søndag 29. mai 2016

"Gutten i kjolen" av David Walliams

Gutten i kjolen
David Walliams
Illustrert av Quentin Blake
Barnebok, 9-12 år
224 sider
Oversatt av Sverre Knudsen
Aschehoug
2016

Barnebøkene til den britiske forfatteren og komikeren David Walliams ligger på bestselgerlistene i flere land, og hylles av kritikerne. Walliams er en mester i å skape klassiske barnehelter og actionfylte historier med humor, satire - og kjærlighet. Bøkene hans, som for øvrig er oversatt til mer enn 38 språk, er proppfulle av situasjonskomikk, absurde situasjoner og gode replikker, og persongalleriet er mildt sagt fargerikt. Flere omtaler David Walliams som den nye Roald Dahl, og han er flere ganger nominert til Roald Dahl Funny Prize.

David Walliams har solgt over 130 000 bøker i Norge!

"Gutten i kjolen" er en morsom, varm og klok historie om å våge å være seg selv.

Den tolv år gamle Dennis bor i et helt vanlig hjem, i en vanlig gate, i en vanlig by. Huset han bor i, sammen med faren og

storebroren John, er nesten akkurat likt alle de andre husene i gaten. Selv om Dennis er en av de beste på skolen til å spille fotball, er det ikke så mye annet å glede seg over i livet hans. Moren flyttet fra dem et par år tidligere, og alt Dennis har igjen etter henne, er et fotografi og en stor lengsel etter klemmer og ømhet. Siden moren dro, har de to brødrene bare sklidd enda lenger fra hverandre. Dessuten har faren forbudt John og Dennis noen gang å nevne moren igjen. Hjemmet er et typisk britisk arbeiderklassehjem, med junk food, fotballfanatisme og tykkhudet maskulinitet. Midt i alt dette, har Dennis en hemmelighet: Han har kjøpt en rekke numre av magasinet Vogue og ser i smug på motebildene.

Da han én dag må sitte igjen etter skoletid, fordi han har nikket en ball inn gjennom vinduet til rektors kontor, møter han den to år eldre Lisa. Endelig får han mulighet til å snakke om sin fascinasjon for kjoler med noen som forstår han, og som lar han prøve kjoler i skjul. Men snart melder det uunngåelige spørsmålet seg: Kan han gå på skolen utkledd som en jente uten å bli kjent igjen?

"Gutten i kjolen" er en flott bok som jeg mener vil kunne bidra med noe nytt i barnelitteraturen, på et område som noen ganger føles ganske så disiplinert. Likevel er jeg glad for at boken ikke går mer i dybden når det kommer til Dennis sine følelser for kjoler og sminke. Den hevder bare at han føler seg glad og synes det er morsomt. Hvis ikke hadde det nok vært en viss fare for at avstanden til noen av leserne ville blitt for stor, at selve tematikken hadde blitt for vanskelig eller for morsom for målgruppen som boken henvender seg til. I stedet er den en slags introduksjon til et noe større tema, perfekt vevd inn i en god og samtidig morsom historie om familiebånd, vennskap og om å våge å være seg selv. Jeg tror ikke dette er tilfeldig. Jeg tror derimot at Walliams nøyaktig vet hva han gjør, når han gjør Dennis interesse for kjoler til en akkurat passe størrelse.

Boken er svært lettlest, og skrevet med et humoristisk språk som garantert vil appellere til målgruppen.

Attpåtil er karakterene varierte. I tillegg til Dennis, er det flere som blir portrettert på uforglemmelig vis. F.eks. er moren til kameraten Darvesh og butikkeieren Raj, to fantastiske, men litt stereotype karakterer som helt sikkert vil få mange unge lesere til å vri seg av latter.

Selv om "Gutten i kjolen" ikke er en bildebok, må jeg likevel skrive litt om de glimrende illustrasjonene. Quentin Blake, blant annet kjent for illustrasjonene til flere av Roald Dahls bøker, har definitivt, med sine enkle tegninger, lykkes med å løfte historien. Dette er skisserte illustrasjoner av ordinære mennesker som spiser, spiller fotball, eller går kledd i skoleuniformer. Når Dennis tar på seg en kjole, gjør ikke Blake noe stort nummer ut av det. For handlingens kjerne er ikke om en gutt på fotballaget kan ha på seg en kjole eller ikke. Og det er ikke den spennende fotballkampen eller den store åpenbaringen mot slutten som er det mest minneverdige i boken. Det er karakterenes forsøk på å vise hengivenhet og kjærlighet i et ellers så barskt klima som er det flotte med boken, for øvrig beskrevet med et enkelt, men modent språk. Walliams dømmer ingen, og nettopp derfor er "Gutten i kjolen" en av de aller beste barnebøkene jeg har lest.

Jeg håper at du vil like boken så mye som jeg gjorde!


fredag 27. mai 2016

"I ett med deg" av Sylvia Day

I ett med deg
- En Crossfire-roman
Sylvia Day
Roman
384 sider
Oversatt av Svein Svarverud & Embla Skjong Bjørnerem
Bastion Forlag
2016

Sylvia Day har gjentatte ganger vært nummer én på New York Times' bestselgerliste og er også internasjonalt bestselgende forfatter med over 20 prisbelønnede romaner, solgt i mer enn 40 land. Totalt har hun vært nummer én i 28 land og solgt flere titalls millioner bøker.

Sylvia Days bøker er solgt i over 270 000 eksemplarer i Norge og hun har ligget på de norske bestselgerlistene i over 50 uker.

Rettighetene til å lage en TV-serie basert på Crossfire-bøkene er kjøpt av det amerikanske produksjonsselskapet Lionsgate.

"I ett med deg" er femte og siste romanen i Crossfire-serien, Sylvia Days erotiske kjærlighetssaga, om det stormfulle

forholdet mellom den unge Eva Tramell og milliardæren Gideon Cross. Dette er en av de mest dampende og populære bokserier verden har sett.

Selv om både Eva og Gideon hjemsøkes av fortiden, har de funnet tilflukt i hverandre. Gjennom sitt lidenskapelige forhold, har de åpnet seg fullstendig for hverandre.

Deres offisielle vielse blir årets begivenhet...
Men Gideon selv har mest lyst til å kansellere hele bryllupet. Er det i det hele tatt mulig for Eva å få frem Gideons myke sider?

Samtidig med at de sammen forsøker å få kontroll på Gideons indre demoner, dukker det enda flere skjulte skjeletter opp fra Evas fortid. Hvem er det egentlig som er ute etter å ødelegge forholdet deres?

Det er bare å trekke pusten og holde seg fast under denne siste delen av Eva og Gideons hete, men turbulente reise.

"I ett med deg" er den svært dramatiske avslutningen på Crossfire-serien.

Gideon og Eva er tilbake! Denne gangen bedre enn noensinne! Etter lang ventetid, er den femte og siste romanen i Crossfire-serien endelig her. Dette er ikke en frittstående bok, men bør leses i sammenheng med de andre bøkene ("Bare for deg", "Gjenspeilt i deg", "Knyttet til deg", og "Grepet av deg"), og i riktig rekkefølge.

Som med de foregående bøkene i serien, tar historien til der den forrige boken ("Grepet av deg") sluttet. Gideon og Eva er sammen igjen og de arbeider hardt med at det skal forbli slik. Men det er fortsatt mange som forsøker å hindre dem fra å være lykkelige og forelsket.

Eva har siden sist, gjort noen store innrømmelser, og hun prøver å vise Gideon, at hun vil møte ham på halvveien. Gideon derimot, forsøker å løsne sitt stramme grep om å ha kontroll.
Heldigvis har de den alltid trofaste Dr. P. som kan bistå med hjelp, til å velge en mer fleksibel og bedre kommunikasjon.

Gideons relasjoner med sin familie, går gjennom noen endringer. Men Eva er der for ham hele tiden.

Eva har modnet mye i løpet av seriens fem bøker. Jeg syntes hun var mer vrang og manipulerende i de første bøkene. Selv om hun fortsatt faller i gamle synder, er hun nå mer voksen og ikke minst ærlig. Hun hverken overreagerer eller utsteder ultimatumer, hvis hun er utilfreds med noe Gideon har sagt eller gjort. Hennes urimelige sjalusi, kan knapt merkes denne gangen.

Det jeg likte best med "I ett med deg", var historiens intime og følelsesmessige aspekt. Jeg kan ikke benekte det faktum, at Day utviser stor dyktighet for stramt skrevne fortellinger, som er sanselige og intense. Men det var ærligheten (og for så vidt mildheten) i fortellingens mange øyeblikk, som virkelig fanget meg, og fikk meg til å reflektere over det Gideon og Eva, i løpet av relativt kort tid, har gått gjennom.

Og vi får den fantastiske, lykkelige slutten vi har lengtet etter. Men Eva og Gideons lykke er egentlig bare begynnelsen på et nytt kapittel i livene deres. De vil med sikkerhet støte på flere problemer, samt glede seg over mange vidunderlige øyeblikk sammen. Og kanskje det er det, jeg likte aller best ved denne boken - selv om serien er over, er det likevel ikke slutten på Eva og Gideons historie, og det er en fin ting å tenke på.

Crossfire-serien er med denne boken, et fullført epos. Fra å være en serie som opprinnelig skulle være en trilogi, for deretter å bli utvidet til fem bøker, har historien fått sin ende.

"I ett med deg" er en flott fortelling, full av energi og lidenskap.

Historien fortelles fra vekslende perspektiver, og gir et godt innblikk i hvorledes de to hovedrolleinnhaverne tenker. I denne boken, faktisk mer enn i de andre, var dette et fortellerteknisk valg som fungerte ypperlig. Det var sågar mange løse tråder som skulle nøstes i hop. Derfor trengtes det to fortellerstemmer, for å nå en tilfredsstillende konklusjon.

Day skriver usedvanlig godt - alt fra kjærlighetsscener, til hvordan hun utvikler sine dynamiske karakterer og skaper vendinger, er svært så forseggjort. Skrivestilen er dessuten i overensstemmelse med de andre bøkene i serien.

Med "I ett med deg" har Sylvia Day fullført en episk kjærlighetshistorie som jeg ikke kommer til å glemme med det aller første.

onsdag 25. mai 2016

"Champagne og hetetokter" av Dora Heldt

Champagne og hetetokter
Dora Heldt
Roman
320 sider
Oversatt fra tysk av Marianne Fischer
Bastion forlag
2016

Dora Heldt (f. 1961) er utdannet bokhandler. Hun har siden 1990-tallet arbeidet i et tysk bokforlag og bor i Hamburg. Hennes herlige og underholdende romaner har begeistret millioner av lesere i mange år.

Med "På ferie med pappa" gikk hun rett til topps på samtlige tyske bestselgerlister, og boken er nå solgt i over 700 000 eksemplarer og utgitt i en rekke land. Etter dette har to andre av hennes bøker blitt oversatt til norsk, "Ikke si noe til pappa" (2013) og "Champagne og Hetetokter" (2016).

Doris Goldstein-Wagner fyller 50 år, og hennes mann har mot hennes vilje arrangert en overraskelsesfest.

Doris lider av hetetokter og humørsvingninger, og hun synes ikke at hun har oppnådd alt det hun har drømt om. Hun føler seg usynlig. Moren hennes ringer til alle døgnets tider. De to barna synes ikke å bry seg noe særlig om henne og

ektemannen lytter aldri til det hun har å si.

I håp om å finne tilbake til sitt yngre jeg, inviterer hun to av venninnene fra skoledagene, Anke og Katja, med på et weekend-opphold til et spa-hotell ved Østersjøen.

Katja, er den elegante venninnen som har en tredve år yngre elsker. Anke derimot, er den ensomme og pengelense venninnen, som på grunn av uheldige omstendigheter har opparbeidet seg en bunnløs gjeld.

På spa-hotellet får de alle tre "shinet" opp fasaden, pyntet litt på håret og ordnet neglene. Alt mens det blir drukket rødvin og snakket om gamle dager og nåtiden. Plutselig går det opp for dem, at de langt  fra har levd det livet de hadde håpet på, og at de på hver sin måte har levd på en livsløgn.

Og mens hetetoktene raser i Doris, og humørsvingningene får henne til å gråte og skrike, raser tankene om livet, det bortkastede potensialet, de mange valgene hun har tatt og tiden, som er igjen.

Men ikke engang den beste avspenningsmassasjen med eteriske oljer og varme steiner kan forhindre det uunngåelige...

"Champagne og hetetokter" er en vellykket roman om det å komme i overgangsalderen. Den er hverdagsrealistisk og artig. Historien om de tre middelaldrende venninnene, som reiser på en weekend-tur til et spa-hotell, er på sin egen ikke helt sofistikerte måte, underholdende, men også varm og hjertelig.

Romanen har visse fellestrekk med en chick litt. Likevel er den mer vektig i sin substans. Selv om den har en humoristisk overflate, er nemlig problematikken, alt tatt i betraktning, nokså dyp.

Boken er godt skrevet, og språket er variert og flytende. Det er ikke stor litteratur, vi har med å gjøre, men det er hyggelig litteratur, hvis man kan si det slik.

Dora Heldt har utvilsomt en god penn. Karakterene hun portretterer er sympatiske og menneskelige, og ikke minst gjenkjennelige. Man lever seg lett inn i deres tanker og følelser, og man ønsker det beste for dem. De kunne like gjerne ha tilhørt ens egen omgangskrets.

Det kan godt være at historien er noe forutsigbar, men det betyr så lite, når det bys på en riktig fin historie, fylt med varme, glede, sorg, og ikke minst massevis av humor.

Hvis du er på jakt etter en skikkelig feel-good roman som både underholder og berører, vil jeg så absolutt anbefale "Champagne og hetetokter".
Jeg er sikker på at det er mange som vil like denne romanen!

søndag 22. mai 2016

"Veien ved Boolavaun" av Anne Enright

Veien ved Boolavaun
Anne Enright
Roman
288 sider
Oversatt av Tone Formo
Pax Forlag
2016

Anne Enright (f. 1962) er en av Irlands mest anerkjente forfattere. Hun er født og bor i Dublin, har jobbet som TV-produsent og regissør, og har skrevet romaner, noveller og essay. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet Andrew Carnegie Medal for Excellence in Fiction. For romanen "Sammenkomsten" fikk hun Man Booker-prisen i 2007, i tillegg var den Irish Novel of the Year 2007 og ble tildelt The Irish Fiction Award. Enright ble nylig utnevnt til Irlands aller første Laureate for Irish Fiction. "Veien ved Boolavaun" har fått strålende mottakelse, var nominert til Man Booker-prisen og Costa-prisen i 2015 og er blant annet Irish Novel of the Year 2015.

"Veien ved Boolavaun" er en mesterlig og gripende fortelling om familie og tilhørighet fra en av Irlands største fortellere, og er nytt høydepunkt i Enrights forfatterskap.

Rosaleen Madigans fire barn (Dan, Constance, Emmet og Hanna) har for lengst vokst opp og flyttet hjemmefra, til

Dublin, New York og Mali. Bare den alltid pålitelige Constance har blitt boende nær moren i den lille byen på vestkysten av Irland. Men når den aldrende Rosaleen kunngjør at hun har bestemt seg for å selge huset, kommer de hjem for å feire en siste jul sammen i barndomshjemmet. Konfrontert med en fortid som virker i ferd med å viskes ut, prøver de å finne ut av seg selv og hverandre, av hvor det er de kommer fra og hvem de ønsker å være. Dermed befinner de seg ved et veiskille, hvor valget står mellom å komme nærmere hverandre eller å bryte fullstendig opp.

"Veien ved Boolavaun" begynner i det som på sett og vis føles ut som et velkjent territorium. Det er 1980, og på landsbygda i Irland opplever jenta Hanna en anspent stemning i hjemmet når hennes bror, Dan, forteller at han vil bli prest. I raseri trekker moren Rosaleen, familiens vanskelige og praktfulle matriark og midtpunkt, seg tilbake til soverommet (det Dan kaller "en horisontal løsning"; hun går nemlig til sengs når livet føles uutholdelig). Dette, og en scene som deretter følger, med en livstrett eldre kvinne som sitter alene i et stort hus og ser ut over landskapet, er både gripende og godt skildret. Slike karakterer, for ikke å snakke om atmosfæren, er noe jeg nærmest forventer å finne i en roman av en irsk forfatter.

Men dernest forandres settingen til det ugjenkjennelige, og en broket forsamling med karakterer, som både overrasker og begeistrer, trer frem. Handlingsforløpet har nemlig beveget seg fremover i tid, og følger nå fire søsken som har tatt svært ulike valg i livet. På effektivt og meningsfullt vis skildrer Enright livet til en innesluttet mann i New York når sykdommen Aids herjer som verst i det homofile miljøet sent på 80-tallet, en bitter mor som er redd for at hun kan ha kreft, en hjelpearbeider i det fattige Mali og en alkoholisert skuespiller/ung mor.

Med en hendig hånd legger forfatter Anne Enright grunnlaget for en klassisk irsk blanding av foreldre og søsken, bundet av tradisjonelle oppfatninger, og år med en dominerende mor som har sluppet løs både sine egne demoner og uløste indre konflikter på hvert enkelt av sine barn. Alle unntatt Constance, har flyktet til andre steder. År senere, i 2005, samles de i en juleferie som vil blottlegge sårene fra barndommen og de evinnelige stridighetene med moren. Det blir en storslått, ulidelig vond, opprivende, minneverdig, og ikke minst en familiær begivenhet.

"Veien ved Boolavaun" er et sjokkerende familiedrama fra et lite sted ved den irske Atlanterhavskysten. Den mørke, men glitrende historien spenner over tretti år og berører tematikk som oppbrudd, medfølelse, egoisme, og hva vi gjør for å fylle tomheten i oss.

Enright har skapt Madigan-familien med avslørende detaljer, men i en svært sofistikert struktur. Romanens del en, kalt "Reise ut", er inndelt i fem seksjoner, en for hver av de fire barna og en for moren, Rosaleen. Disse fem seksjonene sees, med andre ord, fra fem ulike karakterers perspektiv.

"Veien ved Boolavaun", ligner dermed en serie med sammenkoblede noveller, som fokuserer på enkeltpersoner, der samtlige forsøker å fylle et tomrom i livet sitt. Mange år har gått siden de alle bodde under samme tak. Noen av dem har gjort opprør mot fortiden, mens andre igjen har blitt avhengige av den. Livet har vært snilt mot noen, mindre snilt mot andre.

Romanens del to, kalt "Komme hjem", omhandler en sammenkomst, det som vil være deres siste jul i familiens hjem.

Selv om familien som portretteres er svært unik, er Enrights spesielle talent, at hun får deg til å føle at det er din egen familie, eller at du i det minste har kjent dens medlemmer hele livet, som hun skriver om. Hun er i tillegg flink til å la leserne selv gjøre opp sin egen mening vedrørende deres tanker og handlinger. Vi får kun korte utdrag av familiemedlemmenes historier, men de har til gjengjeld en gjenkjennelighet ved seg som gjør at man bryr seg om dem og til dels forstår deres synspunkter.

Dette er faktisk den første romanen av Anne Enright jeg har lest. Det vil definitivt ikke bli den siste. Lettfatteligheten i Enrights språk, spesielt hvordan hun formidler karakterene på, med få ord, er imponerende. Hun er også meget dyktig til å skildre mellommenneskelige relasjoner, især forholdet mellom søsken og deres mor.

Anne Enright har med "Veien ved Boolavaun", skrevet en ekstraordinær roman, som du ikke bør gå glipp av. Dette er en velskrevet, intelligent roman om sorg og kjærlighet fra en av Irlands største forfattere.

fredag 20. mai 2016

"Las Vegas-mysteriet" av Bjørn Sortland

Las Vegas-mysteriet
Kunstdetektivene 16
Bjørn Sortland
Illustrert av Trond Bredesen
Barnebok, 8-12 år
188 sider
Piggsvin Forlag
2016

Bjørn Sortland (1968) er født i Bergen, men vokste opp på Bømlo. Han debuterte som barnebokforfatter med "Det er ikkje natta" (1992), og han har siden skrevet nesten 50 bøker for barn og ungdom, blant annet den populære bokserien "Kunstdetektivene". Flere av bøkene handler om kunst, og han har ofte samarbeidet med kjente bildekunstnere og illustratører, som Øyvind Torseter, Trond Bredesen og Hilde Kramer. Sortlands bøker er gitt ut i nærmere 20 land, og i 1996 vant han den prestisjetunge Deutscher Jugendliteraturpreis for den tyske oversettelsen av "Raudt, blått og litt gult" sammen med illustratøren Lars Elling. I 2011 fikk han Aschehoug-prisen for hele forfatterskapet.  Høsten 2015 ga Sortland ut første bok i spenningsserien "Kepler 62" som han har skrevet sammen med den finske forfatteren Timo Parvela.

Serien om Kunstdetektivene er blant Norges mest solgte barnebøker, med en trofast leserskare og en stabil plassering på bibliotekenes utlånstopp. Den har solgt nesten 400.000 eksemplarer og blitt oversatt til en rekke språk,

blant annet tysk, fransk og spansk. Serien er også nylig lansert i Tyrkia. "Las Vegas-mysteriet" er den sekstende- og den aller siste boken i serien om Kunstdetektivene, den lengstlevende norske spenningsserien for barn.

David og familien hans drar til Las Vegas. Onkel William og David sitter på kaféen Roy's Diner og planlegger en listig plan for å møte Svartviks psykotrusler. Det hele ender med at David og familien slåss på liv og død med superskurken Stig Svartvik og sønnen hans, Odd. It's now or never, som Elvis synger.

Bjørn Sortland er en mester i å levere spennende historier, og med "Las Vegas-mysteriet" har han levert en velskrevet, underholdende og spennende bok. Historien er godt skrudd sammen med flere spennende høydepunkter og en dramatisk avslutning. Handlingen foregår hovedsakelig i Las Vegas, men tar til i Norge.

Uten å røpe noe, vil jeg påpeke at det er spennende og actionfylt allerede fra første side.

Karakterene er fargerike og lett gjenkjennelige for målgruppen. Som sedvanlig, befinner den driftige David Bergvik seg i begivenhetenes sentrum. Han er en smart og modig gutt. Når det gjelder superskurken Stig Svartvik, er han beskrevet så grundig usympatisk, at leseren ikke er i tvil om hans rolle i historien.

Historien fortelles i et hverdagslig, rimelig sikkert språk, spesielt i dialogsituasjonene. Sortland har utvilsomt et godt språk, og på formidabelt vis klarer han å balansere mellom åndeløs spenning og historiefortelling. I tillegg er Trond Bredesens mange fine og tegneserieaktige illustrasjoner med på å gi karakterene liv.

Dessuten er typografien stor og lettleselig, og gir barn selv mulighet til å lese boken.

"Las Vegas-mysteriet" er en forholdsvis lettlest spenningsbok for barn, som garantert vil bli like populær som en rekke av forfatterens andre bøker.

For i et svært lesevennlig, presist språk uttrykt i korte setninger, som også passer svært godt med bokens innhold, samt fremragende, uttrykksfulle og detaljerte illustrasjoner, fortelles en virkelig god og spennende historie. Leseren blir holdt godt fast fra start til slutt, og dette i selskap ikke bare med en god historie, men også med et godt bokhåndverk, med et delikat trykk og flott innbinding, og ikke minst en forlokkende forside.

For øvrig har Sortland til sist i boken skrevet et 4 siders minileksikon som inneholder noen nyttige faktaopplysninger.

Boken vil definitivt appellere til målgruppen, en målgruppe som forfatteren kjenner godt fra flere andre bøker. Barn, spesielt gutter, som gjerne vil ha spenning og action servert i en overkommelig ramme, får, ved å lese denne boken, oppfylt sine ønsker.

Bjørn Sortland har med "Las Vegas-mysteriet" skrevet en veldreid, spennende historie som vil gi målgruppen den forventede spenningen.
Den vil garantert bli lest av mange!


 
Mine anmeldelser av "Trondheim mysteriet" (Kunstdetektviene 14) og "Roma-mysteriet" (Kunstdetektviene 15):http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/04/trondheim-mysteriet-av-bjrn-sortland.html
 

onsdag 18. mai 2016

"Jeg rømmer" av Mari Kanstad Johnsen

Jeg rømmer
Mari Kanstad Johnsen
Barnebok, 6-9 år
40 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2016

Mari Kanstad Johnsen er født i 1981. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Konstfack i Stockholm, og jobber som illustratør og billedkunstner. Hun barnebokdebuterte i 2011 med illustrasjoner til de kritikerroste bildebøkene "Barbie-Nils og pistolproblemet" og "Vivaldi". Med "Livredd i Syden" (2013) debuterte hun som forfatter.

"Jeg rømmer" er en del av Gyldendals nye ORDFRIE-serie. ORDFRIE bøker er en ny sjanger i den norske bokfloraen! Det er bøker som kan leses av både leseglade og lesesvake, men som i særlig grad vil gi lesesvake i målgruppen 6–9 år den spesielle mestringsfølelsen av endelig å ha lest en hel bok. Selv! De ordfrie bøkene inneholder ikke et eneste ord, men leses gjennom å følge illustrasjonene, oppdage detaljer, mønstre, følelser, handling – kun gjennom å fordype seg i det visuelle. En kompetanse de yngste leserne veldig ofte innehar.

Boken handler om hvordan det er å måtte flytte til et helt nytt sted. Når man har flyttet til et nytt sted, langt bort

fra vennene sine og den gamle klassen sin, er det vel ikke så rart at man føler seg litt ensom. Kanskje vil den nye klassen bli hyggeligere etter hvert? Eller kanskje ikke. Kanskje trenger man et lurt triks for å få seg nye venner? For eksempel en selvlysende kanin?

Hovedpersonen er en ung og ensom jente, i en familie som ikke ser henne. Så får hun en idé om å rømme.

Mari Kanstad Johnsen har laget en veldig flott bok med stoff til ettertanke for både barn og voksne. Boken forteller i illustrasjoner om det, det ofte handler om for både store og små jenter, nemlig om å passe inn kontra det å være seg selv. Hvordan takler man så det?

"Jeg rømmer" har en veldig fin balanse mellom selve historien og de litt spesielle, men svært så interessante, illustrasjonene. Kanstad Johnsen har lagt vekt på kontraster mellom farger, mellom skygger og lys, og mellom tynne og tykke streker. Dette er med på å legge igjen et sterkt inntrykk hos leseren. Man dras emosjonelt inn i historien, og får et sterkt bilde av hovedpersonens følelsesliv. Illustrasjonene viser tydelig jentas sinne, glede, usikkerhet og frustrasjon. Og som leser er det ingen tvil om hvor man er rent følelsesmessig.

Faktisk, ligger det flere lag i bildene, som en grundig leser kanskje vil oppdage etterhvert, men som ikke er viktige for å oppleve historien.

"Jeg rømmer" er en tankefull bok om en tapper jente, som oppmuntrer til samtale mellom barn og voksne.

Mari Kanstad Johnsen har definitivt evnet å skape en fengslende historie som fanger fra første side.


mandag 16. mai 2016

"Pokalen" av Kristoffer Kjølberg

Pokalen
Kristoffer Kjølberg
Barnebok, 6-9 år
40 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2016

Kristoffer Kjølberg er født i 1980. Han er en prisvinnende illustratør, designer og animatør, og er tilknyttet det kreative fellesskapet Dongery. Kjølberg har tidligere illustrert bøkene; "Verdens verste ferie" (2015), "Verdens verste jul" (2015) og "Verdens verste rektor" (2014).

"Pokalen" er en spennende og morsom introduksjon til bøkenes verden.

Det er ikke ofte en ny sjanger introduseres i den norske bokfloraen. De ordfrie bøkene skal gi 6-9-åringer "ordentlige" bøker, med ekte historier og med et format og design som signaliserer til akkurat deres aldersgruppe. Lesesvake tilbys ofte pekebøker eller bøker for en yngre målgruppe med lite tekst. Gyldendals mål er å kunne tilby småtrinnelevene bildebøker som ikke ser ut som om de er laget for barnehagebarn.


"Pokalen" handler om en skummel gjeng med pokalranere. Det er jammen ikke noe gøy når pappaen din heller vil ha gullpokalen han vant i siste golfturnering på peishyllen i stedet for det fine fotografiet du tok av dere sammen i fjor. Og det er heller ikke noe hyggelig når du foreslår at hunden din kan være vakthund i huset, og pappaen din bare ler og heller hyrer inn en skummel schäferhund i stedet. Men hva skal du gjøre når schäferhunden viser seg å stå i ledtog med den skumle pokalranergjengen?

Det er imponerende, at man kan lage en så fremragende historie uten tekst. Og Kjølberg viser i illustrasjoner, det han ikke forteller med ord.

Selv om historien nærmest er formet som en tegneserie, er det likevel ingen tegneserie vi har med å gjøre. Boken er nemlig en del av Gyldendals nye ORDFRIE-serie. I denne inngår bøker som kan leses av både leseglade og lesesvake, men som i særlig grad vil gi lesesvake i målgruppen 6–9 år den spesielle mestringsfølelsen av endelig å ha lest en hel bok. Selv! Disse ordfrie bøkene inneholder ikke et eneste ord, men leses gjennom å følge illustrasjonene, oppdage detaljer, mønstre, følelser, handling – kun gjennom å fordype seg i det visuelle. En kompetanse de yngste leserne veldig ofte innehar. Samtidig vil boken fremme fantasien hos barna.

Det er i hvert fall liten tvil om at kombinasjonen av de store fargerike tegningene og den artige historien, gjør "Pokalen" til en særdeles fengende bok.

I mine øyne har forfatter og illustratør Kristoffer Kjølberg laget en genial ordfri bok med masse humor, spenning og ekspressive illustrasjoner.

Boken er for øvrig et godt bokhåndverk, med et delikat trykk og flott innbinding.

"Pokalen" er ikke noe annet enn storslagen underholdning!



lørdag 14. mai 2016

"Sunnheten på bordet" av Niels Christian Geelmuyden og René Zografos

Sunnheten på bordet
Niels Christian Geelmuyden og René Zografos
Kokebok
194 sider
Cappelen Damm
2016

Niels Christian Geelmuyden er statsviter, journalist, radiokåsør og forfatter. Han har mottatt flere ærespriser, blant annet Gullpennen, Fritt Ords Honnørpris og Vestfolds Litteraturpris. Geelmuyden har utgitt 30 bøker.

René Zografos er journalist, forfatter, blogger og fotograf. Han arbeider blant annet som skribent for bloggen Huffington Post. René har markert seg som en ren mat-forkjemper, og i 2013 fikk han Gourmand World Cookbooks-prisen for boken "Helt naturlig mat".

"Sunnheten på bordet" er en praktisk, økologisk kokebok med oppskrifter på alt fra frokostretter til middagsretter, baking og desserter.

Man behøver ikke bli vegetarianer for å leve økologisk. Med noen få endringer i innkjøpsvanene og øvrige livsvalg,

kan man oppnå en sunnere livsstil. For den enkelte handler det om de små valg i hverdagen, og for politikerne handler det om å justere på samfunnsstrukturen.

Økologisk mat blir ikke sprøytet med giftige plantevernmidler, og den inneholder bare en tiendel av de tilsetningsstoffene som er tillatt i konvensjonell mat. Det innebærer i praksis at man ved produksjon av økologisk mat ikke bruker kunstige fargestoffer, søtningsmidler, konserveringsmidler eller aromastoffer.

En rekke studier har i årenes løp konstatert at økologisk mat gjennomgående inneholder vesentlig flere mineraler, vitaminer og antioksidanter. Slik lød også konklusjonen i den største sammenlignende studien som noen gang er gjennomført av økologisk og konvensjonell mat. Den ble publisert av professor Carlo Leifert og hans forskerteam sommeren 2014, ni måneder etter at "Sannheten på bordet" av Niels Chr. Geelmuyden utkom.

Minst like interessant som at økologiske matvarer inneholder høyere konsentrasjoner av de gunstige næringsstoffene, er at de har et lavere innhold av helseskadelige tungmetaller, muggsoppgifter, antibiotikaresistente bakterier og andre fremmedstoffer. Innenfor økologisk produksjon brukes det minimalt med antibiotika til husdyr. Det er ikke nødvendig, fordi dyrene har god plass, kan være utendørs, og ikke minst spiser de naturlig, lokalt fôr. En annen fordel med økologisk produksjon er at den utsetter naturen, drikkevannet, jordbrukerne og dyrelivet for vesentlig mindre belastninger.
Mange synes også at økologisk mat smaker mye bedre.

Om vi ønsker å spise ren og naturlig mat, må vi velge økologisk - eller dyrke selv. Både produksjonen og salget av økologiske varer er sterkt økende i mange land.
I Norge forfekter både myndigheter og medier at det er liten eller ingen forskjell på økologisk og konvensjonell mat. Derfor er det mye vanskeligere å få tak i ren mat her enn i våre naboland, men trenden er positiv også i Norge. I 2014 økte salget av økologiske varer i Norge med 30 prosent. Når vi kjøper og etterspør økologisk mat, øker gradvis tilbudet.

Ofte er økologisk mat noe dyrere. For noen varer begrenser forskjellen seg til 10-15 prosent. Da kan det være greit å minne seg selv på at konvensjonelle frukter og grønnsaker generelt har vist seg å inneholde 10-15 prosent mer vann. På alle andre områder av livet aksepterer vi uten videre at det er en sammenheng mellom pris og kvalitet. Slik er det naturligvis også på matområdet.

Med "Sunnheten på bordet" blir det enkelt å spise økologisk mat. Her er oppskrifter på frokost, lunsj, middag, kaker, desserter og drikke, alt laget av rene, naturlige og i hovedsak økologiske råvarer - stappfulle av næring og smak.

René Zografos har komponert matrettene mens Niels Christian Geelmuyden bidrar med gode beskrivelser av råvarene. Rettene er enkle, og mange tar også kort tid å lage.

Boken er inndelt i følgende kapitler:

- Egg
- Grønnsaker og frukt
- Fisk og sjømat
- Kjøtt
- Brød
- Søtt
- Drikke.

Geelmuyden forteller i innledningen til hvert kapittel hvorfor akkurat denne maten er bra for deg. Rettene er dessuten valgt ut med tanke på et bærekraftig landbruk og god dyrevelferd. Setter du denne maten på bordet, gjør du både din egen helse og jorden en tjeneste.

Boken henvender seg til alle som er interessert i å lage sunn mat. Det som formidles om tilsetningsstoffer, kunstgjødsel og sprøytemiddelrester i konvensjonelle matvarer er svært informativt. I tillegg fortelles det litt om økologisk og biodynamisk jordbruk og om hvilken behandling av maten, som gjør kosten sunnere.

Forfatterne ønsker med denne boken å sette søkelys på alt det gode vi kan få ut av naturen og maten vår - innbydende ingredienser som gir oss bedre helse. Du får oppskrifter på smakfulle retter som samtidig er enkle å lage. Ikke alle råvarer i boken er økologiske, fordi noen er umulige å få tak i. Da har de prøvd å skaffe så kortreist mat som mulig.
Deres visjon er enkel - de vil ha sunnheten på bordet.

Det er deilig og befriende å få uforfalskede synspunkter fra personer som vet hva de snakker om, og som ikke behøver å ta politiske eller finansielle hensyn, når de fremfører dem.

For øvrig er oppskriftene beskrevet slik at alle kan forstå dem. Dessuten gjør de flotte bildene dem, både motiverende og innbydende.

"Sunnheten på bordet" vil bli et fast inventar på mitt kjøkken.



"HEI-BOKA" av Signe Torp

HEI-BOKA
Signe Torp
Barnebok/Bildebok
32 sider
Omnipax
2016

Signe Torp har bachelor i illustrasjon fra Edinburgh College of Arts. Signe bor og jobber i Oslo som illustratør, forfatter og i Sagene bok og papir. Hun har tidligere laget bildebøkene "ABC - Tegn for tegn med tøysevers" (2014) og "Tre små eventyr" (2013), som begge er fortellinger med tegnstøtte. ABC-boka fikk en av de fem norske plassene i Internationale Jugendbiblioteks utvalgte White Ravens 2015.

Noen ganger møter man noen man gjerne vil bli kjent med. I alle fall si "HEI" til. Det er ikke alltid like lett.

Tenk om ordene som kommer ut av munnen bare er rare!

Det må finnes andre måter, som passer for slike som meg.
Og deg?

Jenta, som er bokens hovedperson, vil så gjerne si HEI til gutten hun ser på veien, men ordet kommer liksom ikke ut av munnen! Men det finnes kanskje andre måter... Hun fletter HEI-blomsterkranser, lager HEI-plakater og til og med en HEI-maskin, men det virker ikke som om han legger merke til henne.

"HEI-BOKA" er en vakker og solid bildebok, som gir plass til ettertanke og en god følelse i magen.

Språket er enkelt og likefremt, og passer godt til illustrasjonene. Selv om det er skrevet på rim, gjør det på ingen måte "HEI-BOKA" til en fjollete bok. Dette er nemlig en filosofisk og fremragende bildebok med flere lag. Her er det mye å snakke om - ensomhet, venner, frykt for ikke å bli lagt merke til, og mye mer.

Små og store kan kjenne seg igjen om å nå fram til hverandre - hvor vanskelig det kan være, og hvor fint det er når man får det til.

Boken har mange flotte og detaljrike illustrasjoner, og en historie som både barn og voksne vil kunne nyte. Les den - for ditt barn og for deg selv.

"HEI-BOKA" kan og skal leses igjen og igjen.

Forlaget har kjempesøte HEI-kort som sendes ut på forespørsel!
Les mer: www.omnipax.no

 

"Anton og andre uhell" av Gudrun Skreting

Anton og andre uhell
Gudrun Skreting
Barnebok, 9-12 år
256 sider
Aschehoug
2016

Gudrun Skretting (f. 1971) er utdannet klassisk pianist ved Norges Musikkhøyskole. Hun har gått forfatterutdanningen ved Norsk Barnebokinstitutt. Gudrun bor i Asker med mann og tre barn, elsker bøker, film og musikk, rare dyr og ganske alminnelige mennesker.

Skrettings debutroman, "Anton og andre uhell", er en morsom og hjertevarm fortelling om vennskap, forelskelse og forviklinger.

Den 12 år gamle Anton Albertsen får vite at han er en gummiulykke. Foreldrene prøvde så godt de kunne ikke å få ham. Med kondom. Og han lurer på én ting: Hvis man ikke er planlagt - kan man likevel bety noe?

Moren hans er død. Omstendighetene rundt dødsfallet utgreies ikke – Anton forteller oss bare at 15-bussen kjørte

over henne.

Bestevennen Ine, som for øvrig er prøverørsbarn, er enebarn i enebolig, med statuer i hagen og et messingskilt på døren. Det er nok fordi foreldrene har ganske mye penger. Ines foreldre er nemlig butikkeier og advokat.

Faren til Anton derimot, er forhandler av hyttetoaletter.
Sånn er det: Ines foreldre kan alt om moms og eiendomsrett og saksgang, faren til Anton kan alt om toaletter.

Anton har fått en slags katalog av Ine. Egentlig tilhørte den moren hennes, men Ine mener at faren til Anton er deprimert og trenger å komme seg litt mer ut blant folk. Aftenskole står det på omslaget. Og rett under: Kveldskurs og hobbykvelder.

Anton og faren, Pål, bor i en treroms leilighet i blokk. Pål er ikke akkurat noen alfahann, men en litt keitete mann på førti, lettere ubarbert med vissen hestehale. Dessuten er han et ordentlig rotehode. Under kjøkkenbenken er det stablet minst en måneds forbruk av pizzaesker, tomflasker og ølbokser, og i lenestolen i stua ligger sokker uten partnere og gjør livet surt på mange måter.

"Pappa, har du noen sinne hatt en hobby?"

"Ikke hatt tid. Har jo passa på deg, vet du."

"Men hvis du ikke hadde hatt meg, da?"

"Da hadde jeg bodd med drømmedama i ei hytte i skogen. Hørt på fuglesangen og strikka et skjerf på tre kilometer."

Anton bestemmer seg for å gjøre noe meningsfullt. Han skal ordne en kjæreste til faren sin. Det viser seg lettere sagt enn gjort.

Utover kvelden blir Anton sittende lenge på rommet sitt. Blar og blar, for kurskatalogen fra Ines mor vrimler av tilbud. Negldesign og silkemaling. Båførerprøven og fluebinding. Og så fjellklatring, som i hvert fall er utelukket. Faren hyperventilerer bare han ser en gardintrapp.

Nei, tenker Anton, faren må på et kurs uten mannlige konkurrenter. Ingen barske fiskere eller kjekkaser med ankertatovering. Et sted han synes, på en måte. Med masse damer.

Dermed melder han faren på et strikkekurs. Uten at faren vet det.

Men faren til Anton liker ikke å bli overrasket...

Samtidig skal Ines foreldre skilles. Men hun og Anton gjør alt de kan i forsøket på å gjenoppvekke følelsene mellom dem.

"Anton og andre uhell" er en merkverdig og gripende bok, som kan sette tanker igang om identitet, og om at vi alle er like betydningsfulle.

I disse fantasytider, er det godt å oppleve en norsk barnebok som forteller en tidsriktig og følelsesladet historie, med et budskap og svært høy gjenkjennelsesfaktor.

Historien gir også stoff til ettertanke, og kretser omkring viktig tematikk, som mange unge vil kunne kjenne igjen fra deres eget liv. Selv om vennskap, forelskelse, kjærlighet og konflikter er store og tunge emner, evner forfatteren å håndtere dem med både humor og varme.

Historien er dessuten full av morsomme innfall, som vil være underholdende for både barn og voksne.

Boken er lettlest og velskrevet. Språket er levende og passer godt til handlingen. For øvrig er karakterene, især Anton og Ine, troverdige og sympatiske.

"Anton og andre uhell" er en anbefalelsesverdig bok om kjærlighet, vennskap og livets besværligheter.

fredag 6. mai 2016

"Boka om Baltimorefamilien" av Joël Dicker

Boka om Baltimorefamilien
Joël Dicker
Roman
448 sider
Oversatt fra fransk av Agnete Øye
Pax Forlag
2016

Joël Dicker er født i Genève i Sveits i 1985. Han debuterte i 2012, og fikk sitt internasjonale gjennombrudd samme år med andreromanen "Sannheten om Harry Quebert-saken". Den er hittil utgitt i 39 land, har solgt over tre millioner eksemplarer og er tildelt flere litterære priser. "Boka om Baltimorefamilien" er Dickers tredje roman, og gikk rett til topps på de franske bestselgerlistene ved utgivelsen i 2015.

I sin nye roman går Joël Dicker i dybden på noen av personene vi ble kjent med i "Sannheten om Harry Quebert-saken", og gir oss et nært og underholdende portrett av en amerikansk familie med alle dens hemmeligheter, konflikter og feiltrinn.

Det var liten tvil om at "Sannheten om Harry Quebert-saken" kom til å være en vanskelig bok å følge opp, men Joël Dickers nye bok, "Boka om Baltimorefamilien", skuffer ikke.

Boken om et familiedrama, over flere generasjoner, er en karakterstudie, men kan tidvis minne om en thriller. Med dyktig hånd fester Dicker grepet fra første kapittel og slipper ikke taket før han har nådd siste side. Ja, faktisk fra prologens aller første setning:

"I morgen skal min fetter Woody i fengsel. Der skal han tilbringe de neste fem årene av livet."

Og så, allerede i prologens andre ledd, forteller han oss:

To dager senere blir jeg oppringt av onkel Saul.
"Marcus? Det er onkel Saul."
"Hei, onkel Saul. Hvordan går..."
Han lar meg ikke snakke ferdig.
"Marcus, hør nøye etter nå: Du er nødt til å komme til Baltimore med en eneste gang. Ingen spørsmål, er du snill. Det har skjedd noe alvorlig."

Historien blir fortalt av Marcus Goldman. Helt siden barndommen har han erfart at det eksisterer et stort sprik mellom sin egen familie, Goldmans fra Montclair, New Jersey, en helt ordinær familie med et nøkternt forhold til penger, og onkelens familie, de vellykkede, rike og glamorøse Goldmans fra Baltimore, bedre kjent som Baltimorefamilien.

Handlingsforløpet foregår i fem distinkte tidsperioder; opprinnelsen til forskjellene mellom de to grenene av familien da Marcus var barn, de formative årene av oppveksten hvor han var dypt fascinert av sin onkel, tante og søskenbarna (1989-1997), det tapte brorskap (1998-2001), perioden rundt selve tragedien (2002-2004) og den endelige gjenopprettelsen (2004-2012).

I løpet av oppveksten besøkte Marcus Baltimorefamilien så ofte han kunne, for å være sammen med fetteren Hillel og Woody, den jevnaldrende gutten onkelen og tanten hadde tatt til seg fra et ungdomshjem. Sammen var de 'Goldmangjengen', like nære som brødre. Og så var det nabojenta Alexandra, som drømte om et liv som popstjerne, og som alle guttene var like betatt av. Disse fire holdt kontakten i alle år, inntil maskene begynte å rakne og alt en dag gikk skrekkelig galt.

Helt siden den skjebnesvangre dagen i 2004 har Marcus vært hjemsøkt av spørsmålet: Hva var det egentlig som skjedde med Baltimore-familien?

Selv om Marcus er bokens forteller, beveger historien seg både frem og tilbake i tid. Som lesere ligger vi gjerne ett skritt foran Marcus, med en forventning om hans neste oppdagelse, mens den tidligere så tette og nære familien rives fra hverandre av alle tragediene.

Joël Dicker er utvilsomt en dyktig forfatter, og historien han bretter ut er både velskrevet og velformulert, men også ganske spennende. Og som hovedpersonen Marcus Goldman, higer man hele tiden etter å få greie på hele sannheten og det som virkelig skjedde med onkelens side av familien.

Grådighet, sjalusi og svik, står sentralt i historien, men også kjærlighet, tillit og trofasthet. Og som man tidlig kan fornemme, er dette en bok med mange lag.

Handlingen er satt til den amerikanske østkysten, nærmere bestemt New Jersey, Baltimore og Florida.

Til tross for at boken ikke kan karakteriseres som noen thriller, innehar den likevel mye spenning og flere dødsfall. "Boka om Baltimorefamilien" er derimot en særdeles smart, psykologisk studie av mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer.

Joël Dicker har nok en gang skrevet en meget god bok - overbevisende, klok på mennesker og med stor underholdningsverdi.

onsdag 4. mai 2016

"En glo i asken" av Sabaa Tahir

En glo i asken
Sabaa Tahir
478 sider
Fantasy/Ungdomsbok
Oversatt av Heidi Sævareid
Fontini Forlag
2016

Sabaa Tahir vokste opp i Mojaveørkenen i California, på familiens 18 roms store motell. Der brukte hun tiden på å lese fantasybøker, utforske brorens bunker med tegneserier, og spille gitar. Hun liker drømmende indierock og nerdeting av alle slag. Hun bor i San Francisco Bay-området med familien sin.

Tahir sammenlignes med J.K. Rowling og George R.R. Martin, og debutboken, "En glo i asken", har allerede blitt et fenomen hyllet av både kritikere og lesere. Boken ble kåret til årets beste bok i 2015 av Amazon.

"En glo i asken" er en medrivende ungdomsroman som foregår i en magisk verden som til en viss grad kan minne litt om det gamle Romerriket.

Militantene erobret de Lærdes land for 500 år siden, og siden da har de ikke gjort annet enn å undertrykke og

slavebinde de Lærde. Det som en gang var et blomstrende rike er nå en verden av aske. En gang i tiden var de Lærdes rike sete for de ypperste universiteter og bibliotek i hele verden. Nå er det nesten ingen som kan lese engang.

I dette Imperiet, straffes ulydighet med døden. De som nekter å sverge troskap til keiseren, risikerer å bli henrettet.

Slavejenta Laia bor i det brutale Imperiets fattigste nabolag sammen med besteforeldrene og storebroren, Darin. Foreldrene er døde. Hun har lenge visst at broren har hemmeligheter, men da han blir arrestert for landsforræderi, er Laila fast bestemt på å redde ham. Hun inngår en skjebnesvanger avtale med Motstandsbevegelsen, som lover å påta seg oppgaven med å redde broren. Men til gjengjeld må hun gå undercover på Imperiets største militærakademi, Svarttind.

På Svarttind utdannes Maskene, Imperiets sterkeste våpen, og de mest fryktede og forhatte soldatene i riket. Fra ung alder utdannes elevene til å bli kaldblodige og farlige leiemordere, og for å opprettholde lov og orden.

Der møter Laia den motvillige soldaten Elias, Svarttinds vidunderbarn, som i all hemmelighet ønsker seg like så mye bort derfra som henne selv.

Han og Laia vil snart innse at deres skjebner er knyttet sammen - og at valgene de tar vil endre skjebnen til selve Riket.

Klarer de å oppnå det de ønsker seg mest av alt - frihet?

Sabaa Tahirs debutroman tar leserne med på en reise til en fantastisk verden, og etterlater dem andpustne og sultne på mer. Med et godt, beskrivende språk klarer hun å trekke deg så dypt inn i historien og dens karakterer at du, i mer eller mindre grad, kan føle deres smerter og lengsler, og omgivelsene rundt dem.

Fortellerperspektivet veksler kapittelvis mellom Laia og Elias. Laia tilhører folkeslaget, de Lærde. Elias derimot tilhører en av de finere familiene blant de Militante, og regnes for å være Militærakademiets beste soldat.

Historien sparkes i gang allerede fra første side, men til tross for dette, virker boken hverken forhastet eller overilt. Den har nemlig et tempo som er lett å følge, uten at man av den grunn kjeder seg.
Og det er enkelt å følge selve handlingsforløpet og de to hovedpersonenes utvikling, uten å miste den røde tråden i handlingen.

Historien tar dessuten opp tematikk som er relevant i vår egen verden. Rasisme og undertrykkelse av hele folkeslag er eksempelvis svært så gjenkjennelig problematikk.

Verdenen i "En glo i asken" synes å være inspirert av de gamle romerne, men er samtidig preget av både på fantasy- og science fiction elementer, en kombinasjon som fungerer meget bra.

"En glo i asken" er for øvrig den første boken i en ny serie. Del to er visstnok ennå ikke publisert på originalspråket, og det kan derfor ta litt tid før vi får vite hvordan det vil gå videre.

Jeg hadde faktisk ikke forventet en så brutal bok. Her er det ingen storslåtte palasser eller prinser med friere på slep. Handlingen er derimot satt til frontlinjene, hvor kamper, lojalitet, slaveri, magi og død er blant ingrediensene. Og jeg likte hvert eneste øyeblikk av den!

"En glo i asken" forteller en brutal, hard og realistisk historie, snedig krydret med magi og myter. Og med tematikk som lojalitet, svik, frihet, familiebånd og vennskap er dette en fantastisk bok!

Boken er spennende og underholdende, og definitivt vel verdt å lese. Det er en forrykende fantasyroman som med få grep tar pusten fra leserne og gjør den umulig å slippe tak i, før aller siste side er ferdiglest.

mandag 2. mai 2016

"Bye Bye Blackbird" av Jesper Stein

Bye Bye Blackbird
Jesper Stein
Krim
416 sider
Oversatt av Tore Sand
Vigmostad & Bjørke
2016

Jesper Stein er født i 1965 i Århus. Han har jobbet som retts- og kriminalreporter i København i åtte år. Stein debuterte som skjønnlitterær forfatter med kriminalromanen "Uro" i 2012 (på norsk i 2015). "Bye Bye Blackbird" er hans andre roman.

"Bye Bye Blackbird" er en rå København-krim om ofre, gjerningsmenn og straff, og de verste forbrytelsene av alle: drap og voldtekt.

Førstebetjent Axel Steen arbeider intenst, intuitivt og på tvers av reglene for å løse en rekke voldtektssaker og et uoppklart drap. Han prøver samtidig å få et grep om sitt eget privatliv og sitt hasjmisbruk, som har en negativ innvirkning på arbeidet hans.


I juni 2004, blir liket av den 18 år gamle jenta, Marie Schmidt, funnet i Ørstedsparken, et parkanlegg mellom Nørre Voldgade og Nørre Farimagsgade i Indre By i København. Marie var nettopp ferdig med videregående, og på vei hjem fra en fest på Bellevue. Den siste som hørte noe fra henne var faren. Marie hadde sendt ham en SMS kl. 00.23, med beskjed om at hun snart var på stasjonen, ti minutters gange fra leiligheten deres i Nansensgade.

Marie ble funnet druknet i parkens innsjø. Etter alt å dømme ble hun voldtatt (eller utsatt for noe seksuelt) og kastet i vannet.

Fire år senere, kan førstebetjent Axel Steen fremdeles huske den lille svarttrosten, hun hadde tatovert på den venstre ankelen.

Siden den gang, har det også vært store endringer i politiets organisering. John Darling, Axels tidligere partner, har nå blitt leder av drapsavdelingen ved Københavns Politi, og hans prioriteringer er ikke helt de samme som Axels. Det er mye fokus på nedskjæringer og rasjonalisering. Og alle som kan ta seg fri, må mer enn gjerne avspasere.

Axel etterforsker en voldtekt, da det dukker opp en kjent DNA-profil. Natt til lørdag 31. mai hadde en 23 år gammel kvinne blitt voldtatt i leiligheten sin i Refsnæsgade på Nørrebro. Hun hadde gått hjem fra Nørreport og hadde låst seg inn i leiligheten. På grunn av varmen hadde hun latt et vindu stå åpent, og gjerningsmannen hadde hadde kommet inn til henne via et stillas som var satt opp for å skifte vinduer i gården.

Under voldtekten hadde gjerningsmannen etterlatt seg et spor (spytt) på sengeteppet, på kvinnens soverom. Der finnes matchen fra den gamle "svarttrostsaken", siden den samme DNA-profilen ble funnet på Marie Schmidts studentlue, fire år tidligere.

Men Axel har problemer med å tro at gjerningsmannen de siste fire årene har vært i stand til å holde seg i skinnet.

Dermed begynner han å lete i gamle voldtektssaker der modusen passer med den nye saken. Han henter frem gamle bevis og får rettsmedisinsk avdeling til å utføre en rekke tester, selv om arbeidet ikke er helt i samsvar med sjefens nye rasjonaliseringsprosjekt.

Samtidig hjemsøkes Axel av gamle minner fra privatlivet - det var nemlig på den tiden, da svarttrostsaken tok all hans oppmerksomhet, at hans daværende kone fikk nok og forlot ham.

Dessuten må han kjempe en tøff kamp om samværsretten til sitt eget barn.

"Bye Bye Blackbird" er en spennende og særdeles velskrevet kriminalroman. Karakterene har psykologisk dybde, handlingen har substans, og ikke minst - man blir godt underholdt.

Karakterskildringene holder høy klasse. Noe av det, som fungerer svært bra er, at Axel Steen er en hel mann - på godt og vondt! Han gjør alt så godt han kan, vel vitende om at det ikke er godt nok - særlig når det gjelder forholdet til datteren Emma. Axel har i tillegg en tendens til å handle før han tenker, noe som gir ham noen problemer, ikke minst på jobben.

Det er interessant å følge Axel gjennom etterforskningen, og spesielt spennende er det jo å finne ut av om han klarer å oppklare begge sakene - altså om han finner den kyniske og sadistiske serievoldtektsmannen og morderen for drapet fra fortiden.

Selve plottet er gjennomtenkt og uhyre fengende, og det holder hele veien. Selv på de aller siste sidene overraskes man over handlingens utvikling.

Jeg likte spesielt den realistiske tonen i boken. Her er det ikke noe unaturlig, ingen mordere som flår ofrene sine eller henger dem opp med små notater med ledetråder. Hendelsene er, med andre ord, noe som faktisk kunne ha skjedd i virkeligheten.

For øvrig fungerer språket godt, ytterligere har Stein noen gode språklige spissfindigheter, så det er en fornøyelse å lese. Attpåtil er København, og spesielt bydelen Nørrebro, portrettert på eminent vis.

"Bye Bye Blackbird" er en bunnsolid, levende og fremfor alt, en uhyre realistisk kriminalroman. I tillegg er den skrevet i et flytende, lettleselig og godt språk. En skikkelig pageturner!

søndag 1. mai 2016

"Villa Magdalena" av Santa Montefiore

Villa Magdalena
Santa Montefiore
Roman
544 sider
Oversatt av Eva Ulven
Bastion Forlag
2016

Santa Montefiore (f. 1970) vokste opp i britiske Hampshire og ble utdannet ved Sherborne School for Girls. I sin oppvekst var hun nær venn av den britiske kongefamilien og ble derfor tidlig vant til medienes søkelys. Hun studerte en rekke språk ved Exeter University.

Nå bor hun med sin mann, den anerkjente historikeren og forfatteren Simon Sebag Montefiore, og deres to barn i London.

Bøkene til Santa Montefiore er blitt oversatt til 25 språk og solgt i over fire millioner eksemplarer. I Norge har hun solgt over 75.000 bøker.

"Villa Magdalena" er en rørende historie om sterk kjærlighet og et gripende oppgjør med fortiden.

Santa Montefiore vever en rik fortelling som kombinerer to historier, en som finner sted på 1970-tallet, og en i nåtid.

Den første er satt til Toscana i Italia, og følger den skjøre Floriana, som i ung alder ble forlatt av sin mor. Hun blir forelsket i Dante Alberto Massimo, sønn av en fornem familie. De møtes for første gang når Floriana lar seg bergta av Villa Magdalenas skjønnhet, det vakre huset hvor Dante og hans familie tilbringer somrene. Men helt fra begynnelsen av, møter forholdet deres mange hindringer, herunder spørsmål om hvorvidt en rik og velstående gutt kan tillate seg å falle for en fattig og foreldreløs jente.

Den andre historien er satt til Devon i England, og sentreres rundt Marina og ektemannen Grey, som desperat forsøker å redde hotellet de eier fra økonomiske problemer. Marina kommer opp med ideen om å ansette kunstneren, Rafa, i et forsøk på å tiltrekke flere gjester. Både familien og gjestene lar seg umiddelbart forføre av Rafas sjarm. Men han skjuler en dyp og mørk hemmelighet.

"Villa Magdalena" inneholder det meste man kan ønske seg fra en roman. Her er det romantikk, mystikk, intriger, vakre lokasjoner og minneverdige karakterer.

På romantisk og oppløftende vis, beveger fortellingen seg mellom ulike steder og tiår. Selv om forbindelseslinjene mellom de to parallelle historiene er enkle å forutsi, kommer det likevel en overraskende vending mot slutten.

Til tross for at Montefiores historie tar en litt forutsigbar vei, er budskapet hennes like klart som vann. Dessuten forblir boken standhaftig til siste side i sin nydelige levendegjøring av kjærligheten og livet.

Personbeskrivelsene er eminente. Montefiore er fantastisk god til å skildre mennesker og relasjoner, så man føler, at man kommer tett inn på dem.

Karakterene bærer på en indre uro som de må konfrontere. Dette gir dem en dybde som fascinerer, men som også vekker empati. Hovedpersonene, Marina og Floriana, står begge i fare for å miste det de elsker. Marina kan miste sitt elskede herregårdshotell til kreditorene; og Floriana, sin store kjærlighet, den kjekke, fyrstelige Dante, som forførte henne med løfter om evig troskap når hun besøkte ham på den vakre Villa Magdalena i Toscana, Italia.

Montefiore kan noe med ord, hun har også noen flotte og detaljerte miljøbeskrivelser som samtidig gir god innsikt i, hva som foregår. Med Toscana og Devon som levende beskrevne kulisser får romanen et autentisk preg uten å ligne en turistbrosjyre.

Et lite minus er at historien ikke helt henger sammen, og at den derfor fremstår som lite gjennomarbeidet. Dette kan skyldes at boken tidligere er utgitt, men nå nyutgitt i en revidert og omstrukturert utgave.

Hvis du er på jakt etter en lettlest, velskrevet romantisk bok, så let ikke lenger. Krydret med mystikk og konflikter, er nemlig dette den perfekte bok å hente frem når du vil drømme deg bort noen timer.

Boken er underholdende og romantisk – men også litt forutsigbar. Men det gør ingenting, fordi "Villa Magdalena" er en fornøyelse å lese.

Dette er en klassisk virkelighetsflukt, med karakterer mer kompliserte enn forventet. Len deg tilbake og la deg fortrylle av Montefiores frodige og rolige atmosfære.