torsdag 10. januar 2019

"En helt vanlig familie" av Mattias Edvardsson

En helt vanlig familie
Mattias Edvardsson
Krim
448 sider
Oversatt av Jørn Roeim MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Mattias Edvardsson er skribent og lærer fra Trelleborg i Sverige. Han har tidligere skrevet tre romaner, og to bøker for yngre lesere. Han fikk sitt gjennombrudd med den psykologiske spenningsromanen "En helt vanlig familie".
Mattias Edvardsson bor med sin familie i Löddeköpinge i Sverige.

"En helt vanlig familie" er under utgivelse i 30 land, og har ligget på bestselgerlisten i Sverige siden lanseringen i sommer.

Hvor godt kjenner du egentlig dine egne barn? Hvor langt er du villig til å gå for å beskytte familien din?

"En helt vanlig familie" er en psykologisk spenningsroman om tre mennesker som tror de kjenner hverandre, men som lever i ulike verdener. Og den fine linjen mellom rett og galt, løgn og sannhet.

Overfladisk sett er Sandell-familien en helt vanlig familie. Presten Adam, juristen Ulrika og deres 19 år gamle datter Stella. De har interessante, godt betalte jobber, stor omgangskrets og en aktiv fritid med rom for både idrett og kultur. De bor i et fint villastrøk utenfor Lund i Skåne, og deres liv synes å være ordnet og harmonisk.

Stella er nylig ferdig med videregående, og har jobbet på H&M så godt som hele sommeren for å kunne reise rundt i Asia til vinteren.

Det første signalet på at det forbilledlige er i ferd med å slå sprekker, får vi en antydning om allerede i bokens første kapittel når familien er samlet for å feire Stellas bursdag. I stedet for å gi henne penger til Asia-turen, gir foreldrene Stella en Vespa Piaggio. Hun blir ikke så glad for scooteren som faren Adam hadde håpet, og moren Ulrika forsøker å bortforklare det hele. Adam synes Stella kunne vist litt mer takknemlighet. Samtidig vet han godt at hun mest av alt hadde ønsket seg kontanter, men han syntes at det var så stusslig å gi bort penger i gave.

Men én dag rystes familiens tilværelse betydelig mer. Stella blir nemlig varetektsfengslet og anklaget for drap på kjæresten.

Tilbake står de fortvilte foreldrene som ikke forstår hva som har skjedd eller hva de skal ta seg til. De vil gjøre alt for å hjelpe Stella, men spørsmålet som dukker opp er hvor godt de egentlig kjenner sin datter. Eller hverandre.

"En helt vanlig familie" er en svært lesverdig bok, som med stor psykologisk troverdighet skildrer en familie som på overflaten fremstår nokså ordinært, men som har sine mørke hemmeligheter. Boken stiller dessuten spørsmål ved hvor langt en forelder egentlig er villig til å gå for å beskytte sitt barn?

Edvardssons historie fortelles på meget overbevisende vis, og den presenteres via tre synsvinkler; Adams, Ulrikas og Stellas. Dette fortellergrepet er hverken nytt eller originalt, men jeg synes at forfatteren lykkes godt med å gi de tre familiemedlemmene sin egen stemme.

Bit for bit avsløres sannheten om hva som egentlig har hendt.

Plottet er godt skrudd sammen, og den velskrevne historien fungerer strålende, især ved å veksle mellom de tre ulike karakterene.

Sandell-familien har nemlig totalt forskjellige versjoner av virkeligheten. Edvardsson evner å nyansere bildet av en familie som, til tross for sin normale overflate, i mange år egentlig har befunnet seg i en form for fritt fall. Det høyt elskede enebarnet Stella har aldri vært så velfungerende som foreldrene trodde, tvertimot har hennes adferdsavvik blitt lagt merke til av utenforstående siden hun gikk på førskolen. At Stellas foreldre i årevis har lukket øynene for hennes gjentakende aggresjonsutbrudd har heller ikke bedret situasjonen.

Adam og Ulrikas kjærlighet og lojalitet overfor datteren blir testet. Hvem skal de egentlig hjelpe, Stella eller det samfunnsmaskineriet som, med god grunn, ønsker å dømme henne til livstid i fengsel for drap?

Den eneste som egentlig er ærlig med seg selv, og stort sett med andre, er Stella, hvis synsvinkel ikke bare forteller om feil eller mangler ved egen person, men som også på samme tid kynisk analyserer foreldrenes usikre forhold til hverandre, til henne selv og til bestevenninnen Amina.

Dette er en eksepsjonelt spennende og velskrevet historie om hva som kan gjemme seg under en ordinær, veletablert svensk middelklassefamilies polerte overflate, og om spørsmålsstillinger relatert til rett og galt som de fleste av oss står overfor i større eller mindre skala. Er man alltid tjent med å strengt overholde samfunnsreglene, eller bør man noen ganger lyve for å redde sitt eget eller andres skinn?

"En helt vanlig familie" er en særdeles anbefalelsesverdig pageturner for de av dere som liker krim og spenning!

Boken vil særlig appellere til lesere av domestic noir og andre psykologiske thrillere.

søndag 6. januar 2019

"Sanne løgner" av Emily Lockhart

Sanne løgner
Emily Lockhart (e. lockhart)
Ungdomsroman
256 sider
Oversatt av Hege Mehren, MNO
Fontini Forlag
2018

Emily Lockhart bestemte seg for å bli forfatter da hun var 8 år. Hun skriver bøker for voksne, ungdom og barn, og har en doktorgrad i engelsk litteratur fra Columbia University.

Lockhart har skrevet bestselgeren "Vi var løgnere" og en rekke andre prisbelønte bøker for unge voksne.

Et intenst vennskap.
Et forsvinningsnummer.
Et drap. (Eller kanskje to.)
Et mislykket forhold. (Eller kanskje tre.)
En jente som nekter å gi folk det de vil ha.
En jente som nekter å være den hun en gang var.

"Sanne løgner" er en thriller du får gåsehud av. Blir du lurt, du også?

Er du også glad i psykologiske thrillere? Psykologiske thrillere har et bestemt spenningsmoment som i en medrivende krim, men de fokuserer ofte i større grad på den psykologiske utviklingen hos karakterene enn på plottet. Det er vanskelig å tenke seg til hvordan historien utvikler seg, og romanen har ofte en uventet slutt, noe som betyr at leseren holdes i et jerngrep helt til siste side.

"Sanne løgner" er spennende og fartsfylt psykologisk thriller fra forfatteren av "Vi var løgnere", og en bok som ikke skuffer. Historien er original og fortelles i omvendt kronologi (baklengs) fra hovedpersonen, Jule West Williams' synsvinkel, som for øvrig er en særdeles upålitelig forteller. Upålitelige fortellere er et skummelt knep, ikke minst i litteraturens verden, men jeg er sikker på at Jules historie vil få deg til å vende sidene i et raskt tempo, i desperasjon etter å avdekke hva hun egentlig har gjort og hvordan.

Jeg skal prøve å ikke røpe for mye i denne anmeldelsen, spesielt når det kommer til selve historien og karakterene. Jeg tror nemlig at utbytte av å lese "Sanne løgner" blir desto større når du ikke vet noe særlig mer enn det baksideteksten forteller, noe som ikke er mye.

Jule og Imogen Sokoloff ble venninner på college. De var begge foreldreløse, men Imogen hadde nylig arvet en pen slump med penger og var derfor betydelig mer velstående enn Jule.

Handlingen er satt til Martha's Vineyard i Massachusetts, London og Mexico. Vi blir fortalt at Jule er på flukt og at Imogen har forsvunnet og antas å være død.

Jule er bare atten år gammel og ser kanskje liten, søt og ufarlig ut (hun er kun 155 cm høy), men hun er i ekstremt god form. Hun er trent i kampsport og, i følge henne selv, emosjonell død på innsiden.

Vi følger hennes liv bakover i tid, fra det øyeblikket hun rømmer fra politiet på det luksuriøse feriestedet Playa Grande Resort i Baja, ved den meksikanske kysten. Men vi innser snart at ikke alt er som det synes, eller nøyaktig som Jule forteller oss.

"Sanne løgner" er en psykologisk, mørk bok full av uventede vendinger.

E. Lockharts plott er mesterlig og overveldende, og hun har en meget engasjerende skrivestil.

Hovedpersonen Jule er en karakter ulik noen andre. Jeg har lest mange bøker, men aldri tidligere vært borti noen som henne. Jule hadde så mange fasetter ved sin personlighet. Dessuten var det utrolig spennende å lese om henne.

Lockhart skriver om vennskapet mellom de to jentene, og kjærestene deres. Forrest, kjæresten Jule alltid ville dra Imogen vekk fra, og Paolo, backpackeren som Jule falt for, men som trodde hun var Imogen, den nyrike arvingen.

Denne fengslende baklengshistorien, fortelles i sekvenser som stadig avdekker flere biter til gåtens puslespill, og den har en utrolig vri som garantert vil sjokkere og overraske leserne. Jeg tipper at dette er en bok som hos mange vil svirre i hodet lenge etter at den er ferdiglest.

Boken egner seg for øvrig best for tenåringer, men vil også appellere til voksne lesere.

"Sanne løgner" er en velskrevet psykologiske thriller for ungdom, der overraskelsene står i kø. Anbefales!

lørdag 5. januar 2019

"PS fra Paris" av Marc Levy

PS fra Paris
Marc Levy
Roman
325 sider
Oversatt av Anne Elligers
Panta Forlag
2018

Marc Levy ble født i Frankrike 16. oktober 1961. I en alder av 37 skrev han sin første bok, "If only it were true". Steven Spielberg kjøpte filmrettighetene, og filmen "Just like Heaven", med Reese Witherspoon og Mark Ruffalo i hovedrollen, ble en hit i USA i 2005. Etter dette ble Marc Levy forfatter på heltid. Han har skrevet 18 romaner som alle har ligget på bestselgerlistene, bøkene hans har blitt oversatt til 49 språk og han har solgt over 40 millioner bøker verden over. Han er i dag verdens mest leste franske forfatter. Marc Levy bor i dag i New York.

"PS fra Paris" er en moderne, uimotståelig og annerledes roman om uventet kjærlighet.

Jeg har stor respekt for forfattere som klarer å skrive en vellykket kjærlighetsroman. Det er en svært vanskelig disiplin, fordi historien helst bør vekke dype følelser og lengsel etter mer hos leseren. Det må være berusende romantikk, flørting og søte kyss krydret med en dypereliggende historie bak hovedrolleinnehaverne, som selvfølgelig må ha mye

personlighet og karakter. I tillegg spiller omgivelsene en viktig rolle. Humor og et glimt i øyet er også et must. Det gjør nemlig historien levende og enda mer underholdende. I tillegg liker jeg at det er flere lag i historien. Alt dette og mer til, fikk jeg i "PS fra Paris".

Mias ektemann bedrar henne. De er et kjent britisk skuespillerpar og har nylig spilt inn en påkostet film sammen som de trenger å promotere, så de må late som om de er lykkelige. I virkeligheten er ting langt fra på stell, og Mia trenger en pause fra det hele. Derfor bestemmer hun seg for å flykte over Den engelske kanal for å besøke sin beste venninne i Paris. Bestevenninnen Daisy driver den lille restauranten La Clamada i Montmartre, og Mia tar jobb der som servitør. Hun håper at ikke noen vil kjenne henne igjen med en ny frisyre og falske briller.

I Paris møter Mia Paul, en tidligere arkitekt, nå en moderat vellykket amerikansk forfatter. For øyeblikket er han mest populær Asia, spesielt i Korea, men håper å skrive en bok som igjen vil bli godt mottatt over hele verden, akkurat som debutromanen. Hverken Mia eller Paul er på jakt etter romantikk, men det betyr ikke at de ikke kan ha det fint sammen ved å besøke sine favorittsteder i Paris. Men hva skjer når forholdet deres utvikler seg til mer enn bare vennskap?

På tross av at alt ved Paris ser ut til å føre Mia og Paul sammen, stritter de to imot, og tar i bruk alle strategier for å tviholde på sin status som "bare venner". Men det er lettere sagt enn gjort, ettersom skjebnen har helt andre planer for dem.

"PS fra Paris" forteller en flott historie som byr på mange interessante vendinger og overraskelser. Jeg likte Mia og Paul allerede fra begynnelsen. De hadde dybde og varme, dessuten var samspillet dem i mellom morsomt, og fikk ut det beste i hverandre.

Historien blir fortalt via de to hovedkarakterenes synsvinkler, og Marc Levy leverer noen fantastiske personbeskrivelser som når helt inn under huden.

Selve byen Paris er nærmest en karakter i seg selv, og en fantastisk lokasjon for en roman av dette kaliberet. Marc Levy beskriver byen både på en livlig og energisk måte, og vi tas med på en tur rundt om i ulike arondissementer som selv de minst frankofile av dere vil finne tilfredsstillende.

Boken er velskrevet, og Marc Levy har en flott og dynamisk skrivestil.

"PS fra Paris" var en fin overraskelse. Jeg liker å oppdage forfattere jeg ikke kjenner til fra før, og kan godt forstå hvorfor Marc Levys bøker har ligget på bestselgerlistene.

Hvis du er på utkikk etter en bok full av varme, latter og romantikk, og i tillegg både kjenner og elsker Paris, vil du definitivt like denne.

"PS fra Paris" er den første boken jeg har lest av Marc Levy, men det blir garantert ikke den siste!

torsdag 3. januar 2019

"Eleanor Oliphant har det helt fint" av Gail Honeyman

Eleanor Oliphant har det helt fint
Gail Honeyman
Roman
424 sider
Oversatt av Cecilie Winger, MNO
Aschehoug
2018

Gail Honeyman (f. 1972) er fra Skottland. Etter studier i fransk litteratur ved Oxford og en rekke tilfeldige jobber begynte hun på skrivekurs. Der starter historien om Eleanor Oliphant.

Forfatteren ble tildelt priser og utmerkelser allerede før boken var ferdig skrevet. Den gikk rett inn på britiske bestselgerlister da den utkom i 2017 - og der har den ligget siden.

Reese Witherspoon har kjøpt filmrettighetene til boken og omtaler den selv som "Fantastisk skrevet og UTROLIG morsom". Boken har ligget på britiske og amerikanske bestselgerlister siden den utkom, og er solgt til 41 land.

Eleanor Oliphant er snart tretti år gammel og bor i Glasgow. Hun har et arr i ansiktet og eksem på hendene. Eleanor bor fortsatt i den kommunale leiligheten sosialtjenesten tildelte henne sommeren før hun skulle begynne på universitetet.

Etter studiene, har hun hatt den samme jobben som kontormedarbeider i et designbyrå - siden hun dukket opp på jobbintervjuet med blått øye, noen utslåtte tenner og en brukken arm. Hun har aldri benyttet seg av den tildelte feriegodtgjørelsen, selv om hun har jobbet der i ni år

Eleanor er ikke spesielt godt likt av sine kollegaer, uten at hun helt forstår hvorfor.

Hun er av den typen som liker å planlegge ting ordentlig, forberede seg på forhånd og være strukturert.

Livet er mildt sagt rutinepreget. Hun har på seg den samme marineblå allværsjakken hver dag, spiser den samme lunsjen hver dag mens hun leser avisen Telegraph og gjør ferdig begge kryssordene. Hun ringer moren hver onsdag kveld, og helgene består av pizza margherita fra Tesco Metro og to flasker med Glen's Vodka.

Eleanor Oliphant er en sosialt keitete kvinne som unngår alle slags sosiale sammenhenger. Hun mener selv at hun har det helt "fint". Hun savner ingenting i sin nøye tilpassede tilværelse. Bortsett fra, kanskje, alt.

Alt endres imidlertid, når Eleanor møter Raymond Gibbons, den litt klønete fyren fra IT-avdelingen. Når hun og Raymond må hjelpe Sammy, en eldre herre som har falt om på fortauet utenfor firmaet, spirer et vennskap gradvis frem mellom dem.

Og Raymond er ikke en mann som lar seg avskrekke av Eleanors likefremme og noen ganger uhøflige væremåte. For ikke bare utvider han hennes horisonter, men gir henne også et glimt av en normalitet hun ikke tidligere har vært vant med.

Men hvorfor er Eleanor slik som hun er? Mangler hun bare sosiale ferdigheter? Eller er det noe mer?

"Eleanor Oliphant har det helt fint" er en rørende og humoristisk roman om den livsviktige kontakten mellom mennesker og veien ut av ensomhet.

I utgangspunktet høres det kanskje ut som en lettvektig roman, men det er den så definitivt ikke. Eleanors bakgrunn er nemlig full av smertefulle og traumatiske hendelser, og jo mer innsikt  man får i den, desto mer forstår man Eleanor og hvorfor hun er som hun er.

Det er en roman med alvor i bunnen, men samtidig er den både morsom og underholdende.

Heldigvis faller ikke historien i den ordinære gutt-møter-problematisk-jente-og-hjelper-henne-med å bli-"normal"-fella. Selv om Raymond så absolutt er betydningsfull med tanke på hvorledes denne historien utvikler seg, hjelper han egentlig ikke Eleanor noe mer enn hun hjelper ham. Forholdet mellom disse to karakterene utvikler seg på en organisk måte uten noen form for romantikk eller typiske klisjeer, noe som minner oss på at de er mennesker, med de feil og mangler vi alle har. Vennskapet mellom Eleanor og Raymond er for øvrig usedvanlig godt skildret og jeg likte at ting tok litt tid, uten noen forhastede løsninger. Dette er nemlig en roman om forandring, om å la andre få lov til komme inn i ens liv og om å vokse som menneske.

Selv med Eleanors pragmatiske, og tidvis nærmest fordømmende, måte å betrakte andre mennesker og situasjoner hun befant seg i på, syntes jeg likevel at hun hadde et ganske vinnende vesen. Jeg håpet så inderlig at hun ville finne gleden i livet. Én ting syntes i hvert fall klart; Eleanor var en uovertruffen overlever. Og jeg beundret henne for det. Å få sin første venn noensinne, betydde mye for henne. Raymond var kanskje ikke den mest livlige fyren, men han var vennlig, og en stabil, positiv tilstedeværelse som Eleanor virkelig trengte i sitt liv der og da. Gjennom sin tilknytning til ham ble også andre mennesker introdusert for hennes ikke-eksisterende sosiale nettverk, noe som ledet henne ut av ensomheten og den isolerte eksistensen hun i nesten et tiår hadde befunnet seg i.

Honeyman skriver godt, og styrer lekkert unna tradisjonen med en sær kvinnelig hovedrolleinnehaver, og skaper i stedet en komplisert kvinnelig karakter som har mye mer å tilby enn å bare være en som bryter med samfunns- og kjønnsnormer og som er morsom på grunn av det. Eleanor har dybde, bekymringer, og en del av det hun sliter med er noe som mange vil kunne kjenne seg igjen i.

"Eleanor Oliphant har det helt fint" er en bemerkelsesverdig debut om en litt uvanlig kvinne. Det er en vittig og klokt skrevet bok, som sømløst blander den tunge, mørke fortiden til en foruroliget kvinne med den vanskelige reisen hun må ta for å bli sitt beste og sanne selv.

Med en original heltinne, en melankolsk, men oppløftende fortelling, en utforskning av ensomhet og den langvarige effekten av menneskelig vennlighet, er "Eleanor Oliphant har det helt fint" en sjarmerende og viktig bok om selvoppdagelse og vennskap, som vil få sine lesere til å sette spørsmålstegn ved egen oppførsel, og hvorledes de behandler andre.