søndag 12. august 2018

"Presidenten er savnet" av Bill Clinton og James Patterson

Presidenten er savnet
Bill Clinton og James Patterson
Thriller
544 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Bill Clinton ble valgt til president i USA i 1992 og satt til 2001. Etter sitt virke i Det hvite hus opprettet han The Clinton Fundation, som jobber for bedre global helse, bedre muligheter for jenter og kvinner, reduksjon av overvekt hos barn og av sykdommer som kan forhindres, tilrettelegging for økonomisk vekst og med klimaspørsmål. Han har skrevet flere sakprosabøker, blant annet "MY Life", som ble en internasjonal bestselger. Dette er hans første roman.

James Patterson ble av National Book Foundation tildelt Literarian Award for Outstanding Service to the American Literary Community. Han innehar Guiness-rekord for flest førsteplasser på bestselgerlisten til New York Times, og bøkene hans er solgt i 375 millioner eksemplarer verden over. Han er en utrettelig forkjemper for bøkenes makt og lesing, og skapte et nytt merkenavn for barnebøker: JIMMY Paterson, med ett mål for øye: "Vi ønsker at alle barn, når de har lest ut en JIMMY-bok, skal si: "GI MEG EN NY BOK, VÆR SÅ SNILL".

"Presidenten er savnet" er en thriller inne fra maktens korridorer. Den gir et unikt innblikk i hvordan det er å være verdens mektigste person. Det umenneskelige presset, de umulige beslutningene, men også de uendelige mulighetene til å endre på de politiske spillereglene.

Presidenten forsvinner. Verden er i sjokk. Men det som har skjedd, er mye verre enn noen kan forestille seg.

En farlig terrorist ved navn Suleiman Cindoruk truer med å slippe fri et dødelig datavirus som vil infisere enhver server i USA. Han er født i Tyrkia, men er ikke muslim. Cindoruk er en sekulær ekstremnasjonalist og lederen av Sønner av jihad som kjemper mot vestlig innflytelse. Hans såkalte jihad har ikke noe med religion å gjøre.

For å kunne spre seg overalt, drar viruset nytte av hvorledes alle typer datasystemer er koblet sammen via nettet. Det kommer til å ødelegge nasjonen og kaste det amerikanske samfunnet til en "mørk middelalder" uten tilgang til økonomiske data, systemer for infrastruktur eller noen form for elektronisk kommunikasjon.

USA er i krise, og bare presidentens nærmeste rådgiver vet hvor ille det egentlig står til.

Vannforsyningen til Los Angeles blir plutselig satt ut av spill, og det er ikke enkelt å stadfeste om den har blitt infisert av viruset, eller om dette bare er en avledningsmanøver.

Når et ungt par som var med på å utvikle viruset for Cindoruk, kontakter president Jonathan Duncan gjennom hans voksne datter i Paris, og søker å få istand en avtale i bytte mot amnesti og sikker adgang tilbake til USA, beslutter presidenten at den eneste måten å redde nasjonen på, er å følge deres instruksjoner. Han forlater Det hvite hus i forkledning, går under jorden med et lite team av betrodd personell, og prøver å bringe det unge paret inn i varmen.

Dessverre går ikke alt etter planen når kvinnen tas ut av en snikskytter, og etterlater Duncan uten tilgang til informasjonen som trengs for å nøytralisere viruset og redde USA fra det totale sammenbrudd.

Det blir et kappløp mot tiden, men alle de såkalte IT-ekspertenes forsøk på å stoppe viruset synes umulige og samtidig lurer terroristene i bakgrunnen. Det som verre er, er at noen med stor makt synes å stå bak terroristene, og samtidig går det opp for presidenten at det må være en forræder i hans nærmeste stab.

"Presidenten er savnet" er en fartsfylt og meget troverdig thriller som er vanskelig å legge fra seg.

Romanen er godt skrevet, ikke blendende godt, men det kunne vært verre. Men forfatterne er usedvanlig gode historiefortellere, og det er vel det som teller i denne sjangeren.

Plottet er gjennomtenkt, og det holder hele veien. Dessuten er selve cybertrusselen ikke usannsynlig. Og til tross for sine 544 sider, blir boken aldri kjedelig.

Historien foregår over tre dager. Kapitlene er svært korte, der det hele tiden skifter mellom ulike karakterer, og plottet tar noen ganger overraskende vendinger.

Bokens sentrale karakter er president Jonathan Duncan, og historien fortelles primært fra hans synspunkt. Han er demokrat og har en tiltalende karakter. Duncan er en Desert Storm-veteran og en handlingens mann. I motsetning til flere av sine motparter i det virkelige liv, setter den fiktive presidenten sin partitilhørighet til side for å kunne opptre til det beste for nasjonen, selv om det innebærer stor personlig risiko.

Vi kommer tett på en presidents hverdag som preges av mange beslutninger og oppgaver, og det virker helt autentisk. Det er for øvrig lett å se hvor Bill Clinton har bidratt med innsideinformasjon om hva en president kan og vil gjøre i visse situasjoner. Og hvordan det politiske spillet fungerer i den amerikanske hovedstaden.

"Presidenten er savnet" er en velkomponert og spenningsdreven thriller. Selv om den ikke er nyskapende for sjangeren, eller tilfører noe nytt, skuffer den ikke. For etter å ha lest boken, er jeg ikke i tvil om at jeg må lese mer av James Pattersons omfattende forfatterskap. Mye mer.

"Presidenten er savnet" er en svært nervepirrende og underholdende bok, som ikke bare er lettlest, men som også leverer det den lover.

tirsdag 7. august 2018

"De sovende" av Stephen King og Owen King

De sovende
Stephen King og Owen King
752 sider
Thriller/Horror
Oversatt av Brita Møystad Engseth
juritzen forlag
2018

Stephen King har skrevet mer enn 50 bøker, alle bestselgere over hele verden. Flere av hans bøker er filmatisert. King har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, blant annet Edgar Award og National medal of Arts. Han bor i Bangor, Maine i USA, sammen med sin kone, forfatteren Tabitha King.

Owen King er forfatter og redaktør. Han har også undervist i kreativ skriving ved Columbia University og Fordham University. Owen King er gift med forfatteren Kelly Braffet.

Far og sønn King skriver sammen for første gang - det blir mer enn dobbel spenning!

I en fremtid så nær og virkelig at det kunne vært nå, rammes kvinner det mystiske Tornerose-viruset. Når de legger seg til å sove, blir kroppene deres innhyllet i en tynn kokong. I søvnen forlater bevisstheten deres vår verden. Forstyrres kokongens skjøre ytre, vekkes kvinnene til en spektakulær og voldelig transe.

Handlingen foregår i den amerikanske småbyen Dooling (i Appalachene i Vest-Virginia) som er dominert av et stort kvinnefengsel. Mennene overlates brått til seg selv og sine verste primale drifter.

Men én kvinne, den mystiske Evie Black, er immun mot sovesyken. Hun er den eneste kvinnen på jorden som våkner om hun sovner. Og mens desperasjonen stiger blant mennene, kjemper to ulike fraksjoner - ledet av psykiateren Dr. Clinton (Clint) Norcross og viltvokteren Frank Geary - mot hverandre i kampen om hennes videre skjebne. Skal Evie beskyttes eller ødelegges? Er hun et medisinsk under eller en demon som må drepes?

Denne dystopiske thrilleren er skrevet av den berømte skrekkforfatteren Stephen King og hans sønn Owen King. Selv om jeg ikke tidligere har lest noen av Owen Kings bøker, kjenner jeg godt til Stephen King og hadde derfor ganske så høye forventninger til denne romanen. Disse ble delvis innfridd.

"De sovende" starter med en oversikt over persongalleriet. Jeg kunne raskt se at det var mange karakterer, og fryktet av den grunn at det til tider ville bli vanskelig å holde oversikt over det store antallet. Heldigvis var ikke dette tilfellet. Far og sønn King er nemlig eminente til å beskrive karakterene, slik at de er godt synlige på netthinnen og enkelt å holde styr på igjennom hele boken. Dette er meget imponerende!

Karakterene er komplekse og sammensatte, noe som gjør dem både troverdige og interessante. Visse får man et godt inntrykk av, mens andre igjen er direkte frastøtende. Jeg lot meg dessuten imponere av forfatternes innsikt i den menneskelige psykologi.

Dessuten evner de å skape dramatikk og spenning allerede fra første side og trekker leserne inn i sitt litterære univers. Miljøbeskrivelsene er detaljerte, slik at man nærmest føler seg tilstede i handlingen. Vi får også et godt innblikk i de ulike personenes følelser og kampene de kjemper mot hverandre, deres usikkerhet og frykt for hva som kan skje, samt refleksjoner de gjør seg rundt situasjoner de havner i. Vi møter så mange forskjellige skjebner at lesingen ikke på noe tidspunkt blir triviell - selv om det er en lang bok.

Vi følger menneskene i det lille samfunnet før Tornerose-virusets utbrudd, under selve utbruddet og kvinnenes desperate kamp for å holde seg våkne mens de håper på en kur. Når de fleste kvinnene sover, følger vi dem også inn i drømmeverdenen og det kaoset som følger i den verdenen de kom fra, der mennene fortsatt er og håper å finne en måte der kvinnene kan vekkes til live igjen. Det var ganske interessant å lese hvorledes ting foregikk i drømmeverdenen hvor det bare var kvinner, i motsetning til den verden hvor det bare var menn. Det var noe stereotypisk, men likevel tankevekkende lesing, som man ikke kan unngå å reflektere litt over, når siste side er lest.

Imidlertid tilbyr ikke boken bare interessant lesing på det psykologiske plan - spesielt i den siste delen av boken er det også mye action, og man fornemmer tydelig det kaoset Tornerose-viruset frembringer.

Romanen er for øvrig svært velskrevet og lettlest. Selv om "De sovende" er skrevet av to ulike forfattere fremstår den som en helhet og med samme gode språk gjennom hele boken.

Far og sønn King har også flettet inn samfunnskritikk i fortellingen uten at det virker tilgjort.

Til sist får vi en god avrunding av historien. Stephen King og Owen King har skrevet en spennende, men lang roman (en murstein av en bok!). Det tok litt tid før jeg virkelig ble fanget av historien - kanskje fordi jeg leste den i for små biter. Men da jeg først ble fanget, kunne jeg ikke slippe boken fra meg. Likevel satt jeg og ønsket mer - men det var bare fordi det var et så spennende univers å være en del av og ikke fordi boken manglet noe.

"De sovende" er en dystopisk thriller som absolutt er anbefalelsesverdig, og det er faktisk vanskelig å beskrive hvor mye jeg egentlig likte den.

Stephen King er kjent for å være en svært så produktiv forfatter. Hans forfatterskap strekker seg over flere tiår og viser stor variasjon med hensyn til både innhold og tematikk. På sitt beste er han i en klasse for seg selv. Når man sier Stephen King, så tenker vel de fleste på grøssere, men denne nye tankevekkende romanen, som han har skrevet med sønnen Owen King, bør appellere til alle leserne.

lørdag 4. august 2018

"Ensomhetens språk" av Jan-Philipp Sendker

Ensomhetens språk
Jan-Philipp Sendker
Roman
352 sider
Oversatt av Kurt Hanssen
Cappelen Damm
2018

Jan-Philipp Sendker er journalist og forfatter. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med "Kunsten å høre hjerteslag" (på norsk i 2013), som er solgt til over 20 land og skal bli film. Også oppfølgeren, "Kunsten å være den man er" (2014), ble en stor suksess. "Ensomhetens språk" er bok nummer to i en planlagt trilogi, etter "Hviskende skygger" (2015). Han skriver også på en tredje roman fra Burma. Sendker bor i Berlin med sin familie.

En vakker kjærlighetshistorie fylt med livsvisdom.

"Ensomhetens språk" er andre bok om den amerikanske journalisten Paul Leibovitz. Selv om den kan leses som en frittstående roman, er det nok lurt å ha lest forgjengeren "Hviskende skygger" for å få fult utbytte av denne boken. I "Hviskende skygger" ble vi introdusert for Paul Leibovitz, en amerikansk journalist som har bodd i Asia i nesten førti år, mer enn tretti av dem i Hong Kong, og hans kinesiske kjæreste Christine Wu, som har bodd der siden hennes far døde og familien ble revet fra hverandre under kulturrevolusjonen.

Paul bærer på en stor sorg etter tapet av sønnen som døde, og de siste tre årene har Paul levd et tilbaketrukket liv på øya Lamma, en kort fergetur unna Hong Kong. Kjærligheten til Christine har imidlertid gjort at han har fått sorgen på avstand og han trives stadig bedre med tilværelsen.

Så, nærmest ut av det blå, får Christine et brev fra broren Da Long, som ber om hjelp. Siden hun ikke har hørt noe fra ham på førti år, og hele tiden trodd at han var død, kommer brevet som et sjokk. Med grusomme minner om hendelser fra barndommen i Kina, kombinert med spørsmålet om hvorfor broren ikke har tatt kontakt med henne tidligere, er hun tilbøyelig til å ignorere forespørselen. Men Paul mener at hun burde dra for å finne ut hva broren vil. Med frykt, og en viss motvilje fra Christines side, reiser de begge inn i hjertet av folkerepublikken Kina. I en avsidesliggende landsby utenfor Shanghai, finner de Da Long. Han er en nedtrykt mann som ikke bare lever i stor fattigdom, men som også ser mye eldre ut enn han er. Hans kone, Min Fang, som er sengeliggende, har blitt slått ut av en mystisk sykdom som har gjort henne blind, stum og inkontinent.

Da Long har bedt Christine om hjelp fordi han kan huske at hun som barn var fast bestemt på å bli lege. Derfor hadde han et håp om at hun kunne finne ut av hva som var galt med kona. Men Christine er ute av stand til å hjelpe. Ikke bare fordi hun ikke har klart å oppfylle barndomsdrømmen, men også at hun er tilbakeholden med å engasjere seg følelsesmessig i broren. Hun er tilsynelatende uberørt av det faktumet at han er så kjærlig omsorgsfull og aktpågivende overfor sin kone, som han svært åpenbart elsker.

Imidlertid vekkes Pauls sympati, og når Christine vender tilbake til Hong Kong, blir han værende, med intensjon om å hjelpe. Det tar ikke lang tid før han oppdager at andre mennesker i landsbyen også er direkte berørte. Dette trigger alle hans journalistiske instinkter som oppfordrer ham til å undersøke videre, og å gjøre alt han kan for å hjelpe. Etterforskningen leder ham inn i en mørk verden der kynisme, maktmisbruk og korrupsjon er hovedingrediensene. Han avdekker en miljøkatastrofe som ingen vil ta ansvar for. Men Paul er fast bestemt på å ta opp kampen for rettferdighet - til tross for at både forholdet til Christine og hans eget liv er i fare.

"Ensomhetens språk" er en særdeles vellykket og spennende roman, som gir stoff til ettertanke.

Jan-Philipp Sendker har en unik evne til å gjøre karakterene troverdige, tredimensjonale og lette å bli glad i. Dette er en av romanens styrker.

Siden jeg har bevart så sterke minner fra "Hviskende skygger", var det lett å gjenoppta forholdet til hovedpersonene. Det var også enkelt å bli dypt engasjert i de nye karakterene. Jeg ble raskt involvert i anstrengelsene de måtte gå igjennom, ​​både i det daglige liv og i deres søken etter rettferdighet innenfor et system der oddsene ikke står på ens side.

Forholdet mellom Da Long og Min Fang var så rørende at jeg nesten gråt. Jeg likte dessuten godt at forfatteren lot oss bli kjent med den stumme Min Fang ved å innlemme korte kapitler der hun fikk uttrykke sine tanker og følelser. Disse ga historien mer dybde.

Miljøbeskrivelsene er også gode.

Som "Hviskende skygger", undersøker også denne boken tematikk som maktmisbruk, korrupsjon, de vanskelighetene alle dem som forsøker å utfordre store selskap eller mektige politikere står overfor, sammenbrudd forårsaket av et land som står overfor store politiske og økonomiske endringer, og sammenligninger mellom østlige og vestlige holdninger.

Dessuten fremhever den forskjeller mellom østlig og vestlig kultur på måter som er tankevekkende, og som viser hvordan disse forskjellene ofte kan forstyrre effektiv kommunikasjon.

Boken er godt skrevet, og forfatterens skrivestil så lyrisk og grublende at jeg tidvis måtte lese enkelte passasjer på nytt, for å nyte dem en ekstra gang. Historien han forteller er full av empati, medfølelse og har en dyp forståelse for relasjoner.

Jeg vil varmt anbefale "Ensomhetens språk". En roman som fortjener å bli nytt og reflektert over.

Min anmeldelse av "Hviskende skygger":
https://heartartpaintingandlyrics.blogspot.com/2015/11/hviskende-skygger-av-jan-philipp-sendker.html

tirsdag 31. juli 2018

"Den du vil jeg skal være" av Mindy Mejia

Den du vil jeg skal være
Mindy Mejia
Krim
352 sider
Oversatt av Carina Westberg, MNO
Cappelen Damm
2018

Mindy Mejia studerte ved Hamline University i Minnesota. Hun debuterte med "The Dragon Keeper" i 2012. Meija bor i Twin Cities med mann og to barn.

"Den du vil jeg skal være" er hennes første bok på norsk.

18 år gamle Hattie Hoffman ønsker seg vekk fra småbyen Pine Valley i Minnesota. Med drømmer om å opptre på Broadway, kan hun ikke vente med å bryte opp fra hjembyen som er alt for liten for hennes ambisjoner. Hun går siste året på High School og har rollen som Lady Macbeth i skoleteaterets oppsetning.

Men natten etter premieren skjer det fatale. Hun blir funnet brutalt drept i en gammel og forlatt låve, og etterlater det landlige Minnesota-samfunnet sjokkert, harnisk og besatt av tanken på å finne hennes morder.

Hattie var en jente full av livsglede. Hun var vakker, populær blant vennene, skoleflink, en talentfull skuespiller, kjæreste med skolens beste fotballspiller, og hadde vitterlig en lys fremtid i møte.

Men når vi spoler tilbake i tid, til dagene som leder opp mot drapet, avdekkes både Hatties og andres hemmeligheter i denne tilsynelatende stille byen. Vi fortelles om omfanget og dybden av en ung jentes manipulasjon, vi fortelles om ekteskapbrudd, får kjennskap til hemmeligheter som hviskes i mørket, og dobbeltspill som foregår i det skjulte.

Sheriff Del Goodman, en nær venn av Hatties far, sverger på at han skal finne drapsmannen, men etterforskningen avdekker flere spørsmål enn svar. Det kan virke som Hattie spilte like mange roller utenfor scenen, som på den.

Potensielle mistenkte presenteres, alle med hemmeligheter å skjule. Likevel er det både overraskende og sjokkerende når vi lærer hva som virkelig skjedde den natten Hattie ble tatt av dage.

"Den du vil jeg skal være" er en spennende krim/psykologisk thriller som på forbilledlig vis utforsker identitet og manipulasjon, og konsekvensene av å bli presset for langt.

Forfatteren har helt kontroll på plottet, som er svært veldreid og holder helt til siste kapittel. Også persongalleriet styrer Mindy Mejia fremragende. Hun er god til å gjøre karakterene realistiske og virkelighetstro.

Skiftvis følger bokens kapitler hovedpersonene Hattie, Del og Peter (en av Hatties tidligere kjærester og lærer), og det fungerer perfekt og bidrar til å øke både spenningen og den litt dystre atmosfæren.

Språket er dessuten stramt, det er ikke overflødige ord eller setninger, hvilket forsterker følelsen av at tiden er i ferd med å renne ut.

Totalt sett likte jeg denne boken svært godt. Mejia setter en fryktinngytende tone - der en liten by med sine dypt begravde hemmeligheter og listige innbyggere settes i førersetet. Spenningskurven er, om ikke stupbratt, så i alle fall jevnt stigende, etter hvert som hemmeligheter avdekkes og sannheten til sist kommer frem.

Alt i alt er "Den du vil jeg skal være" en eminent bok som jeg vil anbefale lesere som er glad i krim og thrillere.

fredag 27. juli 2018

"Den røde adresseboken" av Sofia Lundberg

Den røde adresseboken
Sofia Lundberg
Roman
331 sider
Oversatt av Kari Engen
Cappelen Damm
2018

Sofia Lundberg (f. 1974 i Västerås) er forfatter, journalist og pedagog. Hun har tidligere utgitt to faktabøker om barn. "Den røde adresseboken" har blitt en internasjonal suksess og er solgt til nærmere tretti land.

98 år gamle Doris bor alene i en leilighet i Bastugatan i Stockholm. Hun kan ikke huske sist hun var ute av døren. Hennes eneste kontakt med omverdenen, bortsett fra hjemmehjelpen Ulrika, som kommer innom noen ganger om dagen, er grandniesen Jenny som bor i San Francisco, i USA. De to har kontakt via Skype. Doris har nemlig en pc.

Hver dag forundrer Doris seg over at hele verden finnes inne i den lille pc-en. At hun, en ensom kvinne i Stockholm, kan få kontakt med mennesker over hele kloden om hun skulle ønske det. Teknologien fyller dagene hennes. Den gjør ventingen på døden litt mer utholdelig. Det var den forrige hjemmehjelpen hennes, Maria, som lærte henne hvordan alt fungerte. Skype, Facebook, e-post. Maria sa at ingen var for gammel til å lære seg noe nytt.

Livet har vært langt og begivenhetsrikt, og Doris har begynt å skrive for å samle minnene sine. For å få grep om det livet som har vært. Hun ønsker at det er Jenny som finner alt sammen når Doris selv er død. At det blir hun som leser og smiler av fotografier. At det blir hun som arver de pene tingene: møblene, maleriene, den håndmalte koppen.

Til å hjelpe seg, har hun den røde adresseboken som hun fikk i fødselsdagsgave av faren, i 1928 da hun var 10 år gammel. Gjennom hele sitt liv har hun hatt den samme adresseboken. I den står navnene på alle menneskene hun har møtt opp gjennom livet. De fleste navnene er strøket over, personene er døde.

Kan det være at noen av dem som er oppført i boken fortsatt er i live? Jenny, som kommer til Sverige ikke så lenge etter at Doris får et lårhalsbrudd og må tilbringe noe tid på sykehuset, blir involvert og begynner å engasjere seg i disse menneskene, spesielt én av dem. Er han i live, og hvor er han i så fall?

Det blir en fascinerende fortelling om vennskap og eventyr, glede og sorg - og om den store kjærligheten man aldri glemmer.

"Den røde adresseboken" er en flott og fengslende bok.

Den forteller en nydelig og hjerteskjærende historie om minner, ensomhet, savn og kjærlighet. Et slags historisk tilbakeblikk, men også en tankevekkende historie om at alle mennesker har noe å fortelle.

Doris skriver om sitt liv ved å fortelle om de menneskene som har vært betydningsfulle for henne. Fortellingen veksler mellom fortid og nåtid, og går tilbake til svunne tiders Paris, New York og Stockholm.

Selv om historien som fortelles også er koselig og varm, blir den aldri sentimental. Livet til Doris har ikke vært en dans på roser, men det har heller ikke vært elendig.

Vanligvis synes jeg det er interessant å lese bøker om menneskers liv og skjebne. Slik var det også denne gangen.

Forfatterens måte å bruke adresseboken som et nav i Doris' historie fungerer svært godt. Til å begynne med trodde jeg at det ville bli vanskelig å følge historien, men det var det ikke i det hele tatt.

Det er for øvrig utrolig spennende å bli kjent med et gammelt menneske og hennes liv. Doris har nemlig levd et minneverdig liv. Å bli kjent med henne gjennom menneskene i adresseboken var en annerledes og original innfallsvinkel.

Sofia Lundberg har skrevet en av de såreste og tristeste romanene jeg har lest de senere år. Språket hennes er elegant, og handlingen appellerer til både følelser og intellekt.

"Den røde adresseboken" engasjerer og griper skikkelig tak i leseren - man kan rett og slett ikke legge boken fra seg, fordi den gjør et så enormt inntrykk.

Er du på jakt etter en bok som kommer til å sette sine spor, vil jeg anbefale "Den røde adresseboken".

søndag 15. juli 2018

"En ulastelig mann" av Jane Gardam

En ulastelig mann
Jane Gardam
Roman
336 sider
Oversatt fra engelsk av Ragnhild Eikli
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Jane Gardam ble født i 1928 i Yorkshire, og har vunnet en rekke litterære priser gjennom sin forfatterkarrière, og for bestselgeren "En ulastelig mann" ble hun nominert til Orangeprisen i 2005. Denne kritikerroste serien utgis nå for første gang på norsk.

"En ulastelig mann" er den første boken i Jane Gardams mesterlige trilogi om kjærlighet, vennskap, sjalusi og lojalitet, med Det britiske imperiets glansdager som bakteppe.

Gamle Filth er kallenavnet til den nærmere åtti år gamle advokaten og dommeren Sir Edward Feathers. Han er en legende innenfor advokatstanden. Han hadde hatt fenomenal suksess som advokat i Hong Kong, for han fremstod alltid som ubesværet, sylskarp og arbeidsom, og med god teft. Han var elsket, beundret, ble ledd godmodig av og svært ofte snakket om, selv mange år etter at han gikk av med pensjon.

Filth var et velkjent akronym i Orienten, og det stod for Failed In London Try Hong Kong: "Mislykket i London, prøv Hong Kong". Det er egentlig en to hundre år gammel vits, og den er fullstendig misvisende, for det er vanskelig for en som har mislyktes å overleve i Hong Kong.

På sine eldre år sitter Edward i sitt store hus i Dorset, i Sør-England. Han savner sin avdøde kone Betty og sin livslange rival, den utadvendte og sjarmerende Terrence Veneering, som til sist ble hans venn.

Etter Bettys død ble han ettertenksom. Han åpnet, til å begynne med langsomt, dører til fortiden som han fornuftig nok hadde holdt stengt.

Edward begynner å tenke tilbake på sitt liv, et liv som har brakt kolonibarnet mange grusomme opplevelser, men som også har tatt ham til toppen innen sitt fagfelt.

Både han og Betty var født i det amerikanerne kalte Orienten og det som under det britiske imperiet ble kalt Det fjerne østen.

Edward tar leseren med tilbake til de første årene i Malaysia, hvor hans mor dør i barsel og faren ikke er i stand til å vise ham kjærlighet og omsorg, og derfor leverer ham til ammen, hvor Edward vokser opp de første fem årene. Men siden dødeligheten blant imperiets barn er stor, blir Edward sendt til England, hvor han først skal bo i et fosterhjem i Wales og siden begynne på kostskole når han blir fjorten år. Men familien er ikke omsorgsfull, og det blir noen ekstra tøffe år for Edward og hans to kusiner som også bor der. Deretter går turen gjennom utdanningssystemet, en ny "fosterfamilie", før krigen bringer ham i kontakt med dronningmoren, som er i eksil.

Edward stammer, men han er ikke dum, og han klarer seg gjennom de mest utrolige utfordringene, som da han skal evakueres "hjem" til østen i begynnelsen av andre verdenskrig for å være i sikkerhet for tyske luftangrep mot Storbritannia (den såkalte Blitzen) og seiler rett inn i den japanske erobringen av Shanghai.

Som ung, nyutdannet advokat flytter den forknytte og lynende intelligente Edward Feathers, med tilnavnet Gamle Filth, til Hong Kong, der han treffer sitt livs store kjærlighet, Betty. Her møter også det unge paret mannen som skal bli Filths livslange rival, Terrence Veneering.

Filth forsøker å skape et godt liv for seg og sin Betty. Men han preges av minner om en vanskelig barndom og en oppvekst i ensomhet.

Når Betty dør, drar han for å besøke de to kusinene som bodde sammen med han hos fosterfamilien i Wales.

Mange vil si at Edward har levd et fullverdig liv, rik på opplevelser, men spørsmålet er om Edward selv har funnet livet rikt. For hvordan lever man med en fortid man gjør sitt ytterste for å fortrenge, men som likevel presser seg på? Og: Hva kan vi egentlig vite om andre, og oss selv?

Jane Gardam er en fantastisk forteller, som med "En ulastelig mann" har skrevet en uforglemmelig roman.

På lunefullt og empatisk vis skildrer Gardam det britiske imperiet på godt og vondt. Sterkest er det å lese om barns skjebne, barn som ble revet bort fra sine kjente omgivelser og overgitt til pengegriske fosterfamilier og lite hjertelige kostskoler, slik at de kunne lære å bli trofaste embetsmenn i imperiet.

"En ulastelig mann" er svært levende og godt skrevet. Romanen hopper i tid og sted, men det er relativt enkelt å holde tritt med handlingsforløpet.

Forfatteren tegner et interessant portrett av en gammel mann som forsøker å forene seg med det som ble hans liv, og finne sin plass i en tilværelse han ikke lenger gjenkjenner. Historisk sett er det også en spennende periode som avbildes i boken, med den andre verdenskrigs ulike fronter, og det britiske imperiet som går mot sin oppløsning.

Både handlingen og fortellermåten, fanget meg fra første side. Jeg har nytt hvert eneste minutt! Andre del "En trofast hustru" og siste del "Venner til sist", vil jeg lese og anmelde i løpet av de nærmeste månedene. Og jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg!

fredag 13. juli 2018

"Polly og Buster - Den trassige heksa og Følelsesmonsteret" av Sally Rippin

Polly og Buster
- Den trassige heksa og Følelsesmonsteret
Skrevet og illustrert av Sally Rippin
Barnebok
288 sider
Oversatt av Mari Moen Holsve
Egmont Kids Media
2018

Australske Sally Rippin er den typen voksen som kan huske akkurat hvordan det var å være barn. Derfor er det så mange rundt i hele verden som er glad i bøkene hennes. Hun har skrevet mer enn seksti bøker for barn. I Norge er hun mest kjent for Billie B-bøkene fra Sandvik forlag. Faktisk har det blitt solgt over fire millioner av Sallys bøker på mange språk, og det er nok til å få et hvilket som helst monster til å blåse seg opp i ren begeistring. "Polly og Buster" er hennes første fantasy-bok.

Dette er en vakker barnebok om vennskap som er verdt å kjempe for selv om samfunnet rundt krever noe annet.

- I en verden der motsetninger tilspisses og enkelte stemmer dyrker fram forskjellene på folk, så er det befriende å få lov til å utgi en bok som hyller et vennskap der båssetting og fordommer ignoreres, sier redaktør Tonje Tornes om Egmonts nye barnebok.

Som alle barnebøkene fra Egmont har boken en visuell profil som reflekteres i både teksten og i de mange illustrasjonene tegnet av forfatteren, Sally Rippin.

Jenta Polly Pettersen er en heks, men ikke en veldig god heks. Hun er elendig til å forhekse, og det er ganske upraktisk når man er en heks. På hekseskolen klarer hun å gi Maloria i klassen paddevorter. I ansiktet! Ikke med vilje, så klart. Men det tror ikke Maloria mye på. Å ha en fiende er aldri moro. Særlig ikke en fiende som er den mest populære heksen på skolen.

Pollys bestevenn Buster, er et monster som er så emosjonell, at følelser får ham til å skifte farge, vokse eller krympe, alt ettersom han er glad eller lei seg.

Samme hvor trist eller skuffet eller ensom Polly føler seg, så får Buster henne alltid i bedre humør. Han bryr seg ikke om at hun ikke duger til noe. Buster liker henne uansett.

Selv om de alltid har vært bestevenner, må Polly og Buster holde vennskapet hemmelig. For hvem har vel hørt om en heks som er venn med et monster? Hvis Polly og Buster går forbi hverandre på gaten sier de ikke engang hei.

Én dag under en klassetur på Nasjonalmuseet, foran den mest populære jenta på skolen, tar Polly en dårlig beslutning og ignorerer Buster som lykkelig vinker til henne. Han er tilfeldigvis også der, med sin skole.

Buster skifter farge og krymper, og klassekameratene erter han på det slemmeste vis. Polly, den minst magiske jenta på sin skole, utløser en utilsiktet kraftig forhekselse, hun ikke engang visste at hun var i stand til, som er ment for å beskytte Buster. Men den blir feilfortolket av Maloria, som så det slik at hun lagde forhekselsen for å beskytte henne, ikke Buster, mot et ondt angrep fra monstrene.

Det hele eskalerer. Heksenes fordommer mot monstre øker, Polly blir plutselig populær på skolen og Maloria vil bli bestevenn med henne - men vil det ødelegge hennes beste vennskap for alltid?

Jeg likte denne boken! Med vidunderlige og engasjerende karakterer, har Sally Rippin skrevet en historie om vennskap og respekt som fortjener å bli lest flere ganger.

Dette er nemlig en nydelig fortelling om å være modig og stå opp for dem man er glad i.

"Polly og Buster" tar for seg ulike tema som rasisme, lojalitet, aksept, vennskap og empati.

Hovedpersonen er den unge Polly Pettersen. Fra de aller første sidene i boken, vil leserne kunne relatere seg til det hun strever med på skolen.

Buster er Pollys nærmeste, kjæreste venn, han er der for henne gjennom alt: han er trist når hun er trist, glad når hun er glad. Hvis du noen gang finner deg en slik venn, hold dem godt fast, for det er den viktigste skatten man kan finne i denne verden.

Polly lærer at det å bli lagt merke til og være populær ikke er så flott som man i utgangspunktet skulle tro, spesielt når det går på bekostning av vennskapet med Buster.

Med 288 sider og 23 kapitler, er dette en bok som egner seg utmerket for høytlesning, eller som de litt eldre barna kan lese selv. For øvrig har boken en god, stiv innbinding og en adekvat papirkvalitet som det er enkelt å bla i.

"Polly og Buster" er en kraftfull bok, og svært så relevant for det samfunnet vi lever i, på så mange måter.

Anbefales varmt!