tirsdag 13. november 2018

"Kastanjemannen" av Søren Sveistrup

Kastanjemannen
Søren Sveistrup
Krim
512 sider
Oversatt fra dansk av Inge Ulrik Gundersen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Søren Sveistrup (f. 1968) er en internasjonal manusforfatter og produsent av flere TV-serier. Fra 2007 til 2012 var han manusansvarlig og skaper av "Forbrytelsen", som senere har vunnet flere internasjonale priser og blitt solgt til mer enn 100 land. "Kastanjemannen" er Sveistrups første roman.

I en av Københavns forsteder gjør politiet et uhyggelig funn. En yngre kvinne er blitt drept på makabert vis og etterlatt på en lekeplass. Hennes ene hånd er skåret av. Fra bjelken over verandaen på lekestua, bak den døde kvinnen, henger en kastanjemann og dingler i vinden, viklet inn i snoren den er festet i.

På Politihuset i København, i Avdelingen for Personfarlig Kriminalitet, det såkalte drapsavsnittet, huser den unge og talentfulle etterforskeren Naia Thulin. Hun har bare vært ni måneder i avdelingen, men vil heller bli overflyttet til NC3 (National Cyber Crime Center). Før sjefen vil se på hennes søknad, blir hun derimot satt til å etterforske deres nyeste

sak. Og hun kan like gjerne ta med sin nyeste kollega som makker. Den nye kollegaen, den utbrente etterforskeren Mark Hess, har sluttet seg til avdelingen etter å ha vært utplassert i Europols hovedkvarter i Haag, plutselig permittert og beordret til København for å stå skolerett fordi han hadde tabbet seg ut på en eller annen måte.

Parallelt med denne historien følger boken Danmarks sosialminister Rosa Hartung. Hun er omsider klar til å gå tilbake til sitt arbeid etter lang tids permisjon. Et snaut år tidligere mistet hun nemlig sin datter. Den tolv år gamle jenta forsvant på vei hjem fra trening. Bagen og sykkelen hennes ble funnet henslengt i en skog, og noen uker senere ble en ung datanerd pågrepet. Han hadde flere overgrepsdommer i bagasjen, og rekken av indisier og beviser var overveldende. Under avhør tilsto han ugjerningen, og det endte til slutt endte med en domfellelse. Likevel ble datterens kropp aldri funnet, noe som naturlig nok har vært en stor belastning for Hartung og familien.

Hele hennes verden rystes på nytt, når politiet finner datterens fingeravtrykk på kastanjemannen over den drepte kvinnen. Hvordan kan det ha havnet der?

Når flere lik og kastanjemenn med fingeravtrykk fra den savnede og antatt døde jenta dukker opp, er det mye som tyder på at saken som vedrører ministerens datter og de drepte kvinnene har en tiknytning til hverandre.

Iherdig forsøker Thulin og Hess å finne forbindelser mellom ofrene, men noen sammenheng er ikke lett å se ved første øyekast - annet enn at de er kvinner.

Ting utvikler seg, og politiet føler hele tiden at de ligger et skritt bak med etterforskningen. Thulin og spesielt Hess presser på for å få gjenopptatt saken om Rosa Hartungs datter, men deres forespørsel blir kontant avvist av drapssjef Nylander, for den saken er oppklart og avsluttet. Dessuten vil det være svært ødeleggende for avdelingens renommé hvis det har vært gjort noen feil.

Thulin og Hess kjemper mot tiden, de frykter at morderen har en plan og at flere liv står i fare.

"Kastanjemannen" er en meget god krim. En skikkelig pageturner, i ordets rette forstand.

Boken byr på pulserende og ubarmhjertig spenning, såvel som et genialt og uforutsigbart plott, fult av uventede vendinger.

Jeg kan ikke si annet, enn at jeg er imponert over Søren Sveistrup, hans kreativitet, oversikt og detaljoppmerksomhet, spesielt når jeg tenker etter hvor mye som skal til for å holde styr på en historie av dette kaliberet. Det levner nemlig liten tvil om at "Kastanjemannen" er skrevet av en meget talentfull forfatter som virkelig kan sitt fag.

"Kastanjemannen" er med andre ord en svært lesverdig kriminalroman. Dette skyldes en rekke ting, blant annet forfatterens evne til å skape karakterer som fremstår levende og realistiske. De er mennesker, med de feil og mangler vi alle har.

Persongalleriet er dermed troverdig. Dette gjelder for hovedpersonene, men også for de mer perifere karakterene, og det vises både gjennom dialogene, deres handlemåter og følelsesmessige reaksjoner gjennom hele boken.

Naia Thulin er en av hovedkarakterene. Hun er etterforsker, bor sammen med datteren sin Le og har en liten omgangskrets, noe som egentlig synes å passe henne bra. Hun er en intelligent, dedikert og kompetent etterforsker, men har et ønske om å klatre i karrierestigen og skifte avdeling. Makkeren Mark Hess, som har blitt sendt hjem til drapsavdelingen fra Europol grunnet en disiplinærsak, er også intelligent, men fremstår mer beregnende enn Naia, og det merkes tydelig at han ikke av fri vilje befinner seg i drapsavdelingen. Det er ellers interessant å følge de to hovedpersonenes utvikling gjennom boken, som begge helst vil jobbe andre steder, og se det engasjementet de likevel legger i å få oppklart sakene, både sammen og hver for seg.

"Kastanjemannen" har dessuten flere overraskelser, og det er nær sagt umulig å gjette seg til hvem morderen er.

Boken er velskrevet, språket er godt og flytende, og de korte kapitlene - som det er hele 130 av - gjør den særdeles lettlest. Det er en forholdsvis lang bok, (512 sider!) men ingen steder er den direkte kjedelig. Tempoet er solid hele veien gjennom og hver gang det føles ut som at handlingen er i ferd med å dabbe litt av, oppstår det et nytt dilemma eller så dukker det opp et nytt offer.

Forøvrig er ikke dette en krim for sarte sjeler, i og med at den inneholder noen svært barske skildringer av både mord og andre ubehageligheter. Du er herved advart.

Boken er spennende fra start til slutt. Og de korte kapitlene som følger ulike personer - som alle ender med små cliffhangere - gjør at man har store problemer med å legge den fra seg.

"Kastanjemannen" er en helstøpt kriminalroman. Kan kun anbefales på det sterkeste.

fredag 9. november 2018

"Hushjelpens rom" av Fiona Mitchell

Hushjelpens rom
Fiona Mitchell
Roman
352 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Fiona Mitchell har studert engelsk litteratur ved Universitetet i Sussex, og arbeidet tidligere som journalist. Hun har bodd nesten tre år i Singapore, og det var blant annet møtet med landets klasseforskjeller som inspirerte henne til å skrive "Hushjelpens rom", som er hennes første roman. Mitchell bor i London med sin mann og datter.

"Hushjelpens rom" forteller en uforglemmelig og hjerteskjærende historie om vår tids tjenestejenter, sterkt søsterskap og uventede vennskap - og om å tørre å kjempe for det man tror på.

Det er over 230 000 utenlandske hushjelper i Singapore. Det store flertallet av disse er fra Filippinene og Indonesia.

To av dem er Tala og hennes yngre søster Dolly. I Singapores brennende varme sliter de fra morgen til kveld for rike familier fra vesten for å kunne sende penger hjem til Filippinene, slik at barna deres kan få gå på skole. Dolly må leve

med savnet av sin lille datter, Mallie, men det er en trøst at lønnen hun tjener som tjenestepike, vil sikre datteren utdanning og et bedre liv enn det hun selv har hatt.

Dolly arbeider hos en amerikansk familie med to små gutter. Tala, derimot, har egentlig et ulovlig opplegg på gang. I Singapore er det nemlig forbudt for utenlandske hushjelper å arbeide for mer enn én arbeidsgiver. Men Tala ble så lei av å tjene så lite at fru Heng, arbeidsgiveren hennes, gikk med på å hjelpe henne mot en andel i inntektene. Tala vasker og lager mat til henne, losjerer hos henne og vasker i elleve andre hus der eierne er villige til å betale kontant på labben. Overfor arbeidsdirektoratet har fru Heng avgitt erklæring på at hun er Talas eneste arbeidsgiver, og til gjengjeld gir Tala henne en prosentandel av månedsinntekten sin. Hvis det blir avslørt at hun arbeider ulovlig, blir hun utvist, eller enda verre: kastet i fengsel.

Ikke desto mindre, har Tala fått nok av blodslitet og er opprørt over de historiene hun hører fra andre filippinske tjenestejenter.

Livet som hushjelp er absolutt ikke lett, og de fleste arbeidsgiverne behandler dem ikke noe spesielt godt. De har heller ingen som taler deres sak, og frykten for å bli deportert ligger der og ulmer.

Vandas blogg (Mitt liv som arbeidsgiver for en utenlandsk hushjelp) er heller ikke til hjelp. Vanda legger ut urimelige regler for tjenestepiker, og har listet opp en rekke tåpelige forholdsregler man burde ta med hushjelper, som å konfiskere passet deres og forby dem å ha kjæreste. Hun trakasserer dem offentlig.

Som respons på all den dritten Vanda-bloggeren spyr ut hver eneste dag, starter Tala sin egen blogg som hun kaller Hushjelphackerens blogg. Den blir snart populær, men gir også tjenestejentene en viktig stemme.

Dette betyr at Tala nå er enda mer utsatt, men hun kan ikke la Vanda komme unna med alle forferdelige ting hun legger ut.

Jules er også langt hjemmefra. Hun har forlatt sin jobb som jordmor hjemme i England for å flytte til Singapore med sin ektemann. Der prøver hun å få en ny omgangskrets, men Jules finner ikke sin plass blant de privilegerte vestlige kvinnene i byen, og møtet med Dolly og Tala blir en sann øyeåpner for henne.

"Hushjelpens rom" er en imponerende og meget interessant roman om livet som utenlandsk tjenestepike i Singapore.

Jeg synes at karakterene i boken var godt skildret.

Tala er en modig kvinne med en sterk stemme. Hun er ikke redd for å stå opp for andre, men det er ikke alltid lett å bli hørt når noen kan ta fra deg det lille du har. Hun fortsetter likevel å kjempe og jeg beundret henne for det. Søsteren Dolly er hyggelig, omsorgsfull og vakker. Hun er flink med barn og veldig glad i de hun selv passer, mens savner sin egen datter svært mye. Det var vondt å lese om Dolly som var villig til å gi opp alt for å gi datteren et bedre liv.

"Hushjelpens rom" er en velskrevet bok. Forfatteren, Fiona Mitchell, forteller sin historie fra flere ulike synsvinkler, noe som gir oss lesere et mer nyansert og helhetlig bilde. Hun beskriver livene til de som har flyttet til Singapore og deres tjenestepiker i detalj, og skriver på ærlig vis om urettferdighet, feil som begås, frykt, utnyttelse og ondsinnethet. Historien er full av følelser som ensomhet, hjemlengsel og lengsel, og de er så grundig beskrevet at jeg selv lett kunne forstå og føle dem. Men det skorter ikke på håp, kjærlighet og godhet, noe som gir historien en god balanse.

Dette er en handlingsmettet fortelling. For ikke bare skjer det mye i tjenestepikenes liv, vi får også et godt innblikk i familiene de arbeider for. Det ga meg faktisk bekymringer for hvor grusomme noen arbeidsgivere kan være. Disse kvinnene blir behandlet med mangel på respekt, og de blir misbrukt, noe som gjorde meg virkelig arg. Selv om dette er fiksjon, er historien likevel representativt for det som unektelig skjer med mange tjenestepiker.

Forfatteren, som selv har bodd nesten tre år i Singapore, har skrevet en historie fra den siden man normalt sett ikke hører så mye fra. Historien, som er både realistisk og fascinerende, går tett på karakterene og gir en stemme til de filippinske tjenestepikene som vanligvis ikke blir hørt. Leseren gis innsikt i en ellers lukket verden. Boken er fengslende og opprørende på samme tid. Jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg, fordi jeg hele tiden måtte lese videre for å finne ut av hva som ville skje.

En gjennomført og anbefalelsesverdig bok!

torsdag 8. november 2018

"Solan og Ludvig - Høyt og lavt" av Haakon W. Isachsen

Kjell Aukrusts Flåklypa: Solan og Ludvig - Høyt og lavt
Haakon W. Isachsen
Illustrasjoner av Thierry Capezzone
Barnebok
48 sider
Egmont Kids Media
2018

Nye sprell fra Flåklypa!

Basert på Kjell Aukrusts figurer og tegninger.

Billedboken "Høyt og lavt" er en nyskrevet og nytegnet bok for mindre barn, basert på Kjell Aukrusts eget univers. Historien er frittstående og utviklet med samtykke fra og i tett samarbeid med Aukrust-senteret og -stiftelsen. Denne søte, illustrerte billedboken er varm, god og spennende for barna, og vil vekke nostalgi hos foreldrene.

Våren skinner over Reodors gård i Flåklypa. Snøen har smeltet, og havnehagen ligger grønn og innbydende og venter på kuene. Det er Solan og Ludvigs oppgave å slippe dem ut av fjøset og ut på vårbeite. Reodor er opptatt med å mekke sammen en diger varmluftsballong av gamle sekker og presenninger og en stor høykurv som har

stått på låven siden besteforeldrenes tid.

Kuene rusler villig avgårde. De husker fra i fjor sommer at beitet i havnehagen er fullt av deilig, friskt gress. Men kalvene vet ingenting om det. De soser rundt og prøver å forstå denne store, nye verdenen. En liten friskus tar kraftsats, og før hun skjønner bæret, havner hun over gjerdet.

I en lysning litt inne i skogen finner Solan og Ludvig den bortløpne kalven. Hun står og snuser på noen nyutsprugne blomster, og kan ikke helt tro hvor stor verden er utenfor fjøset.

Men en ulykke kommer sjelden alene, for plutselig kommer en hund løpende. Den bjeffer iltert og skal tøffe seg. Kalven blir naturlig nok redd og kaster seg rundt for å komme unna. Ludvig klamrer seg som best han kan, mens Solan har tauenden festet til hånden og blir dratt med.

Redd og ukjent med den store verden løper kalven det den kan, med Solan på slep og Ludvig på ryggen.

Men Solan klarer ikke å holde seg fast i tauet lenge.

For kalven og Ludvigs del, blir det en vill og farefull ferd. Kommer de til å finne veien hjem?

I "Høyt og lavt" står Solan og Ludvig overfor mange utfordringer når de blir satt til å slippe kuene på Reodors gård ut på vårbeite.

Historien er søt, og humoren vil utvilsomt fange mange barn og voksne.

Boken henvender seg primært mot barn i alderen 3-6 år som en høytlesningsbok supplert med flotte illustrasjoner. Språket er lekende, tilpasset barn og perfekt til både opplesing og selvlesing for de litt større barna.

Kjenner du Solan og Ludvig, vil du elske dette gjensynet med de to skjønne karakterene. Er du ny i serien derimot, så kom å bli med innenfor et univers som i høy grad underholder, og som garantert vil vekke barnas leselyst. Dette er nemlig barnelitteratur på sitt aller beste!

Så har du småfolk i nærheten, vil denne boken med sikkerhet vekke jubel og gi mange morsomme øyeblikk. Kjenner du Solan og Ludvig fra før av, er dette et herlig gjensyn. Og er du ny i Aukrusts univers, så blir dette et bekjentskap som bare må utvides.

Jeg er ikke i tvil om at mange barn vil elske denne boken.


"Solan og Ludvig - Farlig ferd" av Haakon W. Isachsen

Kjell Aukrusts Flåklypa: Solan og Ludvig - Farlig ferd
Haakon W. Isachsen
Illustrasjoner av Thierry Capezzone
Barnebok
32 sider
Egmont Kids Media
2018

Nye sprell fra Flåklypa!

Basert på Kjell Aukrusts figurer og tegninger.

Billedboken "Farlig ferd" er en nyskrevet og nytegnet bok for mindre barn, basert på Kjell Aukrusts eget univers. Historien er frittstående og utviklet med samtykke fra og i tett samarbeid med Aukrust-senteret og -stiftelsen. Denne søte, illustrerte billedboken er varm, god og spennende for barna, og vil vekke nostalgi hos foreldrene.

En morgen har Solan kravlet opp på kjøkkenbenken for å finne pakken med sukkerbiter, som Reodor har gjemt i overskapet. Når Ludvig, morgentrøtt og søvntung, kommer tuslende inn på kjøkkenet, blir han mildt sagt forskrekket da han ser kameraten balansere øverst oppe på kaffekvernen. Mer skal det ikke til før Solan mister

konsentrasjonen, for ikke å snakke om balansen. Med seg i fallet tar han kaffekolben. Møtet med gulvet gjør den sønderknust og pulverisert.

Det er bare en ting å gjøre, de to vennene må ta bussen inn til byen for å kjøpe ny kaffekolbe. Det er forskrekkelig langt til byen, synes Ludvig. Kan de ikke heller bestille ny kaffekolbe på internett? "Og vente et par uker på levering?" fnyser Solan. "Tror du Reodor bruker så lang tid i fjøset, før han kommer inn og oppdager skaden?"

Med bange anelser følger Ludvig med Solan inn til byen. Kan nå dette være trygt?

I byen er det ikke måte på hvor mange folk som haster til og fra. Biler og busser og trikker suser forbi, og dyrelivet begrenser seg til en forspist due som tråkler seg mellom travle menneskekropper på jakt etter mistede pølsebrød og andre godsaker.

Butikkene er fulle av travle, uoppmerksomme mennesker som travelt er opptatt med sitt og skumle innretninger, men i en jernvarebutikk finner de en ny kaffekolbe.

Veien hjem er lang, men da de kommer til bussholdeplassen, ser de bussen kjøre sin vei. Det begynner å bli mørkt, og det er en time igjen til neste buss. Ludvig vil bare komme seg ut av byen fortest mulig. Han foreslår at de kan gå gjennom skogen, men Solan er skeptisk.

Solan synes nemlig at hjemveien gjennom den vintermørke skogen ikke er noe for en urban, liten skjære. Hvem vet hva slags skumle udyr som skjuler seg bak trær og snøfonner? Her støter de på sultne markmus og rever med skarpe tenner, som nok har lyst på en liten munnfull.

Boken er skrevet i en morsom og underfundig tone, og er illustrert fint med tegninger av Thierry Capezzone.

Historien skildrer på humoristisk vis de gleder og utfordringer som naturlig følger med på en bytur. Teksten suppleres med tegninger som med innlevelse understøtter teksten.

Det er jordnært, enkelt og effektivt fortalt, og de humoristiske beskrivelsene gjør boken til en herlig leseopplevelse.

"Farlig ferd" tilbyr spennende og morsom underholdning for små og store.

Dette er hyggelig og velskrevet barnelitteratur. Og etter endt lesing kan man heldigvis glede seg over at det er flere bøker om Solan og Ludvig.

Boken er fremragende til høytlesing og passer godt til barn i alderen 3-6 år.


"Hvor er Solan og Ludvig?" av Haakon W. Isachsen

Kjell Aukrusts Flåklypa: Hvor er Solan og Ludvig?
Haakon W. Isachsen
Illustrasjoner av Bjørnar K. Meisler
Barnebok
32 sider
Egmont Kids Media
2018

Nye sprell fra Flåklypa!

Basert på Kjell Aukrusts figurer og tegninger.

Myldreboken "Hvor er Solan og Ludvig?" er en nyskrevet og nytegnet bok for mindre barn, basert på Kjell Aukrusts eget univers. Den er utviklet med samtykke fra og i tett samarbeid med Aukrust-senteret og -stiftelsen.

I Flåklypa skjer det mye rart året rundt, og Solan og Ludvig deltar i det meste. Men de er ikke alltid like lette å få øye på i alt mylderet!

I denne boken finner du store myldrebilder med en masse folk og dyr. For ikke å glemme Solan og Ludvig!

Solan og Ludvig er to aktive fyrer. Særlig Solan, han kan nesten bli overaktiv iblant. Ludvig er litt mer forsiktig, men han lar seg nok lokke av Solan til å bli med på eventyr og opplevelser.

De to vennene farter rundt i Flåklypa og deltar i det meste. I denne boken kan du følge dem gjennom alle årets begivenheter i den lille bygda. Vi besøker verkstedet til Reodor, Flåklypa sentrum, juleavslutning på barneskolen, rally med Il Tempo Gigante, 17. mai-feiring, filminnspilling og et besøk hos dyrlegen, og jammen tar de ikke en liten tur til Afrika også.

I hver illustrasjon kan du se om du finner Solan og Ludvig. I noen av dem opptrer de to flere ganger, så du får se om du finner alle. Bakerst i boken finner du ut om du har funnet riktig antall Solan og Ludvig - og noen ganger Reodor og andre skapninger.

Klarer du å finne Solan og Ludvig i disse illustrasjonene?

Hver illustrasjon er full av humor og interessante detaljer som er fascinerende selv uten at du må lete etter Solan og Ludvig.

Boken tilbyr en ideell måte å aktivisere et barn på. Både barn og voksne i alle aldre kan nyte utfordringen med å finne Solan og Ludvig, og jeg har selv hatt mye moro med å oppdage alle slags detaljer i de flotte illustrasjonene.

Dette er imidlertid ikke en enkel myldrebok, i flere av illustrasjonene har nemlig våre to venner gjemt seg godt.

Jeg er helt sikker på at "Hvor er Solan og Ludvig?" kan underholde selv det mest urolige barnet i flere timer.

tirsdag 30. oktober 2018

"Morskap" av Sheila Heti

Morskap
Sheila Heti
Roman
312 sider
Oversatt av Johanne Fronth-Nygren, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Sheila Heti (f. 1976) har studert kunsthistorie og filosofi og skrevet sju bøker. "Hvordan bør et menneske være" (på norsk i 2014) ble kåret til en av årets beste bøker i The New Yorker da den kom ut i 2012. Time kalte den en av årets mest omtalte bøker og satte Heti på listen over de 150 mest innflytelsesrike menneskene det året.

"Morskap" er en personlig, likefrem og humoristisk roman om noe som fremdeles er tabubelagt: en kvinne som vil leve for seg selv, ikke for andre.

Kvinnen i denne boken er i slutten av trettiårene, hun lever av å skrive og bor sammen med kjæresten Miles i Toronto. Alt ligger til rette for å stifte familie, men det store spørsmålet er: Vil hun ha barn? Det virker skummelt å velge det bort - for hva om hun angrer når det er for sent? Overalt leter hun etter svar: hos venner med barn, hos en spåkone, hos en tarotkortleser og hos mynter som bare kan gi ja- og nei-svar.

Kan det finnes andre, like meningsfulle måter å skape noe på - gjennom kunst, gjennom skriving? Eller har man en forpliktelse til å få barn, overfor verden, overfor kjæresten sin, overfor sin egen mor og bestemor? Hvem er man hvis man lar det være - er man fremdeles kvinne, datter, kjæreste da?

"Morskap" sentrerer rundt en av de beslutningene som har størst konsekvenser i tidlig voksen alder - hvorvidt man skal ha barn eller ikke - med klokskap, vittighet og originalitet.

På et overbevisende og direkte vis, stiller boken radikale og viktige spørsmål om kvinnelighet, foreldreskap og hvordan - og for hvem - man skal leve sitt liv.

Handlingen er en intens ekspedisjon gjennom problemstillinger knyttet til morsrollen og hvordan den påvirker relasjonene til venner, familie, partner og ikke minst en selv.

Romanens forteller utforsker sine egne tanker og følelser, og veier de opp mot forventningene samfunnet og andre utenforstående pålegger henne. Hun noterer ned sine funn og erfaringer i en slags dagbok. "Morskap" er skrevet i jeg-form og det merkes at den balanserer på grensen mellom fiksjon og selvbiografi. Boken er ikke plottdrevet, men fremstår mer som en blanding av intellektuell diskusjon, tankerekker og observasjon. Leseren får likevel et glimt av fortellerens liv, hennes relasjoner med andre mennesker, og nære vennskap som forandres over tid ettersom flere av venninnene velger veien til moderskapet.

Noe jeg likte ved boken, er at den konstaterer at det å bli mor for mange ikke alltid er et enkelt valg. For selv om man tidvis kanskje føler et sterkt ønske om å bli mor, trenger det ikke nødvendigvis å være det rette valget. Det er en avgjørelse som bare hver enkelt kvinne er i stand til å ta selv. Det er ikke et enkelt valg og det er mye håp, sinne, smerte, frykt og spenning assosiert med det som blir fattet. Fortelleren søker ut alle muligheter og hun konfronterer dem. Til tross for hennes egne dype engstelser, forestiller hun seg hvordan livet ville ha vært i de ulike scenarier, og om beslutningen hun vil ta virkelig vil gi henne mer glede. Hun forsøker å frasi seg ansvaret for sine handlinger ved å la skjebnen eller det mystiske bære skylden for bestemte utfall. Å slå kron og mynt resulterer i et ja- eller nei svar mens hun navigerer seg gjennom en rekke spørsmål som vedrører både svært viktige og mer hverdagslige aspekter av livet.

"Morskap" er fortellerens reise i selvoppdagelsens- og selvlæringens kunst. Hun søker mening og motivasjon for å gå videre i livet. Romanen reflekterer over essensen i hva det vil si å være en kvinne.

Sheila Heti har skrevet en vakker og svært feminin fortelling som jeg tror mange kvinner vil kunne relatere seg til. Fortelleren i denne boken kan nemlig i utgangspunktet være en hvilken som helst kvinne. Hun er så åpen og ærlig at det er enkelt å sette seg inn i hennes situasjon, forstå hennes redsler og frustrasjoner.

Tematikken gjør boken særdeles velegnet for samtale og diskusjon. For hvorledes samfunnet forholder seg til kvinner og reproduksjon fremstår som mer aktuelt enn noensinne.

"Morskap" er en roman som trenger inn under huden på sine lesere og etterlater en intens og tankevekkende opplevelse. Anbefales!

torsdag 25. oktober 2018

"Jenta som ble igjen" av Jojo Moyes

Jenta som ble igjen
Jojo Moyes
Roman
533 sider
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion Forlag
2018

Jojo Moyes (f. 1969) er født og oppvokst i London og er utdannet journalist.

Hennes store gjennombrudd kom med boken "Et helt halvt år". Den ble raskt et internasjonalt fenomen og en bestselger verden over. I Norge har samtlige av hennes romaner gått rett inn som nr. 1 på bestselgerlisten ved lansering og hun har dominert de norske bestselgerlistene siden 2014.

Jojo Moyes har solgt over 31 millioner bøker internasjonalt og er, i følge VG, tidenes mestselgende forfatter i Norge med over 1,2 millioner solgte bøker.

Hva skjedde med jenta som ble igjen?

"Jenta som ble igjen" forteller historien om to unge kvinner, skilt av et århundre, forent i sin indre styrke og tro på kjærligheten.

St. Péronne i Frankrike, der familien til Sophie har drevet hotellet La Coq Rouge gjennom flere generasjoner, var en av de første byene som falt i tyskernes hender høsten 1914. Sophie og søsteren Hélène var fast bestemt på å holde hotellet gående nå som foreldrene for lengst var døde og deres ektemenn var ved fronten. De var ikke alene om å overta mennenes arbeid - butikkene, de lokale gårdene og skolen ble drevet nesten utelukkende av kvinner, hjulpet av eldre menn og gutter. I 1916, når handlingen tar til, finnes det knapt menn igjen i den lille landsbyen.

Ds tyskerne gjorde sitt inntog i St. Péronne, valgte de baren på Le Coq Rouge, som spisested.

På hotellet henger et portrett av Sophie. Maleriet er det kjæreste hun eier siden ektemannen, kunstneren Édouard Lefèvre, hadde malt det av henne da de giftet seg. Men en tysk kommandant er mer enn det man skulle tro interessert i bildet, eller er det Sophie han vil ha?

Sophie sliter med å forholde seg til det hele, samtidig som hun - og resten av byen - må kjempe for å opprettholde en viss verdighet.

Nitti år senere i London i 2006, sørger den tretti år gamle enken Liv Halston over sin avdøde ektemann David og vi følger hennes forsøk på å bli et helt menneske igjen. Det eneste hun sitter igjen med etter mannen er minnene, en stadig voksende bunke med regninger og et maleri som hun fikk av han, og som derfor betyr svært mye for henne. Maleriet kjøpte han i Spania, og er et portrett av Sophie malt av Édouard Lefèvre, kalt "Jenta som ble igjen". Dette er koblingen mellom de to kvinnenes historier.

Portrettet av Sophie henger hjemme hos Liv. Maleriet minner henne om kjærligheten ektemannen hadde overfor henne og den korte tiden de fikk sammen. Men det Liv ikke vet, er at hun ikke er den eneste bildet betyr noe for.

For plutselig settes eierskapet til maleriet i tvil. Politimannen Paul McCafferty representerer organisasjonen Trace and Return Patnership, som har til oppgave å returnere kunstverk til mennesker som har lidd tap gjennom plyndring eller tvangssalg av personlige eiendeler i krigstid. De har mottatt skriftlig bekreftelse fra Édouard Lefévres etterkommere på at dette verket skal returneres til kunstnerens familie. 

Desperat forsøker Liv å bevise at maleriet var en gave fra hennes avdøde ektemann.

Etter hvert som historien utvikler seg, begynner Liv å falle for Paul og innser at hennes hjerte kan være klar til å elske noen igjen.

Et maleri er omdreiningspunktet for to unge kvinners historie med nitti års mellomrom i denne velskrevne og rørende romanen av Jojo Moyes.

Som de foregående romanene til Moyes, er også "Jenta som ble igjen" lettlest, og den har et flytende og levende språk som fenger allerede fra første side.

Men bøkene hennes er langt i fra bare kjærlighet og feelgood, de inkluderer alltid moralske tema og etiske overveielser som leserne må forholde seg til.

For selv om historien som fortelles i "Jenta som ble igjen" også er underholdende, er den i tillegg tidvis nokså barsk. Og det den gjør aller best er å beskrive mennesker, og ikke minst relasjonene dem i mellom.

Moyes befester utvilsomt sin posisjon som en fantastisk historieforteller. Romanene hennes er alltid interessante, gripende, og har som regel en komponent av tragedie i seg. Men de har alltid en tilfredsstillende avslutning, uansett hvor trist den enn måtte være.

Denne gangen er handlingen er delt inn i to tidsperioder. Den første av disse finner sted i 1916-17 i Frankrike, der vi følger Sophie, hennes familie og landsbyens kamp mot tyskerne. Den andre delen foregår i London i 2006. Begge levende og realistisk fortalt.

Moyes gjør dessuten en usedvanlig god jobb med å tegne de ulike karakterene, og ved å gjøre dem både fargerike og tredimensjonale.

Jeg kunne virkelig føle den trykkende og konstante angsten som Sophie og det lille samfunnet rundt henne måtte hanskes med. Men også Livs overveldende sorg og ensomhet, og den rastløse tilstanden hun har blitt etterlatt i, gjør et sterkt inntrykk.

For øvrig gjør Moyes ettertrykkelig arbeide med det historiske aspektet i denne romanen. Det er tydelig for meg at hun har gjort meget god research. Jeg følte at jeg fikk en eminent historisk bakgrunn for selve tidsperioden og det som skjedde i Frankrike.

Jeg ser frem til å lese det neste som kommer fra Jojo Moyes' hånd, og vil gi "Jenta som ble igjen" mine varmeste anbefalinger.