søndag 14. oktober 2018

"Moxie" av Jennifer Mathieu

Moxie
Jennifer Mathieu
Ungdomsbok
328 sider
Oversatt av Hilde Stubhaug
Kagge Forlag
2018

Jennifer Mathieu er tidligere journalist, jobber som engelsklærer, og har skrevet flere kritikerroste bøker for ungdom. Hun sier at hun vil skrive bøker som behandler ungdom som ordentlige mennesker som kan tenke selv.

Vivian Carter bor i den lille Texas-byen East Rockport med sin forholdsvis unge mor, som var en punker og Riot Grrrl på 90-tallet. Moren jobber nå som sykepleier. Hennes gamle Riot Grrrl-ting oppbevares i en stor, slitt skoeske. På den står det skrevet "Min bortkastede ungdomstid" med svart sprittusj. Vivian ser ofte i denne esken.

Vivian har fått nok. Livet på East Rockport High er selve definisjonen på institusjonell sexisme. Guttene på fotballaget regjerer på skolen, de er urørlige og kommer seg unna med nær sagt alt. Det gjør heller ikke vondt verre at stjernespilleren Mitchell Wilsons far også er rektoren - så guttene blir aldri straffet. Jentene på skolen derimot, blir gjentatte ganger gjort til skamme for hvorledes de går kledd (basert på noen vage kjønnsdiskriminerende kleskoder),

jentenes idrettslag får ikke støtte - hverken økonomisk eller på annet vis - fra administrasjonen, og blir ignorert hvis de klager over seksuelle tilnærmelser eller annen upassende adferd fra de mannlige medelevene.

Vivian tar en feministisk fanzine som heter "Moxie" fra morens Riot Grrrl-skoeske og henger den i all hemmelighet opp på skolen, i håp om at det skal føre til en endring i skolekulturen.

Hun vil egentlig bare få ut litt damp, men de andre jentene på skolen responderer, og Vivian skjønner at hun langt fra er den eneste som har fått nok. Snart blir Moxie et begrep, og Vivian blir kjent med jenter på tvers av klikker og plass på popularitetsskalaen. Sakte, men sikkert innser hun at hun har startet en revolusjon.

Det er på tide å slåss. Jentene gjør opprør!

"Moxie" er en knivskarp, underholdende og levende ungdomsroman. Historien som fortelles er både velskrevet og inspirerende, men også en som mange vil kunne relatere seg til.

Vivian er en likandes karakter, men det litt pussige, er at hun i utgangspunktet ikke synes å være typen som starter en feministisk revolusjon på skolen. Hun er nemlig sjenert, pliktoppfyllende og har aldri vært i trøbbel. "Moxie" er historien om at Vivian finner sin stemme og blir hørt.

Ingen på skolen vet at det er Vivian som har startet Moxie, men de feministiske aksjonene gir henne en mulighet til å utvide kontaktnettet sitt. I tillegg til søsterskapet og kampen for likestilling, er dette også en herlig ungdomsbok om vennskap og kjærlighet. Vivian får bl.a. oppleve den første store kjærligheten med Seth. Han er den nye gutten på skolen, og synes å mislike hvordan mange av de andre guttene oppfører seg. Vivian har dessuten et meget godt forhold til sin mor, og sine besteforeldre.

"Moxie" er primært en ungdomsbok, men den kan også leses av andre. Boken er sentrert rundt spørsmål som vedrører feminisme, likestilling, og rettferdighet. Historien tar opp dagsaktuelle tema i samfunnsdebatten, især i USA, hvor kampen om kvinners likeverd er aktuell som aldri før.

Forfatter Jennifer Mathieu har en engasjerende stil og hun skriver på et unikt vis. Denne stilen blir eksemplifisert gjennom diskusjonene mellom Vivian og medelevene på skolen, så vel som i de nære relasjonene med moren og besteforeldrene. Vivian er for øvrig en vittig karakter hvis indre tanker er morsomme å lese. Mathieu gir også leserne en mer kreativ tilnærming ved å faktisk lage sidene i hver utgave av Moxie som Vivian henger opp på skolen. Dette markeres ved et skifte i skrifttype, ledsaget av tegninger og andre små detaljer som gir oss innsikt i Vivians kreativitet, samt en mer visuell fremstilling av selve historien.

"Moxie" er den perfekte boken for tenåringer som liker en engasjerende historie. Den er et eksempel og en ressurs for ungdommer som ønsker å kjempe for sine rettigheter, uavhengig av sak. Jeg er helt sikker på at boken vil sette sitt merke på ungdomslitteraturen.

"Moxie" er en flott bok som definitivt er verdt å lese. Etter min mening er "Moxie" en bok som alle ungdommer bør lese.

torsdag 11. oktober 2018

"Lunch - Kan vi ta det på mandag?" av Børge Lund

Lunch - Kan vi ta det på mandag?
Børge Lund
Tegneseriebok
192 sider
Egmont
2018

Børge Lund (født 29. august 1973 i Stokmarknes) er en norsk tegneserieskaper, som er mest kjent for stripetegneserien Lunch.

Børge Lund vokste opp i Sauda. Etter å ha tatt høyere teknisk utdannelse ved Delft University of Technology i Nederland, begynte han i 1999 å jobbe som industridesigner.

I 2007 sendte Lund inn noen tegnerseriestriper til Dagbladets seriekonkurranse. Han vant ikke, men fortsatte å jobbe med den nye serien, som fikk navnet Lunch. Etter to perioder som gjesteserie i
Dagbladet, begynte Teknisk Ukeblad å publisere serien fast høsten 2008. Året etter fikk Lunch innpass som biserie i Pondusbladet, og fast publisering i Dagbladet.

Børge Lund bor med kone og tre barn i Stavanger, der han tegner serien Lunch på fulltid. Høsten 2014 utkom han med den første store, kronologiske Lunch-boka, kalt "Sykt travelt", som gikk rett inn på bokhandlernes bestselgerlister.

Lunch-bok 7: Kan vi ta det på mandag?

Her får du blant annet historien "Kjelltech drilling" der Kjell skal selge sin nyskapende teknologi til nettopp oljebransjen. Passende nok, siden denne boken nettopp ble lansert i Stavanger under Oljemessen tidligere i høst.

Boken introduserer også hundjevelen og karriereklatreren Vanessa, som gjør hersketeknikker til en myk kunst. Kjell får i tillegg store sitteproblemer i "Free seating" historien, og han går på sin første
midtlivskrise, noe som resulterer i møter med en livstils-coach.

"I møtet med det uangripelige systemet blir Børge Lund som en moderne Franz Kafka, bare med bedre punchlines, glimt i øyet og en klem på lur."
- Journalist Petter Lønningen

"Et høydepunkt i denne boken er "Free seating" historien der "verdens åpneste landskap blir introdusert og lampen for tilværelsen når sitt laveste nivå siden vi kom ned fra trærne."
- Ferd-eier og tegneserievikar Johan. H. Andresen

Den syvende Lunch-boken gir deg alle spesialhistoriene tegnet for Lunch-bladet, samt striper, illustrasjoner og helsider i kronologisk rekkefølge.  Skal du lære noe om det moderne arbeidsliv i Norge, er lunch serien å oppsøke.


mandag 8. oktober 2018

"Pondus - 17 i Nøtten" av Frode Øverli

Pondus - 17 i Nøtten
Frode Øverli
Tegneseriebok
176 sider
Egmont
2018

Frode Øverli (født 15. august 1968 i Bergen) er en norsk tegneserieforfatter.

Are you ready to rock?

Av de store, eksistensielle spørsmålene her i livet er "Are you ready to rock?" kanskje et av de største.

Lite forteller vel noe om livsvalg og prioriteringer enn nettopp svaret på dette. Er man villig til å trå gassen i bånn, eller har man resignert i sin IKEA-tilværelse?

Leser man årets Pondusbok "17 i Nøtten" er det ingenting som tyder på at Frode Øverli vurderer å dra ut ledningen. Der andre tegneserier etter noen år begynner å spille P1-pop på giktbrudne bein, gønner Pondus fortsatt på med høye kneløft og hylende gitarer.

"17 i Nøtten" forsøker ikke å finne opp kruttet igjen: Det blir som vanlig en heildundrende hyllest til rock med hår på ryggen, fotballtaklinger med brev og besøksforbud og lemfeldig omgang med tøysevann.

"17 i Nøtten" gir oss blant annet svar på hva som skjedde da Jokke fant et par cowboyboots fra ungdomstiden. Vi får også bli med på et nytt kapittel i de to kompisenes liv, da Jokke og Camilla kjøper nabohuset til Pondus og Beate.

Alt levert med den tøylesløse galskapen og verbale fintene vi forventer fra Norges desidert beste stripetegner gjennom tidene.

Årets forord er skrevet av riks-satirikerne i Mediehuset 5080, og er en slags repeterende og suggererende meditasjon over livet i sin alminnelighet og Pondus i sin særdeleshet.

Den årlige Pondusboken selger rundt 60 000 eksemplarer hver høst, og dominerer gjerne toppen av salgslistene inn mot jul. Forståelig nok.


fredag 5. oktober 2018

"Til ungdommen" av Linn Skåber

Til ungdommen
Linn Skåber
Illustrert av Lisa Aisato
Ungdomsbok
256 sider
Pitch Forlag
2018

Linn Skåber (f. 1970) er skuespiller, komiker og tekstforfatter, med utdannelse fra Statens teaterhøgskole og Westerdals. Hun har deltatt i en rekke revyer, teateroppsetninger, TV-programmer og filmer. Hun har skrevet tekster både for scene og TV. "Til ungdommen" er hennes bokdebut.

Lisa Aisato (f. 1981) er illustratør, forfatter og billedkunstner. I tillegg til å illustrere andres bøker har hun også utgitt egne bildebøker for barn, bl.a. "Odd er et egg" (2010), "En fisk til Luna" (2014) og "Snokeboka" (2018). Hun er fast illustratør for Magasinet i Dagbladet.

Ungdomstiden er spennende, fin, morsom og noen ganger både vanskelig og rar. Det er en brytningstid. Man står midt imellom barndom og voksenliv. Sammen med andre og helt alene. Foreldrene står på sidelinjen og skjønner ingenting, selv om de prøver.

Linn Skåber har spurt ungdommer om livet, kviser, fred og savn. Materialet har hun brukt til å skrive små tekster om store temaer - alt sett fra en ungdoms prespektiv.

I arbeidet med denne boken har Skåber fått lov til å besøke ungdommene midt i denne viktig tiden. Hun har fått være med dem på kafé, sittet i parker og på bryggekanter sammen med dem og sluppet inn på rommene deres og hørt hva de har å si om hvordan det er å være ungdom. Hun har ikke klart å favne hele ungdomstiden, for hvordan skulle hun greie det? Men Skåber har vært nær dem, de har åpnet seg for henne og hun har fått høre en rekke fine, vare, morsomme og triste historier om hvordan livet arter seg i de nymøblerte rommene deres.

Noen av tekstene er bygget på setninger som ungdommene har sagt, andre historier er blandet med hverandre, en del historier er basert på følelser de har forklart henne, og mange av sitatene i boken er direkte gjengivelser.

"Til ungdommen" består av en rekke små historier - eller monologer - om mellommenneskelige relasjoner, hverdagen og de store og små vendepunktene i livet. Kjennetegnet for alle er at man kjenner seg igjen, enten du selv er ung og søkende eller fra den gang du nettopp var det.

Det er svært vanskelig å være ungdom. Det hviler et stort ansvar på deres skuldre. Samtidig er det mange som snakker litt ned til dem - de kan jo ikke finne ut av noe - dessuten er det få som forteller dem hva det vil si å bli en voksen, at det er helt normalt å ha kriser og at man ikke skal føle seg som et mislykket fjols fordi man er deprimert i en periode.

Å få en identitet er en lang prosess som krever at man plasserer seg i mange forskjellige roller og situasjoner. I overgangen fra barn til voksen må man ta noen store beslutninger som vil påvirke resten av livet. Derfor er det en god idé å prøve ut forskjellige ting før man tar det endelige valget. Faktisk handler det om å utvide sine horisonter, slik at man er fullt bevisst over de mulighetene som ligger foran en.

Det er ofte tøft å få nye erfaringer, men til sist gjør de oss klokere på livet og på oss selv. Du kan ikke komme utenom, at livet byr på erfaringer - og at du derfor vil komme til å utvikle deg på et eller annet tidspunkt. Du kan til gjengjeld velge å kaste deg ut i ting som gjør at utviklingen blir mer bevisst eller aktiv. Når det gjelder de andres forventninger, skal du rett og slett blåse i dem. Det er nemlig livet ditt, og du blir nødt til å gjøre det og være den som du selv kan stå inne for.

Tekstene (31 i alt) er skrevet i en lett og morsom form, men i kjent Skåber-stil skinner alvoret igjennom. Med få ord får Skåber sagt så uendelig mye, og med en stram språklig beherskelse klarer hun å gi liv til mennesker og stemninger slik at de trenger inn under huden og etterlater en intens og tankevekkende opplevelse.

Bokens tematikk og form gjør den for øvrig velegnet for samtale og diskusjon.

"Til ungdommen" tilføyes en ekstra dimensjon med Lisa Aisatos fantasifulle og dramatiske illustrasjoner. Det er snakk om et uvanlig fint samspill mellom tekst og illustrasjoner.

Aisatos fornemme akvareller tolker og blander seg organisk med teksten. Hennes fargevalg spenner fra det mørke og dystre til det milde og poetiske, helt i tråd med teksten.

Så snart man får "Til ungdommen" i hånden, merker man at man står med noe som er ekstraordinært. Omslaget er innbydende og av høy kvalitet, akkurat som boken. Det er behov for en bok som dette. Kanskje enda mer nå enn noen gang før.

Dette er en sterk, vakker og rørende bok og kan anbefales til alle, uansett alder, selv om den primært promoteres som ungdomsbok.

Linn Skåber kan gjøre noe magisk med ord. Lisa Aisato kan gjøre noe magisk med illustrasjoner. Sammen har de skapt noe fantastisk. Mine varmeste anbefalinger!


tirsdag 2. oktober 2018

"Den stumme døden" av Volker Kutscher

Den stumme døden
Volker Kutscher
Krim
576 sider
Oversatt av Sabine Gisin og Pål H. Aasen
Bazar Forlag
2018

Volker Kutscher har skrevet seks bøker om Gereon Rath. I likhet med Gereon Rath er Volker Kutscher fra Köln. Kutscher har studert germanistikk, filosofi og historie, og har en bakgrunn som journalist. "Den våte fisken", den første boken i serien om Gereon Rath, er filmatisert og er Tysklands mest påkostede tv-serie noen gang. "Babylon Berlin", som serien heter, vil også bli vist på norsk tv.

"Den stumme døden" er en frittstående oppfølger til "Babylon Berlin", og er bok nr. 2 i Volker Kutschers serie om Gereon Rath.

Berlin 1930:
Weimarreublikkens eklektiske kosmopolitiske verden er i ferd med å dø ut, og de blodige konfrontasjonene mellom nazister og kommunister er i ferd med å kulminere i det kommende tredje riket. Tiden er preget av forfall og korrupsjon.

Dette skaper en perfekt ramme for historien til å utforske den menneskelige psyke.

Førstebetjent Gereon Rath har vært i Berlin i et drøyt år og er nå i ferd med å finne seg tilrette. Han har til og med fått sitt eget kontor med navnet på døren, på politihovedkvarteret Alexanderplatz, og en makker han trives med, dvs. en som tar den sure jobben med dekke for han overfor overbetjent Wilhelm Böhm, deres nærmeste sjef. Sjefen på drapsavsnittet, avdelingssjef Gennat, har reist til Düsseldorf for å etterforske en grusom serie med uoppklarte drap, og Böhm kan derfor fritt sette Rath til mer trivielt rutinearbeid, eller ubetydelige småtterier som han kaller det. Slik blir Rath sendt ut til filmstudioet, Studio Terra, hvor det har vært en ulykke med et dødelig utfall.

Offeret er den berømte skuespillerinnen, Betty Winter. Hun var La Belle Films stigende stjerne, og døde midt under innspillingen av lydfilmen "Torden og kjærlighet", da en lysprosjektor falt ned og drepte henne. Men Rath får snart mistanke om at det ikke var et uhell, men et nøye planlagt mord.

Når en annen skuespiller blir funnet drept, med stemmebåndene skåret ut, er det klart at en eller flere mordere er på ferde i Berlins filmverden. Samtidig melder spørsmålet seg om det er en forbindelse med det formodentlige drapet på Betty Winter?

Etterforskningen fører ham inn i konkurrerende filmprodusenters stridigheter og Berlins underverden. Motsetningene mellom nazister og kommunister hardner til, og det topper seg i nazisten Horst Wessels begravelse. Samtidig har Gereon Rath sitt å stri med, og trusselen om suspensjon henger over ham. Ikke rart at det hele er i ferd med å vokse ham over hodet...

"Den stumme døden" er en fantastisk krimroman med et godt øye for detaljer av selve perioden og Berlins politiske realiteter. Politistasjonen, hierarkiet, gatene og barene kommer alle til liv. Dette er en smart historie om drap, og den er avkortet med en fartsfylt avslutning som er svært mørk, men likevel med den vittige naturen som særpreger denne romanen.

Selve handlingen, som for øvrig er spennende, foregår over 2 uker, fra 28. februar, 1930 til 14. mars. Og det er flere overraskende vendinger underveis som vil få deg gjette gjennom denne bokens særdeles tilfredsstillende plott.

Parallelt med etterforskningen, følger vi Rath og hans forhold til kvinner og ikke minst foreldrene. Især forholdet til faren, Engelbert Rath, som selv er kriminaldirektør i Köln.

Volker Kutscher er en dyktig formidler av atmosfæren til et frenetisk Berlin i 1930. Kampene mellom kommunister og nazister rir i bakgrunnen i en by hvor folk kan finne interessante barer og restauranter og hvis de ønsker det, narkotika.

På briljant vis fanger han denne tidsalderens kynisme, og det er tydelig at det ligger et enormt research-arbeid til grunn for boken.

Volker Kutscher har visstnok skrevet syv bøker i Gereon Rath-serien (kun de første er to utgitt på norsk). Slik jeg ser det, kan dette fort bli en av de bedre historiske detektivseriene hvis standarden som er satt opprettholdes.

Karakterskildringene er gode og troverdige. Hovedpersonen, Gereon Rath, har mange av egenskapene til den ensomme ulven. Han har liten respekt for autoriteter, han liker å gjøre ting på sin egen måte, han har en nese for problemer, han krangler med kollegaene, og han stoler ikke på så mange mennesker. Men Rath er en smart fyr og standhaftig nok til å markere sitt eget territorium.

"Den stumme døden" er en lang bok på hele 576 sider, men den holdt meg fanget fra første til siste side.

Nå kan jeg nesten ikke vente på neste bok i serien, Volker Kutscher måte å skrive på er nemlig så vanedannende.

fredag 28. september 2018

"Som pesten" av Hanne-Vibeke Holst

Som pesten
Hanne-Vibeke Holst
Roman
800 sider
Oversatt av Preben Jordal, MNO og Lene Stokseth, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Hanne-Vibeke Holst (f. 1959) er en av Danmarks mest anerkjente og prisbelønte forfattere. Hun har, foruten romaner for ungdom og voksne, skrevet både film- og TV-manuskripter. Gyldendal har tidligere utgitt bestselgerne "Thereses tilstand", "Det virkelige livet" og "En lykkelig kvinne", som handler om journalisten Therese Skårup. Hennes siste roman på norsk er "Heretter er jeg ingen" (2015). Hun ble i 2015 slått til ridder av Dannebrogordenen.

En epidemi truer med å utrydde millioner. Snart er det for sent.

39 år gamle Karoline Branner er en idealistisk lege som spesialiserer seg på epidemier. Hun har tidligere jobbet på infeksjonsmedisinsk avdeling på Hvidovre Hospital, Rigshospitalet, Seruminstituttet i København og for den uavhengige organisasjonen Leger uten grenser. Hun er gift med den kjekke, men noe narsisstiske Jasper, som har en tendens til å havne i problemer. Når Karoline blir tilbudt en jobb som koordinator i WHOs avdeling for pandemibekjempelse i Genève

(PED, Pandemic and Epidemic Diseases), får hun og ektemannen, og sønnen Hugo, muligheten til en ny start. At Genève blir et sted der Jasper får styr på seg selv, hun får ro til å arbeide, og Hugo slipper fri fra den nervøst betingende mageknipen som altfor ofte har plaget ham.

Karoline har knapt rukket å komme inn døren til WHOs hovedkvarter før en ny og dødelig influensa bryter ut. Først i Danmark, hvor tusenvis, spesielt barn og unge blir hardt rammet i løpet av noen få uker. Samtidig med at viruset ukontrollert og gradvis sprer seg over verdensdeler, settes Karoline på sitt livs prøve, når det går opp for henne at hun ikke bare kjemper for å forhindre ytterligere utbredelse av influensaen, men også mot sterke økonomiske og politiske interesser som etterhvert får fatale konsekvenser.

I sin kamp med å få omverdenen og politikere til å forstå alvoret, får Karoline to sterke allierte: Hennes nye kvinnelige sjef og forbilde i WHO, den frittalende og direkte Dr. Rose Ochola fra Uganda, og ikke minst Hans Bergman som også er fra Danmark. Han er øverste sjef for UNOG, United Nations Office at Geneva og en ekte menneskevenn. Det som Karoline ikke vet, er at Hans og Rose har hatt et hemmelig forhold i mange år. Det vet derimot Bergmans kone, Stéphanie. Hun sitter i rullestol, skleroserammet og dødssyk, og må ha kontinuerlig tilsyn av sykepleiere, nattevakter og en evig strøm av profesjonelle hjemmehjelpere, i alle former. Stéphanie vil ikke på noe pleiehjem, men truer i stedet med å avslutte livet ved en selvmordsklinikk.

Karoline må arbeide på spreng med å skaffe til veie en nødvendig og effektiv vaksine mens det ennå er tid...

Med "Som pesten" har Hanne-Vibeke Holst skrevet en lesverdig, spennende og høydramatisk roman om det som kan skje hvis en global pandemi bryter ut.

Historien er ettertenksom og berører tematikk som menneskesyn og politikk, prinsipper og interesser. På samme tid stiller den spørsmålet: Hva er det sterkeste dersom verden står i brann? Prinsippene eller egoismen?

Imidlertid er romanen meget lang og tidvis kompleks med svært så detaljerte beskrivelser av pandemien og det politiske spillet som foregår i Genève.

Persongalleriet et fargerikt og omfattende. Hovedpersonen, Karoline Branner, er en sterk kvinne det er lett å like.

Bokens gjennomgående tema er den ekspanderende influensa-epidemien som tilfeldigvis begynner med en dvask syk gris i Donetsk Olast, i Øst-Ukraina, men blir snarlig importert til Danmark, via en som har jobbet på en danskeid svinefarm i Ukrania. Mannen avgår ved døden (multiorgansvikt), men også en ung barnehage-jente i Aalborg blir alvorlig syk og lagt i respirator. Aldri i sin villeste fantasi hadde Karoline trodd at det var i Danmark den pandemiske monsterinfluensaen kom til å bryte ut. Spanskesyken versjon 2.0. For øvrig må hun ikke bare sloss med pandemiens tre faser, eller bølger. Hun blir også motarbeidet i flere omganger av mennesker og stater som ikke ønsker dødstallene offentliggjort. Samtidig banker store mengder av flyktninger på Europas dører og en plaget dansk statsminister forsøker å vedta seg ut av problemene.

Siden mennesker med røtter i Afrika rammes spesielt hardt av influensaen, legger handlingen opp til en konflikt hvor moral, forholdet mellom Europa og Afrika, og flyktningkrisen er medvirkende faktorer.

Og når vaksinen til sist kommer ut på markedet, reises det uunngåelige spørsmålet: Hvem bør vaksineres først? De bemidlede europeerne? Eller de mest sårbare gruppene fra Afrika?

"Som pesten" slenger ut et virvar av sidehistorier, og når sant skal sies er det en utfordring å holde tritt med dem alle. Men det var en stor fryd å lese boken, og jeg lot meg til stadighet forbløffe over forfatterens skrivestil, kunnskaper og formidlingsevne.

Hanne-Vibeke Holst skriver i etterordet at alt i denne romanen er fiksjon. Handling, plott, arena og rollefigurer er oppdiktede og har ingenting å gjøre med den virkeligheten hun så freidig har lånt fra. Enhver likhet med eksisterende personer og konkrete hendelser er tilfeldig og utilsiktet. Romanens WHO, Verdens helseorganisasjon med hovedsete i Genève, er f.eks. ikke identisk med FN-organet med samme navn. Ikke desto mindre har hun tilstrebet å basere sin fiksjon på en så høy grad av realisme som mulig.

Holst har skrevet en murstein av en bok, men sjonglerer så elegant med karakterene, historien og de skremmende begivenhetene hun skildrer, at man sluker den på relativt kort tid. Og for mitt vedkommende, gikk det fortere enn jeg trodde å komme igjennom de 800 sidene.

Anbefales!

søndag 23. september 2018

"Alice-nettverket" av Kate Quinn

Alice-nettverket
Kate Quinn
Roman
496 sider
Oversatt fra engelsk av Einar Blomgren MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Kate Quinn bor i California og har utgitt seks historiske romaner fra Romerriket og renessansens Italia før hun skrev "Alice-nettverket".

"Alice-nettverket" har to har to sideløpende historier. Vi følger den unge amerikanske Charlotte (Charlie) St. Clair  i 1947 og britiske Eve Gardiner i 1915. Begge kvinnene er i ferd med å legge ut på en reise som for alltid vil forandre deres liv.

I 1947 er college-jenta Charlie fra New York (hun har amerikansk far og fransk mor) på vei til Frankrike (og videre derfra til en klinikk i Sveits) for å foreta et lite inngrep (hun er ugift og gravid, så foreldrene har sendt henne til Europa for å ta hånd om det "vesle problemet" og redde familiens ansikt utad).

I 1915 blir Eve rekruttert av den britiske etterretningen og sendt til fiendens territorium - det tysk okkuperte Frankrike - som spion. Men selv om hun klør i fingrene etter å bli med i kampen mot tyskerne, er hun også nervøs.

Men Charlotte er på et annet oppdrag enn det familien har pålagt henne. Hun har nemlig dratt til London, fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med sin franske kusine Rose som forsvant under krigen. Og siden hun ikke kunne hjelpe sin egen bror fra å dø, har hun besluttet å gjøre alt for å finne og hjelpe Rose.

I Frankrike blir Eve involvert i Alice-nettverket, et stort nettverk av kvinnelige agenter som rapporterer tilbake til England.

De to historiene veves sammen når Charlotte i 1947 tar kontakt med den eldre Eve. Eve har nemlig jobbet på et kontor som registrerte franske flyktninger i London. Det er ikke umulig at nettopp hun har registrert Rose som flyktning. Eve er nå en sær gammel kvinne, preget av forræderiet som til slutt rev Alice-nettverket fra hverandre. Hun bor i et falleferdig hus i London, og tilbringer dagene i alkoholrus og ensomhet.  Når de to kvinnene møter hverandre, skyter handlingen for alvor fart. Ledsaget av Eves venn, hjelper og sjåfør, Finn, drar de ut på en reise, som bl.a. byr på drama, kjærlighet og intensitet.

"Alice-nettverket" er en ualminnelig fengslende historisk roman om de to store verdenskrigene, og med ingredienser som besettelse, motstandskamp, kvinnesinn og kjærlighet.

De to hovedpersonene er godt utviklet og jeg ble glad i dem begge. Kate Quinns karakterer er troverdige, og på sømløst vis har hun klart å veve inn bakhistorien til de sentrale karakterene i boken, slik at vi bedre kan forstå dem.

Boken er velskrevet. Quinn skriver som ingen andre. Språket hennes er egenartet og hun har et troverdig blikk på tidsperiodene og de historiske begivenhetene som karakterene vekselvis går gjennom. Romanen beskriver også kvinnenes rolle i en tid da de omtrent kunne anses som umyndiggjorte, hvor de kun var noen i kraft av faren eller ektemannen. Eksempelvis kan ikke Charlie heve sine egne penger fra sin egen konto uten at faren tillater det. Dette er en sterk fortelling om kvinner som vil kjempe. Eve i krigen og Charlie for retten til å bestemme over sitt eget liv og å finne kusinen. Charlie og Eve vil nemlig være noe annet, noe mer enn tiden de lever i tillater. Et unikt aspekt ved boken var de feministiske undertonene, og de ga et unikt innblikk i hvordan kvinnene opplevde krig og fortvilelse.

Historien om Charlie var for øvrig den minst spennende av de to, mens Eves historie var mer fengende, engasjerende, men alt annet enn vakker. Den handlet om en kvinne som var villig til å sette sitt fedreland, fred og frihet foran sitt personlige velbehag. En kvinne som ville gjøre alt for sine medspioner, selv om det innebar kroppslig kontakt med fienden, en evig trussel om å bli skutt, hengt eller det som verre var.

Noe annet jeg likte ved karakterene var at de var så ulike, med sine egne små spissfindigheter. Likevel delte de også mange egenskaper, noe som var med på å skape en interessant dynamikk av spenninger og vennskap, kjærlighet og hat.

Men "Alice-nettverket" er så mye mer enn en roman om kvinners liv under krigen. Den gir bl.a. skremmende miljøskildringer av byene som sto igjen etter krigens redsler, og da de var okkuperte.

Jeg følte at jeg nærmest ble transportert til de to tidsperiodene mens jeg leste. Det er tydelig for meg at forfatteren har gjort meget god research. Særlig er perioden rundt 1915 godt beskrevet, med referanser til små detaljer som hvorledes de hemmelige meldingene ble skjult, og sinnsstemningen til menneskene som bodde i det tysk okkuperte Frankrike. Det synes, med andre ord, klart at denne historien er sterkt inspirert av virkelige hendelser.

På mesterlig vis har Kate Quinn skrevet en historie som drar deg inn fra første setning. "Alice-nettverket" er en bok som man ikke klarer å legge fra seg. Det er en veldig fascinerende historie som fortjener å bli lest. Jeg har ikke lest noe av Quinn før, men det burde jeg ha gjort. For nå er jeg stor fan av henne!

lørdag 22. september 2018

"Anjas Enhjørning" av Dana Simpson

Anjas Enhjørning
Dana Simpson
Tegneseriebok, 9-12 år
224 sider
Oversatt av Jens K. Styve
Egmont Kids Media Nordic
2018

Dana Claire Simpson (f. 1977 i Pullman, Washington) er en amerikansk tegneserieskaper, best kjent som skaperen av tegneserien "Anjas Enhjørning". Hun bor i Santa Barbara, i California, med ektemannen David Brodbeck.

Dana Simpsons stripeserie om Anja og hennes bestevenn: Marigull Himmelske Neseborr har tatt verden med storm. Lettere inspirert av Will Wattersons legendariske "Tommy & Tigeren" har Simpson introdusert oss for to kvinnelige personligheter det er vanskelig å ikke gapskratte av.

"Etter min mening er Anjas Enhjørning etter alle målestokker den beste stripeserien som er skapt etter Tommy og Tigeren. Så bra er Simpson, og så original."

- Fra forordet av Peter S. Beagle

Et morsomt og magisk vennskap!

Hvis en enhjørning først skyldte deg en tjeneste, hadde det ikke vært kult om hun måtte bli din beste venn?

Tror du på enhjørninger? Det gjør 9 år gamle Anja. Hun kan ikke annet. For en dag hun kastet fiskesprett traff hun en enhjørning i fjeset. Merkelig nok ble det starten på et langt vennskap mellom Anja og enhjørningen, også kjent som Marigull Himmelske Neseborr.

Kan en veslevoksen jente og et selvopptatt mystisk skogvesen ha noe til felles? Gjett om de kan, og det er det "Anjas Enhjørning" handler om.

Nerden og mobbeofferet Anjas siste og desperate plan er å tvinge en enhjørning til å bli hennes bestevenn for endelig å få sin rettmessige plass blant de populæres rekker. Men enhjørningen Marigull er hakket mer arrogant og selvforelsket enn det som var planen til Anja.

Sammen skaper de fornøyelige situasjoner, samtaler og betraktninger som alle - uansett alder - kan lære og le masse av.

"Anjas Enhjørning" er en meget god tegneserie. Den er først og fremst beregnet på barn i alderen 9-12 år, men er av den sjeldne typen som også passer godt for voksne.

Anja er selvsikker, smart, dum og ikke så lite selvsentrert. Enhjørningen, Marigull Himmelske Neseborr, har også de samme egenskapene, og som andre enhjørninger er hun betatt av sin egen skjønnhet.

"Anjas Enhjørning" tar tak i relevante problemstillinger som popularitet, ensomhet, vennskap, ærlighet og hva det egentlig vil si å være seg selv.

Illustrasjonene er uttrykksfulle, og de samsvarer godt med selve tonen i teksten. Tegningene er farget med myke pastelllignende farger.

Som flere andre tegneseriebøker utgjør mange av stripene i boken en lengre historie, men dette er likevel ikke en grafisk roman. Stripene skal nemlig leses som striper.

For øvrig har boken et lekkert omslag og en fin baksidetekst som vekker interessen.

"Anjas Enhjørning" kan anbefales på det sterkeste for barn i alderen 9-12 år (især jenter), men faktisk også for resten av oss.


torsdag 13. september 2018

"Husdyret" av Camilla Grebe

Husdyret
Camilla Grebe
Krim
496 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Camilla Grebe er født i 1968 og bor i Stockholm. Hun er utdannet siviløkonom, og var blant annet med å starte lydbokforlaget Storyside.

Sammen med søsteren Åsa Träff debuterte hun som forfatter høsten 2009 med kriminalromanen "En slags fred" (norsk utgave 2010), den første i serien om psykologen Siri Bergman. Den andre boken i serien, "Bitrere enn døden", ble utgitt våren 2011, og den tredje boken, "Før du døde", våren 2014. Hennes første selvstendige krim, "Når isen brister", utkom på norsk i 2016. Filmrettighetene er solgt til SF (Svensk Film).

En krim om en grusom forbrytelse, om menneskene som begikk ugjerningen og om de som må løse saken.

"Husdyret" ble kåret til årets beste kriminalroman i Sverige i 2017.

I 2009 ble en liten jente funnet brutalt drept og gjemt i en gammel steinrøys i skogen, utenfor den lille byen Ormberg. Mordet forble uoppklart, men syv år senere da den nye rikspolitisjefen tiltrådte, er det blitt lansert en mengde nye tiltak i politiet. Det skal bl.a. satses spesielt på cold cases som gjelder dødelig vold, for etter at foreldelsesfristen for drap ble avskaffet i 2010, har bunkene med uløste drapssaker vokst rundt omkring i Sverige.

Drapet på den lille jenta i Ormberg er nettopp en slik cold case som er blitt gravd opp igjen for å bli gransket på nytt. En gruppe på fem personer, der iblant den unge kvinnelige politietterforskeren Malin har, når handlingen tar til, jobbet med saken i drøyt en uke.

At Malin skulle komme til å jobbe med etterforskningen av drapet på nettopp denne jenta, var mildest talt uventet - ikke bare fordi det faktisk var Malin som fant henne den høstkvelden for åtte år siden, men også fordi hun har jobbet i ordenspolitiet i Katrineholm siden hun gikk ut av politihøyskolen. Men det er en slags logikk i det hele: Malin har blitt sendt til Ormberg fordi hun har vokst opp der og det forventes derfor at hun bidrar med lokalkunnskap.

Ormberg er en liten by som ikke er direkte imøtekommende overfor fremmede. Etter at TrikåKungen og Brogrens Mekaniska ble nedlagt har de fleste flyttet derfra. Det er bare feriepakket, pensjonistene og de arbeidsløse som nekter å flytte, som er igjen. Også flyktningene, selvfølgelig.

Innbyggertallet har nemlig nylig blitt forøket da et flyktningemottak åpnet i byen. Mistroen blant lokalbefolkningen er imidlertid stor. Ingen hjalp dem med å få skaffe til veie nye arbeidsplasser da industrien ble lagt ned og jobbene forsvant, så hvorfor skal de hjelpe innvandrere som ikke har betalt en eneste krone i skatt? Dessuten har de allerede tatt hånd om sin kvote på begynnelsen av nittitallet da flyktningene kom fra Balkan. Hvor mye kan man egentlig spørre folk i Ormberg å gjøre når de selv ikke får noe tilbake fra den svenske stat? Det er i hvert fall slik innbyggerne der ser det.

Snart skjer det et nytt mord, politikollegaen Peter Lindgren forsvinner uten å etterlate seg noen spor og en annen kollega, adferdsviteren Hanne Lagerlind-Schön, blir funnet i skogen med hukommelsestap.

Jakten på morderen blir ikke bare farlig, den forandrer også deres liv. Sannheten kommer med en høy pris.

"Husdyret" er en spennende og velskrevet roman. Selv om Camilla Grebe har flere gode og spennende bøker bak seg, klarer hun likevel med "Husdyret" å overgå seg selv. Dette er nemlig en bok som gjør inntrykk og huskes, både når kommer til historien som fortelles og skildringen av de menneskelige skjebnene vi møter.

Camilla Grebe skriver godt, hennes språk er enkelt og levende, og man føler seg komfortabel i hennes selskap. Grebes personer er tydelige og skiller seg ut fra hverandre. De har karakter og er som individer svært troverdige.

Hovedperson Malin Brundin er en av tre karakterer vi vekselvis følger i boken.

En annen er den 14 år gamle Jake. Han blir mobbet på skolen fordi han er annerledes enn det som er gjeldende norm i Ormberg. Det er for øvrig han som finner Hanne i skogen, men fordi han har på seg sin avdøde mors paljettkjole, holder han tett for ikke å gjøre vondt verre. Jakes forkjærlighet for vakre klær i rosa og glitter vil nemlig ikke bli akseptert i det konforme samfunnet, og han vil heller dø enn at det skal komme ut. Men han tar med seg Hannes notatbok, og begynner å lese i den. Slik blir Jake ufrivillig involvert, og snart sitter han også på nøkkelen til alt det som Hanne ikke husker: Hvor det har blitt av Peter, hvor undersøkelsene har ledet dem og hvem i Ormberg som er en morder.

Den tredje karakteren vi følger er profileringseksperten, Hanne, som er tilknyttet etterforskningen. Hun er i en fase med begynnende demens.

Karakterene i "Husdyret" er viktige, men også den lille byen Ormberg spiller en viktig rolle for handlingen.

Ormberg er en by der det finnes mange hemmeligheter. Noen her er en morder, men ingen tror at det faktisk er en av dem. Byen er dessuten et slags fellesskap man ikke skuffer hvis man ikke må. For Malin som har vokst opp i Ormberg er dette ekstra merkbart. Hun er nemlig en av dem, og det forventes at hun forstår hvorfor man er som man er i den lille byen. Samtidig er hun en polititjenestekvinne som har sin lojalitet andre steder.

Ormberg er en unik by, men samtidig lik mange andre småbyer i Sverige som preges av fraflytting, forgubbing og hvor arbeidsplassene glimrer med sitt fravær. I takt med at industrien har blitt nedlagt, har Ormberg blitt en by man flytter fra, ikke til.

"Husdyret" er primært en krimroman, men jeg vil også kalle det en psykologisk roman om et lite samfunn som kjemper for sin overlevelse, og hvor alle har en tilknytning til hverandre på godt og ondt.

Jeg likte denne boken veldig godt, og det gikk fort å lese den, selv om den er 496 sider lang. Dessuten er ikke dette en av de bøkene hvor man raskt gjennomskuer plottet og bare venter på at karakterene skal gjøre det samme. Grebe holdt meg på stolkanten hele tiden, og det er et godt sted å være når man leser en krimroman.

Jeg har ennå ikke lest alt av Camilla Grebe, men "Husdyret" er en av hennes beste bøker så langt - om ikke den beste.

søndag 9. september 2018

"Brennende hat" av Val McDermid

Brennende hat
Val McDermid
Krim/Thriller
416 sider
Oversatt av Henning Kolstad
Cappelen Damm
2018

Val McDermid vokste opp i Kirkcaldy på Skottlands østkyst. Hun studerte engelsk i Oxford. I seksten år arbeidet hun som journalist. Nå er hun forfatter på heltid og bor i Cheshire. Hennes første bok på norsk var "Retterstedet" (2000).

I tillegg til å toppe bestselgerlistene har bøkene hennes vunnet en rekke priser. Den fornemste av dem er Gold Dagger i 1995 for årets beste kriminalroman. Den fikk hun for "Sirenenes sang".

Det er få som overgår den skotske krimdronningen i sjangeren psykologiske thrillere.

"Brennende hat" er den 10. boken i serien om Tony Hill og Carol Jordan.

Kontorsjef Kathryn McCormick er en upretensiøs kvinne som bor alene i en blokkleilighet. Når vi møter henne, vet vi at

hun har mindre enn tre uker igjen å leve. Hadde Kathryn selv visst dette, hadde hun gjort alt hun kunne for å unngå en slik grusom skjebne. Jeg vil tro at hun ikke hadde dratt i kollegaen Suzannes bryllup, men det var der hun møtte sin morder. Han sa at han het David, og han var en ganske stilig mann. Han var sjarmerende, omtenksom, men uvillig til å kaste seg ut i et nytt forhold siden han fortsatt ikke hadde kommet over sin avdøde kone. Dessuten satt Kathryn igjen med en følelse av at han fortsatt var mer enn litt forelsket i Tricia (hans avdøde kone). Likevel går de to ut sammen et par ganger, og så tar David henne med til en hytte i Dales over helgen. Når helgen er omme, blir Kathryn funnet død i en utbrent bil på en øde landevei.

Det tar en stund før noen i det hele tatt innser at det dreier seg om et drap. De første reaksjonene tyder nemlig på at det måtte være en stygg ulykke eller muligens et selvmord. Betjentene på stedet regner i hvert fall ikke dødsfallet som mistenkelig, men når det stadfestes at døde mennesker ikke begår selvmord, blir saken overført til ReMIT - et regionalt mordinnsatsteam - som blir ledet av kriminalsjef Carol Jordan og hennes assistent/profiler Tony Hill. De to utgjør et meget solid team, men den som drepte Kathryn synes å være uhyre kunnskapsrik og nærmest umulig å få et grep om. Så tre uker senere blir Amie McDonald funnet død i en utbrent bil etter å ha møtt en mann ved navn Mark i et bryllup...

En fellesnevner, eller et mønster, trer snart fram: Noen i selskapet lokker dem bort fra festen. En etter en blir kvinnene funnet døde i utbrente biler på øde landeveier i Nord-England.

Dette skal bli Tony Hill og Carol Jordans til nå vanskeligste sak. For drapsmannen ser ut til å være både usynlig, utilnærmelig og ustoppelig.

Klarer Carol, Tony og resten av teamet å avdekke noen spor som kan lede dem til den skyldige?

"Brennende hat" har en eksepsjonell dybde i både historien og karakterutviklingen.

Kunsten med å fortelle en ambisiøs historie med interessante, fargerike karakterer og et sammensatt plott med frodige kulisser på velskrevet vis, er noe Val McDermid virkelig kan.

Andre forfattere ville tatt en enklere vei, kanskje utviklet etterforskningsarbeidet, men lite annet. Men dette er Val McDermid, så vær sikker på at det er mye mer som vil holde deg interessert. Et eksempel er hovedperson Carol Jordans mentale tilstand. Hun er på vannvogna, men sliter med å vri seg løs fra alkoholens grep, som har vært en krykke  å støtte seg til i lang tid. Frustrasjonene hennes over en sak som ser ut til å lede dem ingensteds, er dessuten sammensatt av en overveldende følelse av skyld. Likevel er hun en kvinne som ikke uvillig omgåes noen regler og som gjør hva hun kan for at rettferdigheten skal skje fyllest.

McDermids måte å skrive på  er lett å bli trollbundet av, og man blir kastet rett inn i handlingen.

Etterforskningen føles autentisk, og det er vel ingen overraskelse for de av dere som kjenner hennes tidligere bøker at de juridiske detaljene er på plass. Det er så fascinerende at man bare antar at det er nøyaktig slik, siden få forfattere synes å forstå dette bedre enn Val McDermid.

Som alltid, er det unike forholdet mellom Tony Hill og Carol Jordan godt beskrevet. Få duoer i kriminallitteraturens verden har nemlig lidd så mye som disse to - på alle fronter - så å opprettholde og belønne lesernes investering i disse to karakterene, har nok vært viktig for forfatteren.

Det er for øvrig mange uventede vendinger underveis, og en meget overraskende slutt.

Bokens kapitler veksler mellom etterforskningsteamet i ReMIT og morderen, som vi kommer under huden på. Vi får rede på hvorledes han resonnerer, hvilke motiver han har og de forberedelsene han gjør. Det er vanskelig å fatte hvordan han skal bli tatt. Kan dette være en sak som forblir uløst? Jeg vil ikke røpe noe, men la meg si at boken nærmest er umulig å legge fra seg.

Jeg vil så absolutt anbefale "Brennende hat", men det kan være en fordel å ha lest noen av de andre bøkene i serien først. Uansett, Val McDermid vet hvordan man skal holde leseren på pinebenken og for meg er det alfa og omega når jeg leser en bok i denne sjangeren.

onsdag 5. september 2018

"Varsleren" av John Grisham

Varsleren
John Grisham
Krim/Thriller
368 sider
Oversatt av Truls Holst Kopperud
Cappelen Damm
2018

John Grisham (f. 1955, i Jonesboro, Arkansas) regnes som en av verdens aller største spenningsforfattere.

Han studerte juss på University of Mississippi. Etter studiene praktiserte han både borgerrett og strafferett. Han ble også politisk aktiv. I løpet av studietiden begynte Grisham på to bøker, men ingen av dem ble ferdig. I 1984 startet han på sin tredje bok – "A time to kill". Han sendte manuskriptet til flere forlag, men det tok flere år før boken ble utgitt. "A time to kill" ble ingen suksess, og det var ikke før hans neste bok, "The Firm" (Firmaets mann), at han ble berømt. Boken gikk rett til topps på amerikanske bestselgerlister, der den lå i nesten et helt år.

John Grisham har solgt mer enn 300 millioner bøker på verdensbasis de siste ti årene og er oversatt til 40 språk. Han bor sammen med sin kone i Charlottesville, Virginia, på en eiendom med seks baseball-baner, og deler av året på en gård i Mississippi.

En korrupt dommer, illegale kasinoer, brutal mafia, og en mystisk varsler...

Foruten spenning byr Grisham på aktualitet og ekte samfunnsengasjement. Og han beviser nok en gang at han er overlegen i sjangeren.

Jeg har lest flere av John Grishams bøker, men dette er første gang jeg kan huske at handlingen har fokusert på korrupte dommere. Det har vært dommere i noen av dem, men denne boken fokuserer spesielt på én dommer som er så grådig at jeg lot meg overraske.

Her er en kort oppsummering av handlingen:

Hovedpersonen er den 36 år gamle kvinnelige advokaten Lacy Stoltz. Hun arbeider som etterforsker for Floridas Board of Justice. Lacy er en av seks etterforskere som undersøker domsmessige tjenestefeil i delstaten. Seks personer i en delstat med tyve millioner mennesker der det sitter tusen dommere fordelt på seks hundre tinghus og administrerer en halv million saker i løpet av et år. Lacy er evig takknemlig for at så godt som samtlige dommere er ærlige og hardtarbeidende personer som går inn for rettferdighet og likhet for loven. Det er hennes jobb å ta hånd om klager som kommer inn om dommerne i distriktet.

Én dag blir Lacy og hennes partner Hugo Hatch kontaktet av en mann som ikke vil si hvem han er, men som har et merkverdig tips om at en av dommerne i distriktet er tvers igjennom korrupt. Til å begynne med finner de anklagene vanskelige å tro. For ifølge varsleren er omfanget av korrupsjonen meget stort, og de kan ikke helt forstå hvorfor det ikke har lekket ut tidligere.

Når Lacy og Hugo dykker ned i saken, får de rede på at den respektive dommeren, Claudia McDover, har gjort sin del for å bane vei for et kasino og illegale eiendomsprosjekter på indiansk jord. Alt dette har vært ekstremt lønnsomt, selv etter at mafiaen og dommeren har skummet sin del av profitten.

Snart innser de at saken er så stor at FBI burde involveres i den.

Men når Lacy og Hugo legger den frem for FBI, blir de både overrasket og skuffet over at FBI synes motvillige til å bli med. Det må faktisk noen tragiske utfall til før FBI virkelig blir klar over at saken behøver deres assistanse.

Resultatet er en strategisk og tilfredsstillende løsning - en som jeg tror trofaste Grisham-fans vil like.

Da jeg begynte å lese "Varsleren", var det med stor spenning. Ville den holde stilen og det høye nivået fra Grishams tidligere utgivelser? Ja! Det gjør den til det fulle, og mer til.

Denne boken skuffer ikke i det hele tatt. Alle ingrediensene er nemlig på plass, og tilsammen har det blitt en spennende, vellaget og godt krydret rett.

At John Grisham kan skrive er udiskutabelt. Han skriver også veldig godt, og sammenlignet med de fleste skriver han aldeles glimrende. Alt er gjennomarbeidet, og det er et seriøst og imponerende håndverk man sitter med mellom hendene.

Boken er spennende, men selve spenningsmoment ligger ikke i overfladisk action. Det befinner seg på et helt annet plan. Lacy og de andre som tør prøve å avsløre den kvinnelige dommeren og hennes medsammensvorne, er nemlig ordinære mennesker som ikke er vant til å forsvare seg med vold. Slik kryper spenningen i hvert fall nærmere meg som leser, og jeg kan gjenkjenne meg selv i dem.

Jeg er svært glad i John Grishams bøker, som gang på gang kaster meg inn i et nytt univers, hvor persongalleriet, miljøbeskrivelsene og plottet alltid er interessant og spennende. Det eneste jeg misliker ved hans bøker er at de leses for raskt. Heldigvis er John Grisham en ganske produktiv forfatter, så det kommer nok flere bøker snart fra hans hånd.

Jeg vil anbefale denne boken, spesielt til de av dere som liker krim/thrillere eller er Grisham-fans.

torsdag 30. august 2018

"Verdens verste fotballag" av Marius Horn Molaug

Verdens verste fotballag
Marius Horn Molaug
Illustrert av Kristoffer Kjølberg
Barnebok, 9-13 år
112 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Marius Horn Molaug (født 1976) er tegneserieskaper, forfatter og redaktør. Molaug har studert på Westerdals, og under studietiden ble han med i tegneserie- og kunstkollektivet Dongery. Han har siden bidratt i alle kollektivets felles fanzine-utgivelser. Da han var ferdig utdannet, begynte Molaug å jobbe som tekstforfatter, bl.a. for NRKs "Hallo i uken". I 2003 begynte han i Egmont-redaksjonen, og siden 2009 har han vært redaktør for Donald Duck & Co. I 2014 kom Molaugs første barnebok, "Verdens verste rektor". Boken er illustrert av Kristoffer Kjølberg og har nå fått fem oppfølgere.

Kristoffer Kjølberg er født i 1980. Han er en prisvinnende illustratør, designer og animatør, og er tilknyttet det kreative fellesskapet Dongery.

"Verdens verste fotballag" er en ny, ellevill bok i den populære verdens verste-serien med alltid optimistiske Kent og Ruben i hovedrollene.

Den årlige skoleturneringen i fotball står for døren.

På lørdag er det skolekamp som ikke handler om liv eller død... Den er mye viktigere!

Rektoren på skolen til Ruben, for øvrig kjent som verdens verste rektor, prater uten stans om DEN STORE KAMPEN mot naboskolen Gjøkeberg.

Det handler om skolens ære.

Verken Ruben, eller bestevennen Kent, er spesielt gode i fotball. Ruben vet knapt hvordan man sparker en ball. Kent pleier å si at selv en blind ku ville vunnet over Ruben i fotball. Han har et poeng. Det hadde vært mye bedre om ballen ikke var rund. Hadde den vært rumpeformet ville Ruben vært toppskårer og en superberømt fotballspiller. Han er nemlig verdens beste til å sparke lillesøsteren i rumpa. Da treffer han perfekt hver dag.

Forrige gang skolen var best i bygda, var rektoren selv elev der. Det er lenge siden.

Ruben og Kent vet at det hele egentlig handler om rektorens personlige forhold til rektoren på naboskolen. Det viktigste i livet til rektor, ved siden av svømming og å plage elever, er å aldri la en rektor fra en annen skole vinne eller føle seg bedre i noe som helst. Aldri!

Rektor mener at tiden er inne for å vinne pokalen igjen. Men da må elevene ofre alt. Litervis med blod, svette og tårer! Kampen er på lørdag. De har en helvetesuke med trening foran seg.

Ruben og Kent må legge en lur "få rektor av banen"-strategi...

"Verdens verste fotballag" er den sjette boken i verdens verste-serien.

Boken fortsetter i samme morsomme stil som de fem første i serien.

Som sedvanlig er Ruben hovedperson og forteller. Selv om han forsøker å unngå det, har han og bestevennen Kent en tendens til å alltid havne opp i problemer og uheldige situasjoner.

"Verdens verste fotballag" er bare 112 sider lang, og derfor har jeg ikke avslørt så mange av Rubens sprelske påfunn i denne anmeldelsen, men stol på meg når jeg sier at du har lyst til å finne det ut.

Men dette er ikke bare en morsom og søt historie, det er også en historie som barna lett kan forholde seg til.

Boken er for øvrig lettlest og de mange illustrasjonene er med på å fremheve de komiske elementene i historien. Den egner seg utmerket for høytlesning, eller som en les-selv barnebok.

Jeg synes at forfatter Horn Molaug og illustratør Kjølberg har gjenskapt et realistisk gutteunivers, som ikke bare inneholder mange artige illustrasjoner, men også noen fantastiske barnespråklige dialoger. Og på en autentisk måte beskrives et overstadig tempo av uheldige hendelser, noe som lett fremkaller høy latter og humørfylte reaksjoner.

"Verdens verste fotballag" er en særdeles forfriskende og sjarmerende barnebok, og en bok som i høy grad oppfyller tittelen på forsiden av boken.

Boken vil appellere til barn i alderen 9-13 år, spesielt gutter.




"Toscanas døtre" av Chris Bohjalian

Toscanas døtre
Chris Bohjalian
Roman
456 sider
Oversatt av Marius Middelthon, MNO
Panta Forlag
2018

Chris Bohjalian er født i Vermont, USA. Han er en kritikerrost forfatter av i alt 17 bøker, hvorav ni har gått rett til topps på New York Times' bestselgerliste, og tre har blitt til film.

Bøkene hans er oversatt til mer enn 25 språk, og Bohjalian regnes som en av vår tids store forfattere.

Fra forfatteren bak salgssuksessen "Syrias døtre" - en medrivende historie om kjærlighet, fortvilelse og hevn.

"Toscanas døtre" er en mesterlig historie om moralske paradokser, menneskelig skjørhet og hjertets mystiske veier - med den idylliske italienske landsbygda som bakteppe.

Mange romaner handler om nazistenes herjinger i Europa under andre verdenskrig, men ikke fullt så mye har vært

skrevet om italienernes opplevelser under krigen. Chris Bohjalian skildrer dette uvanlige, men fascinerende temaet i sin nyeste roman, "Toscanas døtre".

1943:
Rosati-familien må med varsomhet balansere på den tynne linjen som skiller rett fra galt, men deres hyppige omgang med tyske soldater får fatale følger for familien.

1955:
En seriemorder jakter på kvinnene i Rosati-familien, én etter én... Politietterforsker Serafina Bettini gjør alt for å stoppe morderen, men sliter samtidig med sine egne demoner.

Serafina er en fighter. Etter å ha tilbrakt krigsårene på å bekjempe fascismen, Mussolini og nazistregimet, har hun både fysiske og psykiske arr som vitner om hennes hengivenhet.

Når jakten på morderen tar Serafina til det området av Italia hvor hun kjempet under krigen, må hun ikke bare sette sin lit til erfaringene fra motstandsbevegelsen for å fakke morderen, men også for å lege sårene fra fortiden.

Cristina, den yngste av de tre barna i Rosati-familien, er romanens hovedperson i scenene som utspiller seg på 1940-tallet, mens Serafina er det i 1955.

Cristina er datteren til en ærverdig og bemidlet adelsfamilie. Hun lever et sorgløst liv i en fornem villa i Toscana. Familien Rosati tror villaens tykke murer vil beskytte dem mot krigen som raser i Europa, men alt forandrer seg da en tysk soldat oppsøker villaen for å undersøke en antikk grav - og Cristina forelsker seg i fienden.

Noen lesere vil nok se på hennes forhold til den tyske offiseren som forståelig, gitt hennes alder på knapt atten år og hormoner i full sving. Andre igjen vil synes at hun er manipulerende og ekstremt selvopptatt.

Serafinas opplevelser fra krigen, er derimot svært så annerledes, og som sådan synes jeg at hun er den mest sympatiske av de to kvinnene. Serafina er alt Cristina ikke er, og hennes vilje til å ofre seg for det hun tror på er beundringsverdig, særlig når det ses i lys av Cristinas selviskhet. Selv om det enkelt kan argumenteres for at de begge er ofre for omstendighetene, mener jeg at Serafinas urokkelighet og vilje til å kjempe, gjør Cristinas mangel på overbevisning til skamme.

De samme trekkene ved Serafina kommer til syne, når hun fortsetter den krevende etterforskningen. Hun har nemlig all grunn til å avbryte sine undersøkelser når saken trer inn i hennes fortid. Men hun hverken kan eller vil. Jeg finner motet hun utviser inspirerende og enda et bevis på hennes karakterstyrke. Cristina blekner til sammenligning.

De to karakterenes diametralt motsatte personligheter, utgjør ikke bare en interessant vri på selve plottet. De spiller faktisk en nøkkelrolle i løsningen på selve drapsgåten.

"Toscanas døtre" setter fokuset på en lite kjent del av krigshistorien - hva italienerne opplevde under den nesten kontinuerlige dragkampen mellom fascisme og demokrati på 1930- og 40-tallet. Rosati-familiens erfaringer var bare et mikrokosmos i et Italia der kampen for overlevelse, motstridende lojaliteter og stadig skiftende politiske regimer var blant hovedingrediensene.

Forfatteren skriver godt, og han benytter seg av levende personskildringer og et imponerende bildespråk for å kaste lys over de voldsomme handlingene som fant sted under krigen, så vel som de fysiske og psykiske arrene mange måtte leve med et drøyt tiår etter krigens slutt.

For øvrig har romanen en uforglemmelige slutt, og jeg er sikker på at den vil etterlate flere lesere med et ønske om å lære mer om denne svært så fascinerende perioden i italiensk historie.

Med "Toscanas døtre", har Chris Bohjalian skrevet en roman som både er lærerik, bevegende og original.

Det er en bok som bør appellere til mange lesere, især de som liker historisk basert fiksjon og thrillere. Anbefales.

mandag 27. august 2018

«Jeg vet at du hører meg» av Liselotte Steinwender

Jeg vet at du hører meg
11 Noveller
Liselotte Steinwender
92 sider
Novellesamling
Epos Forlag 
2018

Liselotte Steinwender (f. 1965) bor i Sandefjord. Hun debuterte med romanen «Gjøre seg virkelig» (Epos Forlag) i 2015. «Jeg vet at du hører meg» er hennes andre bok.

Novellene handler om møter mellom mennesker, relasjoner som brytes, noen ganger før de har begynt, tiden som ikke alltid er lineær, flakkende forlag og skjøre lykketilstander, rom som åpnes - uvisse øyeblikk hvor ingenting kan tas for gitt. 

«Jeg vet at du hører meg» er en stillferdig og melankolsk novellesamling (11 noveller) om mange av de vanskelige spørsmålene i livet. Bra for ettertanke og refleksjon!

Liselotte Steinwender har skrevet en liten tenksom novellesamling, som er engasjerende og vil egne seg godt for de fleste. Novellene er korte, fra tre til ti sider, og de fleste etterlater en undrende og til tider nysgjerrig. Man ønsker å vite mer, komme under overflaten. 

Som nevnt spenner novellene i antall sider, fra tre til ti, og nettopp lengden gjør det nødvendig for Steinwender å kutte helt inn til det sentrale i historien, og det gjør hun strålende. Historiene fokuserer skarpt på bestemte situasjoner i menneskers liv og viser hvilke konsekvenser selv ganske små beslutninger kan få. 

Jeg leser ikke så ofte noveller - men det hender at det er en forfatter som vekker min interesse, som Liselotte Steinwender. Hun skriver svært godt, og hun tegner noen interessante karakterer, noe som ikke alltid er like lett i novellesjangeren. 

Steinwender er ikke opptatt av livets lyse sider, et gjennomgående tema i flere historier er avskjed, oppbrudd og forandring. Personlig synes jeg at novellen «Krybbe» er samlingens fineste, men også den tristeste. En mor sitter alene tilbake etter et dramatisk tap. Både hennes tilværelse og hun selv som person er knust. Forfatteren drar oss inn i morens tanker, følelser, minner og måter å takle den uutholdelige sorgen på. 

En annen novelle som lyser opp er «Avgang». Her spiller bevisstheten om døden igjen på sidelinjen. Men som en av karakterene i den sier; «Alt er en illusjon, vet du. Du vet selv at du aldri ville holde ut et liv uten forandringer». Det kan man filosofere litt over...

I noen av novellene befinner vi oss i Berlin - kanskje forfatteren har en tilknytning til byen? 

Med svært få ord evner Steinwender å beskrive en tilstand og fange en stemning så den blir nærværende.

«Jeg vet at du hører meg» leses raskt med 92 sider, men novellene etterlater likevel et solid inntrykk. Språket er nøkternt og viser på den måten karakterene i et blendende, skjærende lys, hvilket etterlater leseren i en litt melankolsk stemning. Man har vondt av personene (de fleste i hvert fall), og samtidig forstår man ikke hvorfor de ikke bare gjør noe annet. På den måten virker novellesamlingen sterkt, og jeg kan ikke annet enn å anbefale den.

tirsdag 21. august 2018

"Venner til sist" av Jane Gardam

Venner til sist
Jane Gardam
Roman
224 sider
Oversatt fra engelsk av Ragnhild Eikli, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Jane Gardam er født i 1928 i Yorkshire i England. Hun har vunnet en rekke litterære priser og er den eneste forfatteren som har vunnet Whitbread/Costa-prisen to ganger. Hun debuterte som forfatter da hun var 47 år, og har siden skrevet en rekke novellesamlinger, barnebøker og romaner. For bestselgeren "En ulastelig mann" ble hun nominert til Orange Prize for Fiction i 2005.

"Venner til sist" er det tredje og avsluttende bindet i Jane Gardams kritikerroste serie som tar oss fra det britiske imperiets storhetstid fram til i dag. De to første bindene forteller historien om Edward Feathers - den anerkjente advokaten som regjerte rettsalene i Hongkong, og hans smarte, men misforståtte kone Betty.

Romanen er en drivende beretning om å leve slik at vi er sanne mot oss selv. Med vidd og varme skriver Gardam om de skuffelser og forsoninger som livet byr på, om alderdommens erkjennelser, og om å finne vennskap til slutt.

I "Venner til sist" blir vi bedre kjent med den kløktige og sjarmerende Terry Veneering.

Romanen begynner i nåtid, men selve historien tar til under andre verdenskrig.

Terry er forskjellig fra Edward og Betty, som begge kom fra familier med penger. Han er sønn av en nordengelsk kvinne som lever av å selge kull og en russisk sirkusartist. Terry ble født og vokste opp i fattigslige kår, og det var slett ingen selvfølge at han skulle ta en utdanning. Men skjebnen ville det annerledes.

På skolen er han både dyktig og kvikk, mer lik de voksne som prøver å forme ham enn andre barn. I lys av krigshandlingene i England, ønsker skolens styre å ta elevene med til Canada. Terry er på dette tidspunktet 14 år gammel. Myndighetene har nærmere bestemt stilt et storslagent nybygget cruiseskip til disposisjon. Men når han kommer på skipet, får han kalde føtter og forlater det igjen før det seiler avgårde - en avgjørelse han aldri kommer til å angre på.

Skipet går nemlig ned og Terry antas å være død. Dette gjør ham fri til å velge sin egen identitet. Mot alle odds blir Terry en vellykket advokat. Han bosetter seg i Hongkong.

Der møter han sitt livs erkefiende, Sir Edward Feathers, bedre kjent som Gamle Filth. De to mennene hater hverandre, også før de blir forelsket i den samme kvinnen.

Skjebnens ironi vil ha det til at de på sine eldre dager ender opp som naboer i Dorset, i Sør-England, hvor livets skuffelser og alderdommens erfaring fører dem sammen i noe som nesten ligner på et vennskap.

"Venner til sist" er en helstøpt, velskrevet og rørende avslutning på Jane Gardams trilogi om barna av det britiske imperiet.

Og som i de to foregående bøkene leverer Jane Gardam også denne gangen eminent og førsteklasses underholdning.

Gardam skriver om den britiske overklassen med både humor og alvor, men først og fremst om livet og de mange små detaljene som gjør oss til den personen vi er og som forklarer måten vi handler og samhandler med andre mennesker på.

Historien holder et meget høyt nivå, er godt konstruert og bærer forfatterens karakteristiske og elegante språkbeherskelse, elegant oversatt til norsk. Alt i alt gir den en utfordrende og givende leseopplevelse. Her er det snakk om intelligent fiksjon som fokuserer på nyanserte persontegninger og sterke miljøbeskrivelser.

"Venner til sist" er ikke en enkel roman. Men på den annen side er det en leseopplevelse utover det vanlige, det er en bok som setter spor i bevisstheten, og jeg måtte ta flere av bokens passasjer i små biter, fordi det var mye stoff å fordøye og tenke nærmere på. Jeg mener så absolutt at man av og til burde gi seg tid til den slags romaner, for de er litterære og eksistensielle berikelser.

For øvrig synes jeg det er trist at "Venner til sist" er den siste boken i trilogien. Jeg skulle så gjerne ha lest mer om disse flotte karakterene.

"Venner til sist" er en kompleks og flott roman, men også overraskende morsom og spennende, man ikke kan unngå å bli påvirket av.

Det har vært en fornøyelse å lese de tre romanene til Jane Gardam.

torsdag 16. august 2018

"En trofast hustru" av Jane Gardam

En trofast hustru
Jane Gardam
Roman
272 sider
Oversatt fra engelsk av Ragnhild Eikli
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Jane Gardam er født i 1928 i Yorkshire i England. Hun har vunnet en rekke litterære priser og er den eneste forfatteren som har vunnet Whitbread/Costa-prisen to ganger. Hun debuterte som forfatter da hun var 47 år og har siden skrevet en rekke novellesamlinger, barnebøker og romaner. For bestselgeren "En ulastelig mann" ble hun nominert til Orange Prize for Fiction i 2005. Denne kritikerroste serien utgis nå for første gang på norsk.

"En trofast hustru", den andre boken i Jane Gardams kritikerroste serie om barn av det britiske imperiet, er en følsom og skarp beretning om ekteskapets og kjærlighetens vilkår - om å leve sammen uten å kjenne hverandre, og om lengselen etter å bli elsket og å få sjansen til å elske tilbake.

For ikke så lenge siden leste jeg "En ulastelig mann", en roman som fanget meg fra første side. Den handlet om advokaten Edward (Filth) Feathers, hans barndom, voksne liv og alderdom. Etter andre verdenskrig giftet han seg i

Hongkong med Betty Macintosh som et fornuftsekteskap, mens Betty forelsket seg i en annen advokat i Hongkong, Terry Veneering. Selvfølgelig kom ikke noen skilsmisse på tale. Da Feathers ble pensjonert bosatte de seg i England, langt ute på landet i Dorset, og skjebnen ville ha det til, at Veneering bosatte seg i nabohuset.

"En trofast hustru" forteller Elisabeth (Betty) Feathers' historie. Som Filth er Betty født i Asia, og således et barn av det britiske imperiet, men i stedet for å bli sendt til fosterhjem og kostskole i England, blir hun hos foreldrene i Tianjin, selv om de blir tatt til fange og plassert i en japansk interneringsleir. Etter å ha jobbet som kodeknekker på Bletchley Park under krigen, reiser hun tilbake til Hongkong hvor hun møter Feathers. Hans intense behov for fellesskap fremkaller en dyptfølt sympati i henne, og de inngår raskt et ekteskap som bygger mer på fornuft enn følelser. Betty er en lidenskapelig og intelligent kvinne med store ønsker for fremtiden, og hun oppdager ganske raskt at livet med den forknytte Edward ikke kan gi henne alt hun trenger. Den ene hensynsløse handlingen i hennes ellers så nøye kontrollerte liv, er en flørt med advokat Terry Veneering, Feathers rake motsetning og erkefiende. Selv om affæren med han er kort, mister forholdet mellom dem aldri gnisten, og Betty kan ikke la være å tenke på om livet ville ha vært annerledes om hun hadde tatt andre beslutninger.

Jeg har lest noen bøker siden jeg leste "En ulastelig mann", men det skulle bare noen få sider til, før jeg var inne i dette universet igjen - og jeg likte det.

Det som gjør "En trofast hustru" god, er hvorledes Gardam dveler ved kompleksiteten som lurer bak karakterenes komforme fasade. Bak Feathers selvsikre fremferd skjuler det seg en frykt for å bli etterlatt, noe som stammer fra hans svært så kompliserte og voldelige barndom. Overfladisk sett, og kanskje selv for Filth, er Betty en dyktig, konservativ kvinne, en pilar i kirken og hageklubben, men som lesere får vi et glimt av den kloke og hengivne jenta hun en gang var, og den varme, kjærlige kvinnen hun fortsatt kan være. Mangelen på lidenskap i ekteskapet med Filth, kompenseres med sporadiske besøk til Veneering og hans sønn Harry som Betty snarlig utvikler en rekke innviklede følelser for, seksuelle- og morsfølelser. Hun står ved de ekteskapsløftene hun ga til Filth, selv om han ikke kan gi henne barna hun så gjerne vil ha. Men det har en kostnad.

Gardam skriver fengslende og full av innsikt. Hennes måte å formulere seg på er både presis og levende. Med omhyggelig utvalgte ord, og en subtil form for britisk humor, skaper hun intrikate inntrykk, ikke bare om et forgangen imperium, men også om nåtidens England som oppleves gjennom et eldre ektepars noe forvirrede øyne. Som leser blir man fullstendig transportert. Man kan nærmest høre kakofonien i Hongkongs havn, kjenne lukten av de støvete, loslitte rommene i leiligheten i Temple i London, og føle den rike jorden som smuldrer under Bettys fingre når hun planter en tulipanløk i sin typiske engelske hage.

Du kan lese "En trofast hustru" uten å ha lest "En ulastelig mann", men jeg vil ikke anbefale det. Feathers-parets historie er nemlig så interessant og spennende. Samtidig gir den et sjokkerende portrett av barna av det britiske imperiet, der mange ble sendt hjem med tvang til England for å bli utdannet, mens foreldrene ble værende igjen i koloniene. Til tross for deres noe tidvise sterke historier, er bøkene også ganske morsomme og varme. Egentlig er det ganske så fascinerende å bli fortalt historien om det femti år lange ekteskapet fra begge sider. Visse ting fortelles i begge bøkene, men de får en helt ny mening fra et annet perspektiv.

Etter å ha lest "En ulastelig mann", var jeg spent på om Gardam hadde beholdt stilen. Det har hun så definitivt, for "En trofast hustru" er minst like god som forgjengeren. Nå ser jeg frem til den tredje boken i serien, "Venner til sist", som visstnok forteller Terry Veenerings historie.

søndag 12. august 2018

"Presidenten er savnet" av Bill Clinton og James Patterson

Presidenten er savnet
Bill Clinton og James Patterson
Thriller
544 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Bill Clinton ble valgt til president i USA i 1992 og satt til 2001. Etter sitt virke i Det hvite hus opprettet han The Clinton Fundation, som jobber for bedre global helse, bedre muligheter for jenter og kvinner, reduksjon av overvekt hos barn og av sykdommer som kan forhindres, tilrettelegging for økonomisk vekst og med klimaspørsmål. Han har skrevet flere sakprosabøker, blant annet "MY Life", som ble en internasjonal bestselger. Dette er hans første roman.

James Patterson ble av National Book Foundation tildelt Literarian Award for Outstanding Service to the American Literary Community. Han innehar Guiness-rekord for flest førsteplasser på bestselgerlisten til New York Times, og bøkene hans er solgt i 375 millioner eksemplarer verden over. Han er en utrettelig forkjemper for bøkenes makt og lesing, og skapte et nytt merkenavn for barnebøker: JIMMY Paterson, med ett mål for øye: "Vi ønsker at alle barn, når de har lest ut en JIMMY-bok, skal si: "GI MEG EN NY BOK, VÆR SÅ SNILL".

"Presidenten er savnet" er en thriller inne fra maktens korridorer. Den gir et unikt innblikk i hvordan det er å være verdens mektigste person. Det umenneskelige presset, de umulige beslutningene, men også de uendelige mulighetene til å endre på de politiske spillereglene.

Presidenten forsvinner. Verden er i sjokk. Men det som har skjedd, er mye verre enn noen kan forestille seg.

En farlig terrorist ved navn Suleiman Cindoruk truer med å slippe fri et dødelig datavirus som vil infisere enhver server i USA. Han er født i Tyrkia, men er ikke muslim. Cindoruk er en sekulær ekstremnasjonalist og lederen av Sønner av jihad som kjemper mot vestlig innflytelse. Hans såkalte jihad har ikke noe med religion å gjøre.

For å kunne spre seg overalt, drar viruset nytte av hvorledes alle typer datasystemer er koblet sammen via nettet. Det kommer til å ødelegge nasjonen og kaste det amerikanske samfunnet til en "mørk middelalder" uten tilgang til økonomiske data, systemer for infrastruktur eller noen form for elektronisk kommunikasjon.

USA er i krise, og bare presidentens nærmeste rådgiver vet hvor ille det egentlig står til.

Vannforsyningen til Los Angeles blir plutselig satt ut av spill, og det er ikke enkelt å stadfeste om den har blitt infisert av viruset, eller om dette bare er en avledningsmanøver.

Når et ungt par som var med på å utvikle viruset for Cindoruk, kontakter president Jonathan Duncan gjennom hans voksne datter i Paris, og søker å få istand en avtale i bytte mot amnesti og sikker adgang tilbake til USA, beslutter presidenten at den eneste måten å redde nasjonen på, er å følge deres instruksjoner. Han forlater Det hvite hus i forkledning, går under jorden med et lite team av betrodd personell, og prøver å bringe det unge paret inn i varmen.

Dessverre går ikke alt etter planen når kvinnen tas ut av en snikskytter, og etterlater Duncan uten tilgang til informasjonen som trengs for å nøytralisere viruset og redde USA fra det totale sammenbrudd.

Det blir et kappløp mot tiden, men alle de såkalte IT-ekspertenes forsøk på å stoppe viruset synes umulige og samtidig lurer terroristene i bakgrunnen. Det som verre er, er at noen med stor makt synes å stå bak terroristene, og samtidig går det opp for presidenten at det må være en forræder i hans nærmeste stab.

"Presidenten er savnet" er en fartsfylt og meget troverdig thriller som er vanskelig å legge fra seg.

Romanen er godt skrevet, ikke blendende godt, men det kunne vært verre. Men forfatterne er usedvanlig gode historiefortellere, og det er vel det som teller i denne sjangeren.

Plottet er gjennomtenkt, og det holder hele veien. Dessuten er selve cybertrusselen ikke usannsynlig. Og til tross for sine 544 sider, blir boken aldri kjedelig.

Historien foregår over tre dager. Kapitlene er svært korte, der det hele tiden skifter mellom ulike karakterer, og plottet tar noen ganger overraskende vendinger.

Bokens sentrale karakter er president Jonathan Duncan, og historien fortelles primært fra hans synspunkt. Han er demokrat og har en tiltalende karakter. Duncan er en Desert Storm-veteran og en handlingens mann. I motsetning til flere av sine motparter i det virkelige liv, setter den fiktive presidenten sin partitilhørighet til side for å kunne opptre til det beste for nasjonen, selv om det innebærer stor personlig risiko.

Vi kommer tett på en presidents hverdag som preges av mange beslutninger og oppgaver, og det virker helt autentisk. Det er for øvrig lett å se hvor Bill Clinton har bidratt med innsideinformasjon om hva en president kan og vil gjøre i visse situasjoner. Og hvordan det politiske spillet fungerer i den amerikanske hovedstaden.

"Presidenten er savnet" er en velkomponert og spenningsdreven thriller. Selv om den ikke er nyskapende for sjangeren, eller tilfører noe nytt, skuffer den ikke. For etter å ha lest boken, er jeg ikke i tvil om at jeg må lese mer av James Pattersons omfattende forfatterskap. Mye mer.

"Presidenten er savnet" er en svært nervepirrende og underholdende bok, som ikke bare er lettlest, men som også leverer det den lover.

tirsdag 7. august 2018

"De sovende" av Stephen King og Owen King

De sovende
Stephen King og Owen King
752 sider
Thriller/Horror
Oversatt av Brita Møystad Engseth
juritzen forlag
2018

Stephen King har skrevet mer enn 50 bøker, alle bestselgere over hele verden. Flere av hans bøker er filmatisert. King har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, blant annet Edgar Award og National medal of Arts. Han bor i Bangor, Maine i USA, sammen med sin kone, forfatteren Tabitha King.

Owen King er forfatter og redaktør. Han har også undervist i kreativ skriving ved Columbia University og Fordham University. Owen King er gift med forfatteren Kelly Braffet.

Far og sønn King skriver sammen for første gang - det blir mer enn dobbel spenning!

I en fremtid så nær og virkelig at det kunne vært nå, rammes kvinner det mystiske Tornerose-viruset. Når de legger seg til å sove, blir kroppene deres innhyllet i en tynn kokong. I søvnen forlater bevisstheten deres vår verden. Forstyrres kokongens skjøre ytre, vekkes kvinnene til en spektakulær og voldelig transe.

Handlingen foregår i den amerikanske småbyen Dooling (i Appalachene i Vest-Virginia) som er dominert av et stort kvinnefengsel. Mennene overlates brått til seg selv og sine verste primale drifter.

Men én kvinne, den mystiske Evie Black, er immun mot sovesyken. Hun er den eneste kvinnen på jorden som våkner om hun sovner. Og mens desperasjonen stiger blant mennene, kjemper to ulike fraksjoner - ledet av psykiateren Dr. Clinton (Clint) Norcross og viltvokteren Frank Geary - mot hverandre i kampen om hennes videre skjebne. Skal Evie beskyttes eller ødelegges? Er hun et medisinsk under eller en demon som må drepes?

Denne dystopiske thrilleren er skrevet av den berømte skrekkforfatteren Stephen King og hans sønn Owen King. Selv om jeg ikke tidligere har lest noen av Owen Kings bøker, kjenner jeg godt til Stephen King og hadde derfor ganske så høye forventninger til denne romanen. Disse ble delvis innfridd.

"De sovende" starter med en oversikt over persongalleriet. Jeg kunne raskt se at det var mange karakterer, og fryktet av den grunn at det til tider ville bli vanskelig å holde oversikt over det store antallet. Heldigvis var ikke dette tilfellet. Far og sønn King er nemlig eminente til å beskrive karakterene, slik at de er godt synlige på netthinnen og enkelt å holde styr på igjennom hele boken. Dette er meget imponerende!

Karakterene er komplekse og sammensatte, noe som gjør dem både troverdige og interessante. Visse får man et godt inntrykk av, mens andre igjen er direkte frastøtende. Jeg lot meg dessuten imponere av forfatternes innsikt i den menneskelige psykologi.

Dessuten evner de å skape dramatikk og spenning allerede fra første side og trekker leserne inn i sitt litterære univers. Miljøbeskrivelsene er detaljerte, slik at man nærmest føler seg tilstede i handlingen. Vi får også et godt innblikk i de ulike personenes følelser og kampene de kjemper mot hverandre, deres usikkerhet og frykt for hva som kan skje, samt refleksjoner de gjør seg rundt situasjoner de havner i. Vi møter så mange forskjellige skjebner at lesingen ikke på noe tidspunkt blir triviell - selv om det er en lang bok.

Vi følger menneskene i det lille samfunnet før Tornerose-virusets utbrudd, under selve utbruddet og kvinnenes desperate kamp for å holde seg våkne mens de håper på en kur. Når de fleste kvinnene sover, følger vi dem også inn i drømmeverdenen og det kaoset som følger i den verdenen de kom fra, der mennene fortsatt er og håper å finne en måte der kvinnene kan vekkes til live igjen. Det var ganske interessant å lese hvorledes ting foregikk i drømmeverdenen hvor det bare var kvinner, i motsetning til den verden hvor det bare var menn. Det var noe stereotypisk, men likevel tankevekkende lesing, som man ikke kan unngå å reflektere litt over, når siste side er lest.

Imidlertid tilbyr ikke boken bare interessant lesing på det psykologiske plan - spesielt i den siste delen av boken er det også mye action, og man fornemmer tydelig det kaoset Tornerose-viruset frembringer.

Romanen er for øvrig svært velskrevet og lettlest. Selv om "De sovende" er skrevet av to ulike forfattere fremstår den som en helhet og med samme gode språk gjennom hele boken.

Far og sønn King har også flettet inn samfunnskritikk i fortellingen uten at det virker tilgjort.

Til sist får vi en god avrunding av historien. Stephen King og Owen King har skrevet en spennende, men lang roman (en murstein av en bok!). Det tok litt tid før jeg virkelig ble fanget av historien - kanskje fordi jeg leste den i for små biter. Men da jeg først ble fanget, kunne jeg ikke slippe boken fra meg. Likevel satt jeg og ønsket mer - men det var bare fordi det var et så spennende univers å være en del av og ikke fordi boken manglet noe.

"De sovende" er en dystopisk thriller som absolutt er anbefalelsesverdig, og det er faktisk vanskelig å beskrive hvor mye jeg egentlig likte den.

Stephen King er kjent for å være en svært så produktiv forfatter. Hans forfatterskap strekker seg over flere tiår og viser stor variasjon med hensyn til både innhold og tematikk. På sitt beste er han i en klasse for seg selv. Når man sier Stephen King, så tenker vel de fleste på grøssere, men denne nye tankevekkende romanen, som han har skrevet med sønnen Owen King, bør appellere til alle leserne.

lørdag 4. august 2018

"Ensomhetens språk" av Jan-Philipp Sendker

Ensomhetens språk
Jan-Philipp Sendker
Roman
352 sider
Oversatt av Kurt Hanssen
Cappelen Damm
2018

Jan-Philipp Sendker er journalist og forfatter. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med "Kunsten å høre hjerteslag" (på norsk i 2013), som er solgt til over 20 land og skal bli film. Også oppfølgeren, "Kunsten å være den man er" (2014), ble en stor suksess. "Ensomhetens språk" er bok nummer to i en planlagt trilogi, etter "Hviskende skygger" (2015). Han skriver også på en tredje roman fra Burma. Sendker bor i Berlin med sin familie.

En vakker kjærlighetshistorie fylt med livsvisdom.

"Ensomhetens språk" er andre bok om den amerikanske journalisten Paul Leibovitz. Selv om den kan leses som en frittstående roman, er det nok lurt å ha lest forgjengeren "Hviskende skygger" for å få fult utbytte av denne boken. I "Hviskende skygger" ble vi introdusert for Paul Leibovitz, en amerikansk journalist som har bodd i Asia i nesten førti år, mer enn tretti av dem i Hong Kong, og hans kinesiske kjæreste Christine Wu, som har bodd der siden hennes far døde og familien ble revet fra hverandre under kulturrevolusjonen.

Paul bærer på en stor sorg etter tapet av sønnen som døde, og de siste tre årene har Paul levd et tilbaketrukket liv på øya Lamma, en kort fergetur unna Hong Kong. Kjærligheten til Christine har imidlertid gjort at han har fått sorgen på avstand og han trives stadig bedre med tilværelsen.

Så, nærmest ut av det blå, får Christine et brev fra broren Da Long, som ber om hjelp. Siden hun ikke har hørt noe fra ham på førti år, og hele tiden trodd at han var død, kommer brevet som et sjokk. Med grusomme minner om hendelser fra barndommen i Kina, kombinert med spørsmålet om hvorfor broren ikke har tatt kontakt med henne tidligere, er hun tilbøyelig til å ignorere forespørselen. Men Paul mener at hun burde dra for å finne ut hva broren vil. Med frykt, og en viss motvilje fra Christines side, reiser de begge inn i hjertet av folkerepublikken Kina. I en avsidesliggende landsby utenfor Shanghai, finner de Da Long. Han er en nedtrykt mann som ikke bare lever i stor fattigdom, men som også ser mye eldre ut enn han er. Hans kone, Min Fang, som er sengeliggende, har blitt slått ut av en mystisk sykdom som har gjort henne blind, stum og inkontinent.

Da Long har bedt Christine om hjelp fordi han kan huske at hun som barn var fast bestemt på å bli lege. Derfor hadde han et håp om at hun kunne finne ut av hva som var galt med kona. Men Christine er ute av stand til å hjelpe. Ikke bare fordi hun ikke har klart å oppfylle barndomsdrømmen, men også at hun er tilbakeholden med å engasjere seg følelsesmessig i broren. Hun er tilsynelatende uberørt av det faktumet at han er så kjærlig omsorgsfull og aktpågivende overfor sin kone, som han svært åpenbart elsker.

Imidlertid vekkes Pauls sympati, og når Christine vender tilbake til Hong Kong, blir han værende, med intensjon om å hjelpe. Det tar ikke lang tid før han oppdager at andre mennesker i landsbyen også er direkte berørte. Dette trigger alle hans journalistiske instinkter som oppfordrer ham til å undersøke videre, og å gjøre alt han kan for å hjelpe. Etterforskningen leder ham inn i en mørk verden der kynisme, maktmisbruk og korrupsjon er hovedingrediensene. Han avdekker en miljøkatastrofe som ingen vil ta ansvar for. Men Paul er fast bestemt på å ta opp kampen for rettferdighet - til tross for at både forholdet til Christine og hans eget liv er i fare.

"Ensomhetens språk" er en særdeles vellykket og spennende roman, som gir stoff til ettertanke.

Jan-Philipp Sendker har en unik evne til å gjøre karakterene troverdige, tredimensjonale og lette å bli glad i. Dette er en av romanens styrker.

Siden jeg har bevart så sterke minner fra "Hviskende skygger", var det lett å gjenoppta forholdet til hovedpersonene. Det var også enkelt å bli dypt engasjert i de nye karakterene. Jeg ble raskt involvert i anstrengelsene de måtte gå igjennom, ​​både i det daglige liv og i deres søken etter rettferdighet innenfor et system der oddsene ikke står på ens side.

Forholdet mellom Da Long og Min Fang var så rørende at jeg nesten gråt. Jeg likte dessuten godt at forfatteren lot oss bli kjent med den stumme Min Fang ved å innlemme korte kapitler der hun fikk uttrykke sine tanker og følelser. Disse ga historien mer dybde.

Miljøbeskrivelsene er også gode.

Som "Hviskende skygger", undersøker også denne boken tematikk som maktmisbruk, korrupsjon, de vanskelighetene alle dem som forsøker å utfordre store selskap eller mektige politikere står overfor, sammenbrudd forårsaket av et land som står overfor store politiske og økonomiske endringer, og sammenligninger mellom østlige og vestlige holdninger.

Dessuten fremhever den forskjeller mellom østlig og vestlig kultur på måter som er tankevekkende, og som viser hvordan disse forskjellene ofte kan forstyrre effektiv kommunikasjon.

Boken er godt skrevet, og forfatterens skrivestil så lyrisk og grublende at jeg tidvis måtte lese enkelte passasjer på nytt, for å nyte dem en ekstra gang. Historien han forteller er full av empati, medfølelse og har en dyp forståelse for relasjoner.

Jeg vil varmt anbefale "Ensomhetens språk". En roman som fortjener å bli nytt og reflektert over.

Min anmeldelse av "Hviskende skygger":
https://heartartpaintingandlyrics.blogspot.com/2015/11/hviskende-skygger-av-jan-philipp-sendker.html