tirsdag 27. desember 2022

"Julekort fra strandkafeen" av Lucy Diamond

Julekort fra strandkafeen
Lucy Diamond
Roman
279 sider
Oversatt av Hanne Elisabeth Munklien
Aschehoug
2022

Lucy Diamond er født i Nottingham. Hun har bodd og arbeidet en rekke steder i England og Australia, og bor nå i Bath med mann og tre barn. Hun har bakgrunn fra forlagsbransjen og fra BBC, men er nå forfatter på heltid. Til nå har hun skrevet 17 bøker. "Strandkafeen" (2019) var den første som kom ut på norsk.

I "Julekort fra strandkafeen" er tre noveller samlet: "Jul på Strandkafeen", "Gavedryss over Strandkafeen" og "Baby på Strandkafeen".

Tre hjertevarmende og sjarmerende historier med Evie og alle de andre fra kafeen i Cornwall – den perfekte bok når julefreden har senket seg.

Etter en travel sommer på strandkafeen, gleder Evie seg til sin første jul med kjæresten Ed. Snøen har kommet til Carrawen Bay i Cornwall. Store, myke flak har dalt ned fra himmelen og dekket stranden med et melisdryss. 

Hun er fast bestemt på at det skal bli den mest perfekte, romantiske julen noensinne. Koselige kvelder foran peisen, bare de to i fred og fordragelighet. Endelig kan de gjøre ferdig en kokebok med oppskrifter fra kafeen. 

Men freden tar slutt når Eds ekskone plutselig tar kontakt igjen, og så dukker det opp uventede gjester: Eds gretne bror Jake og Evies beste venn Amber, som nettopp fikk hjertet sitt knust. Legg til snøstormer og familiedrama, og det ser ut som julen kommer til å bli litt av en kalkun...

I "Gavedryss over Strandkafeen" er det allerede Evie og Eds andre jul i den lille byen Carrawen Bay. Evies perfekte søster Ruth har meldt sin ankomst. Hun er skilt, og både hun og de tre barna hennes trenger et sted å slappe av. I tillegg må de reise hjem for å være sammen med moren, som fortsatt sørger over farens død. Evies romantiske juleplaner må nok en gang legges på is. Nå må Evie ta seg av alt helt alene, men hun har plutselig blitt så fryktelig sliten hele tiden. 

Det viser seg at det er en familieforøkelse på vei, og i "Baby på Strandkafeen" må Evie både lære seg å ta fri og la andre styre hennes kjære kafé. 

Livet på Strandkafeen blir aldri det samme igjen for Evie og Ed...

Det er blitt skrevet veldig mange feelgood-romaner de senere år, og det er ofte blandede meninger om kvaliteten. 

"Julekort fra strandkafeen" kunne lett ha blitt en banal og forutsigbar roman, men det er den heldigvis ikke. Jeg synes derimot at dette var en søt og til tider svært så underholdende bok, full av julestemning. 

Det er kanskje ikke stor litteratur, men Lucy Diamond har en god penn, og jeg tror at jeg smilte hele tiden mens jeg leste. Beskrivelsene er håndgripelige, karakterene er godt skildret og for det meste autentiske, og tempoet i historiene er ikke for høyt.

Diamond bringer ikke noe nytt til sjangeren, men hennes blanding av humor, sødme og magi er svært sjarmerende.

Hun er dessuten kjempeflink til å skrive slik at man lever seg inn i historiene. Med et smil om munnen gled jeg lett gjennom denne søte romanen og skulle ønske jeg kunne bli der.

Les boken hvis du vil lese en historie du ikke trenger å forholde deg til, men bare kan nyte som en god kopp te med en pepperkake. Det er for øvrig juleoppskrifter midt i boken som du også kan glede deg over.

"Julekort fra strandkafeen" varmet virkelig hjertet mitt og fikk meg i julestemning. Jeg håper å lese om Evie og Ed igjen i en ikke så fjern framtid.

fredag 16. desember 2022

"En dag ved juletider" av Lizzie Byron

En dag ved juletider
Lizzie Byron
Roman
393 sider
Oversatt av Eva Ulven, MNO
Ascheoug
2022

Lizzie Byron er et pseudonym for kritikerroste YA-forfatter Tanya Byrne. Hun er født i London, men bor nå i Brighton med hunden Frida. "En dag ved juletider" er hennes første bok på norsk.

Shell Smith er en populær make-up artist som jobber i kosmetikkavdelingen på Duke & Sons, et ærverdig og glamorøst, familieeid varehus, hvor folk kommer for å se årets juleutstilling og for å møte julenissen. 

Selv om virksomheten blomstrer som aldri før i Shells avdeling, trues varehuset av konkurs med mindre juleomsetningen tar helt av.

Gamle Mr. Dukes barnebarn, Callum, har funnet en kreativ måte å skaffe ekstra inntekter på, uten at Mr. Duke Sr trenger å få vite om det. Et produksjonsselskap ønsker nemlig å benytte det flotte varehuset som kulisse for sin neste store julefilm, og selve filmingen vil finne sted om natten mens varehuset er stengt. 

Når Shell innvies i denne hemmeligheten, forstår hun at det er langt mer ved Callum enn bare et flott utseende. Men når hennes ungdomskjæreste Nick dukker opp, begynner faktisk livet hennes å bli litt vel lik historien til julefilmen som spilles inn på Duke & Sons. 

For selv om Nick knuste hjertet hennes da han sist dro sin kos, merker Shell at gamle følelser vekkes til live. Det blir misforståelser og forviklinger. Men hvem kaprer Shells hjerte til slutt?

"En dag ved juletider" er en hyggelig og romantisk feelgood-roman som inneholder alt det som gjør meg glad og varm inni meg.

Lizzie Byron fanger raskt oppmerksomheten min, og måten hun skriver på er full av overraskelser og ulike stemninger. Jeg vil gjerne lese mer av henne.

Hun skriver også utrolig morsomt, men tar samtidig tak i livets alvor når livet ikke går i den retningen vi forventer eller har planlagt – og det er egentlig helt greit, for livet er ikke alltid bare en dans på roser.

Det er en smule forutsigbart, men samtidig helt fantastisk. For vi kan jo alle trenge en liten virkelighetsflukt nå og da. 

Byron leverer også noen fine personbeskrivelser som når helt inn under huden. Karakterene hennes er sympatiske og menneskelige og dermed relaterbare.

Hovedpersonen, Shell Smith, er talentfull, engasjert og lidenskapelig opptatt av arbeidet sitt. Hun stiller høye krav til seg selv, men er hele tiden redd for ikke å kunne leve opp til dem. På mange måter er hun litt naiv, men likevel tør hun å stå ved sine meninger.

Jeg liker rett og slett å bli absorbert og underholdt av romaner som dette. De inneholder en spesiell underfundighet og humor, men også alvor, dybde og innsiktsfulle betraktninger rundt relasjonene mellom mennesker. Den er feelgood på sitt beste, fordi den har en god balanse mellom moro og alvor og et totalt fravær av selvhøytidelighet.

"En dag ved juletider" egner seg fint til å lese i julen. Den setter kanskje ingen dype spor i hukommelsen, men jeg kan likevel anbefale den på det varmeste. En herlig bok som får deg i godt humør!

onsdag 14. desember 2022

"Jul på øyas hotell" av Jenny Colgan

Jul på øyas hotell
Jenny Colgan
Roman
358 sider
Oversatt fra engelsk av Hege Frydenlund, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2022

Den skotske feelgood-forfatteren Jenny Colgan (f. 1972) forener romantikk med humor og hjertevarme. Hun har tidligere bodd i en lang rekke land, men er nå bosatt utenfor Edinburgh med mann og tre barn. Colgan er en internasjonal feelgood-stjerne, og bøkene hennes topper bestselgerlister verden over. Hun fikk tildelt prisen Romantic Comedy Novel of the Year i 2018 for "Velkommen til Floras kafé".

"Jul på øyas hotell" er den fjerde boken i Jenny Colgans serie om Flora MacKenzie og innbyggerne på den skotske øya Mure. 

En hjertevarm fortelling med en god dose intriger og mengder av julestemning.

Flora Mackenzies bror, Fintan, har arvet et stort luksushotell (The Rock) på den lille, koselige øya Mure. Egentlig burde Flora bare gå hjemme i svangerskapspermisjon og være en glad, selvoppofrende mor til lille Douglas. Men sannheten er den at hun kjeder seg, og noen må jo hjelpe Fintan. 

The Rock var opprinnelig et stort herskapshus som var oppført for en velstående lokal familie. Senere ble eiendommen ombygd til hotell.

Det er mye som skal gjøres før hotellet kan åpne til jul. Flora har erfaring fra sin lille kafé, men å drive et hotell viser seg å ikke være så lett som hun først trodde. Med en sørgende eier, en ilter, fordrukken fransk kokk, en norsk rikmannssønn på kjøkkenet, og en smertelig sjenert kjøkkenassistent som rødmer så fort noen snakker til henne, venter katastrofene som tikkende bomber. 

Flora er likevel fast bestemt på at de skal klare å åpne hotellet før jul. Men det er slett ikke alle innbyggerne på øya som støtter dem...

"Jul på øyas hotell" gir et herlig gjensyn med Flora og alle innbyggerne på den lille skotske øya Mure.

Jenny Colgan er en så god forfatter at jeg alltid blir helt oppslukt av historiene hun forteller i bøkene sine.

Og hun skuffer heller ikke denne gangen med å gi sine lesere en gripende historie i en hyggelig setting. 

Selv om du ikke har lest de foregående bøkene i Mure-serien, tror jeg bestemt at du kan lese denne som en frittstående bok, selv om du sannsynligvis vil føle deg mer knyttet til karakterene hvis du har lest de andre.

Jeg liker å bli gjenforent med karakterer for å se hvordan ting har utviklet seg i livene deres. Det gir en følelse av fortrolighet og komfort som passer som hånd i hanske til en juleroman som denne.

"Jul på øyas hotell" er en svært god roman, og jeg ble raskt ferdig med den. 

Jenny Colgan skriver godt og hun blåser liv i sine karakterer, slik at de fremstår som flerdimensjonale og elskelige.

Flere karakterer er også flettet inn i historien og hverandres skjebner, og de er alle med på å sette fokus på de allmennmenneskelige følelsene som til enhver tid gjelder, som for eksempel lengselen etter kjærlighet, behovet for bekreftelse og frykten for ikke å lykkes.

Fortellingen flyter lett, og selv om dette er feelgood, faller ikke Colgan inn i klisjeer, men gir historien en interessant brodd. 

Man kan selvsagt alltids diskutere hvor realistisk romanen er, men det overlater jeg til andre å gjøre. Colgans bøker er, som omslagene antyder, søte romantiske  historier med en lykkelig slutt.

Det kan godt være at selve historien er litt forutsigbar, men likevel likte jeg karakterene, og Colgans beskrivelser av livet på Mure er bare herlig. Mure er en forblåst øy langt unna alt, hvor mange har flyttet til fastlandet, og presten bare kommer innom hver tredje uke.

Bøker som denne gir glede, du får et smil om munnen og et følelsesmessig jag i kroppen som gjør at du får lyst til å lese mer. Anbefales!

torsdag 1. desember 2022

"Den uvillige spionen" av Eirik Wekre

Den uvillige spionen
Eirik Wekre
Krim/Thriller
367 sider
Papermoon
2022

Eirik Wekre (f. 1966) har etablert seg som en anerkjent forfatter av brennaktuelle thrillere. Han fikk sitt gjennombrudd med trilogien "Operasjon Snøhvit", "Operasjon Isbjørn" og "Operasjon Høye Nord".

Wekre er utdannet offiser. I forsvaret spesialiserte han seg først innen fjernoppklaring bak fiendens linjer, og siden i sikkerhet og kontraetterretning ved Troms Landsforsvar. Han gjennomgikk videre opplæring ved Forsvarets Skole i Etterretnings- og Sikkerhetstjeneste (nå Etterretningshøyskolen). Under den kalde krigen arbeidet han bl.a. som sikkerhetsoffiser i samarbeid med allierte styrker og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).

Wekre studerte siden til to mastergrader i økonomi og ledelse og er også autorisert finansanalytiker. Han har jobbet som strategisk rådgiver, analytiker og forvalter i inn- og utland.

Nok en spennende krim av Eirik Wekre, hvor handlingen kjører på høyeste gir og plottet er eminent.

Eirik Wekre er en lite kjent norsk krimforfatter som fortjener et mye større publikum. Dette er spenningslitteratur i verdensklasse! I høst har han utgitt sin tiende bok: "Den uvillige spionen" - en skikkelig pageturner. 

Wekre har selv bakgrunn fra de hemmelige tjenester, og skriver usedvanlig innsiktsfullt og troverdig fra dette universet. Som i tidligere bøker er plottet skremmende virkelighetsnært og aktuelt.

Denne gangen er russisk hybridkrig temaet. Jeg leste boken samtidig som nyhetene kom om sprengte rørledninger i Østersjøen og arrestasjoner av russiske droneflyvere og illegallister på norsk jord.

Vi blir kjent med hvordan russiske spioner tenker og opererer, og ikke minst Norges utfordringer med å stanse dem. En grøssende god opplevelse.

Den kvinnelige helten i årets bok er både kløktig og smart, men samtidig sårbar og svært troverdig. En karakter jeg blir glad i - jeg vil ha mer av henne!

I det hele tatt fungerer alle karakterene veldig bra, portrettene er alle tegnet med stor omhu – dette er helt klart en av forfatterens store styrker.

Wekre har teft, innsikt, varme og humor, men først og fremst en god penn og evne til å skape troverdige karakterer og plott. 

"Den uvillige spionen" anbefales som julegave til deg selv og alle andre som liker høyspenning.

fredag 25. november 2022

"De bergtatte" av Anders De la Motte

De bergtatte 
Anders de la Motte
Krim/Thriller
515 sider
Oversatt av Bodil Engen
Kagge Forlag
2022

Anders de la Motte (f. 1971) er tidligere politi, og har vært sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskap. Han har utgitt 12 kritikerroste kriminalromaner. og er en av Sveriges mestselgende krimforfattere. I Norge er han særlig kjent for Årstidskvartetten; "Sensommer", "Høstdåd", "Vinterild" og "Våroffer".

Avdeling Q møter Kastanjemannen, med et hint av Nattsvermeren.

Første bok i serien om Leonore Asker og Avdelingen for fortapte sjeler er en mørk politikrim av beste merke, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende.

Den egensindige politietterforskeren Leonore (kalt Leo) Asker har jobbet på Avdelingen for grov kriminalitet (på politihuset i Malmø) i snart fire år, kortere tid enn de fleste, men hun er allerede blitt gruppeleder. Innen et års tid regner hun med å lede hele avdelingen. Ikke alle kollegene hennes er begeistret for den tanken. Men midt i en høyprofilert kidnappingssak, blir hun omplassert til å midlertidig lede Ressursavdelingen - den såkalte Avdelingen for bortkomne saker og fortapte sjeler - en enhet for merkelige etterforskningssaker som holder til i kjelleren på politihuset.

Formelt sett er det et steg opp i karrieren, men egentlig er det en straff. 

Motvillig trekkes Asker inn i en av de særegne sakene hennes forgjenger etterforsket. Noen plasserer illevarslende små plastfigurer i et modelljernbanelandskap og en av disse viser seg å være den kidnappede unge kvinnen.

Sakens koblinger til forlatte og forfalte bygg gjør at Asker tar kontakt med Martin Hill, lektor i arkitektur (ved arkitekthøyskolen) med interesse for Urban Exploration. Snart mistenker Asker og Hill at bak det tilsynelatende banale lurer en uvanlig form for ondskap.

"De bergtatte" er en formidabel og suverent orkestrert kriminalroman med et vell av overraskende elementer og et atmosfærisk miljø.

Boken forteller en vanvittig spennende og samtidig motbydelig historie om menneskelig forfall og uforståelig ondskap, og er en av Anders de la Mottes absolutt beste kriminalromaner.

Det er en særdeles veldreid og nervepirrende thriller som overrasker til siste side. Romanen er rett og slett så spennende innimellom at man ikke klarer å legge den fra seg. 

Bakteppet for historien er to unge mennesker på nitten og tjueen år - Smilla Holst (datter av en kjent Malmø-forretningsmann) og Malik Mansur (MM) - som har et til-og-fra-forhold. Hobbyen deres er å utforske forlatte og forfalte hus, samt andre bygninger. De har dratt ut i skogen et sted i Nord-Skåne for å oppdage og utforske en stor betongbygning. Det er da de sporløst forsvinner.

Historien utspiller seg rolig med små ledetråder som pirrer din indre detektiv, men tempoet er likevel forholdsvis høyt gjennom hele boken. 

Romanen er velskrevet. Språket er flytende og beskrivelsene detaljerte, slik de skal være i en god krim, uten unødvendige og grove voldsbeskrivelser. 

Dessuten er de la Mottes noe annerledes tilnærming til plott og vendinger, både interessant og forfriskende.

Selve strukturen i historien er derimot relativt klassisk. Handlingen foregår primært i nåtiden og strekker seg over et tidsrom på en drøy uke, men det er episoder hvor man blir kastet noen år tilbake i tid (til Leo og Martins ungdomstid). Boken veksler mellom flere fortellere, hovedsakelig Leo Asker, Smilla Holst, Martin Hill og den anonyme Ombytteren. 

Persongalleriet er godt beskrevet og inneholder alt som bidrar til å krydre en god historie. Anders de la Motte har et solid grep om karakterene sine, som føles både levende og virkelige, og spesielt portrettet av hovedpersonen Leonore (Leo) Asker er godt skildret. Etter bare noen få sider av "De bergtatte" tegner det seg et bilde av henne som både sta og egenrådig, men likevel en intelligent etterforsker; en sjelden rase av fremadstormende polititjenestepersoner. Asker er en spennende heltinne med en mørk og uvanlig fortid 

I tillegg likte jeg samspillet mellom Leo og Martin Hill – det var tidvis befriende morsomt og ga alltid et smil om munnen, uavhengig av alvoret i handlingen.

For øvrig merkes det at forfatteren ikke bare har vært inspirert av virkelige hendelser, men han har også lånt fra annen skjønnlitteratur. Jeg vil ikke påstå at han har stjålet vilt og uhemmet fra andres bøker, bare vært inspirert. Det går selvsagt litt utover originaliteten, men hva gjør vel det? Anders de la Motte evner nemlig å gjøre denne romanen til sin egen. 

Jeg er spent på når den neste boken i serien utgis, og med denne sterke begynnelsen er den så absolutt noe å se frem til. 

"De bergtatte" er en strålende bok som tåler å bli lest flere ganger og som fortsatt vil romme overraskelser.

onsdag 16. november 2022

"Fugleburet" av Eve Chase

Fugleburet
Eve Chase
Roman
368 sider
Oversatt fra engelsk av Sigrid Grande, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2022 

Eve Chase skriver om store familier og ærverdige, gamle hus der hemmeligheter og løgner slår rot i veggene. Romanene "Tilbake til Black Rabbit Hall", "Sannheten om Audrey Wilde" og "Glasshuset" har toppet bestselgerlistene i Storbritannia og er solgt til et tosifret antall land verden over.
Eve Chase er bosatt i Oxford med mann og tre barn, og har også en hårete golden retriever som heter Harry.

"Fugleburet" er et fengslende og emosjonelt mysterium som tar leseren med til det dramatiske kystlandskapet i Cornwall, og viser hvordan én enkelt hendelse kan få dramatiske følger for flere liv.

Romanen følger de tre halvsøstrene Kate, Flora og Lauren Finch som ikke bare deler en kjent kunstmaler til far, men også en forferdelig hemmelighet. De lever tre vidt forskjellige liv og har ikke sett hverandre på årevis, men en invitasjon til Rock Point, sommerhuset i Cornwall med farens atelier, der de tilbragte barndommens somrer, og en gang satt for hans mest berømte maleri, Jenter og fuglebur, gjenforener dem.

Ingen av dem er i utgangspunktet noe lystne på å dra dit. De har ikke vært i huset siden den dramatiske sommeren i 1999 som endret alt - den sommeren de har brukt hele sitt voksne liv på å glemme.

Rock Point er et vakkert, forblåst sted, fullt av hemmeligheter, der hendelsene fra tjue år tilbake i tid ligger og ulmer i bakgrunnen. Hendelsene som halvsøstrene ikke tør å snakke om den dag i dag. 

Kort tid etter at de ankommer stedet, begynner uhyggelige ting å skje. For det er noen i skyggene som følger med på bevegelsene deres. Noen som husker jentene på maleriet – og hva de gjorde.

Med "Fugleburet" har Eve Chase skrevet enda en medrivende og storslått psykologisk spenningsroman om dramatiske menneskeskjebner, der fortid og nåtid veves sammen på kløktig vis.

Forfatterens evne til å rulle opp spennende og intrikate drama er svært imponerende. I denne romanen utforsker hun komplekse, dysfunksjonelle familieforhold og hemmeligheter som har vært begravd i et par tiår, og skaper en handlingsmettet, godt utformet og tilfredsstillende historie.

Chase skriver godt, og hun leder sine lesere på utsøkt vis gjennom denne tidvis så dystre historien. Karakterene og deres innbyrdes relasjoner presenteres kontinuerlig og de utvikler seg gradvis til interessante skjebner og helstøpte skikkelser.

Romanen spiller på mange strenger, der psykisk helse, depresjon, overgrep, omsorgssvikt, mobbing, traumer og sorg er blant temaene som tas opp.

Historiens omdreiningspunkt er de tre Finch-søstrene, Flora, Kat og Lauren, døtrene til den berømte kunstmaleren og kvinnebedåreren Charlie Finch, som alle har forskjellige mødre. 

Fortalt i to separate tidslinjer, fokuserer historien ikke bare på familiegjenforeningen og halvsøstrenes venting på farens store kunngjøring i den anledning, men også på hendelsene for tjue år siden, sommeren med den totale solformørkelsen i 1999, da en forferdelig tragedie drev dem fra hverandre.

Nåtidshistorien (dvs. 2019) veksler mellom perspektivene til de tre halvsøstrene. Sammenvevd med disse er Laurens førstepersonsfortelling om hendelsene i 1999. 

Spenningen stiger gjennom flyktige referanser og små detaljer om hendelsene som utspant denne augustdagen i 1999. Og det blir snart tydelig at ingen av dem har det helhetlige bildet av hva som egentlig foregikk denne skjebnesvangre dagen. Det er først når alle brikkene legges sammen at de tre søstrene – og vi som leser boken – får rede på den fulle og hele sannhet. 

Rock Point spiller på sin egen måte også en hovedrolle og danner et fantastisk bakteppe og en mystisk atmosfære rundt hendelsesforløpet. Huset er den perfekte setting for å skape en klaustrofobisk og urovekkende stemning. 

Det er kanskje litt rart å beskrive en psykologisk spenningsroman om å forsone seg med tidligere synder som hjertevarm, men "Fugleburet" er faktisk det, og den klarer å være spennende samtidig som at den er både følsom og sjenerøs overfor dens mangelfulle karakterer.

Chase har en levende og beskrivende skrivestil, og hennes karakterer er svært godt utviklet. Noen ganger kan de være nokså forutsigbare i sine tanke- og handlingsmønstre, men oftere vil de overraske deg. Jeg satt i hvert fall som klistret til denne romanen mens mysteriet gradvis utfoldet seg og alle hemmelighetene ble avslørt.

For øvrig er "Fugleburet" en av de bøkene som verken er avhengig av blod eller gørr for å drive handlingen fremover. I stedet rettes fokuset mot hvordan våre menneskelige svakheter iblant kan få forferdelige konsekvenser, og hvordan kjærlighet og medfølelse kan helbrede og hjelpe oss alle til å bli bedre mennesker.

"Fugleburet" er en psykologisk spenningsroman fra øverste hylle som jeg ikke vil nøle med å anbefale, noe som også gjelder for Chases øvrige forfatterskap.

mandag 31. oktober 2022

"Til minne om minnet" av Maria Stepanova

Til minne om minnet
Maria Stepanova
Roman
455 sider
Oversatt fra russisk av Marit Bjerkeng, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2022

Maria Stepanova, født 1972 i Moskva, er poet, essayist, journalist og sjefredaktør for den uavhengige nettavisen Colta.ru. Hun har gitt ut ti diktsamlinger og tre essaysamlinger, og mottatt en rekke russiske og internasjonale priser for bøkene sine. "Til minne om minnet" har fått mye oppmerksomhet både i Russland og internasjonalt, og er nominert til flere priser, blant annet Den internasjonale Bookerprisen 2021. Boken er kåret til Russlands viktigste roman i 2017 av det russiske magasinet GQ og vant Den store boken i 2018. "Til minne om minnet" er Stepanovas første bok på norsk.

I "Til minne om minnet" går Stepanova i dialog med forfattere som W.G. Sebald, Marcel Proust og Susan Sontag, og skaper en vidtfavnende fortelling om minner og slektshistorie. Boken er en sjelden blanding av familiekrønike, memoar, essay, reiseskildring og historisk dokumentar.

Da Maria Stepanovas tante, Galja, dør i en alder av litt over åtti år, etterlater hun seg en leilighet med en myriade av små og store eiendeler: 

Som falmede fotografier, gamle postkort, brev og utallige bind med utskrevne dagbøker, daglige opptegnelser som en krønike. Dem hadde tanten skrevet i årevis, og det gikk ikke en dag uten at hun skrev noen linjer, like fast som at hun sto opp og vasket seg.

Stepanova begynner å sortere og rydde i slektens minner. Hun graver seg dypt ned i fortiden til sin tilsynelatende vanlige jødiske familie, som mot alle odds overlevde forfølgelsene og undertrykkelsene gjennom 1900-tallet, og hvis liv tilfeldigvis er intrikat knyttet til Russlands historie. Og som du helt sikkert kan forestille deg, nevnes alle relevante historiske personer og hendelser, som Josef Stalin, begge verdenskrigene og kommunismens fall. Men Maria Stepanova går enda et skritt lenger...

"Til minne om minnet" er en slags krysning mellom familiekrønike og kulturhistorie, med en essayistisk innfallsvinkel. Romanen undersøker også det menneskelige minnet. Hvordan setter vi sammen en kontekst fra ulike spor, historier som vi har hørt, og hva vi tror vi husker? 

På et vis er dette en svært personlig roman; en forfatters forsøk på å lage en familiekrønike. Stepanova forteller oss historien om hennes avdøde slektninger, som oldemoren, den formidable Sarra Ginzburg, som utdannet seg til lege i Paris før hun dro tilbake til Russland (eller rettere sagt Sovjetunionen). Etter hvert som sidene skrider frem, blir vi fortalt flere historier. Vi beveger oss sindig fremover i tid, og hører om forfatterens besteforeldre og foreldre i historier som tar oss fra den ene siden av Russland til den andre.

Men dette er ikke en ordinær familiekrønike, fordi Stepanova er først og fremst interessert i hullene i historien, stedene i historien hvor minnene ikke strekker til. 

Det å ikke kunne vite alt om familiens, og i forlengelsen av det sin egen fortid, er et av hovedtemaene i romanen.

I bokens siste del minner Stepanova oss om hvordan verden (og hele dens enorme historie) til syvende og sist er sammensatt av nokså vanlige, men også mange elskverdige mennesker.

Til å begynne med slet jeg faktisk en del med å akseptere at "Til minne om minnet" ikke var en ordinær skjønnlitterær roman - dette er nemlig en bok som ikke ligner på noe annet jeg har lest tidligere. Stepanova forsøker både å konstruere og dekonstruere en følelse av det lineære, kronologi og plott. Det er ikke så enkelt å forklare det, men hun sauser sammen en blanding av gjenstander, historier og mennesker, til noe som blir en slags skildring av minnet om historien. Likevel, og man skulle kanskje ikke tro det var mulig, klarer Stepanova å sy det hele sammen til en forbløffende roman.

Romanen har en litt kaotisk struktur. Den beveger seg mellom fortid og nåtid, frem og tilbake mellom ulike sjangere som fortelling, dagboknotater, memoarer og essay. 

Den er drøye 450 sider lang, og tar for seg tematikk så forskjellig som bildene til den amerikanske fotografen Francesca Woodman og skyggeboksene til den amerikanske billedkunstneren (og filmskaperen) Joseph Cornell, forfatterskapet til tyske W. G. Sebald, fotografiene av den franske dikteren Arthur Rimbaud, for å nevne noe. 

Stepanova skriver også om en rekke andre forfattere, diktere, kunstnere som jeg ikke hadde kjennskap til fra før av, flere jeg knapt hadde hørt om (men som jeg nå vet litt mer om).

Stepanova imponerer med sine refleksjoner over tid og hukommelse. En rød tråd i boken synes å være å skildre hvordan minnene våre ofte er knyttet til tidsbundne ting som musikk eller ulike gjenstander.

"Til minne om minnet" er en bok som vil appellere til den som er interessert i historie, litteratur, memoarer og som ikke har noe imot å lese en utfordrende roman. Før man tar fatt på lesingen, vil det nok være en stor fordel å ha kjennskap til russisk historie. Men den som ikke har det, bør benytte seg av google underveis, noe jeg til gagns gjorde.

Jeg likte romanen godt. Den leker med tanken om minnet. Hvilke elementer er det som utgjør et minne? Dette fikk meg til å dvele over min egen identitet, mitt liv og ikke minst min forbindelse til andre mennesker.

"Til minne om minnet" er en fascinerende og svært god roman, mye takket være Marit Bjerkeng sømløse oversettelse.

Jeg er spent på hva det neste blir fra Maria Stepanova.

onsdag 12. oktober 2022

"Dorthea Bjørk" av Bjørn Bottolvs

Dorthea Bjørk
Bjørn Bottolvs
Krim
215 sider
Liv Forlag/Forlagshuset i Vestfold
2022

Bjørn Bottolvs, født i 1946, bosatt i Bærum. Forhenværende førstebetjent ved Oslo politidistrikt. Han debuterte med kriminalromanen "Kometen" i 1999 og har til sammen skrevet ti kriminalromaner med den patruljerende politibetjenten Jo Kaasa i hovedrollen. Han har også skrevet den skjønnlitterære romanen "Drolsum stasjon", samt bøker for barn og ungdom.

Hovedpersonen Dorthea Bjørk i Bjørn Bottolvs' roman, "Dorthea Bjørk", er en kvinne som har mistet mye.

Sønnen hennes Robert har vært savnet siden før jul, året i forveien. Alt tyder på at han druknet i et vann i Sørkedalen, rett ved der de hadde hatt hytte tidligere. At han gikk gjennom isen. Selv om dykkere lette etter han, har han aldri blitt funnet. Deres konklusjon etter omfattende søk, var at han neppe kunne være i det vannet. Men hvor skulle han da befinne seg? Det var nemlig et stort råk ute på isen, og sekken hans sto igjen inne på land.

Dorthea er enke. Hun hadde vært gift med Oscar i nærmere tjue år, før han døde for snart halvannet år siden, ihjelfrossen på fjellet. Han var også faren til Robert. En gang var Oscar en mann hun hadde elsket.

Noen år før han døde, anmeldte Dorthea ektemannen for vold. Han hadde tatt kvelertak på henne, og hun ble slått i ansiktet flere ganger med flat hånd. Men etter to uker trakk hun anmeldelsen tilbake. Oscar angret seg og sa han aldri skulle gjøre noe sånt igjen.

Edel hadde vært Dortheas bestevenninne siden de var barn. De hadde alltid støttet hverandre, men så hadde hun såret Dorthea så dypt noe menneske kunne såre. Selv om Oscar også hadde såret henne, var det annerledes, nesten som om hun etter hvert ikke brydde seg.

En misforståelse får fatale følger da Edel én dag uventet dukker opp hjemme hos henne. Etter en dramatisk hendelse ved Monolitten i Frognerparken, er det som om Dorthea forsoner seg med sin skjebne.

Nå har hun ikke mer å miste...

Med "Dorthea Bjørk" har Bjørn Bottolvs nok en gang skrevet en roman som gjør et stort inntrykk – og som fortjener mange lesere.

Bjørn Bottolvs sine kriminalromaner ligner ikke på så mange andre kriminalromaner. De er skrevet i en unik stil.

Jeg har alltid vært svak for hans skrivestil, som er dvelende, men som likevel driver historien fremover i et tempo som gjør at du bare må lese neste side.

"Dorthea Bjørk" er en velfortalt roman, men det er en roman som krever at du gir deg selv litt tid til å synke inn i fortellingen. Strukturen i historien er forholdsvis klassisk. Handlingen foregår primært i nåtid (i Oslo), men et avsnitt hvor man blir kastet noen år tilbake i tid, til en snøstorm på fjellet, fungerer som et bakteppe.

Karakterene står levende frem på papiret, fordi Bjørn Bottolvs har en evne til nøyaktig å skildre en hel personlighet med svært få detaljer, og til å komme under huden på karakterene sine. Dessuten gjør han det ofte med et glimt i øyet.

Dorthea Bjørk er fortelleren, men fordi Bjørn Bottolvs har et finurlig narrativt triks i ermet, får vi likevel anledning til å vurdere henne fra utsiden.

Dorthea er et spennende bekjentskap. Hun er en stille og forsiktig middelaldrende dame. Selv om hun har måttet gå igjennom mange traumatiske situasjoner, kan hun være både vittig og skarp. Men hun har også en mørk side, og ubehaget kommer krypende etter hvert som hennes mørke side kommer mer og mer til syne.

På et vis går alt alltid galt for Dorthea Bjørk, men samtidig er det en nerve og tillit til henne som person, som får meg til å lese videre. 

Det som er bra med denne romanen, er at du som leser er i tvil hele tiden.

Det er noen overraskelsesmomenter i boken, men jeg vil ikke snyte dere for gispene jeg selv ga fra meg mens jeg leste. 

Beskrivelsene av miljøet er troverdig. Handlingen er bra, men jeg synes at Bottolvs godt kunne ha skrevet en litt lenger bok. Men likevel, jeg gleder meg til neste bok fra hans hånd.

"Dorthea Bjørk" er en svært ettertenksom bok, så hvis du er på jakt etter action må du nok lete andre steder. Handlingen er ikke det viktigste i romanen, men den innfølte kjennskapen til menneskesinnet og den dype solidariteten med menneskelige følelser.

Jeg er veldig glad i Bjørn Bottolvs sine romaner, og denne levde helt opp til mine forventninger. Både fordi handlingen er uforutsigbar og fordi han klarer å gi meg sympati for mennesker man vanligvis ikke hører så mye om.

Når du er ferdig med denne romanen, får du lyst til å lese den igjen!

søndag 17. juli 2022

"Besøk fra fortiden" av Kathrine Webb

Besøk fra fortiden
Kathrine Webb
Roman
448 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2022

Kathrine Webb (f. 1977) er en anerkjent og kritikerrost forfatter av historisk underholdningslitteratur. I 2010 brakdebuterte hun med "Arven" (på norsk i 2011) og har siden solgt 350 000 bøker i Norge. Bøkene hennes, blant annet "En sang fra fortiden" (2013), "Italienske netter" (2015), "Den engelske piken" (2016) og "Skjulestedene" (2018) har alle funnet veien inn i norske leseres hjerter. Kathrine Webb vokste opp i landlige Hampshire og har studert historie ved Durham University. Siden har hun hatt tilhold i London og Venezia, men er nå bosatt utenfor Bath.

Et intens og tankevekkende mysterium fra fortiden, fra den bestselgende forfatteren Kathrine Webb. Perfekt for fans av Lucinda Riley og Eve Chase.

Når sorgen blir for stor og virkeligheten for vond, hva skal til for å finne tilbake til gleden i livet?

Nåtid:
Olivia (Liv) Molyneaux er 26 år gammel og bor i Bristol. For seks måneder siden fødte hun en dødfødt gutt og sørger fortsatt over dette forferdelige tapet. En stund etterpå hadde hun tatt sovepiller, men de hadde fått henne til å gli inn i en drømmeløs bevisstløshet som hun måtte kjempe seg ut av hver morgen. I tillegg har faren hennes, som har vært psykisk syk en god stund, forsvunnet sporløst. Politiet tror at han har dratt frivillig, trolig med den hensikt å ta sitt eget liv. Liv er imidlertid ikke helt overbevist om det. I håp om å finne noen ledetråder, flytter hun inn i leiligheten hans. Den ligger over et antikvariat der faren med kjærlighet restaurerte gamle bøker. Men hun får ikke den hvile son hun trenger der, for om natten vekkes hun gjentatte ganger av merkelige lyder fra en baby som gråter. Hun blir redd for at hun er i ferd med å miste fatningen. Er dette bare en del av fantasien, eller er det noe mer? Noe som ikke kan forklares? Og om morgenen pleier den hjemløse Adam å ligge foran inngangsdøren til antikvariatet og spørre etter to kvinner, som for øvrig er helt ukjente for Liv.

1831: 
Den 56 år gamle Bethia Shiercliffe jobber som frivillig på et fattighus i Bristol, som ektemannen hennes Edwin så sjenerøst finansierer. Når hun lykkes med å gi rom til en eldre hjemløs kvinne som har bodd i en høystakk utenfor landsbyen Bourton, omtrent seks engelske mil sørvest for Bristol, i toogtyve år, kan ikke Bethia legge skjul på en viss stolthet og håper det vil gi hennes arbeid der anerkjennelse. Men hennes engasjementet på fattighuset utvikler seg snarlig i en helt motsatt retning.

I romanens to første tredjedeler, endrer den narrative tråden seg, kapittel for kapittel, mellom "nåtid", der Liv er hovedperson, og 1831, der Bethia er i fokus. I den siste tredjedelen er handlingen lagt til 1791. I denne blir forholdet mellom de to stesøstrene Bethia og Ellen skildret; et forhold som til syvende og sist er ansvarlig for hendelsene 40 år senere. Katherine Webb fletter på smart vis de ulike handlingstrådene sammen, og fortid med nåtid. Den hjemløse Adam, som pleier å ligge foran antikvariatets inngangsdør om morgenen, representerer en slags kobling mellom disse.

Han spør eksempelvis til stadighet om to kvinner som er nevnt i historiene fra fortiden, og han nevner også en mann. Men hvem er egentlig Adam, hva slags relasjon har han til hendelsene for lenge siden om Bethia og Ellen, og hvorfor ligger han alltid foran antikvariatets inngangsdør om morgenen?

"Besøk fra fortiden" er en litt annen type roman enn de jeg har lest av Katherine Webb så langt, men ikke desto mindre interessant, engasjerende eller underholdende.

Handlingen er fengslende fra første til siste øyeblikk. Og både spenning og usikkerhet holdes ved like hele veien.

Selv om forfatteren gradvis kaster mer lys over mysteriet, er det først helt mot avslutningen at hun avslører det sammenhengende helhetsbildet; et som for øvrig også er med på å forklare selve boktittelen. 

Hendelsene fra 1791 og 1831 blir fortalt på en klar og realistisk måte - også når det gjelder de historiske fakta. 

Tematisk er det enkelte likheter mellom fortid og nåtid, som forholdet til en farget person og tapet av et barn ved fødselen. 

For øvrig gir "Besøk fra fortiden" en skikkelig fin leseopplevelse, og det fungerer perfekt at handlingen utspiller seg i både nåtid og fortid. Det er i tillegg flere overraskelser underveis, samt mange interessante historiske aspekter som bl.a. gir et lite innblikk i datidens kvinnesyn, klasseskillene og fattigdommen. 

Karakterene er godt tegnet – både hovedpersonene og de med litt mindre roller. I det hele tatt tror jeg det med karakterbeskrivelser er en av Kathrine Webbs store styrker – hun er flink til å gjøre dem levende og autentiske. Man kan ikke unngå å fordype seg i deres følelser og tanker. Det er faktisk flere av dem som jeg kunne tenke meg å lese mye mer om, og det er fordi de berører noe i meg på en eller annen måte.

Språket er godt og svært beskrivende. Kathrine Webb skriver flytende på et blomstrende og forførende vis, og romanene hennes blir aldri for langdryge. Jeg gleder meg alltid til en ny bok fra hennes hånd og ble så absolutt ikke skuffet over denne. Jeg er nemlig svært glad i blandingen av historie og spenning, noe det alltid er i Kathrine Webbs romaner.

Jeg kan anbefale Katherine Webbs bøker på det varmeste, både "Besøk fra fortiden" og hennes tidligere utgivelser.

onsdag 15. juni 2022

"Brenn meg en sol" av Christoffer Carlsson

Brenn meg en sol
Christoffer Carlsson
Krim
432 sider
Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen
Gyldendal Norsk Forlag
2022

Christoffer Carlsson, født 1986 i Halmstad, har doktorgrad i kriminologi og er forfatter. Hans gjennombrudd kom med romankvartetten om Leo Junker. For boken "Den usynlige mannen fra Salem", ble han tildelt Svenska Deckarakademins pris for årets beste svenske kriminalroman i 2013.

"Brenn meg en sol" er en kriminalroman om sannhet, skyld og ansvar, i en tid da Sverige går igjennom ugjenkallelige endringer.

Fredag ​​morgen, den 28. februar 1986, legger politimannen Sven Jörgensson merke til en linerle utenfor hjemmet, før han drar på jobb. Egentlig er det alt for tidlig på året for en slik observasjon, men han ser fuglen tydelig, og ikke minst er den svarte flekken den har på det lille brystet sitt klart synlig, noe som for øvrig er et varsel om kommende ulykke og sorg. Kl. 23.21, samme kveld, blir Olof Palme skutt og drept på Sveavägen i det sentrale Stockholm. Omtrent samtidig blir den tjue år gamle Stina Franzén funnet voldtatt og drept i en bil i Tiarp, utenfor Halmstad. Det er morderen selv som ringer til politiet og varsler. "Jeg har voldtatt en kvinne i en bil. Den står i nærheten av Tiarp gård. Jeg kommer til å gjøre det igjen. Ha det." Franzén blir det første offeret i en rekke av flere.

For Sven Jörgensson og sønnen hans Vidar er dette en avgjørende tid. Landet er i sjokk etter drapet på Olof Palme. Mens Vidar prøver å finne sin egen vei inn i voksenlivet, synker Sven inn i et mørke i sin jakt på Tiarpsmannen. Hvem er han? Hvem blir hans neste offer? 

Flere år etterpå, i 2019, returnerer en forfatter til hjemstedet (Tiarp) for å overta barndomshjemmet ved Toftasjøen. Som ung forlot han området, flyttet til Stockholm for å studere ved universitetet, og gjorde siden karriere som en anstendig og nokså suksessrik forfatter. Han har nå ambisjoner om å skrive en ny roman, men etter en opprivende skilsmisse i Stockholm, lider han av skrivevegring. Han orker heller ikke å vedlikeholde huset.

En kveld drar han til den lokale puben. Der treffer han en gammel skolekamerat, nemlig Sven Jörgenssons sønn Vidar. Som sin far, ble også Vidar politimann, men han forlot etter hvert yrket for en mer triviell jobb på flyplassen. De innleder en samtale, og gjennom denne ledes vi 35 år tilbake i tid. For hva skjedde egentlig i Tiarp, i deres felles barndom?

Nok en strålende krim av Christoffer Carlsson! 

"Brenn meg en sol" er en særdeles velskrevet krim, hvor det ene ordet tar det neste, og sidene nærmest vender seg selv. Boken er dessuten spennende og den har aktuell tematikk. Mye av dens styrke ligger også i skildringen av tidsånden. 

Historien fortelles i mange ultrakorte kapitler (117 stk!) og med en stram og kortfattet språktone, som på sett og vis underbygger hovedpersonenes hektiske og desperate jakt etter en morder.

Jeg liker hvordan Carlsson har inkorporert høyaktuelle spørsmål og samfunnskritikk i handlingen. Romanen har også et levende og nåværende persongalleri, og dette gjelder for både hovedpersoner og bipersoner. Alle har en plass å fylle, og alle har holdninger som hver enkelt handler etter.

Carlsson er nemlig en forfatter som bryr seg om karakterene sine. De fremstår som svært sammensatte individer. Og som lesere kommer vi nær de forskjellige menneskene, vi får muligheten til å forstå dem, bry oss om dem.

Carlsson unngår klisjeene, men likevel kan man tydelig se ham som en del av en stadig sterkere skandinavisk krimtradisjon med noen hovedpersoner som befinner seg på grensen til en midtlivskrise. Om romanen er troverdig, eller virkelighetsnær, må andre vurdere. Men for meg er "Brenn meg en sol" i det minste overbevisende og på mange måter også usedvanlig.

Historien beveger seg mellom to ulike tidsplan. Det ene begynner i slutten av februar 1986 og beveger seg gradvis fremover, i takt med etterforskningen, i den langvarige jakten på Tiarp-morderen. Det andre starter i (bokens) nåtid, i 2019, når en forfatter (som for øvrig er jeg-forteller) returnerer til hjemstedet

Det første drapet fant sted samme natt som Palme ble myrdet, og sannheten viser seg å bli like vanskelig å spore som Palmes morder.

Politiets etterforskning går etter hvert i stå, det samme gjør forholdet mellom Sven Jörgensson og sønnen Vidar. Først mer enn tretti år senere, får drapene en uventet løsning.

"Brenn meg en sol" er ikke bare en bare en ordinær krimroman, men også en historie om samfunnsendringene som har funnet sted Sverige (i likhet med en rekke andre vestlige land) siden 1980-tallet. 

Palme-drapet har i ettertid blitt et slags symbol på slutten på en tid og begynnelsen på en annen. Sven Jörgensson kan ses på som et bilde av datidens tillitsfulle samfunn, en slags klippe, som siden forvitret i den lange og resultatløse søkenen etter en oppklaring. 

Siden 1980-tallet har nemlig tilliten i det svenske samfunnet blitt kraftig svekket, forskjellene har økt betydelig og landets plasseringer på internasjonale rangeringer har falt. 

"Brenn meg en sol" er til dels en krim, men samtidig er det en roman om hvordan et drap kan påvirke en nasjon og kaste en mørk skygge over livet til dets innbyggere i flere år.

Christoffer Carlssons bøker skiller seg markant ut fra hovedstrømmen av både gode og dårlige krimromaner som oversvømmer markedet. De er velskrevne, karakterene er troverdige og handlingen spennende på et svært realistisk nivå.

Det finnes kriminalromaner som leses på grunn av et godt plott og en spennende historie, og så finnes det kriminalromaner som i tillegg har det lille ekstra, som et virkningsfullt og interessant tidsbilde av en historisk periode. "Brenn meg en sol" er et godt eksempel på det sistnevnte.

"Brenn meg en sol" er en velfortalt roman som vil appellere til den som liker gode personskildringer og ønsker å lese en litt dypere krim. Anbefales!

torsdag 12. mai 2022

"Mellom linjene" av Johanna Schreiber

Mellom linjene
Johanna Schreiber
Roman
352 sider
Oversatt fra svensk av Ingrid Greaker Myhren
Gyldendal Norsk Forlag
2022

Johanna Schreiber (f. 1986) er forfatter og journalist. Hun har blant annet jobbet i Expressen, Dagens Industri og tidsskriftet Frida. I 2020 ble hun utnevnt til Årets kulturlöfte av Göteborgs-Posten. "Mellom linjene" er hennes tredje roman og den første i en trilogi med handling fra forlagsbransjen og det fiktive forlaget Schantz. Hun har tidligere utgitt "Det bästa som har hänt mig" og "Tolv veckor med dig". Johanna Schreiber skriver underholdende relasjonsromaner og har et enestående blikk for detaljer, en skarp humor og et stort hjerte for karakterene sine.

"Mellom linjene" er første del i en trilogi som utspiller seg i forlagsverdenen, og er en herlig fortelling om varmt vennskap og det å yte alt for jobben og kjærligheten.

Den nyskilte Emily har ennå ikke vendt seg helt til sin nye hverdag som singel og med delt omsorg for sønnen Theo. Hun har forlatt et trygt, men litt kjedelig ekteskap og nyter nå sin gjenvunnede frihet. Imidlertid er savnet etter sønnen stort de dagene han bor hos faren Petter. Emily er travelt opptatt som PR-strateg på det ærverdige familieeide forlaget Schantz i Stockholm, hvor hun planlegger storslåtte lanseringsfester, ivaretar selvopptatte forfatterdivaer og har det hyggelig med trivelige kolleger.

Emily har også andre problemer å hanskes med: Hun har vanskeligheter med å planlegge, tar på seg for mange oppgaver og det er alt annet enn ryddig i privatøkonomien hennes. 

I tillegg er evnene hennes til å organisere, samt kontrollere impulser og følelsesutbrudd, mangelfulle, noe som leder til en utredning for ADHD.

Men Emily er både omsorgsfull og kjærlig, og hun ønsker kun det beste for andre mennesker.

Etter en forlagsfest innleder hun et lidenskapelig forhold til den karismatiske tegneserieskaperen Herman. Han oppmuntrer hennes sprø ideer og spontanitet, mens folk rundt Emily prøver å holde henne tilbake. Det intense forholdet til Herman får Emily til å miste fotfestet på en måte hun aldri har opplevd før. 

Når Emily tar en beslutning som i verste fall kan ødelegge hele karrieren hennes, befinner hun seg plutselig i en situasjon som potensielt kan endre både hennes eget og mange andres liv.

Lever hun det livet hun alltid har drømt om, eller er hun i ferd med å miste seg selv?

Med "Mellom linjene" har Johanna Schreiber skrevet en solid bok med ingredienser som drama, humor, intriger, vennskap og kjærlighet. 

Handlingen byr på en svært underholdende, men også interessant skildring av forlagsbransjen og menneskene i og rundt Schantz.

Her er det mye å le av, og mange små morsomme detaljer bidrar til å gjøre leseopplevelsen svært god.

Persongalleriet er kanskje ikke det aller største, men til gjengjeld blir vi veldig godt kjent med mange av karakterene. De virker å være troverdige. Dessuten er de fleste av dem veldig enkle å like. 

Når handlingen tar til har forlagets sjef Otto Schantz nylig gått bort. Han har overlatt forlaget til sine to barn. Datteren Bea er konservativ anlagt kvinne som har lite til overs for de nye strømningene i bokbransjen. Sønnen Jack er derimot framoverskuende, men likevel mer uforutsigbar. De to halvsøsknene har ikke overraskende lite til overs for hverandre. 

Striden dem i mellom danner dessuten grunnlaget for mye av dramatikken som foregår i og rundt forlaget Schantz, og den vil helt sikkert få en fremskutt posisjon i seriens to neste bøker. 

For øvrig er Emily en svært tiltalende hovedperson. Hun skiller seg ut fra mengden og er ikke helt så lett å sette i bås, som mange, især menn, godt kunne tenke seg.

Dessuten har hun mange flotte attributter. Hun er full av idéer, snartenkt og smart. Men i et arbeidsmiljø preget av struktur og faste rammer, sliter hun tidvis. Denne utfordringen er særdeles godt beskrevet i boken, det samme er alle de fordommene som følger med.

Emily får nemlig en ADHD-diagnose. Johanna Schreiber har en nøktern og objektiv måte å skildre Emilys forhold til diagnosen, og hvilke utfordringer som følger med denne, noe som blant annet kan føre til uheldige omstendigheter.

For å handle i nuet som Emily av og til gjør, kan nemlig få fatale konsekvenser, både gode og dårlige.

 Men noen ganger må man bare våge og bli ledet av strømmen og se hvor man ender opp. Kanskje er den røde tråden i boken nettopp at vi alle burde være mer impulsive og la oss forføre mer av nuet, selv om det ikke alltid kommer noe godt ut av det. Vi må lære oss å ta det søte med det sure hvis vi vil ha et meningsfylt liv. Lære å kaste oss ut i strømmen.

Romanen er ellers velskrevet og vil garantert appellere til mange lesere. Jeg tror også at flere vil kunne kjenne seg igjen i hovedpersonen Emilys lengsel etter å finne den store kjærligheten, men samtidig finne hvile i seg selv. 

Johanna Schreiber skriver flytende og lett, med mange gode og presise dialoger. Jeg liker også at hun fletter inn viktig samfunnsproblematikk. Det gir nemlig romanen litt mer substans enn mange andre bøker i denne sjangeren.

Schreiber har en morsom penn, men vet å gripe alvoret når livet ikke går i den retningen Emily forventer eller har planlagt – og det er faktisk helt greit, for livet er ikke alltid en dans på roser.

Jeg tror dette er en roman som de fleste vil kunne forholde seg til i en eller annen grad. Jeg likte i hvert fall godt å være i selskap med Emily og alle de andre, og jeg ser allerede frem til den neste boken i serien.

Jeg vil anbefale "Mellom linjene" til lesere av feelgood-romaner og til alle som liker en velskrevet fortelling om mennesker og deres liv på godt og vondt.

tirsdag 12. april 2022

"Enkene" av Pascal Engman

Enkene
Pascal Engman
Krim
480 sider
Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen
Gyldendal Norsk Forlag
2022

Pascal Engman (f. 1986) er journalist og var tidligere en av Expressens mest profilerte reportere. Han har på kort tid blitt en av de mest leste svenske forfatterne i sin generasjon. Helt siden debuten med "Patriotene" (norsk utgave 2018) har han blitt hyllet av kritikerne for sin skarpe observasjonsevne og høye relevans i vår stadig mer brutale samtid.

"Enkene" er den tredje, frittstående boken med politietterforsker Vanessa Frank.

To lik blir funnet i den rolige Stockholms bydelen Gärdet; en politimann som har jobbet med gjengrelatert kriminalitet og en uidentifisert ung kvinne. Politiet mener at kvinnen, som for øvrig ble funnet bare et par hundre meter unna politimannen, rett og slett hadde vært på feil sted til feil tid, og fokuserer derfor utelukkende på å løse drapet på politimannen. De siste årene hadde nemlig truslene mot politifolk og familiene deres økt i både styrke og råskap. Kriminelle kviet seg ikke lenger for å skyte mot hjemmene til enkelte betjenter eller true med å gå løs på familiene deres. Særlig politifolk som jobber med gjengkriminalitet er utsatt. 

Men etterforsker Vanessa Frank er nysgjerrig, for hvem var egentlig den drepte kvinnen? Og finnes det noen sammenheng mellom de to drapene? 

Hennes etterforskning viser seg å bli mer personlig enn hun noen gang kunne ane. Vanessa Frank kommer på sporet av islamistiske fundamentalister, men hun må trå varsomt, ettersom terrornettverket opererer i skyggene. Dessuten er samfunnets frykt for terrorisme med på å gjøre jobben hennes farligere enn noen gang. 

Hurra for den svenske krimtradisjonen! Nok en gang blir vi presentert for en utmerket krim fra nabolandet.

"Enkene" er en meget velskrevet krim der spenningsnivået stiger fra første side. Kapitlene er korte, handlingen synes å være gjennomtenkt og flere ganger tar den til og med svært overraskende vendinger. Historien er også svært realistisk, og det er faktisk det mest uhyggelige med det hele. Dette er en av de krimbøkene hvor sidene nærmest vender seg selv, og som er nesten umulig å legge fra seg. Og at boken skulle passe inn i filmformatet, tror jeg de fleste vil være enige i.

Pascal Engman berører også i løpet av romanen ulike samfunnsspørsmål, noe som tilfører den noe ekstra. 

Vestlige samfunn blir mer og mer engstelig for terrorisme, samtidig som terrornettverkene blir flinkere til å operere i det skjulte. Og når sorgens evne til å føre mennesker sammen forvandles til en effektiv pådriver for å gjengjelde, kan konsekvensene være ødeleggende.

Til tross for mye action, er det heller ingen raske eller hardtslående løsninger i "Enkene", men overbevisende skildringer av menneskene som er involvert på begge sider av lovens grense. 

Engmans grundige personskildringer gir en utrolig troverdighet og kunnskap om karakterene, gode så vel som mindre gode.

Vanessa Frank fremstår som en troverdig hovedperson, en dyktig politietterforsker, men også en svært sårbar kvinne. 

Men handlingen ses i tillegg fra andre personers ståsted. Dermed får man et godt innblikk i flere av karakterenes tankesett. I den forbindelse er det interessant at man også kommer inn i hodet på et par av terroristene. 

Det er flere etiske dilemmaer i boken, for eksempel måtte jeg vurdere om ikke morderen(e) selv var et offer.

For øvrig er avslutningen av det nervepirrende slaget og en man ikke vil glemme med det aller første.

Språket er flytende og beskrivelsene er detaljerte, slik de skal være i en god krim. Dessuten kan man tydelig merke at det ligger solid research bak boken.

Selv om krimdelen visstnok avsluttes i hver bok i serien, ville jeg nok ha lest dem i kronologisk rekkefølge, hvis jeg hadde hatt muligheten. Jeg tror nemlig at man får en helt annen og mye bedre leseopplevelse hvis man leser hele serien i rett rekkefølge.

Pascal Engman har med "Enkene" skrevet en gåsehudfremkallende krimroman som nesten tok pusten fra meg. I tillegg tegner han et skremmende aktuelt bilde av vår samtid og viser hvordan fundamentalistiske terrorister opptrer, uten en tanke på at de dreper og skader helt uskyldige mennesker. Ved å holde seg til ugjerninger som allerede har skjedd og fortsatt skjer, både i Sverige og i andre land, bekrefter han dermed påstanden om at virkeligheten i mange tilfeller er verre enn fiksjonen.

"Enkene" er en særdeles lesverdig krim. Anbefales!

lørdag 19. mars 2022

"Violeta" av Isabel Allende

Violeta 
Isabel Allende
Roman
400 sider
Oversatt fra spansk av Signe Prøis, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2022

Isabel Allende (f. 1942) vokste opp i Santiago i Chile og bor nå i San Rafael i California. Hun slo igjennom som forfatter med "Åndenes hus" i 1982 (på norsk i 1984), og bøkene hennes er oversatt til mer enn 35 språk. Hennes seneste utgivelser er "Den japanske elskeren" (2016), "Etter vinteren" (2018) og "Over havet" (2020). Allende regnes som en av de aller største latinamerikanske forfatterne.

Gjennom øynene til en lidenskapelig kvinne, skaper Isabel Allende nok en gang et gripende, ambisiøst og imponerende epos.

"Violeta" handler om kvinnen Violeta del Valle, og tar utgangspunkt i et brev hun sender til sitt kjære barnebarn Camilo, der hun forteller sin livshistorie, som har vært preget av noen av de største hendelsene på 1900-tallet. Gjennom dette brevet får vi et godt innblikk i Violetas liv; et liv som navigerer seg gjennom kjærlighet og hjertesorg, fattigdom og rikdom, tap og glede. Parallelt er romanen en historie om Chile; et land som blant annet går gjennom økonomiske nedgangsperioder og diktatur, naturkatastrofer og pandemier.

Hovedpersonen, Violeta, nå 100 år gammel og i sine siste dager (2020), kom til verden en stormfull fredag i 1920, som første jente i en velstående chilensk familie med fem sønner. Helt fra starten av, var livet hennes preget av ekstraordinære hendelser. Spanskesyken herjet i Sør-Amerika, og hjemlandet Chile hadde ennå ikke kommet seg på bena etter første verdenskrig. Familien må klare seg gjennom den ene krisen etter den andre, men når den store depresjonen rammer og tar fra dem alt, må de flytte fra herskapshuset i hovedstaden Santiago og innta et mer beskjedent liv i det rurale sør, noe som skal danne rammen for Violetas oppvekst. Her møter hun blant annet sin første kjærlighet og utvikler seg gradvis fra sitt barnlige jeg til en moden kvinne. 

"Violeta" beskriver også grusomhetene fra Pinochets militærdiktatur i Chile, som sto for en særdeles undertrykkende politikk. I løpet av denne perioden ble titusenvis av mistenkte politiske motstandere kidnappet, torturert og drept, ofte gjennom Operasjon Condor, en amerikansk-støttet allianse blant Latin-Amerikas høyreorienterte militære styresett. 

Violeta lever med andre ord et utrolig liv og opplever noen av historiens viktigste hendelser: kampen for kvinners rettigheter, tyranners seire og fall, og til slutt ikke én, men to pandemier.

Isabel Allende har med "Violeta" nok en gang skrevet en stor og tidløs roman. 

Hun har skapt en episk fortelling om et langt og rikt kvinneliv, som tar for seg tematikk som kvinnekamp, studentopprør, ​​tyranni, krig, kjærlighet og tragedier.

Romanen er en blanding av fiksjon og virkelighet, og den gir en grundig beskrivelse av forholdene.

Hvis du som meg er glad i gode miljø- og personbeskrivelser, får du mye for pengene her. Du kommer nemlig tett på karakterene og får et godt innblikk i miljøene som Violeta beveger seg i. 

Violetas karakter utvikles naturlig nok etter hvert som hun modnes, og livet hennes blir uunngåelig mer komplekst når hun gjennomlever de sosiale og politiske omveltningene som hjemlandet Chile gjennomgår. 

Violeta skriver også om kjærlighetsforholdene sine. 

Mye av romanen handler om Violetas lange, lidenskapelige, men noe trøblete forhold til Julián Bravo, som hun møter etter et kort og utilfredsstillende ekteskap med veterinæren Fabian. Julián hadde vært pilot i Det kongelige britiske luftforsvaret under krigen, som en av få latinamerikanere som deltok i konflikten på den måten. 

Violeta fikk to barn sammen med Julián. Sønnen Juan Martin og datteren Nieves. 

Juan Martin blir journalist, men må etter hvert søke eksil, først i Argentina, deretter i Norge, etter å ha fått vite at han står på diktaturets svarteliste. 

Som fjortenåring flytter Nieves til faren som hadde bosatt seg i USA. Dette var på 60-tallet, hippienes tiår, og hun får gradvise problemer med stoffmisbruk. Det er Nieves' sønn Camilio som Violeta forteller sin livshistorie til. I tillegg til bestemor, blir også Violeta hans adoptivmor. 

Som kløktig forretningskvinne, trer også Violeta ut av de tradisjonelle kjønnsrollene og omfavner feminismen. Livet hennes finner sted i en tid der ikke bare endringer i kvinners rettigheter, men også religion og politikk, forandres - ettersom Chile går fra et fascistisk- til et mer demokratisk orientert styresett.

I godt voksen alder innleder hun dessuten et forhold til nordmannen Harald Fiske. Han er ambassademann, men også en ivrig ornitolog. Årene med Harald er kanskje de aller beste Violetas liv, og han tar henne flere ganger med til Norge. 

For øvrig er historien like fargerik som karakterene. 

Og en politisk turbulent tid kaster naturlig nok en skygge over begivenhetene i Violetas liv; for det tyvende århundre - der mesteparten av historien finner sted - forløp ikke direkte rolig.

Isabel Allende har en god penn, og skriver i et vakkert og flytende språk som raskt fanger leseren. 

"Violeta" er en sjarmerende roman om en sterk kvinne, om hennes forunderlige familie, om menneskene som har betydd mest for henne, og ikke minst om Chile. 

Som med all litteratur fra Allendes hånd, gjorde også denne romanen et sterkt inntrykk på meg. 

"Violeta" er både en voldsomt inspirerende og dypt følelsesmessig bok. 

En svært interessant roman som jeg vil anbefale på det varmeste! 

onsdag 2. februar 2022

"En familieoppskrift" av Veronica Henry

En familieoppskrift
- Hva er den hemmelige oppskriften på lykke
Veronica Henry
Roman
416 sider
Oversatt fra engelsk av Kari Wille Rekdal, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2022

Veronica Henry er en av Storbritannias mest leste feelgood-forfattere, med en rekke priser bak seg, blant annet Romantic Novel of the Year. Hun har også skrevet for serien "Med hjartet på rette staden". Hun beriker leserne med uforglemmelige og inspirerende karakterer, og fortellingene hennes fra den britiske landsbygda er fylt med varme, klokskap og håp.

En herlig og hjertevarm historie om nære venner og families betydning og verdi.

Livet er i ferd med å endres for Laura Griffins. Hennes yngste datter Willow, hvis barndom har vært preget av alvorlige astmaanfall, noe som har gjort Laura kontinuerlig bekymret og engstelig, skal begynne å studere ved universitetet i York. Og siden hennes eldste, mer uavhengige datter Jasmine allerede har flyttet hjemmefra, må Laura forberede seg på at redet blir tomt. 

Bare tanken på at hjemmet blir stille – et hjem som vanligvis er fullt av støy og mennesker – er mildt sagt skrekkinngytende, selv om Laura også håper at det nå kan åpne seg opp noen muligheter for henne selv, især at hun får mer tid sammen med sin arbeidsnarkomane ektemann Dom, som for øvrig er eiendomsutvikler. 

Men når hun oppdager at Dom har en affære, blir grunnlaget for ekteskapet hennes alvorlig rystet og Laura – sint, redd og fortvilet – føler det plutselig som om familien er i ferd med å gå i oppløsning. 

Laura er både rasende og ydmyket, og henvender seg til sin gode venninne Sadie, og sin kjære mormor Kengu, som bor i et lite hus nederst i hagen til Laura og Dom. Der kan hun ikke minst finne trøst i mormorens gamle oppskriftsboks; som inneholder en verdifull samling med oppskrifter som kan dateres helt tilbake til andre verdenskrig. 

Og mens duften av varmt eplesyltetøy brer seg over kjøkkenet, som for øvrig blir Lauras trygge havn der hun både kan motta og gi kjærlighet, blir vi kjent med mormorens egen fortelling fra Bath og andre verdenskrig. Gradvis finner Laura tilbake til røttene sine og til seg selv. Men vil hun samtidig finne lykken? 

"En familieoppskrift" er en gripende roman, full av god stemning, som klarer å spille på følelsesregisteret til sin leser, uten å bli for sukkersøt. 

Handlingen finner sted i 2017. Samtidig får leserne stadige tilbakeblikk til 1942 og andre verdenskrig, da Lauras mormor var ung.

Persongalleriet er kanskje ikke det største, men til gjengjeld blir vi godt kjent med nesten alle karakterene. 

Veronica Henry skriver varmt og humoristisk om Laura Griffin og hennes familie, og om flere av de andre menneskene i den lille engelske byen Bath. De fremstår som realistiske og de fleste er veldig enkle å like. Problemene deres er gjenkjennelige og derfor svært troverdige, og karakterene er for så vidt med på å bære romanen og gjøre den til en virkelig god leseopplevelse. 

Dette er en skikkelig feelgood-roman som man kan hygge seg med. Boken er imidlertid ikke uten problematikk og triste hendelser, og den beskriver livet med gleder og sorger uten sentimentalitet. 

Det er en historie om tapte- og nye muligheter, tragedie og fortvilelse, men også om håp og motstandskraft. Til tross for noen sorgtunge øyeblikk, er dette til syvende og sist en oppløftende, hjertevarm roman som får deg til å reflektere over hvordan du selv kan finne lykken, uavhengig av hvilken fase av livet du er i. 

I tillegg er gleden og lidenskapen for mat beskrevet så fengslende i denne romanen at man ikke kan unngå å få lyst til å spise og lage mat. Boken er dermed en fortelling om en middelaldrende kvinnes personlige dannelsesreise, og samtidig en hyllest til matlagingen. Alt beskrevet med like stor kjærlighet. 

Slipp bekymringene dine fri og la deg rive med av denne strålende romanen, som sender et viktig budskap om å leve livet og å tro på seg selv, selv om ikke alt er på stell. Det er ingen store overraskelser i boken, men den tilbyr en behagelig lesestund med en høyst tilfredsstillende slutt. 

Er du på jakt etter en god feelgood-roman som både underholder og berører, vil jeg absolutt anbefale "En familieoppskrift". 

Jeg lot meg i hvert fall begeistre av både innholdet og skrivestilen i denne boken, og jeg ser definitivt fram til flere bøker fra Veronica Henrys hånd. 

tirsdag 18. januar 2022

"Obscuritas" av David Lagercrantz

Obscuritas
David Lagercrantz
Krim
416 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal Norsk Forlag
2022

David Lagercrantz (f. 1962) er forfatter og journalist. Han fikk sitt skjønnlitterære gjennombrudd i 2009 med den kritikerroste "Syndefall i Wilmslow", en roman om matematikeren Alan Turing. I 2011 kom hans bok om Zlatan Ibrahimovic, "Jeg er Zlatan". Boken ble nominert til svenske Augustprisen og er solgt i millioner av eksemplarer verden over. I 2015 fortsatte han på Stieg Larssons Millenium serie, med bøkene "Det som ikke dreper oss", "Mannen som jaget sin egen skygge" og "Hun må dø". 

"Obscuritas" er en smart og medrivende historie der ingenting er hva det gir seg ut for å være. Dette er første bok i en ny krimserie med avhørsekspert Hans Rekke og politibetjent Micaela Vargas. 

Det er sommeren 2003, og USA har akkurat invadert Irak. En trettiseks år gammel afghansk flyktning og fotballdommer, Jamal Kabir, blir funnet drept i en av Stockholms forsteder. Saken ser imidlertid ut til å være løst på kort tid, da bevisene entydig peker på faren til en av guttene på fotballaget; den temperamentsfulle alkoholikeren Guiseppe Costa, som lever og ånder for sønnens prestasjoner på fotballbanen. Dessuten har Costa tidligere vist at han er i stand til å utføre grove voldshandlinger.

Til tross for flere avhør og overbevisende bevisfremleggelse, nekter Costa for å ha noe med drapet å gjøre. Hans Rekke, professor i psykologi ved Stanford-universitetet i California og spesialist på avhørsteknikker, blir tilkalt for å få en ende på saken. Er det noen som kan knekke Costa, må det være ham.

Men Costa fastholder sin uskyld. Imidlertid har den unge politikvinnen Micaela Vargas fra Stockholms forstaden Husby, som kun på nåde er blitt involvert i etterforskningen, en fornemmelse av at det er noe som Costa holder skjult. 

Under Taliban-regimet i Afghanistan hadde offeret kjempet for guttenes rett til å spille fotball i Kabul. Kabir ankom Sverige som flyktning i november 2002. 

Men ingenting går som planlagt. Costa blir løslatt og politiet står igjen uten spor. 

Bare Vargas nekter å slippe saken. Hun forsøker gjentatte ganger å få tak i Hans Rekke, men uten hell. 

Når Vargas og Rekke endelig møtes – under svært dramatiske omstendigheter – setter de seg ned for å granske saken, som alle andre tydeligvis har gitt opp, på nytt. 

Snart finner de spor som ikke var en del av den opprinnelige etterforskningen, og som blant annet peker på CIA og Taliban. Var egentlig fotballdommeren den han utga seg for å være? Hva førte ham fra Afghanistan til Sverige? Og hvorfor og av hvem i hjemlandet ble han torturert? Var han et offer, eller en gjerningsmann? 

På samme tid har både CIA og det svenske utenriksdepartementet UD blitt gjort oppmerksomme på at saken har fått en ny glød, og en frykt brer seg i begge organisasjonene for at mørke hemmeligheter skal komme til overflaten. Er det egentlig så lurt å la Rekke og Vargas holde på med dette, og hvordan skal de stoppes? 

"Obscuritas" er nervepirrende krim som tidvis kan være umulig å legge fra seg. 

Boken er velskrevet, handlingen er spennende, og samtidig blir man godt underholdt.  Med stor kløkt, sylskarpe detaljer og svimlende vendinger loser Lagercrantz sin leser gjennom romanen. 

Miljø- og stedbeskrivelsene er gode, men det er især karakterbeskrivelsene jeg vil fremheve, de er nemlig både nyanserte og troverdige, og ikke minst fremragende.

Historien som fortelles har to svært interessante hovedpersoner.

Professor Rekke kan betraktes som et nåtidig litterært motstykke til Sherlock Holmes. Han er særdeles observant, klok og kreativ, men sliter også med avhengighet og psykiske problemer. Micaela Vargas er på den annen side en nokså ukonvensjonell "Watson". Sammen derimot er de to hovedrolleinnehaverne et meget vellykket etterforskningspar. 

Hans Rekke er en kjent psykologiprofessor, og en intellektuell, velstående mann. Han har en unik evne til å tolke mennesker og trekke konklusjoner. Micaela Vargas er en ung og jordnær politikvinne. Hun har chilensk bakgrunn, en problematisk oppvekst i Husby og en bror med kriminell løpebane. Vargas og Rekke balanserer hverandre godt, og et sted på veien finner de hverandre, til tross for ulikhetene dem i mellom. 

Historien skifter perspektiv mellom Vargas, Rekke og etterforskningen, samtidig som den byr på tilbakeblikk fra hendelser i Afghanistan.

Dessuten er det flettet inn hendelser fra virkeligheten. Lagercrantz skriver blant annet om noe som kanskje ikke er så veldig kjent; nemlig Talibans forsøk på å forby musikk. 

For øvrig krever den svært overraskende slutten en oppfølger. David Lagercrantz har da også fortalt at "Obscuritas" er den første boken i en ny krimserie. For noen vil det nok bli vanskelig å vente på neste bok i serien. 

Jeg kan i hvert fall varmt anbefale "Obscuritas" til alle som liker en god, velskrevet og spennende krim.