tirsdag 31. mars 2015

"Pondus anbefaler! - Skavlans samlede"

Pondus anbefaler!
Skavlans samlede
Egmont Publishing
2015

"Pondus anbefaler" er et adelsmerke som blir spesielt utvalgte tegnere til del i en ny albumserie fra Egmont. I denne albumserien vil Frode Øverli vise fram de beste norske serietegnerne og rutesmedene.

Og Fredrik Skavlan - som har illustrert bøker og jobbet for aviser som Morgenbladet og Dagbladet - er så god at han får æren av å åpne hele albumserien.

De aller fleste kjenner Fredrik Skavlan som Skandinavias ubestridte talkshowkonge. Hver fredag holder han hoff og verdensstjerner og kongelige kommer ramlende inn fra alle kanter. Med et lurt smil og M minus i engelsk holder han småpraten igang og høyhetene har selvsagt ting de vil fortelle til Fredrik. De åpner seg opp i takt med beltespennene til millioner av tacomette tv-tittere og vi lar oss imponere.


Som Pondus-skaper Frode Øverli skriver i forordet:
Og alt dette gjør han på hobbybasis. For mannen har faktisk et ærlig yrke og resultatet er dette bladet.
"Skavlans Samlede" er en samling av vitsetegninger og illustrasjoner som beviser at Fredrik Skavlan er minst like bra på papir som på tv.
Han røffe strek og sylskarpe poenger anbefales på det varmeste.


Frode Øverli er fascinert av den helt spesielle stilen, som han ikke kan se er rappet fra noen, og sier at Skavlan har skapt et eget uttrykk som han misunner ham.

Børge Lund - mannen bak serien "Lunch" - er enig med Frode.
- Jeg leser og ler. Som alle andre. Så ser jeg en ekstra gang på ansiktsuttrykkene, klærne, brillene hundene og tøflene - og ler enda mer. Så gråter jeg en liten skvett over at han får det til å se så
enkelt ut.


Fredrik Skavlan er rørt over rosen, men klar over at han får tegnet alt for lite i tv-sesongen.
- Det er fordi jeg har en jobb til. Og fire barn. Og en stor hund. Hunden ser skuffet på meg hver gang jeg setter meg ned for å tegne.


"Hagen i Hartington" av Santa Montefiore

Hagen i Hartington
Santa Montefiore
Roman
416 sider
Oversatt av Eva Ulven ved Nye Tillen
Bastion Forlag
2015

Santa Montefiore (f. 1970) vokste opp på et gods i engelske Hampshire og ble utdannet ved den ekslusive pikeskolen Sherborne School for Girls. I sin oppvekst var hun nær venn av blant andre prinsene William og Harry og ble derfor tidlig vant til medienes søkelys. Hun studerte spansk og italiensk på Exeter University og tilbrakte flere år i Buenos Aires hvor hennes mor vokste opp.

Nå bor hun med sin mann, historikeren og forfatteren Simon Sebag Montefiore og deres to barn i London, hvor hun lever en hektisk tilværelse som småbarnsmor, forfatter og sosietetskvinne – med begge bena godt plantet på jorden.

Fra forfatteren av «Sommerpaviljongen» får vi en historie om en glemt hage og et hus fullt av hemmeligheter...

"Hagen i Hartington" forteller en historie om tapt kjærlighet, kontrastene mellom et stabilt familieliv og en spennende

romanse, og selvfølgelig, kjærligheten til hager og kreativiteten.

Historien er satt til den engelske landsbygda, noe som i seg selv gir assosiasjoner til følelsen av romantikk.

Når Miranda Claybournes syv-år gamle sønn blir utvist fra skolen, flytter den stilige London-kvinnen, frilansjournalisten og mor til to, fra et hektisk liv i Notting Hill til den mer bedagelige landsbygda.
Familien på fire ender opp i den lille, idylliske landsbyen Hartington i Dorset. Huset de flytter inn i er en vakker prakteiendom med en stor, men forsømt hage som sårt trenger pleie.
Men Mirandas enkle fantasi om denne landlige idyllen slår snart sprekker.

Miranda sliter nemlig med å takle barna som til stadighet krangler med hverandre, mens Gus, den eldste av dem, terroriserer både husdyr og sine nye klassekamerater.
Gus er et problembarn. Han er aggressiv i samvær med andre barn, og Miranda hadde et håp om at et liv på landet ville være til hjelp for ham og hans to år yngre søster, Storm.
Dessuten savner hun den glamourøse livsstilen i London.

Ektemannen David jobber fortsatt i London, hvor han også har en elskerinne.
I stor grad har han trukket seg unna sine ekteskapelige plikter, og tilbringer helgene hjemme med å slappe av foran tv-skjermen.

Når Miranda bestemmer seg for å ansette en kokk og gartner, blir hun både kjent med folk i lokalsamfunnet og gradvis integrert.
Men, da Jean-Paul dukker opp, forandrer alt seg. Han er fransk og veldig kjekk, og han tilbyr seg å pleie den sørgelig neglisjerte hagen, hvis Miranda vil tillate ham å bo i den lille hytta nederst på eiendommen.

Når Miranda rengjør boets nedslitte hytte for Jean-Paul, finner hun en utklippsbok full av notater og bilder. Hun begynner å lese den, og får vite at den tidligere eieren, Ava Lightly, skapte den en gang så berømte hagen sammen med en flott ung fransk mann (som Ava også hadde et kjærlighetsforhold til).

Med sin tålmodighet, varme og omtanke skaper Jean-Paul ikke bare nytt liv i den gjengrodde hagen, men forandrer også Mirandas liv totalt. Men hvem er han?

Dramatikken i notatene til Ava er en distraksjon fra Mirandas eget sviktende ekteskap, og hun finner et slags behag i ideen om at livet hennes synes å være nokså parallelt med Avas. Hun føler det hele som en herlig tilfeldighet, helt til hun begynner å tenke over hva som egentlig kan ha ført Jean-Paul til nettopp hennes hage.
Det går etterhvert opp for Miranda at gartnerens fortid ligger skjult i hennes egen hage…

Og mens ektemannen, David, er opptatt med sin jobb, blomstrer relasjonen mellom Miranda og Jean-Paul, og hun blir tvunget til å velge mellom sin familie og sine lyster.

"Hagen i Hartington" er en velskrevet, stemningsfull og svært så innbydende roman.

Historien har en utmerket setting, men den har også svært godt utviklede karakterer, selv om de ikke alle er like sympatiske.
Uansett har forfatteren på et særdeles dyktig vis skapt karakterer som virker ekte og tredimensjonale.

Boken veksler mellom to ulike tidsepoker, og forteller en episk historie om lidenskap, tap og kjærlighetens lindrende kraft.

"Hagen i Hartington" er en godt skrevet bok, der hagen, på et vis, fungerer som en metafor for selve livet. Historien er delt inn i fire årstider, der hagen for hver årstid er forskjellig, omtrent på samme måte som at en person forandrer seg gjennom livet.

Andre lesere, som meg, vil nok også sette pris på Jean Pauls visdom, ettersom det aldri er for sent å klemme en du har kjær, selv om denne personen har gått bort: De gode minnene gir nemlig i seg selv sterke mentale klemmer.

"Hagen i Hartington" forteller en historie som nærmest er en studie av den menneskelige natur, der de fantastiske karakterene og den vakre kjærlighetshistorien er grunner nok til at jeg vil anbefale denne boken på det varmeste.

"Hagen i Hartington" er en gripende og rørende bok som jeg ikke kommer til å glemme med det aller første.

Epilog
 
Hører du fulglesangen
I kastanjetreets topp?
Jeg er melodien
Fuglene har stemt opp.
 
Hører du bakken sildre
For alltid glad og fri?
Min latter bor i strømmen
Og klukker til evig tid.
 
Kjenner du solens stråler
Varme din kalde hud?
Jeg er selve solen,
Kjærlighetens gud.

fredag 27. mars 2015

"Ran og rullator" av Catharina Ingelman-Sundberg

Ran og rullator
Catharina Ingelman-Sundberg
Roman
364 sider
Oversatt av Kirsti Vogt, MNO
Silke forlag
2015

Catharina Ingelman-Sundberg er en eventyrlig dame! Hun er forfatteren som begynte som arkeolog, historiker og journalist. Erfaringene herfra har hun hatt god nytte av i forfatterskapet. I årenes løp har hun skrevet faglitteratur om vikinger og skipsvrak og romaner fra et historisk miljø.
Med "Svindel og multelikør" ga Catharina Ingelman-Sundberg seg i kast med krimsjangeren på sitt høyst personlige vis, og med "Ran og rullator" fortsetter Pensjonistligaens eventyr! Vårt syn på pensjonister kommer aldri til å bli det samme...
Selvfølgelig har det blitt en suksess: 1 million solgte bøker, utgitt i 25 land og på bestselgerlistene over hele verden!

De fem pensjonistene, Märtha Anderson, Oscar "Lynet" Krupp, Anna-Greta Bielke, Stina Åkerblom og Bertil "Riva" Engström, eller Pensjonistligaen, som de av og til kaller seg, er i Las Vegas hvor de planlegger et kupp mot et av verdens best bevoktede kasinoer.

Med utstudert taktikk, et par gebiss, noen ballonger og rullestoler, skal de overliste det sofistikerte sikkerhetssystemet på kasionoet.
Hvordan dette går, skal jeg ikke avsløre i denne anmeldelsen, men pensjonistene kommer seg i hvert fall ganske snart hjem til Sverige hvor de kjøper seg en fin gammel villa på Värmdö i Stockholms skjærgården.

Pengene fra tidligere ran er utplassert for bedre trengende. Det er i hvert fall det de tror, inntil en av dem bestemmer seg for å undersøke regnskapene og oppdager at det som skulle ha gått til aldershjemmet, der de tidligere bodde, samt ekstra ansatte i barnehagen har blitt spredd for alle vinder.

Alle pengene er borte! Dermed trenger de å begå ytterligere et ran, det aller største så langt.
Planen er at utbytte skal plasseres i et tyverifond, mangedobles og gjøre det litt bedre for gamle og syke i Sverige.

Som om det ikke var vanskelig nok å planlegge og forberede seg på enda et ran, får Pensjonistligaen også problemer med sine nye naboer.
Det viser seg nemlig at de ikke er den eneste krimminelle gjengen i nabolaget. Beboerne i nabovillaen er nemlig den kriminelle MC-gjengen Bandangels.
Märtha og vennene hennes kunne jo umulig vite at det nye huset deres var så billig på grunn av naboene med de nydelige, broderte lærvestene...

MC-gjengen har allerede fattet interesse for alle vareleveransene som kommer til pensjonistene. 

Så mens Pensjonistligaen er opptatte med å planlegge et nytt ran og lete etter forsvunnet tyvegods, må de holde Bandangels på trygg avstand.
I tillegg oppstår det noen gnisninger i forholdet mellom paret Stina og Bertil, når Bertil begynner å besøke en spåkone som også bor i nabolaget.

Vil Pensjonistligaen lykkes i å drikke MC-bøllene under bordet med multelikør? Og hvordan går det med planene om å robbe Guldrummet på Historiska museet i Stockholm?

Jeg har lest "Ran og rullator" med stor glede. Selve historien byr kanskje ikke på de aller største overraskelser, men det er de fargerike og uforglemmelige karakterene med sine morsomme dialoger som stjeler hele showet.

Historien begynner for øvrig en smule tregt, men tempoet drives gradvis opp. Og med stor fantasi og kreative løsninger begir Pensjonistligaen seg ut på de ulike problemstillingene.

Jeg kunne faktisk ikke unngå å tenke på likhetene med Olsenbanden, som med sine harmløse karakterer også er lette å like, lette å forstå og å ha empati for, til tross for at de i utgangspunktet er kriminelle.

Det slo meg også, mens jeg leste, hvor ofte vi egentlig tenderer å sette eldre mennesker i offerrollen og hvor lett vi bare behandler dem med et lite klaps på hodet.

Til tross for enkelte plager og surrete hoder (som f.eks. å glemme en stokk fylt med dyrebare diamanter), så er Pensjonistligaen en gjeng med livsglade mennesker som nekter å tilpasse seg de sosiale normene for hvordan eldre mennesker skal te seg. De tar saker i egne hender, og vet å skape seg sin egen pensjonisttilværelse.

Med humor setter til og med forfatteren eldreomsorgen og (den som oftest anbudspregede) offentlig sektor generelt sett på dagsordenen, og stiller kritiske spørsmål om hvem som er de egentlige skurkene.

Boken er kanskje i overkant lang, men all varmen, humoren, de gode karakterene, og den samtidige porsjonen med samfunnskritikk, gjorde dette til en svært leseverdig opplevelse.

Jeg har definitivt hatt det morsomt i Pensjonistligaens selskap!

mandag 23. mars 2015

"Super-Charlie & Mormormysteriet" av Camilla Läckberg

Super-Charlie & Mormormysteriet
Camilla Läckberg
Illustrasjoner av Millis Sarri
Barnebok
32 sider
Oversatt av Gry Brenna
juritzen jr.
2014

Camilla Läckberg (f. 30. august 1974) er en svensk forfatter. Hun er en av Nordens mest populære krimforfattere og hennes bøker er solgt i 5 millioner eksemplarer. Camilla Läckberg har tre barn og den ene sønnen heter faktisk Charlie.
Charlies familie ligner forøvrig Läckbergs egen på en prikk.

Ideen til Super-Charlie kom da Camilla Läckberg ventet sitt tredje barn. Når storesøskene lurte på hva som var i mammas mage våknet historiefortelleren i henne til liv og karakteren Super-Charlie begynte å ta form.

"Super-Charlie og mormormysteriet" er Läckbergs tredje bok om babyen med superkrefter.

På et helt vanlig sted, på en helt vanlig dag, blir det født en helt vanlig baby, Charlie. Men så støter to stjerner

sammen langt der ute i verdensrommet. Stjernestoffet faller ned på jorden og lander på nyfødte Charlie. I det øyeblikket forvandles han. Han er ikke lenger en vanlig baby - han er Super-Charlie!

Men det er bare mormoren til Charlie som vet at han har superkrefter. Det er ganske tøft å ikke kunne få vise noe av det han kan til andre, i motsetning til hva mange andre barn kan. For hvor nedverdigende er det ikke å gå rundt i en bleie og snakke babyspråk?

I denne boken, drar Super-Charlie og hele familien på campingferie.
Det er bare pappa og Charlie som ser frem til all moroa på campingplassen. De andre i familien blir noe motvillig med.

Når de drar av gårde er campingbilen full av saker og en sur familie. Og det er bare Charlie og pappa som er i godt humør.

Men det viser seg å ikke bli noen avslappende ferie.
For morgenen etter at de har kommet fra til campingplassen er mormor borte. Det virker ikke engang som at hun har sovet i sengen sin om natten. Har hun blitt kidnappet?
Mens alle er opptatte med å lete etter henne, våger Charlie seg ut på en flytur uten at noen av de andre merker det. Det er nemlig ingen i familien som vet at han kan fly, utenom mormor.
Og nå er hun borte!

Super-Charlie må dermed ta grep for å løse dette mysteriet, og han får bl.a. behov for sin nye kraft, røntgensynet (som han for øvrig ennå ikke har lært seg å bruke ordentlig).

"Super-Charlie & Mormormysteriet" er en søt og spennende bok som er krydret med superkrefter.

Historien er rikt illustrert av Millis Sarri, og illustrasjonene hennes har en ekstraordinær detaljrikdom. De gir  en god visualisering av historien og er ikke annet enn fabelaktige og fengende.

Camilla Läckberg har med "Super-Charlie & Mormormysteriet" skrevet en søt og morsom bildedbok med mye å peke på, mens man leser historien for de minste barna.

Det er ganske forfriskende med en bok der rollene er snudd på hodet. I denne boken er det barnet som løser problemene og som er den smarte i familien. Jeg er helt sikker på at det vil inspirere barn til å tørre å tro på sine egne ferdigheter.

Fantasien setter i hvert fall ingen grenser i denne boken, og det er jeg glad for!

 

Mine anmeldelser av de to første bøkene i serien:

http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/03/super-charlie-av-camilla-lackberg.html

http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/03/super-charlie-kosedyrtyven-av-camilla.html

søndag 22. mars 2015

"Gutta i det du-tror-det-ikke-før-du-får-se-det-store trehuset med med 52 etasjer" av Andy Griffiths og Terry Denton

Gutta i det du-tror-det-ikke-før-du-får-se-det-store trehuset med med 52 etasjer
Andy Griffiths
Illustrert av Terry Denton
Barnebok, 6-12 år
336 sider
Oversatt til norsk av Hege Mehren
Fontini forlag
2015

Andy Griffiths (f. 3. sept. 1961) er Australias mest populære barnebokforfatter. Han har skrevet over 50 bøker. I løpet av de siste 15 årene har Andys bøker vært på New York Times bestselgerliste, vunnet over 50 priser, vist som tegnefilm på TV, satt opp som teater - bla på Sydney Opera House - og solgt over fem millioner eksemplarer over hele verden.

Andy Griffiths samarbeider tett med illustratør Terry Denton og de har laget mange populære serier i sammen. Serien om gutta i trehuset ble fort en favoritt og den vant den australske bokhandler prisen i 2012.
Andy Griffiths jobber også med leselyst hos barn som ikke leser så mye. Han er ambassadør for The Indigenous Literacy Foundation som hjelper barn på barnehjem og i fosterfamilier.

De to kameratene Andy og Terry bor i et tre. Men med "tre" mener jeg egentlig en trehytte, og ikke en hvilken som helst hytte i et tre, men et 52-etasjes trehus! (Tidligere var det 39 etasjer høyt, men nå har de bygd på med 13 etasjer til.)

Dette er den fjerde boken i serien om det store trehuset, og nok en gang har 13 nye etasjer blitt lagt til, som bl.a. inkluderer et vannmelon-knuserom, en motorsag-sjonglerings-platting, et treningssenter for ninjasnegler (Terrys idé) og et høyteknologisk detektivbyrå med det aller siste av moderne utstyr, som forstørrelsesglass i alle størrelser (også et som er så lite at du trenger et annet forstørrelsesglass for å se det) og en maskeringsmaskin som har en forkledning til enhver anledning.
Trehuset er hjemmet til de to kameratene Andy og Terry, men det er også der de lager bøker sammen. Andy skriver ordene, og Terry lager tegningene. Og de har holdt på med det en stund.
Men deres forlegger, Gerhard Greveneset har glemt å minne dem på fristen for når den nye boken skal leveres, og nå har han forsvunnet.
Dermed får de to kameratene en sak de må løse. Mysteriet med den forsvunne Gerhard Greveneset.
Endelig får de behov for det høyteknologiske detektivbyrået og får kommet i gang med litt høyteknologisk etterforskning. 
Kan forsvinningen ha en sammenheng med at boken Gøy med grønnsaker av Gunvor Grønne ligger på gulvet ved siden av skrivebordet til Greveneset?
Det hele blir et eventyr hvor de både må stoppe tiden, og kjempe mot menneskeetende grønnsaker, og hvor de bl.a. må bruke den flyvende speileggbilen sin.
Og hva har egentlig skjedd med Pia? Hvorfor vil hun ikke våkne opp fra søvnen når Andy og Terry skriker inn i øret hennes?

Nok en gang har Andy Griffiths og Terry Denton laget en mesterlig og tidløs bok som både vil engasjere store og små.

Jeg likte "Gutta i det du-tror-det-ikke-før-du-får-se-det-store trehuset med med 52 etasjer" svært godt.

Boken har en god og uforutsigbar historie. Dessuten er karakterene unike og morsomme. Noen av bi-karakterene fra de tidligere bøkene i serien er tilbake, og vi stifter også bekjentskap med noen nye.

Boken er også lettlest, og vil derfor passe spesielt godt for de som sliter med, eller er umotiverte, når det kommer til lesingen.

Illustrasjonene er som i de tidligere bøkene laget av Terry Denton, og de fikk meg til å le høyt.

Selv om boken er noe kaotisk i fortellerstilen, er det likevel et orden i alt kaoset. Det er i tillegg en stor strukturell munterhet i boken, noe som uten tvil skyldes den sømløse koblingen mellom Griffiths tekst og Dentons illustrasjoner.

Boken vil uansett garantert bringe mye latter til de tusen hjem. Den er nemlig særdeles underholdende.

Jeg vil anbefale denne boken for barn i alderen 6 til 12 år, og til alle voksne som er glad i litt humor.
Boken passer for øvrig like godt for både gutter og jenter.

Hvis du likte de foregående bøkene i serien om det store trehuset, vil du helt sikkert like denne også!


 
 

lørdag 21. mars 2015

"Timmy Tabbe - Vi møtes igjen" av Stephan Pastis

Timmy Tabbe - Vi møtes igjen
Stephan Pastis
Barnebok, 9 - 13 år
272 sider
Oversatt av Stian Omland, MNO
Gyldendal
2015

Stephan Pastis (f. 16. jan. 1968) er en amerikansk tegneserieskaper, og mannen bak den verdensberømte tegneserien Perler for svin. "Timmy Tabbe: Det ble begått feil" - var hans debut som barnebokforfatter. Da boken utkom i USA i mars 2012, suste den rett inn på New York Times' bestselgerliste.

Timmy Tabbe er tilbake -- og han har ikke mistet troen på sine (etter egen mening) suverene egenskaper som privatdetektiv!

"Vi møtes igjen" er den tredje boken i Timmy Tabbe-serien om den sjarmerende detektiv gutten som bor i byens høyeste boligblokk sammen med sin mor og sin imaginære kompanjong, isbjørnen Kjempe.

I denne artige oppfølgeren er hovedpersonen Timmy fortsatt detektiv i detektivbyrået Tabbe AS. Han er dessuten

grunnlegger, president og administrerende direktør i detektivbyrået han har oppkalt etter seg selv. Isbjørnen Kjempe (som faktisk veier 700 kilo!) er Timmys kompanjong.

Detektivbyrået står nå på randen av global dominans. Global rikdom. Global berømmelse.
Men likevel fortsetter gudene å forsøke å spenne bein på ham.

I denne tredje boken, som faktisk er enda bedre enn de to foregående bøkene i serien, får Timmy lov til å vende tilbake til sin gamle skole (som han ble sparket ut fra, etter å ha kastet en trestubbe gjennom vinduet til rektors kontor). Men det er på visse betingelser. I følge rektor Scrimshaw må Timmy virkelig oppføre seg, og han må oppnå et karaktergjennomsnitt over C minus. Hvis ikke vil han bli utvist for godt.

På skolen møter han igjen bestevennen Rollo Tookus.
Men det tar ikke lang tid før Timmy også oppdager at hans største fiende Corinna Corinna, fortsatt er der, og enda mer problematisk er det at han må samarbeide med henne på et naturfagsprosjekt (som vil utgjøre halve karakteren i faget).

For Timmy er det også vanskelig å akseptere at moren hans jevnlig går ut med Drillashick, baseball treneren hans.
Og om ikke det var nok, blir ytterligere problemer forårsaket av hans imaginære isbjørn kompanjong.

Men enda flere problemer oppstår når skolen drar på overnattingstur til ødemarken. Der leder nemlig Timmys undersøkelser til en fryktelig oppdagelse. Og dermed må han redde verden (og seg selv) fra den farligste og mest skremmende tingen man faktisk kan se - nemlig en Skrum Bolo Chihuahua...

"Timmy Tabbe - Vi møtes igjen" er en velskrevet og underholdende barnebok.

Forfatteren er flink til å skrive om reelle problemstillinger som barn kan relatere seg til, som f. eks. problemer på skolen, mangel på penger eller å bo med en enslig forelder.

Fra tid til annen er det visse hendelser i boken som kan være noe utfordrende fra et rent pedagogisk synspunkt. Men Timmy, er ikke noe annet enn en morsom, men litt bekymret gutt, som etter beste evne forsøker å overleve i vår gale verden av voksne.

I denne boken blir Timmys klassekamerater mer viktige enn tidligere. Og betydningen av vennskap formidles både på et følsomt og følelsesmessig vis.

Selv om boken er morsom og lett å lese, innehar den også mye interessant og utfordrende vokabular. Forfatterens lek med ord og smarte tegninger bidrar til både sjarm og humor.

Dessuten er historien godt skrevet med episodiske og korte kapitler. Hovedbudskapet er bl.a. at man faktisk av og til kan forvente det uventede, at man ikke må stole på fremmede, og at selv de verste fiender kan bli allierte.

Man trenger for øvrig ikke å ha lest de to første bøkene i serien for å ha nytte av denne.

Jeg vil anbefale denne boken for alle lojale Timmy Tabbe fans, men også for alle de av dere som liker bøker som Dustedagboka og En pingles dagbok.
Timmy Tabbe skuffer nemlig ikke denne gangen heller.

"Timmy Tabbe - Vi møtes igjen" er en av de bøkene jeg virkelig skulle ønske jeg hadde fått lese som barn.




Mine anmeldelser av de to første bøkene i serien:

http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/04/timmy-tabbe-det-ble-begatt-feil-av.html

http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/10/timmy-tabbe-se-hva-du-har-gjort-na-av.html

mandag 16. mars 2015

"Alt lyset vi ikke ser" av Anthony Doerr

Alt lyset vi ikke ser
Anthony Doerr
Roman
665 sider
Oversetter: Lene Stokseth, MNO
Pantagruel forlag
2015

Anthony Doerr (født i 1973) er en amerikansk forfatter av romaner og noveller. Han har vunnet utallige priser både i USA og andre land, og har fått bred anerkjennelse for romanen "Alt lyset ikke kan se". Doerr vokste opp i Cleveland og bor i Boise i Idaho med sin kone og to sønner.

"Alt lyset vi ikke ser" følger de to barna Marie-Laure LeBlanc og Werner Pfennig gjennom den andre verdenskrigen. Marie-Laure er en blind fransk jente som bor sammen med sin far. Werner er en tysk foreldreløs gutt hvis store tekniske talenter med radioer gjør at han blir innkalt til en av nazistenes skole.

Historien begynner i Frankrike med Marie-Laure og hennes far. Han jobber som sjefsnøkkelsmed for Museúm National d'Histoire Naturelle i Paris. Han har ansvaret for alle dets tusenvis av nøkler og låser, bl.a. de som vokter museets samling av edle stener.

Når Paris faller under tysk kontroll, får han i oppdrag å beskytte safiren Flammehavet, som er på størrelse med en mus og museets mest verdifulle juvel. Han og Marie-Laure flykter med edelstenen til den vakre festningen ved Bretagne Saint-Malo, hvor Marie-Laures psykisk syke grandonkel bor i et høyt, smalt hus på toppen av ringmuren mot havet.
Samtidig har nazistene startet jakten på den berømte stenen.

Når Marie-Laure var seks år gammel, mistet hun synet. Det fikk faren hennes til å bygge en miniatyr av nabolaget, med hvert hus og hver kumlokk, slik at hun kunne huske alt med fingrene og dermed lære seg å finne veien gjennom de virkelige gatene med blindestokken.

Samtidig, i Tyskland, vokser den foreldreløse gutten Werner og hans yngre søster Jutta opp på et barnehjem i Zollverein: et seksten kvadratkilometer stort gruvekompleks utenfor Essen.
En dag finner Werner en ødelagt radio som besegler hans skjebne. Radioen blir hans besettelse, og han blir med tiden ekspert på å bygge og reparere radioer. Dette talentet gir ham en plass på et brutalt militær akademi for Hitlerjugend og gjør ham til en av de mest dyktige Nazioffiserer når det gjelder å spore opp motstandsfolk. Werners vei går fra Tyskland til de mest avsidesliggende delene av Russland og direkte gjennom selve hjertet av krigen.
Han ender opp i Saint-Malo, hvor hans veier krysser Marie-Laures under de skjebnesvangre luftangrepene på byen et par måneder etter D-dagen.

Kapitlene som beskriver Werners opplevelser på skolen og den kalde, brutale treningen som guttene der blir utsatt for, er blant de sterkeste i boken. Men Werner er ikke en troende for nazistenes sak.
Og selv om Werner og Marie-Laure ikke møtes før mot slutten av boken, er det likevel en stor symmetri mellom livene deres.

Handlingsforløpet er ikke-lineært og det fortelles fra to ulike perspektiver. Disse skifter seg i mellom relativt ofte. Jeg forsto derfor raskt at denne boken krevde å bli lest på et rolig og engasjerende vis.

Forfatteren unngår å bruke visuelle beskrivelser i kapitlene som omhandler Marie-Laure, i og med at de er skrevet fra hennes blinde perspektiv.

Boken kan også sees på som en avhandling om hvordan krig påvirker de uskyldige, og håndterer spørsmål som vedrører hvor vanskelig det er å være godhjertet i slike tider.
Både Werner og Marie Laure stiller kontinuerlige spørsmål om hvem som egentlig er gode.
Og selv om handlingen er satt til den andre verdenskrigen, lar forfatteren selve krigen aldri overskygge fokuset på de ulike karakterene som individer.

Werner og Marie Laure er hovedkarakterene i boken, men alle birolleinnehavere beskrives også godt. Enten det er Werners søster, som deler hans kjærlighet for radioen, eller Marie Laures grandonkel Etienne, som er sen med å slutte seg til motstandsbevegelsen, selv etter å ha opplevd krigens grusomheter.
Forfatteren er flink til å bringe alle karakterene til livet.

Forfatterens stil er lyrisk og hans beskrivelser er både vidstrakte og tette. Språket kan nok være betydelig mer direkte enn noen vil være komfortable med. Imidlertid gir han leserne strukturelle pauser.

Kapitlene er korte, der noen av dem bare er på et par, tre sider.
Men det er likevel ulidelig spennende fra aller første side.

"Alt lyset vi ikke ser", som er navnet på boken, gjennomsyrer hele historien som brettes ut. Det virker faktisk som at hver eneste side har en eller annen slags referanse til lyset og dets skjønnhet.
For Marie Laures vedkommende, blir hennes ikke-seende opplevelser av verden ledsaget av sterke farger. Og for Werner, er det forståelsen for radiobølger og lys som deler av det elektromagnetiske spekteret, som får ham til å tenke på alt lys som usynlig.
Hva som blir sett og hva som ikke blir sett blir dermed viktige elementer i boken.

Boken forteller en historie om tap, desperasjon, beskyttelse og kjærlighet, og det å ha troen på det umulige.
Historien fortelles i en flott stil, spekket med interessant symbolikk. Jeg lot meg for øvrig ikke plage av at historien hopper frem og tilbake i tid.

"Alt lyset vi ikke ser" er en svært rørende bok, og den berørte meg faktisk så dypt ned i sjelen at jeg på forhånd ikke kunne ha forestilt meg det.

søndag 15. mars 2015

"Livet på nytt" av Rowan Coleman

Livet på nytt
Rowan Coleman
Roman
336 sider
Oversatt av Eva Ulven
Silke forlag
2015

Rowan Coleman har jobbet både i bokhandel og forlag, men etter å ha vunnet prisen "Årets beste unge forfatter" ble hun forfatter på heltid. Hun har skrevet flere romaner og en rekke ungdomsbøker, som hun har mottatt utmerkelser for.
Hun skriver gjerne om situasjoner og hendelser i kvinners liv, som kan ramme oss alle. I sin research har hun møtt livsskjebner som har ført til at hun er blitt svært opptatt av sosiale spørsmål.
Rowan Coleman bor med sin mann og deres fem barn i Hertfordshire i England.

"Livet på nytt" forteller den hjerteskjærende historien om Claire; mor til to vakre jenter og kone til snekkeren Greg, mannen som hun elsker.

Claire er en dreven og intelligent kvinne i begynnelsen av førtiårene. Hun har en kjærlig familie, den perfekte lærerjobben og forsåvidt det meste hun kunne ha ønsket seg.

Men Claire har et tidlig stadie av Alzheimers sykdom. Et defekt gen har gått i arv fra faren, som også led av det samme, og tok livet av ham noen år tidligere.

Hennes rådgiver, Diane, gir henne ideen om å skrive en minnebok. En bok der Claire skal skrive ned alt som virker viktig for henne, og alt som noensinne har betydd noe. Boken skal hjelpe henne med å huske, og den skal inneholde minner, tanker og følelser som både hun og familien kan lese og bli trøstet av.
Og Claire gjør nettopp det. Hun skriver bokstavelig talt ned alt hun kan huske, før hele hennes jeg - hennes personlighet, alle minnene og erfaringene utslettes av den sykdommen hun lider av.

Historien fortelles av Claire, den 20-årige datteren hennes Caitlin, moren Ruth og ektemannen Greg. Claire og Caitlin har bokens viktigste fortellerstemmer, selv om Ruth og Greg også bidrar.
Alle har de hver sin fortelling om Claire, og hver sin måte å overleve på og beseire det som ikke kan beseires.

På tross av det som skjer med Claire, er "Livet på nytt" en hyllest til kjærligheten og livet, for ut av sykdommens mørke skygge trer en sterk og lykkelig kvinne frem. Og sammen med familien finner hun til slutt støtte når hun trenger det mest.

Like mye som "Livet på nytt" handler om en fryktelig sykdom, forteller den også en historie om en familie og hvordan de håndterer at verdenen rundt dem nærmest faller fra hverandre.
Den handler om vanskelige beslutninger og om selve livet. Den handler om å få øyeblikkene til å telle når de trengs mest, og den handler ikke minst om et av de sterkeste bånd i verden, nemlig det som finnes mellom en mor og hennes datter.

"Livet på nytt" forteller en historie om en kvinnes liv, som når det blir skuet tilbake på, føles både rikt og fullendt.

Historien takler en emosjonell og livsødeleggende sykdom med en ømhet og ærlighet som det er umulig å ikke bli berørt av.
Kampen som Claire og hennes nærmeste må gå igjennom føles tung, og de ødeleggende effektene av Alzheimers sykdom gir kraftig gjenklang i hele historien.
Historien er emosjonell, men likevel ikke dyster. Den har sine triste øyeblikk, men disse blir effektivt kompensert av humor og andre hendelser, som i hvert fall fikk meg til å dra på smilebåndene.

Claire er en elskverdig og modig karakter. Det hun går igjennom er rystende, ikke bare den effekten det har på henne selv, men bekymringene for hva som vil skje med barna den dagen hun er borte, rørte meg til tårer.

Både karakterene og selve historien føltes svært så ekte

Noe jeg for øvrig likte godt, var hvordan denne historien ble fortalt fra ulike perspektiver, via Claire, hennes mor, hennes mann og hennes 20 år gamle datter.

Forfatteren besitter en vakker, men også en særdeles ærlig og rå stil. Hun har åpenbart gjort et grundig stykke research, og gjennom dette har hun skrevet en særdeles god bok.

"Livet på nytt" er en flott bok. Den forteller en fryktelig trist historie, men er samtidig oppløftende, morsom og svært uforglemmelig. Dessuten er den full av håp.

Dette er faktisk en av de flotteste og mest rørende bøkene jeg har lest de senere år.

Terningkast 6!

fredag 13. mars 2015

"Sånn ble det" av Maren Uthaug

Sånn ble det
Maren Uthaug
Roman
223 sider
Oversatt av Eivind Lilleskjæret, MNO
Bastion Forlag
2014

Maren Uthaug (f. 1972) har en norsk mor, samisk far og er oppvokst i Danmark. "Sånn ble det" er hennes kritikerroste debut som romanforfatter. Tidligere har hun utgitt tegneserieboken "Ellers går det godt" med strålende mottakelse i Danmark. Siden 2013 har hun vært fast tegneseriespaltist i den danske riksavisen Politiken med stripen, "Ting jeg gjorde". Uthaug er for øvrig en av Danmarks mest populære bloggere. Maren er halv samisk, halvt norsk og bosatt i København med sin kjæreste Allan og barna Kamille, Mynte og Anemone.

"Sånn ble det" er en kritikerrost fortelling om mot, sterke bånd og rotløshet.

På begynnelsen av 1970-tallet reiser Knut til Nord-Norge for å studere den samiske kulturen. Der treffer han den uimotståelige og temperamentsfulle samekvinnen Rittha. Han faller pladask for henne, og i 1974 får de jenta Risten sammen.

Risten vokser opp i et miljø med nærhet til naturen og med bestemorens overtroiske historier om de underjordiske og nordlyset.

Etter hvert møter Knut den danske kvinnen Grethe. Samtidig frykter Rittha at hennes barneløse og litt gale søster Ravna, vil kidnappe Risten. Det blir derfor ordnet slik at Knut kan ta med seg Risten til Danmark.

Til å begynne med forteller han den nå 7 år gamle Risten at de bare skal dit på sommerferie i en måned.

Men de flytter hjem til Grethe på Sør-Jylland, langt fra Nord-Norge og Ristens samiske røtter. All kontakt med moren og Nord-Norge blir brutt.

Grethe er en solid kvinne som huser vietnamesiske båtflyktninger i kjelleren.
Hun blir svært glad i Risten og tar vare på henne som om hun var hennes egen datter.
Etter Grethes ønske forandrer Risten navnet sitt til Kirsten, og antyder for Kirsten at hun kan kalle henne for mor. Sakte, men sikkert, viskes Kirstens kultur og røtter bort.

Blant flyktningene i kjelleren er det en ung gutt som får navnet Niels, igjen et av Grethes ønsker.

Og den samiske jenta og den vietnamesiske gutten vokser opp i et slags dansk søskenforhold. De får svært tette bånd.
Men Kirsten glemmer aldri sin samiske bestemors advarsler, og hun beskytter derfor seg selv og Niels med både sølvarmbånd og besvergende messing.

"Sånn ble det" er en interessant, spennende og til dels nydelig bok.

Den godt skrevet og innehar en original historie om tro, identitet og søken etter røtter. Historien blir fortalt i en litt sørgmodig tone, som både berører og underholder.

Vekselsvis beveger historien seg frem og tilbake i tid mellom Kirstens barndom og 2007, hvor hun er en voksen kvinne og har en liten sønn som heter Rod.
Kirsten bestemmer seg for å oppsøke sin mor, som hun ikke har sett på tyve år. Men turen til Nord-Norge, blir slett ikke slik hun hadde forventet.

Mesteparten av boken tar for seg Kirstens oppvekst i Danmark, men innrammes på effektivt vis av kapitler om barndommens knappe 7 år i Kirkenes og reisen tilbake dit når hun er i trettiårene.

Boken har både humor og sjel. Språket er godt, enkelt og stilrent. Noen ganger er det nakent og sårbart, andre ganger sint og hardt.

Tematikken er viktig og omhandler kultur, søken etter identitet og svikt i oppdragelse.
På et glimrende vis skildrer forfatteren barnas verden og de voksnes verden nærmest som to parallelle universer.

Det er også noen overraskelser i boken, noe som jeg syntes var veldig bra. Jeg likte også slutten godt, selv om den hverken var søt eller fullstendig tilfredsstillende.

"Sånn ble det" er det jeg vil kalle for en sosialrealistisk bok, og den etterlot seg mange tanker. Det finnes nemlig ingen enkle løsninger på ting.

Forfatteren skildrer karakterene slik at de hverken fremstår som gode eller onde. De er alle komplekse og tredimensjonale.
Jeg følte til og med sterk sympati med flere av dem.

"Sånn ble det" er en bok som ga meg en flott leseopplevelse.
Handlingen var spennende, og for meg var dette en svært overbevisende bok som jeg hadde problemer med å legge i fra meg.

torsdag 12. mars 2015

"Singapore Sling" av Vibecke Groth

Singapore Sling
Vibecke Groth
Krim/Thriller
552 sider
Publicom forlag
2015

Lagdommer og forfatter Vibecke Groth skriver kriminalromaner med advokat Vera L. Cappelen som hovedperson. Vera er partner i et stort advokatfirma og er en vellykket forsvarer med et ikke fullt så vellykket privatliv.

Vibecke Groth har hatt en innholdsrik og spennende jusskarriere. Først som forretningsadvokat og partner i et av Oslos større advokatfirmaer der hun hadde variert praksis som også omfattet familierett og saker som Alexander Kielland-ulykken og kantringen av Sleipner plattformen. Senere, i 1998, ble hun lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Hun var leder for de regjeringsoppnevnte granskningskommisjonene etter togulykken på Åsta i Østerdalen og på Lillestrøm stasjon i år 2000. Groth var en av UDs utsendinger i Kenya under rettsaken mot opposisjonspolitikeren Koigi wa Wamwere i 1994. Hun har vært styremedlem i Folketrygdfondet og nestleder i Børsklagenemden. Groth er nå ekstraordinær lagdommer i Borgarting.


Forfatterskap:
"Arvesynden" 2009
"Advokatene" 2006
"En fredsmeglers død" 2002

Jeg står foran kassen på Tanum bokhandel. Det er 2006. Jeg skal betale for noe. Bak butikkhjelpen står flere nye bøker linet opp. Blikket mitt lander på et rødt bokomslag der det står "Advokatene". Jeg kjøper denne boken. Det er en thriller, og forfatteren er jurist og dommer i Borgarting Lagmannsrett. Hovedpersonen i thrilleren, er også jurist og heter Vera Cappelen.
Etter å ha lest ferdig boken, søker jeg opp forfatterens navn for å se om hun har skrevet noe mer. Og, det har hun. Den neste boken jeg leser er "En fredsmeglers død". Også med Vera Cappelen i hovedrollen. Om mulig er denne enda mer spennende.
Siden skal det gå 8 år før jeg leser mer av forfatteren. Det er hennes aller siste utgivelse som heter "Singapore Sling". En drink som har sitt opphav på det ærverdige hotellet Raffles, som du finner i Singapore.
Lykken blir komplett når jeg ser at det har kommet ut en bok nr. 3. Fristelsen er for stor. Den må jeg bare få tak i.
Samtlige utgivelser er basert på juristen og advokaten Vera Cappelen. Hun bor i en leilighet på Frogner. Er alenemor og singel.

Vi befinner oss i småborgerlige Oslo i 1963. Femten år gamle Inger forsvinner fullstendig.

I denne romanen befinner Vera Cappelen seg i Singapore. Det er bare noen måneder siden hun kom til Singapore for å lede Advokatfirmaet Eklund ANS’ nyopprettede avdeling her. 
Vi skriver høsten 2008. Christian Gundersen gjør det stort på børsen. Han har begått innside handel. Han har kuttet hjørner og blitt tatt for det. Avisoverskriftene hagler og Gundersen tar med seg sin kone og to barn til Singapore for å starte livet på nytt. I forbindelse med en hjemtur til Norge, blir han imidlertid arrestert for et bestialsk drap. Etterforskningen fører det norske politiet til Singapore, der vi møter advokaten som representerer ham; Vera Cappelen. Vanligvis bor hun på Frogner der hun er skilt og mor til Camilla som nå er voksen. Imidlertid følte hun sterkt behov for å rømme landet og dra til Singapore.

Det som kjennetegner Vera Cappelen, er at hun er en ganske skarp og sta forsvarer. Hun sparer seg overhodet ikke i en eneste sak, noe jeg har erfart fra de foregående bøkene til Vibecke Groth. Snart er hun på sporet av indonesisk mafia, de såkalte triadene. Alle frykter triadene fordi de er både nådeløse og hensynsløse forbrytere i sin jakt på profitt, og i sin redsel for å bli avslørt.
I denne romanen vil du befinne deg i Phuket (Thailand), Oslo og Singapore.

Boken er en frittstående oppfølger. Forfatteren behersker kombinasjonen fortid og nåtid på en mesterlig måte. Hun har unngått fellen med vekselvis fortid og nåtid, fortid og nåtid, som nok er å se som en egen sjanger i krim og thriller. Det er ikke dermed sagt at denne sjongleringen ikke er givende. Man lærer tross alt mye historie, og om datidens etterforskningsmetoder kontra nåtidens etterforskningsmetoder.

Det jeg elsker med Vibecke Groths bøker, er at de er lange. Allikevel finner jeg ikke en eneste setning overflødig. Hun besitter et brilliant språkbruk, og er en glimrende historieforteller. Alle romanene innehar flere Cliff hangers.  Dvs. at fra start til slutt kommer man i en labyrint av hendelser som får deg til å bli hektet, rett og slett. Dessuten er bakteppet fra det juridiske miljøet høyst realistisk og det er krydret med Vera Cappelens fritid, hvilket jeg finner interessant i og med at hun er en allsidig og klok kvinne.

Jeg anbefaler alle de fire bøkene som Vibecke Groth har skrevet.  Det siste kjennetegnet ved hennes måte å bygge opp historier på, er at hun ikke avslører den endelige løsningen før du befinner deg på siste side.

Jeg gir denne boken terningkast 5/6.

onsdag 11. mars 2015

"Mattehjelperen" av Hanan M. Abdelrahman

Mattehjelperen
- Leksehjelp for foreldre og elever ved ungdomsskolen
Hanan M. Abdelrahman
Lærebok
239 sider
J.M. Stenersens Forlag
2015

Hanan M. Abdelrahman underviser i matematikk på grunnskolenivå (1. - 10. klasse), videregående og høyskolenivå. Hun har jobbet som lærer i ti år, både på barne- og ungdomstrinnet. Hun er også privatlærer i matematikk, med mange gode resultater og positive tilbakemeldinger. Abdelrahman har mastergrad i grunnskoledidaktikk med fordypning i matematikkdidaktikk fra Høgskolen i Oslo.

Mange barn og unge utvikler en slags fobi overfor matematikk. Begrepet matteangst har kommet inn i norsk språk, og i USA har termen «math anxiety» vært brukt i lang tid. Hos enkelte kan til og med faget lage mentale sperrer og øke stressnivået.

Men matteangst sies å ikke være medfødt. I stedet skyldes den et resultat av møtet med skolens matematikk.


I skolen og samfunnet for øvrig har matematikken høy status. Studier som PISA og TIMSS benyttes til å rangere kvaliteten på forskjellige lands skolesystem, og det er i hovedsak kunnskaper i matematikk og naturvitenskap som blir testet.

I løpet av ungdomsskolen forandrer også faget seg. Det går fra å være praktisk rettet til å bli mer abstrakt, altså at elevene må lære å regne med bokstaver og bruke matematikken i større sammenhenger.

Mange synes at matematikken er vanskelig, og mange gir dessverre opp. Dette gjelder for både elever og foreldre.

For å komme ut av dette uføret kreves det gode mattelærere, lærere som kan faget og dets metoder, og lærere som ser elevene som individer. Hanan M. Abdelrahman er en slik lærer, og denne boken som hun har skrevet, er ment å være førstehjelp for alle som ønsker å bli bedre i matematikk.

Hun er en erfaren mattelærer og vil med "Mattehjelperen" hjelpe deg gjennom hele mattepensumet for ungdomstrinnet, på en lettfattelig måte.
Boken kan brukes av foreldre som ønsker å hjelpe barna sine, eller av barn som trenger å få forklart matte på en annen måte enn det læreren på skolen gjør.
Derfor starter denne boken med de helt grunnleggende tingene man må kunne for å forstå matte.

"Mattehjelperen" er delt inn i fem kapitler og dekker de ulike emnene i fagplanen på ungdomsskolen.
Emnene er merket med karakternivå. Dermed kan man vite akkurat hva man trenger å kunne, alt etter det ambisjonsnivået man har.

Boken er pedagogisk tilrettelagt. Den er oversiktlig, med illustrasjoner og tekst. Teksten er heller ikke så tung, slik at den vil egne seg godt til målgruppen.
Dessuten er selve strukturen både logisk og ryddig med informative topptekster og andre grafiske virkemidler som gjør at du lett finner frem i lærestoffet.
Den inneholder også fullstendige løsningsforslag til ulike typer av oppgaver.

Forfatteren har forklart trinn for trinn hvordan man kan løse de forskjellige oppgavene. Hun forklarer også hvordan man skal bruke de digitale verktøyene Excel og Geogebra. Slike digitale verktøy er nemlig obligatoriske på eksamen for 10. trinn fra våren 2015.

Boken innehar dessuten eksempler og forklaringer av vanskelige ord, og ikke minst et detaljert register bakerst, som gjør det lett å finne det man måtte lure på.

Jeg tror at "Mattehjelperen" vil være til svært god hjelp for dem som sliter med den ordinære matteboka, men også for foreldre som vil repetere, slik at de lettere kan hjelpe sine egne barn med matteleksene.

Forfatterens ønske med boken er at flere kan få oppleve mestringsgleden som matten gir. Hun håper også at den kan bidra til å motivere noen elever til å fortsette med matte på videregående, og etter hvert på videre studier. Jeg håper også det.

I tillegg tror jeg den vil være nyttig å ha for foreldre til elever på ungdomsskolen som trenger en egen bok de kan slå opp i når stoffet blir litt vanskelig.

Totalt sett virker denne boken å være et meget godt supplement til den ordinære læreboken, med stoffet fra alle de tre årene på ungdomsskolen samlet mellom to permer.
Og det merkes lett at forfatteren har lagt mye av sin sjel i den.

Dette er en bok jeg vil anse som en investering, og anbefaler absolutt alle foreldre til elever på ungdomsskolen å kjøpe den.


 
 
Forfatteren tar imot spørsmål på sin facebook side. Men se igjennom innleggene på siden hennes først. Det kan nemlig være at du finner svaret du er på jakt etter der.
 
Boken kan bl.a. bestilles her:

tirsdag 10. mars 2015

"De syv søstre" av Lucinda Riley

De syv søstre
Lucinda Riley
Roman
540 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2015

Lucinda Riley (f. 14. februar 1971) er født i Irland, og skrev sin første roman da hun var 24 år gammel. "Orkideens hemmelighet" ble valgt ut i den britiske bokklubben Richard & Judy, og ble en internasjonal bestselger.
Siden er bøkene hennes solgt i over 300 000 eksemplarer i Norge, og tre millioner eksemplarer over hele verden. De er oversatt til 30 språk. Lucinda Riley bor delvis i Norfolk i England og delvis i Sør-Frankrike sammen med ektemann og fire barn.

Fortid og nåtid veves sammen på elegant vis i denne episke og svært så spennende romanen - som visstnok er den første boken i en ny serie om syv adopterte søstre, basert på legendene om stjernebildet De syv søstre.

Jentene ble alle adoptert som spedbarn av den gåtefulle mangemillionæren Pa Salt.
"De Syv Søstre" er den eldste søsteren Maia D'Apliése sin historie.

Når Pa Salt dør, returnerer søstrene hjem til barndomshjemmet Atlantis, et vakkert og tilbaketrukket slott ved Genèvesjøen. Der får de rede på at han har etterlatt hver og en av dem en konvolutt som inneholder ledetråder til deres fødested og opphav.

Maias ledetråd leder henne til et forfallent herskapshus i Rio de Janeiro og inn i Izabela Bonifacios verden, anno 1927.

Izabelas far hadde ambisjoner om at hun skulle gifte seg med en lokal aristokrat, men den lidenskapelige jenta lengtet etter å få oppleve verden først.
Men livsløpet hennes ble for alltid forandret, etter å ha overbevist faren, når hun la ut på en tur til Europa med arkitekten Heitor da Silva Costa og hans familie. Han var nemlig i gang med det som skulle bli den berømte Kristusstatuen, og håpet derfor å finne en skulptør i Paris som kunne fullføre hans store visjon.

I Paris møtte Izabela den unge og ambisiøse skulptørlærlingen med navn Laurent Brouilly.
Og det tok ikke lang tid, før hun måtte ta noen valg som skulle få ringvirkninger for mange andre, ikke bare i Izabelas egen levetid, men også gjennom de påfølgende tiårene.

Som vanlig, hadde jeg nær sagt, skuffer ikke Lucinda Riley med sin nye bok.
"De syv søstre" er nemlig både spennende, emosjonell og har mange andre ingredienser å by på.

Historien som blir fortalt har mange intrikate lag og er skrevet med både følelse og dybde.

Samtidig med fokuset på Izabela og Laurents historie, forteller boken om Maias søken etter sine røtter. Den beskriver også en svært interessant tid i Rio de Janeiros historie, der byens mest kjente landemerke, Kristusstatuen ble planlagt og konstruert. Forfatteren inkluderer til og med et par karakterer og historier fra virkeligheten som har med selve statuen å gjøre, noe som absolutt er med på å gi en større dybde og ikke minst interesse for historien hun forteller.

Karakterene er interessante og godt beskrevet. Fra bokens første kapittel, gir forfatteren oss en karakterstudie av alle søstrene sammen med deres far og hans sykepleier, slik at vi får en bedre forståelse for deres atferd.

De to byene; Paris og Rio de Janeiro er for øvrig utsøkt beskrevet. Og kontrasten dem i mellom er slående. Men begge er likevel forlokkende, og ved å lese om dem fikk jeg faktisk lyst til å besøke dem begge.

Noe som etter hvert slo meg, var at Maia og Izabelas historier er påfallende like. De har begge et anstrøk av tematikk som kjærlighet og tap, noe som preger dem begge. Og når Maia lærer mer om sin biologiske families historie, lærer hun samtidig mer om seg selv, og innser at noen hemmeligheter ikke for alltid kan holdes, og at hun ikke trenger å måtte betale for én enkel feil resten av livet.

"De Syv Søstre" er både en bevegende og absorberende bok, som jeg tidvis hadde problemer med å legge i fra meg.

Og la deg for all del ikke skremme av bokens lengde! Selv om den er hele 540 sider, kan jeg forsikre deg om at sidene vil fly forbi, og før du vet ordet av det vil du være ved veis ende.

Lucinda Riley er en særdeles talentfull forfatter. Hennes måter å fortelle en historie på er presise og spennende, og på et kunstnerisk vis har hun med "De syv søstre" kombinert det moderne med det historiske og skrevet en meget god bok.

Slik jeg ser det, er Lucinda Riley også den fødte historieforteller.
Og i "De syv søstre" har hun foruten et imponerende stykke research, beskrevet mange historiske detaljer, hatt en utrolig evne til å fremkalle både tid og sted, og benyttet en fantasi som er med på å underbygge en overdådig historie full av romantikk, lidenskap, mystikk, hjertesorg og episke steder.

Denne boken er ikke noe annet enn et fortryllende mesterverk som ikke bare tar deg med tilbake i tid, men også til en rekke interessante lokasjoner.

fredag 6. mars 2015

"Løvetemmeren" av Camilla Läckberg

Løvetemmeren
Camilla Läckberg
Krim
382 sider
Oversatt fra svensk av Gry Brenna
Gyldendal
2015

Camilla Läckberg (f. 30. august 1974) er en svensk forfatter. Hun er en av Nordens mest populære krimforfattere og hennes bøker er utgitt i 55 land på 37 forskjellige språk. Hun har solgt 1,2 millioner bøker i Norge og 12 millioner på verdensbasis.

Hun debuterte som kriminalforfatter i 2003 med "Isprinsessen" (norsk utgave 2008). Läckberg har siden skrevet ni romaner om forfatteren Erica Falck og politimannen Patrik Hedström i idylliske Fjällbacka på den svenske vestkysten.

Camilla Läckberg er siviløkonom og bosatt i Stockholm. Hun har tre barn. Läckberg har i et intervju sagt at selv om storbyen gir mer underlag for kriminalhistorier, er det i lokalsamfunnet at menneskets natur settes på spissen. Der holdes instinkter og drifter nede til det bare må eksplodere.


En januar dag kommer en halvnaken jente løpende ut av den snødekte skogen. Hun virker fullstendig forvirret og blir påkjørt av en bil som ikke klarer å stoppe i tide.
På sykehuset blir hun identifisert som Viktoria, en jente som har vært savnet i fire måneder. Hun dør av skadene fra ulykken, men det viser seg at hun har blitt brutalt torturert.
Patrik Hedstrøm og hans kolleger settes på saken.

I og med at flere unge jenter er forsvunnet i området, begynner man å frykte at disse kan ha vært utsatt for de samme overgrepene. Søket etter dem får derfor et nytt giv.

Patriks kone, Erica Falck, har bestemt seg for å skrive en bok om en kjent gammel sak. I et hus, som senere i pressen ble kalt for Skrekkens hus, fant grusomme ting sted. I huset bodde det en familie med to barn. Erica har fått tillatelse til å intervjue moren i familien som soner en dom for drapet på ektemannen. Hun har tidligere ikke ønsket å snakke med noen, men går nå med på å møte Erica.

Hva er det kvinnen skjuler, og hvordan kan den nåværende saken være knyttet til fortiden?
De to sakene synes nemlig å være bundet sammen av et sirkus, sagflis og en løvetemmer.

"Løvetemmeren" er Camilla Läckbergs niende krim om Erica Falck og Patrik Hedström. Det er en krim med ingredienser som bortførte jenter, en hensynsløs seriemorder og familietragedier.

Akkurat som i Läckbergs foregående bøker, følger historien to parallelle handlingsforløp. Et fra fortiden (fra 1960- til 1980-tallet), og et som omhandler nåtiden. Fortiden dreier seg om sirkusverdenen.
Forfatteren er flink til å veve sammen hendelsene i fortid og nåtid, og jeg synes at hun formidler det hele på et særdeles troverdig vis.

Tempoet er forholdsvis høyt og spenningskurven bratt, men det går kanskje litt fort i svingene når alle de løse trådene mot slutten skal snøres sammen.

Bokens hovedtematikk er dysfunksjonelle familieforhold og hvilke konsekvenser de i verste fall kan lede til.
Som i lignende bøker, spores motiver for drap og overgrep tilbake til barndomstraumer og familiehemmeligheter. Men i "Løvetemmeren" er det også noe mer. Her antydes nemlig at det onde faktisk kan være medfødt, noe som riktignok blir påvirket av familieforhold, men som likevel har vært der helt fra begynnelsen av.

Miljø og karakterer er for øvrig godt skildret, og jeg synes at Läckberg er flink til å få frem ubehagelige stemninger.
"Løvetemmeren" er en god bok. Läckberg er en effektiv historieforteller, med et godt språk, og et godt øye for menneskelige relasjoner.

Boken er dessuten lettlest og ikke minst underholdende.

I all hovedsak synes jeg at dette er en vellykket bok, og jeg har derfor ingen problemer med å anbefale den.

"Løvetemmeren" forteller en mørk og litt mer brutal historie enn jeg har vært vant med fra Läckberg. Men som sedvanlig viser hun god form, og boken er definitivt en av hennes beste.

tirsdag 3. mars 2015

"Drivanker" av Alexander Maksik

Drivanker
Alexander Maksik
Roman
240 sider
Oversatt av Agnete Øye
Font Forlag
2013

Alexander Maksik har studert ved Iowa Writers' Workshop og har skrevet for bl.a. Harper's Tin House, Harvard Review og The New York Times Magazine. Han debuterte i 2011 med romanen "You Deserve Nothing", som fikk prestisjetunge Times Literary Supplement til å sammenligne ham med Donna Tartt, J. D. Salinger og Ian McEwan. "Drivanker" er hans andre bok, og utgis i en rekke land. Masik bor i New York.

Jacqueline er en 24 år gammel flyktning fra terrorregime til Charles Taylor i Liberia. Hun er nødlidende og har endt opp på den greske øya Santorini.
Hun bor i en hule i klippeveggen over vannkanten som hun kan bare få tilgang til ved lavvann. Hun sover på en madrass som hun selv har laget, har en pute fylt med sand og bruker steiner som ly.
Hun er svak, sulten og tørst, og forsøker etter beste evne å tjene litt penger ved å massere føttene til turistene på stranden.

Jacqueline kommer selv fra et privilegert hjem. Hennes far var en personlig venn av Taylor og finansminister i hans regjering.
Hun gikk på skole i England, og begynte etter endte studier å jobbe for Taylors regjering.

Tidligere i livet har hun hverken måttet forholde seg til grusomheter, tap, mentale smerter, sult eller søken etter noe å spise. Nå kan Jacqueline, naturlig nok, ikke venne seg til tanken om at hun har mistet alle de som hun har elsket, og for øvrig alt annet.

Å be noen om hjelp eller annen form for veldedighet, er for Jacqueline belagt med skam. Hun er nemlig en svært så stolt kvinne.
Men hun er tvunget til å finne en måte å komme seg videre på, eller så kan hun i verste fall å ende opp med å dø.

Jacqueline plages i tillegg med hallusinasjoner. Bl.a. hører hun sin avdøde mor snakke til henne.

Hun finner det vanskelig å skille mellom fantasier og virkelighet. Og paranoiditet gjør at hun har problemer med å bygge personlige relasjoner. Hun frykter alle - politiet, vellystige menn, ja selv de som prøver å hjelpe henne.

Sultfølelsen er Jacquelines faste følgesvenn, og hun gjør alt for å holde den borte.

Hun prøver å opprettholde noe som kan ligne et normalt liv, og å finne lykke i de små tingene, som en dusj eller en kopp kaffe.

Brutaliteten fra fortiden og usikkerheten om fremtiden, gjør at den psykiske tilstanden hennes er preget av både tomhet og konflikt.

"Drivanker" er en hjerteskjærende bok som er tøff å lese og enda tøffere å legge i fra seg.
Ikke bare inviterer den sine lesere til å investere i tid og energi, men også i følelser.

Forfatteren har bygget spenningen opp mellom Jacqueline og hennes omgivelser. Sakte, men sikkert tar han oss med inn i sinnet til Jacqueline, og beskriver både minner og traumer på et meget ypperlig og ekte vis.

Han skaper dessuten en surrealistisk atmosfære der konstante kommentarer fra Jacquelines avdøde familie og den overveldende følelsen av sult får boltre seg.

Jacqueline er en karakter som er både lett identifiserbar og (til tross for det hun har opplevd, og opplever) lett å identifisere seg med.

"Drivanker" handler først og fremst om minner og hvordan vi velger å forholde oss til disse, og hvorvidt vi er i stand til å komme oss videre i livet.
Den er nærmest en poetisk hyllest til alle ofre for krig og dens tilhørende grusomheter.

Takket være denne vakre boken, har jeg faktisk fått en ny og dypere forståelse for hva det vil si å være en innvandrer eller et hjemløst menneske.

"Drivanker" er uansett en bok jeg ikke kommer til å glemme med det aller første.
Og jeg kan garantere at vedkommende som tar seg tid til å lese den, vil bli belønnet med nydelig og stemningsfull prosa!

søndag 1. mars 2015

"Den stumme jenta" av Hjorth & Rosenfeldt

Den stumme jenta
Hjorth & Rosenfeldt
Krim
496 sider
Oversatt av Håvard Syvertsen
Aschehoug
2015

Michael Hjorth (f. 1963) er regissør og manusforfatter. Han har også vært produsent for flere filmer, senest "Snabba cash", basert på Jens Lapidus' roman. Han er en av grunnleggerne av produksjonsselskapet Tre vänner, som lager tv-serier, reklamefilm, teater og spillefilmer.

Hans Rosenfeldt (f. 1964) er manusforfatter og kjent tv- og radioprofil i Sverige - han er blant annet mannen bak den populære svensk/danske tv-serien "Broen".

"Den stumme jenta" er deres fjerde bok om Sebastian Bergman.

Boken starter med at en familie i Torsby (i Värmlands län ) blir myrdet i hjemmet sitt, skutt og drept med hagle, mor, far og to små gutter. Det lokale politiet forstår at de trenger assistanse, og det tar ikke lang tid før kriminalpsykolog

og profileringsekspert Sebastian Bergman og Rikspolitikommisjonen med Vanja Lithner og Torkel Höglund i spissen er på plass.

Snart innser etterforskerne at det var en femte person i huset, en tolv år gammel jente (Nicole, de drepte guttenes kusine) som overlevde og som nå befinner seg på flukt fra morderen og det forferdelige hun har vært vitne til. Jenta har vært borte i tre dager, og politiet ber publikum om hjelp.

Sebastian finner henne og umiddelbart knyttes det et bånd mellom dem. Hun blir gjenforent med sin mor, men Nicole er så traumatisert at hun ikke lenger snakker - det eneste hun gjør er å tegne. Fryktinngytende tegninger. Det er ingen tvil om at hun har vært vitne til mordene.

Sebastian begynner å behandle henne i et forsøk på å få henne til å snakke igjen, og jo mer han er med henne, jo mer minner hun ham om hans egen avdøde datter Sabine, som omkom i tsunamien andre juledag 2004. Hun ville nå ha vært på Nicoles alder.

Sebastian har alltid funnet det vanskelig å trekke en grense mellom sitt profesjonelle- og private liv, og forholdet til Nicole og hennes mor er ikke noe unntak. Han lover, at han kan beskytte dem ...

Samtidig har han sine egne demoner å kjempe i mot. Han er sex avhengig og legger ned enhver villig kvinne, nærmest på løpende bånd. Han er også en mester i å lyve og bedra.

"Den stumme jenta" er en svært spennende bok, med egenskaper som er en ekte bladvender verdig.

Jeg likte forfatternes måte å skrive på. Selv om morderens identitet ikke kom helt uventet, lyktes de likevel med å holde meg på pinebenken hele boken igjennom, før alt ble avslørt.
Jeg likte også at historien, for ikke å snakke om selve ugjerningen, finner sted i et lite samfunn hvor de fleste, nær sagt, kan være en mistenkt, noe som i hvert fall ga meg mye å gruble over underveis.
Historien har i tillegg et godt driv.

Sebastian Bergman er den sentrale karakteren i historien. Han er en arrogant fyr som gjerne går sine egne veier. Likevel kunne jeg ikke stoppe å like ham. 
Men forfatterne lar oss også bli godt kjent med andre karakterer, og da særlig resten av teamet. 

Parallelt med etterforskningen er det viet betydelig med plass til denne eksentriske etterforskningsgruppens problematiske personlige relasjoner, noe som tilfører historien nesten like mye spenning og komplikasjoner som selve ugjerningen. Forfatterne har virkelig evnet å skape en gruppe som er interessant, men samtidig litt dysfunksjonell.

Historien er godt skrevet og den henger sammen. Dessuten spiller den på alle følelsesregistre.

"Den stumme jenta" har ingen intrikate forviklinger, men har en logisk og realistisk oppklaring av de fem drapene, for utover de firedobbelte drapene, kommer det et femte til. Dette hindret for øvrig ikke at det dukket opp noen uforutsette overraskelser mot slutten.

Hvis du er på jakt etter en spennende og underholdende krim, er dette en bok som jeg absolutt kan anbefale!