lørdag 23. juni 2018

"Sci-Fi-ungdomsskolen" av Scott Seegert

Sci-Fi-ungdomsskolen
Scott Seegert
Illustrert av John Martin
Barnebok, 9-12 år
311 sider
Oversatt av Jens E. Røsåsen
Egmont Kids Media Nordic
2018

Scott Seegert er forfatteren av serien om Vordak the Incomprehensible. Hadde du ikke visst bedre og du ikke kunne se ham, kunne du sverget på at han er tolv år. Han bor i Michigan med sin kone Margie, sønnene Brad og Jason og datteren Shannon.

John Martin er tegneren av serien om Vordak the Incomprehensible. Det går ikke en dag uten at han tegner monstre, roboter og typer fra barndommen. Han bor i Michigan med sin kone Mary, sønnene Adam og Paul og datteren Grace.

"Sci-Fi-ungdomsskolen" er deres andre samarbeidsprosjekt.

Møt Kelvin Klosmo - den eneste jordboeren på ungdomsskolen ute i verdensrommet!

Kelvin Klosmos foreldre (Klyde og Klara) er to skikkelig glupe forskere. De får stadig nye prosjekter å jobbe med, og må derfor dra dit prosjektene er.  Det betyr at Kelvin og hans lillesøster, Bula, er vant til å flytte mye.

Sciriustrati Fibronoculareus ungdomsskole (eller Sci-Fi-ungdomsskolen som alle kaller den) er Kelvins fjerde nye skole på fem år. Den ligger på en romstasjon og hele 56 000 lysår fra den forrige skolen han gikk på.

Alle på Sci-Fi-ungdomsskolen antar at Kelvin er den smarteste gutten i universet fordi han er den eneste eleven med begge foreldrene i forskerstilling på romstasjonen.

Imidlertid har ikke Kelvins briljans slått helt inn ennå. Den henger nemlig litt fast i bakhodet hans og venter på en anledning til å vise seg. Men han er overbevist om at det bare er snakk om tid, og at det vil skje temmelig snart. Frem til da må Kelvin bare late som. Og iblant føles det som at genistatusen er den eneste grunnen til at han overhodet blir lagt merke til.

Den nye skolen er for øvrig full av utenomjordiske vesener, inkludert en søt jente, forskjellige ikke-menneskelige skapninger, og en rekke ukjente elementer som Kelvin må sette seg inn i.

Dessuten lærer Kelvin følgende: Aliens kan også være bøller. Intergalaktisk matkrig er gøy, men ganske ekkelt.

Men få dager etter at han har begynt på Sci-Fi-ungdomsskolen og fått seg nye venner, blir romstasjonen truet av en gal vitenskapsmann fra jorden som er ute etter totalt herredømme over universet.

Kan Kelvin og vennene hans redde galaksen?

"Sci-Fi-ungdomsskolen" er science fiction kombinert med humor, og en sjangerblanding mellom  barne/ungdomsroman og tegneserie.

Kelvin Klosmo er bokens forteller og hovedperson. Både han, og flere andre av de morsomme karakterene, vil for målgruppen være lette å kjenne seg igjen i.

John Martin står bak bokens artige illustrasjoner. Hans sans for det estetiske fornekter seg ikke. Tvert imot er det en svært god balanse mellom teksten og de svarte og hvite illustrasjonene, som er gjennomgående fra første til siste side. Dessuten er illustrasjonene så definitivt med på å fremheve handlingen og de gjør historien enkel å følge.

Boken er på 311 sider, hvilket jeg ikke synes er for mye eller lite. Den vil appellere både til motvillige lesere, men også de som er mer glade i å lese.

Boken er meget god fordi den dveler ved tematikk man som leser kan forholde seg til. For selv om handlingen er satt til verdensrommet med en rekke fremmede skapninger, er historien veldig gjenkjennelig for de unge leserne, der hovedingrediensene er familierelasjoner, vennskap, og ikke minst det å være seg selv fremfor å imponere andre.

Jeg kan ikke vente på neste bok om Kelvin Klosmo!!



lørdag 16. juni 2018

"Til sjøs!" av Piotr Karski

Til sjøs!
Piotr Karski
Barnebok, 7+
224 sider
Vekt: 1 kg
Størrelse: H205 x B288 x D25
Oversatt til norsk av Katarzyna Tykocka og Knut Inge Andersen
Andersens Forlag
2018

"Til sjøs!" er skrevet og tegnet av den kjente polske illustratøren Piotr Karski og utgitt under tittelen "W Morze!" av forlaget Dwie Siostry i Polen i 2017. Boken er allerede oversatt til fransk, tysk, russisk, kinesisk, spansk og katalansk. Den er blitt omarbeidet til skuespill i Polen og har vært på workshopturné i India.
Norsk versjon er utgitt med støtte fra © POLAND Translation Program.

Lag perler! Bygg en flåte! Undersøk skipsvrak! Finn en sjørøverskatt! Sett inn nye tenner på en hvithai! Tegn tatoveringer på en sjømann! Seil verden rundt med Magellan! Full fart fremover! Dra til sjøs!

"Til sjøs!" av Piotr Karski er både en aktivitetsbok og en fagbok for alle fra syv års alder og oppover. Boken inneholder hele 224 sider fulle av oppgaver som gjør barna kjent med livet på sjøen og i havet. Den gir ferdigheter og kunnskaper, men også kreativitet.

Sommerferien er i anmarsj, og hvem har vel ikke behov for litt ekstra underholdning til bilturen, på flyet eller regnværsdagene på hytta?

"Til sjøs!" er en stor og inspirerende aktivitetsbok på 224 sider, med mange, mange timers morsom, kreativ og lærerik underholdning for barn i alle aldre (7+).

Dette er et godt bud på en annerledes aktivitetsbok som i høy grad utfordrer barnas fantasi og kreativitet, og således et oppfinnsomt og fornøyelig alternativ til lignende bøker.

Boken er rettet mot barn i alderen 7 år og oppover. Barna får bl.a. muligheten til å tegne mange forskjellige ting selv og bruke sin fantasi på ulike måter.

Det er flere ting som appellerer til meg ved denne lille perlen av en bok.

Først og fremst er det en lekker og informativ aktivitetsbok. Boken inneholder dessuten mange morsomme aktiviteter og oppgaver om sjø og hav.

Rent praktisk er det en fornøyelse at boken er forsynt med et solid omslag og en sterk rygg, som ikke bare holder godt styr på sidene, men som også gjør det mulig for den å ligge helt oppslått.

Her er det mange ideer for barn som kjeder seg i ferien. Det er en skjønn blanding av kunnskap og ulike aktiviteter i varierende vanskelighetsgrader, for eksempel hvordan båtknuter lages, navn på skyer, sjøkart, havets dyre- og planteliv, tegneoppgaver og mye mer. De presenteres smart, fargerike og iøynefallende. Aktivitetene er beskrevet gjennom instruksjonsillustrasjoner og en lettfattelig tekst som tilsammen gjør dem enkle og ukompliserte. Boken gir for øvrig svar på en mengde andre spørsmål knyttet til sjø og hav.

"Til sjøs!" er fylt med flere timers underholdning og kreative utfordringer for alle gutter og jenter. Det er en bok, som er lærerik og underholdende på samme tid.

En åpenbar sommerferiegave!




lørdag 9. juni 2018

"Kunsten å holde seg flytende" av Libby Page

Kunsten å holde seg flytende
Libby Page
Roman
368 sider
Oversatt fra engelsk av Bente Klinge, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Libby Page er forfatter, journalist og svømmer. "Kunsten å holde seg flytende" er hennes første roman. Hun bor i London og er også den ene halvdelen av @theswimmingsisters som deler sine svømmeeventyr på Instagram.

"Kunsten å holde seg flytende" er blitt omtalt av britisk presse som en av årets mest interessante debutromaner, og er allerede under oversettelse i over 20 land.

En varm roman om vennskap, kampånd og friluftsbad!

"Kunsten å holde seg flytende" forteller historien om Kate og Rosemary, to kvinner som bor i arbeiderbydelen Brixton i London. Kate (26) har nylig flyttet dit, og til tross for at hun har en jobb som journalist i lokalavisen Brixton Chronicle og et sted å bo, føler hun seg forlatt. Alt er overveldende for Kate og hun har panikkanfall, noe som får henne til å lure på om hun har tatt den riktige beslutningen.

Rosemary, en fyrig og bestemt 86-åring, har derimot alltid bodd i Brixton. Men nå er alt hun kjenner til, i endring. Biblioteket der hun jobbet er stengt, familiens grønnsaksbutikk er gjort om til en trendy bar, og hun har mistet sin elskede ektemann George. Rosemary er nå alene, og for første gang i livet kjenner hun på en overveldende ensomhet.

Rosemarys dag preges av hennes daglige besøk på det lokale friluftsbadet The Brockwell Lido; et sted for stillhet og sinnsro i et ellers så livlig, høyrøstet og kaotisk Brixton.

Når hun får greie på at bydelsadministrasjonen vurderer å selge The Brockwell Lido til et eiendomsutviklingsselskap, vet Rosemary instinktivt at hun må sette i gang en aksjon for å redde friluftsbadet. Kate får i oppgave å intervjue Rosemary etter at flygebladene hennes kommer redaktøren i avisen for øret.

Rosemary forteller Kate at hun bare vil la seg intervjue hvis Kate svømmer der først. Kate får ubehag ved tanken på å utfordre komfortsonen sin, men når hun først gjør det, forstår hun hvilken virkning Rosemarys daglige svømmetur har på henne og hvorfor friluftsbadet er så viktig for lokalsamfunnet. Men møtet mellom de to kvinnene, er ikke bare opptakten til en aksjon som skal sørge for at friluftsbadet forblir åpent for publikum, men også et kraftfullt og oppløftende vennskap som er livsforandrende for dem begge.

Sammen viser de hva vennskap og samfunnsånd betyr, og hvordan vanlige mennesker kan ta vare på det som betyr noe for dem.

Etter hvert som historien utvikler seg, lærer vi Kate og Rosemary å kjenne, og hvordan deres tidligere erfaringer har ledet dem til dette punktet. Kate husker at storesøsteren Erin lærte henne å svømme, da foreldrenes ekteskap var i ferd med å gå i oppløsning. Og for Rosemary er friluftsbadet helt sammenflettet med selve essensen av den hun er og forholdet hun hadde til sin avdøde ektemann, George. Å miste friluftsbadet vil derfor være synonymt med at Rosemary selv ville miste sin plass i verden.

"Kunsten å holde seg flytende" er imidlertid ikke bare historien om Rosemary og Kate. Forfatteren sørger nemlig for at historien om lokalsamfunnet rundt Brixton også blir fortalt. Hennes skildring av verdenen rundt Kate og Rosemary er både levende og stemningsfull. Karakterene rundt dem tilføyer dessuten mye til fortellingen og deres vilje for å hjelpe Kate og Rosemary med aksjonen mot nedleggelsen av friluftsbadet, viser at når et fellesskap kommer sammen for å oppnå et bestemt mål, kan fantastiske og uventede ting skje.

Med Rosemarys hjelp, innser Kate at hun nå har en sjanse til å virkelig begynne å leve det livet du ønsker å leve. Samtidig gir Kates reportasjer om aksjonen, henne flere interessante oppdrag for avisen. Dessuten møter hun fotografen Jay, som hun får sterke følelser for.

Historien om Kate og Rosemary er flettet sammen med historien til alle de som daglig benytter seg av friluftsbadet, noe som gir en langt dypere og mer interessant fortelling enn det den ellers ville ha vært. Ved å fortelle historien til de som bruker bassenget, forstår vi ikke bare hvorfor friluftsbadet har en viktig samfunnsfunksjon, men at alle har sin unike historie. Og bare ved å snakke med hverandre, kan vi lære dem å kjenne, skape vennskap og holde våre samfunn i live.

"Kunsten å holde seg flytende" er en velskrevet roman og en stor glede å lese.

I en kaotisk verden hvor vi til stadighet bombarderes med dårlige nyheter, triste nyheter og falske nyheter, er det forfriskende å lese en roman som lar kjærligheten, håpet og medfølelsen stå i sentrum. "Kunsten å holde seg flytende" handler om å ha troen på seg selv, forstå at familiebegrepet er i endring og rekker langt videre enn noen gang før, om vennskap på tvers av generasjoner, og at det vi i bunn og grunn ønsker er at noen bryr seg og lytter til oss.

"Kunsten å holde seg flytende" er ikke en bok jeg har lest for siste gang. Libby Pages solidaritet med sine karakterer, bokens humor og språk er definitivt verdt en gjenlesning med jevne mellomrom.

Anbefales!

torsdag 7. juni 2018

"Fargen på himmelen vår" av Amita Trasi

Fargen på himmelen vår
Amita Trasi
Roman
412 sider
Oversatt av Guro Dimmen, MNO
Cappelen Damm
2018

Amita Trasi er født og oppvokst i Mumbai, og bor nå i Houston i Texas med sin mann og to katter. "Fargen på himmelen vår" er hennes første roman.

India 1986:

Ti år gamle Mukta ble født av en devadasi, en tempelprostituert, i den indiske landsbyen Ganipur. Hun kommer fra en lang rekke devadasi-er, og det har alltid vært forutbestemt at Mukta også skulle bli en devadasi. Imidlertid ønsket moren hennes å bryte den onde syklusen og frigjøre datteren fra et liv med daglig mishandling.

Åtte år gamle Tara ble født inn den øverste kasten Brahmin fra den samme landsbyen. Siden foreldrene deres ikke godkjente ekteskapet, ble Taras foreldre tvunget til å rømme, flykte fra landsbyen for å bo i Mumbai. Men Tara hadde fremdeles alle privilegier gitt sin øvre kastearv: rett til skolegang, et fint hjem, mat på bordet hver dag.

Når Muktas mor dør i landsbybeboernes hender, tar Taras far Mukta med til Mumbai. Han har tidligere hjulpet mange foreldreløse barn, så Tara har ingen innvendinger når Mukta kommer for å bo hos dem. Men Mukta blir lenger enn de andre barna.

Taras mor lærer Mukta å vaske huset, lage mat og følge Tara til skolen. Kort sagt, hun behandler henne som en hushjelp.

Tara derimot lærer Mukta å lese, og det oppstår et nært vennskap mellom de to jentene.

Men én natt i 1993 blir Mukta kidnappet, og ikke lenge etterpå flytter Tara og faren hennes til USA. Et nytt liv i Los Angeles venter, men Tara kommer aldri over tapet av sin beste venn.

Elleve år senere reiser Tara tilbake til India for å spore opp Mukta. Jakten leder henne til en brutal verden av menneskehandlere, og Tara begynner også å avdekke godt bevarte hemmeligheter i hennes egen familie. Hemmeligheter som kan forklare hva som skjedde med Mukta - og hvorfor hun i utgangspunktet kom for å bo med Taras familie.

Jeg har lest mange gode bøker, men det er ikke ofte jeg kommer over en roman som "Fargen på himmelen vår".

Boken er godt skrevet, den er dyp, trist, hjertevarm, håpefull, spennende og ærlig, og tar deg med på en følelsesladet reise gjennom hver eneste side. Jeg klarte ikke å legge den fra meg.

"Fargen på himmelen vår" forteller historien om de to unge indiske jentene Mukta og Tara, hvis familier kom fra samme landsby.

Perspektivet i fortellingen veksler hele tiden mellom dem. Handlingen som strekker seg fra midten av 1980-tallet til 2008, er hjerteskjærende og håpefull, utenkelig og oppløftende.

Forfatter Amita Trasi spenner opp et stort lerret og fargelegger det med sammensatte, troverdige og rike karakterer, sterk tematikk, flotte miljøbeskrivelser og optimisme. Dessuten tilføyer hennes mørke strøk av ondskap, hat, grådighet og desperasjon også mye til den kontrastfylte historien.

Romanen påminner leseren om hvert menneskes uendelig verdi. Hverken kjønn, rase, kaste eller klasse, alder, eller seksuell legning, gjør oss bedre eller verre enn noen andre. Det er ganske enkelt noe skjebnen legger ut for deg. Medfølelse, empati, generøsitet og godhet er derimot de eneste sanne mål for hva som er et godt menneske. Vi har alle mulighet til å utvikle disse evnene, og dermed gjøre verden til et bedre sted å leve.

En fantastisk bok, rett og slett! En usedvanlig god debut.

"Maggie-min" av Betty Smith

Maggie-min
Betty Smith
Roman
448 sider
Oversatt fra engelsk av Tiril Broch Aakre, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Betty Smith (1896-1972) vokste opp i fattige kår i Williamsburg, som andregenerasjons New Yorker med foreldre som immigrerte fra Tyskland. Hun fikk to barn, utdannet seg til jurist, skilte seg og giftet seg på nytt. Hun skrev fire romaner, om kvinners liv og skjebne, som leses og hylles verden over den dag i dag. "Maggie-min", som utkom i USA i 1958, er aldri tidligere utgitt på norsk.

Betty Smith, forfatteren av klassikeren "Det vokser et tre i Brooklyn", skildrer nok en gang en kraftig kvinneskikkelse. Med en særegen varme og menneskelig innsikt skaper hun en gripende fortelling om ikke å gi opp, om å søke lykken mot alle odds.

Handlingen er satt til Brooklyn på begynnelsen av 1900-tallet, et yrende sted befolket av europeere på leting etter nye muligheter.

Historien begynner med Patsy Denny (Patrick Dennis Moore), en temperamentsfull irsk immigrant som gifter seg med Mary Moriarity, datteren i huset hvor han jobber som stallgutt.

Deres første datter er Maggie (eller Maggie-min som hun blir kalt). Men moren er svak og dør under fødselen av deres neste barn, en sønn. Maggies far er en gretten mann som ikke evner å ta ansvar, så hun må bruke sin egen oppvekst til å ta seg av lillebroren.

Maggie er ikke spesielt smart, men hun er ærlig, sjenerøs og godhjertet. Hun gir fra seg muligheten til å gifte seg med en respektert mann, siden hun blir forelsket i den kjekke og beleste omstreiferen Claude Basset, som både smigrer og sjarmerer henne i senk.

Hverken Maggies far eller bror liker Claude, som konsekvent viker unna når de stiller spørsmål som vedrører hans familiebakgrunn og fortid.

De gifter seg - men heller ikke han er helt til å stole på. Claude reiser nemlig avgårde hver eneste vår, og kommer ikke hjem igjen før det er blitt vinter. Han forteller aldri hvor han har vært.

Endatil venter Maggie tålmodig på ham hvert eneste år. Hun må tåle mistenksomme blikk og spørsmål fra faren, broren og naboer, men klarer til tross for det å fylle sine dager med omsorg for andre.

Fattigdommen og nøden er stor, men Maggie klarer å få mye ut av det hun har til rådighet. Hun reparerer klær og setter mat på bordet til mennene i huset. Da Maggie i tillegg blir fostermor, får hun enda flere munner å mette.

Det er sjelden noen takk å få, og likevel: Maggie bretter opp ermene og gjør det hun må - stolt, sterk og modig.

Men hvem skal ta seg av Maggie?

"Maggie-min" er en velskrevet og bemerkelsesverdig bok fylt med uforglemmelige karakterer.

Boken handler om Maggie som er fanget mellom dominerende menn, og som strever med tidløse problemstillinger knyttet til det å være en ung kvinne. Dette er en vakker, men smertefull historie om ambisjoner, plikter og å finne sin plass i verden.

Handlingsforløpet er nokså rolig. Romanen handler om forholdsvis ordinære mennesker, som ikke gjør noe overilt eller spektakulært. Den viser hvordan de lever fra dag til dag (for øvrig meget interessant i et historisk perspektiv), hvorledes Maggie og hennes familie forholder seg til hverandre, og sine naboer. Og hvorledes de påvirker og berører hverandre med sine respektive liv. På mange måter er denne historien uutholdelig trist, ironisk og ufullbyrdet. Alt Maggie ønsker er å lene seg til andre, ta vare på dem og føle seg ønsket. Og likevel drar mannen hun elsker mest av alt fra henne årlig, og holder på hemmeligheter. Faren Patsys eneste mål i livet, det virker i hvert fall sånn, er å gjøre de som står han nær ulykkelige. Men til slutt ser det ut til at han virkelig, om enn noe motvillig, viser respekt overfor mannen som hans datter elsker.

Jeg syntes for det meste synd på Maggie, og historien står derfor igjen som en påminnelse om at noen mennesker ikke får det de ønsker seg i livet, som kjærlighet og egen familie i dette tilfellet. Jeg skulle ønske at Maggie hadde klart å stå opp mot ektemannen og faren, og fortalt dem hva hun ville, i stedet for bare å føye seg etter ethvert av deres ønsker.

Foruten det, var Maggie en svært så likendes karakter. Jeg likte også lillebroren hennes, Denny. Han syntes å være den eneste som Maggie virkelig brydde seg om gjennom hele boken.

De fleste kvinner i dag, vil nok ikke relatere seg til Maggie. Likevel mener jeg at dette er en viktig bok som bør leses av mange.

"Maggie-min" er en roman som lever lenge etter at siste side er lest.

"Huset på stranden" av Liane Moriarty

Huset på stranden
Liane Moriarty
Roman
554 sider
Oversatt til norsk av Solveig Moen Rusten
Panta forlag
2018

Liane Moriarty (f. 1966) er født i Sydney, Australia. Så lenge hun kan huske, har hun skrevet eller lest bøker.

Etter endt skolegang gikk hun inn i reklamebransjen, og jobbet lenge som frilans tekstforfatter for alt fra reklamefilmer til hjemmesider. Nå er hun forfatter på heltid, og har gitt ut seks bøker for voksne, i tillegg til en rekke barnebøker. Bøkene hennes er oversatt verden rundt, og da "Ektemannens hemmelighet" gikk rett inn som nummer én på New York Times bestselgerliste, ble det feiret med MYE champagne.

En skikkelig feelgood-roman av stjerneforfatter LIane Moriarty!

Tre er én for mye...

Den trettifem år gamle hypnoseterapeuten Ellen O'Farrel har et fint liv, om man ser bort fra hennes kaotiske kjærlighetsforhold. Hun er lei av å være singel, og lengter derfor etter å møte den rette og falle til ro.

Hun møter landmåleren Patrick Scott på nettet. Han er enkemann og alenepappa for den 8 år gamle Jack. Hans ekskone døde av kreft da Jack var liten, og selv om det virker litt skummelt på Ellen, blir hun glad i Patrick. Han er både attraktiv og singel, og hun føler seg så avslappet sammen med ham. Og det beste av alt; det ser ut til at han liker henne tilbake.

Men i løpet av en date på en kafé blir han plutselig rar, er lenge på toalettet og når han omsider kommer tilbake er det med ordene: "Det er noe jeg er nødt til å fortelle deg". Det viser seg at Patrick har en stalker som har forfulgt han de siste tre årene - kvinnen han levde med etter konas død. Ekskjæresten hans er slett ikke ferdig med ham, selv om han er ferdig med henne.

Mot alle odds blir Ellen fascinert av ideen om at noen forfølger Patrick. Hun klarer ikke å skjule sin nysgjerrighet, og selv om Patrick nekter å snakke om kvinnen, får Ellen en uimotståelig trang til å møte henne.

Imidlertid endres dette når Ellen og Patricks forhold tar et steg videre og de flytter sammen. For i tillegg til å måtte handskes med en stalker, må Ellen og Patrick også håndtere andre problemer i sitt gryende forhold.

Saskia er en kvinne i førti-årene. Hun bodde sammen med Patrick og Jack, og elsker dem begge. Saskia forstår ikke hvorfor Patrick gikk fra henne og hvordan han kan late som om hun ikke var som en mor for Jack. Saskia er ikke voldelig anlagt, og hun gjør ikke annet enn å forfølge Patrick, med bil, sms og brev. Men som Ellen er også Saskia nysgjerrig av natur, og én dag er det ikke nok å bare forfølge.

"Huset på stranden" er en svært god roman, og på mange vis en av de mest unike bøkene jeg har lest de senere år.

Til å begynne med trodde jeg at "Huset på stranden" var en enkel, moderne kjærlighetsroman, men ble positivt overrasket over at boken tilbød meg noe diametralt annerledes. Jo, dette er en feelgood-roman som handler om relasjoner og kjærlighet - i en rekke forskjellige former, men dette er også en fortelling om besettelse og kanskje enda viktigere; om å være fiksert på et tidligere forhold, uten evne til å komme seg videre.

Romanen er lettlest og motstandsløs, og de to perspektivene (Ellen og Saskia) er adskilte, slik at man hele tiden vet hvem som er fortelleren.

Dette er hovedsakelig Ellens historie, men glimtvis kommer vi også under huden på Saskia og lærer hvordan hun rettferdiggjør sine handlinger.

Balansen er riktignok skjev mellom de to perspektivene, men jeg kunne til en viss grad føle sympati med Saskia. Periodevis kunne jeg dessuten ikke utstå Ellen, i og med at hun var så betatt av hele ideen om at kjæresten hennes hadde en stalker.

For øvrig er de ulikene fasene av forholdet mellom Ellen og Patrick flott beskrevet, likeledes hvordan følelsen av usikkerhet kan ha vidtgående konsekvenser.

Det som kanskje imponerte meg aller mest, var hvordan historien fokuserte på det som ligger utenfor alt det som er lyserødt i et nytt forhold - bagasjen vi alle bærer med oss, tidligere forhold og følelser knyttet til fortiden som vi uunngåelig tar med oss inn i forholdet, uansett hvor hardt vi prøver å la være.

Alt i alt likte jeg denne boken ganske godt. Jeg har nemlig en forkjærlighet for gode karakterdrevne romaner, og Moriarty er utmerket på det.

"Huset på stranden" forteller en ukonvensjonell kjærlighetshistorie, med både lyse og mørke øyeblikk, og er enda en flott roman fra den talentfulle Liane Moriarty.

mandag 28. mai 2018

"Kong Kortbukse - og den onde keiseren"

Kong Kortbukse
- og den onde keiseren
Skrevet og tegnet av: Andy Riley
Barnebok, 9-12 år
224 sider
Oversatt og tekstet av: Hans Ivar Stordal
Egmont Kids Media Nordic AS
2018

Andy Riley har skrevet mye morsomt til filmer og tv-serier, han har til og med vunnet priser for det, som BAFTA-priser og en Emmy. Andy har bidratt med manus til tv-versjonene av David Walliams' "Gangsterbestemor", "Gutten i kjolen" og "Reinsdyret Robbie". Han har også skrevet til filmer som "Gnomeo og Julie" og "Piratene!". Andy Riley elsker cowboyhatter over alt, og han kan dra en fryktinngytende FO HO HO HO.

"Kong Kortbukse - og den onde keiseren" er første bok i serien om Kong Edwin. Bok 2 kommer allerede høsten 2018.

Kong Kortbukse, også kjent som Kong Edwin av Edwinland, er en ni år gammel monark med en forkjærlighet for å spise sjokolade og ha på seg sin kongekrone hele tiden.

Selv om Edwin er enehersker i kongeriket Edwinland, må han likevel ha hjelp av en voksen til vanskelige ting. Edwinland er heller ikke så veldig stort, og det finnes bare en landsby i landet, som heter "Landsby".

Kong Edwin er så glad i folket sitt, at han hver eneste fredag gir dem gratis sjokolade, som han har brukt alle lommepengene sine til å kjøpe.

Alle innbyggerne er glade, inntil den dagen katastrofen inntreffer - det er ingen penger igjen i Edwinlands offisielle sparegris (som for øvrig er like stor som et hus og som står midt i borggården i slottet).

Men én konges nederlag er en annens mulighet, så den onde Keiser Fuskesen i nabolandet Fuskisonia forbereder seg på å invadere Edwinland. Kan Edwin redde landet sitt?

"Kong Kortbukse - og den onde keiseren" er en særdeles morsom barnebok. Fylt til randen med både fortellerglede og scener som er genuint morsomme.

Historien er fortalt med oppfinnsomhet og Edwin og hans blandede skare av hjelpere er beskrevet med varme og livlighet.

Boken er skrevet i et klart og direkte språk, med korte setninger. Tekststørrelsen er passe stor og linjeavstanden god. Noe av teksten er stilisert, men det forstyrrer ikke bokens enkle lesbarhet.

De artige illustrasjonene er et vesentlig element i boken, som ikke bare er med på å holde fortellingen i bevegelse, men som også fremhever de komiske elementene i historien. I tillegg finner man et dobbeltsidig kart over de to kongedømmene; Edwinland og Fuskisonia, samt et portrettgalleri av hovedpersonene i boken. For øvrig har den et delikat trykk og en flott innbinding.

Boken vil appellere både til motvillige lesere, men også de som er mer glade i å lese.

"Kong Kortbukse - og den onde keiseren" er en sjarmerende bok, som vil underholde både barn og foreldre.

Jeg ser frem til neste bok om Kong Kortbukse!



lørdag 26. mai 2018

"Ildhjerter" av Kamila Shamsie

Ildhjerter
Kamila Shamsie
Roman
284 sider
Oversatt fra engelsk av Anne Cathrine Wollebæk, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Kamila Shamsie (f. 1973) er en anerkjent og prisbelønnet forfatter, født og oppvokst i Karachi. Hun har en bachelor i skrivekunst, og en master i Fine Arts fra universitetet i Massachussets. Hun debuterte med "In the City by the Sea" i 1998, og fulgte opp med "Salt and Saffron" i 2000, samme år som hun ble kåret til en av Orange's "21 forfattere fra det 21. århundret". Hennes første utgivelse på norsk er den internasjonale suksessen "Brente skygger" (norsk utgave 2010). "Ildhjerter" er hennes siste roman, og den utkom i 2017 til svært gode kritikker.

Kamila Shamsie, forfatteren bak suksessen "Brente skygger", har skrevet en høyaktuell, politisk og hjerteskjærende roman om lojalitet mot familie og fedreland. "Ildhjerter" ble nominert til Booker-prisen 2017.

De snart 19 år gamle tvillingene Parvaiz og Aneeka var små barn da faren døde på vei til Guantánamo Bay, arrestert for terrorisme, og bare 12 år gamle da moren og bestemoren døde, kun én måned etter hverandre. Isma, deres eldre søster, ble derfor tvunget til å legge studiene til side for å ta hånd om sine yngre søsken.

Når romanen begynner, har pakistanskfødte Isma forlatt Storbritannia for å gjenoppta studiene i USA. Hun er på vei til å ta en doktorgrad i sosiologi i Amherst i Massachussets.

Aneeka har begynt å studere jus, og Parvaiz jobber som ekstrahjelp i en grønnsaksbutikk. Han forsøker å finne en måte å forfølge sin lidenskap for lydteknikk, og samtidig leve opp til Ismas ønske; at han skal klare å ta vare på seg selv.

Men det tar ikke lang tid før han reiser avgårde for å følge sin egen overbevisning. Da Parvaiz endelig gir lyd fra seg, befinner han seg blant en gruppe jihadister i Syria.

Samtidig, på en kaffebar i Massachusetts, møtes Isma og Eamonn Lone. Eamonn er sønn av Karamat Lone: Storbritannias innenriksminister, sønn av pakistanske innvandrere og viden kjent for sin tøffe holdning overfor muslimske immigranter i Storbritannia.

Når Eamonn får se et bilde av Aneeka, Ismas søster, blir han håpløst forelsket i henne.

Han returnerer til Storbritannia og innleder et forhold til Aneeka. Dermed vikles de inn i et spill som er større enn dem selv, og som får dramatiske konsekvenser for begge familier.

"Ildhjerter" er en tankevekkende og emosjonell roman! Jeg hadde ikke forventet meg en så velskrevet og kraftfull bok. "Ildhjerter" takler et særs vanskelig, men aktuelt tema - hvordan terror påvirker den mellommenneskelige tilliten.

Både person- og miljøskildringene er nyanserte og troverdige.

Spenningen bygger seg gradvis opp. Bokens første del fokuserer på Isma og hennes reise til USA hvor hun møter Eamonn. Det er interessant lesning, men uten den store dramatikken.
I de påfølgende avsnittene, som vies de andre karakterene, lærer vi bl.a. barnas far og Eamonns politikerfar å kjenne. Deretter får vi rede på hva som har skjedd med Parvaiz, noe som omsider leder oss til en svært så dramatisk avslutning.

På mange måter er historien som fortelles svært eksplosiv. Det er en sterk leseopplevelse som ikke bare gir rom for ettertanke, men også appellerer til hele følelsesregisteret.

Jeg sier ikke at boken er feilfri. Historien beveger seg nemlig gjennom perspektivet til hele fem karakterer. Og de ulike tidslinjene den tar oss igjennom, kan tære på selv den mest tålmodige leser. Men fortellingen er smart konstruert og holder et såpass høyt tempo, at man likevel blir sittende som limt til sidene.

"Ildhjerter" er en imponerende roman, og spesielt i sitt avsluttende kapittel, dypt rørende. Det er en kompleks og hjerteskjærende bok som dveler ved det som binder oss sammen, og det som bestreber seg på å rive oss fra hverandre.

Anbefales sterkt!

fredag 18. mai 2018

"Det store i det lille" av Jodi Picoult

Det store i det lille
Jodi Picoult
Roman
511 sider
Oversatt av Nina Aspen. MNO
Bazar Forlag
2018

Jodi Picoult har skrevet en rekke romaner, som alle er blitt bestselgere. Hun er oversatt til et førtitalls språk. Totalt har hun solgt 14 millioner bøker. Hun bor i New Hampshire sammen med mann og barn.

Tittelen "Det store i det lille", er en henvisning til et sitat som ofte tillegges pastor dr. Martin Luther King jr.: "Hvis jeg ikke kan gjøre store ting, kan jeg gjøre små ting på en stor måte."

Hovedpersonen Ruth Jefferson er en dyktig fødselssykepleier ved det lille sykehuset Mercy-West Haven, med mer enn tjue års erfaring, som setter sin ære i å gi nyfødte og deres mødre den beste omsorg.

Til tross for sin svarte bakgrunn, har Ruth klart seg veldig godt i livet. Hun bor i et velstående, overveiende hvitt nabolag og har en tenåringsønn, Edison.

Når en nyfødt baby dør etter en rutineoperasjon på sykehuset, er det ingen tvil om hvem som vil bli stilt til ansvar: sykepleieren som hadde forbud fra babyens far om å ha noe som helst med barnet å gjøre.

Foreldrenene som mistet sin lille sønn, Brittany (Brit) og Turk Bauer, er erklærte nynazister med bakgrunn i White Power-bevegelsen og NADS (Nord-Amerikansk Døds-Skvadron), og viser klar sympati med Ku Klux Klan. Etter sønnen Davis' død søker Turk oppreisning ved å gå eksplisitt etter Ruth, den eneste svarte sykepleieren på fødeavdelingen.

Kennedy McQuarrie jobber som forsvarsadvokat for samfunnets svakeste. Mange av hennes klienter er svarte, men for Kennedy selv betyr ikke hudfarge noe. I hennes øyne har alle krav på en rettferdig rettergang. Da saken med den svarte fødselssykepleieren Ruth, som er anklaget for mord på en nyfødt, som hun bestemt fikk forbud om røre av barnets rasistiske far Turk Bauer, havner på Kennedys bord, vet hun umiddelbart at dette er den type sak, hun ble advokat for å vinne.

Skillet mellom hvit og svart har alltid vært tydelig for Ruth. Når hun blir anklaget for å ha drept Davis, opplever hun at hudfargen blir brukt mot henne. Men hennes forsvarsadvokat, den hvite Kennedy McQuarrie, vil imidlertid ikke at saken skal vurderes ut fra spørsmålet om rase. Men er det egentlig rettferdig overfor Ruth - og vil hun i så fall finne seg i det?

Mens saken pågår, og det kommer for dagen, hva som faktisk skjedde på sykehuset, blir alle involverte parter - den siktede sykepleieren, den sørgende faren og den hardt kjempende forsvareren - tvunget til å se nærmere på den verdenen de bor i, og sannhetene de har trodd på og levd etter.

"Det store i det lille" er en roman om fordommer og makt, om hva som skiller oss og binder oss sammen.

Med et land som aldri har vært mer splittet enn nå, og hvor hatet synes å spre seg i alle retninger, som bakteppe, tilbyr Picoult en bok som ikke bare takler rasespørsmålet på forbilledlig vis, men som også vil utfordre den mest hardhudede leser.

Jodi Picoult har skrevet en viktig roman om rasisme og fordommer. Likevel evner hun å vise hvor nyansert en sak er. På overflaten kan det virke nokså banalt: Den bitre hvite nynazistiske faren hater den pliktoppfyllende og arbeidsomme svarte sykepleieren som har vært på feil sted på feil tidspunkt. Jodi Picoult legger nemlig så mye mer til historien, som for øvrig er inspirert av en virkelig hendelse i Flint, i Michigan.

Fortellerperspektivet veksler mellom Ruth, Kennedy og Turk.

Karakterene er skildret på mesterlig vis. Selv Turk Bauer, forkjemperen for hvites overherredømme, fremstår menneskelig og faktisk også kjærlig, til tross for hans onde rasistiske handlinger. Forholdet mellom Ruth og den offentlige forsvareren Kennedy er komplekst og Ruths sønn Edisons kamp midt i de sensitive tenårene er troverdige og ærlig portrettert.

Når man som jeg higer etter gode miljø- og personskildringer, får man her mye for pengene.

Boken er lettlest og velskrevet, og enda den er svært så omfangsrik, går det fort å lese den. Den gir også masse stoff til ettertanke - slik Jodi Picoult alltid gjør.

"Det store i det lille" er en av de mest tankevekkende bøkene jeg har lest de senere år.

Den forteller en sterk historie som vil forandre livet ditt og åpne øynene dine.

Les den! Og hvis du allerede har lest den, så les den igjen! "Det store i det lille" kan ikke anbefales varmt nok!

"Avdeling 73" av Sofie Sarenbrant

Avdeling 73
Sofie Sarenbrant
Krim
336 sider
Oversatt av: Henning J. Gundersen
Cappelen Damm
2018

Sofie Sarenbrant (f. 1978) har skrevet åtte kriminalromaner som er solgt til 13 land og i over 1,3 millioner eksemplarer. Den svenske forfatteren, som tidligere har jobbet både som fotograf og sportsjournalist, har hatt stor fremgang de siste årene. Hun bor i Bromma i Stockholm med mann og to barn.

"Avdeling 73" er Sarenbrants fjerde bok om politietterforskeren Emma Sköld.

På et sykehus kan hvem som helst komme og gå...

Når politietterforsker Emma Sköld våkner opp på Danderyds sjukhus etter fem måneder i koma, har hun ingen anelse om hva som har skjedd. Det siste hun husker, er at hun leverte sin fire år gamle datter Ines, med samboeren Kristoffer og dro til stallen for å ri. Emma får vite at hun har vært involvert i en rideulykke, og at legene ikke kan love henne at hun noen gang vil kunne gå igjen.

I Emmas fravær, har Kristoffers tidligere kjæreste tatt på seg rollen som reservemamma. En rolle hun ser ut til å trives litt for godt i. For å holde et øye med Emma, har hun dessuten tatt seg jobb på sykehuset. Så lenge Emma er på intensivavdelingen, er sikkerheten streng, men når hun blir overført til avdeling 73, kan hvem som helst nærme seg henne.

Emma har en følelse av at noe er galt, og hun forsøker febrilsk å tvinge frem minner fra ulykken. Hun blir stadig mer overbevist om at hun har vært offer for en forbrytelse og ber sin kollega og sjef Nyllet om hjelp med å finne ut sannheten. Hvorfor skulle noen skade henne? Og hvem er det fremmede kvinneansiktet som alltid dukker opp i drømmene hennes?

"Avdeling 73" er en krim hvor handlingen hovedsakelig foregår i et sykehusmiljø.

Hovedpersonen Emma Sköld er sengeliggende stort sett gjennom hele boken. Hennes fortvilelse over mangelen på krefter, eller energi, er godt skildret. Å ligge hjelpeløs i en seng med slanger i kroppen, uten å være i stand til å komme seg ut, kan nemlig tære på enhvers tålmodighet. Beskrivelsene av den maktesløshet og sårbarhet som Emma opplever, er forresten en av bokens styrker.

Siden vår hovedperson må overbevise alle andre om at det er noe som ikke helt stemmer, fremstår ikke denne boken som noen ordinær krim der en forbrytelse skal etterforskes og oppklares, men mer som et personlig drama.

At den tidligere kjæresten ikke har rent mel i posen, er lett å forstå, men er det flere skurker?

Boken begynner svært bra, men det dabber etter hvert litt av. Derimot tar det hele seg kraftig opp mot avslutningen, som for øvrig er av det overraskende slaget.

Selv om historien tidvis kan være litt tynn, er boken likevel spennende, og den griper tak i deg allerede fra første side.

Kapitlene er svært korte, de fleste av dem bare 2-4 sider lange, noe som gjør at man hele tiden får lyst til å lese enda et kapittel.

Språket er lettleselig og det flyter helt greit. Dessuten har Sarenbrant greid å skape en tilfredstillende balanse mellom spenning og litt mer avslappende handling.

"Avdeling 73" kan leses uavhengig av de foregående tre bøkene i serien om politietterforskeren Emma Sköld, men jeg vil likevel anbefale deg å lese de andre først, i sin riktige rekkefølge. Da blir du bedre kjent med karakterene, og ikke minst Emma.

Dette er en nokså god krim. På langt nær den beste boken jeg har lest, men den fungerer i hvert fall godt nok som underholdning.

Er du på jakt etter en lettlest, frisk og spennende bok, er "Avdeling 73" definitivt noe for deg.

mandag 7. mai 2018

"Kjærlighet for voksne" av Anna Ekberg

Kjærlighet for voksne
Anna Ekberg
Roman
394 sider
Oversatt av Hilde Grinde
Bazar Forlag
2018

Anna Ekberg er et pseudonym for forfatterne Anders Rønnow Klarlund og Jakob Weinreich. Klarlund og Weinreich er også forfatterne bak pseudonymet A.J. Kazinski.

"Kjærlighet for voksne" er en roman om ekteskap, om hvem som ofrer mest i et forhold, om parforholdets vinnere og tapere, om lidenskap, sex og mord.

Noen bøker er vanskelig å anmelde fordi de egentlig ikke handler om noe. Andre, som "Kjærlighet for voksne", er vanskelige fordi de handler om så mye. Om livet, kjærligheten, lidelse, kriser og sorg. Og når man ikke er så flink til å skrive om dette som forfatterne, kan anmeldelsen lett bli en klisjé, som slett ikke yter romanen den heder og rettferdighet den fortjener. Jeg er redd det er tilfellet for meg denne gangen, men ikke la min anmeldelse holde deg borte fra å lese denne unike romanen.

I utgangspunktet er det lett å tro at "Kjærlighet for voksne" er en romantisk bok. Især om man lar seg lure av det vakre omslaget, som ved første øyekast ikke akkurat vitner om spenning. Så feil kan man altså ta!

Dette er nemlig en psykologisk thriller. Et krast og dystert skjebnedrama om å bli presset til det ytterste, hvor man prøver å klamre seg fast i tilværelsen og ens identitet, slik man kjenner den. Uten å være i stand til å tenke rasjonelt og handle deretter. For hvor langt er man egentlig villig til å gå når en personlig-, eller til og med eksistensiell krise viser sitt "sanne jeg".

Christian og Leonora lever det perfekte liv og har et godt ekteskap, det mener i hvert fall hun. De bor i et drømmehus med utsikt over Vejlefjord.

Christian driver et vellykket entreprenørfirma i Vejle. Leonora har gitt avkall på en karriere som fiolinist for å ta vare på deres alvorlig syke sønn, Johan. Han er nå 18 år og har endelig blitt erklært frisk.

Ved en tilfeldighet oppdager Leonora at Christian har en affære med den unge og vakre arkitekten Zenia. Det snur opp ned på hennes oppfatning av ham, seg selv og livet deres sammen. Leonora innser at hun risikerer å bli forlatt, og hun tar en beslutning: det skal ikke skje, uansett hvilke midler hun må ta i bruk.

"Kjærlighet for voksne" er en meget interessant og tankevekkende bok, med en egen intens nerve.

Boken er skarpt komponert, og forteller en svimlende og medrivende historie, hvor man sitter på stolkanten det meste av tiden.

Det hele begynner med en nokså skrekkinngytende scene, hvor Christian med fult overlegg kjører Leonora ihjel. Man blir sjokkert, men spenningskurven flater heldigvis ut periodevis, der mye skjer på det psykologiske plan.

Siden handlingen både ses fra Christian og Leonoras perspektiv, følger vi begges tankemønster og hvilke handlinger de tar, eller unnlater å ta, i den ekstremt vanskelige og traumatiske ekteskapskrisen.

Parallelt med Christian og Leonoras fortelling, følger vi samtalen mellom den pensjonerte etterforskeren, Holger, og hans datter, Josefine. De to snakker om en sak som Holger aldri klarte å oppklare før han ble pensjonist, i hvert fall ikke offisielt.

Karakterene skildres på godt og vondt, samtidig som Ekberg har en dyp respekt for dem og et dedikert ønske om å forstå hva og hvem de er. Selvsagt kommer vi godt inn under huden på Leonora og Christian, men også mer perifere karakterer beskrives fint.

I tillegg er miljøbeskrivelsene både troverdige og grundige.

Det politimessige arbeidet berøres derimot knapt, selv om den pensjonerte politimannen Holger Andreasen er en av bokens fortellere.

Anna Ekberg har skrevet en skarp, uforutsigbar og fullstendig blendende roman, som er spennende og uendelig trist på samme tid.

"Kjærlighet for voksne" er en imponerende og tragisk roman. Selv ble jeg så raskt absorbert av historien, at jeg knapt klarte å slippe boken. Anna Ekberg skriver ganske enkelt fantastisk, og jeg kan bare anbefale alle å lese denne fremragende og bevegende fortellingen.

lørdag 5. mai 2018

"Den siste bankboksen" av Ulrik Høisæther

Den siste bankboksen
Ulrik Høisæther
Krim
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Ulrik Høiseter (f. 1982) debuterte i 2011 med kriminalromanen "Pokerfjes" og fulgte opp med "Rene hender" i 2012. Han jobber i finansbransjen, for øyeblikket i Norges største bank. "Den siste bankboksen" er første bok om politiførstebetjent Frans Nansen.

Den femtifire år gamle enken Eva Berg, blir funnet drept i sin egen leilighet på Fredensborg i Oslo. Dødsårsaken stadfestes som vold mot hodet. Gjerningspersonen har vært dyktig til å skjule sine spor, ikke noe DNA er etterlatt, det hele har antakelig skjedd raskt. Det at gjerningsmannen brøt seg inn, indikerer at det var en ukjent person for offeret. Men det er ingen åpenbare tegn på at noe mangler i leiligheten.

Politiførstebetjent Frans Hansen og partneren hans, politibetjent Henke Li, får saken.

De får rede på at Eva jobbet som bankfunksjonær i Skyndebanken, og at hun den siste tiden hadde hatt ansvaret for avviklingen av rundt fire hundre og femti bankbokser.

Banksjefen forteller dem at noen, dagen i forveien, hadde tømt de siste bankboksene, altså stjålet innholdet, og at en nøkkelperson er sporløst forsvunnet. I banken har de foreløpig kun laget en intern sak på dette, men vurdert å koble inn politiet ettersom det dreier seg om tyveri.

"Den siste bankboksen" har to sideløpende historier som umiddelbart ikke ser ut til være relatert med hverandre, eller drapet på Eva Berg. Faktisk må man et stykke ut i boken, før det er noen sammenheng i fortellingene.

Den ene historien handler om Admiral Miguel Augustin Villanueva og hans skip San José, som i 1708 er i ferd med å bli omringet av fire britiske krigsskip. Ombord på skipet befinner det seg en svært kostbar last av avgjørende betydning for det spanske rikets fremtid.

Den neste historien handler om Virik Bragelid (kalt Vikingen); en nordmann i eksil, som i Karibia jakter på en enorm skatt som befinner seg på havbunnen utenfor kysten av Colombia.

Det skal etter hvert vise seg at alt har en forbindelse til hendelsene i Oslo.

Med "Den siste bankboksen" beviser Ulrik Høisæther at han er en dyktig historieforteller.

Plottet er godt skrudd sammen, jeg ble underholdt hele veien gjennom, og kjedet meg ikke på noe tidspunkt i lesingen.

Forfatteren har gjort mye ut av hver person. Han har bygget karakterene fornuftig opp, og som leser følte jeg etter hvert at jeg kjente dem og visste hva jeg kunne forvente av dem.

Hovedpersonen, Frans Nansen, er enkemann med en fem år gammel datter (Elena). Etter at kona døde for noen år siden i en brannulykke har han fått et stort, åpent sår i sjelen som han forsøker å tette med sjokolade og frossenpizza, og han nærmer seg nå 140 kilo. Men Nansens personlige historie skygger aldri for den egentlige historien. Det er tilsynelatende en regel at politifolk i kriminalromaner ikke må leve i en kjernefamilie og bare være helt alminnelige mennesker, men Høisæthers måte å takle det på fungerer bra.

Ulrik Høisæther skriver for så vidt utmerket. Språket er enkelt og levende.

Dessuten synes det åpenbart at han har et budskap han ønsker å formidle med boken: Om hva slags verden vi lever i, den raske moderniseringen av økonomien, den digitale overvåkningen, og at George Orwells "1984" er i ferd med å bli en realitet.

"Den siste bankboksen" er en meget god kriminalroman, som legger vekt på den gode historien fremfor det blodige og spekulative, og jeg er klar neste gang politiførstebetjent Frans Nansen og hans partner Henke Li er på banen.

Alt i alt en spennende bok, som anbefales krimlesere som ikke liker blodige detaljer, men heller vil ha en god historie. Jeg mener i hvert fall at "Den siste bankboksen" inneholder alt man kan ønske seg, både av spenning, underholdning og et godt språk.

mandag 30. april 2018

«Møt meg i paradis» av Heine Bakkeid

Møt meg i paradis
Heine Bakkeid
Krim
461 sider
Aschehoug
2018

Heine Bakkeid (f. 1974) er fra Gratangen i Troms og utdannet systemutvikler ved NITH i Stavanger. Han debuterte som ungdomsbokforfatter i 2005. «Uten puls» var hans første roman for voksne. «Jeg skal savne deg i morgen» (2016), med den tidligere avhørslederen Thorkild Aske i hovedrollen, var Bakkeids første krimroman. «Møt meg i paradis» er en frittstående oppfølger til denne. Krimdebuten er solgt for utgivelse i ti land.

«Møt meg i paradis» er en spennende krim, hvor alt ikke er som det umiddelbart ser ut, eller burde være.

Milla Lind er en bestselgende forfatter. I forbindelse med lanseringen av hennes forrige bok, gikk forlaget ut med en pressemelding om at Milla hadde startet arbeidet med den siste boken i serien om August Mugabe. Hun hadde så vidt kommet i gang med prosjektet da hennes konsulent Robert ble skutt og drept på åpen gate av sin ekskone. Milla og Robert hadde gravd frem en savnetsak fra virkeligheten, som skulle brukes som bakgrunn for boken.

For syv måneder siden forsvant to femten år gamle jenter fra en barnevernsinstitusjon utenfor Hønefoss. De satte seg inn i en bil utenfor institusjonen en morgen, og siden har ingen sett dem. Politiet trodde de hadde reist til Ibiza, fordi jentene hadde stukket av dit en gang før, og de ble da hentet hjem igjen av politi og barnevern en uke senere. Men nå har ingen spor etter dem blitt registrert siden de satte seg inn i bilen den morgenen de forsvant.

Alt har ligget på is siden Robert ble drept for et halvt år siden. Milla Lind gikk nemlig inn i en dyp depresjon, og har ikke jobbet siden. Det er viktig for forlagssjefen at Milla kommer i gang.

Derfor trenger hun hjelp til å fullføre researcharbeidet før hun tar fatt på den siste og avgjørende boken om August Mugabe. En bok lesere rundt om i verden venter på.

Thorkild Aske får tilbud om å ta Roberts plass. Ti dager sammen med landets største krimforfatterinne, for 3500 kroner dagen. Det dreier seg om å tolke politirapporter, hjelpe med tekniske spørsmål, og så videre. Det er viktig å understreke at dette ikke er noen etterforskning, bare researcharbeid med tanke på Millas bok.

Sammen med Milla, skal han snakke med pårørende og politi, samtidig som han skal hjelpe henne med å tolke og forklare gangen i en slik sak. Milla vet at Aske tidligere har jobbet som avhørsleder, noe hun tror kan være nyttig med tanke på det psykologiske aspektet.

Men ganske snart skjønner Aske at ingenting er slik han først trodde, verken med savnetsaken, med Milla Lind eller med drapet på mannen han tok over for...

«Møt meg i paradis» er en spennende historie fra Heine Bakkeids hånd.

Og bare tittelen og omslaget i seg selv, gjør at denne boken gir en fornemmelse av ubehag som kryper under huden.

Jeg var svært begeistret for Bakkeids forrige bok, «Jeg skal savne deg i morgen», og hadde derfor høye forventninger til «Møt meg i paradis». Disse ble delvis innfridd.

Sist lå uhyggen hele tiden og lurte i bakgrunnen. Det gjør den ikke nå. Når det er sagt, er dette en meget god og spennende bok, selv om uhyggen ikke trenger seg like tydelig på.

Derimot er handlingen denne gangen, mer omfattende og intrikat enn i Bakkeids første krim.

Historien tar Aske på kryss og tvers over det ganske land, samt en tur til Russland. Til og med et sidespor blir forfulgt. Men det blir ikke for heseblesende av den grunn, for Bakkeid tar seg tid til å fortelle sin historie og til å la den folde seg ut.

«Møt meg i paradis» er befolket av personer som står skarpt og tydelig, og vandrer lys levende rundt i mitt indre blikk.

Hovedpersonen, Thorkild Aske, har ikke utviklet seg så mye fra første bok til denne, hvilket fungerer bedre enn det umiddelbart lyder. Jeg vet nemlig hvem Aske er, og jeg kjenner ham fra tidligere. Det er trygt og godt.

Aske har et problematisk forhold til beroligende medikamenter. Romanen gir derfor et lite innblikk i hva det vil si å være avhengig av piller.

Bakkeids språk er lett og levende, uten å bli overfladisk. Det er spennende skrevet, og boken kan innimellom være riktig så vanskelig å legge fra seg.

Selve historien virker kanskje litt søkt, men glir likevel ned og virker troverdig - selv om den egentlig ikke er det. Det er slik noen dyktige forfattere kan slippe unna med, og Heine Bakkeid er en dyktig forfatter.

Alt i alt er «Møt meg i paradis» en svært god krim.

torsdag 26. april 2018

"Istider" av Fred Vargas

Istider
Fred Vargas
Krim
470 sider
Oversatt av Eva-Marie Lund, MNO
Aschehoug
2018

Fred Vargas er født i 1957, i Paris. Hun er utdannet arkeolog og middelalderspesialist. Hun har skrevet en rekke kriminalromaner og vunnet flere prestisjetunge priser for sine bøker. Hun har blant annet vunnet den internasjonale prestisjeprisen Golden Dagger fire ganger. Bøkene hennes er oversatt til mer enn 40 språk.

"Istider" er den åttende romanen om fullmektig Adamsberg.

Boken begynner med en eldre kvinne (Alice Gauthier) som strever med å komme seg til en postkasse for å sende et brev. Hun kollapser før hun rekker å sende det, men en rødkledd kvinne som tar hånd om henne til en ambulanse ankommer stedet, finner brevet liggende på bakken og poster det.

Noen dager senere blir Alice Gauthier funnet, med kuttede pulsårer, død i badekaret, i en leilighet i Paris. Dødsfallet ser unektelig ut som et selvmord.

Kort tid etter, leser den rødkledde kvinnen om dødsfallet i avisen. Hun blir så opprørt av dødsannonsen, at hun tar kontakt med politiet og forteller om brevet hun har postlagt for Alice.

Politiet, især fullmektig Adamsberg, er ikke helt overbevist om at Alice Gauthiers død er selvmordet det ser ut til å være, særlig etter at de finner et underlig symbol skrevet nær avdødes kropp. Han velger derfor å forfølge sporet som tilbys dem av kvinnen, som også tilfeldigvis husker hvor brevet var adressert.

Når det samme symbolet igjen dukker opp i forbindelse med et annet dødsfall, blir saken med det tilsynelatende selvmordet til en fullverdig drapsetterforskning.

Historien er vevd sammen av to tråder - en fatal ekspedisjon til Island ti år tidligere (som de to avdøde hadde vært med på) - og oppdagelsen av den hemmelige Robespierre-foreningen, som gjenskaper scener fra den franske revolusjonen.

Fullmektig Adamsberg er en høyst forunderlig karakter. Kollegene lar seg ofte forvirre av hans noe ukonvensjonelle og intuitive etterforskningsstil, men ser ut til å godta den, i hvert fall så lenge den frembringer resultater.

Saken tar Adamsberg og hans menn til den franske landsbygda (hvor han blant annet møter en pussig gammel dame som røyker pipe og bor med et villsvin), Island, og dypt inn i den hemmelige Robespierre-foreningen - hvor en morder kanskje skjuler seg blant 700 medlemmer.

"Istider" er en handlingsmettet bok, med et labyrintisk og flott konstruert plott, og en uventet avslutning.

Selv om det komplekse plottet krever en del av oss lesere, er følelsen man sitter igjen med etter at boken er ferdiglest, desto mer gledelig. For alle de intrikate trådene knyttes pent sammen til slutt, og det hele går opp i en høyere enhet.

Språket er godt, men det er fullmektig Adamsberg som gjør denne romanen til noe mer enn det ordinære.

Historien for øvrig er befolket av en rekke svært merkelige, nokså komiske karakterer, inkludert en flokk av dypt overtroiske islendinger.

"Istider" er en særpreget og åndeløst spennende roman. Anbefales!

søndag 22. april 2018

"La meg være" av Clare Mackintosh

La meg være
Clare Mackintosh
Krim/Thriller
416 sider
Oversatt av Ulrik Farestad
Cappelen Damm
2018

Britiske Clare Mackintosh er forfatter, frilansjournalist og blogger. Hun jobbet tolv år i politiet, før hun i 2011 bestemte seg for å skrive på heltid. Det var en tragisk sak fra tiden i politiet som inspirerte henne til å skrive gjennombruddsromanen "Jeg lar deg gå". I 2017 kom "Jeg ser deg", som i likhet med "Jeg lar deg gå" ble en stor leser-, kritiker- og salgssuksess i en rekke land. Clare Mackintosh bor i Wales med mann og tre barn.

Politiet sier det var selvmord. Anna sier det var mord. Begge tar feil.

Jeg er allerede en stor fan av bøkene til Clare Mackintosh. Jeg likte både "Jeg ser deg" og "Jeg lar deg gå" svært godt, så jeg var ivrig etter å sette igang med denne. Jeg ble ikke skuffet.

Anna Johnson er nybakt mor til åtte uker gamle Ella, og det var ikke en planlagt graviditet. Far til barnet er Mark

Hemmings, hennes to år eldre kjæreste, og tidligere terapeut - som hun gikk til etter at begge foreldrene, Tom og Caroline, begikk selvmord. For nitten måneder siden tok faren livet sitt, og moren bare syv måneder senere, og det med slik pinlig nøyaktighet at lokalavisen omtalte det som et "copycat-selvmord". Anna sliter med å forholde seg til foreldrenes død; en stor kontrast til gleden av å bli mor.

På dagen, ett år etter morens død, mottar Anna et kort i posten, med en kryptisk melding som antyder at moren ikke tok sitt eget liv, men ble drept. Anna har hele tiden følt at det er noe som ikke stemmer vedrørende foreldrenes død, og denne meldingen bekrefter bare mistanken. Når Anna begynner å grave dypere i foreldrenes fortid, avdekkes både hemmeligheter og løgner, og litt etter litt begynner hun å stille spørsmål ved sitt forhold til foreldrene, og alle andre hun kjenner.

Hun er fast bestemt på å finne ut hva som virkelig skjedde. Men ved å grave i fortiden setter hun i gang noe som ikke kan stoppes. Anna kommer snart til å oppdage at det i noen tilfeller er tryggere å la ting ligge…

"La meg være" er en velfortalt og velkomponert krim/thriller med et plott, som holder til siste side og et persongalleri, som biter seg fast.

Anna er en troverdig karakter som er lett å forholde seg til. Jeg hadde stor medfølelse med henne for alt hun har gjennomgått. Det hun opplever av stress og sorg, er ufattelig. Mackintosh sørger for at vi som lesere er i stand til å føle sympati for Anna, men gir henne samtidig styrke, motstandskraft og besluttsomhet.

Mackintoshs skriver like spennende som i hennes foregående romaner. Historien er fullpakket med vendinger, og den tilbyr også et paranormalt element. Samtidig er boken intelligent sammenskrudd, med et skifte i plottet omlag halvveis. Men "La meg være" berørte meg i mye større grad enn de tidligere romanene. Mackintosh adresserer ettervirkningene av selvmord og de etterlatte. At Anna føler seg sveket og av å være forlatt, er lett forståelig.

I "La meg være" dykker Mackintosh inn i temaet psykiske lidelser. Når Anna mottar kortet som antyder at morens død ikke var et selvmord, søker hun hjelp hos Murray Mackenzie. Murray er en pensjonert kriminaletterforsker som nå er sivilt ansatt på kriminalavdelingen. I løpet av sin karriere har Murray vært respektert og ansett for å være en av de beste etterforskerne i avdelingen. Hans kone Sarah lider av en borderline personlighetsforstyrrelse. Jeg syntes det var meget forfriskende å lese en historie der en person som lider av en psykisk lidelse ikke blir sykeliggjort. Faktisk var Sarah en av mine favorittkarakterer og hun viste seg å være svært så nyttig for Murray i hans etterforskning.

At Mackintosh er i stand til å håndtere et så trist og sensitivt tema med mye respekt og følsomhet, er intet mindre enn imponerende.

For øvrig er språket hennes flytende, og det er svært få eller ingen overflødige ord og setninger på de drøye 400 sidene. Dette er en fremragende bok, så jeg ser frem til mer fra Mackintosh sin hånd, med glede og forventning.

Igjen har Mackintosh skrevet en roman som legger lista høyt for fremtidige utgivelser i denne genren.

Jeg kan anbefale "La meg være" til alle som elsker en god krim/thriller.

tirsdag 17. april 2018

"Sannheten om Audrey Wilde" av Eve Chase

Sannheten om Audrey Wilde
Eve Chase
Roman
336 sider
Oversatt fra engelsk av Hege Mehren, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Eve Chase bor i Oxford med mann og tre barn. Hun debuterte med "Black Rabbit Hall" i 2015. "Sannheten om Audrey Wilde" er hennes andre roman.

Fire søstre. Én sommer. Hemmeligheter nok til et helt liv.

"Sannheten om Audrey Wilde" er en mørk og stemningsfull roman, der den engelske sommerens skjønnhet står i skarp kontrast til udåden som ryster den.

Nåtid:

Jessie Tucker vet at hun burde være mye mer takknemlig for hvor skjebnen har ført henne. Tross alt har hun det meste:

En romslig leilighet, en snill ektemann og den skjønneste lille datter. Problemet er bare at både leiligheten og ektemannen Will, pleide å tilhøre noen andre, en realitet tenårings-stedatteren Bella, som kun ser på Jessie som en fornærmelse rettet mot hennes egen mors minne, minner henne på hver bidige dag. Det er ikke bare det: I det siste har den travle London-tilværelsen som Jessie elsket da hun var i tyve årene, begynt å tære på henne. Som nybakt mamma, er Jessie sliten, lei av de store menneskemengdene, for ikke å nevne den økende kriminaliteten i byen; trett av å måtte være alene mens Will til stadighet befinner seg på kontoret; lei av Bella og det faktumet at hennes sorg over tapet av moren, har begynt å manifestere seg i voldelige utbrudd. Jessie vet at familien trenger en forandring. Hun mener at å flytte ut på landsbygda vil gjøre dem godt. Jesse har derfor begynt å lete etter den perfekte landlige idyllen.

Denne landlige idyllen funner hun i Applecote Manor. Vel, kanskje ikke helt. Applecote Manor er nemlig alt annet enn idyllisk. Det er et nokså forfallent og svært så trekkfullt gammelt hus, men for Jessie representerer det alt hun drømmer om. Det tar ikke lang tid før Jessie oppdager at Applecote Manor også har en mørk fortid, men det er noe hun helst vil ignorere. Men når Bella hører historien om Audrey Wilde, en tolv år gammel jente som forsvant fra huset mer enn femti år tidligere, blir hun veldig interessert, kanskje mest for at bare det å snakke om Audrey Wildes forsvinning, synes å gjøre hennes stemor ubekvem. Når Bella setter i gang med å undersøke mysteriet rundt Audreys forsvinning litt nærmere, finner hun en hjerteformet knapp, av den typen som den gang ofte fantes på kjoler som ble brukt av jenter på Audreys alder. Dessuten er det en mystisk gammel dame som pleier å snike seg rundt på eiendommen til det gamle huset. Kan det hende at svarene til Audrey Wildes mystiske forsvinning finnes på Applecote Manor?

Sommeren 1959:

Den femten år gamle Margot og hennes tre søstre må tilbringe sommeren hos onkelen Perry og tanten Sybil på Applecote Manor, som de ikke har besøkt siden deres kusine Audrey forsvant fem år tidligere. Siden da har Audreys foreldre vært i en tilstand av bunnløs sorg. Det er så ille at tanten nesten ikke forlater huset i det hele tatt. Imidlertid tenner ankomsten til Margot, som for øvrig ligner uhyggelig mye på kusinen Audrey, en gnist i Sybil, som snart bestemmer seg for å gi Margot ekstra oppmerksomhet. Til å begynne med er Margot, som alltid har levd i skyggen av sin vakre eldre søster Flora, glad for å spille med når tanten kler henne opp i etterlikninger av Audrey klær. Men etter en stund er det ikke like morsomt, og Margot synes tantens oppførsel virker litt foruroligende. Hun ligner kanskje på Audrey, men tanten må da vite at Margot ikke kan erstatte hennes savnede datter. For når alt kommer til alt, har Margot sin egen mor, som hun merkelig nok ikke har hørt fra på en god stund...

Parallelt med at Bella leter etter ledetråder i nåtiden, distraheres Margot og hennes søstre av ankomsten til to gutter, hvorav den ene gutten ikke klarer å ta øynene bort fra Margot, selv om han hevder å være betatt av hennes søster, Flora. Etter hvert som spenningen stiger og rivaliseringen mellom søstrene tiltar, blir fortidens hemmeligheter avslørt, i én natt som for alltid vil forandre Margots liv.

Hvis jeg må beskrive "Sannheten om Audrey Wilde" med tre ord, vil det være: fengslende, hjemsøkende og relaterbar. Kanskje uvanlige skussmål for en roman der store deler av handlingen er satt til den engelske landsbygda på 1950 tallet, men denne boken holdt meg limt til sidene.

Språklig sett er romanen en fornøyelse å lese. Som leser er du nemlig tilstedeværende på Applecote Manor. Endatil er karakterene knivskarpe; de er sjelden beskrevet bedre.

Romanen har to parallelle handlinger, som fortelles vekselvis. Den ene med perspektivet til Margot Wilde (i 1959), og den andre fra nåtiden, hvor Jessie nettopp har flyttet inn på Applecote Manor. Jeg er svært glad i historier som benytter seg av denne fortellerteknikken, siden flere handlingsforløp som oftest gjør en bok mer interessant. Og hver gang jeg startet på et kapittel om Margot, gledet jeg meg til å lese det neste kapittelet om Jessie, og omvendt.

Det som begynte som en litt treg historie med de fire Wilde-søstrene som omdreiningspunkt, utviklet seg etter hvert til å bli et særdeles spennende mysterium, full av uventede vendinger.

Jeg overgav meg fullstendig til bokens univers, og var glad for at den kunne fortelles så levende.

"Sannheten om Audrey Wilde" er på mange måter en magisk roman, som garantert vil markere seg som en av årets helt store leseopplevelser.

fredag 13. april 2018

"Trikset" av Emanuel Bergmann

Trikset
Emanuel Bergmann
Roman
281 sider
Oversatt av Ute Neumann, MNO
Bazar Forlag
2018

Emanuel Bergmann (født 1972) er fra Saarbrucken i Tyskland, og flyttet til USA for å studere film og journalistikk. Han har arbeidet for flere filmstudioer, produksjonsselskaper og forlag i både USA og Tyskland. "Trikset", som er hans første roman, er solgt til 17 land.

"Trikset" er en hjertevarm, humoristisk og rørende historie om en liten gutt som tror at alt er mulig og en gammel mann som ikke tror på noe.

Knapt tre uker før elleveårsdagen til Max tar foreldrene ham med på en japansk restaurant og forteller ham at de skal skilles. Men de sier det ikke rett ut, først tilbringer de mesteparten av kvelden med å late som om alt er i skjønneste orden. Men Max skjønner at noe er galt; de er rett og slett for snille mot ham. Han hadde vært mistroisk helt fra begynnelsen av. Bestekameraten hans på skolen, hadde nemlig vært gjennom noe lignende for noen måneder siden.

Derfor skjønte Max hvor det bar hen.

Til å begynne med synes Max det er helt topp å ha en ødelagt familie. Han får så mye oppmerksomhet og så mange tegneserieblader som aldri før i sitt liv. Men ganske snart er han ikke fornøyd med den nye virkeligheten. Når faren er i ferd med å bære ut flyttelasset sitt, finner Max en gammel LP-plate fra 70-tallet i en av kassene. På platen deler tryllekunstneren Den store Zabbatini sine største triks, og forklarer hvordan man skal gå frem for å "fortrylle og forhekse venner og familie!". Et av triksene, slik det står bakpå omslaget, er "Den evige kjærlighetens mirakel". Plutselig er det som om en rekke små hjul begynner å snurre rundt inni Max' hode. Evig kjærlighet?

Han bestemmer seg for å utføre kjærlighetstrikset på foreldrene, med intensjon om å gjenforene dem og dermed forhindre skillsmisse. Men når Max spiller platen, oppdager han at sporet med dette trikset er ødelagt. Så Max gjør det eneste han kan gjøre i en slik situasjon: Han beslutter seg for å oppsøke Den store Zabbatini og få rede på trylleformularet.

Mosche Goldenhirsch ble født i Praha, kort tid etter slutten av første verdenskrig. Moren døde da Mosche var åtte år gammel. Han fikk en streng oppvekst hos sin rabbiner-far, som lot Mosche få unngjelde for sorgen og det veritable sinnet han følte over morens død. Før morens død hadde far og sønn hatt et nært forhold, men fortvilelsen krevde sitt. Faren ble uberegnelig; noen ganger søt som sukker, andre ganger bitter som marmor. Men når Mosche er femten, blir han tatt med på et omreisende sirkus av en nabo. Der blir han fascinert av magien til "Halvmånemannen". Og når han møter magikerens unge vakre assistent, Julia Klein, blir Moshe forelsket i henne og bestemmer seg for å rømme avgårde med sirkuset. Til slutt blir han "Den store Zabbatini."

Den lille gutten og den mannen blir etter hvert venner, og Zabbatini oppdager at Max og hans familie har en overraskende forbindelse til de beksvarte dagene Zabbatini opplevde under krigen.

Med visdom og humor forteller "Trikset" en oppfinnsom og dypt bevegende historie om en ung gutt som trenger et mirakel, og en desillusjonert gammel mann som trenger å bli forsonet med fortiden.

Jeg syntes denne romanen var fantastisk. Den er lettlest i et greit og enkelt språk som flyter godt, og som drar deg inn i handlingen. Selv om det er en bok som tar opp seriøse tema, klarer forfatteren å legge inn noen morsomme linjer slik at man trekker på smilebåndet.

Emanuel Bergmann har skrevet en interessant historie som hopper frem og tilbake mellom nåtid og fortid. Det er to historier som løper parallelt, før de etter hvert flettes inn i hverandre.

Sentralt i disse står Max og Mosche. Deres historier fortelles vekselvis. Mosche er nå en gammel bitter mann som bor på et aldershjem i Los Angeles. Suksessen han opplevde som magiker tidligere i livet er forlengst forbi, og bankkontoen hans er tom. Den besluttsomme Max finner ham, og gjennom en rekke hendelser klarer han riktignok å få Mosche med seg hjem, slik at han kan redde foreldrenes ekteskap.

Vi blir også fortalt om Moshes opplevelser i Tyskland, før andre verdenskrig bryter ut, hvor han etter beste evne forsøker å skjule sin identitet som jøde. Men han ender i en konsentrasjonsleir, hvor hans slitte koffert med trylletriks faktisk viser seg å komme til nytte.

Interaksjonen mellom Max og Mosche er bokens kjerne. Perspektivet til den ti årige Max er morsomt og søtt, og hans tapre forsøk på å gjenforene foreldrene er underholdende, selv om man dessverre vet at livet ikke er fullt så enkelt. Mosches bakgrunn er viktig for historien, kanskje mest fordi den er en nødvendig motpol til Max. Historien bruker ikke for mye tid i konsentrasjonsleiren. De fleste scenene derfra, vil jeg anta, har kun som funksjon å minne leserne på det det grusomme som foregikk der.

"Trikset" er en tankevekkende bok om kjærlighet, håp og troen på at det magiske kan finne sted og oppstå i selv de enkleste ting.

Ingen tvil om at Emanuel Bergmann vet hva han holder på med. Han leverer en svært god - og ikke minst annerledes - roman, som så absolutt er leseverdig.

tirsdag 10. april 2018

"Det lille pianohuset" av Erica James

Det lille pianohuset
Erica James
Roman
510 sider
Oversatt av Kjersti Velsand, MNO
Bastion Forlag
2018

Erica James (f. 1960) kommer fra Surrey i England. Hun har skrevet flere internasjonale bestselgere og har blant annet vunnet Romantic Novel of the Year Award.

"Alt i et øyeblikk", hennes første roman utgitt i Norge, gikk rett inn som nr. 1 på bestselgerlisten da den ble lansert i 2016. Siden har hun solgt over 50.000 bøker i Norge.

I dag er hun bosatt delvis i Lavenham i England og delvis ved Comosjøen i Italia.

"Det lille pianohuset" er en av Erica James største bestselgere. En roman full av håp, visdom og kjærlighet.

Historiens omdreiningspunkt er den dysfunksjonelle familien Channing, og da spesielt Mia.

I de første kapitlene introduseres vi for karakterene og deres plass i boken.

Mia Channing ser ut til å ha et tilsynelatende misunnelsesverdig liv; et vakkert hjem, et lykkelig ekteskap, en god jobb og tre barn (Eliza, Daisy og Jensen) hun elsker. Hennes ektemann Jeff er divisjonsdirektør i et stort teknologiselskap i Brussel. Han er bare hjemme i helgene, og omgåes derfor ikke så mye med familien. Mia har et nært forhold til alle sine tre barn. Hun har avfunnet seg med at Jeff egentlig bare har knyttet seg til Daisy, deres yngste datter.

Men den vellykkede tilværelsen Mia har bygget opp, står snart i fare for å rase...

Handlingen skyter fart når hele familien møtes for å feire trettiårsdagen til Jensen. Vi skjønner raskt at de alle bærer på hemmeligheter som har satt dype spor. Hemmeligheter som enten vil forbli hemmeligheter, eller som vil bli avslørt i overskuelig framtid.

Daisy har valgt seg ut brorens bursdag med å avsløre sin egen store hemmelighet, antakelig fordi hun føler seg tryggere med hele familien til stede. Jeffs nærhet til Daisy grenser til besettelse, så når Daisy kunngjør at hun skal flytte til Australia, gjør han det han alltid pleier å gjøre; forsøker å manipulere henne til å forandre mening. Daisy har aldri vært mentalt sterk og som regel føyer hun seg etter farens ønske. Hun har tidligere i livet måttet kjempe mot anoreksi, som faktisk viste seg å være forårsaket av farens kontrollerende væremåte, selv om han aldri har innrømmet det. Etter å ha møtt Scott og forelsket seg i ham, føler Daisy at hun har tilegnet seg en styrke hun aldri har hatt før. Selv om hun er nervøs for å fortelle familien, og spesielt faren, om flytteplanene sine, føler hun at hun nå kan takle det.

For øvrig har de tre søsknene alltid vært redde for faren, og det med god grunn. De må nemlig hele tiden tilpasse seg faren og hans svært labile humørsvingninger.

Denne kvelden markerer et avgjørende vendepunkt i alles liv og når Daisy forteller at hun må komme seg vekk fra faren, innser også de andre i familien, at de har behov for å bryte seg fri og offentliggjøre sine egne hemmeligheter, noe de i høy grad gjør etter hvert som handlingen skrider frem.

Owen Fletcher flytter tilbake til Little Pelham, 30 år etter han reiste derfra. Han er klar til å starte på nytt, og har kjøpt Det lille pianohuset - huset som betydde så mye for ham som barn. Som de andre karakterene i denne boken, bærer også Owen på hemmeligheter knyttet til fortiden. I den lille landsbyen blir han fort en interessant distraksjon, samt gjenstand for mye sladder og spekulasjoner, siden han både er en tiltrekkende mann og tilsynelatende single. Det tar ikke lang tid før en gruppe kvinner fra landsbyen søker ham opp med hensikt om å introdusere seg for ham. De har også med seg Mia. Owen blir øyeblikkelig tiltrukket av henne.

Møtet mellom Owen og Mia gir dem begge en sjanse til å omfavne livet på nytt. Men da må de også våge å ta et oppgjør med seg selv...

Jeg likte Erica James' forrige bok ("Alt i et øyeblikk") svært godt, og hadde derfor høye forventninger til "Det lille pianohuset". Jeg ble heldigvis ikke skuffet.

Det er nemlig enkelt å leve seg inn i denne velskrevne og velkomponerte boken, selv om historien også har noen brå vendinger som er med på å eskalere en rekke hendelser.

Dessuten har Erica James' en egen evne til å skape troverdige person- og miljøskildringer (man kan nesten føle den erkebritiske landsbyatmosfæren), noe som gjør dette til en meget god bok. Karakterene er godt beskrevet, følelsesmessig troverdige og lette å identifisere seg med.

"Det lille pianohuset" forteller en bevegende og likandes historie, selv om en litt forutsigbar slutt trekker helhetsinntrykket noe ned. Likevel har jeg ingen problemer med å anbefale denne boken.

onsdag 4. april 2018

"Magnus Chase og gudene fra Åsgard 3 - De dødes skip" av Rick Riordan

Magnus Chase og gudene fra Åsgard 3 - De dødes skip
Rick Riordan
Fantasy/ungdomsbok, 12-16 år
428 sider
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen, MNO
Vigmostad & Bjørke
2018

Rick Riordan hadde skrevet krimbøker for voksne i flere år da sønnen Haley ba ham fortelle en historie om greske guder og helter. Det ble starten på den første serien om Percy Jackson - de prisbelønte bøkene som har gått sin seiersgang verden over. Riordan har solgt mer enn 45 millioner bøker bare i USA, og bøkene hans er oversatt til 37 språk. I 2011 ble han kåret til årets beste barnebokforfatter av mer enn 500 000 amerikanske lesere.

Gjør deg klar for et vått og vilt eventyr!

Dette er den tredje og siste boken i bestselgerserien om Magnus Chase.

Magnus Chase og de uforglemmelige vennene hans er tilbake i sitt tredje og siste eventyr, "De dødes skip". Denne gangen står de overfor sitt mest krevende og uhyggelige oppdrag noensinne: De må konfrontere lurendreieren Loke på

hans enorme, onde skip (et vikingfartøy på størrelse med et hangarskip), Naglfar, Negleskipet, også kjent som De dødes skip, som er laget av tånegler (limt sammen av en ond, magisk negledesigner).

Oppdraget består i å bringe Loke for retten. Han har nemlig kommet seg løs fra lenkene, og er nå i ferd med å klargjøre Naglfar - med en hær av jotner og vandøde for å kjempe mot gudene i Åsgard og utløse Ragnarok. Men Magnus og vennene hans har til hensikt å finne det demoniske skipet, hindre det fra å seile ut i kamp, ta Loke til fange og legge ham i lenker igjen, så han ikke kan gjøre noe mer verdensomspennende ugagn.

For å komme dit hvor Loke er, må de seile over havene i Midgard (menneskenes boplass), Jotunheim (jotnenes verden), og Nivlheim (hvor det kun er frost og tåke).

Og underveis forsøker utallige jotner, vandøde og alle andre slags underlige norrøne skapninger å hindre dem.

Nok en gang hviler verdens skjebne i hendene på Magnus Chase og vennene hans. Vil de rekke frem i tide?

"De dødes skip" er den tredje og siste boken i bestselgerserien om Magnus Chase.

Kombinasjonen av norrøn mytologi, sitrende spenning, mangfoldige karakterer og rapp humor gjør bøkene i serien om Magnus Chase vel verdt å få med seg.

Selv klarte jeg knapt å legge denne boken fra meg, før jeg hadde fått rede på hva som ville skje med det fantastiske karakterensemblet, idet de reiste gjennom de ni rikene på det svært så utfordrende oppdraget.

Det er tonnevis av grunner til å like "De dødes skip", samt de to andre bøkene i serien om Magnus Chase. Men for meg er det primært karakterene som gjør dem så leseverdige.

Noe av det beste ved boken, er at hver karakter har et øyeblikk der de får lov til å skinne litt ekstra. Dessuten er det vennskap og lagarbeid som får være omdreiningspunktet.

I "De dødes skip" får vi også vite bakgrunnshistorien til mange av de karakterene som ble introdusert i den første boken, "Sommersverdet". Siden følgesvennene til Magnus kommer fra ulik bakgrunn, tilbyr de flere perspektiver på situasjoner som mange lesere vil kunne forholde seg til. De fleste av karakterene passer heller ikke med bildet av den arketypiske fantasy-helten, i sær Magnus Chase, bokens hovedperson. Og i "De dødes skip" er han nokså annerledes enn den personen vi ble kjent med i de to foregående bøkene. Jeg synes han virker mildere og mindre selvsikker, men likevel bestemt og ganske så følsom overfor de andre karakterene. Magnus er ikke lenger den sinte, tøffe, hjemløse gutten fra de to første bøkene, men en mild og rettskaffen viking.

For øvrig fortsetter Riordan å være talsmann for både mangfold og aksept. Det er nemlig så mye aksept og kjærlighet i universet han har skapt, at man inspireres til å være empatisk og tolerant, samt et bedre medmenneske.

Siden jeg hadde lest de to foregående bøkene, og dermed kunne ane (i hvert fall sånn noenlunde) hva jeg hadde i vente med "De dødes skip", klarte Riordan å holde historien frisk og interessant, og attpåtil imponere og underholde med ubestridelig humor og actionfylte øyeblikk.

Ytterligere er boken tro mot sjanger og stil, men den bør ikke leses frittstående. Jeg vil derfor anbefale nye lesere å begynne med bok nummer én i serien, "Sommersverdet", for deretter å fortsette med "Tors hammer", før man kaster seg over "De dødes skip".

"De dødes skip" er en perfekt bok for unge lesere som omgåes ulike typer mennesker. Foruten det, vever Riordan historier og myter fra andre kulturer inn i selve handlingen, slik at man også lærer noe, i tillegg til å bli underholdt.

torsdag 29. mars 2018

"Hotellet med de tusen lys" av Emylia Hall

Hotellet med de tusen lys
Emylia Hall
Roman
320 sider
Oversatt av Per Kristian Gudmundsen (MNO)
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Emylia Hall er født i 1978 og vokste opp i Devon i sørvestre England. Etter studier i York og i Sveits jobbet hun fem år i et reklamebyrå i London før hun flyttet til de franske alper, der hun begynte å skrive. Hun bor nå i Bristol sammen med sin mann, som også er forfatter, og deres sønn.
"Somrenes bok" (utgitt i 2014) var Emylia Halls debutroman.

"Hotellet med de tusen lys" er en stemningsfull historie om tap, svik og forsoning, fortalt med varme og skjønnhet som en italiensk sommer.

I tretti år har familien til reiseskribenten Kit Costa kun bestått av henne selv og moren. Kit vokste opp uten å vite farens navn. Hun visste bare at han var en mindre snill italiensk mann, som døde før hun ble født. Men da moren ligger på dødsleiet, forteller hun Kit den egentlige sannheten - Kits far er fortsatt i live, og han heter Valentino Colosimo.

Sørgende over tapet av moren, bestemmer Kit seg for å finne den eneste nålevende slektningen hun har igjen - kanskje for å konfrontere ham med det sinnet moren hadde overfor ham i alle år, eller kanskje bare for å få noen svar.

Men i Italia, på Hotel Mille Luci, på den pittoreske øya Elba utenfor Toscanas kyst, treffer Kit en mann, som slett ikke stemmer overenes med hennes forventninger. Valentino er nemlig en svært sjarmerende og snill mann, som er innbydende overfor alle hotellets gjester, som imøtekommer deres minste behov og prøver å forutse ethvert ønske. Kit er overrasket - dette kan da ikke være mannen hennes mor foraktet så mye?

Hotellet er omgitt av olivenlunder og sitrontrær og utsikt over Middelhavet. Hvert år vender stamgjestene tilbake til de fantastiske omgivelsene, kjøkkenets delikate og velsmakende mat, og ikke minst hotellets sjarmerende eier Valentino.

Mens hun prøver å bygge opp motet til å konfrontere ham med fortiden, dukker en distraksjon opp i form av Oliviero, hotellets kokk, som Kit ikke bare blir særdeles tiltrukket av, men som hun etter hvert får rede på, kan være halvbroren hennes.

Det tar ikke lang tid før hotellet er omdreiningspunktet for et familiedrama - og for muligens en umulig kjærlighet.

"Hotellet med de tusen lys" er en magisk og eminent roman om tap, identitet, familie og kjærlighet.

Den forteller en historie om sorg, men også om håp.

Forfatteren skildrer sorgprosessen vakkert og ærlig. Og hennes forståelse for tap og sorg er meget innsiktsfull. Dette er en bok det rett og slett er godt å lese.

Språket er poetisk og vakkert, der hvert et ord synes nøye vurdert med tanke på å fremkalle et helt sett med følelser.

Karakterene er godt utviklet. Kit er en tydelig karakter man blir glad i. Til tross for Hotel Mille Lucis skjønnhet og dets helbredende kraft, blir det snart klart at både eieren Valentino og hans "sønn" Oliviero har et drag av vemod og noe sørgmodig over seg. Boken innehar også flere interessante sekundære karakterer som har noe å tilføre historien, som Isabel, gjesten som besøker hotellet den samme uken hvert eneste år. Hun har en spesiell varme og jeg likte hennes historie, selv om den primært foregår i bakgrunnen.

Det er for øvrig en del uventede vendinger i historien, men også mange nyttige ledetråder, da det som kommer gradvis blir avslørt. Men det føles aldri konstruert ut og karakterenes handlinger synes alltid å være i tråd med det som vi allerede vet om dem.

Emylia Hall har en unik ferdighet til å transportere sine lesere til et annet sted. For som i hennes første roman "Somrenes bok", preges også denne boken av autentisitet og stedsfølelse. Og jeg vil tro at mange får lyst til å besøke Elba etter å ha lest "Hotellet med de tusen lys". I tillegg er hennes beskrivelser av det kulinariske minst like fascinerende som øya selv.

"Hotellet med de tusen lys" er en vakker, skjønn og bevegende roman. Kan varmt anbefales!