søndag 17. september 2017

"Verden uten deg" av Jill Santopolo

Verden uten deg
Jill Santopolo
Roman
352 sider
Oversatt fra engelsk av Bente Klinge
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Jill Santopolo har studert ved Columbia-universitetet i New York og ved Vermont College of Fine Arts. Hun bor i New York og har utgitt tre populære bokserier for barn og ungdom. Romanen "Verden uten deg" er under utgivelse i over 30 land.

Bente Klinge (f. 1965) er cand.philol. fra Universitetet i Oslo, nå bosatt i USA. Hun har oversatt mer enn 30 ulike forfattere til norsk, blant andre Barbara Kingsolver, Cynthia Ozick og Elif Shafak.

"Verden uten deg" er en pageturner om identitet og livsvalg, og om hvor sterk den første kjærligheten kan være.

Det finnes øyeblikk som gir folks livsløp en ny retning. For så mange av de som bodde i New York da, ble 11. september det øyeblikket. Uansett hva man hadde gjort den dagen, ville det ha blitt viktig, ville det ha brent seg inn i

bevisstheten og laget et arr i hjertet. Lucy vet ikke hvorfor hun møtte Gabe den dagen, men hun vet at fordi hun gjorde det, ville han for alltid være en del av hennes personlige historie.

Lucy og Gabe er begge studenter ved Columbia-universitetet i New York når de møtes for første gang 11. september 2001. Mens byen er i unntakstilstand, finner de trøst i hverandre på en dag som forandrer deres liv, og verden for alltid. Fordi dette første møtet fant sted under så uvanlige og dramatiske omstendigheter, utvikles det allerede fra starten av et spesielt bånd mellom Lucy og Gabe.

De avslutter dagen med å kysse hverandre, men når Gabes ekskjæreste Stephanie ringer, er det på et vis over med hva det hele kunne ha ført til.

Lucy og Gabe er, som nevnt, begge studenter på det samme universitet, så de kan ikke unngå å støte på hverandre, men de snakker ikke sammen etter denne høyst dramatiske dagen. Først i mars, nesten et år etter at de er ferdig på college, møtes de i byen igjen. Det hele virker skjebnebestemt, og de innleder et forhold.

Men når Gabe forfølger sin drøm om å bli krigsfotograf og reiser til Midtøsten, og Lucy blir værende i New York for å jobbe med tv, skilles veiene deres.

I løpet av de påfølgende årene ser de hverandre bare en gang i blant. For det meste er det store avstander mellom dem, men det spesielle båndet forblir intakt.

Til slutt står Lucy overfor et vanskelig valg. Var det skjebnen som i utgangspunktet førte dem sammen? Og er det et riktig valg å ikke gi kjærligheten en sjanse til?

"Verden uten deg" er en godt gjennomført roman, og skrevet på en slik måte at man ikke klarer å legge den fra seg.

Historien er flott og enestående, og den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Den handler om å finne hverandre i en vanskelig tid. Den handler om hva en enkelt episode kan gjøre med oss mennesker. Den handler om kjærlighet og behov. Og den handler om livsmot og å få det beste ut av livet, selv om det kan bevege seg i en annen retning enn forventet.

Alt føltes så ekte og imponerende autentisk. Og at historien starter med noe som virkelig har skjedd, bidrar bare enda mer til å gjøre den realistisk.

Lucy er romanens hovedkarakter og jeg-forteller. Selv om Gabe også vies en stor del av denne fortellingen, hører vi ikke hans side av historien.

Likevel skisserer forfatteren interessante persontegninger og troverdige relasjoner hovedpersonene imellom. Lucy og Gabe avbildes på et svært så usminket vis, noe jeg lot meg imponere av. Ingen av dem fremstår som perfekte mennesker. De gjør sine feil, og kan tidvis være både egoistiske og ufølsomme. Men deres feil, deres tvil og usikkerhet, var noe av det som hjalp til med å gjøre dem så
menneskelige.

Jeg liker dessuten hvorledes forfatteren både fanger og formidler hvor komplisert og mangesidet et forhold kan være. Og jeg tror de fleste av denne bokens lesere vil kunne relatere seg til karakterenes emosjoner og problemer.

"Verden uten deg" er en velskrevet og lettlest roman om livets store følelser og dilemmaer. Den stiller vanskelige spørsmål som: Er den første kjærligheten alltid den største? Skal man følge hjertet eller fornuften, og hva blir i så fall konsekvensene av å gjøre henholdsvis det ene og det andre?

Dette er nemlig en kjærlighetshistorie som fremhever både styrker og svakheter hos karakterene, ingenting er svart eller hvitt. Og ingen valg synes å være åpenbare.

Boken vekker i tillegg mange eksistensielle tanker. Den er trist, men ikke sentimental. Fremfor alt er det en svært varm og vakker historie som fortelles.

"Verden uten deg" er ubeskrivelig rørende og vakker bok, men vil nok først og fremst appellere til den som liker romaner om kjærlighet og følelser generelt.

"Verden uten deg" ga i hvert fall meg en uforglemmelig leseopplevelse, og den er så definitivt verdt en varm anbefaling.

lørdag 16. september 2017

"Klem meg, vær så snill" av Przemyslaw Wechterowicz

Klem meg, vær så snill
Przemyslaw Wechterowicz
Illustratør: Emilia Dziubak
Barnebok, alder: 3+
Oversatt til norsk av Katarzyna Tykocka og Knut Inge Andersen
Andersens forlag
2017

Boken kom ut i orginalutgave i Polen i 2013. Den ble varmt tatt i mot av barn og verdsatt av voksne. Etter oversettelsen til flere språk ble den en bestselger innen barnebokgenren. Boken kom inn på utvalgt liste hos Warszawa Barnebokmuseum og fikk byens litteraturpris i kategorien for unge lesere. Den ble anbefalt av The Sunday Times og IBBY Poland og oppført på White Ravens 2014 Internationale Jugendbibliotek årskatalog.

"Klem meg, vær så snil" er skrevet av Przemyslaw Wechterowicz og tegnet av den anerkjente og prisbelønte illustratøren Emilia Dziubak (f.eks. "Jolies contes pour les petits", Fleurus, 2015, Frankrike, "Lila Sticka i landet Lycka", Bonnier Carlsen, 2016, Sverige).

Dette er en fortelling med rørende øyeblikk som viser at en liten klem rett fra hjertet kan forandre manges liv.

En vårmorgen, mens sola pusset tennene, spurte Pappa Bjørn gutten sin: "Vet du hva man skal gjøre for å få en kjempefin dag?" Den Lille Bjørnen smilte fra øre til øre. "Ja, det vet jeg. Det er å rulle seg ned bakken!" Pappa Bjørn løftet ham høyt opp på skuldrene sine og sa: "Hahaha! Det har du rett i. Men det er en annen ting som er ennå bedre - det er å gi noen en god klem."

Slik begynner oppdagelsesferden til store og sterke Pappa Bjørn, og den snille, Lille Bjørnen. For etter at Pappa Bjørn har dukket dypt ned i spiskammeret for å lete etter favoritt-lynghonningen sin, foreslår den Lille Bjørnen at de kan besøke Herr Bever, og gi ham en klem. Herr Bever kikker undrende på dem og spør hvorfor de vil gi han en klem. "For at du skal ha det trivelig på jobb", svarer den Lille Bjørnen.

Da de har dratt derfra, lurer den Lille Bjørnen på om Herr Bever likte klemmingen, og faren hans svarer at det alltid er bra å få en klem. Den Lille Bjørnen ønsker deretter å finne flere dyr som de kan klemme. De møter Frøken Røyskatt og et par Harepuser som de deler klemmer med. De treffer en ulv som står i veikanten og kjeder seg. Han ser etter en liten jente med en rød hette. Når bjørnene klemmer ulven, legger han ikke engang merke til den lille jenta som tripper og traller forbi. Deretter snubler de over Gamle Elg som får en varm klem, og Anakonda som liker nærkontakten med de to bjørnene svært godt, og til og med en jeger med gevær. Klemmingen fortsetter til de er nesten hjemme igjen, da det går opp for Den Lille Bjørnen at de har glemt å klemme noen, nemlig hverandre.

Gode barnebøker kan man ikke få for mange av. Med "Klem meg, vær så snill" får de minste barna en bok med både en fin og underholdende historie, og lett gjenkjennelige situasjoner.

Boken er skrevet i et lett, lystig og barnevennlig språk, og Wechterowicz er en god forteller som også gir plass til et viktig budskap, som både barn og voksne bør huske på.

Og jeg tror ikke barna bare vil kunne gjenkjenne de tingene Pappa Bjørn og den Lille Bjørnen gjør, men de vil også kunne gjenkjenne deres reaksjoner og følelser.

Noe av det jeg liker aller mest med de to bjørnene, er deres raushet, åpenhet og toleranse overfor andre dyr, med god plass til tilgivelse.

"Klem meg, vær så snill" forteller en flott historie om å vise omsorg og raushet, og den er både morsom og varm. Helt uten løftende pekefingre får vi en fortelling som kan forstås av barn fra 3-års alderen og oppover, og som har en gullgruve av ting man kan snakke om og illustrasjoner å gå på oppdagelsesferd i.

For kombinasjonen av de store fargerike tegningene og den nydelige fortellingen om en fantasifull ferd går bare rett inn, og fenger fra aller første side.

Den korte teksten, satt sammen med de vakre illustrasjonene, som tydelig viser hva som skjer, skaper nemlig en morsom, varm og hyggelig historie. Pappa Bjørn, den Lille Bjørnen, og de andre dyrene får dessuten et litt søtt, men også veldig uttrykksfulle uttrykk med Emilia Dziubaks illustrasjoner. Denne stilen passer godt til historien og til de yngste barna, og det er rikelig med varme og sjarm i illustrasjonene.

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg nøt den herlige historien, de vakre illustrasjonene og ikke minst de to bjørnene med to store personligheter. Det var noe intenst og ekstremt fargerikt over de to bjørnenes opplevelser, som ble understøttet perfekt i tegningenes fine fargespill og gode streker. Jeg får lyst til å henge dem på veggen, slik at de kan nytes hver dag.

Boken tildeles mine aller beste skussmål og jeg oppfordrer alle barn og barnlige sjeler til å lese "Klem meg, vær så snill", som forhåpentligvis blir å finne i bokhandlernes hyller i mange år fremover.

For dette er en varm historie med nydelige illustrasjoner, og fremfor alt, mye klemming, kjærlighet og varme.

Det er umulig å lese "Klem meg, vær så snill" uten å ville gi en klem til noen etterpå!

"Klem meg, vær så snill" vil egne seg perfekt for høytlesing, og som godnattbok på sengen etter en lang og aktiv dag.



Boken var pakket inn i en spesiell miljøvennlig emballasje.

tirsdag 5. september 2017

"Velkommen hjem" av Ninni Schulman

Velkommen hjem
Ninni Schulman
Krim
496 sider
Oversatt av Kari Engen
Cappelen Damm
2017

Ninni Schulman er født i 1972 og vokste opp i bygda Lesjöfors i østre Värmland. Siden 1995 har hun arbeidet som journalist, blant annet i Värmlands Folkblad, Se & Hör og Expressen. I dag bor hun i Stockholm, men tilbringer sommerferiene på familiens torp utenfor Hagfors, området der handlingen i krimbøkene hennes foregår.

Hun debuterte med "Jenta med snø i håret" i 2011.

"Velkommen hjem" er femte bok i Ninni Schulmans populære serie om journalisten Magdalena Hansson og politifolkene Petra Wilander og Christer Berglund.

Det er sensommer i Hagfors, når journalisten Magdalena Hansson får invitasjon til en gjenforeningsfest med sin gamle klasse. Først har hun tenkt å droppe hele greia. De siste ukene har hun vært utsatt for en hatkampanje på nettet, og

hun vil helst tilbringe den aktuelle helgen sammen med samboeren Petter, som er hjemme fra jobben sin i Norge. Men når Sandy Kristensson dukker opp i redaksjonen en ettermiddag og forteller at deres tidligere klassekamerat, musikeren og realitystjernen, Jack Paulsson skal komme, lar Magdalena seg lokke med for å intervjue ham til en artikkel i Värmlandsbladet.

Festen skal foregå på hytta til Sune, den gamle klasseforstanderen deres. Den skal være som en slags gjentagelse av overnattingsturen de hadde hatt nettopp dit rett etter skolestart i niende klasse. De skal spise, hygge seg og gå på spøkelsesvandring i skogen.

På festen faller alle tilbake i gamle mønstre. Men ting som har ligget under overflaten alle disse årene kommer opp og stemningen blir alt annet enn hyggelig. Likevel gjennomfører de spøkelsesvandringen, som utvikler seg i en uventet og tragisk retning. En av Magdalenas klassekamerater blir nemlig funnet brutalt myrdet. Dagen etter blir enda en person fra klassen funnet død på Hotell Monica. Drapene er utført på forskjellig vis, men det må vel være samme gjerningsmann? Hva er motivet, og finnes det flere i klassen som er i fare?

Saken havner på politiekteparet Petra Wilander og Christer Berglunds bord. De har også sitt å stri med på hjemmefronten. For Petras vedkommende handler det om å bli helt frisk fra kreften.

I "Velkommen hjem" er spenningsfaktoren høy fra første til siste side.

Jeg har lest flere av Schulmans tidligere bøker, og igjen synes jeg at hun frembringer et overbevisende persongalleri. Som leser er man helt under huden på dem. Det veksles hele tiden mellom de ulike karakterene, men ikke på en slik måte at det er forvirrende, men tvert i mot at det gir en frisk avveksling i både handling og leseopplevelse.

Noe jeg liker med Schulman er hvorledes hun evner å veve karakterenes privatliv inn i selve historien, uten at det føles hverken påtrengende eller kunstig ut. I stedet er det med på å tilføre boken mer spenning. Skildringene av hovedpersonenes privatliv og ulike relasjonsproblemer og alt hva det innebærer, bidrar dessuten til en nærhet og forståelse.

Vi er med på sidelinjen hele veien gjennom, og vi får til stadighet servert små ledetråder, slik at vi blir sittende og gjette mens sidene nærmest vender seg selv.

Politiets rolle er solid, ingen forhastede eller søkte løsninger. Det arbeides fra bunnen med en realisme som utgjør kremen på denne kaken av en bok.

Handlingen virker, med andre ord, å være realistisk, til tross for at det nok skjer mer i Hagfors enn det normalt sett ville ha gjort i en rolig svensk by.

Den behandler tema som mobbing og utenforskap, de sår og arr som dette påfører mennesker, og hvordan disse i det lange løp kan generere både hat og sinne, samt et sterkt behov for hevn.

Bokens styrke mener jeg ligger i de små tingene: I det hverdagslige, i gjenkjennelsen, og ikke minst i skildringen av et sted som preges av både bygdedyr og avfolkning. Det føles nøyaktig og autentisk.

Som de foregående bøkene i serien, kan også "Velkommen hjem" leses uavhengig, selv om hovedpersonenes privatliv har utviklet seg gjennom serien. Schulman kan sitt håndverk. Romanen er spennende og velskrevet, med et godt og troverdig persongalleri, og en historie som illustrerer hva som foregår under overflaten i et lite samfunn.

"Velkommen hjem" er en meget anbefalelsesverdig krim.