lørdag 24. august 2019

"Kart over Canada" av Dorthe Nors

Kart over Canada
Dorthe Nors
Novellesamling
128 sider
Oversatt fra dansk av Hilde Stubhaug, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Dorthe Nors (f. 1970) er en kritikerrost dansk forfatter med internasjonal suksess. Hun debuterte med romanen "Soul" i 2001, og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med "Kantslag" (Cappelen Damm, 2015). Nors har også bidratt i en rekke prestisjefylte aviser, magasiner og antologier, blant annet Harper's Magazine og The Guardian, og er den første danske forfatteren som har hatt en novelle på trykk i The New Yorker. Hun har mottatt flere priser og utmerkelser. I 2001 ble hun tildelt Statens Kunstfonds treårige arbeidslegat, i 2014 fikk hun P.O. Enquists pris, og i 2017 ble hun kortlistet til Man Booker International for romanen "Speil speil blink" (Cappelen Damm, 2017).

Humor og mørke lever side om side i "Kart over Canada", den nye novellesamlingen fra Dorthe Nors, en av Skandinavias absolutte fremste forfattere. Samlingen består av fortettede noveller som slår opp dørene til store rom, fulle av originale motiver, samtidig som den representerer klassisk novellekunst på sitt aller beste.

"Kart over Canada" består av fjorten korte noveller som både forbløffer og gleder. Novellene holder høy klasse. Og selv om de ikke er så lange, er de likevel fengende.

En ektemann taper alle kamper, og det er ikke første gang han har kjørt ut i skogen. En kvinnelig forfatter losjerer i påfallende nærhet til sin tidligere elskers mor. En mann må konstatere at det har skjedd en slags dobbeltbooking, han skal ikke til sengs med Anja, men være med i hennes tantes bursdagsfeiring.

I novellen "Langs små asfalterte stier" fungerer Alice som en slags sjelesørger for kreftsyke Einar. Etter avmagringen å dømme har han lite å gå på. Alice forteller omgangskretsen at det beste for Einar, som er ugift og barnløs, vil være så fort som mulig å komme på hospice. Alt hun ønsker er å hjelpe og være der for han.

"Kart over Canada" er en variert og interessant novellesamling, en blanding av svært gode og noen ikke fullt så interessante fortellinger.

Novellesamlingen består av syv noveller med en mannlig forteller og syv med en kvinnelig.

De ulike fortellingene utforsker tematikk som kjærlighet, vold, omsorg og ensomhet. De skildrer møter mellom mennesker som ikke helt når frem til hverandre. Dette presenteres i fjorten noveller som foregår på forskjellige geografiske steder som Norge, Los Angeles, Canada og København, men aldri helt hjemme.

Novellen er en vanskelig sjanger som Dorthe Nors utvilsomt mestrer. Det krever nemlig sin historieforteller å konstruere et interessant plott på så få sider, uten at det virker amputert eller som et mislykket utkast til en roman.

Novellene i denne boken er morsomme, sære og velskrevet. Jeg liker forfatterens måte å bygge opp historiene på, og den underspilte humoren som får lov til å folde seg ut. Alt sammen fungerer veldig bra, og det har vært en glede å bli kjent med Nors' persongalleri.

Dorthe Nors skriver veldig bra. Språket flyter lett og uhindret, uten å være oppstyltet og gi inntrykk av å ville mye mer enn det kan bære. Hun fatter seg i korthet, og koker sine historier ned til det aller mest nødvendige. Resten overlater hun til oss lesere.

Dessuten har de fleste av novellene et slags overraskelsesøyeblikk, der det ikke er så lett å gjette hvor de leder leseren.

Selv om historiene er korte, er de til tross for det store, noe som betyr at man ikke bare kan lese fire eller fem stykker av gangen. Når man har lest én av novellene, må den nemlig ha litt tid til å sette seg før man er klar for den neste. Så selv om boken kun er 128 sider lang, tar det likevel litt tid å komme seg igjennom den.

"Kart over Canada" er ikke en novellesamling man leser, og så bare legger fra seg. Jeg er sikker på at jeg kommer til å ta samlingen frem fra tid til annen og lese en novelle eller to. Boken kan leses mange ganger, fordi god litteratur ikke kan slites i stykker.

For øvrig maner mesteparten av novellene til ettertanke, og man kan ikke unngå å bli litt klokere på både seg selv og på verden.

mandag 19. august 2019

"Der krepsene synger" av Delia Owens

Der krepsene synger
Delia Owens
Roman
468 sider
Oversatt av Dorthe Erichsen, MNO
Panta Forlag
2019

Delia Owens har hatt stor suksess med sin første roman, og er i tillegg medforfatter på tre internasjonalt bestselgende sakprosabøker om sitt liv som villmarksforsker i Afrika. Hun har en bachelor i zoologi fra universitetet i Georgia og en doktorgrad i dyreatferd fra universitetet i California. Hun har vunnet The John Burroughs Award for Nature Writing og publisert blant annet i Nature, The African Journal of Ecology og International Wildlife. Hun bor i Idaho. "Der krepsene synger" er hennes første roman.

"Der krepsene synger" er en gripende og velskrevet roman fylt med atmosfære og fortalt med stor innlevelse i et mettet og malerisk språk.

Handlingen finner sted i Barkley Cove, en stille småby som ligger ved kysten av North Carolina, og i det omkringliggende marsklandet.

Hovedpersonen Kya Clark, den yngste av fem søsken, er bare seks år gammel når moren forlater familien.

Ikke mange ukene etterpå forsvinner også Kyas eldste bror og to søstre, som drevet av eksempelets makt. De holdt ut en stund med de hissige raserianfallene til faren, som begynte med brøling og gikk over i ørefiker og knyttneveslag, men så forsvant de én etter én. De var nesten voksne uansett.

Tilbake står Kya og hennes tretten år gamle bror, Jodie. De er helt alene igjen ute i marsklandet, i den grovskårne plankehytta, med faren og hans demoner.

Det tar ikke lang tid før Jodie bestemmer seg for å dra. Men før han gjør det, forteller han Kya hvordan hun skal holde seg unna problemer.

Kya visste at søsknene dro på grunn av faren, men det hun lurte på, var hvorfor ingen av dem tok henne med seg. Hun hadde også tenkt på å reise sin vei, men hadde ingen steder å dra og ingen busspenger.

Hun begynner på skolen i Barkley Cove, men medelevene gjør narr av de bare føttene hennes og de skitne fillete klærne hun har på seg. De liker ikke marsklandsfolket.

Kya drar aldri tilbake til skolen, ikke en eneste dag. Hun vender i stedet tilbake til det vante livet, betrakter hegrene og samler skjell, det hun antar at hun kan lære noe av.

En dag mens hun fisker i en av myras mange vannveier, treffer hun på en tidligere kamerat av Jodie. Han heter Tate og deler den samme interessen for de ulike skapningene i marsklandet som Kya.

De blir gode venner, og Tate tilbyr seg å lære henne å lese. I løpet av de neste månedene åpner det seg en helt ny verden for Kya. Tate tar nemlig med seg noen gamle skolebøker til henne, og begjærlig suger hun til seg kunnskaper i matematikk, biologi, og poesi. Dessuten viser det seg at hun har arvet morens talent for å male. Hun er i stand til å utforme de forskjellige artene hun ser i marsklandet, samt beskrive deres karakteristiske oppførsel. Kya, som har blitt avvist av familien sin og de fleste i Barkley Cove, finner et ankerfeste i Tate. Og når han er ferdig med videregående skole, har de utviklet en svært nær relasjon.

Når han siden drar for å studere biologi på college i Chapel Hill, visner forholdet. Han lover å ikke forlate henne, men de tøffe studiene gjør det meget vanskelig for ham å reise hjem til Barkley Cove, selv utenom semesteret. Kya derimot tolker dette som en avvisning og et tegn på at hun heretter ikke kan stole på noen andre enn seg selv. Hun er nitten år gammel. Og helt alene.

Mot alle odds, evner likevel den ressurssterke Kya å skape seg et liv ute i marsklandet. Naturen blir på sett og vis hennes mor, en livgivende tilstedeværelse, og et bolverk mot den tøffe verdenen utenfor.

Innen 1969 har ryktene om "Marsklandsjenta" hjemsøkt Barkley Cove. Når kjekkasen Chase Andrews blir funnet død samme høst, retter lokalbefolkningen øyeblikkelig mistanken mot Kya Clark, den forlatte jenta som bor alene i villmarken.

Men Kya er ikke slik de tror. Hun er følsom og intelligent, og har overlevd i årevis ute i marsklandskapet hun har gjort til sitt hjem. Der har hun funnet vennskap hos måkene og lært om livet av sandens bevegelser. Men det kommer en tid da Kya lengter etter å elske og bli elsket. Da to gutter fra byen blir fengslet av hennes ville skjønnhet, åpner Kya seg for et nytt kapittel i livet, helt til det utenkelige skjer.

"Der krepsene synger" er et kjærlighetsbrev til naturen, men også en utsøkt roman om hva man kan oppnå hvis andre tror på deg og gir deg den nødvendige selvtilliten. Samtidig forteller boken en historie som får sine lesere til å eksaminere fordommene de har mot den som er annerledes, og hvor lett det er å tro det verste om mennesker de ikke engang kjenner. Det er også en historie som beretter om det vakre ved mellommenneskelige relasjoner, og hvor mye de egentlig gir oss, selv gjennom de enkleste samhandlinger.

Jeg ble godt underholdt av den tankevekkende historien og syntes den var svært enkel å følge.

Owens minner oss om at vi alltid vil være formet av det barnet vi engang var, og at vi alle er offer for de vakre og voldsomme hemmelighetene naturen skjuler.

Forfatteren tar seg riktig god tid til å fortelle sin historie og til å la den utfolde seg.

Tematisk fokuserer den mye på Kyas status som utstøtt og hennes følelse av å ha blitt forlatt, ettersom hun blir tvunget til å klare seg selv.

Handlingsforløpet veksler mellom 1952, året da Kyas mor dro, og 1969, da Chase Andrews ble funnet drept ved foten av det gamle branntårnet i sumpen. Etterhvert som historien utvikler seg, synliggjøres det hvorledes disse to karakterenes liv (altså Kya og Chase) krysser hverandre. Det blir også redegjort for hvordan Kya, som lærte å lese av Tate, klarer å kombinere kjærligheten til det skrevne ord med omhyggelige studier av dyrelivet i marsklandet. Hun blir en sann autoritet på feltet, om enn uten formell utdanning, og en streng beskytter av dets økosystem.

For øvrig er avslutningen av det høyst uventede slaget, men etterlater seg likevel en følelse av fullbyrdelse, noe alle velfortalte historier gjør.

Romanen er fylt med atmosfære. Først og fremst trer marsklandet svært levende frem med alle dets ulike miljøer. Myra, insektene, fuglene, gjørmen og sanden gjennomsyrer hele historien.

Owens skriver godt, tidvis feiende flott. Hennes særegne skrivemåte holdt et fast grep om meg, allerede fra første side. Hun bruker så mange bilder og språklige finurligheter, at de til og med rekker langt utover bokens noe omfangsrike format.

Jeg håper ikke "Der krepsene synger" blir det eneste vi vil høre fra Delia Owens. Jeg ser frem til å se hva hun finner på neste gang. Men hun må gjerne vente til jeg er ferdig med å fordøye denne romanen - og det kommer til å ta litt tid.

For meg var "Der krepsene synger" en uovertruffen leseopplevelse!

tirsdag 13. august 2019

"Apollo 11" av David Whitehouse

Apollo 11
Den dramatiske historien om romkappløpet og månelandingen
David Whitehouse
Dokumentar
240 sider
Oversatt av Morten Hansen
Font
2019

David Whitehouse er en britisk vitenskapsmann, forfatter og prisbelønnet journalist. Han har jobbet som forsker ved Mullard Space Science Laboratory i London og som vitenskapsredaktør i BBC. Han er medlem i Royal Astronomical Society, har vært president i Society for Popular Astronomy og har fått astroiden 4036 Whitehouse oppkalt etter seg. Whitehouse har skrevet en rekke bøker om jordens indre, månen, solen, astronauter og Galileo Galilei.

"Apollo 11" er en spennende bok som grundig, sammenhengende og tankevekkende beskriver etterkrigstidens romkappløp mellom de to stormaktene USA og Sovjetunionen.

20. juli 1969 var det bare fem måneder igjen av fristen som president Kennedy i sin berømte tale åtte år tidligere hadde satt for å sende en mann til månen. Det hadde vært åtte år fulle av dramatikk, og mer enn én gang hadde det vært tvil om hvorvidt fristen kunne overholdes. Men nå hadde Apollo 11 nådd månen etter en fire dagers lang reise i rommet, og over hele verden fulgte millioner av mennesker landingen på TV.

Den 20. juli i år var det femti år siden Neil Armstrong og Edwin "Buzz" Aldrin satte sine føtter på månen, en begivenhet som også var kulminasjonen på et romkappløp som hadde vart i mer enn et tiår.

Sovjetunionen hadde i lang tid ledet dette romkappløpet. De hadde sendt opp den første satellitten (Sputnik 1), det første levende vesen i bane rundt jorden (hunden Laika) og det første menneske i verdensrommet (Jurij Gagarin). Derfor var jubelen stor i USA da Neil Armstrong tok det første steget på månen.

I denne unike og oppsiktsvekkende boken avdekker David Whitehouse dramaet bak romkappløpet og månelandingen, en thriller om storpolitisk rivalisering, visjonære ledere, fatale feilgrep, store ingeniørbragder, dramatiske ulykker, imponerende heltemot og tragiske dødsfall. Forfatteren har hatt tilgang til eksklusivt kildemateriale og har snakket med besetningen i Apollo 11 og de mange astronautene som banet vei, men også ingeniører, politikere, NASA-tjenestemenn og sovjetiske rivaler. Til sammen har de gitt oss den virkelige historien om et av de største øyeblikkene i menneskehetens historie.

Et halvt århundre har gått siden den utvilsomt største bragden i det tyvende århundre, da Neil Armstrong ble det første mennesket som gikk på månen. Med "Apollo 11" tar David Whitehouse oss med tilbake til denne spennende tiden, og utforsker alt fra den historiske Apollo 11-ferden til hvordan det 24 milliarder dollar dyre romprogrammet delte en nasjon. Denne engasjerende boken gir lettfattelige og forståelige forklaringer på den banebrytende teknologien som lå bak Apollo 11-ferden, satt mot et bakteppe der den kalde krigen, raseopptøyer og Vietnam krigen, polariserte den amerikanske opinionens syn på romprogrammet.

Ut i fra tittelen skulle man tro at dette er en bok om Apollo 11, men i stedet for å fokusere på Apollo 11-ferden (som faktisk ikke utgjør mer enn omtrentlig femten prosent av innholdet) gir den i stedet en særdeles god oversikt over hele romkappløpet.

"Apollo 11" gir et godt innblikk i ikke bare teknologien i vest og øst, men også i politiske beslutningsprosesser, prøveprogrammer og menneskene bak det hele. Og det hele er fortalt slik at aktørenes personlige syn og tanker er kommet bedre frem enn det som visstnok har vært vanlig.

Emnene inkluderer de første rakettene og satellittene, Gagarins tur i verdensrommet, romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen, utvelgelse og trening av astronauter, Apollo 11s berømte reise, som for øvrig er bokens sentrum, samt utforskningen av månen.

Boken fremhever ikke bare amerikanske og store sovjetiske bragder i rommet, men går lenger og omtaler de fleste (om ikke alle) sovjetiske oppdrag. Dessuten fortelles det ikke bare om bemannede, men også ubemannede ferder.

Når USA til syvende og sist vant kappløpet om mennesker i bane rundt og nede på måneoverflaten, skyldtes det en rekke faktorer som bedre basisteknologi, mer solid økonomi eller til og med flaks.

Boken er faglig velfundert, velskrevet og ytterst profesjonelt bearbeidet til norsk. Den utmerker seg ved en tydelig og jevnt fremadskridende fortelling uten forvirrende sidespor. Jeg liker også godt at det politiske og historiske bakteppet er så fint risset opp. Ytterligere er de flotte fargebildene i midtseksjonen med på å understøtte lesingen og forståelsen underveis.

"Apollo 11" er en flott og overskuelig bok om et særdeles interessant tema.

Selv om du bare er litt interessert i romfart, eller hvis du liker å lese om mennesker som drives av en genuin lidenskap, er "Apollo 11" i høy grad verdt å lese.

"Apollo 11" er en handlingsmettet bok. I tillegg er historien den forteller et eksempel på hvor mye man kan oppnå hvis man ikke gir opp.

Jeg vil anbefale boken til alle som ikke er kjent med denne historien fra før av, og til de av dere som ønsker å lære mer om romkappløpet og månelandingen.