søndag 18. oktober 2020

"Svarte vannliljer" av Michel Bussi

Svarte vannliljer
Michel Bussi
Krim
400 sider
Oversatt av Agnete Øye
Cappelen Damm
2020

Michel Bussi er Frankrikes nest mestselgende forfatter og en av landets mest populære krimforfattere. Han har vunnet en rekke litterære priser, og har skrevet flere krimbøker. "Etter styrten" lå på franske bestselgerlister i mer enn et år og er utgitt i 35 land. I Norge vant boken den litterære prisen Gullkulen i 2016. I 2019 kom "Tiden er en morder" på norsk.

Michel Bussi er professor i geografi ved Universitetet i Rouen, og han er en mye brukt politisk kommentator.

"Svarte vannliljer" er en sjarmerende krimroman med fantastiske karakterer og en meget intrikat intrige.

I landsbyen Giverney, hvor kunstneren Claude Monet bodde og malte sine berømte vannlilje-malerier, blir et lik av en mann funnet i en kanal. Det rare er at dødsårsaken ikke nødvendigvis er slik den ser ut. Liket kan ha blitt flyttet. Dessuten har avdøde et knust kranie og et sår i hjerteregionen? Druknet han, eller døde han av et slag mot hodet, eller et kutt fra en kniv? Offeret er den lokale storkaren Jerome Morval, en kjent øyekirurg, med kontor på avenue Prudhon i Paris, i sekstende arrondissement. Han bodde i et av de fineste husene i landsbyen. 

Jerome Morval var født og vokst opp i Giverney. Han var gift med en lokal kvinne, Patrica Cheron, og så ut til å ha hatt et lykkelig ekteskap. Han kom tilbake til landsbyen etter at han var ferdig med medisinstudiene. Morval var for øvrig en skjørtejeger, og ikke motvillig til å flørte med enhver kvinne han møtte på sin vei.

Den eksentriske politietterforskeren Laurenç Sérénac og hans metodiske assistent Sylvio Bénavides synes å stå på bar bakke. Det hjelper lite at de underveis finner ut at et nærmest identisk drap ble begått på samme sted i 1937.

Og det hjelper heller ikke at Laurenç faller pladask for den svært så fagre lærerinnen, Stéphanie, hvis ektemann ikke bare er et sjalu beist, men også en av de hovedmistenkte.

Tre kvinner i ulike aldre og på ulike steder i livet, er på mystisk vis involverte i drapet.

Men hva er koblingen mellom drapet i 1937 og nåtiden, og de tre kvinnene i Giverny? Hvem er den eldre damen som bor i byens historiske mølle, og er maleriet på veggen hennes en original Claude Monet verdt millioner?

"Svarte vannliljer" er en svært god krim som ikke bare oser av tykk fransk atmosfære, men også bærer preg av forfatterens kjærlighet til maleren Claude Monet (men også andre impresjonistiske malere), hans hage og især vannliljedammen, hvor han fikk sine mest berømte motiv fra. 

Historien finner sted i Giverny, stedet hvor Monet bodde og jobbet de siste årene av sitt liv, inntil han døde i 1926. 

Man kan sikkert diskutere om dette egentlig er en krimbok, eller om det er noe annet. Et mord finner uansett sted, men hovedvekten av handlingen ligger på forholdene mellom de forskjellige karakterene som er involverte i historien. 

Historien dreier primært rundt en trio hunkjønn som befinner seg i ulike faser av livet: En ensom gammel dame, den unge og lammende talentfulle Fanette, og Stéphanie, forførerinne og kunstlærer.

På fint vis skildrer Michel Bussi de problemene som kan oppstå ved å etterforske et lite og lukket samfunn. 

I tillegg er plottet intelligent utformet, og det inneholder mer enn én gåte som skal løses.

Det er på ingen måte en historie som fortelles lineært, men en kompleks og intelligent konstruksjon. Jeg ble fanget, forvirret, irritert, overrasket, men også mye mer enn det.

Michel Bussi forteller sin historie langsomt. Han tar seg god tid til å skape sine karakterer, og lar historien utfolde seg stille og rolig. Bussi er en dyktig forteller, og jeg kjedet meg ikke i hans selskap.

Underveis gjettet jeg på potensielle gjerningspersoner. Imidlertid klarte jeg aldri å gjette hvem som hadde gjort hva, noe som egentlig var bra. Det er nemlig den slags krimbøker jeg liker. En langsom fortelling, tydelige karakterer og en handling som ikke er så lett å gjennomskue.

Jeg vil ikke røpe så mye mer, men bare si til slutt at ingenting i denne boken er i nærheten av å være slik det fortoner seg i begynnelsen og underveis. Det er for øvrig svært lenge siden jeg har blitt så grundig overrasket over avslutningen i en roman.

Hvis du vil lese en litt annerledes krim, bør du så absolutt lese "Svarte vannliljer". Jeg ble i hvert fall godt underholdt hele veien, og vil derfor ikke nøle med å anbefale den til alle som kan like en spennende historie med et godt beskrevet karaktergalleri.

lørdag 10. oktober 2020

"Vi var en familie" av Shilpi Somaya Gowda

Vi var en familie
Shilpi Somaya Gowda
Roman
336 sider
Oversatt av Sidsel Mellbye
Cappelen Damm
2020 

Shilpi Somaya Gowda er født og oppvokst i Toronto i Canada. Hennes tidligere romaner, "Indias datter" og "Gyllen sol", ble begge internasjonale bestselgere og solgte over en million eksemplarer verden over. Hun har en MBA fra Stanford University og en bachelorgrad i økonomi fra University of North Carolina. Shilpi bor i California med ektemann og barn.

En uforglemmelig og gripende fortelling om en familie i oppløsning.

Shilpi Somaya Gowda er tilbake i toppform med denne hjerteskjærende romanen om en helt alminnelig familie som får livet snudd opp ned når katastrofen rammer.

Familien Olander lever den amerikanske drømmen. Jaya, som er datter av en diplomat, er fra India, og Keith, en investeringsbankier fra Pennsylvania, møttes for første gang på en pub i London en varm fredagskveld i september 1990, dit begge hadde gått etter jobben for å ta en drink med kolleger. Flere år senere, i 2008, bor de i et staselig murhus, med stor bakhage og svømmebasseng, i solfylte California. Deres solide ekteskap bygger på trygge, felles verdier og en sterk kjærlighet til de to barna; tenåringsdatteren Karina og den åtte år gamle sønnen Prem.

Men verken kjærlighet eller velstand kan beskytte dem mot den usigelige tragedien som snart vil forandre livene deres for alltid. 

Prem drukner i bassenget. Karina som har passet på ham mens foreldrene er på jobb, prøver å utføre hjerte- og lungeredning, men klarer ikke å redde ham.

Alle vil ha noe å bebreide etter at et menneske dør, særlig hvis det er et barn. 

Fortapt i sorg og fortvilelse, går den en gang så sammensveisede kjernefamilien hver sin vei i stedet for i samme retning. Jaya søker mot det spirituelle, Keith drukner seg i arbeid. Datteren Karina fokuserer på sin egen fremtid og selvstendighet, men vakler voldsomt på veien. 

Og lille Prem, som ennå ikke helt har forlatt verden, er en hjelpeløs og passiv tilskuer til at hans elskede familie er i ferd med å gå fullstendig til grunne...

"Vi var en familie" er en inderlig skildring av fire individer som desperat forsøker å finne veien fra en smertefull fortid til en håpefull fremtid.

Det er en dypt rørende karakterdreven roman om overlevelsesprosessen etter tapet av en elsket sønn og bror.

Shilpi Somaya Gowda skriver glitrende og hun blåser liv i sine karakterer, slik at de fremstår flerdimensjonale og elskverdige. Portrettet av dem er skrevet med ærlighet, dybde og sjel, og er intet mindre enn eminent.

Hun skriver hjertevarmt og sterkt om en familie i krise, og gjennom Jaya og Keiths synsvinkel opplever vi sorgen, savnet og følelsen av å svikte som foreldre på nært hold. Beskrivelsen av den uendelige foreldrekjærligheten, frykten og sinne mot det en forelder ikke kan forhindre, er overveldende og nesten urovekkende.

Historien dreier seg rundt fire hovedkarakterer – Jaya, Keith, Karina og Prem – og perspektivet skifter mellom dem i forholdsvis korte kapitler. 

Det er interessant å lese om det som skjer med familien i kjølvannet av deres smertelige tap, og hvordan de håndterer sorgen på ulike måter. Og forfatteren skildrer godt de vidtrekkende ringvirkningene en slik hendelse kan ha. 

Shilpi Somaya Gowda har virkelig noe på hjertet, og hun tør å skrive om de tingene som gjør vondt. Om kjærlighet, tap, og sorg. Om krise og meningsløshet. Om å miste noen man elsker. Og om å finne veien videre i livet – eller tilbake til livet, om du vil.

For øvrig synes historien å være svært autentisk og den skaper et realistisk og sterkt bilde av en sorgprosess. 

Jeg ble dypt rørt av denne romanen. Det er en god stund siden jeg sist leste en bok som vekket så sterke følelser i meg. Boken er både tankevekkende og tårevåt, og den er vanskelig å legge fra seg når man først har begynt å lese. 

Shilpi Somaya Gowdas roman tar fatt i tematikk som er gjenkjennelig og fremfor alt menneskelig, og det gjøres med stor stilistisk overlegenhet. Språket er lavmælt, kontrollert – og eksplosivt når det trengs. Man må imidlertid være klar over at boken krever full konsentrasjon og omtenksomhet fra sin leser. Men hvis du kan mobilisere det, venter det både en utmerket og viktig leseopplevelse.

Jeg vil anbefale "Vi var en familie" til alle som liker en velskrevet historie om mennesker og deres liv på godt og vondt.

søndag 4. oktober 2020

"Amerikansk jord" av Jeanine Cummins

Amerikansk jord
Jeanine Cummins
Roman
416 sider
Oversatt av John Grande, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2020

Jeanine Cummins (f. 1974) er en amerikansk forfatter som i 2004 debuterte med boken "A Rip in Heaven", om drapet på to av søskenbarna hennes. Hun har utdannelse innen engelsk og kommunikasjon. "Amerikansk jord" er hennes tredje roman. Cummins bor i New York med ektemann og to barn.

"Amerikansk jord" er en gripende roman om en mor og et barn på flukt - om sorgen over de som er borte, og om hvor langt vi er villige til å gå for å redde dem vi er glad i. Og samtidig er den en intenst spennende kat-og-mus-fortelling som ikke slipper taket i deg.

Ekteparet Lydia Quixano og Sebastián Pérez Delgado bor med sin åtte år gamle sønn Luca i Acapulco, Mexico. Sebastián er journalist, Lydia eier en bokhandel. 

Sebastián skriver om narkokartellene og deres innbyrdes krig. Ofte når artiklene hans blir publisert i avisen, blir både han og familien tilbudt hotellopphold av avisen fordi de er redde for hva dem han skriver om kan finne på av represalier.

Én dag dukker det opp en ny kunde i Lydias bokhandel som heter Javier. De to blir venner og har lange og gode samtaler om bøkene som de begge elsker. Det Lydia ikke vet er at han er Javier Crespo Fuentes, lederen for det største narkokartellet (La Lechuza-kartellet) i Acapulco. 

Selv om Sebastián har blitt truet mange ganger, publiserer han likevel en artikkel om Javier Crespo Fuentes. Det får store konsekvenser for familien.

Under et familieselskap blir seksten av Lydias familiemedlemmer drept. Bare Lydia og Luca overlever massakren, siden han måtte på do og trengte morens hjelp akkurat da den skjedde.

Det finnes bare én mulig gjerningsmann for et så omfattende blodbad i Acapulco, og alle vet hvem det er. Javier Crespo Fuentes. 

Godt over nitti prosent av alle forbrytelser i Mexico blir aldri oppklart. Politiet er et maskespill som skaper en nødvendig illusjon om at kartellene ikke er immune mot straff. Lydia vet dette. Alle vet dette. 

De må forsvinne. De må komme seg vekk fra Acapulco, så langt vekk at Javier Crespo Fuentes aldri kan finne dem.

Hennes eneste håp om å overleve er å flykte fra kartellets rekkevidde til en fjern fetter i USA. Men det vil bli vanskelig, for Javier har øyne overalt.

Mer enn to hundre mil må Lydia og Luca legge bak seg, med buss og tog, og til fots gjennom ørkenen, før de kommer til USA. På veien møter de barmhjertighet og medmenneskelighet, men hele tiden må de være forsiktige, for hvem er venn, hvem er fiende, og hvem kan egentlig de stole på? Og hele tiden puster lederen for narkokartellet dem i nakken.

"Amerikansk jord" forteller en hjerteskjærende, brutal og høyaktuell historie om en mor og hennes sønns flukt fra Mexico til USA langs den livsfarlige migrantruten.

Romanen gir et innsiktsfullt perspektiv på meksikanske migranters tøffe og tidvise umenneskelige forhold.

Handlingen skildrer en reise mot sikkerhet, og en flukt fra en sikker død. Det er en nådeløs beretning om hva en mor er villig til å gjøre for sin sønn og sin egen fremtid, selv om den er like usikker som reisen mot den.

Historien er fengslende og veldig godt fortalt. Lydias historie er så brutal at den er vanskelig å fatte, men samtidig kan man forholde seg til den fordi Lydias karakter blir så godt fremstilt. Hennes lidelser blir nærmest våre, og hennes kamp blir vår. Det er lett å forstå hennes frykt og håp. 

De fysiske og mentale belastningene ved å være på flukt, fortelles overbevisende. Det er uhyggelig og brutalt. Men slik lever migrantene, i en verden der ondskap og død er hverdagskost.

På Lydia og Lucas reise nordover møter de mange mennesker som alle gjør inntrykk.

Boken gir dermed en stemme til de mange tusen migrantene som reiser gjennom Mexico på jakt etter et bedre liv eller bare med et håp om å overleve og unnslippe sine forfølgere.

Romanen er velskrevet. Språket er flytende og har nøkterne beskrivelser blandet med et fint billedspråk, som er med på å understreke både handlingen og følelser.

Det er også krydret med spanske ord, noe som bringer en ekthet til selve leseopplevelsen, og man glemmer derfor aldri i hvilken verdensdel handlingen finner sted.  

Historien synes å være svært troverdig, og er med på å øke bevisstheten om problematikken knyttet til de livsfarlige rutene som migrantene følger gjennom Mexico mot USA. 

Det er en fremragende bok som ikke bare handler om migranter, men spesielt om en mor og hva hun er villig til å gjøre for å redde barnet sitt. En eminent leseopplevelse!

"Amerikansk jord" er en av de bøkene man skulle ønske aldri tok slutt. Det er en utrolig skarp og velskrevet roman som kun kan anbefales på det sterkeste.