onsdag 14. februar 2018

"Perlesøsteren" av Lucinda Riley

Perlesøsteren
Lucinda Riley
Roman
606 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2018

Lucinda Riley er født i Irland, og etter en tidlig karriere som skuespiller skrev hun sin første bok da hun var 24 år gammel. "Orkideens hemmelighet" ble hennes internasjonale gjennombrudd, den er oversatt til 34 språk og har solgt over åtte millioner eksemplarer på verdensbasis.

Blant bøkene hennes er serien "De syv søstre". De tre første bøkene i denne serien, "De syv søstre", "Stormens søster" og "Skyggesøsteren" har vært på toppen av europeiske bestselgerlister, og rettighetene til å lage tv-serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood.

Lucinda bor sammen med mann og fire barn i North Norfolk i England og West Cork, Irland.

"Perlesøsteren" er bok nummer fire i den fascinerende og spennende serien "De syv søstre" - som forteller historien om de adopterte søstrene og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn.

Hvis du har lest de foregående bøkene i serien, vet du at Star og CeCe ikke lenger har et så nært forhold som de pleide å ha - nå har Star funnet den store kjærligheten og sin biologiske mor.

Denne gangen er det CeCes tur til å dykke ned i sin familiehistorie.

Etter adoptivfaren Pa Salts død, slutter hun på kunstakademiet i London, og drar avgårde for å finne sitt biologiske opphav.

Hun trosser den medfødte flyskrekken, og reiser til Thailand og Australia. Men CeCe flykter ikke til noe, hun flykter fra noe; de skuffelsene livet i London har ført med seg.

Et gammelt fotografi og navnet på en kvinnelig pioner som bodde i Australia for over hundre år siden, leder henne til dette landet; med et stopp på veien i Thailand, hvor hun treffer en mann som vekker følelsene i henne.

Men Ace er en mann med hemmeligheter. Selv om han skjuler sin egentlige identitet for CeCe, gir han henne likevel en ny forståelse for vennskap. Dessuten hjelper han Cece med å legge noen av brikkene på plass i det puslespillet som fører henne videre til Australia.

Handlingsforløpet går også hundre år tilbake i tid og forteller historien om Kitty McBride, en prestedatter fra Edinburgh som får muligheten til å reise til Australia som ledsagerske.

Kitty har blitt sendt til Australia for å følge en eldre, rikere dame fra hennes hjemby i Skottland. Her befinner hun seg i en situasjon hvor de to tvillingbrødrene Drummond og Andrew, forelsker seg i henne. Den ene av dem er vilter og ustyrlig, den andre er en ambisiøs arving til en formue basert på perlefiske. Hun gifter seg med Èn av dem. Historien følger videre dette ekteskapet, sønnen de får, og det livet Kitty skaper seg i Broome, mens hun må hanskes med hendelser av følelsesmessig og uheldig karakter.

Etter hvert får vi også rede på hva slags relasjon CeCe har til Kitty, noe som ikke er så lett å gjette seg til på forhånd.

Romanen utforsker også den gamle aboriginkulturen og aboriginisk kunst. Naturen har vært en viktig inspirasjonskilde for dette urfolket, som også har utviklet en helt spesiell maleteknikk hvor de bruker pinner til å male bilder. Bildene er gjerne fortellinger og historier om deres egen hverdag som nomadefolk, om leirplassen, veien de gikk, hvem de møtte og hva de spiste.

Det er noe dypt inne i Cece som påvirkes av energien i området. Kreativiteten våkner og med hjelp fra de hun møter på reisen, begynner hun å tro at dette enorme kontinentet kan tilby henne noe hun ikke trodde var mulig: en følelse av å høre til.

Jeg må innrømme at jeg var litt bekymret for å lese en hel bok om Cece - hun har ikke akkurat vært den av søstrene jeg har likt mest i de foregående bøkene - og jeg var derfor ikke sikker på om jeg i det hele tatt ville like "Perlesøsteren". Vel, jeg trengte ikke å være bekymret. Lucinda Riley gjør nemlig en særdeles god jobb med å skrive Ceces historie. En historie om å komme ut av skallet og bli et individ som ikke alltid trenger å måtte lene seg på søsteren Star. Til å begynne med er Cece litt ugjenkjennelig, men jeg så etter hvert en utrolig styrke i henne og en personlig vekst gjennom hele boken. Hennes historie er fylt med håp, men også med et snev av tristhet, som alt i alt har blitt til en engasjerende og avhengighetsskapende roman.

Karakterene er som alltid hos Riley, svært autentiske og man føler at man kjenner dem.

Det jeg finner bemerkelsesverdig ved bøkene i denne serien, er hvor kraftfulle og sterke de kvinnelige karakterene er. Hver og en av søstrene utviser nemlig så mange kvaliteter, noe som også gjør dem til svært gode rollemodeller.

Både fortidens historie om Kitty og nåtidens historie om Cece, er godt fortalt og spennende, og det var et gledelig gjensyn hver gang handlingen skiftet fra den ene til den andre fortellingen.

Lucinda Riley har et usedvanlig godt skrivegen, som gjør hennes lange, episke romaner til en fornøyelse å lese.

Og med "Perlesøsteren" har hun igjen skrevet en historie som er minneverdig og unik, der både detaljene og den modenheten som reflekteres i hennes måte å skrive på, skinner igjennom hver eneste side.

Hvis du ennå ikke har oppdaget Rileys bøker, er "Perlesøsteren" et fint sted å begynne. Du trenger nemlig ikke å lese De syv søstre-bøkene i rekkefølge, da de alle fungerer utmerket som frittstående bøker.

Boken er for øvrig tykk, men den føles aldri for lang, dels fordi den er delt i to handlingsforløp og dels fordi språket er så utrolig godt og lettleselig.

Vi har nå kommet fire bøker ut i denne storslåtte serien, og det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Jeg er spent hva vi har i vente, og bl.a. på løsningen av det store mysteriet rundt Pa Salt. Hvem var han og hvorfor adopterte han alle disse jentene? Og hvem er egentlig den syvende søsteren? Jeg håper vi vil få flere svar i de kommende bøkene, selv om visse mysterier bare ser ut til å eskalere i størrelse. Men, jeg liker det, og det gir meg bare enda mer lyst å lese disse bøkene flere ganger for å se om det er ledetråder jeg ikke oppdaget ved første lesning.

Nå klarer jeg nesten ikke å vente på neste bok! Anbefales varmt!

lørdag 10. februar 2018

"100 umistelige ting" av Lucy Dillon

100 umistelige ting
Lucy Dillon
Roman
432 sider
Oversatt av Bente Rannveig Hansen
Bazar Forlag
2018

Lucy Dillon er født i Cumbria i England og har arbeidet mange år i bokbransjen.

Hun vant The Romantic Novelist Association's Novel of the Year Award i 2010 for "Ensomme hjerter og hjemløse hunder". Siden har Dillon befestet sin posisjon som en av Englands bestselgende forfattere av romantiske romaner, og også i Sverige og Tyskland selger bøkene hennes i store opplag. Hun får stadig flere entusiastiske lesere internasjonalt. I 2015 vant hun The Romantic Novelist Association Contemporary Novel of the Year for "100 umistelige ting".

"100 umistelige ting" er en varm og oppmuntrende feelgood-roman om å gjøre en omstart i livet.

Den trettitre år gamle Gina (Georgina) Bellamy fra Longhampton, har hatt noen år hun helst vil glemme. Hun er nyseparert, etter å ha vært gift i litt over fem år med Stuart. Men disse fem årene har ikke bare bydd på ekteskapelige problemer, som en utro ektemann. Gina har i samme periode også hatt brystkreft.

Hun jobber i prosjektledelsesfirmaet Stone Green, som holder til i en ombyd lagerbygning med utsikt over kanalen i Longhampton.

Gina har stor forkjærlighet for gamle hus med spennende historier. Men etter separasjonen, har hun måttet forlate sitt eget gamle hus; det viktorianske rekkehuset som hun og Stuart hadde forvandlet fra en fuktskadet og dårlig forfatning, til det boligmagasiner ville ha kalt "et varig hjem".

Nå har hun nettopp flyttet inn i en liten leilighet. Denne leiligheten er en ny start. Hvit og ren, og ikke minst hennes.

Men etter at flyttefolkene har vært der med alle eiendelene hennes, føles plutselig ikke den stille, hvite leiligheten så romslig lenger. På soverommet er to av veggene fullstendig dekket av esker som inneholder klær. To tredeler av stuen er full, slik at de hvite veggene er skjult bak brune pappflater. Eiendelene hennes dynger seg opp hvor enn hun ser.

En mørk sky glir over det gode humøret hennes...

En av selvhjelpsbøkene som venninnen Naomi har prakket på henne, handler om en mann som kvittet seg med alt han eide bortsett fra hundre livsviktige ting. Etter dette følte han seg visstnok friere enn før.

Gina lurer på om dette er noe hun kan klare. Det virker nemlig helt feil å ødelegge den minimalistiske leiligheten med en masse rot. Dessuten vil det være bra for henne å utvise disiplin. Men hvilke hundre ting trenger hun, egentlig?

Hun beslutter at alt som betyr noe for henne, skal stå fremme hele tiden, ikke være stuet bort i et eller annet skap. Og fra nå av skal hun bare ta med ting inn i leiligheten som er til nytte eller gjør henne glad, helst begge deler. Det hun velger å fylle leiligheten med, må dessuten fortelle noe om hvem hun er nå.

Det er ikke plass til noe som hun ikke virkelig liker eller trenger, så hun bestemmer seg for å beholde hundre ting fra sitt tidligere liv som hun ikke kan klare seg uten. Alt annet må vekk. Da vil hun kunne sette ordentlig pris på de hundre tingene, i stedet for at hun har skuffer fulle av ting hun aldri tar frem.

Hundre er for øvrig et fint rundt tall, og innbefatter ikke livsnødvendigheter, som for eksempel undertøy. Likevel trenger hun noen regler, for hvor skal hun ellers begynne?

Dette blir utgangspunktet for prosjektet hun kaller "100 umistelige ting".

Men å gjøre en omstart er vanskeligere enn hun tror. Det hele viser seg å bli en lang indre reise for Gina.

Og mens hun går igjennom tingene, fortelles hennes historie, helt fra barndommen av, hvor hun mistet sin far bare 4 år gammel, fikk en stefar hun aldri kom godt overens med, til den altoppslukende ungdomskjærligheten som endte i en ulykke.

Gina må se fortiden i øynene, og for å kunne gå videre i livet må hun tilgi andre og ikke minst seg selv.

Med på sidelinjen, hele veien, er Ginas mor, som aldri forsømmer en mulighet til å kritisere henne eller gi gode råd, og hennes eneste venninnen Naomi, som derimot er der ett hundre prosent for henne. Kort sagt, Gina skal gjøre opp med hele sin fortid og prøve å finne nye ben å stå på, og mens hun forsøker på det, dukker det plutselig opp en hjemløs greyhound. Og når kjærligheten etter hvert kommer innen rekkevidde, vet hun hvor viktig det er å ta vare på hvert eneste lykkelige øyeblikk.

"100 umistelige ting" er en hyggelig og sjarmerende bok.

Språket er variert og flytende, karakterene gjenkjennelige og historien både søt og alvorspreget, med mye god moral.

Lucy Dillon går dessuten elegant inn på tyngre tema, som kjærlighetssorg, brystkreft og hvilke tanker man har om det å bli mor etter en tøff kreftbehandling, mens hun vever en fortryllende historie rundt det hele.

Boken handler bl.a. om vennskap, familieforhold, hemmeligheter, og livet generelt. Dette er primært en feelgood roman, men Dillon gjør det også spennende for oss når hun forteller hva som egentlig skjedde mellom Gina og hennes første kjærlighet.

Noe av det jeg likte aller best ved boken, var karakterene.

Foruten Gina, blir vi kjent med Naomi, den uunnværlige, trofaste og ærlige venninnen; Buzz, en stakkars greyhound; et ektepar som ansetter Gina for å hjelpe dem med å pusse opp det huset Gina selv alltid har drømt om å bo i; Ginas mor, som ikke er den mest omgjengelige personen; så vel som den hundeglade Rachel, som vi ble presentert for i Lucy Dillons første romanen, "Ensomme hjerter og hjemløse hunder".

Jeg likte "100 umistelige ting" særdeles godt. Det er en avkoblende, engasjerende og lettlest bok. Noen som for øvrig også liker boken, ut i fra det man kan lese på forsiden, er forfatteren Jojo Moyes. Det synes jeg ikke er det minste rart. Den kan nemlig minne mye om en av Moyes' egne bøker, og en svært vellykket sådan. Så, hvis du liker bøkene til Jojo Moyes, vil nok denne falle i smak.

"100 umistelige ting" er en hjertevarm, håpefull, gjennomtenkt og rørende bok om å gi slipp på fortiden, ikke bekymre seg for fremtiden og gripe nåtiden med begge hender.

fredag 9. februar 2018

"Syndflod" av Kristina Ohlsson

Syndflod
Kristina Ohlsson
Krim
464 sider
Oversetter: Inge Ulrik Gundersen
Gyldendal Norsk Forlag
2018


Kristina Ohlsson er utdannet statsviter og med bakgrunn som analytiker i Säpo, og arbeid med terrortrusler i Europa for OSSE (Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa), har Ohlsson mer kjennskap til verdenspolitikken enn de fleste av oss. Likevel ble en ni til firejobb for kjedelig for henne. Forfatterlivet fristet mer, og siden 2012 har hun vært forfatter på heltid.

Kristina Ohlsson er på rask tid blitt en av de mest suksessrike krimforfatterne i Sverige. Siden krimdebuten "Askepott" i 2009, har hun skrevet 17 bøker i ulike sjangre. Hun er også nominert til en rekke gjeve priser, og bøkene hennes er oversatt til 25 språk.

Kristina Ohlsson er født i 1979, kommer opprinnelig fra Kristianstad, men har nå bodd i Stockholm i mange år.

Bøkene om Fredrika Bergman og Alex Recht har tatt verden med storm. De er hyllet av både kritikere og lesere.

"Syndflod" er den sjette kriminalromanen med Alex Recht og Fredrika Bergman.

En eldre mann blir funnet død i en skinnlenestol foran peisen i den store villaen der han bor i Nacka, skutt i brystet fra kloss hold. En merkelig detalj er at han har sin datters giftering på lillefingeren. Det er ingen åpenbare tegn til kamp i huset, noe som kan tyde på at offeret og gjerningsmannen kjente hverandre. I hvert fall såpass at han slapp ham inn i sitt eget hjem. På samme tid, i samme by, er en begravelsesagent overbevist om at noe forferdelig har skjedd med broren og hans familie. De skulle visstnok emigrere til Australia, men forlot sitt hjem i all hast med vask i tørkeskapet, oppvask i oppvaskmaskinen og garderobeskapene fulle av klær. Nå prøver han å overtale politiet til å etterlyse familien, men hans personlige kontakt på politihuset forteller at de har hatt kontakt med broren, som har bekreftet at det ikke er noe i veien. Og i nærheten av disse to skjebnene, er det en kvinne som er livredd sin mann, som synes å bli mer og mer farlig. Hun er villig til å gå svært langt for å beskytte seg selv og deres to barn.

Tre saker som alle ender hos Fredrika Bergman og Alex Recht på forskjellige måter. Men det som i utgangspunktet synes å være tre helt separate hendelser, viser seg å være tett forbundet med hverandre, og de ledes inn i en etterforskning der gamle synder kommer til overflaten. Noen legger dessuten igjen kryptiske beskjeder personlig adressert til Alex. Det er noen som vil hjelpe dem på rett spor. Men hvem er den anonyme brevskriveren? Tiden ser ut til å renne bort uten at det gjøres noen betydelige framskritt i etterforskingen og etterforskerne famler i blinde, da en samtale fra en tidligere kollega plutselig bringer dem et skritt nærmere løsningen.

Samtidig skjer det ting på hjemmefronten. Fredrikas ekteskap med den mye eldre Spencer utsettes nemlig for store belastninger, noe som selvsagt påvirker henne i arbeidet som etterforsker.

"Syndflod" er en velskrevet og særdeles spennende kriminalroman.

Kristina Ohlsson er en av mine favorittforfattere innen krimsjangeren. Jeg var svært begeistret for hennes foregående bøker om Fredrika Bergman og Alex Recht, så vel som "Lotus blues" og "Mios blues", så jeg hadde høye forventninger til "Syndflod". Jeg ble heldigvis ikke skuffet, og syntes den levde både opp til forventningene og forgjengernes høye nivå.

Som bokens tittel antyder, handler det denne gangen om synder i flertall. Alle karakterene har nemlig store eller små synder på samvittigheten. Spørsmålet er bare hva og om man har gjort noe for å sone for dem. Men én person ønsker sette alt i rette skikk og tar loven i egne hender.

Språket er godt, og det er lett å holde oversikten. Det samme kan sies om person- og miljøbeskrivelsene. Man får et godt innblikk i etterforskernes liv, både privat og profesjonelt. Man kan føle deres engasjement når situasjoner spisser seg til og adrenalinet suser. På samme tid får man effektfull innsikt i politiets arbeide og hvilke teknikker som benyttes når mord skal oppklares.

Plottet er ugjennomskuelig og de ulike personlige problemene våre hovedpersoner må konfrontere, er både relevante og realistiske. Jeg synes at de utgjør et godt supplement til selve kriminalhistorien, slik at ikke alt bare blir mord og politiarbeid.

Romanen er for øvrig delt inn i seksjoner som er oppkalt etter dager, f.eks. mandag. De er lange og gir en usikker følelse av hvor lenge saken varer. Det har en fin effekt, noe som fører oss lesere fremover.

"Syndlod" har dessuten flere referanser til de tidligere bøkene i serien. Dette vil definitivt gi en ekstra dimensjon til leseopplevelsen, for de av dere som har lest disse.

Boken kan derimot fint leses frittstående. Men den som har lest de andre bøkene i serien vil erfare at samspillet mellom Alex Recht og Fredrika Bergman nå får ytterligere dybde og dimensjon.

Dessverre tyder det meste på at Ohlsson er ferdig med å skrive om Alex Recht og Fredrika Bergman. Jeg hadde gjerne sett at det hadde kommet flere bøker om dette paret, men det er jo lov å håpe at Kristina Ohlsson etter hvert vil komme på andre tanker.

"Syndlod" bør leses av alle som liker krim!

onsdag 7. februar 2018

"Jenta uten hud" av Mads Peder Nordbo

Jenta uten hud
Mads Peder Nordbo
Krim
384 sider
Oversatt fra dansk av Erik Krogstad
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Mads Peder Nordbo er utdannet i nordiske språk, litteratur og filosofi. "Jenta uten hud" er hans fjerde bok og hans internasjonale gjennombrudd. Forfatteren kommer fra Fyn i Danmark, men har de siste årene bodd i Nuuk på Grønland.

"Jenta uten hud" er en krim fra Grønland som har vakt internasjonal oppsikt. Innen utgangen av 2018 vil boken være utgitt i 18 land. Det er den første boken i en planlagt serie.

Mathew Cave er en dansk journalist i slutten av tjueårene. Han er født på Grønnland, i Thule, av en dansk mor og en amerikansk far. Faren hans var en amerikansk soldat som tjenestegjorde på Thulebasen, og det var der han møtte moren til Matthew. Imidlertid vokste Matthew opp i Danmark med sin mor, men er nå tilbake på Grønland, nærmere bestemt i Nuuk. Han har flyktet fra minnene om samboeren Tine og deres ufødte datter Emily, som omkom i en trafikkulykke. Samtidig kan han kanskje finne sannheten om sin forsvunnede far. Det eneste sporet han har etter faren,

er et gammelt postkort, som var kommet et par måneder etter at Matthew og moren hadde flyttet tilbake til Danmark, sendt fra Nuuk i august 1990, før han forsvant.

Siden Matthew ankom Nuuk, noen måneder tidligere, har han jobbet for den lokale avisen, Sermitsiaq. Én dag blir han og en kollega, den unge og entusiastiske fotografen Malik, sendt ut til kanten av innlandsisen for å dekke oppdagelsen av et potensielt oppsiktsvekkende funn: Et mumifisert lik, antakelig av en nordisk mann fra vikingetiden.

Men det er noe ved liket som ikke helt stemmer overens med mumie-teorien. Det er nemlig nakent, bare innsvøpt i en brungul reinsdyrpels. I tillegg ligger det skjult i en bresprekk på en litt rar og bemerkelsesverdig måte. For sikkerhets skyld, sender politiet i Nuuk bud på en dansk rettsmedisiner og kriminaltekniker for å se på funnet.

Kaoset bryter løs da mumien forsvinner, og politimannen som sto vakt, blir funnet drept på det mest bestialske vis, sprettet helt opp og tømt for innvoller.

En av de eldre betjentene, tilbake på politihuset i Nuuk, mener å ha hørt snakk en lignende sak fra 1973. Noe med fire menn som ble drept på samme grusomme måte som den unge politimannen på funnstedet. Han har en gammel skinninnbundet notisbok liggende, som Matthew får låne, etter etterforskeren som den gang hadde saken. Notisboken avslører et grusomt fellestrekk ved de fire drepte mennene, nemlig at samtlige av dem var mistenkt for å ha seksuelt misbrukt sine mindreårige døtre. Ut i fra det han leser, bestemmer Matthew seg for å nøste videre i saken og finne sannheten, men det tar ikke lang tid før han selv befinner seg i livsfare.

Han får uventet hjelp av den unge inuitt-kvinnen, Tupaarnaq Siegstad, som nettopp er løslatt etter å ha sonet tolv år i fengsel i Danmark. Som femtenåring ble hun arrestert for å ha skutt moren og to småsøstre og skåret faren i hjel. Siden hun var tilsølt med blod og hadde morens ulo i hånden ble hun mistenkt og snart syndebukk. Den påståelige drapsmetoden på faren, minner dessuten mye om den som ble benyttet på poitimannen som skulle passe på mumien. Men var hun egentlig skyldig, eller var det bare en enkel måte å avslutte en sak på? For øvrig er Tupaarnaq snauskallet og hennes kropp full av tatoveringer, tatoveringer som visstnok dekker enda verre merker på huden.

Sammen må Matthew og Tupaarnaq konfrontere sterke krefter som ikke skyr noen midler for å skjule sannheten - en sannhet som er mer grusom enn noen av dem kunne ha forestilt seg.

"Jenta uten hud" er en særdeles spennende og velkomponert roman. Handlingen utspiller seg på Grønland (i august 2014, med noen få tilbakeblikk til november 1973), i et vilt og vakkert landskap, men i et samfunn som er preget av flere dype motsetninger mellom urbefolkningen og den danske staten.

Boken fanger leseren fra første setning, og med sitt gnistrende språk gir den en leseopplevelse som jeg mener er blant de aller beste i denne sjangeren på lenge.

Plottet er uforutsigbart, og karakter- og miljøbeskrivelsene både flotte og troverdige.

Miljøskildringene er storslåtte, og de gir god innsikt i hva som foregår. Som leser kan man nærmest fornemme den isende kulden.

Vi får også et godt innblikk i samfunnet på Grønland.

Hovedpersonen, Matthew Cave, portretteres godt. Forfatteren drar oss med inn i hans sorg over tapet av samboeren Tine og deres ufødte datter Emily, noe som får Matthew til å fremstå mer menneskelig. Han er sympatisk og ikke minst gjenkjennelig, en person man utvilsomt vil vite mer om. Tupaarnaq kan derimot minne om en slags grønlandsk Lisbeth Salander. Det skyldes ikke primært hennes mange tatoveringer, men selve oppveksten og hvorledes hun handler, som jeg synes har visse likheter med det svenske motstykket, uten at hun av den grunn blir en blek kopi.

Handlingsforløpet er gjennomtenkt og uhyre fengende, og det holder hele veien. Selv på de aller siste sidene overraskes man over handlingens utvikling.

Mads Peder Nordbo er definitivt en dyktig forfatter, og historien han forteller er både velskrevet og velformulert, men også meget spennende.

"Jenta uten hud" er en bunnsolid, autentisk og fremfor alt, en forrykende bok som med få grep tar pusten fra leseren og gjør den umulig å slippe, før aller siste side er ferdiglest.

Dette er for øvrig første bok i en planlagt trilogi. Nå venter jeg utålmodig på Mads Peder Nordbos neste utgivelse på norsk.

"Jenta uten hud" er en bok jeg helt klart vil anbefale.

tirsdag 30. januar 2018

"Brudekjolen" av Pierre Lemaitre

Brudekjolen
Pierre Lemaitre
Thriller
316 sider
Oversatt av Christina Revold
Aschehoug
2018

Pierre Lemaitre er født i 1956, i Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. "Alex" var hans første roman på norsk. Siden kom "Irène" og med "Camille" er Verhoeven-trilogien komplett. I 2013 vant han den prestisjetunge Goncourtprisen for sin roman "Vi ses der oppe" (på norsk 2015). Utrolig nok har Lemaitre vunnet den store britiske CWAs International Golden Dagger hele tre ganger, for "Alex", for "Irène" og for "Vi sees der oppe".

Dette er en roman for alle som likte "Gone Girl" og ikke minst Lemaitres egen krimtriologi: "Alex", "Iréne" og "Camille".

Sophie Duguet hadde én gang alt. Hun var lykkelig gift med Vincent, ventet et barn, og hadde en god karriere hos Percy's, et auksjonsfirma som selger bøker, antikviteter, kunst og så videre. Men livet tok brått en vending: Hun begynte å glemme møter, ting, mennesker, hun begynte å miste alt mulig, nøkler og papirer, for så å finne dem igjen flere uker

etterpå, på de mest overraskende steder. Da hun i et forsøk på å gjenvinne kontrollen, bestemte seg for å skrive ned alt hun foretok seg, like omhyggelig som om hun skulle vært en narkoman med abstinenser, mistet hun notatbøkene sine også. Hun mistet bilen sin, vennene sine, hun ble tatt for tyveri, og disse oppskakede hendelsene mørkla etter hvert alle deler av livet hennes. En psykolog foreslo innleggelse. Hun nektet, helt til ektemannens død gjorde sin inntreden i galskapen.

Når vi møter Sophie, har hun mistet alt og jobber som barnepike for en liten 6 år gammel gutt, Léo. Hun prøver å ta vare på ham så godt hun kan, selv om hun lider av atferdsproblemer som alvorlig irritasjon, tretthet og blackouts med hukommelsestap. Etter en kveld hun har passet Leo, lar Sophie seg overtale av moren hans til å overnatte, fordi det har blitt veldig sent. Neste morgen finner hun Leo død, kvalt av en snor surret så stramt rundt halsen hans at den har skåret seg dypt inn i huden. Hun har ingen erindring av hva som kan ha skjedd. Men uansett hva som er sant, føler hun at hun med sin bakgrunn, ikke har en sjanse til å bli trodd.

Sophies eneste håp er å stikke av og skaffe seg en ny identitet. Men fortsatt er det én som vet hvem hun er og hvor hun gjemmer seg. En person som har en utspekulert plan for Sophie, og som ikke har til hensikt å la henne slippe unna.

"Brudekjolen" er en meget god psykologisk thriller som er elegant komponert.

Vi følger Sophie og hennes kamp for å skape seg et nytt liv, i hemmelighet og på flukt, mens hun fortsatt sliter med sin mentale helse. Men uansett hva hun gjør, synes det å være dømt til å mislykkes. Gjennom små glimt fra hennes tidligere liv, begynner vi å forstå omfanget av det hun har blitt utsatt for og mistet.

Skildringen av den fortvilte Sophie er presis og god, og man føler virkelig med henne, mens hun er på flukt, mistenkt for et drap hun ikke har begått.

Det viser seg at Sophie er offer for en syk manns gale plan - og at denne mannen på det mest forferdelige vis stalker henne. Og her er det ikke snakk om en stalker som "bare" følger etter henne. Her er det snakk om en stalker som virkelig tar kontroll.

Etter å ha fulgt handlingen fra Sophies synsvinkel, følger vi den nå fra stalkeren Frantz Bergs synsvinkel. Beskrivelsen av han er også uhyggelig god.

Frantz tar oss gjennom bokens del to i form av dagboksoppføringer. Via dem blir vi fortalt at han er villig til å gå langt for å nå sine mål.

Romanen er sentert rundt de to hovedpersonene, Sophie Duguet og Frantz Berg, og er delt inn i tre seksjoner: Sophie, Frantz og Sophie og Frantz.

I bokens siste del, Sophie og Frantz, krysses de to hovedpersonenes synsvinkler, og spenningen intensiveres dramatisk.

Selv om historien er uhyggelig, tilbyr den også nå og da en underliggende humor, om enn litt mindre her enn i Lemaitres bøker om politimannen Camille Verhoeven. Som i Lemaitres andre bøker, inneholder "Brudekjolen" også elementer av samfunnskritikk. Jeg skal ikke røpe hva, fordi det vil være ødeleggende, men kan si at det er ganske så relevant.

"Brudekjolen" er en nervepirrende thriller om Sophies transformasjon fra en vellykket og lykkelig gift kvinne til et nedbrutt nervevrak som er i ferd med å miste forstanden. Hun skjønner ikke, at hun er hovedperson i en ondsinnet plan.

Den er særdeles spennende og handlingen så intens at boken er vanskelig å legge fra seg. Jeg har tidligere lest flere andre bøker av Lemaitre som virkelig har falt i smak. Jeg er svært begeistret for forfatterens måte å skru et plott sammen på. For øvrig er Lemaitre ikke bare i stand til å holde oss lesere på tå hev, men han gir også rom for undring og tvil som stimulerer lesingen og utfordrer realitetsforståelsen. Det er både forfriskende og fornøyelig å lese bøker av dette slaget.

Les den hvis du liker en velskrevet, psykologisk og uforutsigbar roman!

lørdag 27. januar 2018

"Triangelgåten" av Jørn Lier Horst

Triangelgåten, CLUE 12
Jørn Lier Horst
Barnebok, 8-14 år
168 sider
Kagge Forlag
2018

Jørn Lier Horst har bakgrunn som etterforskningsleder i politiet. Han er en av Nordens fremste kriminalforfattere for voksne, og har blant annet vunnet Bokhandlerprisen, Riverton-prisen og Glassnøkkelen for sine romaner.

"Triangelgåten" er tolvte og siste bok i kriminalserien CLUE.

De tre barna, Cecilia, Leo og Une, og hunden Egon (tilsammen CLUE) må igjen oppklare et mysterium i Skutebukta, hvor Cecilias far eier et pensjonat. Denne gangen handler det om å løse Triangelgåten.

Det er vår i lufta! Men det er fremdeles noen uker til sommerferien og derfor fortsatt kjølig, slik at varmen forsvinner så snart man ikke er i sola.

Et sjøfly går inn for landing i Skutebukta, og Cecilia, Leo og Une følger med. Om bord er de to forskerne Werner Dahl og Jo Gjellum som tar inn på Perlen pensjonat. Det viser seg at de jobber med å kartlegge havbunnen utenfor Skutebukta.

De forsker på de mistenkelige skipsforlisene og flystyrtene som har skjedd gjennom de siste hundre årene i det som av sjøfolkene kalles Djevelens triangel, et trekantet havområdet mellom Skutebukta, Breiskjæra i vest og Utholmen i øst.

Det har forsvunnet så mange skip i dette området, uten at noen kan forklare hvorfor. Det er nesten som Bermuda-triangelet!

Det hele begynte på en klar og vindstille dag i 1927. Tre frakteskip som kjørte i følge, forsvant rett etter at de hadde meldt på kystradioen at de så Ålodden fyr. En redningsskøyte ble sendt ut for å se etter dem. Den kom aldri tilbake. Militæret ble varslet og sendte opp et stort sjøfly. Det meldte om posisjonen sin da det var midt i triangelet, så ble det stille. Ingen hørte noen gang fra dem om bord. Verken flyet eller båtene er noen gang funnet.

Til sammen har 22 båter og fire fly blitt borte i Djevelens triangel i løpet av de siste hundre årene.

Hva skyldes alle forlisene? Forskerne tror forklaringen på hvorfor det har forsvunnet så mange båter i området, befinner seg nede i dypet.

Omtrent samtidig finner Cecilia, Leo og Une tre mystiske bilder i en konvolutt. Det rare med bildene er at de tilsynelatende ikke er av noe spesielt – de er tatt utendørs, blant steinrøyser, busker og kratt, og viser litt ufokuserte og nærmest tilfeldige utsnitt av områder like innenfor Skutevika. Alle bildene er merket med en mystisk trekant - eller et triangel, om du vil. Jakten på sammenhenger og løsninger blir dødsens farlig.

"Triangelgåten" er en underholdende bok som garantert vil appellere til mange unge lesere, både jenter og gutter.

Som leser er du fanget av historien som er spennende fra aller første setning. I tillegg stiger spenningskurven konstant gjennom hele boken, inntil klimakset på de siste sidene.

Lier Horst skriver med et klart og moderne språk, og med stor innlevelse i sine karakterer. Han lar dem få være handlekraftige barn som blir tatt på alvor.

Boken har en innbydende forside og baksidetekst. Teksten har mye dialog, og kapitlene er korte - ofte med en cliffhanger. Etter en god gang klassisk detektivarbeid med utlagte spor til den oppmerksomme leser, får de unge hovedrolleinnehaverne oppklart saken, som har en overraskende slutt, som ikke skal røpes her. Men selvfølgelig skjer det ikke uten mye spenning og dramatikk.

Det filosofiske bakteppet denne gangen er Pythagoras, som er kjent for sin læresetning om rettvinklede trekanter, og hans utsagn om at alt er i tallene. Bakerst i boken er det to sider med fakta om Pythagoras.

"Triangelgåten" kan fint leses som en selvstendig bok, uavhengig av de elleve første i serien. Men for å kjenne og forstå karakterene litt bedre, kan det være en fordel å ha lest noen av de andre bøkene.

Handlingen er spenningsfylt, det er ikke så rent lite barna kommer ut for og klarer, men det er også plass til små hverdagsproblemer. Historien er velskrevet - teksten er formulert i korte setninger, uten bruk av vanskelige ord - og den har en passende vanskelighetsgrad.

På innsiden av bokomslaget er det et oversiktskart av byen, og hvor de forskjellige personene bor, samt en arkitekttegning over Perlen pensjonat. Dette finner du for øvrig i alle bøkene.

Hver bok i CLUE-serien er en egen historie som blir avsluttet, og du trenger ikke lese bøkene i noen bestemt rekkefølge. Likevel er det slik at gjennom de fire første bøkene løser Cecilia, Leo, Une og Egon et større mysterium, nemlig: Hva var det som egentlig skjedde forrige sommer da moren til Cecilia forsvant? I de fire neste bøkene er det Kutter-skattens hemmelighet som avsløres. Det er altså slik at fire og fire bøker i CLUE-serien henger sammen, i tillegg til gåten som løses i hver enkelt bok.

"Triangelgåten" er den tolvte og siste boken i CLUE-serien. Her må Cecilia, Leo, Une og Egon løse Triangelgåten, men du får også endelig svar på om de finner den verdifulle Bolette-ringen som de startet jakten på i bok nummer ni.

Men det kan ikke slutte her... I den trettende og absolutt siste boken i CLUE-serien drar Cecilia, Leo, Une og Egon for å utforske Smuglerhuset.

"Triangelgåten" er en god og spennende bok. Den er lett å lese, underholdende og passer fint til målgruppen. Anbefales!

fredag 26. januar 2018

"Damekoret" av Jennifer Ryan

Damekoret
Jennifer Ryan
Roman
400 sider
Oversatt fra engelsk av Lene Stokseth, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Jennifer Ryan ble født i Kent i England og bor nå i Washington D.C., med mann og to barn. Før hun ble forfatter, arbeidet hun som forlagsredaktør i London og Washington. "Damekoret" er inspirert av hennes egen familiehistorie.

En inspirerende og hjertevarm fortelling om sangglede, vennskap og pågangsmot.

Handlingen finner sted i den lille landsbyen Chilbury i Kent, i England, og utspiller seg i tidsrommet  24. mars til 6. september 1940.

"Damekoret" begynner med at presten har besluttet at Chilbury-koret skal legges ned, siden alle mannsstemmene har dratt ut i krigen, og at man ikke kan ha et kor uten menn.

Men byens kvinner nekter å akseptere dette. Siden det er krig, trenger nemlig Chilbury et kor mer enn noen gang. De må kunne komme sammen og synge, skape vidunderlig musikk og hjelpe hverandre gjennom den fryktelige tiden de står midt oppe i.

Kvinnene tar dermed saken i egne hender og starter et damekor for sorg og glede i krisetider.

Den livlige musikkprofessoren Primrose (Prim) Trent, som nylig har flyttet fra London til Chilbury for å undervise ved universitetet i Litchfield, tar på seg oppgaven med å lede det nye damekoret. Hun mener bestemt at de er et komplett kor, selv om de mangler dypere stemmer som bass og tenor.

Kvinnene og jentene i Chilbury er svært forskjellige, men forenes gjennom koret i en tid der konvensjoner settes til side og kvinnene får nye muligheter til å ta for seg av livet.

"Damekoret" er en velskrevet roman som adresserer de ulike utfordringer kvinner står overfor i krigstid. For med glød og positivisme tok kvinnene over mange av funksjonene i det britiske samfunnet, noe som før krigen var helt utenkelig.

Ved hjelp av fire/fem karakterers dagboksoppføringer, brev og sporadiske merknader, kaster forfatteren lys over flere av Chilbury-innbyggernes liv. Det hele gjøres sømløst og føles faktisk ikke ut som brev og dagbøker, men snarere en historie som fortelles fra forskjellige synsvinkler.

Vi blir bl.a. kjent med Mrs. Tilling. Hun er enke, sykepleier og en lederskikkelse i landsbyen; Edwina Paltry er jordmoren som vikler seg inn i en skitten utpressingshistorie; og Kitty Winthrop, den elskelige, tretten år gamle lillesøsteren til byens skjønnhet, Venetia, som nylig har falt for en mystisk kunstner.

Persongalleriet er stort, og det tar en liten stund før man får ordentlig tak i dem alle. Men karakterene er interessante, og de føles som virkelige mennesker det er lett å kjenne seg igjen i.

Boken har dessuten en meget autentisk tidskoloritt. Dette var en epoke der rasjonering, mørklegging, ekteskap som ble påskyndet, og møte med evakuerte personer nærmest var dagligdags. Forfatteren skriver også om jødiske flyktninger, soldater, flyalarmer, ulike former for svartebørshandel, tilfluktsrom og den konstante frykten som preget befolkningen.

For øvrig lot jeg meg positivt overraske av de ulike tema forfatteren berører, som politikk, krig, barnemishandling, abort, enslige mødre og kvinners rettigheter.

"Damekoret" er en sjarmerende og følelsesladet roman om båndene som binder de mange kvinnene i koret sammen og deres vennskap.

Dette er en oppløftende og lettlest roman jeg trygt kan anbefale.