onsdag 18. januar 2017

"Camille" av Pierre Lemaitre

Camille
Pierre Lemaitre
Krim
347 sider
Oversatt fra fransk av Christina Revold
Aschehoug
2017

Pierre Lemaitre er født i 1956 i Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. "Alex" var hans første roman på norsk. Siden kom "Iréne" og med "Camille" er Verhoeven-triologien komplett. I 2013 vant han den prestisjetunge Goncourtprisen for sin roman "Vi sees der oppe" (på norsk 2015).

Utrolig nok har Lemaitre vunnet den store britiske CWA's International Golden Dagger hele tre ganger, for "Alex", for "Irène" og for "Vi sees der oppe".

"Camille" er den siste boken i Verhoeven-trilogien, som begynte med "Irène", etterfulgt av "Alex".

Som tittelen ("Camille") antyder, peker handlingsforløpet mot hovedpersonen selv, men det går lang tid før Camille Verhoeven, den knivskarpe og litt vrange kriminalførstebetjenten fra Paris, til tross for sine eminente deduktive evner og

psykologiske innsikt, skjønner det.

Camille er femti år, nærmest skallet, men først og fremst bare én førtifem høy. Normalt sett er det størrelsen til en tretten år gammel gutt. Og selv om mange ikke liker å innrømme det, er Camille en kriminalførstebetjent de husker. Ikke bare fordi han er lav, men også på grunn av hans personlige bakgrunn, ryktet hans, alt sammen. For en del folk bærer han merkelappen "sett på TV". Han har gitt noen uttalelser som er blitt lagt merke til, fotografene elsker å filme ham skrått ovenfra, med det skarpe haukeblikket og den skinnende skallen i fokus.

Når du har nådd en viss alder, tror du kanskje at du er blitt immun. Slik er det med Camille. Hans første kone Irène ble drept, en tragisk historie, det tok ham årevis å stable seg på bena igjen. Når du har vært gjennom noe slikt, tror du at ingenting kan ramme deg mer. Det er fellen. Du er ikke lenger på vakt. Og for skjebnen, som har nese for slikt, finnes det ikke et bedre tidspunkt å gi deg en rak høyre. Og minne deg om med hvilken pålitelighet tilfeldighetene alltid slår til.

Når Camilles nye kjæreste Anne Forestier, som ingen vet han er kjæreste med, blir slått til det ugjenkjennelige av en bande, som er i ferd med å rane gullsmedbutikken Desfossés, i kjøpesenteret Galerie Monier nederst på Champs-Élysées, påtar han seg å løse saken, selv om han vet at det er galt.

Anne innlegges med livstruende skader, og hovedgjerningsmannen følger etter. Han vil henne åpenbart til livs.

Etter hvert tar Camille henne med til huset han arvet etter moren sin, i Montfort, et godt stykke unna Paris. Men uansett hva han gjør, synes den mystiske skurken fortsatt å være på sporet av dem. Er det en lekkasje i politiet? Og hvilken sammenheng er det egentlig mellom Anne, overfallsmennene, hans kollleger, Irènes drapsmann og ham selv?

"Camille" er en ypperlig fransk roman, med et språklig overskudd, som ved første øyekast kan minne om en konvensjonell kriminalroman, men som etter hvert utvikler seg i en overraskende retning.

Som alltid i Lemaitres mesterlig komponerte bøker, er ingenting hva det utgir seg for. Og nok en gang bryter han med de tradisjonelle sjangerkonvensjonene, slik at leseopplevelsen føles frisk og unik.

På samme tid er "Camille" en språklig godbit som gjør at krimklisjeene og karakterene fremstår autentiske. Dessuten er "Camille", på tross av alle ubehagelighetene, veldig morsom.

Men fremfor alt, er "Camille" en særdeles spennende bok, der sidene bare vender seg i et rasende tempo. Lemaitre lar til og med den intelligente, men svært så hensynsløse raneren, være jeg-fortelleren i store deler av boken. Det synes jeg er med på å gi en rekke menneskelige nyanser.

Selv om du ikke har lest de foregående bøkene i serien, kan denne likevel lett leses. De få tilbakeskuende referansene er nemlig så detaljerte at det ikke utgjør noen stor forskjell om du har lest dem, eller ikke.

"Camille" er ikke bare utrolig spennende, men meget velskrevet, i en grad som løfter den langt over de fleste kriminalromaner. Med andre ord: En av de beste kriminalromanene som har utkommet de senere år.

Boken er attpåtil full av plutselige og uforutsigbare hendelser som vrir og vender handlingen på hodet. Og det er nettopp det, som gjør den så god og vanskelig å legge fra seg.

Jeg vil så definitivt anbefale "Camille", men sett for all del dagen av, for når du først har kommet i gang, er det neimen ikke lett å komme seg opp av godstolen igjen.

Nå håper jeg bare at Lemaitre skriver flere bøker med Camille Verhoeven i hovedrollen.

mandag 16. januar 2017

"Ildjegerne" av Mons Kallentoft

Ildjegerne
Mons Kallentoft
Krim
354 sider
Oversatt av Kurt Hanssen
Kagge Forlag
2017

Mons Kallentoft har med sine krimromaner om Malin Fors blitt hyllet av både lesere og kritikere, og bøkene er oversatt til nærmere 30 språk. Mons er født i 1968, oppvokst utenfor Linköping i Sverige og bor i dag på Mallorca.

"Ildjegerne" er Kallentofts niende roman i serien om den nervøse, intuitive og dyktige kriminalinspektøren Malin Fors og den fjerde delen om de fire elementene. Denne gangen er det ilden som står i sentrum.

Det har begynt å brenne i Linköping. En eksplosjonsartet storbrann, som dekker hele byen med røyk og aske, har brutt ut i Flexus Färgfabrik i Tornbyområdet.

Samme dag, blir en ni år gammel gutt funnet død i en container ved avfallsstasjonen ute på Gärstadsverket. Myrdet. Han kom fra et ustabilt hjem, og det viser seg at han ofte har vandret alene omkring om kveldene. Dagen etterpå blir et

forkullet kvinnelik funnet i Rydskogen utenfor Linköping. Kriminalinspektør Malin Fors og hennes kolleger ved politiet i Linköping begynner å undersøke sammenhenger mellom de to drapene, men er det egentlig noen? Selv om det virker som en søkt tanke, aner Malin at det er en sammenheng mellom de to dødsfallene. På et eller annet vis hører gutten og kvinnen sammen.

Muligens er Malin for urolig til å kunne sortere ut noen sammenheng? Datteren Tove er nemlig i Katmandu og forsøker å gjøre noe for å hjelpe etter jordskjelvet, og kan bare nås sporadisk via Skype. Halvbroren Stefan orker hun ikke besøke på hjemmet i Ljusdal, uten Toves selskap. Og journalist kjæresten Daniel, ringer og tekster hun til, igjen og igjen, for å være sikker på at han virkelig lever. Etter det som skjedde med han, for mindre enn et år siden, blir hun urolig når han ikke gir lyd fra seg. Selv om hun vet hvor han er, hva han gjør, forstår at han er på et trygt sted, så hjelper det ikke, hun må ringe ham, høre stemmen hans. Samtidig strever hun med sitt alkoholproblem. Tidligere var Malins liv som balansegang på en stram line, mellom kvelder med sanseløs drikking av tequila og øl, og arbeidsdager i bakrus, hvor hun måtte kjempe for å få hjernen til å tenke klart. Selv om hun nå er en nykter alkoholiker, er suget fortsatt sterkt. Likevel er hun i bedre balanse enn vi tidligere har sett henne.

Med et omhyggelig tempo, som dog er noe lavere enn i de foregående bøkene, utfolder forfatteren en bred sosialrealistisk historie slik vi kjenner det fra de beste svenske kriminalromaner.

Mons Kallentofts bøker om Malin Fors har ofte en samfunnskritisk holdning og noe på hjertet. Det gjelder også for "Ildjegerne". Et budskap i boken er at alt henger sammen, at vi lever i en globalisert virkelighet der hendelser og mennesker andre steder på jorden også gir konsekvenser for oss.

Det som overfladisk sett synes å være en historie om politiets jakt etter en morder, får dermed en dybde. Dessuten vitner historien om forfatterens evne til å observere samtiden og fange den med ord.

På sedvanlig vis, byr Mons Kallentoft på flere parallelle historier. Mange av dem er relatert til relasjoner og påvirker politiet i etterforskningen, men også de mistenkte får bidra med glimt fra sine respektive liv.

"Ildjegerne" utspiller seg på flere nivåer og i en rekke land. Malins datter Tove, er i Kathmandu for å gjøre noe for å hjelpe. På samme tid får vi høre om nepalske gjestearbeidere som i slavelignende forhold er med på å bygge en fotballstadion i Doha for det kommende verdensmesterskapet i Qatar (i 2022). Til og med i Linköping dukker en rekke nepalesere opp.

Mons Kallentoft tar også i sine bøker opp ulike sosiale problemer. Tidligere har han vært kritisk til profiterende selskaper i velferdssektoren. Denne gangen retter han fokuset mot slavelignende arbeidsforhold i Qatar, og viser at det kan gi ringvirkninger som brer seg helt til Sverige.

Mons Kallentoft er et velkjent og etablert navn innenfor krimsjangeren. Jeg var svært begeistret for de foregående bøkene i serien, derfor var min forventning til hans neste bokutgivelse på norsk høy. For det meste innfrir han stort med "Ildjegerne".

Atmosfæren i boken er dyster, men Kallentofts miljøer og karakterer portretteres godt. Man blir godt kjent med hovedpersonene og du får klare bilder i hodet om hvordan det ser ut i omgivelsene der handlingen foregår, men uten at det blir for detaljert. Noe av det jeg liker best med Malin Fors-bøkene, er hvorledes han skildrer Malins tanker og indre liv. Særlig hvordan hun til stadighet kjemper mot alkoholismen, beskrives på ypperlig vis.

Som en del av en serie har boken den svakhet, som den for øvrig deler med mange andre, at man skal ha lest i det minste noen av de foregående bøkene for å forstå karakterene fullt ut og deres innbyrdes relasjoner.

Ellers synes jeg at den vanskelige balansen mellom privatliv og politiarbeide lykkes svært godt for Kallentoft, som her leverer en både sammensatt og sømløs fortelling. Jeg mener at boken inneholder alt man kan ønske seg både av spenning, underholdning og et godt språk. For Kallentofts unike måte å skrive på er trollbindende, og gjør det vanskelig å legge fra seg boken.

"Ildjegerne" er en velskrevet og spennende bok, som jeg kan anbefale på sterkeste.

lørdag 14. januar 2017

"Rallskanken" av Aleksander L. Nordaas

Rallskanken
Aleksander L. Nordaas
Illustrasjoner av Sandra Steffensen
Barnebok
32 sider
Forlag Aleksander L. Nordaas

Aleksander Leines Nordaas (f. 1982 i Mosjøen) er en norsk filmregissør og manusforfatter, som jobber og er medeier i produksjonsselskapet Yesbox Productions. Aleksander har også utgitt roman, samt hatt flere foto- og kunstutstillinger.

"En Rallskank er en som vandrer og går, fra sted til sted, år etter år. Men når bjørk og bøk lar bladene falle, må han sove én natt før han igjen kan ralle. Flere tusen trask over fjell og jord. Det bratte året hadde satt sine spor. Knirk og knak fra matte kne. Nå ville de gjerne hvile et sted. Et sted å ta av seg vest og lue. Bare et krypinn, et tre, en tue. Fem timer fred før han fortsatte ferden, var alt han ønsket i denne verden."

Slik begynner "Rallskanken"; en merkverdig og gripende bok, hvor handlingen utspiller seg i en norsk, folkeeventyrisk skogsfauna.

Hovedpersonen er den noe rare og uflidde skapningen Rallskanken. Han har vært på farten i ett år, og nå leter han etter et krypinn for natten. Men ingen av skogens dyr later til å ville slippe ham inn.

"Rallskanken" er skrevet på rim og har en eventrylig fortellerstil. Den har også en herlig og subtil historie som vil appellere til voksne så vel som barn med sin fortelling om høyst aktuelle tema, som fremmedfrykt, inkludering, samhold og medmenneskelighet. Nordaas forteller med varme og hyggelig uhygge, og han putter mer enn ren underholdning inn i historien som kan leses på flere nivåer.

Og er historien god, så er illustrasjonene ikke mindre enn fantastiske! Sandra Steffensens store helsides fargerike illustrasjoner er fantasifulle og magiske, og kunne ha stjålet hele historien, om ikke Nordaas hadde vært en så dyktig forteller.

Aleksander L. Nordaas har nemlig en unik evne til å skape en sømløs, magisk og storslått fortelling. For "Rallskanken" byr på en stor leseopplevelse som både underholder og beriker.

Det er en bok som kan leses mange ganger, og for hver gang vil barna gjøre seg opp nye tanker om budskapet. Fortellingen legger opp til en god samtale og dialog med barn om følelser, valg og verdier.

Jeg vil selvsagt ikke avsløre for mye i denne anmeldelsen, men jeg kan varmt anbefale boken.

Med andre ord - "Rallskanken" fortjener en plass i enhver bokhylle med bøker for barn og barnlige sjeler.



torsdag 12. januar 2017

"Djevelen i den hvite byen" av Erik Larson

Djevelen i den hvite byen
- Mord, magi og mani på verdensutstillingen som forandret USA
Erik Larson
Dokumentardrama
505 sider
Oversatt av Stian Omland, MNO
Font Forlag
2016

Erik Larson (f. 1954) er en amerikansk journalist og forfatter. Han har skrevet for bl.a. Wall Street Journal og Time, og har utgitt en rekke sakprosabøker av høy litterær kvalitet, bl.a. Isaac's Storm (1999), Thunderstruck (2006) og In the Garden of Beasts (2011, norsk utg. "I dyrets buk" 2013). "Djevelen i den hvite byen" kom på engelsk i 2003, og lå i over 350 uker på bestselgerlistene. Larson bor i Seattle.

Stian Omland (f. 1966) har vært skjønnlitterær oversetter siden 1995. Han har oversatt nærmere 90 bøker av blant andre David Mitchell, Michel Faber, Aravind Adiga, Lawrence Hill, Dan Winslow, Neil Gaiman, Gillian Flynn og John Green. Når han ikke oversetter, spiller han basketball, broderer og er turnéleder for The Rainmakers.

I 1893 ble  verdensutstillingen i Chicago avholdt. Denne begivenheten er et omdreiningspunkt i "Djevelen i den hvite byen".

Boken forteller den sanne historien om Daniel H. Burnham og Dr. H. H. Holmes.

Burnham var arkitekten bak verdensutstillingen. Han sto bak mange av datidens viktigste byggverk i USA, bl.a. Flatiron-bygningen i New York og Union Station i Washington D.C. Holmes var en av historiens mest produktive mordere, og en forløper for en amerikansk arketype, den urbane seriemorderen. Til tross for at de to aldri møttes, i hvert fall ikke formelt, var skjebnene deres forbundet av en magisk begivenhet; den store verdensutstillingen i Chicago, som i stor grad er falt ut av den moderne bevisstheten, men som i samtidens øyne hadde en forvandlende kraft som nesten kunne måle seg med Den amerikanske borgerkrigen.

Larson forteller historien om disse mennene og denne begivenheten. Uansett hvor underlige og makabre noen av hendelsene kan synes å være, er ikke dette et fiksjonsverk.

Denne historien skildrer i bunn og grunn en ubønnhørlig konflikt mellom godt og ondt, dagslys og mørke, Den hvite byen og Den svarte.

Selve utstillingsområdet ble kalt "Den hvite byen" siden alle de sentrale utstillingsbygningene ble malt hvite.

Burnham bygget opp verdensutstillingen på kort tid. Men å hamle opp med den foregående utstillingen i Paris i 1889, og overgå dennes største byggverk og symbol, Eiffeltårnet, ville bli vanskelig. Dessuten stod Chicagos stolthet på spill. Selv om byen på denne tiden var den nest største i USA etter New York, var det mange på østkysten som så ned på Chicago. Det var en kamp mot klokken og den dårlige verdensøkonomien.

Holmes, som var utdannet lege, brukte verdensutstillingen til å operere under dekke av hotelldrift. Til utstillingen hadde han bygd opp et tvers igjennom Ondskapens Hotel, kalt "World's Fair Hotel", komplett med lydtette rom uten vinduer, gasskamre, operasjonsstue, krematorium og andre fasiliteter, hvor han tok livet av, torturerte og til slutt begravde flere, men ikke alle sine ofre, som for det meste besto av yngre kvinner, men som over flere år også inkluderte en rekke menn, og barn, hvis foreldre intetanende hadde overlatt i psykopatens varetekt.

Chicago var en brutal by som hadde vokst på rekordtid. Det var her storfe og svin fra gårdene i Midtvesten ble slaktet og sendt ut, og stanken av blod og innvoller fra slakteriene var i stor grad med på å definere byen. Den var også et mekka for forretningsmenn og andre som søkte lykken; mennesker som håpet på en rask profitt.

Både skyskraperne, som Burnham var pioner for, og den forstyrrede massemorderen er ikoniske elementer for manges oppfatning av den moderne amerikanske metropolen. Samtidig var verdensutstillingen i 1893 en nasjonal manifestasjon med et gigantisk antall besøkende og et viktig vendepunkt i amerikansk historie.

"Djevelen i den hvite byen" er en vital og rystende bok med et driv og en historie som gjør den vanskelig å legge fra seg.

På den ene side forteller Larson oss historien om seriemorderen nærmest som en thriller, der lovbryteren til slutt får sin straff, med et oppklaringsarbeid som forøvrig var det største detektivarbeidet amerikanerne noensinne hadde vært vitne til, der jakten på morderen i årevis fylte spaltene i datidens aviser. Men samtidig forteller han en rekke andre historier, som eksempelvis om den eskalerende industrialiseringen, USAs rolle i verden på slutten av 1800-tallet, om økonomi, arkitektur og om den begynnende kvinnefrigjøringen - en utvikling som Holmes benyttet seg av med det tragiske utfallet for de kvinnene han møtte. Det var nemlig historisk helt nytt, at kvinner reiste rundt alene, uten følge av en mann.

I denne 505 sider lange boken hopper Larson elegant frem og tilbake mellom verdensutstillingens praktfulle arkitektoniske bedrifter, som viste noe av den mest utsøkte ingeniørkunst den tiden hadde sett, og Holmes' monstrøse, dødelige planer. Men det er ikke bare dette som endres underveis. Det gjør også forteller- og tidsperspektivet. Og Larson skriver uhyre godt.

Jeg synes det var et genialt grep av Larson å fortelle de to historiene parallelt, selv om de egentlig ikke hadde noe til felles, bortsett fra tid og sted. Bokens unike form gjør dessuten at man blir grepet av historien, og den føles ikke spesielt lang, til tross for sitt forholdsvis store omfang.

"Djevelen i den hvite byen" er en meget interessant bok som er vel verdt å lese.

torsdag 5. januar 2017

"To komma åtte sekunder" av Jan Mehlum

To komma åtte sekunder
Jan Mehlum
Krim
395 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2016

Jan Mehlum (f. 1945 i Tønsberg) debuterte med kriminalromanen "Gylne tider" i 1996. Han ble tildelt Rivertonprisen i 1998 for "Kalde hender", og han har også mottatt Vestfolds fylkes litteraturpris. Hans krimromaner om Tønsberg-advokaten Svend Foyn er oversatt til dansk, tysk, nederlandsk, svensk og albansk. Jan Mehlum er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo.

"To komma åtte sekunder" starter med at Tønsberg-advokaten Svend Foyn, uten forvarsel, får besøk fra fortiden. Amanda Riley, en kvinne han tidligere har hatt et forhold til, og som han ikke visste om fortsatt var i live (alt han visste, var at hun hadde vært dypt nede i den mørke kjelleren), forteller at hun lenge har jobbet med et stort journalistisk prosjekt, og har kommet over noe virkelig hett stoff.

Amanda skal møte en informant i København, men føler seg utrygg, og vil derfor at Foyn skal være til stede på møtet,

som skal finne sted på DanHostel (på rom 1508 i femtende etasje).

Noe motvillig blir Foyn med henne til Kongens by, men der dukker ikke informanten opp som avtalt.

Foyn går ned for å sjekke om vedkommende kan befinne seg i resepsjonen. Da han kommer opp igjen etter et kvarters tid, er rommet tomt og vinduet vippet helt opp. Foyn tar noen skritt mot det åpne vinduet som beveger seg i den sterke vinden og lener seg ut. Synet som møter han er som et slag i ansiktet. På brosteinen, under gatelyset, på gårdsplassen, ligger Amanda død i forvridd stilling.

Siden Amanda hadde prøvd å ta livet sitt før, avskriver omsider politiet hendelsen som et selvmord, men Svend Foyn tror så absolutt ikke på den forklaringen. Han mener derimot at hun er blitt drept.

Da Amandas far, finansmogulen Christopher Riley, som hun for øvrig hadde et svært anstrengt forhold til, vil at Foyn skal granske saken helt til bunns, gir skyldfølelsen han ikke annet valg enn å nøste i sakene som Amanda arbeidet med.

Snart blir Foyn ført i retning av et kriminelt nettverk med kyniske aktører og vidtfavnende forgreininger. Det viser seg nemlig at Amanda var på sporet av et omfattende prostitusjonsnettverk, som også omfatter Norge, der både toppene i det internasjonale fotballmiljøet, samt andre ledende samfunnstopper er involverte. 

På en godt gjemt minnepinne, som tilhørte Amanda, ligger en bildesamling lagret. På et av bildene dukker Jan Wiborg opp. Han var sivilingeniør, ekspert på systemsikkerhet og kvalitetssikring. Wiborg kontrollerte målinger som var foretatt i forbindelse med lokalisering av storflyplass for Oslo, men døde i 1994, angivelig etter å ha hoppet ut gjennom et hotellvindu, også det i København. I lys av den betente diskusjonen om værmålingene og valg av beliggenhet for storflyplassen; ble det etter hvert reist tvil om at Wiborgs død virkelig var et selvmord. Til tross for mange løse tråder, ubesvarte spørsmål og den påfallende overfladiske opprinnelige etterforskningen, trakk Smith-kommisjonen (iverksatt av Stortinget) den konklusjonen at København-politiets vurdering hadde vært korrekt; Jan Wiborg begikk selvmord.

Likevel klarer ikke Foyn helt å la tanken være i fred: To nordmenn som er døde etter angivelig å ha falt fra hotellrom i København, virker for usannsynlig til å kunne være en tilfeldighet.

"To komma åtte sekunder" er den sekstende frittstående romanen i serien med Tønsberg-advokaten Svend Foyn i hovedrollen.

Selv om det ikke er Jan Mehlums beste roman, så er den dog spennende. Man blir også godt underholdt.

Handlingen er virkelighetsnær og sosialrealistisk. I tillegg klarer Mehlum å holde meg, som leser, fanget hele veien.

Generelt synes jeg Jan Mehlum har orden på sitt persongalleri og evner å skape et nyansert og interessant bilde av sine personer. Flere gamle kjenninger dukker også opp.

Noe av det som fungerer riktig godt for meg, er at den lunefulle Svend Foyn, som er historiens forteller og hovedperson, er en hel mann - på godt og vondt. Han gjør allting, så godt han kan - velvitende at det nødvendigvis ikke er godt nok.

Som i seriens andre femten bind, er Foyns nedslitte Jaguar og Hulda, hans trofaste Sankt bernhardshund, viktige ingredienser. Det samme er hans sans for utsøkt konjakk, kubansk tobakk og jazz.

I etterordet skriver Mehlum at "To komma åtte sekunder" er en kriminalroman med bruk av oppdiktede figurer, men at historien samtidig er forankret i et virkelig drama. Et dødsfall som offisielt er oppklart, men som fortsatt reiser ubesvarte spørsmål. Romanen er, med andre ord, en blanding av virkelighet og fantasi. Den presenterer ingen objektiv sannhet, men forteller i fiksjonsform om noe som kan ha skjedd, uten å rette beskyldninger mot virkelige aktører.

Dette er en bok som vil falle i manges smak, og den er et veldig godt alternativ til de alt for mange urealistiske og heseblesende krimromanene som finnes på markedet. Det samme kan for øvrig sies om Mehlums foregående bøker i serien om Svend Foyn. 

"To komma åtte sekunder" er en fremragende krimroman!

"Kaninjegeren" av Lars Kepler

Kaninjegeren
Lars Kepler
Krim
520 sider
Oversatt av Henning J. Gundersen
Cappelen Damm
2016

Lars Kepler er pseudonym for Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril. Sammen har de skrevet seks bøker med kriminaletterforsker Joona Linna i hovedrollen. Den første boken i serien, "Hypnotisøren", har solgt over en halv million eksemplarer bare i Sverige, og er solgt til 40 land. I 2015 utga de den frittstående thrilleren "Playground".

"Kaninjegeren" er den sjette boken i serien om Joona Linna.

Det har gått tjuetre måneder siden kriminaletterforsker Joona Linna ble dømt til fire års fengsel i Stockholms tingrett for den voldelige fritakingen av en innsatt i Huddinge fengsel.

Siden den gang, har Linna bodd i en celle på seks kvadratmeter, med vinylgulv, vaskeservant og et lite vindu med gitter bak panserglasset, på avdeling T i Kumla fengsel, i stedet for på sikringsanstalten i Saltvik, der domfelte politifolk

vanligvis havner.

Når den svenske utenriksministeren blir myrdet på et særdeles brutalt vis i sitt hjem og det eneste vitnet er en prostituert kvinne som ministeren både voldtok og mishandlet, blir etterforskningssituasjonen så komplisert at politiet ikke klarer seg uten Joona Linna.

En innsatt, Salim Ratjen, fra fengselet i Hall kommer nemlig til å bli overflyttet til Kumla og plassert på Linnas avdeling. Det er mulig at han styrte de terroristene som angivelig utførte drapet på utenriksministeren. Politiet vil at Linna skal infiltrere Ratjen og organisasjonen hans inne fra fengselet. Dette for å forhindre at ytterligere mord skal begås.

Utenriksministeren hadde nylig tatt til orde for et europeisk samarbeid mot terrorisme, noe som gjorde ham til et naturlig mål for terrorister.

Men det tar ikke lang tid før dette terroristsporet ikke viser seg å lede fram, og en selsom og blodig jakt etter den gåtefulle morderen Kaninjegeren tar til. Den eneste koblingen mellom ofrene er at de alle hører et barn lese opp en regle om kaniner før de dør.

Joona Linna frigis for å hjelpe til med å fakke morderen. Med seg på laget får han Saga Bauer, den blendende vakre tjueni år gamle etterforskeren i det svenske sikkerhetspolitiet, og sin tidligere nærmeste medarbeider Anja, begge to velkjente karakterer fra de tidligere bøkene i serien.

Det skal etter hvert vise seg at alt har sin opprinnelse i en brutal gruppevoldtekt på en internatskole, tretti år tidligere.

Guttene som forgrep seg på en skolevenninne og dermed ødela livet hennes, kom seg unna takket være at de alle, utenom en, var sønner av svært så priviligerte mennesker.

Når hevneren, nå tretti år senere slår til, er resultatet mord på svenske og utenlandske samfunnsstopper.

Rex Müller, huskokken i et populært morgenprogram på TV4, skal for første gang, på egenhånd, ta hånd om sin tenåringssønn Sammy. Samtidig kjemper han med å holde seg nykter. Alt forverres av at han havner midt i jakten på den farlige morderen.

"Kaninjegeren" er en fremragende og spennende krim. Men det er også en meget barsk bok, med uhyggelige beskrivelser.

Med en bok fra forfatterparet Kepler kan man alltid være sikker på å få en tidsrøvende krim, som det nesten er umulig å legge fra seg.

Som leser tas man gang etter gang ved nesen og føres i stadig nye overraskende retninger. De korte kapitlene, det høye tempoet, det innviklede og medrivende plottet og de engasjerende personskildringene går alle opp i en slags høyere enhet. I så måte skiller ikke "Kaninjegeren" seg nevneverdig ut fra de fem første bøkene i serien.

Den alkoholiserte TV-kokken Rex Müller som for første gang skal ta hånd om sønnen Sammy, blir på sett og vis bokens røde tråd. Men de og mange andre av bokens karakterer kommer litt i bakgrunnen i en historie der alt går ut på at Joona Linna skal rekke å fange morderen før han slår til igjen. Men mye av det Joona gjør, skjer ved siden av loven.

Selv om man kan lese "Kaninjegeren" uavhengig av de foregående bøkene i serien om Joona Linna, så er det såpass mange referanser til tidligere begivenheter og personer, at man kun med et godt kjennskap til hele serien får den ultimative opplevelsen.

For god ordens skyld, må jeg nevne, at "Kaninjegeren" etter en forrykende start går litt i stå midt i boken, men kommer så sannelig tilbake på spenningssporet i den siste tredjedelen.

Men ellers er den ytterst velskreven, ekstremt spennende og voldsomt underholdende, og det er nå det viktigste ved en god krim.

For øvrig tyder bokens slutt på at vi ikke har hørt det siste fra Joona Linna. Nå håper jeg bare at jeg ikke behøver å vente så alt for lenge på fortsettelsen.

Jeg gleder meg så absolutt til å lese neste bok med Joona Linna i hovedrollen!

"Professor Astrokatt: Verdensrommet" av Dominic Walliman

Professor Astrokatt: Verdensrommet
Dominic Walliman
Illustrert av Ben Newman
Barnebok, 6-12 år
64 sider
Oversatt av Heidi Sævareid
Fontini Forlag
2016

Dominic Walliman har en doktorgrad i kvantefysikk og datateknologi. Han liker å undervise alle aldere og har et sjeldent pedagogisk talent. Walliman bor i Vancouver, Canada, hvor han jobber med utvikling av nye pedagogiske metoder for barn og læring, og å programmere kvantedatamaskiner.

Ben Newman er en prisvinnende illustratør og tegneserieskaper. Han bor og jobber i London, England.

Professor Astrokatt er den smarteste katten i gata - faktisk så klok at han har en doktorgrad i omtrent alt under solen! Og apropos solen: Han er tilfeldigvis ekspert på den også.

Hver natt, i det solen går ned bak horisonten, lager de siste solstrålene et nydelig fargespill på himmelen. Når natten kommer, forsvinner disse fargene til fordel for en mørk, dyp himmel som er oversådd av

funklende stjerner. Når du kikker opp på disse stjernene og mørket imellom dem, ser du det største som finnes: universet!

Men hvor blir solen av om natten? Hva er stjernene laget av, og hvor kom de fra? Er vi alene i universet, eller finnes det kanskje en annen jente eller gutt et eller annet sted på en fjern planet, som kikker opp på himmelen, og lurer på akkurat det samme?

Universet vårt er veldig komplisert, og mange forskere bruker hele livet på å komme til bunns i hemmelighetene som finnes der ute - og faktisk er mange av disse mysteriene uløste. Men ta det med ro! Professor Astrokatt er her for å hjelpe, og han er så godt som den smarteste katten i gata! Så skalk lukene og spenn fast setebeltene, det er på tide å fyke til værs i raketten og oppdage verdensrommet!

Noe vi vet helt sikkert om universet, er at det er veldig, veldig stort. Det er jo plass til alle stjernene på himmelen og mye, mye mer! Faktisk er verdensrommet så enormt at vi ikke engang er sikre på om det tar slutt noe sted. Så hvor skal man egentlig starte? Professor Astrokatt starter med begynnelsen, med big bang (det store smellet). Grunnlaget for alt som finnes i universet, ble nemlig skapt i det øyeblikket, for 13,7 milliarder år siden. Derfra, deler han en rekke fakta om verdensrommet, fra planeter til stjernetyper og galakser, til de første romferdene på 1960-tallet, til det elektromagnetiske spektrumet, til forskjellige typer satellitter, og til sist spekulasjoner om hvordan vi vil reise i rommet i fremtiden.

Professor Astrokatt forteller deg alt som er verdt å vite om stjernen vår, planeten vår, solsystemet, galaksen og universet. Han har sørget for å få med seg alt - han er et grundig lite kattedyr!

Boken presenterer en stor samling av informasjon, men Walliman, som for øvrig har en doktorgrad i kvantefysikk, gjør en brilliant jobb med å forklare komplekse konsepter for et yngre publikum.

Illustrasjonene er fargerike, kanskje litt retropregede i stilen, men likevel flotte å se på.

Dette er en glimrende faktabok om verdensrommet. Den er interessant og engasjerende, og skrevet på en barnevennlig måte, men tar med all informasjon som trengs for å være vitenskapelig korrekt.

Hvem vet, kanskje du en dag skal begi deg ut blant stjernene i ditt eget romskip, og løse mysteriene i verdensrommet!