søndag 28. august 2016

"Gudmoren" av Hanne Kristin Rohde

Gudmoren
Hanne Kristin Rohde
Krim
356 sider
Kagge Forlag
2016

Hanne Kristin Rohde (f. 1962) er tidligere leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. I 2014 debuterte hun som krimforfatter med salgssuksessen "Mørke hjerter". I 2015 kom hennes andre bok i krimserien om Wilma Lind, "Bare et barn", også den en bestselger. Samme år ga hun ut boken "Kjemp for alt hva du har kjært. En fortelling om selvutvikling og personlig lederskap".

"Gudmoren" er Rohdes tredje kriminalroman om politijuristen Wilma Lind.

Det er nyttårsaften, og Spikersuppa fylles opp med feststemte folk. - Det rene folkehav. En av Oslos mest kjente uteliggere, Bjørn Erik, også kjent som "Bønna" blir skutt. Bønna er en kjenning av politiet. Mange mennesker var ute, men ingen ser ut til å ha observert noe mistenkelig.


Parallelt med denne saken, dukker en annen sak opp: Den hardt trafikkskadde trebarnsmoren Elise Enger, må grunnet store hodeskader hasteopereres på Hovedstadssykehuset. Dagen etter, har hun forsvunnet fra oppvåkningen (postoperativ avdeling), men blir senere funnet død i et kjølerom ved Patologisk avdeling. Liket har et karakteristisk Y-arr over brystet. Faktumet er at hun ennå ikke er obdusert. Hjernekirurg Fanny Smith forklarer situasjonen for Wilma: "Hun var i live helt til noen opererte ut hjertet hennes."

Da en 12 år gammel nyoperert jente, også forsvinner fra samme sykehus råder ingen tvil lenger. Noe uhyggelig er i gjære. Og etterforskningen blir et kappløp med tiden for å redde livet hennes.

Aldri før har Wilma Lind blitt ført inn i en så uhyggelig verden der ondskapen overgår hennes verste anelser.

"Gudmoren" er den tredje boken i serien om Wilma Lind, og nok en gang lykkes Hanne Kristin Rohde med å skape en svært spennende og uhyggelig krim.

I lys av forfatterens tidligere arbeidsplass, får vi som lesere et godt innblikk i hvordan man etterforsker kriminalitet ved Oslo politidistrikt. Dessuten holder plottet hele veien, og til tross for flere teorier underveis, er avslutningen overraskende og uventet.

Alle karakterene i boken er portrettert på beste måte. Dette gjelder både mindre bikarakterer, men selvfølgelig i særdeleshet hovedpersonen, Wilma Lind. Hun kommer man virkelig inn under huden på. Lind er ansatt som leder av Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt (som er den samme stillingen Rohde selv hadde).

Språket er sprudlende og godt, og man har bare lyst til å fortsette med å lese til boken slutter.

For det er liten tvil om at Rohde virkelig kan skrive. Med sine fem utgivelser har hun befestet sin plass som en forfatter man gleder seg til å lese. Rohde har også vist at hun behersker tre ulike sjangre. I tillegg til de tre krimbøkene om Wilma Lind, har hun skrevet "Kjemp for alt hva du har kjært", som er en historie om selvutvikling og personlig lederskap, og barneboken "Kråka som hadde høydeskrekk", som for øvrig var hennes debutbok (utgitt i 2011 på Commentum forlag).

Jeg setter pris på serien om Wilma Lind, og forfatternes evne til å flette samtidsaktuelle saker inn i en spennende og handlingsmettet historie. Hun skal ha stor ros for å skrive en intens og velskrevet krim, og for å holde den på omkring 350 sider. Jeg tror ikke en kriminalroman nødvendigvis blir bedre fordi den er 500 sider - tvert imot. Hos Hanne Kristin Rohde er handlingen intens fra start til slutt, og det er ingen overflødige ord.

"Gudmoren" er en fremragende krim. Spenningen holdes ved like til den aller siste linjen, og forfatteren vet å skru en flott historie sammen. Jeg ser frem til mange flere bøker fra Hanne Kristin Rohdes hånd. Hun er nemlig en forfatter som kjenner sitt fag.

Hanne Kristin Rohde blir bare bedre og bedre. Hun er så absolutt en av dagens beste norske krimforfattere.

fredag 26. august 2016

"Huset ved innsjøen" av Kate Morton

Huset ved innsjøen
Kate Morton
Roman
573 sider
Overstatt av Elisabet W. Middelthon
Vigmostad & Bjørke
2016

Kate Morton (født 1976 i Berri, Australia) er en australsk forfatter som skriver historiske romaner. Bøkene hennes er publisert i 39 land, og oversatt til 26 språk.

"Huset ved innsjøen" forteller en historie om et møte mellom to kvinner som begge ønsker å løse et tragisk mysterium fra fortiden.

Etter en tjenesteforsømmelse i forbindelse med en sak om en forsvunnet kvinne, blir etterforsker Sadie Sparrow ufrivillig permitert  Hun velger å reise bort, og drar til Cornwall, hvor hennes bestefar Bertie bor. Under en løpetur støter hun på det forlatte herskapshuset Loeanneth, og snart hun er dypt begravd i en 70 år gammel sak som involverer et forsvunnet guttebarn. Sadie har mange ideer om hva som kan ha skjedd med den lille gutten, men sannheten ligger milevis unna

noen av hennes teorier.

Den 23. juni 1933 forsvant den lille gutten, Theo Edevane, fra barneværelset om natten under foreldrenes årlige midsommerselskap. Hundrevis av gjester hadde vært tilstede i selskapet, men ingen hadde hverken sett eller hørt noe som kunne vekke mistanke.

Gutten ble aldri funnet. Siden ble familieeiendommen Loeanneth forlatt, og med årene hadde historien fått noe mytologisk over seg, som gjorde at ellers så fornuftige mennesker var villige til å tro at et barn var blitt utsatt for en slags voodoo, eller blitt til en røyksky og blåst bort med vinden.

Sadie klarer ikke å slippe saken, og med hjelp fra en av de involverte politibetjentene, begynner hun å undersøke hva som egentlig skjedde. Hun oppsøker også Theos eldre søster i London, den nå 86 år gamle bestselgende krimforfatteren Alice Edevane, med håp om å finne svar på fortidens gåte.

"Huset ved innsjøen" er en flott familiefortelling med en stor dose spenning. Historien som brettes ut er særdeles god og den har et rikt persongalleri.

Boken innehar flere sprang i tid og en rekke karakterer som man blir kjent med. Den er forholdsvis lang, men jeg syntes ikke at det var noe problem. Jeg ville aldri ha vært tidshoppene foruten. Det var nemlig en sann fornøyelse å hele tiden forsøke å finne ut hva som egentlig skjedde før saken ble løst i historien.

"Huset ved innsjøen" er en fantastisk roman med flere parallelle handlingsforløp gjennom flere tiår. Dessuten er persongalleriet svært mangfoldig og gjennomført. Jeg følte ganske så fort, at jeg kjente de mange forskjellige karakterene i boken, som uten unntak fremsto som ekte og naturlige.

Kate Morton har en flytende stil og benytter et blomstrende og engasjerende språk, og ikke på noe tidspunkt virker boken for lang. Hun evner å veve sammen en spennende historie hvor hele familien Edevane på ulike måter synes å være involvert i, og har teorier vedrørende Theos forsvinning. Dessuten tar historien mange uventede vendinger før den når slutten.

Historien veksler både mellom ulike tidsepoker og fortellere gjennom hele boken. Dels er fortelleren Sadie (i 2003). Hun tar opp den gamle saken igjen, uvitende om at sannheten faktisk ligger nærmere henne enn hun aner. En annen forteller er Alice, en av de fire barna på godset Loanneth. Den skjebnesvangre sommeren i 1933 var hun en seksten år gammel veslevoksen tenåring som drømte om å bli forfatter. Alice får anledning til å tenke tilbake på sin egen innblanding i hva som skjedde med broren, og hvilke hendelser som utløste det hele. Som et supplement kommer til og med Alices mor, Eleanor, til orde. Hennes livshistorie og ikke minst de vanskelige valgene som hun tok, er minst like spennende og engasjerende som de andre parallelle historiene.

Uansett er det stor kunst å kunne holde i så mange tråder, for ikke å miste historien eller engasjementet, og på samme tid by på overraskende vendinger. Alt dette mestrer Kate Morton til det fulle. Når jeg trodde at jeg visste hvordan det hele hang sammen, var hun, nær sagt selvfølgelig, noen få skritt foran, som gjorde at mine gjetninger vanligvis ikke stemte. "Huset ved innsjøen" hadde mange lag som jeg måtte arbeide meg gjennom. Den endelige løsningen var for øvrig elegant utført, og etterlot meg høyst tilfreds.

Jeg ble ikke skuffet over "Huset ved innsjøen". Blandingen mellom familiehistorie og spenning appellerte så definitivt til meg. Og selv om boken var hele 573 sider lang, var det ikke én eneste side for mye!

Kan kun anbefales på det sterkeste.

torsdag 18. august 2016

"Syndefall i Wilmslow" av David Lagercrantz

Syndefall i Wilmslow
David Lagercrantz
Thriller
432 sider
Oversetter: Elisabeth Bjørnson, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2016
David Lagercrantz (f.1962) er forfatter og journalist. Han debuterte som forfatter i 1997 med en bok om den svenske eventyreren Göran Kropps bestigning av Mount Everest. En fellesnevner for Lagercrantz' bøker er at han har skrevet om store personligheter som har valgt å gå sin egen vei i livet.

En bok som ble en stor suksess er hans bok om Zlatan Ibrahimovic, "Jeg er Zlatan". Boken ble nominert til svenske Augustpriset og har solgt millioner av eksemplarer i hele verden. David Lagercrantz ble spurt om å skrive tre bøker i Stieg Larssons Millennium-univers, og høsten 2015 ble "Det som ikke dreper oss", utgitt.

David Lagercrantz er gift, har tre barn og bor i Stockholm.

"Syndefall i Wilmslow" er en fengslende spenningsroman om Alan Turing. Mannen som skapte den første moderne

datamaskinen, og som bidro til å forkorte andre verdenskrig, men som selv angivelig ble drevet i døden fordi han var homofil.

Store vitenskapsmenn og tenkere skiller seg ofte ut. De lever gjerne i sin egen verden og bryr seg lite om omgivelsene rundt seg. Få synes å forstå dem. Likevel setter de et større fotavtrykk på historien enn de aller fleste.

Alan Turing (1912-1954) var en britisk matematiker og pionér innen informatikk som la grunnlaget for den moderne datamaskinen. Han hadde en rekke interessante ideer og var forut for sin tid. Under andre verdenskrig knakk han den tyske kodemaskinen Enigma. Arbeidet med å knekke krypterte meldinger bidro til de alliertes seier i en rekke avgjørende kamper. Det er blitt antydet at arbeidet som Turing ledet, kan ha forkortet krigen i Europa med to til fire år. I følge Winston Churchill bidro Turing med den største enkeltinnsatsen som førte til de alliertes seier over Nazi-Tyskland.

Turings arbeid var hemmeligstemplet, og det var først mye senere at han fikk noe anerkjennelse for sitt banebrytende arbeid. Da var han imidlertid død. Alan Turing var homofil i en tid da homofili var ulovlig. 1952 ble Turing anklaget for brudd på homofililovgivningen og i et vanvittig forsøk på å endre hans seksuelle legning, ble han tvunget til å injisere østrogen (som et alternativ til fengsling). Ydmykelsen var total og hans genialitet ble skjult av ærekrenkelse og forakt. I 1954 ble han funnet død i sitt hjem i Wilmslow sør for Manchester. Dødsårsaken var cyanidforgiftning og i hjemmet hans ble det funnet et halvspist eple dynket i cyanid. Turing begikk trolig selvmord, men de som kjente ham syntes ikke at han virket noe spesielt ulykkelig før han døde. Var det andre årsaker til hans død? Hvorfor Turing tok livet sitt synes dermed (for noen) fortsatt å være uklart, og det har i ettertid versert flere spekulative teorier om hans død.

Leonard Corell er 28 år gammel og deprimert. Han har en tragisk fortid og drømmer seg til stadighet bort fra sitt sedate og kjedelige liv som kriminalbetjent i den lille byen Wilmslow. Corell føler bare tomhet og fantaserer om et liv der han er stor, sterk og smart. Men i stedet for å gjøre noe med situasjonen, flykter han inn i sine tanker. En dag i juli 1954 blir matematikeren Alan Turing funnet død i sitt hjem. Det ser ut til at Turing begikk selvmord og Corell begynner sin etterforskning. Corell som selv alltid har vært interessert i avansert matematikk blir fort engasjert Turings liv og virke.

Etter hvert begynner han å mistenke at Turings død er mer komplisert enn han opprinnelig trodde, og starter med å grave i etterforskningen. Jakten på sannheten leder Leonard Corell til en av andre verdenskrigs best bevarte hemmeligheter. Litt etter litt begynner han å forstå hvordan Alan Turing tenkte, og blir dermed selv satt i livsfare under den kalde krigens paranoia.

"Syndefall i Wilmslow" er en svært god og pedagogisk roman med stor psykologisk dybde og utsøkt tidskoloritt.

David Lagerkrantz er utvilsomt en dyktig forfatter, og med "Syndefall i Wilmslow" har han skrevet en meget spesiell bok. Jeg antar at han har gjort en grundig research, for i boken beskriver han en rekke ulike ting, som alltid føles både troverdige og fornuftige ut. Dessuten er selve språket velkomponert og av ypperste klasse.

"Syndefall i Wilmslow" forteller en forholdsvis rolig og komfortabel historie, fri for konspirasjoner og biljakter. Forlaget markedsfører denne boken som en thriller, men spenningsmomentene er relativt få og udramatiske. Det merkes likevel at Lagerkrantz tror på kraften i historien han forteller, og det mener jeg at han gjør rett i. Det er mye vitenskap og filosofi i boken, og selv om disse elementene i seg selv aldri er så interessante som menneskene bak dem, fyller disse delene en viktig rolle i boken og er med på å gjøre lesingen mer interessant og givende. "Syndefall i Wilmslow" er for øvrig ikke bare en introduksjon til mennesket Alan Turing, men også en introduksjon til hans tanker. Som lesere blir vi kjent med en uhyre interessant person, og vi skjønner hvorfor han var så banebrytende og viktig.

"Syndefall i Wilmslow" er en bemerkelsesverdig bok. Historien som fortelles er interessant og høyst tankevekkende. Jeg fikk et kuriøst innblikk i etterkrigstidens Storbritannia og ble opprørt av undertrykkelsen mot datidens homofile.

Egentlig er dette like mye en karakterdrevet roman som en spenningsroman. Lagerkrantz virker å ha god forståelse for unge ulykkelige menn med store ambisjoner. Leonard Corell er nemlig en særdeles interessant karakter. Og for meg var det å lese om den desorienterte Corell en svært så fengslende opplevelse.

"Syndefall i Wilmslow" er en meget fengende bok, og så definitivt et frisk pust i den litterære verden. Dette er en bok som fortjener mange lesere!

søndag 31. juli 2016

"Kjemp for alt hva du har kjært" av Hanne Kristin Rohde

Kjemp for alt hva du har kjært
- En fortelling om selvutvikling og personlig lederskap
Hanne Kristin Rohde
Sakprosa
192 sider
Kagge Forlag
2016

Hanne Kristin Rohde (f. 1962) er forfatter og foredragsholder. Hun er utdannet jurist og har bakgrunn fra politiet, blant annet som leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. Rohde har tidligere skrevet de bestselgende kriminalromanene "Mørke hjerter" (2014) og "Bare et barn" (2015).

22. juli 2011: Hanne Kristin Rohde er på ferie når telefonen ringer. En bombe har gått av i Oslo. Lite vet hun om at dette er starten på det mest krevende året i hennes liv. Snart venter ekstremt arbeidspress, trykk fra mediene og alvorlig sykdom - som rammer familien og til slutt henne selv.

Det finnes dager vi aldri glemmer. Det finnes hendelser som graver så dypt i vårt sinn at arrene alltid vil følge tanken. Hanne Kristin Rohde jobbet i politiet. Hun hadde tjueto års erfaring med å møte de fleste typer kriminalitet. Hun stod foran sin siste ferieuke, og hodet hadde begynt langt der inne i underbevisstheten å

planlegge høsten, hvor ett av hennes satsingsområder var kvinner og voldtekt. Bryte ned tabuer, bidra i enda større grad til å forebygge overfall og nedverdigelse ved å sette ord på brutale fakta. Likevel forstod hun den 22. juli 2011 at nå kom ingenting til å bli som før. Terroren tok nemlig noe helt grunnleggende fra oss, noe vi nok aldri egentlig trodde vi skulle miste.

Uten at hun visste det var denne fredag 22. juli 2011 starten på et svært annerledes og ikke minst krevende år i Rohdes liv. Hennes roller som mor, ektefelle, toppleder i Oslo-politiet, medarbeider og medmenneske skulle bli satt på prøve. Når mennesker som går til og fra jobb sprenges i luften uten foranledning, når ungdommer som er på leir fordi de brenner for en enda bedre fremtid, skytes rett ned, da blir voldsomt mye forrykket. Det er umulig ikke å la seg påvirke.

Sammen med engasjerte og dedikerte medarbeidere på Seksjon for volds- og seksualforbrytelser, og 80-100 andre dyktige medarbeidere, ble Rohde satt til å drive det midlertidige terroravsnittet.

I løpet av året som fulgte skulle hun få kjørt seg langt forbi sin daglige tålegrense. Det visste hun heldigvis ikke da. Samtidig skulle det vise seg å bli starten på noe nytt. Noe hun egentlig ikke hadde våget å se nærmere på.

For Rohde har livet bydd på noen kamper. Privat og i jobb. Langs livslinjen har hun slåss, ledd og seiret. Hun har kjempet for det som var grunnleggende viktig for henne, og håper at hennes historie skal gi oss inspirasjon til å finne nettopp vår kraft, vår styrke til å kjempe for det vi har kjært.

Optimisme er i stor grad en lært størrelse. Gjennom å kjenne seg selv, sine styrker og svakheter, har Rohde lært seg å skifte sinnstemning og jobbe med en mer positiv innstilling. På denne måten skapes nye koblinger i hjernen, som forbedrer hennes hverdag, sinnstilstand og muligheter.

Rohde skriver at den personen du snakker mest med i løpet av en dag, er deg selv. Vår indre dialog går kontinuerlig. Tolv til fjorten timer driver du iherdig påvirkning av deg selv. Det burde gi grunnlag for litt kvalitetssikring av budskapene og hva du egentlig slipper gjennom filteret.

Nå reiser Rohde rundt i hele Norge og holder mange foredrag om lederskap. Fordi lederskap for henne handler om å by på seg selv og å løfte hverandre. Hun vil forbi den formelle ansettelseskontrakten og den formelle autoriteten som følger av denne. Hun vil inn til beinet, til det vi alle har kjært: menneskeverdet. 

"Kjemp for alt hva du har kjært" forteller Rohdes historie – fra 22. juli 2011 til Sigrid-saken og påfølgende sykdom. Men boken har et optimistisk budskap vi alle kan kjenne igjen. Med erfaringer som leder, mor i tidsklemma og kvinne i et mannsdominert miljø forteller Rohde om sine rike erfaringer på arbeidsplassen. Hun gir inspirasjon om hvordan finne frem urkraften – enten målet ditt er å bli leder eller rett og slett en bedre utgave av deg selv. 

Boken er veldig godt skrevet, den er tankevekkende, og treffer svært presist med noen problemstillinger som mange kanskje vil kjenne igjen fra sitt eget liv.

Til sist i hvert kapittel finnes det noen spørsmål til refleksjon for leseren. 

"Kjemp for alt hva du har kjært" er en utmerket bok hvis du liker å bare bli minnet på, at man selv velger hva som er viktig her i livet.

Les boken! Det er nemlig læring for livet i boken. Gi den som gave. Lån den ut til familiemedlemmer, venner og kolleger.

"Kjemp for alt hva du har kjært" er så absolutt verdt et bekjentskap.

torsdag 28. juli 2016

"Bumerang" av Tatiana de Rosnay

Bumerang
Tatiana de Rosnay
Roman
288 sider
Oversatt av Kirsti Øvergaard, MNO
Bazar Forlag
2016
(Første gang utgitt på norsk i 2010)

Tatiana de Rosnay er en av Europas mest leste forfattere. Hun er av engelsk, russisk og fransk avstamming, og bor i Paris. "Saras nøkkel" ble en internasjonal sensasjon, og har solgt i mer enn ni millioner eksemplarer og er utgitt i 42 land. Boken lå på New York Times' bestselgerliste i mer enn to år, og er filmatisert med Kristin Scott-Thomas i hovedrollen. Også i Norge ble "Saras nøkkel" en stor bestselger. Tatiana de Rosnay har skrevet flere romaner, blant annet "Huset du elsket", "Den andre historien" og "Mokka".

Noen hemmeligheter må holdes skjult for enhver pris.

"Bumerang" er en gripende roman om hvordan taushet og fortielse kan lamme en familie, men mest av alt er det en historie om kjærlighet og tilgivelse - og mot til å konfrontere sannheten.


"Bumerang" forteller historien om den franske familien Rey, deres sorger og gleder, og ikke minst de mange fortielser, som søsknene Antoine (43 år) og Mélanie (40 år) har lidd under. De er nå begge voksne og har sin egne liv og snakker sjelden om barndommen.

Når Mélanie blir 40 år, har Antoine en spesiell overraskelse for henne. Han tar henne med på en langhelg til øya Noirmoutier, hvor de alltid var om sommeren som barn, da deres mor fremdeles levde. Oppholdet bringer tilbake gode minner, spesielt om moren, som døde da de var små. Faren giftet seg på nytt, og deretter ble det ikke snakket noe mer om deres virkelige mor.

Men under kjøreturen tilbake til Paris, er Mélanie taus og anspent, og idet hun tar sats for å fortelle Antoine om et glemt minne fra barndommen, mister hun kontroll over bilen på motorveien. De overlever begge, men Mélanie blir stygt skadet.

Dessverre kan hun ikke huske minnet lenger, så Antoine prøver å finne ut hva som egentlig skjedde da moren døde. Antoine har ellers nok å gjøre. Han er nylig fraskilt og har tre plagsomme tenåringsbarn som tar mye av hans tid.

Langsomt begynner Mélanie å få tilbake hukommelsen, og familiehemmeligheter avsløres.

"Bumerang" er en svært god bok. Forfatter Tatiana de Rosnay mestrer fortellerkunsten til det fulle, og for å være ærlig ønsket jeg egentlig ikke å bli ferdig med boken.

Forfatteren vet dessuten hvordan hun skal tegne et skarpt bilde av sine karakterer. Her er det ingen todimensjonale figurer og selv bikarakterene blir tegnet så levende at jeg kan se dem for meg.

Et av de mer spennende aspektene med boken er Tatiana de Rosnays overbevisende mannlige forteller.

Hun bringer oss tett inn på Antoine, hvis liv ikke er så altfor lett. Heldigvis møter han kjærligheten igjen, og han vinner livet sitt langsomt tilbake.

En annen styrke med boken er Tatiana de Rosnays skildring av vanskelighetene med familieliv - fra søskenrelasjoner og skilsmisse, til problemer med å oppdra barn i en krise. Hun holder ingenting tilbake, og selv om noen av scenene er smertefulle å lese, er de autentiske.

"Bumerang" er en herlig bok om livet generelt, men så definitivt med noen store overraskelser underveis.

Tatiana de Rosnay evner å takle en historie med både originalitet og ærlighet. Med en rolleliste jeg sent vil glemme og en slutt som fikk meg til å juble høyt, vil jeg så absolutt anbefale denne boken.

Jeg ser med glede frem til å lese flere av Tatianas bøker!

tirsdag 26. juli 2016

"Skjebne og raseri" av Lauren Gross

Skjebne og raseri
Lauren Gross
Roman
Pantagruel
2016

Hver historie har to sider. Hvert parforhold har to ståsted. Noen ganger er ikke nøkkelen til et lykkelig ekteskap ærlighet, men hemmeligheter. Av og til kommer det en bok med sprengkraft nok til å bli årets mest omtalte bok. Dette er en slik sjelden roman. Kritikerrost, prisbelønt og publikumsfavoritt. En historie med voldsomt driv, poetisk og vakkert skrevet. Et mesterverk som beveger, overrasker og provoserer. En roman skrevet fra to synsvinkler om kjærlighet, makt og skaperkraft.

En sjelden gang kommer det en roman med kraft nok til å sprenge vei og vinne alles oppmerksomhet. Denne romanen er en slik bok. The Guardian kalte den "Årets mest omtalte roman". Fengslende. Utsøkt. Med masse sprengkraft, minner litt om en bombe. Setningene driver deg fremover, plottingen er intrikat og utsøkt.

Skrevet med litterær innsikt og forståelse, er "Skjebne og raseri" kanskje årets mest ambisiøse roman.

Vanligvis ender eventyrene med et bryllup og floskelen: "de levde lykkelige alle sine dager". I dette blendende og moderne eventyret, er derimot bryllupet bare begynnelsen, og "alle sine dager" av det litt mer kompliserte slaget.

Egentlig er dette to bøker i ett som utforsker et ekteskap, sett fra to ulike perspektiver.

"Skjebne og raseri" begynner med det unge paret, Lancelot "Lotto" Satterwhite og Mathilde Yoder, den dagen de gifter seg, kun to uker etter at de første gang møtes. Hvor godt de faktisk blir kjent med hverandre, rommer bokens første halvdel. Hvor lite de egentlig vet om hverandre, åpenbares i den andre.

Lotto er en litt klønete, men engasjerende versjon av den mytologiske helten: Født under en orkan av en mor som har opptrådt som både havfrue og prinsesse i Disney World (i Orlando, Florida) og med en far som heter Gawain, lever Lotto det som synes å være et sjarmerende liv da hans karriere som skuespiller begynner å halte. Motgangen forvandler ham til en strålende dramatiker.

Forfatteren gjør Lotto til en innsiktsfull studie av farene med å være alt for privilegert, men samtidig en levende og troverdig karakter.

Den mystiske Mathilde er Lottos livs kjærlighet, og hun virker å være like viet til ham. Hennes bakgrunnshistorie er derimot et mørkere slags eventyr. Denne historien blir vi kjent med i bokens sjokkerende andre halvdel. Det er en historie som Lotto aldri får rede på. Den gjenfortelles fra Mathildes synspunkt, og er et overraskende omdreiningspunkt som nærmest endrer alt.

"Skjebne og raseri" er en realistisk beretning om ekteskapet og alle de hemmelighetene vi tar med oss inn i det.

Historien er finurlig bygget opp. Plottet er godt, intrikat, men spennende.

Boken har en struktur som faktisk kan minne om et klassisk eventyr, med all den psykologiske dybden og mørke det innebærer. Men den er så mye mer enn det. "Skjebne og raseri" er et kompleks mysterium, en komedie, et mørkt hevndrama, og et sviende portrett av sorg. Alt meget godt sammenvevd og fortalt med en prosa så lyrisk og nydelig at du av setningene omtrent kan bli satt ut.

Dessuten håndteres karakterene på et svært varsomt vis. Det de sliter med berører leserne personlig, selv om forfatteren alltid holder oss på et sunt nivå av objektiv avstand.

"Skjebne og raseri" er definitivt en leseverdig bok. Ikke bare er den uhyre godt skrevet, den er også proppfull av paralleller og hentydninger til både Shakespeare og gresk mytologi. Noen vil nok finne dette litt for pretensiøst. Likevel er det med på å overskygge de svakere aspektene ved selve plottet, selv om disse er svært få.

Boken ligner i hvert fall ikke noe annet jeg tidligere har lest. Jeg er faktisk ikke helt sikker på om jeg likte så mange av karakterene, men jeg likte så absolutt å observere livene deres.

"Skjebne og raseri" er uansett en roman som bør appellere til mange lesere. Dette er nemlig skrivekunst av høy klasse.

mandag 18. juli 2016

"Du og jeg, for alltid" av Jill Mansell

Du og jeg, for alltid
Jill Mansell
Roman
432 sider
Oversatt av Linda Marie Vikaune
Cappelen Damm
2016

Jill Mansell bor i Bristol i England og har skrevet populære og kritikerroste feelgood-romaner siden 1991. Forfatteren er en gjenganger på Sunday Times' og New York Times' bestselgerlister og har solgt millioner av bøker på verdensbasis.

Ingenting kan holdes skjult for alltid, aller minst kjærligheten...

Før sin altfor tidlige død, skrev Jo Harper et sett med bursdags brev til sin åtte år gamle datter, Lily. Hvert eneste år, er det et nytt brev fra hennes avdøde mor som venter på Lily. På sin 25-års dag, åpner hun det aller siste brevet. I det får Lily vite alt om den eneste virkelige kjærligheten i morens liv - Declan Madison.

Brevet får uventede konsekvenser for Lily og de som hjalp til med å oppdra henne etter morens død -  Coral (morens beste venninne), Patsy (Lilys tidligere barnevakt) og Dan (Patsys yngre bror).

Å lese om morens store kjærlighet er både overraskende og oppløftende, og Lily bestemmer seg nærmest umiddelbart for å finne denne mannen.

Samme dag, møter hun Eddie Tessler, en kjent skuespiller som har gjemt seg fra pressen. Det tar ikke lang tid før Lily er sterkt involvert i Eddies forsvinningsnummer. Han snur rett og slett livet hennes på hodet. Men barndomsvennen Dan, har sine egne grunner for å hindre at hun blir altfor oppslukt av Eddie, og når enda flere hemmeligheter begynner å dukke opp, blir livene til Lily og de menneskene hun er glad i aldri helt som før....

"Du og jeg, for alltid" forteller en historie om sorg, tap, håp og kjærlighet.

Boken er en herlig blanding av romantikk, spenning og komikk, der de komplekse karakterene har et felles ønske om å være dypt elsket og verdsatt.

Handlingen finner sted i den idylliske landsbyen Stanton Langley i Cotswolds (i England).

Jill Mansell har for øvrig gjort en fantastisk jobb med å skape en sjarmerende setting i et svært elskverdig samfunn. Jeg kunne med glede ha hoppet inn i handlingen for å oppleve de flotte omgivelsene, besøke puben The Star Inn, og glidd inn som en del av lokalbefolkningen.

"Du og jeg, for alltid" har varme, sårbare og sympatiske kvinnelige karakterer. Lily er vår heltinne, så er det Coral, som oppdro Lily, og Patsy, en av hennes nære venninner og en gang barnevakt. Alle disse kvinnene viser en inspirerende karakterstyrke. Jeg vil tro at Patsy er en karakter som vil appellere til mange lesere. Hva jeg likte mest med disse kvinnene var dynamikken mellom dem. Deres historie er gjenkjennelig, men også en påminnelse om at, vi med de rette menneskene rundt oss, kan komme oss gjennom nærmest hva som helst.

Dessuten er karakterene godt utviklet og realistiske, og jeg brydde meg om dem alle, fra landsbyens kjekkas Dan, til den ensomme og sørgmodige Coral, som er fast bestemt på å begynne å leve igjen.

Hver gang forfatteren introduserte noen nye karakterer, etterlot de seg dype avtrykk i historien, ettersom man innser hvordan deres tidligere erfaringer i livet har formet dem.

Selv om dette først og fremst er en historie som fokuserer på Lilys jakt etter å finne sin vei i livet, får vi som lesere også være vitne til annen dynamikk og andre relasjoner.

Hvis jeg skal oppsummere min leseopplevelse av "Du og jeg, for alltid", var det en god, underholdende, men også en roman med et budskap. Boken er definitivt et bekjentskap verdt, særlig hvis man liker denne sjangeren.

Fylt med latter og tårer, vennskap og kjærlighet, er "Du og jeg, for alltid" en oppløftende roman med karakterer som berører sjelen.