miriam Claire Lane   
Cappelen Damm
2017

Med romanen "Kjærlighet på menyen" erobret Nicolas Barreau millioner av lesere. Den ble hans internasjonale gjennombrudd og er oversatt til 36 språk. Nå er forfatteren tilbake med en ny, sjarmerende roman fra Paris.

Til tross for morens vantro og skuffelse, har den tjueåtte år gamle Rosalie Laurent fulgt drømmene sine og åpnet en egenartet papirbutikk midt i hjertet av Paris bydelen Saint-Germain. Over inngangsdøren har hun hengt opp et håndmalt treskilt der det står LUNA LUNA med store, svungne bokstaver, og under, med litt mindre skrift står det Rosalies ønskekortbutikk. I butikken selger hun gavepapir, brevpapir, penner og fine kort til helt spesielle anledninger. Men de mest populære varene er Rosalies egne ønskekort, unike for hver enkel kundes egne innspill og ideer.

Rosalie vet ikke hvor mange av disse unike kortene hun har laget i løpet av de siste årene. Hittil har alle kundene vært fornøyde når de forlater butikken hennes, og hun håper at ønskene deres har nådd sine mål like sikkert som Cupidos

piler treffer de forelskedes hjerter. Men når det gjelder sine egne ønsker, har hun ikke vært like heldig.

Forholdet til kjæresten, den personlige treneren Rene Joubet, synes ikke å gå noe sted. Heldigvis har de hver sin leilighet og en god porsjon overbærenhet begge to. René er en positiv, livsglad fyr uten nevneverdige mørke sider. Imidlertid misliker han Rosalies kosthold, hennes kjærlighet til croissanter og hennes mangel på mosjon. Men de daglige croissantene og turene til parken med den lille valpen (som hun har gitt navnet William Morris) er en del av hennes regime og hun har ingen planer om å endre på det. Hun har dessuten et ampert forhold til sin velstående mor. Moren har aldri slått seg helt til ro med at Rosalie ikke har valgt et fornuftig yrke. Eller at hun ikke i det minste har giftet seg med en fremadstormende ung (eller gjerne også eldre) mann.

Hvert år på bursdagen sin drar Rosalie til Eiffeltårnet med et selvlaget kort for å ønske seg noe. Hun går opp de 704 trinnene til andre avsats, før hun med bankende hjerte lar kortet med ønsket dale mot bakken.

Det er et uskyldig lite ritual, men det gir tilværelsen form, hjelper henne å holde orden på kaoset i livet og å beholde overblikket.

Når kortet flagrer av sted, lukker Rosalie øynene et lite sekund og ser for seg at ønsket blir virkelighet. Men så langt har ingen av ønskene hennes gått i oppfyllelse.

Derimot begynner det virkelig å skje ting i Rosalies liv, dagen da en eldre herre snubler inn i butikken hennes. Mannen er ingen ringere enn barnebokforfatteren Max Marchais, en fransk versjon av Roald Dahl. Etter tjue år har Max endelig bestemt seg for å skrive en ny bok som skal hete "Den blå tigeren" - og han ønsker at Rosalie skal illustrere den.

Ting kunne ikke ha gått bedre, inntil noen måneder senere, da den amerikanske litteraturprofessoren Robert Sherman stormer inn i butikken hennes og beskylder dem for for å ha stjålet historien. Han hevder hardnakket at "Den blå tigeren" var hans egen mors historie.

I hjerte sitt ønsker Rosalie å tro Max på at det var han som skrev historien, men når hun, sammen med Robert, begynner å grave litt dypere, avdekker de sannheter hun aldri hadde forventet. Dessuten forandres deres noe motstridende forhold seg til et vennskap og gryende romantikk.

"Paris er alltid en god idé" forteller en fengslende og romantisk historie med en subtil undertone av mystikk.

Dette er en skikkelig feel good-bok som vil sjarmere mange lesere. Språket er godt, lettflytende og lettleselig. Handlingen fenger fra første side, og selv om man etter hvert kan gjette seg til hvilken retning den sannsynligvis vil bevege seg i, er det likevel noen vendinger og overraskelser underveis.

Karakterene er alle skildret på ypperlig vis, fra den amerikanske professoren Robert Sherman (som fulgte sin lidenskap snarere enn å ta over farens velrenommerte advokatfirma), til Rosalies lille valp William Morris, til Max Marchais. De har alle sine distintive personligheter og individualitet.

"Paris er alltid en god idé" er en nydelig, omgjengelig roman som jeg lykkelig tilbrakte et par dager med. Med sine flotte karakterer og sjarmerende omgivelser, er dette en roman som definitivt er verdt å lese!

søndag 9. april 2017

"Ensom ulv" av Jodi Picoult

Ensom ulv
Jodi Picoult
Roman
425 sider
Oversatt av Sissel Busk
Cappelen Damm
2014

Jodi Picoult (f. 1966) har skrevet en rekke romaner, som alle er blitt bestselgere. Totalt har hun solgt 14 millioner bøker. Hun bor i New Hampshire sammen med mann og tre barn.

Luke Warren kjører sin sytten år gamle datter, Cara, hjem fra en fest da han skrenser for å unngå å treffe en hjort og mister kontrollen over bilen. Cara våkner opp til lukten av bensin og innser at hun ikke kan bruke den høyre armen. Hun ser at faren er bevisstløs og klarer å dra ham ut av bilen før den bryter ut i flammer. Ambulansepersonellet hyller Caras tapperhet og oppfinnsomhet, og forteller henne at hun har reddet farens liv.

Men Luke har pådratt seg en alvorlig hjerneskade, med en usikker prognose, som gjør ham bevisstløs. Hans ekskone, Georgie, tar straks kontakt med deres eldste barn, Edward, og får ham til å vende hjem fra Thailand hvor han de siste seks årene har bodd og undervist i engelsk. Edward forlot hjemmet plutselig, uten å ta farvel, og har siden den gang

ikke hatt noe kontakt med faren.

Som naturverner har Lukes livsverk  vært å studere, observere og stelle ulver. Han var så glad i arbeidet at han til og med tilbragte to år borte fra sin familie, og levde sammen med en flokk ville ulver i de kanadiske skogene, selv om flere fagfolk mente at han aldri ville komme tilbake i live. Da Luke kom tilbake, skrev han selvbiografien "Ensom ulv".

Kort tid etter, ble han også alene pappa. Belastningen ved hans fravær og smerten av å alltid bli satt til side i Lukes liv, resulterte i at Georgie skilte seg fra ham. Datteren Cara derimot, ble boende hos faren, og har siden fungert som hans økonomiplanlegger, assistent og husmor. Georgie giftet seg på nytt med advokaten Joe Ng, og er nå en forholdsvis nybakt tvillingmamma.

Etter en uke på sykehuset, uten forbedring i farens tilstand, gir legene beskjed om at Luke etter all sannsynlighet aldri vil gjøre noen betydelige fremskritt mot bedring grunnet de omfattende skadene. På grunn av blødning og hevelse, har de allerede vært tvunget til å foreta operativ fjerning av en blodpropp i tinningbeinslappen, samt den fremre delen av tinningbeinslappen i Lukes hjerne. Dersom Luke i det hele tatt skulle gjenvinne bevisstheten, vil han definitivt ha hukommelsestap, men legene kan ikke forutsi hvilke minner som vil være borte. Og selv om han skulle våkne opp fra koma, vil han etter deres mening aldri være i stand til å kunne klare seg selv - han vil ikke klare å puste ved egen hjelp og vil dermed være totalt prisgitt andre menneskers hjelp.

Edward kan ikke forestille seg at en mann som en gang levde blant ulver, kan få et verdig liv som pleiepasient. Derfor mener han at legene skal avslutte den livreddende medisinske behandlingen og sørge for at farens levedyktige organer kan doneres bort. Men Cara stritter imot den idéen, og minnes hvordan faren aldri ville gi opp noen fortapte ulvevalper, og matet dem annenhver time slik at de skulle overleve. Hun er sikker på at han med tiden, på mirakuløst vis, vil bli bedre, på lik linje med flere tilfeller som hun har lest om.

Dermed ender de to søsknene i retten hvor farens skjebne skal avgjøres. Skal de holde Luke i live? Eller skal de la ham slippe?

"Ensom ulv" er en velskrevet og tankevekkende roman fra Jodi Picoult.

Jeg synes ikke hun skuffer med tanke på hvordan hun behandler den sensitive tematikken. For hvem skal egentlig ha rett til å snakke på våre vegne og ta beslutninger som vedrører medisinsk behandling når vi ikke er i stand til å ta disse selv? Og hvilke faktorer bør i så fall tas i betraktning, både når det gjelder valget av en beslutningstaker og vurderingen av hvorvidt han eller hun er kapabel til å ta de rette avgjørelsene?

Karakterene i boken er sterke og deres motivasjon synes å være troverdig, for det meste. Selv Lukes fascinasjon for ulver, som har gått på bekostning av familie og det sosiale livet, evnet å fange min
sympati.

Fra Caras perspektiv, beskrives Luke som en god far, vel å merke når han er hjemme. Derimot hadde jeg ønsket litt mer informasjon om hvorfor Lukes ekteskap med Georgie gikk i oppløsning, utover den åpenbare belastningen hun opplevde når han ikke var til stede.

I denne boken er det ingen helter eller skurker. Bare en splittet familie der hver og en, på sitt eget vis, bærer på sår og smerter.

Til syvende og sist gjør Picoult en fremragende jobb med å skildre kompleksiteten i både problemer og følelser, en familie må hanskes med vedrørende beslutningsprosesser knyttet til å avslutte livsforlengende behandling.

I "Ensom ulv" gir Picoult leserne et følsomt innblikk i denne problemstillingen, sett fra ulike vinkler, uten å bli hverken belærende eller dømmende. Dessuten inkluderer hun noen overraskende vendinger som får oss til å gjette utfallet helt frem til siste side, uten å vike unna selve historien, slik at den får en god og rasjonell konklusjon, selv om kanskje ikke alle vil være enige. Det viktigste er dog at romanen gir leserne innsikt i denne tematikken, og en mulighet til å reflektere over den.

Med troverdige og empatiske karakterer, en skarp og realistisk dialog, og et grundig research-arbeide, er "Ensom ulv" ikke noe annet enn en milepæl av en bok fra Jodi Picoult.

"Ensom ulv" er en virkelig god roman, til tross for den dystre tematikken. Romanen er godt skrevet, man opplever historien fra både Caras side og fra Edwards side. En flott og tankevekkende roman. Kan varmt anbefales til alle som ønsker å lese en roman som gir stoff til ettertanke. Bravo!

fredag 7. april 2017

"Skyggesøsteren " av Lucinda Riley

Skyggesøsteren
Lucinda Riley
Roman
590 sider 
Oversatt av: Benedicta Windt-Val  
Cappelen Damm
2017

Lucinda Riley er født i Irland, og etter en tidlig karriere som skuespiller skrev hun sin første bok da hun var 24 år gammel.
"Orkideens hemmelighet" ble hennes internasjonale gjennombrudd, den er oversatt til 34 språk og har solgt over åtte millioner eksemplarer på verdensbasis.

Blant bøkene hennes er serien "De syv søstre", som forteller historien om de adopterte søstrene og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. De to første bøkene i serien, "De syv søstre" og "Stormens søster", har vært på toppen av europeiske bestselgerlister, og rettighetene til å lage tv-serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood.

Lucinda bor sammen med mann og fire barn i North Norfolk i England og West Cork, Irland.

"Skyggesøsteren" er den tredje boken i Lucinda Rileys storslåtte serie "De Syv Søstre".

Etter adoptivfarens død, står hver og en av D'Apliése-søstrene igjen med et spor og koordinater som vil avsløre deres biologiske opphav, hvis de velger å forfølge det.

"Skyggesøsteren" forteller historien om den tredje eldste søsteren, den syvogtyve år gamle Star, og kan leses helt uavhengig av de andre bøkene i serien.

Star er den mest gåtefulle av søstrene, og hun vil nødig gi slipp på tryggheten hun opplever i vennskapet med søsteren CeCe.

Det har vært tøft for Star å håndtere adoptivfaren Pa Salts død. Etter å ha bestemt seg for å forfølge ledetrådene han har etterlatt henne i en konvolutt, ender hun opp i et gammelt antikvariat i London, hvor koordinatene har ført henne. Dette blir starten på en helt ny tilværelse. Star er nemlig en uhelbredelig bokorm (hun har en grad i engelsk litteratur og en drøm om å bli forfatter), og det å være i denne bokhandelen blant utallige sjeldne bøker gjør noe med henne og den sorgen hun bærer på. Hun utvikler også et spesielt vennskap med eieren, den litt eksentriske Orlando Forbes, som hun etter hvert åpner seg opp for, og avslører den virkelige grunnen til hvorfor hun har oppsøkt nettopp denne bokhandelen.

Orlando er litt nølende til å begynne med, men bestemmer seg til slutt for å hjelpe Star, og inviterer henne med til sin familie i Kent, hvor Star lærer mer om sitt opphav. Ved hjelp av Orlandos bror, Mouse, får Star kjennskap til historien om den sta og uavhengige Flora MacNichol som hundre år tidligere vokste opp i Cumbria, England. Flora var en meget uselvisk dame som ofte satte sin egen families behov fremfor sine egne. Dette kommer tydelig frem i en beslutning, da hun må velge mellom familien og sin store kjærlighet i livet. Men krefter utenfor hennes kontroll fører henne til London, hvor hun får innpass i den Edwardianske sosieteten, og omsider blir tatt under vingene til ingen ringere enn en av sosietetsmiljøets største personligheter, Alice Keppel. Her blir hun en brikke i et spill der hun ikke kjenner reglene, men en dag møter hun en mystisk mann som avslører svarene Flora har vært på jakt etter hele livet.

Hver gang jeg leser en roman av Lucinda Riley, blir jeg sugd inn i bokens univers og glemmer snart alt om tid og sted. "Skyggesøsteren" er ikke noe unntak. Nok en gang ble jeg fullstendig oppslukt av bokens historie og var godt underholdt hele veien igjennom bokens 590 sider.

Romanen er fylt med romantikk, intriger, familiefeider og britisk aristokrati.

Og i likhet med de to foregående bøkene i serien, er handlingen også denne gangen lagt til to tidsepoker; fortid og nåtid. Jeg må si at jeg liker romaner som denne, der handlingsforløpet beveger seg frem og tilbake i tid. Det gir meg en helt annen type leseopplevelse, enn hvis historien hadde hatt en mer konvensjonell og linær struktur.

Min favoritt del av historien, og for øvrig den delen som jeg nesten alltid foretrekker hver gang jeg leser en bok der handlingen beveger seg over to tidsepoker, er den delen som er lagt til fortiden, som også var tilfellet med "Skyggesøsteren". Jeg likte nemlig svært godt å lese om den Edwardianske tiden, og jeg syntes det var interessant at noen av karakterene i boken var reelle historiske personer, som f.eks. Alice Keppel.

Karakterene er dessuten svært autentiske og man føler, at man kjenner dem. Jeg gråt med dem i deres sorg og tok med stor fornøyelse del i deres gleder. Især Star kommer man tett på.

"Skyggesøsteren" er en veldig tykk bok, men den føles aldri for lang. Dels fordi boken er delt i to handlingsforløp og dels fordi språket er så utrolig flott og lettleselig. For språket er som alltid hos Lucinda Riley, lett og flytende og ikke én eneste av de 590 sidene føles for mye.

Det er ingen tvil om at Riley også viser stor dyktighet i måten hun bringer de to historiene i boken til liv. Og hun nøster trådene i de to handlingsforløpene sammen på en glimrende, men subtil måte. 

Jeg håper den neste boken i serien er like god som denne, som jeg synes er minst like god, om ikke bedre enn de to første bøkene, jeg gleder meg i hvert fall til å lese den.

Mitt eneste problem med De Syv Søstre-serien er at bøkene i den ikke blir utgitt raskt nok!

"Visning" av Sofie Sarenbrant

Visning
Sofie Sarenbrant
Krim
351 sider 
Oversatt av: Henning J. Gundersen  
Cappelen Damm
2017

Sofie Sarenbrant (1978) er en svensk forfatter, journalist og fotograf. Sarenbrant hatt stor framgang som forfatter de siste årene, og "Visning "er solgt til 10 land og i mer enn 1 million eksemplarer. Forfatteren bor i Bromma i Stockholm med mann og to barn.

Familien Göransson skal selge villaen sin som ligger i en av Stockholms mest attraktive forsteder, idylliske Bromma.

Morgenen etter en visning finner den seks år gamle datteren Astrid pappaen sin, den førtini år gamle Hans Göransson, brutalt drept i gjesterommet. Drapsvåpenet er en av familiens egne kjøkkenkniver, en Global forskjærskniv, men det er ingenting som tyder på at det har vært et innbrudd i huset. Astrid forteller at en fremmed klappet henne på kinnet i løpet av natten. Har hun bare fantasert, drømt eller kan det ha vært noen fra visningen som har gjemt seg i huset etter visningen?

Kriminalinspektør Emma Sköld blir satt til å etterforske saken. Hun tror at avdødes enke Cornelia kan stå bak drapet, og flere avsløringer styrker den teorien.

Cornelia og ektemannen var nemlig i ferd med å skille seg og selge huset. Ikke bare hadde han mishandlet henne fysisk og psykisk, men hun kunne også ha et økonomisk motiv for å forårsake hans død. 

Samtidig med at politiet finkjemmer åstedet, drar Cornelia og Astrid hjem til Astrids venn Anton og hans familie. Moren i familien, Josefine, som for øvrig er Emmas søster, er dessuten et viktig vitne på hva som egentlig har foregått hjemme hos familien Göransson.

Verken Emma eller hennes kolleger ved drapsavsnittet får det enkelt. Et hus som har blitt lagt ut for salg er et særdeles komplisert åsted der mange mennesker har befunnet seg, og med stor sannsynlighet også har rørt på ulike ting.

Men da flere drap rammer familier som har visning i det ellers så fredelige boligområdet, snus alle teorier på hodet. Hva er det som egentlig foregår? Og hva er koblingen mellom ofrene?

Dessuten blir Emma Sköld dratt lenger inn i saken enn hun på forhånd hadde tenkt. Ikke bare har hennes egen søster Josefine, et vennskapsforhold til Cornelia, Emma er også kjæreste med en av de involverte eiendomsmeglerne, Kristoffer. Perfekt for oss lesere med sansen for det mer intrikate, men faktisk også for den arbeidsnarkomane Emma. I tillegg har hun nylig blitt gravid, og befinner seg midt i den første kvalmen og hemmeligholdsfasen. Dette påvirker henne mer enn hun ønsker å innrømme, og kollegene synes å være bekymret for henne.

Foruten det, har ikke Emmas ekskjæreste Hugo helt klart å glemme henne. Han er overbevist om at Emma fortsatt tilhører ham. Hans grenseløse sjalusi får ham til å delta på Kristoffers husvisninger, der Hugo gjør sitt beste for å forhindre et salg.

Med "Visning" har Sofie Sarenbrant skrudd en effektiv krim sammen. Romanen er en skikkelig pageturner, hvor spenningen holder til aller siste side, og hvor avslutningen rommer et element av overraskelse.

En av bokens styrker, er at karakterene føles ekte ut. Sarenbrant er nærmere bestemt meget dyktig til å skildre relasjoner, og hun bygger troverdige og klare kontaktnett. Hverdags trivialiteter og mas blandes med angst og plutselig død. Noen relasjoner gnager som kroniske sår, andre derimot blomstrer og blir sterkere, i tillegg er det forhold som bare pågår i fantasien. En annen styrke er selve drivet. Aldri blir historien som fortelles kjedelig.

Handlingforløpet finner sted i løpet av én uke om senvinteren. Hovedrolleinnehaveren, kriminalinspektør Emma Sköld, står på tå hev igjennom hele boken og blir tidvis hemmet av komplikasjoner knyttet til svangerskapet. Tanken på den kommende babyen gjør henne derimot lykkelig. Forholdet til kjæresten synes i hovedsak å være godt, men det har også latt seg formørke av ekskjæresten Hugo.

Jeg liker så definitivt Sarenbrants måte å skrive på. Språket hennes er skarpt og direkte, og de korte kapitlene oppfordrer hele tiden til videre lesning. 

"Visning" er en nervepirrende og spennende krim jeg trygt kan anbefale videre.

torsdag 30. mars 2017

"Operasjon Hades" av Mostue & Brenna

Operasjon Hades
Mostue & Brenna
Krim
350 sider
Cappelen Damm
2017

Sigbjørn Mostue (f. 1969) er idéhistoriker, tidligere redaktør og prisbelønnet forfatter. "Operasjon Hades" er hans 16. utgivelse.

Johnny Brenna (f. 1964) er tidligere politispaner, krimpolitisk rådgiver, reporter i TV2/ALFA og jobber nå som prosjektleder i salutt-prosjektet. "Operasjon Hades" er hans 6. utgivelse.

"Operasjon Hades" er den fjerde romanen om politispanerne Axel Th. Munthe og Tobben ved Oslopolitiets avdeling for spesielle operasjoner, SO. Den første boken "Operasjon Helena" kom i 2012, "Operasjon Fønix" i 2013 og "Operasjon Hydra" i 2014.

Det er sommer i Oslo og byen er på sitt vakreste. Løvtrærne i parkene og langs veiene strutter blanke og grønne, som

om de nettopp har blitt sprayet med lakk. Til tross for de beskjedne utetemperaturene går folk lettkledd, som om de nekter for at man bor på 60 grader nord med lavtrykk i kø utenfor kysten. Er det sommer, så er det sommer. Folk lever tilsynelatende i en lykkeboble, som om intet vondt eksisterer og ingen skygger kan nå dem. De skulle bare ha visst...

I underverdenen går det nemlig rykter om at en internasjonal kriminell organisasjon, med forgreininger til den russiske mafiaen, er i ferd med å slå seg fram i byen. En organisasjon som ganske kjapt har utkonkurrert andre aktører innenfor narkotikaomsetning, og som med sin nådeløse framferd vil vise at de ikke skyr noen midler for å nå sitt mål.

De to spanerkollegaene Axel Th. Munthe og Torbjørn "Tobben" Tollefsen kjenner også til ryktene om at det skal være nye aktører på banen.

Men begivenhetene akselererer, sågar i privatlivet. Axel har nylig blitt singel etter at han og samboeren Noor, har skilt lag. Han har dessuten en liten sønn (David) på tre år som han treffer innimellom.

Når det gjelder Tobben, har hans 20 år gamle datter Anne vært rar etter at hun kom hjem fra studiene i Australia. I all hemmelighet har hun blitt med i en ny militant dyrevernsorganisasjon (FFD - Folkeaksjonen Fri Dyrene), hvis mål er at mennesker skal behandle dyr med den respekten de fortjener.

Én dag blir Tobbens kone Else overfalt hjemme. Hun blir ganske forslått, og det ene kravebeinet og albuen er brukket. Overfallsmennene bare ringte på, og da Else lukket opp døren, fløy de på henne uten å si et ord.

Tobben tror at noen gikk til angrep på Else for å gi han en advarsel om å holde seg unna.

Tidligere på året, i april, under en aksjon i Gamlebyen, hadde Axel ropt "Jeg tar ham, Tobben" til makkeren da en langer kom klatrende ut av et vindu i en kommunal leiegård. Dermed kan Axel indirekte ha vært årsaken til at Else ble mørbanket.

Men Tobben mener han har pirket borti så mange miljøer gjennom årene at det kan være hvem som helst. At det er nye aktører på banen, og at Axel og Tobben var etter dem, trenger ikke bety at det er akkurat disse som vil ta ham.

Ikke så lenge etterpå, under en FFD-aksjon på en gård utenfor Tynset, kommer flere av de unge dyrevernerne over et laboratorium for narkotikaproduksjon. Dette viser seg å tilhøre den russiske mafiaen eller bratva - brorskapet, noe som får fatale konsekvenser. Bratva skal visstnok være meget godt organisert, med en nesten militær struktur. Dette kan skyldes at mange av medlemmene er tidligere russiske veteraner, ikke minst fra krigene i Tsjetsjenia. Det hele ender med at dyrevernerne blir brutalt drept og begravd i kumøkk.

Heldigvis var ikke Anne med på denne aksjonen, men er sterkt preget av det som har skjedd.

Disse hendelsene danner opptakten til Axel og Tobbens mest kompliserte og vidtfavnende sak til nå.  En sak der de ikke bare må kjempe for sine egne liv, men også for hele det norske samfunnet!

"Operasjon Hades" gir en utmerket leseopplevelse om en verden og en livsstil som ligger meg særdeles fjernt.

I boken trekkes vi med i et plot som spenner seg fra den tsjetsjenske borgerkrigen, via avsidesliggende bygder på Østlandet og en dyreverngruppe som ikke skyr noen midler for å sette dyrs velferd på dagsordenen, til flyktningkrisen i Midtøsten styrt av kyniske og pengegriske bakmenn.

Historien er både velskrevet, engasjerende og spennende.

Mostue og Brenna skriver utrolig godt, handlingsforløpet intensiveres gjennom hele boken og er fylt med uventede vendinger. Tempoet er gjennomgående høyt og fartsfylt, og det gjelder å holde seg fast, da fokuset hele tiden skifter fra sted til sted og fra person til person. Samtidig er språket godt og flytende, det er ordrikt og direkte, sidene vender seg selv, og det er en ren nytelse å lese.

Dialogene er interessante og munnrappe, miljøbeskrivelsene er førsteklasses, og karakterskildringene er blant de bedre jeg har lest i en krim de senere år.

Jeg liker Axel Th. Munthe og Tobben, de to politispanerne ved Oslopolitiets avdeling for spesielle operasjoner. De fremstår meget autentisk, og det synes jeg i det hele tatt at persongalleriet i "Operasjon Hades" gjør. Selv om noen av karakterene er direkte utiltalende, synes de alle å være uforfalskede og svært realistiske, og man følger deres skjebner med spenning og uro.

Dessuten er handlingen meget realistisk, og tematikken aktuell og matnyttig, noe som er viktig for meg. Den bærer en intensitet i seg, og vi får et meget godt innblikk i hvordan politispanere jobber.

Johnny Brenna har bakgrunn som politispaner, og det merkes. Alt virker så ekte, og scenene er beskrevet slik, at det nesten gjør litt vondt i magen. Det gjør boken nærmest uutholdelig og ubehagelig å lese, men samtidig helt umulig å legge fra seg.

For øvrig har boken en perfekt lengde, den har hverken en side eller et ord for mye.

"Operasjon Hades" er en spennende bok som jeg varmt kan og vil anbefale til andre lesere.

Har utlandet oppdaget romanene til duoen Mostue & Brenna?

fredag 24. mars 2017

"En blå tråd" av Anne Tyler

En blå tråd
Anne Tyler
Roman
410 sider
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion Forlag
2017

Anne Tyler (f. 1941) vokste opp i Raleigh i North Carolina, USA. Hun har skrevet over 20 romaner og regnes som en av USAs største samtidsforfattere og sammenliknes ofte med Jane Austen.

Anne Tyler er vinner av flerfoldige litterære priser og utmerkelser, blant annet den anerkjente Pulitzerprisen som hun ble tildelt i 1988.

I dag arbeider hun som forfatter og litterær kritiker og er medlem av det anerkjente The American Academy and Institute of Arts and Letters.

"En blå tråd" er en glimrende roman om historiene vi forteller hverandre og de små øyeblikkene som utgjør selve livet.

"En blå tråd" forteller historien om tre generasjoner av Whitshank familien, som overfladisk sett virker å være den perfekte amerikanske familie. Hovedsakelig fokuserer romanen på Red og Abby Whitshank og deres fire voksne barn, som består av Denny (han er familiens sorte får), de to døtrene Jeannie og Amanda og adoptivsønnen Stem. Dessuten er historien om hvordan Reds foreldre, Junior og Linnie Mae, møttes og giftet seg i 1930, en annen betydelig tråd i denne familiesagaen.

Dette er først og fremst en kjærlighetshistorie, deretter et gedigent drama, hvor søkelyset rettes mot Whitshank familien og deres hjem, det vakre, men noe medtatte huset i Baltimore.

Men Abby, Red og deres fire voksne barn har ikke bare delt ømme øyeblikk og latter i årenes løp i dette huset. Familien har også måttet tåle sjalusi, skuffelser og nøye bevoktede hemmeligheter...

Én dag er hele familien samlet på foreldrenes veranda, avslappet og halvlyttende, mens Abby forteller historien de har hørt så mange ganger tidligere. Abby og Red har tiltagende helseproblemer og de blir ikke akkurat yngre med årene. De ønsker at barna skal hjelpe dem til å ta en beslutning om hva de skal gjøre med huset. Alle er til stede: døtrene Amanda og Jeannie, den yngste gutten, Stem, selv Denny, har dukket opp.

Fra verandaen spoles det tilbake gjennom generasjoner, mens vi som lesere får vite om hendelser, hemmeligheter og ubevoktede øyeblikk som har bidratt til å forme familien Whitshank. Fra Reds foreldre som nygifte ankommer 1920-årenes Baltimore, til Abbys og Reds barnebarn som skal bære familiens arv og ettermæle inn i det 21. århundre - fire generasjoner av Whitshank familien, deres tilværelse utfoldet i og rundt det elskelige, men nedslitte huset i Baltimore, som alltid har vært deres hjem.

Det fokuseres spesielt på forholdet mellom Abby og eldste sønnen Denny. Denny har tilbrakt mye av sitt liv borte fra hjemmet, på kostskole, eller rett og slett alene. Ingen vet hva han egentlig jobber med, som for øvrig ser ut til å endre seg fra uke til uke. Hans to eldre søstre og yngre bror derimot, bor i nærheten av foreldrene, i Baltimore, hvor handlingen er satt.

Selv om dette er det viktigste forholdet i romanen, får vi også rede på mysteriet rundt Reds (Abbys ektemann) familie. Red arvet sin families hus, og dermed dets historie - som kun strekker seg tilbake til hans egen fars arv. Junior, Reds far, hadde bare én ekte kjærlighet, og det var ikke hans kone, men dette huset. Red har også én ekte kjærlighet - Abby. Og han visste at hun var den rette lenge før de
følelsene ble gjengitt.

"En blå tråd" er en sprudlende, skarp, usentimental og humoristisk roman om familielivet i all sin følelsesmessige kompleksitet.

Boken er usedvanlig godt skrevet, men Anne Tylers dyktighet som historieforteller ligger i hvorledes hun evner å skape storfamilier som virker ekte. Ja, noen ganger i løpet av denne historien, føltes det nærmest som at jeg tittet inn gjennom vinduene til noen naboer og bevitnet hvordan de levde sine liv
.
Fortellerperspektivet er skiftende, men det er egentlig bare én karakter man virkelig føler at man kjenner ordentlig når boken er ferdiglest, nemlig familiens matriark, Abby Whitshank. Hun er den som de andre har betrodd seg til igjennom livet, og den hvis hemmeligheter - relatert til selve huset eller andre forhold, som driver hele handlingen fremover.

En ting som slo meg, var Tylers sammenstilling mellom far og sønn, og var hvor nøyaktig den syntes å være. Hun er så definitivt en skarpsindig observatør av vår menneskelige natur, og som sant er; en annen besettelse tar så lett over når det ikke er kjærlighet i et ekteskap. For Juniors del, var dette huset, men også god mat. For Red derimot, var alt han trengte sin familie.

Jeg vil anbefale denne boken til alle som er interessert i familier, og deres indre dynamikk. "En blå tråd" forteller en mild og vakkert fortalt historie, med vendinger som utfordrer intellektet.

onsdag 22. mars 2017

"Morsdag" av Graham Swift

Morsdag
- En eventyrlig beretning
Graham Swift
Roman
134 sider
Oversatt fra engelsk av Merete Alfsen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Graham Swift er født i 1949 og har skrevet en rekke romaner, novellesamlinger og essays. For romanen "Last Orders" (Siste runde) vant han Booker-prisen i 1996. Romanen er filmatisert med Helen Mirren og Michael Caine i to av rollene. Bøkene hans er blitt oversatt til over 30 språk.

Merete Alfsen har vunnet en rekke priser for oversettelsene sine, som Bastian prisen for Virginia Woolfs "Til fyret" (Pax 1995) og Kritikerprisen for A.S. Byatts "Barnas bok" (Oktober 2011). Hun er medlem av Norsk Oversetterforening.

Det er 30. mars i det engelske grevskapet Berkshire vest for London. Det er søndag og det er morsdag, den ene dagen i året da tjenestefolk får fri fra pliktene sine, for å besøke mødrene sine.

Beboerne i Beechwood House, Mr. og Mrs. Niven, har sine egne planer for dagen. De skal kjøre til Henley og treffe

familiene Hobday og Sheringham. Gitt deres felles vanskjebne - som bare rammer én dag i året og bare for en del av dagen - skal de alle sammen møtes til lunsj i Henley, og på den måten håndtere det forbigående besværet med ikke å ha noen tjenere.

Men hvordan skal deres foreldreløse tjenestepike Jane (Jay) Fairchild få dagen til å gå, når hun ikke har en mor å besøke?

Kanskje hun bare skulle bli igjen på Beechwood og lese en bok, eller sette seg i solen et sted i hagen?

Hun vet at Mr. Niven ikke har noe å innvende mot en slik uskyldig plan. Kanskje han til og med synes det er en ganske tiltalende tanke. Og det innebærer naturligvis at hun vil være klar til å gjenoppta sine plikter når han og fruen en gang kommer hjem.

Men så ringer telefonen, og som det inngår i hennes talløse plikter, skynder hun seg med å ta den.

Hjertet hennes gjør et hopp... Og raskt endres hennes tidligere planer for dagen.

"Hvem var det, Jane?" spør Mr. Niven. "Feil nummer, sir" svarer hun tilbake.

Under en time senere, tar den tjueto år gamle Jane sykkelen og drar av gårde i full fart til Upleigh House. I dette nydelige hjemmet, halvannen kilometer unna Beechwood, møter hun sin tjuetre år gamle hemmelige elsker, jusstudenten Paul Sheringham. Jane er en særdeles pliktoppfyllende tjenestepike, respektfull i sitt arbeide, men forsiktig i den stillferdige affæren hun de senere år har hatt pågående med denne kjekke gentlemannen: "De hadde gjort allslags ting sammen, på alle slags hemmelige steder." Men dette blir antakeligvis deres siste stevnemøte, for Paul har en forlovede, en blivende hustru. Jane vet ikke hvordan det vil bli å miste ham, hun vil ikke tenke på det, skjønt miste ham måtte hun. Likevel, på en dag som denne, virker livets harde realiteter å være langt unna.

Jane har for øvrig vært heldig med sine arbeidsgivere i Beechwood House. Mr. Niven har nemlig latt hene få låne bøker fra sitt omfangsrike bibliotek. Således har sjelen til en aspirerende forfatter, som henne selv, blitt beriket. For spenningsbøkene om eventyrlige opplevelser til modige menn står i skarp kontrast til hennes eget rolige liv. Men denne historien, denne perfekte morsdagen, er en hun aldri kan dele med andre, den er hennes hemmelighet; "Et fragment av livet kan ikke være det hele."

Omdreiningspunktet i denne overraskende, rørende og sensuelle romanen er et stevnemøte som finner sted på morsdagen den 30. mars 1924, selv om historien også beveger seg inn og ut av tidligere hendelser i Jane (Jay) Fairchilds liv. Og når dagen er omme, har det skjedd skjelsettende begivenheter som vil forme Janes fremtid.

Et England som er ribbet for unge menn etter første verdenskrig og preget av dypt rotfestete klasseforskjeller danner bakteppet for "Morsdag", som både er en beretning om lidenskap og en utforskning av skjønnlitteraturens vesen.

"Morsdag" ga meg nær sagt en perfekt leseopplevelse, for kun i løpet av noen få sider, var jeg forhekset av historien som holdt meg fanget helt til den siste siden.

Swift skriver uhyre godt - hvert ord synes nøye utvalgt, hver setning er perfekt utformet.
Det eneste jeg har å klage på, er bokens alt for korte lengde. Jeg hadde gjerne ønsket meg flere hundre sider til med Jane.

Uansett er det alltid hyggelig å oppdage en ny forfatter. Men hvorfor det tok meg så lang tid å oppdage Graham Swift, vet jeg sannelig ikke. Det jeg derimot vet, er at jeg nå ønsker å lese flere av hans bøker. Forhåpentlig vil disse være like gode som denne.

"Morsdag" er en eksepsjonell roman!