torsdag 16. januar 2020

"Jenta fra Toscana" av Rhys Bowen

Jenta fra Toscana
Rhys Bowen
Roman
382 sider
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion Forlag
2019

Rhys Bowen ble født i Bath, England og hun studerte ved London University. Rhys har flere ganger toppet de amerikanske bestselgerlistene til New York Times, Wall Street Journal og USA Today. Hun har vunnet utallige litterære priser og hennes bøker har blitt oversatt til over 22 språk. Hun er nå bosatt i USA.

En dramatisk historie om kjærlighet og svik fra vakre Toscana.

"Jenta fra Toscana" er en vakker og hjemsøkende roman om kjærlighet og svik, foreldre og barn, hemmelighetene som omgir oss, og om kraften i båndene som binder oss sammen.

Handlingsforløpet er delt inn i to tidslinjer; fra desember 1944 til våren 1945, og fra april 1973 til juni 1973.

Romanen tar til i desember 1944. Den britiske bombeflypiloten Hugo Langley er den eneste overlevende når flyet hans blir skutt ned av tyske Messerschmitt-jagere over Toscana-området i Italia. Selv om han er såret, klarer han å hoppe ut av flyet uten at fallskjermen tar fyr, og lander etter hvert i en åsside beplantet med rekker av oliventrær. Med hell blir han oppdaget av en ung vennligsinnet kvinne ved navn Sofia Bartoli, som med stor fare for seg selv, hjelper ham å til et utbombet kloster som ligger på en høyde over den nærliggende landsbyen, hvor han kan gjemme seg. Siden tyskerne har okkupert området og skadene på Hugos ben gjør det umulig for han å rømme noe sted, blir han tvunget til å holde seg skjult i det gamle klosterets ruiner og stole på at Sofia vil gi ham mat og forsyninger. Det er en situasjon som kan bety liv eller død for dem begge, siden de i verste fall kan bli oppdaget og fengslet av tyskerne. Selv om Hugo har en sønn og et dysfunksjonelt ekteskap hjemme i England, begynner han etter hvert å bli forelsket i den modige og vakre Sofia. Sofia, hvis ektemann har vært savnet i tre år, blir også forelsket i Hugo. Det blir en tid og et sted der kjærligheten får blomstre, uavhengig av klassegrenser og en umulig fremtid, hvor den aristokratiske Hugo og Sofia våger å friste skjebnen på tross av dårlige odds.

I april 1973, kommer Hugos datter, Joanna Langley, som er i ferd med å avslutte jusstudiene i London, hjem til Surrey i England, for å gravlegge faren, som er død i en alder av bare 64 år. Selv om moren til Joanna døde da hun var elleve år gammel, hadde hun og faren fortsatt å bo i portnerboligen på Langley-godset, et gods som måtte selges etter krigen grunnet all gjelden som Hugos far etterlot seg. Når Joanna går gjennom farens eiendeler som er lagret på loftet på Langley Hall, finner hun et uåpnet brev til en Sofia Bartoli i Toscana som er stemplet med "Adressat ukjent. Retur til avsender". Det er et kjærlighetsbrev som ble skrevet etter at faren returnerte hjem til England. I brevet nevner Hugo den "vakre gutten" til han og Sofia. Joanna blir mildt sagt forbauset over avsløringen om at hennes reserverte, følelseskalde far hadde vært forelsket i en italiensk kvinne fra landsbyen der flyet hans ble skutt ned under krigen, og at denne gutten kan ha vært et resultat av deres affære. Når hun undersøker eiendelene hans nærmere, kommer hun også over et portrett av en kvinne, samt flere gamle fotoalbum som han aldri hadde vist hverken Joanna eller moren. Joanna innser at hun egentlig aldri har kjent faren og de hemmelighetene han bar på.

Joanna bestemmer seg for å reise til Italia og den toskanske landsbyen San Salvatore for å nøste opp i farens gåtefulle liv. Det viser seg at noen helst ser at hendelser i fortiden skal forbli skjult. Men Joanna har kommet for langt til å kunne slippe sin fars hemmeligheter nå...

Mesteparten av romanen foregår i Toscana, og gir leserne et innblikk i det nåtidige (dvs. 1973) San Salvatore, så vel som den krigsherjede landsbyen da Hugo gjemte seg i åsene. Miljøbeskrivelsene er flotte og tidsriktige. Og måten romanen beskriver matlaging på, er en kulinarisk, litterær nytelse. Kvinnen Paola Rossini som eier stedet i landsbyen der Joanna finner losji, er kokke. Og å lese om alle måltidene hun setter sammen, gjør at man får vann i munnen. Men den vennlige, pleiende atmosfære som Joanna møter i Paolas hus, er ikke representativ for den mottakelsen hun ellers får i landsbyen. Der ligger det nemlig hemmeligheter som har vært begravd altfor lenge til å bli gravd opp igjen av en nysgjerrig engelsk kvinne. Toscana er et sted med stor skjønnhet og ærefulle tradisjoner, men det er også et sted der fortiden ikke nødvendigvis tåler dagens lys.

Jeg har blitt veldig i glad i bøker der historien er delt inn i ulike tidslinjer, men ser at det må dyktighet til for å skape en jevn synkronisering mellom dem. Rhys Bowen er en forfatter som mestrer dette kunststykket. Hugos historie i 1944 og Joannas historie i 1973 utfyller nemlig hverandre, og de trenger hverandre for å fortelle den hele historien for begge to. "Jenta fra Toscana" forteller en henrivende historie som viser hvordan man blir det mennesket man er. Den går i tillegg tett på dynamikken mellom foreldre og barn. De historiske aspektene er også interessante og berører bl.a. bortfallet av de store eiendommene i England etter andre verdenskrig og det italienske folkets skjebne i det tysk-okkuperte Toscana. Jeg synes det er flott når historisk fiksjon oppmuntrer sine lesere til å lære mer, noe denne historien gjør.

"Jenta fra Toscana" er en bok som har svært mye å tilby. Den har komplekse karakterer (fulle av motstridende følelser), begravde hemmeligheter, litt romantikk og til og med et mordmysterium. Den har ytterligere en historie som både vil engasjere og fange din interesse. For øvrig endte ikke boken slik jeg trodde at den ville, noe jeg satte umåtelig pris på. 

Boken holdt på min oppmerksomhet fra første side, og jeg hadde store problemer med å legge den fra meg. Jeg slukte den faktisk på noen få dager. Rhys Bowen er en fremragende forfatter som skildrer sine karakterer med så mye liv og sjel at de er vanskelige å slippe, selv etter at man er ferdig med boken. Hvis du er glad i det naturskjønne Italia, god mat, sterke personligheter og en gjennomtenkt historie, kan jeg så absolutt anbefale deg å lese "Jenta fra Toscana".

torsdag 9. januar 2020

"Over havet" av Isabel Allende

Over havet
Isabel Allende
Roman
384 sider
Oversatt fra spansk av Signe Prøis, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Isabel Allende (f. 1942) er verdens mest leste nålevende spanskspråklige forfatter. Bøkene hennes er oversatt til 35 språk. Og i 2018 ble hun tildelt æresprisen Medal for Distinguished Contribution to American Letters (DCAL) for sin livslange forfattergjerning.

Handlingen i "Over havet" spenner fra 1938 til 1994, fra Spania til Chile, og fokuserer primært på Victor Dalmau, en 23 år gammel medisinstudent som kjemper i den spanske borgerkrigen på republikansk side. Etter at de nasjonalistiske styrkene med general Francisco Franco i spissen har seiret, flykter Victor og tusenvis av andre republikanske sympatisører fra Spania til Frankrike for å unngå brutale represalier. I Frankrike begynner han å lete i de fullsatte flyktningleirene etter Roser Bruguera. Hun er nemlig gravid med broren Guillems barn. Når han endelig finner henne, forteller han at Guillem har dødd i kamp, og at han har fått plass ombord på SS Winnipeg, et skip som den chilenske poeten Pablo Neruda har chartret for å frakte mer enn to tusen spanske flyktninger fra Europa, hvor andre verdenskrig er i ferd med å bryte ut, til sikkerhet i Chile - "det lange kronbladet av hav og snø", som landet kalles med poetens ord. Siden det bare er lov til å ha familie med seg ombord, overtaler han Roser til å gifte seg med ham, selv om det bare er i navnet. Til tross for at Victor i Chile har en kort, hemmelig affære med den velstående Ofelia del Solar, blir han etter hvert som handlingen skrider frem, forelsket i Roser. Sammen oppdrar de Rosers sønn, Marcel, og prøver å bygge opp et stabilt liv, han som kardiolog og hun som en respektert musiker. Men når Pinochet- diktaturet i 1973 kommer til makten, befinner de seg enda en gang i fare grunnet sine politiske synspunkter.

"Over havet" er en majestetisk roman om håp, eksil og tilhørighet.

Med boken er Isabel Allende tilbake i toppform. Romanen er velskrevet og relevant både på det psykologiske og det politiske plan. Allende skildrer mulighetene og umulighetene i et liv som flyktning. Et høyst aktuelt tema, men et tema som også har en lang historie.

"Over havet" lar leserne følge et ungt og idealistisk par gjennom den spanske borgerkrigens herjinger, smertene det medfører ved å måtte forlate hjemlandet og flyktningleirene ved den franske grensen, før de rømmer til et nytt liv i Chile - bare for etter hvert å befinne seg en lignende situasjon, som politiske flyktninger, i sitt nye hjemland når Pinochet og hans militærdiktatur kommer til makten i landet.

Boken forteller en særdeles fengslende historie, full av menneskelighet. Det historiske bakteppet er meget interessant, og romanen viker ikke unna for de redselslagne hendelsene i disse periodene, men etterlater deg med en dyp forståelse for menneskets evne til å beskytte seg selv mot de belastningene det møter, til tross for de ting som det blir tvunget til å tåle. Til syvende og sist er dette en oppløftende roman som hverken blir sentimental eller forsøker å forskjønne karakterenes ufullkommenhet.

Historien er episk med tanke på både spennet og bredden i det den evner å skildre, som dekker flere tiår på tvers av flere karakterer. I en mindre begavet forfatters hender kunne dette ha blitt enten forvirrende eller kjedelig, men Allende skal ha all ære for at så ikke blir tilfellet. Fra 1930-tallets Spania, hvor vi bevitner opptakten til 2. verdenskrig, men fra et litt annet perspektiv enn det som vanligvis blir skildret i bøker. For i stedet for å skrive fra de alliertes perspektiv, forteller Allende om den spanske borgerkrigen mellom nasjonalister og republikanere og de grusomheter, henrettelser og stridigheter som utspant seg mellom partene. Til å begynne med følger vi Dalmau-familien, og blir sakte involvert i dennes familiedynamikk, til Franco vinner krigen. Som republikanske sympatisører må de rømme, og drar til Frankrike som flyktninger. Herfra blir romanen noe mer fragmentert, og følger individuelle karakterer. Midt i alt dette introduseres vi for del Solar-familien, en velstående, konservativ chilensk familie. Gradvis smeltes de to familiene sammen, for siden å bli adskilt og så bli ført tilbake til hverandre igjen.

"Over havet" forteller historien om et helt liv, fra ungdommens relative uskyld til alderdommens klokskap og all den uro og de kamper som befinner seg derimellom. Rollebesetningen er gjennomgående sterk og sammensatt. Karakterene har forskjellige politiske og religiøse synspunkter, og de havner dermed på ulike sider av konflikter. For en roman som inkluderer så mye krigføring som denne, er den overraskende mild. Det er noen opprivende skildringer av flyktningleire og sivile konflikter, men stort sett skildres alt med nennsomhet.

Det ligger antakelig mye research bak denne romanen. Allende skriver om hendelsene på en overbevisende måte. Men det er ikke bare den chilenske historien, som helt sikkert ligger hennes eget hjerte nært, som trekkes frem i intrikate detaljer. Likeså blir de spanske og franske aspektene. Med tanke på at tidsrommene som skildres er så godt dokumenterte fra før av, er Allendes valg av omdreiningspunkt interessant, ettersom flukten av spanske flyktninger til Chile er en lite er kjent historie for mange, i hvert fall er den det for meg. I boken gir hun denne glemte delen av historien en slående og kraftig stemme. Og selvsagt er dette historiske hendelser som er pinlig relevante for dagens situasjon også.

I tillegg er dette en roman som undersøker det som skjedde i kjølvannet av disse sosiale omveltningene, som ikke bare brøt gjennom klassegrensene, men samlet mennesker og samfunn som vanligvis ikke ville hatt noe med hverandre å gjøre.

Jeg har tidligere lest flere av Allendes bøker, og blir alltid fascinert av hennes måte å skrive på. Språket er kortfattet, ikke noe spesielt frodig, og det lar leseren bruke sin egen fantasi. Når sant skal sies, tar det faktisk litt tid å bli vant til skrivestilen.

"Over havet" er en roman som rommer så mye at det er vanskelig å yte den rettferdighet i én anmeldelse, men jeg kan trygt si at dette er en særdeles god bok, vakkert skrevet med en lett, nærmest poetisk hånd, selv når skrekk og redsler for krig og urettferdighet blir beskrevet. Allende viker som nevnt ikke unna for vanskelige tema, men hun lar de heller ikke gjennomsyre romanen.

Med "Over havet" har Isabel Allende igjen skrevet en flott og tidløs roman. Hun skriver med et flytende språk som raskt fanger leseren og man henger hjelpeløst fast til siste side. Boken er en blanding av realisme og store følelser, og den har mye å tilby.

"Over havet" hører er blant de bøkene som gir mer enn en god leseopplevelse. Den er språklig sterk og berører følelser og konvensjoner. Leseren blir klokere på mennesker og verden, og ikke minst er den midt i sin noe sørgelige ramme også oppløftende.

Jeg vil varmt anbefale denne romanen til alle!

torsdag 2. januar 2020

"Vampelars tar Blodbanen" av Ingunn Bilben

Vampelars tar Blodbanen
Ingunn Bilben
Illustrasjoner av Jonas Brårmo Larsen
Barnebok, 9-12 år
92 sider
Amlethus Forlag
2019

Ingunn M. Bilben (f. 1962) kommer fra Heidal i Gudbrandsdalen. Hun har bakgrunn innen både interiør og helse. Utdannelsen som kostholdsveileder ga henne inspirasjon til å lære barn litt om kroppen på en morsom og spennende måte. Hun er nå bosatt i Tønsberg.

Jonas B. Larsen (f. 1991) er fra og bosatt i Larvik. Han jobber som skoleassistent og miljøarbeider i tillegg til å illustrere barnebøker, platecover, plakater og magasinillustrasjoner. Har illustrert for kunder i Norge, England og USA og tegner så ofte han kan!

Vampelars er 50 år gammel, men ser ut som en 10-åring. Han ser omtrent ut som et vanlig menneske, men har blek hud og hoggtenner. Når man blir vampyr, så vil kroppen aldri forandres, uansett hvor lenge man lever. En vampyr lever evig, spiser vanlig mat (bortsett fra hvitløk), men trenger blod for å overleve. Da suger vampyren blod fra mennesker, og det skumle da er at offeret - dette mennesket - selv blir en vampyr.

En vampyr tåler ikke sol eller dagslys, for da brenner de opp. Derfor må Vampelars sove om dagen og være oppe om natten.

For 40 år siden var Vampelars som barn flest, og bare en helt vanlig Lars. Sammen med moren, faren og søsknene bodde han i et land som heter Transilvania, og der fantes det vampyrer.

Han hadde aldri sett noen selv, bare hørt faren fortelle om dem. Faren var slakter og eide en slakterbutikk som lå vegg i vegg med huset deres.

Hver dag etter skolen hjalp Lars til i slakterbutikken. Han hjalp faren med kundene, ryddet og kostet gulvet. Noen ganger fikk han også lov til å skjære opp kjøtt og være med å lage pølser.

Men den dagen han fyller 10 år, skjer det noe fryktelig skummelt, og Lars blir Vampelars.

Attpåtil blir han miniatyrisert og må legge ut på en blodig reise. Gjennom sin fars blodårer!

"Vampelars tar Blodbanen" er en spennende, underholdende og lærerik barnebok.

Vampelars er hovedperson og forteller. At han er en vampyr virker mest som en fin ramme for historien, så dette er ikke en skrekkhistorie, som man kanskje skulle tro ut fra tittelen.

Historien åpner for funderinger og samtaler mellom barn og voksne om kroppen, dens funksjon og utseende, med hovedvekt på menneskets blodsystem.

Underveis blir faktaopplysninger trukket ut av fortellingen og plassert i mørkerøde faktabokser.

Illustrasjonene er fine, passer godt til teksten og er med på å fange barnas oppmerksomhet. De er enkle, og de humoristiske trekkene gjør at de ikke blir for kjedelige.

Boken er ideell for høytlesning, men vil også fungere som en les-selv barnebok, forutsatt at den unge leseren er ganske god til å lese.

For øvrig vil de tykke sidene og den solide innbindingen sikre en bok som vil overleve både undersøkende barnefingre og gjentatte gjennombladninger.

"Vampelars tar Blodbanen" er en velskrevet bok med et fint og lett tilgjengelig språk som passer godt til målgruppen. Dessuten er de språklige finurlighetene med på å gjøre boken artig for både lytter og oppleser.

"Vampelars tar Blodbanen" er en svært god bok. Det er overraskelser og humor - alt det en god barnebok skal ha. I tillegg lærer man mye, mens man leser.

Alt i alt en barnebok jeg så absolutt kan anbefale.


lørdag 28. desember 2019

"Min tid 2020" av Björg Thorhallsdottir

Min tid 2020
Björg Thorhallsdottir
Agenda/Almanakk
Størrelse: 16 x 22 cm
Vekt: 240 gram

Björg Thorhallsdottir (f. 1974) er en islandsk kunstner, oppvokst i Bærum og sørøst Asia. Kunstnerisk utdannelse har hun fra Barcelona og Tolouse. Hun har vært bosatt i Cannes 2002-2005 og flyttet tilbake til Norge i 2005. Björg blir ansett som en av Norges fremste grafikere. Hun har hatt mer enn 40 separatutstillinger i inn- og utland. Hun har utsmykket kirker, kontorer og offentlige bygg i hele Europa. I tillegg til sine grafiske arbeider skriver hun også gledessprengende bøker.

For mer informasjon, kan du gå inn på:
www.bjorgt.no

«Hver dag er betydelig. Den kommer aldri igjen.
En dag vil du mer enn noe annet, at dagen i dag kommer tilbake.
»❤

Skap ditt liv dag for dag, uke for uke, med Björg Thorhallsdottirs flotte agenda, "Min tid 2020".

Ønsker du å glede deg mer over livet, være tilstede i nuet, ha kjærlighet til deg selv og andre, styrke din selvtillit, eller våge deg inn i det du og ditt hjerte virkelig brenner for?

"Min tid 2020" er først og fremst et verktøy for å skape det livet du drømmer om. Med den kan du planlegge og prioritere slik at du når de drømmene og visjonene som skaper ditt beste 2020.

Å skrive for hånd gjør noe med hjernen vår. Målet med "Min tid" er at tanker blir til ord, som blir til handlinger - slik at du i slutten av 2020, kan se tilbake på et år fylt med mest mulig av det som gjør deg glad.

Agendaen er unik i sin form sammenlignet med det som ellers finnes på markedet. I tillegg til det generelle, praktiske aspektet ved kalendersidene, er det også en bok der fokuset på egenkjærlighet står i sentrum.

Den inneholder et forord av Björg, notatsider, og finurlige visdomsord. Dessuten er boken fylt med Björgs vakre bilder som inspirerer og berører, men også beriker hverdagen og livet som helhet.

I år er agendaen kanskje enda enklere og renere i formen. Og har enda flere notatsider (enn de tidligere utgavene), der du eksempelvis kan skrive ned dine gjøremål og ting som du trenger å huske.

Den har attpåtil en stor lomme bakerst til å legge lapper i, og en julegaveliste, slik at du kan planlegge i god tid for å gi deg selv en førjulstid med mer kos, enn stress!

"Min tid 2020" er for øvrig usedvanlig vakker og innbydende å se på, så du vil være stolt over å ta den frem og inkludere den i ditt daglige liv.

Jeg har gjennom årenes løp brukt mange forskjellige almanakker, men Björgs "Min tid" er min soleklare favoritt! Først og fremst har den et praktisk design. Dessuten er bokomslaget slitesterkt, noe som gjør at jeg ikke behøver å være redd for å ta den med meg i vesken.

Er du glad i Bjørgs vakre bilder og underfundige betraktninger, er dette den rette gaven til en god venn eller til deg selv.

Jeg kan i hvert fall ikke unnvære "Min tid" av Björg Thorhallsdottir. En finere følgesvenn finner jeg nemlig ikke.


torsdag 26. desember 2019

"Mitt år 2020" av Björg Thorhallsdottir

Mitt år 2020
Tekst og illustrasjoner: Björg Thorhallsdottir
Kalender
Mål: bredde 21 cm, høyde 30 cm.
Innbinding: Spiral

Kunstneren Björg Thorhallsdottir er født i Ìsafjördur på Island i 1974. Familien flyttet til Norge, og hun vokste opp i Lommedalen i Bærum og i Sørøst Asia.

Björg har ti år med kunstutdannelse innen grafikk, maleri, installasjoner og akttegninger fra blant annet kunstakademiet i Barcelona og Toulouse. Hun har gått i lære hos Jean Ducros ved kunstakademiet i Toulouse, Frankrike i 1998, og i grafikk hos Ignacio Aguirre i Barcelona i 2001- 2002. Ignacio har tidligere jobbet med kunstnere som Picasso, Miro og Dali, og i dag har Björg sitt atelier i Barcelona, sammen med han. Björg er medlem av Norske Grafikere, og kunsten hennes er blitt utstilt både i inn- og utland. Hun har hatt en rekke separatutstillinger, og etterspørselen etter grafikken er stor.
Hun har utsmykket flere kirker og bygninger med mosaikk, marmorutskjæringer og blyglassvinduer. Hun jobber både med grafiske etsninger og maleri.

Da hun ble enke 30 år gammel og alenemor for 2 år gamle Tolli, etablerte hun Hjertefred på Allehelgensdagen i 2006, slik at sønnen (og andre som har mistet noen) skulle ha et sted og minnes sine kjære i glede. Hjertefred har vokst til å bli en landsforening og i dag arrangeres Hjertefred over hele landet.

I 2010 åpnet hun galleriet Lykkehaven i Sandvika.

Björg har lansert Lykkebobler med hvit og rosa Cava, produsert ved Castillo Perelada utenfor Barcelona. Og rød og hvit Skravlevin fra vingården Monte del Fra i Verona, Italia.
Hun har designet kopper som produseres på Porsgrund Porselen, og cavaglass som munnblåses ved Hadeland Glassverk, og en rekke andre produkter, der i blant klær og smykker.
Björg har illustrert mange bøker og tidsskrifter, og gitt ut flere egne bøker på blant annet Gyldendal, Pitch og Aschehoug Forlag. Flere av dem har gått rett inn på bestselgerlisten.

Årets vakreste kalender er her!

Kalenderen har bildet "Tiden heler alle sår" på forsiden, for å minne oss om at tiden er vår venn. Bruk din på en måte som er god for deg i 2020, slik at det kan bli ditt år. "Mitt år" på kalenderens forside er skrevet i hvitt, og har blitt en del av vinden for å minne deg om at hver dag er skjør – og viktig!

Noen av Björgs vakreste bilder er samlet i denne veggkalenderen.

La 2020 være et år med glede og inspirasjon med denne flotte veggkalenderen som gir styrkende bekreftelser sammen med praktfull kunst - et stort Björg-bilde for hver måned. En livsbejaende veggdekorasjon som berører ditt indre, i tillegg til at den hjelper deg med å holde oversikt over dager, uker og merkedager. Kalenderen har også god plass til å skrive i, der man kan legge inn notater om alt fra tannlegetider, til andre begivenheter som livet tilbyr.

Tykke ark og nydelig bildegjengivelse gir en skikkelig deilig kvalitetsfølelse. Og best av alt, er at denne kalenderen er trykket i Norge og dermed kortreist.

Nok en gang har Björg Thorhallsdottir laget en klok og vakker kalender – en nydelig følgesvenn gjennom året, et kunstverk, noe å smile litt av hver dag.

Kalenderen er den perfekte gaven til deg selv eller en du er glad i.

torsdag 19. desember 2019

"Her kommer ingen forbi!" av Isabel Minhós Martins og Bernardo P. Carvalho

Her kommer ingen forbi!
Isabel Minhós Martins
Illustrasjoner: Bernardo P. Carvalho
Barnebok, alder 2+
40 sider
Oversetter: Knut Inge Andersen
Andersens Forlag
2019

"Her kommer ingen forbi!" er en bok skrevet av Isabel Minhós Martins og tegnet av Bernardo P. Carvalho - de to grunnleggerne av det portugisiske barnebokforlaget Planeta Tangerina.

Boken kom ut i originalutgave i Portugal i 2014 under tittelen "Daqui ninguém passa!". Etter oversettelsen til engelsk, fransk, italiensk, koreansk, svensk, hollandsk, tysk, spansk, katalansk, kinesisk, polsk, litauisk og finsk ble den til en bestselger innen barnebokgenren.

Boken har blitt belønnet med en rekke priser.

I denne boken er det general Alcazar som regjerer!

Han har erklært høyre side som sin egen, og gitt ordre om at denne siden alltid skal være tom, slik at han kan komme dit når han vil. Dermed er det forbudt for andre å gå over til høyre side.

I midten har han satt en soldat som skal stoppe alle fra å krysse.

Uroen stiger etter hvert som venstre side i boken befolkes med frustrerte borgere som blir avbrutt i sine gjøremål, siden de ikke kan gå over til høyre side, som fortsetter å være blank.

Hva nå?

Du må selv lese boken for å finne ut av hva som leder til general Alcazars undergang. La meg bare si at han til slutt, bokstavelig talt, faller av sin høye hest.

"Her kommer ingen forbi!" er en ytterst velkomponert bildebok for barn som ikke bare er svært betimelig, men også morsom å lese.

Boken har utvilsomt et underliggende politisk budskap.

Den har bare dialoger, og fungerer derfor nærmest som et skuespill uten konvensjonell handling, bortsett fra den som eventuelt leseren lager selv ut fra snakkeboblene. Når sidene fylles med mennesker, blir disse boblene mindre, men flere.

Den litt brokete forsamlingen består av utallige fargerike karakterer. Deriblant noen mistenkelige typer som ut i fra sin stripete bekledning tydeligvis har rømt fra et fengsel, en vektløs romfarer som er i ferd med å slippe opp for luft, og noen ordinære arbeidsfolk som ganske enkelt forsøker å gjøre jobben sin. Å finne de ulike karakterene i alt mylderet, er noe av det artigste med å lese "Her kommer ingen forbi!". Dessuten dukker det opp et fåtall karakterer man vil kjenne igjen fra andre historier, bl.a. et utenomjordisk vesen som vil ringe hjem.

Bernardo P. Carvalhos artige og detaljrike tusj-liknende illustrasjoner er med på å gi historien liv, og tilfører humor til det mer alvorlige bakteppet.

"Her kommer ingen forbi!" kan leses på mange vis, og er like relevant for verdensbegivenhetene som den er for konflikter som kan oppstå på lekeplassen. Dette er en bok som fint kan leses hjemme, men den vil også egne seg godt i en klasserom-setting som utgangspunkt for diskusjoner om konflikter.

"Her kommer ingen forbi!" er et tydelig bevis på at bildeboksmagi eksisterer.



Boken var pakket inn i en spesiell miljøvennlig emballasje.


Mine anmeldelser av de to andre barnebøkene som er utgitt av Andersens Forlag:
https://heartartpaintingandlyrics.blogspot.com/2017/09/klem-meg-vr-sa-snill-av-przemyslaw.html

https://heartartpaintingandlyrics.blogspot.com/2018/06/til-sjs-av-piotr-karski.html

lørdag 14. desember 2019

"Over horisonten" av Jojo Moyes

Over horisonten
Jojo Moyes
Roman
509 sider
Oversatt av Eva Ulven, MNO
Bastion
2019

Jojo Moyes (f.1969) er født og oppvokst i London. Hun er utdannet journalist og har blant annet jobbet for avisen The Independent. Hun har utgitt flere romaner, men det virkelige gjennombruddet kom med boken "Et helt halvt år". Den ble raskt et internasjonalt fenomen og en bestselger verden over.

I Norge lå boken som nr. 1 på bestselgerlisten gjennom hele 2014, og er anslått å være tidenes mestselgende roman her til lands. 1. plassen ble deretter overtatt av Moyes selv, med hennes neste bok, "Den ene pluss en".

Så langt er Jojo Moyes’ bøker solgt i over 1,2 millioner eksemplarer i Norge.

"Over horisonten" er en storslagen og uforglemmelig roman fra den bestselgende Jojo Moyes – forfatteren som er blitt et verdensfenomen!

Dette er den perfekte boken for deg som elsker rike, rørende og lidenskapelige romaner, som attpåtil er inspirert av virkelige hendelser.

"Over horisonten" er basert på den sanne historien om de kvinnelige, ridende bibliotekarene som var en del av president Roosevelts kone, Eleanor Roosevelts kampanje for leseferdigheter og folkeopplysning på slutten av 1930-tallet.

Mange av dere har sikkert lagt merke til at jeg har omtalt Jojo Moyes' foregående bøker i svært så positive ordelag. Derfor er det ingen stor overraskelse at jeg hadde høye forventninger til "Over horisonten". Heldigvis ble jeg ikke skuffet. Jeg slukte til og med mye av denne boken på én dag. Jeg klarte rett og slett ikke å legge den fra meg!

1937: Alice Wright lever et rolig og nokså beskyttet liv med sine velstående foreldre i London. Et frieri fra den kjekke amerikaneren Bennett Van Cleve gir henne håp om luft under vingene. Og med ham ved sin side, i eksotiske Baileyville, i Kentucky, håper hun at verden skal åpne seg for henne.

Men det nye livet på den andre siden av Atlanterhavet skal imidlertid vise seg å bli ganske så annerledes enn hun hadde trodd. Det tar nemlig ikke lang tid før Alice innser at hun i Amerika er mer fanget enn noensinne. Ektemannen Bennett virker mer interessert i å treffe vennene enn å være sammen med Alice, og den strengt religiøse svigerfaren hennes, eieren av den lokale kullgruven, mener at en kvinnes plass er i hjemmet.

Når en av kvinnene i den lille byen forteller at presidentens kone Eleanor Roosevelt har erklært at også landsbygda skal ha biblioteker og at det skal opprettes et ridende bibliotek som oppsøker lånetakere for å dele ut bøker, melder Alice seg  entusiastisk. Hun som har ridd på hester siden barndommen vil gjerne hjelpe til. Selv ikke svigerfaren kan nekte for at det er en god kristen handling å spre kunnskap og leseglede til mennesker som bor i de avsidesliggende fjellområdene, da kan nemlig også de lese Bibelen.

Dermed forlater Alice og fire andre unge kvinner alt de har kjært, og rir ut under den åpne himmelen mellom fjellene i Kentucky.

Lederen for gruppen, som snarlig blir Alice sin fremste allierte, er Margery O'Hare. Hun er den smarte, selvstendige datteren til en beryktet kriminell, og er en kvinne som aldri har bedt om en manns tillatelse til noe som helst. For Alice er Margery mer forfriskende og modig enn noen andre hun har møtt.

De ridende bibliotekarene blir snart kjent i hele delstaten, men arbeidet deres møter mildt sagt motstand. De må bl.a. hanskes med væpnede hjemmebrennere og giftige ormer, snødekte fjellskråninger og oversvømmelser. Men verst er de mennene som ikke ser med blide øyne på den friheten som oppdraget gir kvinnene. Og noen menn er attpåtil villige til å gå så langt de bare kan for å stoppe dem.

"Over horisonten" er en særdeles vellykket og realistisk historisk roman.

Den er spesielt interessant med tanke på tematikken som omhandler kvinnefrigjøring og feminisme, rasisme, fordommer, kvinnelig vennskap, ekte kjærlighet og lidenskap.

Boken som er basert på virkelige hendelser, handler om en gruppe ridende bibliotekarer i Kentuckys grisgrendte strøk under den store depresjonen.

Historien er bygget opp rundt WPAs (Work Progress Administration) program for ridende bibliotekarer som varte fra 1936 til 1943. På sitt beste brakte det bøker ut til hundre tusen innbyggere. Noe lignende har for øvrig aldri vært gjennomført senere.

Flere så på spredningen av bøker og folkeopplysning som noe positivt, mens andre igjen motsatte seg ideen om kvinner som promoterte leseferdigheter.

Moyes skriver godt og flytende. Hun tar godt tak i leseren, og man fornemmer hennes glede ved å skrive. Hun skriver i etterordet at denne boken, i større grad enn noe annet hun har skrevet, er resultatet av et kjærlighetsprosjekt. Dette gjorde skrivingen av den usedvanlig lystbetont, og det merkes. For selve historien fenger fra første side, og som allerede nevnt hadde jeg store problemer med å legge boken fra meg.

Jeg liker at Moyes har valgt å skrive om hendelser som ikke tidligere har vært noe særlig utforsket i litteraturen.

Noe annet som gjør "Over horisonten" til en så strålende leseopplevelse, er bruken av sterke kvinnelige karakterer i hovedrollene. Alice, Margery, Izzy, Kathleen og Sophia er alle kvinner som tror på, og kjemper for, en mer rettferdig verden der det å kunne lese er noe av den viktigste kunnskapen man kan få med seg. Når de påtar seg oppgaven med å bringe bøker til folk utenfor byene, igangsetter de ubevisst en endring som landet trenger, og endrer derved det synet menn har på kvinner. Moyes' skildring av kvinnene i romanen blir, med deres stemmer og stahet, et brudd med det daværende patriarkalske samfunnet, hvor menn følte seg hevet over kvinner. Et brudd som på sikt vil føre til et mer moderne og fritt samfunn der kvinners ord betyr noe, ikke deres utseende eller familiære bånd.

Dessuten er romanen full av vakre og grundige natur- og miljøbeskrivelser. Moyes har så definitivt fanget Kentuckys ånd. Og Baileyville, den lille byen med sladder, mistenkeliggjøring og alt som hører med, føles autentisk skildret.

Jojo Moyes' "Over Horisonten" er en bok som fortjener stor ros! En bok som minnet meg om ordets kraft, bibliotekenes betydning og hvor viktig det er med folkeopplysning. Dette er faktisk en av de bedre bøkene jeg har lest i 2019!

Hvis du som meg er Jojo Moyes-fan, vil du garantert elske denne boken.

Jeg anbefaler romanen til alle som er glad i bøker, og ikke minst en god historie. "Over horisonten" er den perfekte julegaven til deg selv, eller noen som du er glad i.