fredag 29. juni 2018

"Hvit krysantemum" av Mary Lynn Bracht

Hvit krysantemum
Mary Lynn Bracht
Roman
365 sider
Oversatt av Guro Dimmen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Mary Lynn Bracht er en amerikansk forfatter av koreansk avstamning som nå bor i London, der hun har studert skrivekunst ved Birckbeck College. Under et besøk i morens barndomslandsby i Sør-Korea fikk Bracht høre om "trøstekvinnene", som ble inspirasjonen til debutromanen "Hvit krysantemum".

Spennende og full av håp - en fortelling om søsterkjærlighet så sterk at den kan overvinne selv krigens redsler.

Korea, 1943:
Den 16 år gamle Hana er som sin mor haenyeo, havets kvinner, og de arbeider for seg selv. Dette er et tradisjonelt kvinneyrke som går i arv fra mor til datter, på den lille øya Jeju, sør for det koreanske fastlandet. De selger fangsten på markedet, og derfor har Jeju-kvinnene nytt godt av en sjelden uavhengighet, da de delvis er selvforsynte. I tillegg til de to kvinnene består familien av faren som er fisker, og lillesøsteren Emiko, kalt Emi, på 9 år.

Det lille samfunnet på Jeju er underlagt den japanske okkupasjonsmakten. Japan annekterte Korea i 1910, og siden da har koreanerne blitt betraktet som annenrangs borgere med annenrangs rettigheter. Ingen får ikke lov til å snakke, lese eller skrive morsmålet koreansk. Japan har påbegynt et aktivt assimileringsprogram for koreanerne, der alle koreanske skikker forbys, inkludert språk, religion, kunst og mystikk.

Mange koreanske menn sendes til slagmarken for å kjempe mot den kinesiske hæren, i den japanske keiserens navn. Unge koreanske jenter forsvinner. Noen av dem kidnappes og sendes avgårde til fabrikker i Japan, andre til prostitusjon - som såkalte trøstekvinner for japanske soldater, før de sendes til fronten.

Det siste er nettopp det som skjer med Hana.

Én dag mens Hana og moren dykker, venter lillesøsteren, som er for ung til å dykke sammen med dem, på stranden for å vokte fangsten. Når Hana kommer opp fra vannet for å trekke luft, får hun øye på en japansk soldat som er på vei dit hvor Emi sitter. Hana lykkes med å avlede soldatens oppmerksomhet, men det får katastrofale konsekvenser. Hun blir nemlig selv tatt til fange og transportert til Mandsjuria, en japansk okkupert del av Kina, der hun tvinges til å bli "trøstekvinne" i et militærbordell.

Sør-Korea, 2011:
I mer enn seksti år har Emi forsøkt å fortrenge hva søsteren ofret for henne, men hun må forholde seg til fortiden for å finne fred.

En gang i året, de siste tre årene, har hun deltatt i onsdagsdemonstrasjonene foran den japanske ambassaden i Seoul, hvor overlevende trøstekvinner har demonstrert med håp om at den japanske regjeringen vil ta ansvar for forbrytelsene som ble begått mot 200 000 kvinner, hvorav omlag 80% var koreanere. Demonstrasjonene har for Emi blitt et veldig sterkt symbol på savnet etter søsteren.

Hun har sett at barna og hjemlandet heles fra krigens sår - men kan hun selv komme over traumene og finne forsoning?

"Hvit krysantemum" forteller en hjerteskjærende historie basert på virkelige hendelser som fant sted under den andre verdenskrig. Fortellingen er rystende og spennende helt til siste side, og den spiller på hele følelsesregisteret.

Mary Lynn Bracht skildrer historien om de bortførte og tvangsprostituerte kvinnene med stor innlevelse og empati. Dette kunne ha vært en bok der vold og overgrep stod i sentrum, for trøstekvinnenes hverdag besto ikke av så mye annet, men forfatteren setter i stedet fingeren på kvinnene, og spesielt på de to hovedpersonene Hana og Emi. Det betyr ikke at hun utelater å nevne vold og overgrep, for man kan ikke fortelle denne historien utenom. Men fokuset er på jentene, deres familier og på et Korea som i mange år var under fremmede makters herredømme. Og det er en grusom historie, men den er usedvanlig godt fortalt. Det fremgår nemlig av boken, at Bracht har et sterkt ønske å fortelle en autentisk beretning om disse jentene og deres lands historie. Derfor mener jeg at "Hvit krysantemum" er en troverdig bok. For selv om den tar for seg en fryktelig historie, evner forfatteren alltid å fokusere på håpet, selv når det ser som mørkest ut.

Handlingsforløpet foregår på to tidsplan. Dels i fortiden, under den andre verdenskrig, da storesøsteren Hana ofret seg for å beskytte lillesøsteren Emi. Dels i nåtid (2011), når en svært syk Emi forsøker å få rede på hva som egentlig skjedde med hennes elskede søster. Gjennom disse to søstrene fortelles trøstekvinnenes skjebne under krigen, men også den skjebne som rammet de jentene som ble værende igjen i Korea. Dette er tidvis tøft lesestoff. Overgrepene er nemlig mange, og de er forferdelige. Men jeg synes at Bracht lykkes med å balansere dette på ypperlig vis. For selv om hun forteller en historie om ondskap, er dette også en historie om kjærlighet, styrke og søsterskap.

Historien om konflikter i enhver nasjon blir ofte grumset til av kontroversielle sannheter og institusjonaliserte usannheter. Dette gjelder også hendelsene forfatteren har referert til i denne boken, hendelser som har med Sør-Koreas og Japans historie å gjøre. Bracht skriver i etterordet at hun har gjort sitt beste for å fokusere på de direkte konsekvensene dette kan ha hatt for enkeltmennesker, snarere enn for en hel nasjon. Det var dessuten viktig for henne å få frem at krigene i Korea var av global karakter, med mange stridende parter, ikke bare Korea og Japan.

Dette er en meget sterk roman som beveger seg inn i de aller mørkeste delene i menneskesinnet, men samtidig en velskrevet og uvanlig vakker bok, som både er fengslende og emosjonell. Den er rett og slett umulig å legge fra seg!

"Hvit krysantemum" er en særdeles god debutroman som er både tankevekkende og uforglemmelig! Jeg håper at mange vil lese denne boken.

Anbefales sterkt!

lørdag 23. juni 2018

"Sci-Fi-ungdomsskolen" av Scott Seegert

Sci-Fi-ungdomsskolen
Scott Seegert
Illustrert av John Martin
Barnebok, 9-12 år
311 sider
Oversatt av Jens E. Røsåsen
Egmont Kids Media Nordic
2018

Scott Seegert er forfatteren av serien om Vordak the Incomprehensible. Hadde du ikke visst bedre og du ikke kunne se ham, kunne du sverget på at han er tolv år. Han bor i Michigan med sin kone Margie, sønnene Brad og Jason og datteren Shannon.

John Martin er tegneren av serien om Vordak the Incomprehensible. Det går ikke en dag uten at han tegner monstre, roboter og typer fra barndommen. Han bor i Michigan med sin kone Mary, sønnene Adam og Paul og datteren Grace.

"Sci-Fi-ungdomsskolen" er deres andre samarbeidsprosjekt.

Møt Kelvin Klosmo - den eneste jordboeren på ungdomsskolen ute i verdensrommet!

Kelvin Klosmos foreldre (Klyde og Klara) er to skikkelig glupe forskere. De får stadig nye prosjekter å jobbe med, og må derfor dra dit prosjektene er.  Det betyr at Kelvin og hans lillesøster, Bula, er vant til å flytte mye.

Sciriustrati Fibronoculareus ungdomsskole (eller Sci-Fi-ungdomsskolen som alle kaller den) er Kelvins fjerde nye skole på fem år. Den ligger på en romstasjon og hele 56 000 lysår fra den forrige skolen han gikk på.

Alle på Sci-Fi-ungdomsskolen antar at Kelvin er den smarteste gutten i universet fordi han er den eneste eleven med begge foreldrene i forskerstilling på romstasjonen.

Imidlertid har ikke Kelvins briljans slått helt inn ennå. Den henger nemlig litt fast i bakhodet hans og venter på en anledning til å vise seg. Men han er overbevist om at det bare er snakk om tid, og at det vil skje temmelig snart. Frem til da må Kelvin bare late som. Og iblant føles det som at genistatusen er den eneste grunnen til at han overhodet blir lagt merke til.

Den nye skolen er for øvrig full av utenomjordiske vesener, inkludert en søt jente, forskjellige ikke-menneskelige skapninger, og en rekke ukjente elementer som Kelvin må sette seg inn i.

Dessuten lærer Kelvin følgende: Aliens kan også være bøller. Intergalaktisk matkrig er gøy, men ganske ekkelt.

Men få dager etter at han har begynt på Sci-Fi-ungdomsskolen og fått seg nye venner, blir romstasjonen truet av en gal vitenskapsmann fra jorden som er ute etter totalt herredømme over universet.

Kan Kelvin og vennene hans redde galaksen?

"Sci-Fi-ungdomsskolen" er science fiction kombinert med humor, og en sjangerblanding mellom  barne/ungdomsroman og tegneserie.

Kelvin Klosmo er bokens forteller og hovedperson. Både han, og flere andre av de morsomme karakterene, vil for målgruppen være lette å kjenne seg igjen i.

John Martin står bak bokens artige illustrasjoner. Hans sans for det estetiske fornekter seg ikke. Tvert imot er det en svært god balanse mellom teksten og de svarte og hvite illustrasjonene, som er gjennomgående fra første til siste side. Dessuten er illustrasjonene så definitivt med på å fremheve handlingen og de gjør historien enkel å følge.

Boken er på 311 sider, hvilket jeg ikke synes er for mye eller lite. Den vil appellere både til motvillige lesere, men også de som er mer glade i å lese.

Boken er meget god fordi den dveler ved tematikk man som leser kan forholde seg til. For selv om handlingen er satt til verdensrommet med en rekke fremmede skapninger, er historien veldig gjenkjennelig for de unge leserne, der hovedingrediensene er familierelasjoner, vennskap, og ikke minst det å være seg selv fremfor å imponere andre.

Jeg kan ikke vente på neste bok om Kelvin Klosmo!!



lørdag 16. juni 2018

"Til sjøs!" av Piotr Karski

Til sjøs!
Piotr Karski
Barnebok, 7+
224 sider
Vekt: 1 kg
Størrelse: H205 x B288 x D25
Oversatt til norsk av Katarzyna Tykocka og Knut Inge Andersen
Andersens Forlag
2018

"Til sjøs!" er skrevet og tegnet av den kjente polske illustratøren Piotr Karski og utgitt under tittelen "W Morze!" av forlaget Dwie Siostry i Polen i 2017. Boken er allerede oversatt til fransk, tysk, russisk, kinesisk, spansk og katalansk. Den er blitt omarbeidet til skuespill i Polen og har vært på workshopturné i India.
Norsk versjon er utgitt med støtte fra © POLAND Translation Program.

Lag perler! Bygg en flåte! Undersøk skipsvrak! Finn en sjørøverskatt! Sett inn nye tenner på en hvithai! Tegn tatoveringer på en sjømann! Seil verden rundt med Magellan! Full fart fremover! Dra til sjøs!

"Til sjøs!" av Piotr Karski er både en aktivitetsbok og en fagbok for alle fra syv års alder og oppover. Boken inneholder hele 224 sider fulle av oppgaver som gjør barna kjent med livet på sjøen og i havet. Den gir ferdigheter og kunnskaper, men også kreativitet.

Sommerferien er i anmarsj, og hvem har vel ikke behov for litt ekstra underholdning til bilturen, på flyet eller regnværsdagene på hytta?

"Til sjøs!" er en stor og inspirerende aktivitetsbok på 224 sider, med mange, mange timers morsom, kreativ og lærerik underholdning for barn i alle aldre (7+).

Dette er et godt bud på en annerledes aktivitetsbok som i høy grad utfordrer barnas fantasi og kreativitet, og således et oppfinnsomt og fornøyelig alternativ til lignende bøker.

Boken er rettet mot barn i alderen 7 år og oppover. Barna får bl.a. muligheten til å tegne mange forskjellige ting selv og bruke sin fantasi på ulike måter.

Det er flere ting som appellerer til meg ved denne lille perlen av en bok.

Først og fremst er det en lekker og informativ aktivitetsbok. Boken inneholder dessuten mange morsomme aktiviteter og oppgaver om sjø og hav.

Rent praktisk er det en fornøyelse at boken er forsynt med et solid omslag og en sterk rygg, som ikke bare holder godt styr på sidene, men som også gjør det mulig for den å ligge helt oppslått.

Her er det mange ideer for barn som kjeder seg i ferien. Det er en skjønn blanding av kunnskap og ulike aktiviteter i varierende vanskelighetsgrader, for eksempel hvordan båtknuter lages, navn på skyer, sjøkart, havets dyre- og planteliv, tegneoppgaver og mye mer. De presenteres smart, fargerike og iøynefallende. Aktivitetene er beskrevet gjennom instruksjonsillustrasjoner og en lettfattelig tekst som tilsammen gjør dem enkle og ukompliserte. Boken gir for øvrig svar på en mengde andre spørsmål knyttet til sjø og hav.

"Til sjøs!" er fylt med flere timers underholdning og kreative utfordringer for alle gutter og jenter. Det er en bok, som er lærerik og underholdende på samme tid.

En åpenbar sommerferiegave!




lørdag 9. juni 2018

"Kunsten å holde seg flytende" av Libby Page

Kunsten å holde seg flytende
Libby Page
Roman
368 sider
Oversatt fra engelsk av Bente Klinge, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Libby Page er forfatter, journalist og svømmer. "Kunsten å holde seg flytende" er hennes første roman. Hun bor i London og er også den ene halvdelen av @theswimmingsisters som deler sine svømmeeventyr på Instagram.

"Kunsten å holde seg flytende" er blitt omtalt av britisk presse som en av årets mest interessante debutromaner, og er allerede under oversettelse i over 20 land.

En varm roman om vennskap, kampånd og friluftsbad!

"Kunsten å holde seg flytende" forteller historien om Kate og Rosemary, to kvinner som bor i arbeiderbydelen Brixton i London. Kate (26) har nylig flyttet dit, og til tross for at hun har en jobb som journalist i lokalavisen Brixton Chronicle og et sted å bo, føler hun seg forlatt. Alt er overveldende for Kate og hun har panikkanfall, noe som får henne til å lure på om hun har tatt den riktige beslutningen.

Rosemary, en fyrig og bestemt 86-åring, har derimot alltid bodd i Brixton. Men nå er alt hun kjenner til, i endring. Biblioteket der hun jobbet er stengt, familiens grønnsaksbutikk er gjort om til en trendy bar, og hun har mistet sin elskede ektemann George. Rosemary er nå alene, og for første gang i livet kjenner hun på en overveldende ensomhet.

Rosemarys dag preges av hennes daglige besøk på det lokale friluftsbadet The Brockwell Lido; et sted for stillhet og sinnsro i et ellers så livlig, høyrøstet og kaotisk Brixton.

Når hun får greie på at bydelsadministrasjonen vurderer å selge The Brockwell Lido til et eiendomsutviklingsselskap, vet Rosemary instinktivt at hun må sette i gang en aksjon for å redde friluftsbadet. Kate får i oppgave å intervjue Rosemary etter at flygebladene hennes kommer redaktøren i avisen for øret.

Rosemary forteller Kate at hun bare vil la seg intervjue hvis Kate svømmer der først. Kate får ubehag ved tanken på å utfordre komfortsonen sin, men når hun først gjør det, forstår hun hvilken virkning Rosemarys daglige svømmetur har på henne og hvorfor friluftsbadet er så viktig for lokalsamfunnet. Men møtet mellom de to kvinnene, er ikke bare opptakten til en aksjon som skal sørge for at friluftsbadet forblir åpent for publikum, men også et kraftfullt og oppløftende vennskap som er livsforandrende for dem begge.

Sammen viser de hva vennskap og samfunnsånd betyr, og hvordan vanlige mennesker kan ta vare på det som betyr noe for dem.

Etter hvert som historien utvikler seg, lærer vi Kate og Rosemary å kjenne, og hvordan deres tidligere erfaringer har ledet dem til dette punktet. Kate husker at storesøsteren Erin lærte henne å svømme, da foreldrenes ekteskap var i ferd med å gå i oppløsning. Og for Rosemary er friluftsbadet helt sammenflettet med selve essensen av den hun er og forholdet hun hadde til sin avdøde ektemann, George. Å miste friluftsbadet vil derfor være synonymt med at Rosemary selv ville miste sin plass i verden.

"Kunsten å holde seg flytende" er imidlertid ikke bare historien om Rosemary og Kate. Forfatteren sørger nemlig for at historien om lokalsamfunnet rundt Brixton også blir fortalt. Hennes skildring av verdenen rundt Kate og Rosemary er både levende og stemningsfull. Karakterene rundt dem tilføyer dessuten mye til fortellingen og deres vilje for å hjelpe Kate og Rosemary med aksjonen mot nedleggelsen av friluftsbadet, viser at når et fellesskap kommer sammen for å oppnå et bestemt mål, kan fantastiske og uventede ting skje.

Med Rosemarys hjelp, innser Kate at hun nå har en sjanse til å virkelig begynne å leve det livet du ønsker å leve. Samtidig gir Kates reportasjer om aksjonen, henne flere interessante oppdrag for avisen. Dessuten møter hun fotografen Jay, som hun får sterke følelser for.

Historien om Kate og Rosemary er flettet sammen med historien til alle de som daglig benytter seg av friluftsbadet, noe som gir en langt dypere og mer interessant fortelling enn det den ellers ville ha vært. Ved å fortelle historien til de som bruker bassenget, forstår vi ikke bare hvorfor friluftsbadet har en viktig samfunnsfunksjon, men at alle har sin unike historie. Og bare ved å snakke med hverandre, kan vi lære dem å kjenne, skape vennskap og holde våre samfunn i live.

"Kunsten å holde seg flytende" er en velskrevet roman og en stor glede å lese.

I en kaotisk verden hvor vi til stadighet bombarderes med dårlige nyheter, triste nyheter og falske nyheter, er det forfriskende å lese en roman som lar kjærligheten, håpet og medfølelsen stå i sentrum. "Kunsten å holde seg flytende" handler om å ha troen på seg selv, forstå at familiebegrepet er i endring og rekker langt videre enn noen gang før, om vennskap på tvers av generasjoner, og at det vi i bunn og grunn ønsker er at noen bryr seg og lytter til oss.

"Kunsten å holde seg flytende" er ikke en bok jeg har lest for siste gang. Libby Pages solidaritet med sine karakterer, bokens humor og språk er definitivt verdt en gjenlesning med jevne mellomrom.

Anbefales!

torsdag 7. juni 2018

"Fargen på himmelen vår" av Amita Trasi

Fargen på himmelen vår
Amita Trasi
Roman
412 sider
Oversatt av Guro Dimmen, MNO
Cappelen Damm
2018

Amita Trasi er født og oppvokst i Mumbai, og bor nå i Houston i Texas med sin mann og to katter. "Fargen på himmelen vår" er hennes første roman.

India 1986:

Ti år gamle Mukta ble født av en devadasi, en tempelprostituert, i den indiske landsbyen Ganipur. Hun kommer fra en lang rekke devadasi-er, og det har alltid vært forutbestemt at Mukta også skulle bli en devadasi. Imidlertid ønsket moren hennes å bryte den onde syklusen og frigjøre datteren fra et liv med daglig mishandling.

Åtte år gamle Tara ble født inn den øverste kasten Brahmin fra den samme landsbyen. Siden foreldrene deres ikke godkjente ekteskapet, ble Taras foreldre tvunget til å rømme, flykte fra landsbyen for å bo i Mumbai. Men Tara hadde fremdeles alle privilegier gitt sin øvre kastearv: rett til skolegang, et fint hjem, mat på bordet hver dag.

Når Muktas mor dør i landsbybeboernes hender, tar Taras far Mukta med til Mumbai. Han har tidligere hjulpet mange foreldreløse barn, så Tara har ingen innvendinger når Mukta kommer for å bo hos dem. Men Mukta blir lenger enn de andre barna.

Taras mor lærer Mukta å vaske huset, lage mat og følge Tara til skolen. Kort sagt, hun behandler henne som en hushjelp.

Tara derimot lærer Mukta å lese, og det oppstår et nært vennskap mellom de to jentene.

Men én natt i 1993 blir Mukta kidnappet, og ikke lenge etterpå flytter Tara og faren hennes til USA. Et nytt liv i Los Angeles venter, men Tara kommer aldri over tapet av sin beste venn.

Elleve år senere reiser Tara tilbake til India for å spore opp Mukta. Jakten leder henne til en brutal verden av menneskehandlere, og Tara begynner også å avdekke godt bevarte hemmeligheter i hennes egen familie. Hemmeligheter som kan forklare hva som skjedde med Mukta - og hvorfor hun i utgangspunktet kom for å bo med Taras familie.

Jeg har lest mange gode bøker, men det er ikke ofte jeg kommer over en roman som "Fargen på himmelen vår".

Boken er godt skrevet, den er dyp, trist, hjertevarm, håpefull, spennende og ærlig, og tar deg med på en følelsesladet reise gjennom hver eneste side. Jeg klarte ikke å legge den fra meg.

"Fargen på himmelen vår" forteller historien om de to unge indiske jentene Mukta og Tara, hvis familier kom fra samme landsby.

Perspektivet i fortellingen veksler hele tiden mellom dem. Handlingen som strekker seg fra midten av 1980-tallet til 2008, er hjerteskjærende og håpefull, utenkelig og oppløftende.

Forfatter Amita Trasi spenner opp et stort lerret og fargelegger det med sammensatte, troverdige og rike karakterer, sterk tematikk, flotte miljøbeskrivelser og optimisme. Dessuten tilføyer hennes mørke strøk av ondskap, hat, grådighet og desperasjon også mye til den kontrastfylte historien.

Romanen påminner leseren om hvert menneskes uendelig verdi. Hverken kjønn, rase, kaste eller klasse, alder, eller seksuell legning, gjør oss bedre eller verre enn noen andre. Det er ganske enkelt noe skjebnen legger ut for deg. Medfølelse, empati, generøsitet og godhet er derimot de eneste sanne mål for hva som er et godt menneske. Vi har alle mulighet til å utvikle disse evnene, og dermed gjøre verden til et bedre sted å leve.

En fantastisk bok, rett og slett! En usedvanlig god debut.

"Maggie-min" av Betty Smith

Maggie-min
Betty Smith
Roman
448 sider
Oversatt fra engelsk av Tiril Broch Aakre, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Betty Smith (1896-1972) vokste opp i fattige kår i Williamsburg, som andregenerasjons New Yorker med foreldre som immigrerte fra Tyskland. Hun fikk to barn, utdannet seg til jurist, skilte seg og giftet seg på nytt. Hun skrev fire romaner, om kvinners liv og skjebne, som leses og hylles verden over den dag i dag. "Maggie-min", som utkom i USA i 1958, er aldri tidligere utgitt på norsk.

Betty Smith, forfatteren av klassikeren "Det vokser et tre i Brooklyn", skildrer nok en gang en kraftig kvinneskikkelse. Med en særegen varme og menneskelig innsikt skaper hun en gripende fortelling om ikke å gi opp, om å søke lykken mot alle odds.

Handlingen er satt til Brooklyn på begynnelsen av 1900-tallet, et yrende sted befolket av europeere på leting etter nye muligheter.

Historien begynner med Patsy Denny (Patrick Dennis Moore), en temperamentsfull irsk immigrant som gifter seg med Mary Moriarity, datteren i huset hvor han jobber som stallgutt.

Deres første datter er Maggie (eller Maggie-min som hun blir kalt). Men moren er svak og dør under fødselen av deres neste barn, en sønn. Maggies far er en gretten mann som ikke evner å ta ansvar, så hun må bruke sin egen oppvekst til å ta seg av lillebroren.

Maggie er ikke spesielt smart, men hun er ærlig, sjenerøs og godhjertet. Hun gir fra seg muligheten til å gifte seg med en respektert mann, siden hun blir forelsket i den kjekke og beleste omstreiferen Claude Basset, som både smigrer og sjarmerer henne i senk.

Hverken Maggies far eller bror liker Claude, som konsekvent viker unna når de stiller spørsmål som vedrører hans familiebakgrunn og fortid.

De gifter seg - men heller ikke han er helt til å stole på. Claude reiser nemlig avgårde hver eneste vår, og kommer ikke hjem igjen før det er blitt vinter. Han forteller aldri hvor han har vært.

Endatil venter Maggie tålmodig på ham hvert eneste år. Hun må tåle mistenksomme blikk og spørsmål fra faren, broren og naboer, men klarer til tross for det å fylle sine dager med omsorg for andre.

Fattigdommen og nøden er stor, men Maggie klarer å få mye ut av det hun har til rådighet. Hun reparerer klær og setter mat på bordet til mennene i huset. Da Maggie i tillegg blir fostermor, får hun enda flere munner å mette.

Det er sjelden noen takk å få, og likevel: Maggie bretter opp ermene og gjør det hun må - stolt, sterk og modig.

Men hvem skal ta seg av Maggie?

"Maggie-min" er en velskrevet og bemerkelsesverdig bok fylt med uforglemmelige karakterer.

Boken handler om Maggie som er fanget mellom dominerende menn, og som strever med tidløse problemstillinger knyttet til det å være en ung kvinne. Dette er en vakker, men smertefull historie om ambisjoner, plikter og å finne sin plass i verden.

Handlingsforløpet er nokså rolig. Romanen handler om forholdsvis ordinære mennesker, som ikke gjør noe overilt eller spektakulært. Den viser hvordan de lever fra dag til dag (for øvrig meget interessant i et historisk perspektiv), hvorledes Maggie og hennes familie forholder seg til hverandre, og sine naboer. Og hvorledes de påvirker og berører hverandre med sine respektive liv. På mange måter er denne historien uutholdelig trist, ironisk og ufullbyrdet. Alt Maggie ønsker er å lene seg til andre, ta vare på dem og føle seg ønsket. Og likevel drar mannen hun elsker mest av alt fra henne årlig, og holder på hemmeligheter. Faren Patsys eneste mål i livet, det virker i hvert fall sånn, er å gjøre de som står han nær ulykkelige. Men til slutt ser det ut til at han virkelig, om enn noe motvillig, viser respekt overfor mannen som hans datter elsker.

Jeg syntes for det meste synd på Maggie, og historien står derfor igjen som en påminnelse om at noen mennesker ikke får det de ønsker seg i livet, som kjærlighet og egen familie i dette tilfellet. Jeg skulle ønske at Maggie hadde klart å stå opp mot ektemannen og faren, og fortalt dem hva hun ville, i stedet for bare å føye seg etter ethvert av deres ønsker.

Foruten det, var Maggie en svært så likendes karakter. Jeg likte også lillebroren hennes, Denny. Han syntes å være den eneste som Maggie virkelig brydde seg om gjennom hele boken.

De fleste kvinner i dag, vil nok ikke relatere seg til Maggie. Likevel mener jeg at dette er en viktig bok som bør leses av mange.

"Maggie-min" er en roman som lever lenge etter at siste side er lest.

"Huset på stranden" av Liane Moriarty

Huset på stranden
Liane Moriarty
Roman
554 sider
Oversatt til norsk av Solveig Moen Rusten
Panta forlag
2018

Liane Moriarty (f. 1966) er født i Sydney, Australia. Så lenge hun kan huske, har hun skrevet eller lest bøker.

Etter endt skolegang gikk hun inn i reklamebransjen, og jobbet lenge som frilans tekstforfatter for alt fra reklamefilmer til hjemmesider. Nå er hun forfatter på heltid, og har gitt ut seks bøker for voksne, i tillegg til en rekke barnebøker. Bøkene hennes er oversatt verden rundt, og da "Ektemannens hemmelighet" gikk rett inn som nummer én på New York Times bestselgerliste, ble det feiret med MYE champagne.

En skikkelig feelgood-roman av stjerneforfatter LIane Moriarty!

Tre er én for mye...

Den trettifem år gamle hypnoseterapeuten Ellen O'Farrel har et fint liv, om man ser bort fra hennes kaotiske kjærlighetsforhold. Hun er lei av å være singel, og lengter derfor etter å møte den rette og falle til ro.

Hun møter landmåleren Patrick Scott på nettet. Han er enkemann og alenepappa for den 8 år gamle Jack. Hans ekskone døde av kreft da Jack var liten, og selv om det virker litt skummelt på Ellen, blir hun glad i Patrick. Han er både attraktiv og singel, og hun føler seg så avslappet sammen med ham. Og det beste av alt; det ser ut til at han liker henne tilbake.

Men i løpet av en date på en kafé blir han plutselig rar, er lenge på toalettet og når han omsider kommer tilbake er det med ordene: "Det er noe jeg er nødt til å fortelle deg". Det viser seg at Patrick har en stalker som har forfulgt han de siste tre årene - kvinnen han levde med etter konas død. Ekskjæresten hans er slett ikke ferdig med ham, selv om han er ferdig med henne.

Mot alle odds blir Ellen fascinert av ideen om at noen forfølger Patrick. Hun klarer ikke å skjule sin nysgjerrighet, og selv om Patrick nekter å snakke om kvinnen, får Ellen en uimotståelig trang til å møte henne.

Imidlertid endres dette når Ellen og Patricks forhold tar et steg videre og de flytter sammen. For i tillegg til å måtte handskes med en stalker, må Ellen og Patrick også håndtere andre problemer i sitt gryende forhold.

Saskia er en kvinne i førti-årene. Hun bodde sammen med Patrick og Jack, og elsker dem begge. Saskia forstår ikke hvorfor Patrick gikk fra henne og hvordan han kan late som om hun ikke var som en mor for Jack. Saskia er ikke voldelig anlagt, og hun gjør ikke annet enn å forfølge Patrick, med bil, sms og brev. Men som Ellen er også Saskia nysgjerrig av natur, og én dag er det ikke nok å bare forfølge.

"Huset på stranden" er en svært god roman, og på mange vis en av de mest unike bøkene jeg har lest de senere år.

Til å begynne med trodde jeg at "Huset på stranden" var en enkel, moderne kjærlighetsroman, men ble positivt overrasket over at boken tilbød meg noe diametralt annerledes. Jo, dette er en feelgood-roman som handler om relasjoner og kjærlighet - i en rekke forskjellige former, men dette er også en fortelling om besettelse og kanskje enda viktigere; om å være fiksert på et tidligere forhold, uten evne til å komme seg videre.

Romanen er lettlest og motstandsløs, og de to perspektivene (Ellen og Saskia) er adskilte, slik at man hele tiden vet hvem som er fortelleren.

Dette er hovedsakelig Ellens historie, men glimtvis kommer vi også under huden på Saskia og lærer hvordan hun rettferdiggjør sine handlinger.

Balansen er riktignok skjev mellom de to perspektivene, men jeg kunne til en viss grad føle sympati med Saskia. Periodevis kunne jeg dessuten ikke utstå Ellen, i og med at hun var så betatt av hele ideen om at kjæresten hennes hadde en stalker.

For øvrig er de ulikene fasene av forholdet mellom Ellen og Patrick flott beskrevet, likeledes hvordan følelsen av usikkerhet kan ha vidtgående konsekvenser.

Det som kanskje imponerte meg aller mest, var hvordan historien fokuserte på det som ligger utenfor alt det som er lyserødt i et nytt forhold - bagasjen vi alle bærer med oss, tidligere forhold og følelser knyttet til fortiden som vi uunngåelig tar med oss inn i forholdet, uansett hvor hardt vi prøver å la være.

Alt i alt likte jeg denne boken ganske godt. Jeg har nemlig en forkjærlighet for gode karakterdrevne romaner, og Moriarty er utmerket på det.

"Huset på stranden" forteller en ukonvensjonell kjærlighetshistorie, med både lyse og mørke øyeblikk, og er enda en flott roman fra den talentfulle Liane Moriarty.