lørdag 22. juli 2017

"Jeg gikk meg over sjø & land" av Tina Marie Tsiplakis

Jeg gikk meg over sjø & land
Tina Marie Tsiplakis
Illustratør Charlotte Håkonsen
Forfatter Siddhant Rihel Kumar
Barnebok
60 sider
Mangfold Forlag
2017

De som står bak dette prosjektet håper denne boken vil bli et godt verktøy for foreldre og voksne til å kunne ta opp samfunnsrelaterte temaer med barn. Prosjektet startet ganske enkelt med spørsmålet "hva er en flyktning?", fra en 5 år gammel gutt. Tina Tsiplakis, som fikk ideen til boken, ville svare så fordomsfritt som mulig på dette viktige spørsmålet. Det ble utgangspunktet for denne boken ved starten av 2016.

Med liten kjennskap til bokbransjen, kastet Tina seg ut i det, og bygget opp et stort nettverk som kunne hjelpe henne med å skape boken. Charlotte Håkonsen, Siddhant Rihel Kumar og Aiman Shaquara ble en del av teamet for å realisere "Jeg gikk meg over sjø og land". Alle har lagt ned mye arbeid for å realisere dette prosjektet.

Denne boken har blitt til takket være folkefinansieringen gjennom funde.no.

Han kom fra et land hvor latteren var blitt til gråt. Men i det nye landet ville han kanskje finne latteren igjen?

Det er sjelden jeg leser en barnebok som både har åpenbare litterære og pedagogiske kvaliteter. "Jeg gikk meg over sjø og land" tilhører så absolutt denne kategorien.

Det gode ved boken er at forfatteren Siddhant Rihel Kumar klarer å skrive lettforståelig og lettleselig, mens leseren ledes gjennom en god og lærerik historie. Det er en vanskelig balansegang å være både enkel i sitt språk og fortelle en viktig historie. Og historien fenger og er interessant for leseren - den behandler tematikk som krig, det å være flyktning, vennskap og det å være redd for noe ukjent. Den egner seg derfor utmerket for videre samtale med barn.

Før Isak på 8 år kom til Norge, levde han et helt annet liv i et land med krig. Likevel var han lykkelig. Han elsket å leke med katten sin, Leo, og hadde mange gode venner. Han la merke til at ting skjedde rundt ham, selv om de voksne ikke pratet om det mens han var der. Plutselig en dag ble det skumle han hadde sett på TV veldig ekte. Isak og foreldrene måtte derfor legge ut på en reise med en usikker fremtid i møte. De måtte flykte. Derfor lever Isak og hans foreldre nå i Norge. Krig er skremmende, men det er også overveldende å måtte lære et nytt språk, få nye venner og begynne på en ny skole, og Isak må alt på en gang.

Er det mulig å skrive en barnebok som både er relevant og godt fortalt? Selvfølgelig, og i høy grad er "Jeg gikk meg over sjø og land" en slik bok. Historien om Isak og det han opplever er rørende. Det kan være vanskelig for norske barn å gjøre seg kjent med problemene som asylsøkere og flyktninger kastes ut i når de skal integreres i det norske samfunnet, men med historien om Isak får de muligheten til å bli informert uten å bli belært, da det hele serveres som en god historie, som de selv kan lese og forstå.

Det er befriende og forfriskende å lese en lettlest bok som rommer en så stor dybde at det er sannsynlig at historien vil ha stor innvirkning på barna som leser den. En ting er å lese - i teknisk forstand å dekode bokstaver og sette dem sammen til meningsfulle sammenhenger - en annen viktig og verdifull ting er å nyte det man leser og bli beriket av det. Så man får lyst til å vite mer.

Med Isaks egne ord hører vi om følelsene av fremmedgjøring og separasjon og lidelsene krig påfører flyktningebarn og deres familier, og det spinkle håpet som får dem til å holde ut i prøvelsene.

Isak betyr "Han som vil le". Hva vil det si å være flyktning? Å flykte fra fare og sorg med et håp om sikkerhet og glede er noe som gjelder for svært mange mennesker i verden. Denne fortellingen er skapt med et mål om å vise barn hva det betyr å være flyktning. Kanskje vi ikke er så ulike som vi tror? Vi vil vel alle le? Og et godt grunnlag for å le sammen, er å forstå hvorfor din venn gråter.

Boken tar for seg alvorlige tema, men forfatternes fengende og lette tone gjorde også at jeg smilte lett. Selv om Isak havner i en ulykkelig situasjon, gir han ikke opp. Dette gjorde at jeg noen ganger glemte alvoret i historien - men kanskje gjorde det også slik at historien var til å holde ut.

"Jeg gikk meg over sjø og land" forteller en historie som man bare ikke kan slippe. Hovedpersonen, Isak, er en person som man virkelig liker, og hans kamp for å overleve er både ikonisk og spennende. Med sine beskrivelser av krig, ødeleggelser og psykiske traumer, høres kanskje boken noe dyster ut i sitt utgangspunkt, men alt det mørke og uhyggelige beskrives så elegant og følsomt at boken ikke blir for dyster. Og det er litt av en prestasjon, når man tar i betraktning at målgruppen er barn.

For øvrig er "Jeg gikk meg over sjø og land" flott illustrert av Charlotte Håkonsen. Tegningene hennes puster liv i Isak og hans historie med både alvor og et smil om munnen.

Denne flotte historien med flere lag og interessant symbolikk, bør i likhet med alle andre gode barnebøker, også leses av voksne.

Anbefales varmt!



søndag 16. juli 2017

"Den perfekte reisen til Island" av Björg Thorhallsdottir

Den perfekte reisen til Island
Björg Thorhallsdottir
Reisehåndbok
237 sider
Pitch Forlag
2017

Björg Thorhallsdottir er en norsk-islandsk kunstner og en av Norges mest populære grafikere. I tillegg er hun en etterspurt foredragsholder og inspirator. Hun ble født i Isafjordur på Island i 1974, men familien flyttet snart til Norge, og hun vokste opp i Lommedalen i Bærum og Sørøst-Asia. Björg har tiårig kunstutdannelse fra blant annet kunstakademiet i Barcelona og Toulouse. Kunsten hennes er blitt utstilt både i inn- og utland. Hun har hatt en rekke separatutstillinger, og etterspørselen etter grafikken er stor. Hun har også utsmykket flere kirker og bygninger. I 2010 åpnet hun galleriet Lykkehaven i Sandvika. Björg beskriver kunstprosjektet slik:

Mitt store kunstprosjekt er å inspirere andre. Jeg lager bilder for å minne menneskene på hvor vakre de er, og hvor heldige vi er som har fått livet i gave.

Da Björg ble enke tretti år gammel og alenemor for to år gamle Tolli, etablerte hun Hjertefred på Allehelgensdagen i

2006, slik at sønnen og andre som har mistet noen skulle ha et sted å minnes sine kjære i glede. Hjertefred har vokst til å bli en landsforening, og i dag arrangeres Hjertefred over hele landet.

I tillegg til kunsten har Björg lansert sin egen Cava, Lykkebobler, og Skravlevin, produsert på vingårder i Spania og Italia. Hun har også skrevet og illustrert flere bøker, blant annet "Veien til lykke" som utkom i 2015. I 2017 er hun fast spaltist i magasinet Tara.

Det er så mange gode grunner til å besøke Island minst én gang i livet. Det vakre landet i Nord-Atlanteren har en natur som ingen andre kan tilby, en vakker hovedstad, massevis av opplevelser og imøtekommende mennesker.

Thorhallsdottir har samlet opplevelser, bilder og annet materiale i årevis for å kunne lage denne boken. I snart 25 år, siden hun var 18, har hun laget og planlagt turer til Island for venner.

Derfor gir "Den perfekte reisen til Island" deg en grundig introduksjon til dette landet, som ikke er så langt unna, men likevel er annerledes. I boken viser Thorhallsdottir deg sitt Island og tar deg med til steder du ellers ikke ville ha besøkt. Hun vil nemlig at flere skal få oppleve magien på sagaøya.

Björg Thorhallsdottir har med "Den perfekte reisen til Island" skrevet en reisehåndbok som henvender seg til lesere, som ønsker å vite mer om Island enn de vil kunne få i en ordinær reisehåndbok. Fra de som ønsker å bruke den som utgangspunkt for sin egen reise til Island; til de som ønsker å få et innblikk i både det gamle og det moderne Island; og til de som generelt er interessert i historie og kultur. Thorhallsdottir skriver også litt om islendingenes forhold til naturen, havet, turismen, kulturelle påvirkninger, nasjonal selvforståelse, økonomisk krise, og mye mer. Sånn sett er dette også en kulturell reisehåndbok som ikke bare gjør oss lesere klokere på islendingene, men som også setter deres kultur og selvbilde i perspektiv.

Thorhallsdottir har for øvrig en enestående evne til å finne de spesielle stedene; der hvor det ikke er så mange turister; enten det er en restaurant; et landskap eller et spesielt vakkert hjørne av Reykjavik.

I "Den perfekte reisen til Island" deler hun sine favorittsteder og sine hemmelige tips. Side for Side viser hun oss rundt og anbefaler butikker, restauranter, museer, folkebad, hoteller og alt hva hjertet ellers kan begjære.

Thorhallsdottir skriver likefremt og ærlig, med de detaljene som skal til, og jeg merker hele tiden et ekte menneske bak linjene.

Boken er dessuten illustrert med vakre foto og Thorhallsdottirs egen kunst.

"Den perfekte reisen til Island" er en intens nytelse. Og en øyeåpner. Se Island gjennom Björg Thorhallsdottirs øyne, og snart er du på vei ut døren med kofferten pakket! Boken er et must for de som kjenner og elsker Island, og en gave til dem som har det til gode.

Dette er en sjarmerende og svært usedvanlig reisehåndbok. En unik opplevelse i bilder, kunst og kloke ord. Anbefales på det varmeste!



søndag 9. juli 2017

"Mens vi venter på Bojangles" av Olivier Bourdeaut

Mens vi venter på Bojangles
Olivier Bourdeaut
Roman
160 sider
Oversatt av Agnete Øye
Cappelen Damm
2017

Olivier Bourdeaut (f. 1980 i Nantes) sluttet på skolen som 16-åring og hadde en rekke midlertidige jobber, bl. a. var han eiendomsmegler i mange år, før han bestemte seg for å satse på skrivingen.

"Mens vi venter på Bojangles" har på ett år solgt mer enn 300 000 eksemplarer. Den ble nominert til flere litterære utmerkelser, blant annet den prestisjetunge Goncourt-prisen for debutanter.

Boken er under oversettelse til 30 språk.

"Mens vi venter på Bojangles" er en sjarmerende og humoristisk oppvekstroman, men ikke uten alvor og dybde. Det handler om den store kjærligheten, frihet - og at vi har våre nærmeste bare på lånt tid.

To personer danser seg gjennom livet, og deres sønn forteller deres historie. En liten familie, med flere særegenheter enn de fleste, men med et samhold utover det vanlige.

"Mens vi venter på Bojangles" handler om en gutt som bor sammen med sin mor og far i en stor bygårdsleilighet i Paris. Men hans oppvekst er absolutt ikke som alle andres. Moren er en eksentriker som skifter navn hver dag, og hun holder seg unna hverdagslige ting som å gå på arbeid eller åpne posten. Men hun lever også med en sinnssykdom som iblant tvinger henne til taushet. Faren Georges, skriver på en roman og forteller skrøner om alt mellom himmel og jord. Leiligheten er innredet med alle slags merkelige ting, og familien har en afrikansk trane, de har gitt navnet frøken Overflødig, som husdyr. Gutten går på skole som barn flest, men når han kommer hjem, er ikke alt slik det skal være. Foreldrene har nemlig vendt ryggen til voksenansvar og konvensjoner for å gjøre hver dag til en fest og et eventyr. De har som oftest mange venner på besøk, og fester til langt på natt. Foreldrene elsker å danse. De danser hele tiden og overalt. Sammen med venner om kvelden, bare de to om morgenen og ettermiddagen. Og de danser til Nina Simones "Mr. Bojangles", som for øvrig er den eneste platen som får lov til å bli spilt på deres gamle grammofonspiller. All annen musikk er henvist til et mer moderne og litt kjedelig hi-fi-anlegg.

På skolen er gutten ofte trøtt og lærerne klager - da tar foreldrene ham ut av skolen. De bestemmer seg for å lære ham skolefagene i hjemmet.

Men én dag banker virkeligheten i form av skattevesenet på døren og det viser seg at alle de uåpnede konvoluttene inneholder ubetalte regninger. Moren blir sprø og sykdommen hun bærer på forverres. Hun sklir over grensen til galskap og ender opp på institusjon.

Hva gjør den unge hovedpersonen og faren da? Jo, de legger en storartet plan for å få henne ut - og dermed sitt gamle liv tilbake.

"Mens vi venter på Bojangles" er en flott og forunderlig roman som treffer rett i hjertet.

Romanen handler primært om følelser, som uttrykkes poetisk og fortelles i et lett tilgjengelig språk med eleganse.

Kapitlene veksler mellom den unge hovedpersonens historie og noen notater fra faren som er skrevet i kursiv. Dermed oppleves det hele fra to ulike perspektiv.

Karakterene skiller seg så definitivt ut, og den barnlige fortelleren får alt med seg, slik det fortoner seg gjennom hans tillitsfulle øyne: de mange festene, de glade gjestene, alkoholen, alt det morsomme og ville i foreldrenes liv. Men like under overflaten lurer bekymringene, for når festen er over, er det ikke alltid mat på kjøkkenet, de morsomme gjestene forsvinner, og når læreren bemerker at sønnen har vanskeligheter, blir han sporestreks tatt ut av skolen. Abrakadabra, vekk med den irriterende virkeligheten.

Og man trenger ikke å være psykiater for å se hvor ille ting er, mens guttens fortelling om det søte liv langsomt faller fra hverandre.

Allerede fra første side forsvant jeg inn i bokens univers, og ble grepet av en leseopplevelse, som ellers ligger fjernt fra den litteraturen, jeg normalt velger. Men jeg hadde ikke forestilt meg at den ville berøre meg så kraftfullt.

Man starter boken med å tro at man leser om en glad, men litt eksentrisk familie. Fortalt fra den unge guttens perspektiv, hvis navn og alder man aldri får vite, men som virker merkelig moden likevel. Han forteller om moren og faren som elsker hverandre ømt og hardt, og danser til Nina Simones "Mister Bojangles". De lever et vitterlig bekymringsløst liv, fullt av champagne og cocktailer, dansing og hensynsløs pengebruk.

Til alt går galt. For under bokens tilsynelatende bekymringsløse og lekfulle overflate ligger det nemlig en svært alvorlig tone om problemer knyttet til psykiske lidelser og hvordan en familie takler dem.

"Mens vi venter på Bojangles" er en herlig og melankolsk roman om livet og kjærligheten. Den gir en leseopplevelse utenom det vanlige, og kan varmt anbefales!

torsdag 6. juli 2017

"Mitt (ikke så) perfekte liv" av Sophie Kinsella

Mitt (ikke så) perfekte liv
Sophie Kinsella
Roman
464 sider
Oversatt fra engelsk av Embla Skjong Bjørnerem
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Sophie Kinsella (pseudonym) er en britisk forfatter og journalist født i 1969. Hun har skrevet åtte bøker om shopoholikeren Rebecca Brandon/Bloomwood. I tillegg har Kinsella skrevet sju frittstående romaner og en ungdomsbok.

I mars 2009 hadde filmen "En shopoholikers bekjennelser" premiere på norske kinoer. Filmen er basert på de to første bøkene om Rebecca Bloomwood. Sophie Kinsella bor i London sammen med mann og fem barn.

"Mitt (ikke så) perfekte liv" er en humoristisk bok som fokuserer på jakten etter det perfekte liv, og forteller hvorledes mange, i dagens teknologiske verden, foretrekker å projisere ideelle øyeblikk av sine liv på sosiale medier, fremfor den faktiske virkelighet.

Hovedpersonen Katie Brenner er en kvinne i midten av tyve årene, med en praktikantstilling i et markedsføringsfirma i

London. Ved å fremstå som en vellykket karrierekvinne i London, forsøker Katie etter beste evne å holde sin landsbyidentitet skjult. Ifølge Instagram lever hun nemlig det perfekte liv, med en leilighet i London, en glamorøs karriere i PR-bransjen og daglige opplevelser.

Men Katies liv er imidlertid ikke fullt så glamorøst som det hun forsøker å projisere overfor andre. For det livet hun deler på Instagram, er egentlig ikke hennes. Den bistre virkeligheten derimot, er at hun blir ydmyket på jobben og at leiligheten hun bor i strengt tatt bare er et rom. Dessuten er hun knapt nok i stand til å betale regningene sine og har små utsikter til en umiddelbar bedring av livssituasjonen.

I sterk kontrast til dette står Katies sjef, Demeter Farlowe. Hun er prototypen på alt det Katie ønsker å være. Demeter er en kvinne som utviser stor selvtillit, perfeksjon og suksess.

Når Demeter for første gang på lang tid befinner seg i en presset situasjon, er det Katie som må lide under konsekvensene av hennes vrede. Så hun gir Katie sparken.

Knust, men fast bestemt på å forholde seg positiv, tvinges Katie til å forlate London og returnere til foreldrenes gård i Somerset. Der bestemmer hun seg for å starte helt på nytt, og bruke sine PR-kunnskaper til å hjelpe foreldrene med å forvandle gården til en glamorøs camping for stressede byboere. Ideen blir en suksess. Alt går strålende og Katie begynner faktisk å nyte livet igjen, inntil den dagen da en uventet gjest sjekker inn: hennes tidligere sjef Demeter.

"Mitt (ikke så) perfekte liv" er enda en velskrevet og underholdende roman av Sophie Kinsella.

Du vet hva du får når Kinsella skriver, og om du liker det eller ikke er et spørsmål om smak.

Historien er veldig hyggelig, søt og inneholder mange av de elementene som forventes av en chick-lit roman.

Verken personer eller plott inneholder store overraskelser. Likevel fungerer boken fint på sjangerens vilkår.

Kinsellas karakterer føles omtrent som virkelige mennesker, og det er lett å kjenne seg igjen i dem.

Gjennom hovedpersonen Katie, lærer vi at streben etter det perfekte liv, ikke nødvendigvis fører oss dit vi vil. Snarere, vil de tøffe leksjonene vi lærer for å komme dit, likevel gjøre denne livsreisen verdt det. Således gir historien også rom for ettertanke.  

Jeg ble veldig godt underholdt hele veien gjennom, og jeg vil absolutt anbefale den til alle (kvinner) som er på utkikk etter en god chick-lit bok.

Som lidenskapelig chick-lit leser, gledet jeg meg enormt til denne boken, og mine forventninger ble så definitivt oppfylt. Det eneste som irriterte meg med denne boken, er at den var så underholdende at det bare tok meg noen få dager å lese den.

onsdag 28. juni 2017

"Hjertekunser" av Geir Tangen

Hjertekunser
Geir Tangen
Krim
416 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Geir Tangen er født i 1970 i Øystese i Hardanger, men har vært bosatt i Haugesund siden 1996. Han er utdannet allmennlærer og har jobbet i ungdomsskolen siden 1996. Han har også jobbet som frilansjournalist i radio, TV og aviser siden 1990 og driver Norges største blogg for anmeldelse av krimbøker. Tangen debuterte i 2016 med krimromanen "Maestro" og gjorde umiddelbar suksess. Den ble solgt til 15 land og har nylig utkommet i Danmark, Finland, Polen, Tsjekkia, Italia og Estland til strålende kritikker.

Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll er tilbake med stil! Geir Tangens andre bok er minst like spennende og velkonstruert som hans debutroman, "Maestro".

Journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll har akkurat begynt å komme seg etter saken med seriemorderen som kalte seg Maestro; han som noen måneder tidligere forvandlet fredelige lille Haugesund til en blodig teaterscene.

Men en ny kriminalsak vil snart ryste dem begge...

Viljars sønn, den sytten år gamle Alexander, våkner en søndag morgen opp i en fremmed seng. Ved siden av han ligger den jevngamle Emilie død.

Kvelden i forveien, hadde det vært fest hjemme hos Emilie på Haugaleite, et av byens finere villastrøk. Foreldrene hennes er i Gdansk på weekendtur, og hun skulle være alene hjemme hele helgen.

Alexander husker lite fra lørdagens fest, men hevder hardnakket å ikke ha noe med Emilies død å gjøre.

Nærmere undersøkelser avdekker et mye tyngre ungdomsmiljø enn noen hadde kunnet forestille seg, en dødelig cocktail av høyreekstremisme, eksperimentell sex og narkotika. Og midt i dette: Vinjars egen sønn. For en usikker ungdom er avstanden mellom himmel og helvete farlig kort, og hvert nye skritt et potensielt feilsteg.

Denne selvstendige fortsettelsen til "Maestro" lever til det fulle opp til forventningene. Det er en velskrevet historie som brettes ut, kompleks og innviklet i sin handling, men velfungerende og sammenhengende.

De korte kapitlene, og det skiftende fokuset mellom de forskjellige personene gir historien driv og en dramatisk effekt.

Romanen har et godt plott som fokuserer på flere kriminelle handlinger og interessante mennesker. Det skjer en del, men man mister ikke den røde tråden av den grunn, og alle endene samles fint til slutt.

Det er også en fartsfylt og spennende historie, på mange plan.

For Tangen klarer å involvere moralsk og samfunnskritisk tematikk i historien, noe som gjør boken til så mye mer enn bare ren underholdning.

Dessuten er karakterene overbevisende portrettert. Især de to hovedpersonene, Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll, blir skildret med god innlevelse, og det er faktisk forfriskende at de er sårbare og problemfylte mennesker som alle oss andre.

Noen av de andre karakterene står derimot litt mindre skarpt.

Men hovedinntrykket mitt er at dette så definitivt er en relevant kriminalroman med noe på hjertet.

"Hjerteknuser" er derfor en bok jeg så absolutt kan anbefale!

Bok nummer tre i Tangens planlagte triologi, er ennå ikke utgitt. Jeg venter spent!

lørdag 24. juni 2017

"I sannhetens navn" av Viveca Sten

I sannhetens navn
Viveca Sten
Krim
480 sider
Oversatt av Kari Engen, medlem MNO
Cappelen Damm
2017

Viveca Sten (f. 1959) er en av Sveriges mest populære krimforfattere. Bøkene i hennes serie "Mordene i Sandhamn" har solgt i mer enn fire millioner eksemplarer og utgis i 25 land. TV-serien basert på bøkene har mer enn 50 millioner seere i hele Europa, og serien er snart inne i sin niende sesong.

"I sannhetens navn" er den åttende boken i rekken om Nora Linde, Thomas Andreasson og "Mordene i Sandhamn". Igjen tar Viveca Sten oss med ut i den svenske skjærgården og byr på en blanding av forfriskende spenning og relasjonsdrama.

Det er sommer på Lökholmen, en liten øy rett overfor Sandhamn, hvor hundrevis av barn er samlet på seilerleir. Den elleve år gamle Benjamin Dufva er ikke så fornøyd med å være der. Han er en av de yngste på leiren, og redd for de større guttene. Derfor prøver han å holde seg for seg selv. Men lederne klarer ikke å holde alle barna under kontinuerlig

tilsyn og de oppdager ingenting, heller ikke at en ukjent mann sniker seg rundt i leiren.

En dag kommer ikke Benjamin til frokost. Han er sporløst borte. Panikken brer seg blant barn og voksne. Saken havner på Thomas Andreassons bord. Han er tilbake hos Nackapolitiet etter en kort avstikker hos et vaktselskap. Nå må han sette sine egne bekymringer til side. Et desperat søk settes i gang. Men hva er det som ligger bak guttens forsvinning? Er det en båtulykke, en kidnapping eller et resultat av mobbingen?

Mens Thomas er involvert i etterforskningen, står hans barndomsvenn og seriens andre hovedperson, Nora Linde, foran sin vanskeligste rettssak. En direktør i byggebransjen har begått underslag i millionklassen, og er villig til å gjøre alt for å unngå en fellende dom.

Om det er en sammenheng mellom den forsvunne Benjamin og anklagene mot direktøren må Thomas Andreasson finne ut av, som sedvanlig godt hjulpet av sin gode venninne Nora Linde.

"I sannhetens navn" forteller en historie om grådighet og desperasjon. Og om hvor utsatt et menneske - spesielt et barn - kan være.

Denne gangen får Thomas nok å gjøre når et barn forsvinner fra en seilerleir. Dessuten sliter Nora med en komplisert rettssak om økonomisk kriminalitet. Begge har utfordringer i sitt arbeid og ikke minst i privatlivet .

Karakterskildringene er svært detaljerte, og man får innsikt i deres følelser og tanker.

Men det er ikke bare hovedpersonene som er levende beskrevet. Samtlige karakterer som har en rolle av betydning skildres på ypperlig vis, noe som gjør boken troverdig og interessant å lese.

Viveca Sten er flink til å beskrive hverdagens små problemer. I samme åndedrag vever hun den virkelige verdenens stygge, skumle og skremmende sider inn selve handlingen. Og man føler virkelig med hovedpersonene, når man ser hvordan den kriminelle verdenen griper inn i vanlige menneskers liv på de grusomste måter.

I "I sannhetens navn" er økonomisk kriminalitet, kidnapping og vold i forskjellige former sammenvevd, og gir et skremmende innblikk i den menneskelige psykologi og beskjeftiger seg med det som driver mennesker over kanten, utover de grensene man aldri trodde at noen måtte behøve å krysse.

Men det som kanskje berørte og fanget meg aller mest med denne historien, er hvorledes Viveca Sten skildrer barn og unge som utsettes for mobbing og som lider av psykiske problemer. Der mener jeg at hun treffer blink. Det er nemlig sjelden at en kriminalroman gjør meg rørt, men det som beskrives i denne boken er svært sterk lesning.

Viveca Sten har dessuten et levende og overbevisende språk som hverken er tungt eller overfylt av fagprat. Dette gjør boken lett tilgjengelig og rask å lese.

Hun er også fremragende til å skru en kriminalroman sammen, og leverer som alltid en svært gjennomtenkt og velskrevet bok. Plottet er godt og troverdig, strukturen effektiv og trådene hun legger ut blir på dyktig vis blir bundet sammen - i korte kapitler med et konstant skiftende persongalleri, og dermed også synssvinkler.

"I sannhetens navn" skiller seg for øvrig noe ut fra de foregående bøkene i serien der handlingen i stor grad har vært lagt til Sandhamn. Denne gangen møter vi Nora i hennes profesjonelle virke som aktor ved Ekobrottsmyndigheten (det svenske statlige forvaltningsorganet som bekjemper og etterforsker økonomisk kriminalitet). Det er et interessant og realistisk bilde av rettssaken som manes frem, men det er også med på å bidra til at bokens første halvdel holder et litt langsommere tempo enn jeg har vært vant med fra tidligere utgivelser. Men at Sten velger å gi et nytt bilde av Nora og hennes liv, synes jeg utelukkende er positivt. Alle bøker kan nemlig ikke være støpt i den samme formen.

Nå venter jeg i spenning på neste bok i serien!

torsdag 22. juni 2017

"Skinnet bedrar" av Agnes Lovise Matre

Skinnet bedrar
Agnes Lovise Matre
Krim
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Agnes Lovise Matre (f. 1966) er adjunkt og forfatter fra Haugesund. Hun debuterte med romanen "Stryk meg over håret" i 2012. Høsten 2016 kom en pocketutgave av romanen "Kledd naken" på Gyldendal Litteratur. "Skinnet bedrar" er Matres første krim.

Det er sommer i Hardanger og Folgefonna glimrer som kråkesølv mellom de grå fjellene - den perfekte ramme for aktiviteter og opplevelser.

Lensmann Bengt Alvsaker har tatt seg to ukers ferie. Den første uka er allerede unnagjort. Han har brukt tiden til å gjøre alt klart - han skal nemlig møte sin egen sønn - den elleve år gamle Thomas - for første gang. Gutten har sitt liv i Oslo, sammen med moren, en velstående stefar og småsøsken, men hadde nylig insistert på å treffe faren sin. Thomas skal være hos ham en uke mens eksen Katrine og hennes ektemann drar på ferie til Frankrike.

Mandag 6. juli, blir den seksårige Anders Gulliksen, som for øvrig bor i nabohuset til Bengt, meldt savnet - og da er det storesøsteren, tolvårige Ina, som ringer lensmannskontoret.

Bengt går inn i søket etter Anders, som sist ble observert gående i pysjbukse langs hovedveien, tidlig på søndag formiddag, og deretter er som sunket i jorden.

Den forsvunne lille gutten setter hele Hardanger-bygda Øystese på hodet, og Bengt må utsette ferien - den ferieuka Thomas skal være hos ham. I den gigantiske leteaksjonen og etterforskningen som følger, avdekkes bygdas skyggesider og hemmeligheter. Hemmeligheter som altfor mange har grunn til å holde skjult.

"Skinnet bedrar" er en særdeles spennende og medrivende bok.

Boken er en pageturner og jeg hadde store problemer med å legge den fra meg.

Særlig ros skal forfatteren ha for hvordan hun har flettet samtidsaktuell problematikk inn i en spennende historie. Og som leser kan man lett forestille seg hvor forferdelig det må være å finne ut at et barn er forsvunnet.

Det er for øvrig ikke bare tilfellet med den forsvunne gutten som er dyster. Flere av bokens karakterer beveger seg nemlig på kanten, der løgn og fortielser synes å tilhøre denne dysfunksjonelle gruppens minste forseelser.

Lensmann Bengt Alvsaker er en interessant hovedperson. Smart og effektiv - og selvfølgelig ikke helt uten skjeletter i skapet. Han fungerer godt som hovedrolleinnhaver, og i det hele tatt er karakterene nærværende og levende, både Alvsakers kollega ved lensmannskontoret i Øystese, politiførstebetjent Susanne Hauso, og andre involverte - spesielt den tolvårige Ina som er sterkt preget av farens alkoholmisbruk og vold mot henne og broren. Handlingen kunne for så vidt utspilt seg alle steder - selv i mitt eget nabolag. Boken har en perfekt lengde, det er ikke en side eller et ord for mye.

Historien er både velskrevet, engasjerende og spennende. Dessuten holder plottet hele veien, og til tross for flere teorier underveis, er slutten overraskende og uventet.

Miljøskildringene er meget gode, og samtidig så beskrivende, at man ser den storslåtte Hardanger naturen for seg, mens beskrivelsene av karakterene er mer grundige og setter spørsmålstegn ved den noe overfladiske fasaden som kan være vanlig på småstedene. I tillegg får man et innblikk i noen av de konfliktene som lurer under overflaten, og som altfor sent kommer frem i lyset av guttens forsvinning.

"Skinnet bedrar" kan virkelig anbefales. Det er en kriminalroman av høy kvalitet - handlingsmettet, tankevekkende og lett tilgjengelig – slik jeg foretrekker.