søndag 12. august 2018

"Presidenten er savnet" av Bill Clinton og James Patterson

Presidenten er savnet
Bill Clinton og James Patterson
Thriller
544 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Bill Clinton ble valgt til president i USA i 1992 og satt til 2001. Etter sitt virke i Det hvite hus opprettet han The Clinton Fundation, som jobber for bedre global helse, bedre muligheter for jenter og kvinner, reduksjon av overvekt hos barn og av sykdommer som kan forhindres, tilrettelegging for økonomisk vekst og med klimaspørsmål. Han har skrevet flere sakprosabøker, blant annet "MY Life", som ble en internasjonal bestselger. Dette er hans første roman.

James Patterson ble av National Book Foundation tildelt Literarian Award for Outstanding Service to the American Literary Community. Han innehar Guiness-rekord for flest førsteplasser på bestselgerlisten til New York Times, og bøkene hans er solgt i 375 millioner eksemplarer verden over. Han er en utrettelig forkjemper for bøkenes makt og lesing, og skapte et nytt merkenavn for barnebøker: JIMMY Paterson, med ett mål for øye: "Vi ønsker at alle barn, når de har lest ut en JIMMY-bok, skal si: "GI MEG EN NY BOK, VÆR SÅ SNILL".

"Presidenten er savnet" er en thriller inne fra maktens korridorer. Den gir et unikt innblikk i hvordan det er å være verdens mektigste person. Det umenneskelige presset, de umulige beslutningene, men også de uendelige mulighetene til å endre på de politiske spillereglene.

Presidenten forsvinner. Verden er i sjokk. Men det som har skjedd, er mye verre enn noen kan forestille seg.

En farlig terrorist ved navn Suleiman Cindoruk truer med å slippe fri et dødelig datavirus som vil infisere enhver server i USA. Han er født i Tyrkia, men er ikke muslim. Cindoruk er en sekulær ekstremnasjonalist og lederen av Sønner av jihad som kjemper mot vestlig innflytelse. Hans såkalte jihad har ikke noe med religion å gjøre.

For å kunne spre seg overalt, drar viruset nytte av hvorledes alle typer datasystemer er koblet sammen via nettet. Det kommer til å ødelegge nasjonen og kaste det amerikanske samfunnet til en "mørk middelalder" uten tilgang til økonomiske data, systemer for infrastruktur eller noen form for elektronisk kommunikasjon.

USA er i krise, og bare presidentens nærmeste rådgiver vet hvor ille det egentlig står til.

Vannforsyningen til Los Angeles blir plutselig satt ut av spill, og det er ikke enkelt å stadfeste om den har blitt infisert av viruset, eller om dette bare er en avledningsmanøver.

Når et ungt par som var med på å utvikle viruset for Cindoruk, kontakter president Jonathan Duncan gjennom hans voksne datter i Paris, og søker å få istand en avtale i bytte mot amnesti og sikker adgang tilbake til USA, beslutter presidenten at den eneste måten å redde nasjonen på, er å følge deres instruksjoner. Han forlater Det hvite hus i forkledning, går under jorden med et lite team av betrodd personell, og prøver å bringe det unge paret inn i varmen.

Dessverre går ikke alt etter planen når kvinnen tas ut av en snikskytter, og etterlater Duncan uten tilgang til informasjonen som trengs for å nøytralisere viruset og redde USA fra det totale sammenbrudd.

Det blir et kappløp mot tiden, men alle de såkalte IT-ekspertenes forsøk på å stoppe viruset synes umulige og samtidig lurer terroristene i bakgrunnen. Det som verre er, er at noen med stor makt synes å stå bak terroristene, og samtidig går det opp for presidenten at det må være en forræder i hans nærmeste stab.

"Presidenten er savnet" er en fartsfylt og meget troverdig thriller som er vanskelig å legge fra seg.

Romanen er godt skrevet, ikke blendende godt, men det kunne vært verre. Men forfatterne er usedvanlig gode historiefortellere, og det er vel det som teller i denne sjangeren.

Plottet er gjennomtenkt, og det holder hele veien. Dessuten er selve cybertrusselen ikke usannsynlig. Og til tross for sine 544 sider, blir boken aldri kjedelig.

Historien foregår over tre dager. Kapitlene er svært korte, der det hele tiden skifter mellom ulike karakterer, og plottet tar noen ganger overraskende vendinger.

Bokens sentrale karakter er president Jonathan Duncan, og historien fortelles primært fra hans synspunkt. Han er demokrat og har en tiltalende karakter. Duncan er en Desert Storm-veteran og en handlingens mann. I motsetning til flere av sine motparter i det virkelige liv, setter den fiktive presidenten sin partitilhørighet til side for å kunne opptre til det beste for nasjonen, selv om det innebærer stor personlig risiko.

Vi kommer tett på en presidents hverdag som preges av mange beslutninger og oppgaver, og det virker helt autentisk. Det er for øvrig lett å se hvor Bill Clinton har bidratt med innsideinformasjon om hva en president kan og vil gjøre i visse situasjoner. Og hvordan det politiske spillet fungerer i den amerikanske hovedstaden.

"Presidenten er savnet" er en velkomponert og spenningsdreven thriller. Selv om den ikke er nyskapende for sjangeren, eller tilfører noe nytt, skuffer den ikke. For etter å ha lest boken, er jeg ikke i tvil om at jeg må lese mer av James Pattersons omfattende forfatterskap. Mye mer.

"Presidenten er savnet" er en svært nervepirrende og underholdende bok, som ikke bare er lettlest, men som også leverer det den lover.

tirsdag 7. august 2018

"De sovende" av Stephen King og Owen King

De sovende
Stephen King og Owen King
752 sider
Thriller/Horror
Oversatt av Brita Møystad Engseth
juritzen forlag
2018

Stephen King har skrevet mer enn 50 bøker, alle bestselgere over hele verden. Flere av hans bøker er filmatisert. King har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, blant annet Edgar Award og National medal of Arts. Han bor i Bangor, Maine i USA, sammen med sin kone, forfatteren Tabitha King.

Owen King er forfatter og redaktør. Han har også undervist i kreativ skriving ved Columbia University og Fordham University. Owen King er gift med forfatteren Kelly Braffet.

Far og sønn King skriver sammen for første gang - det blir mer enn dobbel spenning!

I en fremtid så nær og virkelig at det kunne vært nå, rammes kvinner det mystiske Tornerose-viruset. Når de legger seg til å sove, blir kroppene deres innhyllet i en tynn kokong. I søvnen forlater bevisstheten deres vår verden. Forstyrres kokongens skjøre ytre, vekkes kvinnene til en spektakulær og voldelig transe.

Handlingen foregår i den amerikanske småbyen Dooling (i Appalachene i Vest-Virginia) som er dominert av et stort kvinnefengsel. Mennene overlates brått til seg selv og sine verste primale drifter.

Men én kvinne, den mystiske Evie Black, er immun mot sovesyken. Hun er den eneste kvinnen på jorden som våkner om hun sovner. Og mens desperasjonen stiger blant mennene, kjemper to ulike fraksjoner - ledet av psykiateren Dr. Clinton (Clint) Norcross og viltvokteren Frank Geary - mot hverandre i kampen om hennes videre skjebne. Skal Evie beskyttes eller ødelegges? Er hun et medisinsk under eller en demon som må drepes?

Denne dystopiske thrilleren er skrevet av den berømte skrekkforfatteren Stephen King og hans sønn Owen King. Selv om jeg ikke tidligere har lest noen av Owen Kings bøker, kjenner jeg godt til Stephen King og hadde derfor ganske så høye forventninger til denne romanen. Disse ble delvis innfridd.

"De sovende" starter med en oversikt over persongalleriet. Jeg kunne raskt se at det var mange karakterer, og fryktet av den grunn at det til tider ville bli vanskelig å holde oversikt over det store antallet. Heldigvis var ikke dette tilfellet. Far og sønn King er nemlig eminente til å beskrive karakterene, slik at de er godt synlige på netthinnen og enkelt å holde styr på igjennom hele boken. Dette er meget imponerende!

Karakterene er komplekse og sammensatte, noe som gjør dem både troverdige og interessante. Visse får man et godt inntrykk av, mens andre igjen er direkte frastøtende. Jeg lot meg dessuten imponere av forfatternes innsikt i den menneskelige psykologi.

Dessuten evner de å skape dramatikk og spenning allerede fra første side og trekker leserne inn i sitt litterære univers. Miljøbeskrivelsene er detaljerte, slik at man nærmest føler seg tilstede i handlingen. Vi får også et godt innblikk i de ulike personenes følelser og kampene de kjemper mot hverandre, deres usikkerhet og frykt for hva som kan skje, samt refleksjoner de gjør seg rundt situasjoner de havner i. Vi møter så mange forskjellige skjebner at lesingen ikke på noe tidspunkt blir triviell - selv om det er en lang bok.

Vi følger menneskene i det lille samfunnet før Tornerose-virusets utbrudd, under selve utbruddet og kvinnenes desperate kamp for å holde seg våkne mens de håper på en kur. Når de fleste kvinnene sover, følger vi dem også inn i drømmeverdenen og det kaoset som følger i den verdenen de kom fra, der mennene fortsatt er og håper å finne en måte der kvinnene kan vekkes til live igjen. Det var ganske interessant å lese hvorledes ting foregikk i drømmeverdenen hvor det bare var kvinner, i motsetning til den verden hvor det bare var menn. Det var noe stereotypisk, men likevel tankevekkende lesing, som man ikke kan unngå å reflektere litt over, når siste side er lest.

Imidlertid tilbyr ikke boken bare interessant lesing på det psykologiske plan - spesielt i den siste delen av boken er det også mye action, og man fornemmer tydelig det kaoset Tornerose-viruset frembringer.

Romanen er for øvrig svært velskrevet og lettlest. Selv om "De sovende" er skrevet av to ulike forfattere fremstår den som en helhet og med samme gode språk gjennom hele boken.

Far og sønn King har også flettet inn samfunnskritikk i fortellingen uten at det virker tilgjort.

Til sist får vi en god avrunding av historien. Stephen King og Owen King har skrevet en spennende, men lang roman (en murstein av en bok!). Det tok litt tid før jeg virkelig ble fanget av historien - kanskje fordi jeg leste den i for små biter. Men da jeg først ble fanget, kunne jeg ikke slippe boken fra meg. Likevel satt jeg og ønsket mer - men det var bare fordi det var et så spennende univers å være en del av og ikke fordi boken manglet noe.

"De sovende" er en dystopisk thriller som absolutt er anbefalelsesverdig, og det er faktisk vanskelig å beskrive hvor mye jeg egentlig likte den.

Stephen King er kjent for å være en svært så produktiv forfatter. Hans forfatterskap strekker seg over flere tiår og viser stor variasjon med hensyn til både innhold og tematikk. På sitt beste er han i en klasse for seg selv. Når man sier Stephen King, så tenker vel de fleste på grøssere, men denne nye tankevekkende romanen, som han har skrevet med sønnen Owen King, bør appellere til alle leserne.

lørdag 4. august 2018

"Ensomhetens språk" av Jan-Philipp Sendker

Ensomhetens språk
Jan-Philipp Sendker
Roman
352 sider
Oversatt av Kurt Hanssen
Cappelen Damm
2018

Jan-Philipp Sendker er journalist og forfatter. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med "Kunsten å høre hjerteslag" (på norsk i 2013), som er solgt til over 20 land og skal bli film. Også oppfølgeren, "Kunsten å være den man er" (2014), ble en stor suksess. "Ensomhetens språk" er bok nummer to i en planlagt trilogi, etter "Hviskende skygger" (2015). Han skriver også på en tredje roman fra Burma. Sendker bor i Berlin med sin familie.

En vakker kjærlighetshistorie fylt med livsvisdom.

"Ensomhetens språk" er andre bok om den amerikanske journalisten Paul Leibovitz. Selv om den kan leses som en frittstående roman, er det nok lurt å ha lest forgjengeren "Hviskende skygger" for å få fult utbytte av denne boken. I "Hviskende skygger" ble vi introdusert for Paul Leibovitz, en amerikansk journalist som har bodd i Asia i nesten førti år, mer enn tretti av dem i Hong Kong, og hans kinesiske kjæreste Christine Wu, som har bodd der siden hennes far døde og familien ble revet fra hverandre under kulturrevolusjonen.

Paul bærer på en stor sorg etter tapet av sønnen som døde, og de siste tre årene har Paul levd et tilbaketrukket liv på øya Lamma, en kort fergetur unna Hong Kong. Kjærligheten til Christine har imidlertid gjort at han har fått sorgen på avstand og han trives stadig bedre med tilværelsen.

Så, nærmest ut av det blå, får Christine et brev fra broren Da Long, som ber om hjelp. Siden hun ikke har hørt noe fra ham på førti år, og hele tiden trodd at han var død, kommer brevet som et sjokk. Med grusomme minner om hendelser fra barndommen i Kina, kombinert med spørsmålet om hvorfor broren ikke har tatt kontakt med henne tidligere, er hun tilbøyelig til å ignorere forespørselen. Men Paul mener at hun burde dra for å finne ut hva broren vil. Med frykt, og en viss motvilje fra Christines side, reiser de begge inn i hjertet av folkerepublikken Kina. I en avsidesliggende landsby utenfor Shanghai, finner de Da Long. Han er en nedtrykt mann som ikke bare lever i stor fattigdom, men som også ser mye eldre ut enn han er. Hans kone, Min Fang, som er sengeliggende, har blitt slått ut av en mystisk sykdom som har gjort henne blind, stum og inkontinent.

Da Long har bedt Christine om hjelp fordi han kan huske at hun som barn var fast bestemt på å bli lege. Derfor hadde han et håp om at hun kunne finne ut av hva som var galt med kona. Men Christine er ute av stand til å hjelpe. Ikke bare fordi hun ikke har klart å oppfylle barndomsdrømmen, men også at hun er tilbakeholden med å engasjere seg følelsesmessig i broren. Hun er tilsynelatende uberørt av det faktumet at han er så kjærlig omsorgsfull og aktpågivende overfor sin kone, som han svært åpenbart elsker.

Imidlertid vekkes Pauls sympati, og når Christine vender tilbake til Hong Kong, blir han værende, med intensjon om å hjelpe. Det tar ikke lang tid før han oppdager at andre mennesker i landsbyen også er direkte berørte. Dette trigger alle hans journalistiske instinkter som oppfordrer ham til å undersøke videre, og å gjøre alt han kan for å hjelpe. Etterforskningen leder ham inn i en mørk verden der kynisme, maktmisbruk og korrupsjon er hovedingrediensene. Han avdekker en miljøkatastrofe som ingen vil ta ansvar for. Men Paul er fast bestemt på å ta opp kampen for rettferdighet - til tross for at både forholdet til Christine og hans eget liv er i fare.

"Ensomhetens språk" er en særdeles vellykket og spennende roman, som gir stoff til ettertanke.

Jan-Philipp Sendker har en unik evne til å gjøre karakterene troverdige, tredimensjonale og lette å bli glad i. Dette er en av romanens styrker.

Siden jeg har bevart så sterke minner fra "Hviskende skygger", var det lett å gjenoppta forholdet til hovedpersonene. Det var også enkelt å bli dypt engasjert i de nye karakterene. Jeg ble raskt involvert i anstrengelsene de måtte gå igjennom, ​​både i det daglige liv og i deres søken etter rettferdighet innenfor et system der oddsene ikke står på ens side.

Forholdet mellom Da Long og Min Fang var så rørende at jeg nesten gråt. Jeg likte dessuten godt at forfatteren lot oss bli kjent med den stumme Min Fang ved å innlemme korte kapitler der hun fikk uttrykke sine tanker og følelser. Disse ga historien mer dybde.

Miljøbeskrivelsene er også gode.

Som "Hviskende skygger", undersøker også denne boken tematikk som maktmisbruk, korrupsjon, de vanskelighetene alle dem som forsøker å utfordre store selskap eller mektige politikere står overfor, sammenbrudd forårsaket av et land som står overfor store politiske og økonomiske endringer, og sammenligninger mellom østlige og vestlige holdninger.

Dessuten fremhever den forskjeller mellom østlig og vestlig kultur på måter som er tankevekkende, og som viser hvordan disse forskjellene ofte kan forstyrre effektiv kommunikasjon.

Boken er godt skrevet, og forfatterens skrivestil så lyrisk og grublende at jeg tidvis måtte lese enkelte passasjer på nytt, for å nyte dem en ekstra gang. Historien han forteller er full av empati, medfølelse og har en dyp forståelse for relasjoner.

Jeg vil varmt anbefale "Ensomhetens språk". En roman som fortjener å bli nytt og reflektert over.

Min anmeldelse av "Hviskende skygger":
https://heartartpaintingandlyrics.blogspot.com/2015/11/hviskende-skygger-av-jan-philipp-sendker.html

tirsdag 31. juli 2018

"Den du vil jeg skal være" av Mindy Mejia

Den du vil jeg skal være
Mindy Mejia
Krim
352 sider
Oversatt av Carina Westberg, MNO
Cappelen Damm
2018

Mindy Mejia studerte ved Hamline University i Minnesota. Hun debuterte med "The Dragon Keeper" i 2012. Meija bor i Twin Cities med mann og to barn.

"Den du vil jeg skal være" er hennes første bok på norsk.

18 år gamle Hattie Hoffman ønsker seg vekk fra småbyen Pine Valley i Minnesota. Med drømmer om å opptre på Broadway, kan hun ikke vente med å bryte opp fra hjembyen som er alt for liten for hennes ambisjoner. Hun går siste året på High School og har rollen som Lady Macbeth i skoleteaterets oppsetning.

Men natten etter premieren skjer det fatale. Hun blir funnet brutalt drept i en gammel og forlatt låve, og etterlater det landlige Minnesota-samfunnet sjokkert, harnisk og besatt av tanken på å finne hennes morder.

Hattie var en jente full av livsglede. Hun var vakker, populær blant vennene, skoleflink, en talentfull skuespiller, kjæreste med skolens beste fotballspiller, og hadde vitterlig en lys fremtid i møte.

Men når vi spoler tilbake i tid, til dagene som leder opp mot drapet, avdekkes både Hatties og andres hemmeligheter i denne tilsynelatende stille byen. Vi fortelles om omfanget og dybden av en ung jentes manipulasjon, vi fortelles om ekteskapbrudd, får kjennskap til hemmeligheter som hviskes i mørket, og dobbeltspill som foregår i det skjulte.

Sheriff Del Goodman, en nær venn av Hatties far, sverger på at han skal finne drapsmannen, men etterforskningen avdekker flere spørsmål enn svar. Det kan virke som Hattie spilte like mange roller utenfor scenen, som på den.

Potensielle mistenkte presenteres, alle med hemmeligheter å skjule. Likevel er det både overraskende og sjokkerende når vi lærer hva som virkelig skjedde den natten Hattie ble tatt av dage.

"Den du vil jeg skal være" er en spennende krim/psykologisk thriller som på forbilledlig vis utforsker identitet og manipulasjon, og konsekvensene av å bli presset for langt.

Forfatteren har helt kontroll på plottet, som er svært veldreid og holder helt til siste kapittel. Også persongalleriet styrer Mindy Mejia fremragende. Hun er god til å gjøre karakterene realistiske og virkelighetstro.

Skiftvis følger bokens kapitler hovedpersonene Hattie, Del og Peter (en av Hatties tidligere kjærester og lærer), og det fungerer perfekt og bidrar til å øke både spenningen og den litt dystre atmosfæren.

Språket er dessuten stramt, det er ikke overflødige ord eller setninger, hvilket forsterker følelsen av at tiden er i ferd med å renne ut.

Totalt sett likte jeg denne boken svært godt. Mejia setter en fryktinngytende tone - der en liten by med sine dypt begravde hemmeligheter og listige innbyggere settes i førersetet. Spenningskurven er, om ikke stupbratt, så i alle fall jevnt stigende, etter hvert som hemmeligheter avdekkes og sannheten til sist kommer frem.

Alt i alt er "Den du vil jeg skal være" en eminent bok som jeg vil anbefale lesere som er glad i krim og thrillere.

fredag 27. juli 2018

"Den røde adresseboken" av Sofia Lundberg

Den røde adresseboken
Sofia Lundberg
Roman
331 sider
Oversatt av Kari Engen
Cappelen Damm
2018

Sofia Lundberg (f. 1974 i Västerås) er forfatter, journalist og pedagog. Hun har tidligere utgitt to faktabøker om barn. "Den røde adresseboken" har blitt en internasjonal suksess og er solgt til nærmere tretti land.

98 år gamle Doris bor alene i en leilighet i Bastugatan i Stockholm. Hun kan ikke huske sist hun var ute av døren. Hennes eneste kontakt med omverdenen, bortsett fra hjemmehjelpen Ulrika, som kommer innom noen ganger om dagen, er grandniesen Jenny som bor i San Francisco, i USA. De to har kontakt via Skype. Doris har nemlig en pc.

Hver dag forundrer Doris seg over at hele verden finnes inne i den lille pc-en. At hun, en ensom kvinne i Stockholm, kan få kontakt med mennesker over hele kloden om hun skulle ønske det. Teknologien fyller dagene hennes. Den gjør ventingen på døden litt mer utholdelig. Det var den forrige hjemmehjelpen hennes, Maria, som lærte henne hvordan alt fungerte. Skype, Facebook, e-post. Maria sa at ingen var for gammel til å lære seg noe nytt.

Livet har vært langt og begivenhetsrikt, og Doris har begynt å skrive for å samle minnene sine. For å få grep om det livet som har vært. Hun ønsker at det er Jenny som finner alt sammen når Doris selv er død. At det blir hun som leser og smiler av fotografier. At det blir hun som arver de pene tingene: møblene, maleriene, den håndmalte koppen.

Til å hjelpe seg, har hun den røde adresseboken som hun fikk i fødselsdagsgave av faren, i 1928 da hun var 10 år gammel. Gjennom hele sitt liv har hun hatt den samme adresseboken. I den står navnene på alle menneskene hun har møtt opp gjennom livet. De fleste navnene er strøket over, personene er døde.

Kan det være at noen av dem som er oppført i boken fortsatt er i live? Jenny, som kommer til Sverige ikke så lenge etter at Doris får et lårhalsbrudd og må tilbringe noe tid på sykehuset, blir involvert og begynner å engasjere seg i disse menneskene, spesielt én av dem. Er han i live, og hvor er han i så fall?

Det blir en fascinerende fortelling om vennskap og eventyr, glede og sorg - og om den store kjærligheten man aldri glemmer.

"Den røde adresseboken" er en flott og fengslende bok.

Den forteller en nydelig og hjerteskjærende historie om minner, ensomhet, savn og kjærlighet. Et slags historisk tilbakeblikk, men også en tankevekkende historie om at alle mennesker har noe å fortelle.

Doris skriver om sitt liv ved å fortelle om de menneskene som har vært betydningsfulle for henne. Fortellingen veksler mellom fortid og nåtid, og går tilbake til svunne tiders Paris, New York og Stockholm.

Selv om historien som fortelles også er koselig og varm, blir den aldri sentimental. Livet til Doris har ikke vært en dans på roser, men det har heller ikke vært elendig.

Vanligvis synes jeg det er interessant å lese bøker om menneskers liv og skjebne. Slik var det også denne gangen.

Forfatterens måte å bruke adresseboken som et nav i Doris' historie fungerer svært godt. Til å begynne med trodde jeg at det ville bli vanskelig å følge historien, men det var det ikke i det hele tatt.

Det er for øvrig utrolig spennende å bli kjent med et gammelt menneske og hennes liv. Doris har nemlig levd et minneverdig liv. Å bli kjent med henne gjennom menneskene i adresseboken var en annerledes og original innfallsvinkel.

Sofia Lundberg har skrevet en av de såreste og tristeste romanene jeg har lest de senere år. Språket hennes er elegant, og handlingen appellerer til både følelser og intellekt.

"Den røde adresseboken" engasjerer og griper skikkelig tak i leseren - man kan rett og slett ikke legge boken fra seg, fordi den gjør et så enormt inntrykk.

Er du på jakt etter en bok som kommer til å sette sine spor, vil jeg anbefale "Den røde adresseboken".

søndag 15. juli 2018

"En ulastelig mann" av Jane Gardam

En ulastelig mann
Jane Gardam
Roman
336 sider
Oversatt fra engelsk av Ragnhild Eikli
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Jane Gardam ble født i 1928 i Yorkshire, og har vunnet en rekke litterære priser gjennom sin forfatterkarrière, og for bestselgeren "En ulastelig mann" ble hun nominert til Orangeprisen i 2005. Denne kritikerroste serien utgis nå for første gang på norsk.

"En ulastelig mann" er den første boken i Jane Gardams mesterlige trilogi om kjærlighet, vennskap, sjalusi og lojalitet, med Det britiske imperiets glansdager som bakteppe.

Gamle Filth er kallenavnet til den nærmere åtti år gamle advokaten og dommeren Sir Edward Feathers. Han er en legende innenfor advokatstanden. Han hadde hatt fenomenal suksess som advokat i Hong Kong, for han fremstod alltid som ubesværet, sylskarp og arbeidsom, og med god teft. Han var elsket, beundret, ble ledd godmodig av og svært ofte snakket om, selv mange år etter at han gikk av med pensjon.

Filth var et velkjent akronym i Orienten, og det stod for Failed In London Try Hong Kong: "Mislykket i London, prøv Hong Kong". Det er egentlig en to hundre år gammel vits, og den er fullstendig misvisende, for det er vanskelig for en som har mislyktes å overleve i Hong Kong.

På sine eldre år sitter Edward i sitt store hus i Dorset, i Sør-England. Han savner sin avdøde kone Betty og sin livslange rival, den utadvendte og sjarmerende Terrence Veneering, som til sist ble hans venn.

Etter Bettys død ble han ettertenksom. Han åpnet, til å begynne med langsomt, dører til fortiden som han fornuftig nok hadde holdt stengt.

Edward begynner å tenke tilbake på sitt liv, et liv som har brakt kolonibarnet mange grusomme opplevelser, men som også har tatt ham til toppen innen sitt fagfelt.

Både han og Betty var født i det amerikanerne kalte Orienten og det som under det britiske imperiet ble kalt Det fjerne østen.

Edward tar leseren med tilbake til de første årene i Malaysia, hvor hans mor dør i barsel og faren ikke er i stand til å vise ham kjærlighet og omsorg, og derfor leverer ham til ammen, hvor Edward vokser opp de første fem årene. Men siden dødeligheten blant imperiets barn er stor, blir Edward sendt til England, hvor han først skal bo i et fosterhjem i Wales og siden begynne på kostskole når han blir fjorten år. Men familien er ikke omsorgsfull, og det blir noen ekstra tøffe år for Edward og hans to kusiner som også bor der. Deretter går turen gjennom utdanningssystemet, en ny "fosterfamilie", før krigen bringer ham i kontakt med dronningmoren, som er i eksil.

Edward stammer, men han er ikke dum, og han klarer seg gjennom de mest utrolige utfordringene, som da han skal evakueres "hjem" til østen i begynnelsen av andre verdenskrig for å være i sikkerhet for tyske luftangrep mot Storbritannia (den såkalte Blitzen) og seiler rett inn i den japanske erobringen av Shanghai.

Som ung, nyutdannet advokat flytter den forknytte og lynende intelligente Edward Feathers, med tilnavnet Gamle Filth, til Hong Kong, der han treffer sitt livs store kjærlighet, Betty. Her møter også det unge paret mannen som skal bli Filths livslange rival, Terrence Veneering.

Filth forsøker å skape et godt liv for seg og sin Betty. Men han preges av minner om en vanskelig barndom og en oppvekst i ensomhet.

Når Betty dør, drar han for å besøke de to kusinene som bodde sammen med han hos fosterfamilien i Wales.

Mange vil si at Edward har levd et fullverdig liv, rik på opplevelser, men spørsmålet er om Edward selv har funnet livet rikt. For hvordan lever man med en fortid man gjør sitt ytterste for å fortrenge, men som likevel presser seg på? Og: Hva kan vi egentlig vite om andre, og oss selv?

Jane Gardam er en fantastisk forteller, som med "En ulastelig mann" har skrevet en uforglemmelig roman.

På lunefullt og empatisk vis skildrer Gardam det britiske imperiet på godt og vondt. Sterkest er det å lese om barns skjebne, barn som ble revet bort fra sine kjente omgivelser og overgitt til pengegriske fosterfamilier og lite hjertelige kostskoler, slik at de kunne lære å bli trofaste embetsmenn i imperiet.

"En ulastelig mann" er svært levende og godt skrevet. Romanen hopper i tid og sted, men det er relativt enkelt å holde tritt med handlingsforløpet.

Forfatteren tegner et interessant portrett av en gammel mann som forsøker å forene seg med det som ble hans liv, og finne sin plass i en tilværelse han ikke lenger gjenkjenner. Historisk sett er det også en spennende periode som avbildes i boken, med den andre verdenskrigs ulike fronter, og det britiske imperiet som går mot sin oppløsning.

Både handlingen og fortellermåten, fanget meg fra første side. Jeg har nytt hvert eneste minutt! Andre del "En trofast hustru" og siste del "Venner til sist", vil jeg lese og anmelde i løpet av de nærmeste månedene. Og jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg!

fredag 13. juli 2018

"Polly og Buster - Den trassige heksa og Følelsesmonsteret" av Sally Rippin

Polly og Buster
- Den trassige heksa og Følelsesmonsteret
Skrevet og illustrert av Sally Rippin
Barnebok
288 sider
Oversatt av Mari Moen Holsve
Egmont Kids Media
2018

Australske Sally Rippin er den typen voksen som kan huske akkurat hvordan det var å være barn. Derfor er det så mange rundt i hele verden som er glad i bøkene hennes. Hun har skrevet mer enn seksti bøker for barn. I Norge er hun mest kjent for Billie B-bøkene fra Sandvik forlag. Faktisk har det blitt solgt over fire millioner av Sallys bøker på mange språk, og det er nok til å få et hvilket som helst monster til å blåse seg opp i ren begeistring. "Polly og Buster" er hennes første fantasy-bok.

Dette er en vakker barnebok om vennskap som er verdt å kjempe for selv om samfunnet rundt krever noe annet.

- I en verden der motsetninger tilspisses og enkelte stemmer dyrker fram forskjellene på folk, så er det befriende å få lov til å utgi en bok som hyller et vennskap der båssetting og fordommer ignoreres, sier redaktør Tonje Tornes om Egmonts nye barnebok.

Som alle barnebøkene fra Egmont har boken en visuell profil som reflekteres i både teksten og i de mange illustrasjonene tegnet av forfatteren, Sally Rippin.

Jenta Polly Pettersen er en heks, men ikke en veldig god heks. Hun er elendig til å forhekse, og det er ganske upraktisk når man er en heks. På hekseskolen klarer hun å gi Maloria i klassen paddevorter. I ansiktet! Ikke med vilje, så klart. Men det tror ikke Maloria mye på. Å ha en fiende er aldri moro. Særlig ikke en fiende som er den mest populære heksen på skolen.

Pollys bestevenn Buster, er et monster som er så emosjonell, at følelser får ham til å skifte farge, vokse eller krympe, alt ettersom han er glad eller lei seg.

Samme hvor trist eller skuffet eller ensom Polly føler seg, så får Buster henne alltid i bedre humør. Han bryr seg ikke om at hun ikke duger til noe. Buster liker henne uansett.

Selv om de alltid har vært bestevenner, må Polly og Buster holde vennskapet hemmelig. For hvem har vel hørt om en heks som er venn med et monster? Hvis Polly og Buster går forbi hverandre på gaten sier de ikke engang hei.

Én dag under en klassetur på Nasjonalmuseet, foran den mest populære jenta på skolen, tar Polly en dårlig beslutning og ignorerer Buster som lykkelig vinker til henne. Han er tilfeldigvis også der, med sin skole.

Buster skifter farge og krymper, og klassekameratene erter han på det slemmeste vis. Polly, den minst magiske jenta på sin skole, utløser en utilsiktet kraftig forhekselse, hun ikke engang visste at hun var i stand til, som er ment for å beskytte Buster. Men den blir feilfortolket av Maloria, som så det slik at hun lagde forhekselsen for å beskytte henne, ikke Buster, mot et ondt angrep fra monstrene.

Det hele eskalerer. Heksenes fordommer mot monstre øker, Polly blir plutselig populær på skolen og Maloria vil bli bestevenn med henne - men vil det ødelegge hennes beste vennskap for alltid?

Jeg likte denne boken! Med vidunderlige og engasjerende karakterer, har Sally Rippin skrevet en historie om vennskap og respekt som fortjener å bli lest flere ganger.

Dette er nemlig en nydelig fortelling om å være modig og stå opp for dem man er glad i.

"Polly og Buster" tar for seg ulike tema som rasisme, lojalitet, aksept, vennskap og empati.

Hovedpersonen er den unge Polly Pettersen. Fra de aller første sidene i boken, vil leserne kunne relatere seg til det hun strever med på skolen.

Buster er Pollys nærmeste, kjæreste venn, han er der for henne gjennom alt: han er trist når hun er trist, glad når hun er glad. Hvis du noen gang finner deg en slik venn, hold dem godt fast, for det er den viktigste skatten man kan finne i denne verden.

Polly lærer at det å bli lagt merke til og være populær ikke er så flott som man i utgangspunktet skulle tro, spesielt når det går på bekostning av vennskapet med Buster.

Med 288 sider og 23 kapitler, er dette en bok som egner seg utmerket for høytlesning, eller som de litt eldre barna kan lese selv. For øvrig har boken en god, stiv innbinding og en adekvat papirkvalitet som det er enkelt å bla i.

"Polly og Buster" er en kraftfull bok, og svært så relevant for det samfunnet vi lever i, på så mange måter.

Anbefales varmt!



"Lokkedue" av Flynn Berry

Lokkedue
Flynn Berry
Thriller
282 sider
Oversatt av Stian Omland, MNO
Cappelen Damm
2018

Flynn Berry har sin utdannelse fra Michener Center for Writers. "Lokkedue" er hennes første roman, for den mottok hun Edgar Award for beste debut i 2017, og boken ble kåret til en av årets beste utgivelser av både Washington Post og The Atlantic.

"Lokkedue" er en mørk psykologisk thriller der det sterke båndet mellom to søstre er katalysatoren som lar smertefulle og mektige hendelser fra fortiden komme til overflaten.

Rachel og Nora er søstre og de har et nært forhold. De har i hvert fall hatt et nært forhold. Nora bor i London og Rachel har de siste fem årene bodd i en liten landsby nær Oxford, som heter Marlow.

Men når Nora ankommer Marlow én fredag ettermiddag, er det starten på et mareritt. I stedet for å bli møtt av Rachel på

stasjonen, noe som ikke er uvanlig siden hun ofte må jobbe overtid på sykehuset, finner Nora henne liggende død i en blodpøl i huset. Rachels hund Fenno er også drept, hengt i trappeløpet.

Nora blir innlosjert på det lokale vertshuset, siden politiet ikke vil at hun skal forlate området.

Hun er fullstendig knust. Sjokket og sorgen gjør det umulig for henne å vende tilbake til et normalt liv. Likevel evner hun å kaste seg inn jakten på Rachels morder, delvis i samarbeid med politiet. Hun følger i hvert fall politiets arbeid intensivt fra sidelinjen og prøver å hjelpe dem. Hun er f.eks. den som forteller politiet om sitt funn av ølbokser og sigarettsneiper i nærheten av Rachels hus. Det må bety at noen angivelig har holdt et øye med Rachel.

Det er også Nora som forteller politiet om overfallet som nesten drepte Rachel for femten år siden, da hun var bare sytten år gammel. Den gangen trodde ikke politiet på Rachel. De var villige til å innrømme at hun var blitt overfalt, men ikke på den måten hun fortalte. Nora følte seg til dels skyldig i dette overfallet, fordi hun ikke hadde fulgt søsteren hjem etter en fest.

Siden hadde de to søstrene lest utallige avisartikler om mord, overfall og voldtekter og til å med vært til stede under rettssaker, for om mulig å finne gjerningsmannen. Nora trodde at Rachel hadde lagt denne jakten på hyllen, men nå viser det seg at hun fortsatt holdt på. Noe hun ikke hadde fortalt Nora. Er mannen som har tatt livet av Rachel den samme som angrep henne den gang?

Det er for øvrig mye som Rachel ikke har involvert Nora i de siste årene. Ting som Nora bare blir kjent med, fordi politiet forteller henne om dem etterhvert som etterforskningen skrider frem.  Bl.a. at Rachel hadde en hemmelig elsker i landsbyen. Det er også et faktum at hun ville flytte fra landsbyen og allerede hadde startet prosessen.

Og ettersom Nora finner ut stadig mer om den søsteren hun trodde hun visste alt om, settes hennes egen identitet i spill.

"Lokkedue" er en meget spennende thriller, full av hemmeligheter og uventede vendinger, der ingenting er som det ser ut til å være ved første øyekast.

Handlingen veksler mellom nåtid og fortid, til da søstrene var i tenårene - med mange fester og mye alkohol. Nora kan ikke alltid huske hva som skjedde på disse festene.

Handlingsforløpet spiller mye på det psykologiske, og man vet ikke helt om man kan stole på bokens hovedperson.

Dessuten er "Lokkedue" skrevet på et vis jeg ikke har vært vant med fra tidligere, men jeg synes det passer godt til historien og ikke minst tankegangen til hovedpersonen Nora.

Boken er fortalt i førsteperson gjennom Nora.

Personbeskrivelsene er troverdige og gode, selv om det tok litt tid å stille seg inn på Noras bølgelengde. Men det var først og fremst den foruroligende historien som holdt meg ytterst på stolkanten.

Plottet er finurlig konstruert, og språket er godt. Noras situasjon utfoldes i korte, skarpe kapitler, og Berry skriver med en erfaren forfatters selvtillit.

På mange måter kan "Lokkedue" kalles en psykologisk thriller.

Mye av handlingen brukes til å bygge opp Noras endeløse følelse av angst og underlegenhet, mens forfatteren omhyggelig beveger oss lesere fra én lyssky mistenkt til den neste. Nora er fanget av sorgen, og en angst som subtilt spilles ut i Berrys uhyggelige, men idylliske engelske landskap. Mindre subtil er derimot hennes økende følelse av panikk når politietterforsker Moretti begynner å mistenke at det kanskje er Nora selv som har myrdet sin egen søster.

Flere av historiens avsløringer er for øvrig ganske overraskende, noen av dem til og med sjokkerende.

Men boken er ikke fri for svakheter. Selv om det er sjeldent, hender det nemlig at Berry strekker troverdigheten lovlig langt.

Likevel er "Lokkedue" en usedvanlig vellykket debutroman fra forfatteren Flynn Berry.

Det er en fremragende psykologisk thriller som holder et stramt grep om sine lesere. Det er ikke bare en medrivende, nervepirrende psykologisk thriller, men også et eksempel på hvorledes besettende sorg, og frykten for tidligere invaderende krefter, kan påvirke et menneske, samt et sterk, intrikat bånd mellom to søstre.

Jeg vil anbefale denne boken, spesielt til de av dere som liker en god psykologisk thriller.

fredag 29. juni 2018

"Hvit krysantemum" av Mary Lynn Bracht

Hvit krysantemum
Mary Lynn Bracht
Roman
365 sider
Oversatt av Guro Dimmen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Mary Lynn Bracht er en amerikansk forfatter av koreansk avstamning som nå bor i London, der hun har studert skrivekunst ved Birckbeck College. Under et besøk i morens barndomslandsby i Sør-Korea fikk Bracht høre om "trøstekvinnene", som ble inspirasjonen til debutromanen "Hvit krysantemum".

Spennende og full av håp - en fortelling om søsterkjærlighet så sterk at den kan overvinne selv krigens redsler.

Korea, 1943:
Den 16 år gamle Hana er som sin mor haenyeo, havets kvinner, og de arbeider for seg selv. Dette er et tradisjonelt kvinneyrke som går i arv fra mor til datter, på den lille øya Jeju, sør for det koreanske fastlandet. De selger fangsten på markedet, og derfor har Jeju-kvinnene nytt godt av en sjelden uavhengighet, da de delvis er selvforsynte. I tillegg til de to kvinnene består familien av faren som er fisker, og lillesøsteren Emiko, kalt Emi, på 9 år.

Det lille samfunnet på Jeju er underlagt den japanske okkupasjonsmakten. Japan annekterte Korea i 1910, og siden da har koreanerne blitt betraktet som annenrangs borgere med annenrangs rettigheter. Ingen får ikke lov til å snakke, lese eller skrive morsmålet koreansk. Japan har påbegynt et aktivt assimileringsprogram for koreanerne, der alle koreanske skikker forbys, inkludert språk, religion, kunst og mystikk.

Mange koreanske menn sendes til slagmarken for å kjempe mot den kinesiske hæren, i den japanske keiserens navn. Unge koreanske jenter forsvinner. Noen av dem kidnappes og sendes avgårde til fabrikker i Japan, andre til prostitusjon - som såkalte trøstekvinner for japanske soldater, før de sendes til fronten.

Det siste er nettopp det som skjer med Hana.

Én dag mens Hana og moren dykker, venter lillesøsteren, som er for ung til å dykke sammen med dem, på stranden for å vokte fangsten. Når Hana kommer opp fra vannet for å trekke luft, får hun øye på en japansk soldat som er på vei dit hvor Emi sitter. Hana lykkes med å avlede soldatens oppmerksomhet, men det får katastrofale konsekvenser. Hun blir nemlig selv tatt til fange og transportert til Mandsjuria, en japansk okkupert del av Kina, der hun tvinges til å bli "trøstekvinne" i et militærbordell.

Sør-Korea, 2011:
I mer enn seksti år har Emi forsøkt å fortrenge hva søsteren ofret for henne, men hun må forholde seg til fortiden for å finne fred.

En gang i året, de siste tre årene, har hun deltatt i onsdagsdemonstrasjonene foran den japanske ambassaden i Seoul, hvor overlevende trøstekvinner har demonstrert med håp om at den japanske regjeringen vil ta ansvar for forbrytelsene som ble begått mot 200 000 kvinner, hvorav omlag 80% var koreanere. Demonstrasjonene har for Emi blitt et veldig sterkt symbol på savnet etter søsteren.

Hun har sett at barna og hjemlandet heles fra krigens sår - men kan hun selv komme over traumene og finne forsoning?

"Hvit krysantemum" forteller en hjerteskjærende historie basert på virkelige hendelser som fant sted under den andre verdenskrig. Fortellingen er rystende og spennende helt til siste side, og den spiller på hele følelsesregisteret.

Mary Lynn Bracht skildrer historien om de bortførte og tvangsprostituerte kvinnene med stor innlevelse og empati. Dette kunne ha vært en bok der vold og overgrep stod i sentrum, for trøstekvinnenes hverdag besto ikke av så mye annet, men forfatteren setter i stedet fingeren på kvinnene, og spesielt på de to hovedpersonene Hana og Emi. Det betyr ikke at hun utelater å nevne vold og overgrep, for man kan ikke fortelle denne historien utenom. Men fokuset er på jentene, deres familier og på et Korea som i mange år var under fremmede makters herredømme. Og det er en grusom historie, men den er usedvanlig godt fortalt. Det fremgår nemlig av boken, at Bracht har et sterkt ønske å fortelle en autentisk beretning om disse jentene og deres lands historie. Derfor mener jeg at "Hvit krysantemum" er en troverdig bok. For selv om den tar for seg en fryktelig historie, evner forfatteren alltid å fokusere på håpet, selv når det ser som mørkest ut.

Handlingsforløpet foregår på to tidsplan. Dels i fortiden, under den andre verdenskrig, da storesøsteren Hana ofret seg for å beskytte lillesøsteren Emi. Dels i nåtid (2011), når en svært syk Emi forsøker å få rede på hva som egentlig skjedde med hennes elskede søster. Gjennom disse to søstrene fortelles trøstekvinnenes skjebne under krigen, men også den skjebne som rammet de jentene som ble værende igjen i Korea. Dette er tidvis tøft lesestoff. Overgrepene er nemlig mange, og de er forferdelige. Men jeg synes at Bracht lykkes med å balansere dette på ypperlig vis. For selv om hun forteller en historie om ondskap, er dette også en historie om kjærlighet, styrke og søsterskap.

Historien om konflikter i enhver nasjon blir ofte grumset til av kontroversielle sannheter og institusjonaliserte usannheter. Dette gjelder også hendelsene forfatteren har referert til i denne boken, hendelser som har med Sør-Koreas og Japans historie å gjøre. Bracht skriver i etterordet at hun har gjort sitt beste for å fokusere på de direkte konsekvensene dette kan ha hatt for enkeltmennesker, snarere enn for en hel nasjon. Det var dessuten viktig for henne å få frem at krigene i Korea var av global karakter, med mange stridende parter, ikke bare Korea og Japan.

Dette er en meget sterk roman som beveger seg inn i de aller mørkeste delene i menneskesinnet, men samtidig en velskrevet og uvanlig vakker bok, som både er fengslende og emosjonell. Den er rett og slett umulig å legge fra seg!

"Hvit krysantemum" er en særdeles god debutroman som er både tankevekkende og uforglemmelig! Jeg håper at mange vil lese denne boken.

Anbefales sterkt!

lørdag 23. juni 2018

"Sci-Fi-ungdomsskolen" av Scott Seegert

Sci-Fi-ungdomsskolen
Scott Seegert
Illustrert av John Martin
Barnebok, 9-12 år
311 sider
Oversatt av Jens E. Røsåsen
Egmont Kids Media Nordic
2018

Scott Seegert er forfatteren av serien om Vordak the Incomprehensible. Hadde du ikke visst bedre og du ikke kunne se ham, kunne du sverget på at han er tolv år. Han bor i Michigan med sin kone Margie, sønnene Brad og Jason og datteren Shannon.

John Martin er tegneren av serien om Vordak the Incomprehensible. Det går ikke en dag uten at han tegner monstre, roboter og typer fra barndommen. Han bor i Michigan med sin kone Mary, sønnene Adam og Paul og datteren Grace.

"Sci-Fi-ungdomsskolen" er deres andre samarbeidsprosjekt.

Møt Kelvin Klosmo - den eneste jordboeren på ungdomsskolen ute i verdensrommet!

Kelvin Klosmos foreldre (Klyde og Klara) er to skikkelig glupe forskere. De får stadig nye prosjekter å jobbe med, og må derfor dra dit prosjektene er.  Det betyr at Kelvin og hans lillesøster, Bula, er vant til å flytte mye.

Sciriustrati Fibronoculareus ungdomsskole (eller Sci-Fi-ungdomsskolen som alle kaller den) er Kelvins fjerde nye skole på fem år. Den ligger på en romstasjon og hele 56 000 lysår fra den forrige skolen han gikk på.

Alle på Sci-Fi-ungdomsskolen antar at Kelvin er den smarteste gutten i universet fordi han er den eneste eleven med begge foreldrene i forskerstilling på romstasjonen.

Imidlertid har ikke Kelvins briljans slått helt inn ennå. Den henger nemlig litt fast i bakhodet hans og venter på en anledning til å vise seg. Men han er overbevist om at det bare er snakk om tid, og at det vil skje temmelig snart. Frem til da må Kelvin bare late som. Og iblant føles det som at genistatusen er den eneste grunnen til at han overhodet blir lagt merke til.

Den nye skolen er for øvrig full av utenomjordiske vesener, inkludert en søt jente, forskjellige ikke-menneskelige skapninger, og en rekke ukjente elementer som Kelvin må sette seg inn i.

Dessuten lærer Kelvin følgende: Aliens kan også være bøller. Intergalaktisk matkrig er gøy, men ganske ekkelt.

Men få dager etter at han har begynt på Sci-Fi-ungdomsskolen og fått seg nye venner, blir romstasjonen truet av en gal vitenskapsmann fra jorden som er ute etter totalt herredømme over universet.

Kan Kelvin og vennene hans redde galaksen?

"Sci-Fi-ungdomsskolen" er science fiction kombinert med humor, og en sjangerblanding mellom  barne/ungdomsroman og tegneserie.

Kelvin Klosmo er bokens forteller og hovedperson. Både han, og flere andre av de morsomme karakterene, vil for målgruppen være lette å kjenne seg igjen i.

John Martin står bak bokens artige illustrasjoner. Hans sans for det estetiske fornekter seg ikke. Tvert imot er det en svært god balanse mellom teksten og de svarte og hvite illustrasjonene, som er gjennomgående fra første til siste side. Dessuten er illustrasjonene så definitivt med på å fremheve handlingen og de gjør historien enkel å følge.

Boken er på 311 sider, hvilket jeg ikke synes er for mye eller lite. Den vil appellere både til motvillige lesere, men også de som er mer glade i å lese.

Boken er meget god fordi den dveler ved tematikk man som leser kan forholde seg til. For selv om handlingen er satt til verdensrommet med en rekke fremmede skapninger, er historien veldig gjenkjennelig for de unge leserne, der hovedingrediensene er familierelasjoner, vennskap, og ikke minst det å være seg selv fremfor å imponere andre.

Jeg kan ikke vente på neste bok om Kelvin Klosmo!!



lørdag 16. juni 2018

"Til sjøs!" av Piotr Karski

Til sjøs!
Piotr Karski
Barnebok, 7+
224 sider
Vekt: 1 kg
Størrelse: H205 x B288 x D25
Oversatt til norsk av Katarzyna Tykocka og Knut Inge Andersen
Andersens Forlag
2018

"Til sjøs!" er skrevet og tegnet av den kjente polske illustratøren Piotr Karski og utgitt under tittelen "W Morze!" av forlaget Dwie Siostry i Polen i 2017. Boken er allerede oversatt til fransk, tysk, russisk, kinesisk, spansk og katalansk. Den er blitt omarbeidet til skuespill i Polen og har vært på workshopturné i India.
Norsk versjon er utgitt med støtte fra © POLAND Translation Program.

Lag perler! Bygg en flåte! Undersøk skipsvrak! Finn en sjørøverskatt! Sett inn nye tenner på en hvithai! Tegn tatoveringer på en sjømann! Seil verden rundt med Magellan! Full fart fremover! Dra til sjøs!

"Til sjøs!" av Piotr Karski er både en aktivitetsbok og en fagbok for alle fra syv års alder og oppover. Boken inneholder hele 224 sider fulle av oppgaver som gjør barna kjent med livet på sjøen og i havet. Den gir ferdigheter og kunnskaper, men også kreativitet.

Sommerferien er i anmarsj, og hvem har vel ikke behov for litt ekstra underholdning til bilturen, på flyet eller regnværsdagene på hytta?

"Til sjøs!" er en stor og inspirerende aktivitetsbok på 224 sider, med mange, mange timers morsom, kreativ og lærerik underholdning for barn i alle aldre (7+).

Dette er et godt bud på en annerledes aktivitetsbok som i høy grad utfordrer barnas fantasi og kreativitet, og således et oppfinnsomt og fornøyelig alternativ til lignende bøker.

Boken er rettet mot barn i alderen 7 år og oppover. Barna får bl.a. muligheten til å tegne mange forskjellige ting selv og bruke sin fantasi på ulike måter.

Det er flere ting som appellerer til meg ved denne lille perlen av en bok.

Først og fremst er det en lekker og informativ aktivitetsbok. Boken inneholder dessuten mange morsomme aktiviteter og oppgaver om sjø og hav.

Rent praktisk er det en fornøyelse at boken er forsynt med et solid omslag og en sterk rygg, som ikke bare holder godt styr på sidene, men som også gjør det mulig for den å ligge helt oppslått.

Her er det mange ideer for barn som kjeder seg i ferien. Det er en skjønn blanding av kunnskap og ulike aktiviteter i varierende vanskelighetsgrader, for eksempel hvordan båtknuter lages, navn på skyer, sjøkart, havets dyre- og planteliv, tegneoppgaver og mye mer. De presenteres smart, fargerike og iøynefallende. Aktivitetene er beskrevet gjennom instruksjonsillustrasjoner og en lettfattelig tekst som tilsammen gjør dem enkle og ukompliserte. Boken gir for øvrig svar på en mengde andre spørsmål knyttet til sjø og hav.

"Til sjøs!" er fylt med flere timers underholdning og kreative utfordringer for alle gutter og jenter. Det er en bok, som er lærerik og underholdende på samme tid.

En åpenbar sommerferiegave!




lørdag 9. juni 2018

"Kunsten å holde seg flytende" av Libby Page

Kunsten å holde seg flytende
Libby Page
Roman
368 sider
Oversatt fra engelsk av Bente Klinge, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Libby Page er forfatter, journalist og svømmer. "Kunsten å holde seg flytende" er hennes første roman. Hun bor i London og er også den ene halvdelen av @theswimmingsisters som deler sine svømmeeventyr på Instagram.

"Kunsten å holde seg flytende" er blitt omtalt av britisk presse som en av årets mest interessante debutromaner, og er allerede under oversettelse i over 20 land.

En varm roman om vennskap, kampånd og friluftsbad!

"Kunsten å holde seg flytende" forteller historien om Kate og Rosemary, to kvinner som bor i arbeiderbydelen Brixton i London. Kate (26) har nylig flyttet dit, og til tross for at hun har en jobb som journalist i lokalavisen Brixton Chronicle og et sted å bo, føler hun seg forlatt. Alt er overveldende for Kate og hun har panikkanfall, noe som får henne til å lure på om hun har tatt den riktige beslutningen.

Rosemary, en fyrig og bestemt 86-åring, har derimot alltid bodd i Brixton. Men nå er alt hun kjenner til, i endring. Biblioteket der hun jobbet er stengt, familiens grønnsaksbutikk er gjort om til en trendy bar, og hun har mistet sin elskede ektemann George. Rosemary er nå alene, og for første gang i livet kjenner hun på en overveldende ensomhet.

Rosemarys dag preges av hennes daglige besøk på det lokale friluftsbadet The Brockwell Lido; et sted for stillhet og sinnsro i et ellers så livlig, høyrøstet og kaotisk Brixton.

Når hun får greie på at bydelsadministrasjonen vurderer å selge The Brockwell Lido til et eiendomsutviklingsselskap, vet Rosemary instinktivt at hun må sette i gang en aksjon for å redde friluftsbadet. Kate får i oppgave å intervjue Rosemary etter at flygebladene hennes kommer redaktøren i avisen for øret.

Rosemary forteller Kate at hun bare vil la seg intervjue hvis Kate svømmer der først. Kate får ubehag ved tanken på å utfordre komfortsonen sin, men når hun først gjør det, forstår hun hvilken virkning Rosemarys daglige svømmetur har på henne og hvorfor friluftsbadet er så viktig for lokalsamfunnet. Men møtet mellom de to kvinnene, er ikke bare opptakten til en aksjon som skal sørge for at friluftsbadet forblir åpent for publikum, men også et kraftfullt og oppløftende vennskap som er livsforandrende for dem begge.

Sammen viser de hva vennskap og samfunnsånd betyr, og hvordan vanlige mennesker kan ta vare på det som betyr noe for dem.

Etter hvert som historien utvikler seg, lærer vi Kate og Rosemary å kjenne, og hvordan deres tidligere erfaringer har ledet dem til dette punktet. Kate husker at storesøsteren Erin lærte henne å svømme, da foreldrenes ekteskap var i ferd med å gå i oppløsning. Og for Rosemary er friluftsbadet helt sammenflettet med selve essensen av den hun er og forholdet hun hadde til sin avdøde ektemann, George. Å miste friluftsbadet vil derfor være synonymt med at Rosemary selv ville miste sin plass i verden.

"Kunsten å holde seg flytende" er imidlertid ikke bare historien om Rosemary og Kate. Forfatteren sørger nemlig for at historien om lokalsamfunnet rundt Brixton også blir fortalt. Hennes skildring av verdenen rundt Kate og Rosemary er både levende og stemningsfull. Karakterene rundt dem tilføyer dessuten mye til fortellingen og deres vilje for å hjelpe Kate og Rosemary med aksjonen mot nedleggelsen av friluftsbadet, viser at når et fellesskap kommer sammen for å oppnå et bestemt mål, kan fantastiske og uventede ting skje.

Med Rosemarys hjelp, innser Kate at hun nå har en sjanse til å virkelig begynne å leve det livet du ønsker å leve. Samtidig gir Kates reportasjer om aksjonen, henne flere interessante oppdrag for avisen. Dessuten møter hun fotografen Jay, som hun får sterke følelser for.

Historien om Kate og Rosemary er flettet sammen med historien til alle de som daglig benytter seg av friluftsbadet, noe som gir en langt dypere og mer interessant fortelling enn det den ellers ville ha vært. Ved å fortelle historien til de som bruker bassenget, forstår vi ikke bare hvorfor friluftsbadet har en viktig samfunnsfunksjon, men at alle har sin unike historie. Og bare ved å snakke med hverandre, kan vi lære dem å kjenne, skape vennskap og holde våre samfunn i live.

"Kunsten å holde seg flytende" er en velskrevet roman og en stor glede å lese.

I en kaotisk verden hvor vi til stadighet bombarderes med dårlige nyheter, triste nyheter og falske nyheter, er det forfriskende å lese en roman som lar kjærligheten, håpet og medfølelsen stå i sentrum. "Kunsten å holde seg flytende" handler om å ha troen på seg selv, forstå at familiebegrepet er i endring og rekker langt videre enn noen gang før, om vennskap på tvers av generasjoner, og at det vi i bunn og grunn ønsker er at noen bryr seg og lytter til oss.

"Kunsten å holde seg flytende" er ikke en bok jeg har lest for siste gang. Libby Pages solidaritet med sine karakterer, bokens humor og språk er definitivt verdt en gjenlesning med jevne mellomrom.

Anbefales!

torsdag 7. juni 2018

"Fargen på himmelen vår" av Amita Trasi

Fargen på himmelen vår
Amita Trasi
Roman
412 sider
Oversatt av Guro Dimmen, MNO
Cappelen Damm
2018

Amita Trasi er født og oppvokst i Mumbai, og bor nå i Houston i Texas med sin mann og to katter. "Fargen på himmelen vår" er hennes første roman.

India 1986:

Ti år gamle Mukta ble født av en devadasi, en tempelprostituert, i den indiske landsbyen Ganipur. Hun kommer fra en lang rekke devadasi-er, og det har alltid vært forutbestemt at Mukta også skulle bli en devadasi. Imidlertid ønsket moren hennes å bryte den onde syklusen og frigjøre datteren fra et liv med daglig mishandling.

Åtte år gamle Tara ble født inn den øverste kasten Brahmin fra den samme landsbyen. Siden foreldrene deres ikke godkjente ekteskapet, ble Taras foreldre tvunget til å rømme, flykte fra landsbyen for å bo i Mumbai. Men Tara hadde fremdeles alle privilegier gitt sin øvre kastearv: rett til skolegang, et fint hjem, mat på bordet hver dag.

Når Muktas mor dør i landsbybeboernes hender, tar Taras far Mukta med til Mumbai. Han har tidligere hjulpet mange foreldreløse barn, så Tara har ingen innvendinger når Mukta kommer for å bo hos dem. Men Mukta blir lenger enn de andre barna.

Taras mor lærer Mukta å vaske huset, lage mat og følge Tara til skolen. Kort sagt, hun behandler henne som en hushjelp.

Tara derimot lærer Mukta å lese, og det oppstår et nært vennskap mellom de to jentene.

Men én natt i 1993 blir Mukta kidnappet, og ikke lenge etterpå flytter Tara og faren hennes til USA. Et nytt liv i Los Angeles venter, men Tara kommer aldri over tapet av sin beste venn.

Elleve år senere reiser Tara tilbake til India for å spore opp Mukta. Jakten leder henne til en brutal verden av menneskehandlere, og Tara begynner også å avdekke godt bevarte hemmeligheter i hennes egen familie. Hemmeligheter som kan forklare hva som skjedde med Mukta - og hvorfor hun i utgangspunktet kom for å bo med Taras familie.

Jeg har lest mange gode bøker, men det er ikke ofte jeg kommer over en roman som "Fargen på himmelen vår".

Boken er godt skrevet, den er dyp, trist, hjertevarm, håpefull, spennende og ærlig, og tar deg med på en følelsesladet reise gjennom hver eneste side. Jeg klarte ikke å legge den fra meg.

"Fargen på himmelen vår" forteller historien om de to unge indiske jentene Mukta og Tara, hvis familier kom fra samme landsby.

Perspektivet i fortellingen veksler hele tiden mellom dem. Handlingen som strekker seg fra midten av 1980-tallet til 2008, er hjerteskjærende og håpefull, utenkelig og oppløftende.

Forfatter Amita Trasi spenner opp et stort lerret og fargelegger det med sammensatte, troverdige og rike karakterer, sterk tematikk, flotte miljøbeskrivelser og optimisme. Dessuten tilføyer hennes mørke strøk av ondskap, hat, grådighet og desperasjon også mye til den kontrastfylte historien.

Romanen påminner leseren om hvert menneskes uendelig verdi. Hverken kjønn, rase, kaste eller klasse, alder, eller seksuell legning, gjør oss bedre eller verre enn noen andre. Det er ganske enkelt noe skjebnen legger ut for deg. Medfølelse, empati, generøsitet og godhet er derimot de eneste sanne mål for hva som er et godt menneske. Vi har alle mulighet til å utvikle disse evnene, og dermed gjøre verden til et bedre sted å leve.

En fantastisk bok, rett og slett! En usedvanlig god debut.

"Maggie-min" av Betty Smith

Maggie-min
Betty Smith
Roman
448 sider
Oversatt fra engelsk av Tiril Broch Aakre, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Betty Smith (1896-1972) vokste opp i fattige kår i Williamsburg, som andregenerasjons New Yorker med foreldre som immigrerte fra Tyskland. Hun fikk to barn, utdannet seg til jurist, skilte seg og giftet seg på nytt. Hun skrev fire romaner, om kvinners liv og skjebne, som leses og hylles verden over den dag i dag. "Maggie-min", som utkom i USA i 1958, er aldri tidligere utgitt på norsk.

Betty Smith, forfatteren av klassikeren "Det vokser et tre i Brooklyn", skildrer nok en gang en kraftig kvinneskikkelse. Med en særegen varme og menneskelig innsikt skaper hun en gripende fortelling om ikke å gi opp, om å søke lykken mot alle odds.

Handlingen er satt til Brooklyn på begynnelsen av 1900-tallet, et yrende sted befolket av europeere på leting etter nye muligheter.

Historien begynner med Patsy Denny (Patrick Dennis Moore), en temperamentsfull irsk immigrant som gifter seg med Mary Moriarity, datteren i huset hvor han jobber som stallgutt.

Deres første datter er Maggie (eller Maggie-min som hun blir kalt). Men moren er svak og dør under fødselen av deres neste barn, en sønn. Maggies far er en gretten mann som ikke evner å ta ansvar, så hun må bruke sin egen oppvekst til å ta seg av lillebroren.

Maggie er ikke spesielt smart, men hun er ærlig, sjenerøs og godhjertet. Hun gir fra seg muligheten til å gifte seg med en respektert mann, siden hun blir forelsket i den kjekke og beleste omstreiferen Claude Basset, som både smigrer og sjarmerer henne i senk.

Hverken Maggies far eller bror liker Claude, som konsekvent viker unna når de stiller spørsmål som vedrører hans familiebakgrunn og fortid.

De gifter seg - men heller ikke han er helt til å stole på. Claude reiser nemlig avgårde hver eneste vår, og kommer ikke hjem igjen før det er blitt vinter. Han forteller aldri hvor han har vært.

Endatil venter Maggie tålmodig på ham hvert eneste år. Hun må tåle mistenksomme blikk og spørsmål fra faren, broren og naboer, men klarer til tross for det å fylle sine dager med omsorg for andre.

Fattigdommen og nøden er stor, men Maggie klarer å få mye ut av det hun har til rådighet. Hun reparerer klær og setter mat på bordet til mennene i huset. Da Maggie i tillegg blir fostermor, får hun enda flere munner å mette.

Det er sjelden noen takk å få, og likevel: Maggie bretter opp ermene og gjør det hun må - stolt, sterk og modig.

Men hvem skal ta seg av Maggie?

"Maggie-min" er en velskrevet og bemerkelsesverdig bok fylt med uforglemmelige karakterer.

Boken handler om Maggie som er fanget mellom dominerende menn, og som strever med tidløse problemstillinger knyttet til det å være en ung kvinne. Dette er en vakker, men smertefull historie om ambisjoner, plikter og å finne sin plass i verden.

Handlingsforløpet er nokså rolig. Romanen handler om forholdsvis ordinære mennesker, som ikke gjør noe overilt eller spektakulært. Den viser hvordan de lever fra dag til dag (for øvrig meget interessant i et historisk perspektiv), hvorledes Maggie og hennes familie forholder seg til hverandre, og sine naboer. Og hvorledes de påvirker og berører hverandre med sine respektive liv. På mange måter er denne historien uutholdelig trist, ironisk og ufullbyrdet. Alt Maggie ønsker er å lene seg til andre, ta vare på dem og føle seg ønsket. Og likevel drar mannen hun elsker mest av alt fra henne årlig, og holder på hemmeligheter. Faren Patsys eneste mål i livet, det virker i hvert fall sånn, er å gjøre de som står han nær ulykkelige. Men til slutt ser det ut til at han virkelig, om enn noe motvillig, viser respekt overfor mannen som hans datter elsker.

Jeg syntes for det meste synd på Maggie, og historien står derfor igjen som en påminnelse om at noen mennesker ikke får det de ønsker seg i livet, som kjærlighet og egen familie i dette tilfellet. Jeg skulle ønske at Maggie hadde klart å stå opp mot ektemannen og faren, og fortalt dem hva hun ville, i stedet for bare å føye seg etter ethvert av deres ønsker.

Foruten det, var Maggie en svært så likendes karakter. Jeg likte også lillebroren hennes, Denny. Han syntes å være den eneste som Maggie virkelig brydde seg om gjennom hele boken.

De fleste kvinner i dag, vil nok ikke relatere seg til Maggie. Likevel mener jeg at dette er en viktig bok som bør leses av mange.

"Maggie-min" er en roman som lever lenge etter at siste side er lest.

"Huset på stranden" av Liane Moriarty

Huset på stranden
Liane Moriarty
Roman
554 sider
Oversatt til norsk av Solveig Moen Rusten
Panta forlag
2018

Liane Moriarty (f. 1966) er født i Sydney, Australia. Så lenge hun kan huske, har hun skrevet eller lest bøker.

Etter endt skolegang gikk hun inn i reklamebransjen, og jobbet lenge som frilans tekstforfatter for alt fra reklamefilmer til hjemmesider. Nå er hun forfatter på heltid, og har gitt ut seks bøker for voksne, i tillegg til en rekke barnebøker. Bøkene hennes er oversatt verden rundt, og da "Ektemannens hemmelighet" gikk rett inn som nummer én på New York Times bestselgerliste, ble det feiret med MYE champagne.

En skikkelig feelgood-roman av stjerneforfatter LIane Moriarty!

Tre er én for mye...

Den trettifem år gamle hypnoseterapeuten Ellen O'Farrel har et fint liv, om man ser bort fra hennes kaotiske kjærlighetsforhold. Hun er lei av å være singel, og lengter derfor etter å møte den rette og falle til ro.

Hun møter landmåleren Patrick Scott på nettet. Han er enkemann og alenepappa for den 8 år gamle Jack. Hans ekskone døde av kreft da Jack var liten, og selv om det virker litt skummelt på Ellen, blir hun glad i Patrick. Han er både attraktiv og singel, og hun føler seg så avslappet sammen med ham. Og det beste av alt; det ser ut til at han liker henne tilbake.

Men i løpet av en date på en kafé blir han plutselig rar, er lenge på toalettet og når han omsider kommer tilbake er det med ordene: "Det er noe jeg er nødt til å fortelle deg". Det viser seg at Patrick har en stalker som har forfulgt han de siste tre årene - kvinnen han levde med etter konas død. Ekskjæresten hans er slett ikke ferdig med ham, selv om han er ferdig med henne.

Mot alle odds blir Ellen fascinert av ideen om at noen forfølger Patrick. Hun klarer ikke å skjule sin nysgjerrighet, og selv om Patrick nekter å snakke om kvinnen, får Ellen en uimotståelig trang til å møte henne.

Imidlertid endres dette når Ellen og Patricks forhold tar et steg videre og de flytter sammen. For i tillegg til å måtte handskes med en stalker, må Ellen og Patrick også håndtere andre problemer i sitt gryende forhold.

Saskia er en kvinne i førti-årene. Hun bodde sammen med Patrick og Jack, og elsker dem begge. Saskia forstår ikke hvorfor Patrick gikk fra henne og hvordan han kan late som om hun ikke var som en mor for Jack. Saskia er ikke voldelig anlagt, og hun gjør ikke annet enn å forfølge Patrick, med bil, sms og brev. Men som Ellen er også Saskia nysgjerrig av natur, og én dag er det ikke nok å bare forfølge.

"Huset på stranden" er en svært god roman, og på mange vis en av de mest unike bøkene jeg har lest de senere år.

Til å begynne med trodde jeg at "Huset på stranden" var en enkel, moderne kjærlighetsroman, men ble positivt overrasket over at boken tilbød meg noe diametralt annerledes. Jo, dette er en feelgood-roman som handler om relasjoner og kjærlighet - i en rekke forskjellige former, men dette er også en fortelling om besettelse og kanskje enda viktigere; om å være fiksert på et tidligere forhold, uten evne til å komme seg videre.

Romanen er lettlest og motstandsløs, og de to perspektivene (Ellen og Saskia) er adskilte, slik at man hele tiden vet hvem som er fortelleren.

Dette er hovedsakelig Ellens historie, men glimtvis kommer vi også under huden på Saskia og lærer hvordan hun rettferdiggjør sine handlinger.

Balansen er riktignok skjev mellom de to perspektivene, men jeg kunne til en viss grad føle sympati med Saskia. Periodevis kunne jeg dessuten ikke utstå Ellen, i og med at hun var så betatt av hele ideen om at kjæresten hennes hadde en stalker.

For øvrig er de ulikene fasene av forholdet mellom Ellen og Patrick flott beskrevet, likeledes hvordan følelsen av usikkerhet kan ha vidtgående konsekvenser.

Det som kanskje imponerte meg aller mest, var hvordan historien fokuserte på det som ligger utenfor alt det som er lyserødt i et nytt forhold - bagasjen vi alle bærer med oss, tidligere forhold og følelser knyttet til fortiden som vi uunngåelig tar med oss inn i forholdet, uansett hvor hardt vi prøver å la være.

Alt i alt likte jeg denne boken ganske godt. Jeg har nemlig en forkjærlighet for gode karakterdrevne romaner, og Moriarty er utmerket på det.

"Huset på stranden" forteller en ukonvensjonell kjærlighetshistorie, med både lyse og mørke øyeblikk, og er enda en flott roman fra den talentfulle Liane Moriarty.

mandag 28. mai 2018

"Kong Kortbukse - og den onde keiseren"

Kong Kortbukse
- og den onde keiseren
Skrevet og tegnet av: Andy Riley
Barnebok, 9-12 år
224 sider
Oversatt og tekstet av: Hans Ivar Stordal
Egmont Kids Media Nordic AS
2018

Andy Riley har skrevet mye morsomt til filmer og tv-serier, han har til og med vunnet priser for det, som BAFTA-priser og en Emmy. Andy har bidratt med manus til tv-versjonene av David Walliams' "Gangsterbestemor", "Gutten i kjolen" og "Reinsdyret Robbie". Han har også skrevet til filmer som "Gnomeo og Julie" og "Piratene!". Andy Riley elsker cowboyhatter over alt, og han kan dra en fryktinngytende FO HO HO HO.

"Kong Kortbukse - og den onde keiseren" er første bok i serien om Kong Edwin. Bok 2 kommer allerede høsten 2018.

Kong Kortbukse, også kjent som Kong Edwin av Edwinland, er en ni år gammel monark med en forkjærlighet for å spise sjokolade og ha på seg sin kongekrone hele tiden.

Selv om Edwin er enehersker i kongeriket Edwinland, må han likevel ha hjelp av en voksen til vanskelige ting. Edwinland er heller ikke så veldig stort, og det finnes bare en landsby i landet, som heter "Landsby".

Kong Edwin er så glad i folket sitt, at han hver eneste fredag gir dem gratis sjokolade, som han har brukt alle lommepengene sine til å kjøpe.

Alle innbyggerne er glade, inntil den dagen katastrofen inntreffer - det er ingen penger igjen i Edwinlands offisielle sparegris (som for øvrig er like stor som et hus og som står midt i borggården i slottet).

Men én konges nederlag er en annens mulighet, så den onde Keiser Fuskesen i nabolandet Fuskisonia forbereder seg på å invadere Edwinland. Kan Edwin redde landet sitt?

"Kong Kortbukse - og den onde keiseren" er en særdeles morsom barnebok. Fylt til randen med både fortellerglede og scener som er genuint morsomme.

Historien er fortalt med oppfinnsomhet og Edwin og hans blandede skare av hjelpere er beskrevet med varme og livlighet.

Boken er skrevet i et klart og direkte språk, med korte setninger. Tekststørrelsen er passe stor og linjeavstanden god. Noe av teksten er stilisert, men det forstyrrer ikke bokens enkle lesbarhet.

De artige illustrasjonene er et vesentlig element i boken, som ikke bare er med på å holde fortellingen i bevegelse, men som også fremhever de komiske elementene i historien. I tillegg finner man et dobbeltsidig kart over de to kongedømmene; Edwinland og Fuskisonia, samt et portrettgalleri av hovedpersonene i boken. For øvrig har den et delikat trykk og en flott innbinding.

Boken vil appellere både til motvillige lesere, men også de som er mer glade i å lese.

"Kong Kortbukse - og den onde keiseren" er en sjarmerende bok, som vil underholde både barn og foreldre.

Jeg ser frem til neste bok om Kong Kortbukse!



lørdag 26. mai 2018

"Ildhjerter" av Kamila Shamsie

Ildhjerter
Kamila Shamsie
Roman
284 sider
Oversatt fra engelsk av Anne Cathrine Wollebæk, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Kamila Shamsie (f. 1973) er en anerkjent og prisbelønnet forfatter, født og oppvokst i Karachi. Hun har en bachelor i skrivekunst, og en master i Fine Arts fra universitetet i Massachussets. Hun debuterte med "In the City by the Sea" i 1998, og fulgte opp med "Salt and Saffron" i 2000, samme år som hun ble kåret til en av Orange's "21 forfattere fra det 21. århundret". Hennes første utgivelse på norsk er den internasjonale suksessen "Brente skygger" (norsk utgave 2010). "Ildhjerter" er hennes siste roman, og den utkom i 2017 til svært gode kritikker.

Kamila Shamsie, forfatteren bak suksessen "Brente skygger", har skrevet en høyaktuell, politisk og hjerteskjærende roman om lojalitet mot familie og fedreland. "Ildhjerter" ble nominert til Booker-prisen 2017.

De snart 19 år gamle tvillingene Parvaiz og Aneeka var små barn da faren døde på vei til Guantánamo Bay, arrestert for terrorisme, og bare 12 år gamle da moren og bestemoren døde, kun én måned etter hverandre. Isma, deres eldre søster, ble derfor tvunget til å legge studiene til side for å ta hånd om sine yngre søsken.

Når romanen begynner, har pakistanskfødte Isma forlatt Storbritannia for å gjenoppta studiene i USA. Hun er på vei til å ta en doktorgrad i sosiologi i Amherst i Massachussets.

Aneeka har begynt å studere jus, og Parvaiz jobber som ekstrahjelp i en grønnsaksbutikk. Han forsøker å finne en måte å forfølge sin lidenskap for lydteknikk, og samtidig leve opp til Ismas ønske; at han skal klare å ta vare på seg selv.

Men det tar ikke lang tid før han reiser avgårde for å følge sin egen overbevisning. Da Parvaiz endelig gir lyd fra seg, befinner han seg blant en gruppe jihadister i Syria.

Samtidig, på en kaffebar i Massachusetts, møtes Isma og Eamonn Lone. Eamonn er sønn av Karamat Lone: Storbritannias innenriksminister, sønn av pakistanske innvandrere og viden kjent for sin tøffe holdning overfor muslimske immigranter i Storbritannia.

Når Eamonn får se et bilde av Aneeka, Ismas søster, blir han håpløst forelsket i henne.

Han returnerer til Storbritannia og innleder et forhold til Aneeka. Dermed vikles de inn i et spill som er større enn dem selv, og som får dramatiske konsekvenser for begge familier.

"Ildhjerter" er en tankevekkende og emosjonell roman! Jeg hadde ikke forventet meg en så velskrevet og kraftfull bok. "Ildhjerter" takler et særs vanskelig, men aktuelt tema - hvordan terror påvirker den mellommenneskelige tilliten.

Både person- og miljøskildringene er nyanserte og troverdige.

Spenningen bygger seg gradvis opp. Bokens første del fokuserer på Isma og hennes reise til USA hvor hun møter Eamonn. Det er interessant lesning, men uten den store dramatikken.
I de påfølgende avsnittene, som vies de andre karakterene, lærer vi bl.a. barnas far og Eamonns politikerfar å kjenne. Deretter får vi rede på hva som har skjedd med Parvaiz, noe som omsider leder oss til en svært så dramatisk avslutning.

På mange måter er historien som fortelles svært eksplosiv. Det er en sterk leseopplevelse som ikke bare gir rom for ettertanke, men også appellerer til hele følelsesregisteret.

Jeg sier ikke at boken er feilfri. Historien beveger seg nemlig gjennom perspektivet til hele fem karakterer. Og de ulike tidslinjene den tar oss igjennom, kan tære på selv den mest tålmodige leser. Men fortellingen er smart konstruert og holder et såpass høyt tempo, at man likevel blir sittende som limt til sidene.

"Ildhjerter" er en imponerende roman, og spesielt i sitt avsluttende kapittel, dypt rørende. Det er en kompleks og hjerteskjærende bok som dveler ved det som binder oss sammen, og det som bestreber seg på å rive oss fra hverandre.

Anbefales sterkt!

fredag 18. mai 2018

"Det store i det lille" av Jodi Picoult

Det store i det lille
Jodi Picoult
Roman
511 sider
Oversatt av Nina Aspen. MNO
Bazar Forlag
2018

Jodi Picoult har skrevet en rekke romaner, som alle er blitt bestselgere. Hun er oversatt til et førtitalls språk. Totalt har hun solgt 14 millioner bøker. Hun bor i New Hampshire sammen med mann og barn.

Tittelen "Det store i det lille", er en henvisning til et sitat som ofte tillegges pastor dr. Martin Luther King jr.: "Hvis jeg ikke kan gjøre store ting, kan jeg gjøre små ting på en stor måte."

Hovedpersonen Ruth Jefferson er en dyktig fødselssykepleier ved det lille sykehuset Mercy-West Haven, med mer enn tjue års erfaring, som setter sin ære i å gi nyfødte og deres mødre den beste omsorg.

Til tross for sin svarte bakgrunn, har Ruth klart seg veldig godt i livet. Hun bor i et velstående, overveiende hvitt nabolag og har en tenåringsønn, Edison.

Når en nyfødt baby dør etter en rutineoperasjon på sykehuset, er det ingen tvil om hvem som vil bli stilt til ansvar: sykepleieren som hadde forbud fra babyens far om å ha noe som helst med barnet å gjøre.

Foreldrenene som mistet sin lille sønn, Brittany (Brit) og Turk Bauer, er erklærte nynazister med bakgrunn i White Power-bevegelsen og NADS (Nord-Amerikansk Døds-Skvadron), og viser klar sympati med Ku Klux Klan. Etter sønnen Davis' død søker Turk oppreisning ved å gå eksplisitt etter Ruth, den eneste svarte sykepleieren på fødeavdelingen.

Kennedy McQuarrie jobber som forsvarsadvokat for samfunnets svakeste. Mange av hennes klienter er svarte, men for Kennedy selv betyr ikke hudfarge noe. I hennes øyne har alle krav på en rettferdig rettergang. Da saken med den svarte fødselssykepleieren Ruth, som er anklaget for mord på en nyfødt, som hun bestemt fikk forbud om røre av barnets rasistiske far Turk Bauer, havner på Kennedys bord, vet hun umiddelbart at dette er den type sak, hun ble advokat for å vinne.

Skillet mellom hvit og svart har alltid vært tydelig for Ruth. Når hun blir anklaget for å ha drept Davis, opplever hun at hudfargen blir brukt mot henne. Men hennes forsvarsadvokat, den hvite Kennedy McQuarrie, vil imidlertid ikke at saken skal vurderes ut fra spørsmålet om rase. Men er det egentlig rettferdig overfor Ruth - og vil hun i så fall finne seg i det?

Mens saken pågår, og det kommer for dagen, hva som faktisk skjedde på sykehuset, blir alle involverte parter - den siktede sykepleieren, den sørgende faren og den hardt kjempende forsvareren - tvunget til å se nærmere på den verdenen de bor i, og sannhetene de har trodd på og levd etter.

"Det store i det lille" er en roman om fordommer og makt, om hva som skiller oss og binder oss sammen.

Med et land som aldri har vært mer splittet enn nå, og hvor hatet synes å spre seg i alle retninger, som bakteppe, tilbyr Picoult en bok som ikke bare takler rasespørsmålet på forbilledlig vis, men som også vil utfordre den mest hardhudede leser.

Jodi Picoult har skrevet en viktig roman om rasisme og fordommer. Likevel evner hun å vise hvor nyansert en sak er. På overflaten kan det virke nokså banalt: Den bitre hvite nynazistiske faren hater den pliktoppfyllende og arbeidsomme svarte sykepleieren som har vært på feil sted på feil tidspunkt. Jodi Picoult legger nemlig så mye mer til historien, som for øvrig er inspirert av en virkelig hendelse i Flint, i Michigan.

Fortellerperspektivet veksler mellom Ruth, Kennedy og Turk.

Karakterene er skildret på mesterlig vis. Selv Turk Bauer, forkjemperen for hvites overherredømme, fremstår menneskelig og faktisk også kjærlig, til tross for hans onde rasistiske handlinger. Forholdet mellom Ruth og den offentlige forsvareren Kennedy er komplekst og Ruths sønn Edisons kamp midt i de sensitive tenårene er troverdige og ærlig portrettert.

Når man som jeg higer etter gode miljø- og personskildringer, får man her mye for pengene.

Boken er lettlest og velskrevet, og enda den er svært så omfangsrik, går det fort å lese den. Den gir også masse stoff til ettertanke - slik Jodi Picoult alltid gjør.

"Det store i det lille" er en av de mest tankevekkende bøkene jeg har lest de senere år.

Den forteller en sterk historie som vil forandre livet ditt og åpne øynene dine.

Les den! Og hvis du allerede har lest den, så les den igjen! "Det store i det lille" kan ikke anbefales varmt nok!

"Avdeling 73" av Sofie Sarenbrant

Avdeling 73
Sofie Sarenbrant
Krim
336 sider
Oversatt av: Henning J. Gundersen
Cappelen Damm
2018

Sofie Sarenbrant (f. 1978) har skrevet åtte kriminalromaner som er solgt til 13 land og i over 1,3 millioner eksemplarer. Den svenske forfatteren, som tidligere har jobbet både som fotograf og sportsjournalist, har hatt stor fremgang de siste årene. Hun bor i Bromma i Stockholm med mann og to barn.

"Avdeling 73" er Sarenbrants fjerde bok om politietterforskeren Emma Sköld.

På et sykehus kan hvem som helst komme og gå...

Når politietterforsker Emma Sköld våkner opp på Danderyds sjukhus etter fem måneder i koma, har hun ingen anelse om hva som har skjedd. Det siste hun husker, er at hun leverte sin fire år gamle datter Ines, med samboeren Kristoffer og dro til stallen for å ri. Emma får vite at hun har vært involvert i en rideulykke, og at legene ikke kan love henne at hun noen gang vil kunne gå igjen.

I Emmas fravær, har Kristoffers tidligere kjæreste tatt på seg rollen som reservemamma. En rolle hun ser ut til å trives litt for godt i. For å holde et øye med Emma, har hun dessuten tatt seg jobb på sykehuset. Så lenge Emma er på intensivavdelingen, er sikkerheten streng, men når hun blir overført til avdeling 73, kan hvem som helst nærme seg henne.

Emma har en følelse av at noe er galt, og hun forsøker febrilsk å tvinge frem minner fra ulykken. Hun blir stadig mer overbevist om at hun har vært offer for en forbrytelse og ber sin kollega og sjef Nyllet om hjelp med å finne ut sannheten. Hvorfor skulle noen skade henne? Og hvem er det fremmede kvinneansiktet som alltid dukker opp i drømmene hennes?

"Avdeling 73" er en krim hvor handlingen hovedsakelig foregår i et sykehusmiljø.

Hovedpersonen Emma Sköld er sengeliggende stort sett gjennom hele boken. Hennes fortvilelse over mangelen på krefter, eller energi, er godt skildret. Å ligge hjelpeløs i en seng med slanger i kroppen, uten å være i stand til å komme seg ut, kan nemlig tære på enhvers tålmodighet. Beskrivelsene av den maktesløshet og sårbarhet som Emma opplever, er forresten en av bokens styrker.

Siden vår hovedperson må overbevise alle andre om at det er noe som ikke helt stemmer, fremstår ikke denne boken som noen ordinær krim der en forbrytelse skal etterforskes og oppklares, men mer som et personlig drama.

At den tidligere kjæresten ikke har rent mel i posen, er lett å forstå, men er det flere skurker?

Boken begynner svært bra, men det dabber etter hvert litt av. Derimot tar det hele seg kraftig opp mot avslutningen, som for øvrig er av det overraskende slaget.

Selv om historien tidvis kan være litt tynn, er boken likevel spennende, og den griper tak i deg allerede fra første side.

Kapitlene er svært korte, de fleste av dem bare 2-4 sider lange, noe som gjør at man hele tiden får lyst til å lese enda et kapittel.

Språket er lettleselig og det flyter helt greit. Dessuten har Sarenbrant greid å skape en tilfredstillende balanse mellom spenning og litt mer avslappende handling.

"Avdeling 73" kan leses uavhengig av de foregående tre bøkene i serien om politietterforskeren Emma Sköld, men jeg vil likevel anbefale deg å lese de andre først, i sin riktige rekkefølge. Da blir du bedre kjent med karakterene, og ikke minst Emma.

Dette er en nokså god krim. På langt nær den beste boken jeg har lest, men den fungerer i hvert fall godt nok som underholdning.

Er du på jakt etter en lettlest, frisk og spennende bok, er "Avdeling 73" definitivt noe for deg.