torsdag 13. juni 2019

"Spor i støvet" av Katherine Webb

Spor i støvet
Katherine Webb
Roman
373 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Katherine Webb (f. 1977) vokste opp på landet i Hampshire og har studert historie ved universitetet i Durham. Siden har hun hatt tilhold i London og Venezia, men bor nå utenfor Bath.

Webb brakdebuterte i 2010 med "Arven" (på norsk i 2011), og har siden solgt over 300 000 bøker i Norge. Oppfølgerne "Det du ikke ser" (2012), "En sang fra fortiden" (2013), "Det forbudte barnet" (2014), "Italienske netter" (2015), "Den engelske piken" (2016) og "Skjulestedene" (2018) har alle blitt godt mottatt av norske lesere.

Med et unikt fortellertalent vever Katherine Webb sammen historisk kunnskap og psykologisk innsikt til en uforglemmelig fortelling om skyld, kjærlighet og om å våge å se sannheten i hvitøyet.

Jeg har lest de fleste bøkene til Katherine Webb og har hatt stor glede av dem. Denne var ikke noe unntak. Webb byr nemlig alltid på gode historier det er lett å la seg engasjere av.

Da Frances' bestevenninne, Bronwyn (Wyn), forsvant i 1918, ble kroppen hennes aldri funnet. I det øyeblikket ble Frances' liv forandret for alltid. Nå nesten femogtyve år senere, i 1942, regner tyskernes bomber ned i hjembyen Bath. Hver natt i flere måneder har befolkningen i den lille byen gått i skjul mens flyene passerte over dem på vei til Bristol for å hamre løs på byens dokker, havneplasser og lagerbygninger. Men akkurat denne kvelden kom flyene i lav høyde, lavere enn Frances hadde sett før.

I det påfølgende kaoset forsvinner den seks år gamle gutten Davy Noyle (han er for øvrig Wyns nevø). Det var egentlig mening at Frances skulle passe på ham, i stedet hadde hun gått ut noen timer og latt Davy være igjen hos det eldre ekteparet herr og fru Landy.

Frances er naturlig nok tynget av skyld. Hvor har det blitt av Davy, og er det noen sjanse for at han kunne ha overlevd? Og hvordan kunne hun vite at det var akkurat denne kvelden de tyske bombene skulle ramme Bath?

Når stillheten har senket seg og støvet lagt seg, gjør redningsmannskapene en uventet oppdagelse som åpner gamle sår for Frances. Det blir nemlig funnet en død kropp. Men det er ikke Davy. Derimot er det kroppen til en liten jente, nemlig Frances' bestevenninne Wyn, som har vært savnet i mer enn tyve år.

Hva skjedde egentlig med Bronwyn (Wyn) for alle disse årene siden? Slik knyttes oppdagelsene i 1942 til en forbrytelse som skjedde mer enn tyve år tidligere. Funnet bringer minnene tilbake hos Frances. Undertrykte minner som hun ikke har visst eller ønsket å forstå hun hadde. De kaster om på alt Frances tror hun har visst om seg selv og om menneskene rundt seg. Men denne gangen sverger hun på å avdekke sannheten - samme hvor mørk den kan være.

1918: De to åtte år gamle jentene Frances og Wyn er uadskillelige, og de gjør alt sammen. Én dag bestevenninnene er ute og leker, får de vite om et gammelt hjemsøkt hus som pleide å huse byens spedalske. Som nær sagt ethvert ungt barn ville ha gjort, bestemmer de seg for å gå dit og undersøke. Men de finner ingen spøkelser, derimot en skremt ung utenlandsk mann, Johannes, som gjemmer seg der.

Deretter skjer det noe forferdelig. Wyn har forsvunnet...

"Spor i støvet" er en svært god roman som gir en flott leseopplevelse.

Handlingsforløpet er fengslende på Katherine Webbs helt spesielle og avdempende måte. Hele tiden økes spenningen og uvissheten.

Historien beveger seg elegant frem og tilbake mellom 1942 og tidsrommet 1915-1918.

I 1942 forsøker Frances å finne Davy, samt å avdekke hva som skjedde med bestevenninnen Wyn, mens perioden 1915-1918 forteller om Frances' barndom og hendelsene som ledet opp til Wyns forsvinning. Webb blander det hele sømløst sammen.

Historien Webb har skrevet, er imidlertid ikke av det sukkersøte slaget og mye av tematikken er gjennomgående mørk, især når den vedrører barn.

Historien er like fullt overbevisende. Dessuten har den mange lag. I tillegg er forfatteren flink med å holde viktig informasjon tilbake, før hun lar alle brikkene falle på plass.

Etter hvert som historien skrider frem, blir mange hemmeligheter avslørt, og selv om man kanskje kan gjette seg til noen av dem, er det likevel skrevet så spennende at jeg bare måtte bli ferdig boken.

Webbs poetiske språk er en fin avveksling til de mange krimbøkene jeg pleier å lese. Men denne gangen, har noe av virkelighetens hardhet og ondskap sneket seg inn i hennes ellers så myke og romantiske fortellerstil. Og det kler historien. Det er mer nerve enn i hennes øvrige romaner.

For øvrig er miljøskildringene både levende og detaljerte.

Jeg er svært glad i romaner der handlingen, som i denne, hopper frem og tilbake i tid. Det gir spenning på en annen måte enn hvis historien fortelles mer lineært fra start til slutt.

Med et dobbelt mysterium, to savnede barn, en by som blir bombet og til og med litt romantikk, er "Spor i støvet" en lagdelt, velfortalt bok full av interessante karakterer.

Foruten det er Frances så godt portrettert at man ikke kan la være å føle for henne, eller bli fullstendig investert i hennes historie.

For meg er "Spor i støvet" en fremragende bok. Den er velskrevet og lettlest, og den gir et innblikk i en tid jeg selv ikke har opplevd.

Jeg kan varmt anbefale Katherine Webbs bøker, både denne og hennes tidligere utgivelser. Jeg gleder meg i hvert fall veldig mye til hennes neste roman på norsk.

lørdag 8. juni 2019

"Nordstjernen" av D.B. John

Nordstjernen
D.B. John
Thriller
446 sider
Oversatt fra engelsk av Kurt Hansen
Gyldendal Norsk Forlag
2019

D.B. John er født i Wales. Han begynte å studere jus, men endret kurs og begynte i forlagsbransjen hvor han arbeidet med barnebøker. Nå bor han i Angel, London.

"Nordstjernen" er en aktuell og spennende politisk thriller hvor handlingen delvis foregår i USA, og delvis i Nord-Korea, i årene opp til Kim Jong-ils bortgang i 2011.

Romanen følger primært tre karakterer hvis veier krysses, noe som får store konsekvenser for alle tre.

I juni 1998, for 12 år siden, forsvant Jenna (Jee-min) Williams' eneggede tvillingsøster Soo-min sporløst fra en strand på Baengnyeong-øya i Sør-Korea. Hun var på stranden med kjæresten, Jae-hoon. Det har aldri blitt avklart hva som skjedde den dagen, men politiet antok at de hadde druknet.

Den teorien har vært vanskelig for Jenna å akseptere, og i de påfølgende årene gikk hun til psykiater en gang i uken for hele såret etter søsteren. Hun har også tatt medisiner mot mareritt. Imidlertid har en nyhetsmelding fra Channel NewsAsia, der en japansk mor hevder at hennes fjorten år gamle sønn ble bortført og tatt med til Nord-Korea av en ubåt, gitt Jenna et fornyet håp om at søsteren kan være i live.

Jenna er foreleser på et college i Washington DC og en dyktig lingvist. Dessuten snakker hun flytende koreansk (hennes mor er koreansk, hennes avdøde far var afroamerikansk).

Når Jenna blir kontaktet av Charles Fisk fra CIA, som trenger en lingvist med kunnskaper om koreansk politikk og kultur, lar hun seg rekruttere, og starter treningen på Langley, hvor hun snarlig blir en stjerne-elev.

CIA vil bruke henne til å få mer kunnskap om Nord-Korea. En reise til det lukkede landet vil også gi Jenna en mulighet til å undersøke hva som skjedde med søsteren.

Hun får sin ilddåp på et møte mellom den amerikanske regjeringen og høytstående diplomater fra Nord-Korea, som har oppstått i forbindelse med en nordkoreansk missilavfyring.

Samtidig, i Nord-Korea, har den fattige bondekona Fru Moon, uventet funnet en av de forbudte ballongene med sørkoreanske varer. I all hemmelighet går hun til et landsbymarked nær den kinesiske grensen, hvor hun innleder en lukrativ, men også farlig svartebørshandel, noe som betraktelig vil øke henne og ektemannens evne til å overleve.

I den andre enden av samfunnets rangstige møter vi den høytstående embetsmannen Cho Sang-ho, som bor sammen med sin kone og lille sønn i hovedstaden Pyongyang. Kona kommer fra en god familie, han har en toppstilling og de klarer seg godt. Men det er en ripe i den ellers så polerte fasaden, fordi broren hans har blitt tilbudt en stilling som gjør at familieforholdene deres på ny må granskes. Cho Sang-ho og hans bror er nemlig adopterte. Det har tidligere blitt avdekket at deres biologiske foreldre var gode kommunister, men Cho Sang-ho er redd for at nærmere undersøkelser vil avsløre noe helt annet. Det vil i så fall være fatalt, siden foreldres forbrytelser i Nord-Korea, som eksempelvis kan være motstand mot regimet, en kristen tro, eller andre ting som er uakseptabelt for deres "Kjære leder", også går ut over deres barn. Det kan bety et liv i en konsentrasjonsleir, eller døden, både for ham og hans familie, i stedet for det behagelige livet de nå lever.

Etter hvert som historien skrider frem, vil disse tre skjebnene møtes, og det bygger seg opp til en intens bladvender.

"Nordstjernen" er en fengslende bok som blander fiksjon og realisme på en spennende måte, med det lukkede Nord-Korea som et svært interessant bakteppe.

D.B. John har en unik evne til å skru et handlingsmettet plott sammen. Dette er en spionroman, men det er også en bok som gir en realistisk skildring av hvordan det er å leve i Nord-Korea. De tre hovedpersonene følges vekselvis til det hele kulminerer i en nervepirrende og overraskende slutt. Som leser må man dog være forberedt på å holde tungen rett i munnen. Ikke bare foregår det hele i et nokså høyt tempo, men det kan også være noe komplisert. Men det går aldri fortere eller er mer komplisert enn at du med rimelighet kan følge med. Sine 446 sider til tross, blir boken aldri kjedelig.

"Nordstjernen" er velskrevet og medrivende, og byr på noen skarpe portretter av både karakterene og de politiske forholdene i Nord-Korea. Språket er sprudlende, levende og noen steder også gjennomtenkt.

Alle scener, uansett hvor i verden de finner sted, vitner om grundig research, og som leser tviler jeg aldri på det jeg får vite.

I etterordet forteller forfatteren om noe av det han har benyttet som kontekst for handlingen i boken, inklusive Nord-Koreas bortføringsprogram, deres avlsprogram, gangsterdiplomatene, Gulag og den Kjære leders tog "Nordstjernen", som for øvrig er bokens tittel. Han skriver også at folk som bor i Nord-Korea blir fortalt at de lever i et rikt og fritt land, likevel blir barn sendt til konsentrasjonsleir for foreldrenes tankeforbrytelser, og regimet har brukt hungersnød for å opprettholde politisk kontroll. For den som vil ha supplerende lesing, lister forfatteren opp en rekke bøker som har dannet grunnlaget for denne boken.

"Nordstjernen" er en roman som, i tillegg til å være umåtelig spennende, antyder vanskelighetene vesten står overfor i henhold til å håndtere en liten, fjerntliggende nasjon med verdier og en kultur svært så annerledes fra deres egen.

Når du er ferdig med å lese denne betimelige thrilleren, og kanskje innser at de kunnskapene du hadde om Nord-Korea bare så vidt berører overflaten, vil du nok håpe at en viss amerikansk president ikke vil endre situasjonen fra vondt til verre på den koreanske halvøya!

Hvis du liker spenningsromaner og politiske thrillere med ganske så usedvanlige hovedpersoner, er "Nordstjernen" en bok du ikke må gå glipp av.

onsdag 5. juni 2019

"Blomsterårene" av Erica James

Blomsterårene
Erica James
Roman
526 sider
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion forlag
2019

Erica James (f.1960) kommer fra Surrey i England. Hun har skrevet flere internasjonale bestselgere og har blant annet vunnet Romantic Novel of the Year Award.

"Alt i et øyeblikk", hennes første roman utgitt i Norge, gikk rett inn som nr. 1 på bestselgerlisten da den ble lansert i 2016. Siden har hun solgt over 85000 bøker i Norge.

I dag er hun delvis bosatt i Suffolk i England og delvis ved Comosjøen i Italia.

Med "Blomsterårene" har bestselgende Erica James skrevet en usedvanlig rørende roman full av visdom og varme, om svunnen barndomstid og kjærlighetens kraft.

Da Sophia var barn, ble moren hennes og begge bestemødrene drept i en bilulykke. Hun var ti år den gangen, gammel nok til å være knust av sorg, men ikke gammel nok til å takle traumet ved et så stort tap. Det gikk ukevis før faren hennes, Ralph, kunne forlate huset uten at hun ble hysterisk av redsel for at han ikke skulle komme tilbake.

For å hjelpe henne med å komme seg gjennom sorgen, besluttet faren og de to bestefedrene, Harvey og Oliver, at de alle skulle bo under samme tak, i Ashcombe i Suffolk.

Tjueto år senere bor Sophia fortsatt sammen med de tre viktigste mennene i livet sitt. Imidlertid har hun problemer med å danne relasjoner til andre mennesker.

Sophia jobber som bokantikvar, et yrke som ikke bare gjør at hun kan pleie den kjærligheten hun har til bøker, men som også tillater henne mye egenarbeid. En stor del av dagene går med til å drømme seg bort i bøkene hun leser.

Én dag i begynnelsen av mars, i noen kasser med bøker hun må taksere for en av farens klienter, kommer hun over en notisbok i svart skinn, som ligger godt gjemt i en gammel Bibel. Notisbokens tittel er Løvetannårene.

Til tross for den håpløse håndskriften begynner Sophia å lese, og det tar ikke lang tid før hun kan konkludere med at notisbokens forfatter må ha vært den fødte forteller som visste nøyaktig hvordan han skulle bygge opp historien.

Løvetannårene forteller en hjerteskjærende og sann kjærlighetshistorie fra andre verdenskrig, som tydeligvis er forsøkt skjult for omverdenen. Det viser seg at den lille, rolige landsbyen som Sophia er vokst opp i, skjuler hemmeligheter og en romanse hun selv ikke i sin villeste fantasi kunne drømt om.

Etter hvert klarer Sophia å spore opp noen som kjente den personen som hadde skrevet notisboken, og et gryende vennskap er i ferd med å vokse frem.

Det var med store forventninger jeg begynte å lese "Blomsterårene". Jeg likte Erica James' tidligere romaner svært godt, og visste derfor at hun kunne skrive en vakker historie. Men jeg var også litt spent, fordi jeg flere ganger har opplevd at forfattere jeg har lest med glede, ikke klarer å holde nivået i lengden. Erica James er ikke en av de forfatterne. "Blomsterårene" er nemlig like vakker og minst like god som hennes tre foregående romaner.

Hovedtemaet i denne boken er familieforhold og kjærlighet, og hvorfor vi noen ganger må ta en risiko i livet.

Handlingsforløpet veksler mellom nåtidsfortellingen om Sophia, og historien om et ungt kjærestepar under den andre verdenskrig (1943/44).

Den nåtidige delen av romanen, forteller en nydelig historie om Sophia og hennes familie, som har begynt å innse at de kanskje har holdt henne tilbake gjennom årene, og som derfor vil forsøke å tvinge gjennom noen nødvendige forandringer i livet på Aschombe. De to bestefedrene hennes, Harvey og Oliver, er noen livlige karer, som tydelig bryr seg om hverandre, så vel som om Ralph og Sophia. Dessuten fortoner samspillet dem i mellom seg på svært morsomt vis.

Historien fra krigen handler om Jacob Belinsky. Han er delvis russisk, delvis britisk. Hans russiske familie er bosatt i London der de har startet opp en frisør og barbersalong. Jacob selv ønsket ikke å ta del i familieforretningene. Hans talenter ligger helt andre steder og hans faglige bakgrunn leder ham til Bletchley Park hvor han får jobb som kryptoanalytiker. Han blir satt til å dechiffrere tyske meldinger, noe som selvsagt er et topphemmelig arbeid. Der møter han også Kitty. De blir forelsket i hverandre, men skjebnen vil ha det til at forholdet ikke blir enkelt.

De to hovedhistoriene i boken har visse likheter, slik at man i noen henseender ser at nåtiden speiler fortiden (hvis man ser bort fra fortidens pågående verdenskrig).

Erica James skriver godt, språket hennes understreker historien på fornemt vis, og hun er en utmerket forteller. Særlig passasjene om Jakob og Kitty skildrer hun virkelig fint. For øvrig kryper James helt inn under huden på Sophia, og forteller hennes historie på en meget troverdig måte. I tillegg er de andre karakterene i romanen også godt portrettert.

"Blomsterårene" var en av de romanene jeg ikke klarte å legge fra meg når jeg først hadde startet på den. Jeg likte godt Sophias historie, men kanskje enda mer Jacob og Kittys. Begge historiene hadde mange overraskende vendinger underveis. Og til tross for at det er flere tiår mellom dem, gjennomsyret både kjærlighet, familieforhold og viktigheten av lykke dem begge.

"Blomsterårene" var en fascinerende og gripende bok, og definitivt en av de beste bøkene som Erica James har skrevet. Alt i alt en flott leseopplevelse.

fredag 24. mai 2019

"Kvinner som kjøper blomster" av Vanessa Montfort

Kvinner som kjøper blomster
Vanessa Montfort
Roman
448 sider
Oversatt fra spansk av Signe Prøis, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Vanessa Montfort (født i Barcelona i 1975) er romanforfatter og dramatiker. Hun har skrevet et titalls teaterstykker og bidratt til diverse antologier. "Kvinner som kjøper blomster" er hennes fjerde roman, og den første som utgis på norsk.

En intens og varm roman om blomster, styrke og vennskap.

En bok om å begynne å leve - og slutte å tenke så mye på hvordan.

I en liten, sentrumsnær bydel i Madrid (Barrio de Las Letras), i en slags bohem-kunstner-bydel, bor det fem kvinner som kjøper blomster.

I begynnelsen kjøpte ingen av dem blomstene til seg selv: En kjøpte dem til sin hemmelige elsker, en annen til kontoret, en tredje kjøpte blomster for å male dem, en fjerde kjøpte dem til kundene sine, og den siste kjøpte blomster...til en som er død.

Denne siste er Marina, og dette er hennes fortelling.

Hovedperson og jeg-forteller Marina, er en ung enke som prøver å komme seg videre etter en tung sorgprosess og tilpasse seg et liv uten sin avdøde ektemann, Oscar. De siste tjue årene (det vil si halve livet hennes), har Oscar vært hovedpersonen i livet til Marina. Det var alltid henne med ham.

I et forsøk på en ny start takker hun ja til en midlertidig jobb hos den eksentriske Olivia i blomsterbutikken Englehagen.

Gjennom arbeidet møter hun fire kvinner (Casandra, Gala, Aurora, Victoria) som er helt forskjellige, men likevel har noe til felles. De har alle nådd et veiskille i livet, enten det gjelder arbeid, kjærlighet, familie eller egne behov. Mellom disse kvinnene oppstår det et dypt vennskap som påvirker retningen hver av dem velger videre.

Parallelt, og kun tre måneder etter at Marina blir kjent med Olivia og de andre, følger vi henne på en ferd i en seilbåt alene over Middelhavet (fra Cartagena til Tanger).

Olivia har alltid hatt troen på at Marina var i stand til å gjennomføre denne reisen. I utgangspunktet var Marina en kvinne som bestandig hadde vært livredd for havet, men mot alle odds har hun bestemt seg for å gjennomføre en overfart på åtte dager, for å krysse Gilbraltarstredet. Hun gjør det for å oppfylle et løfte.

Hvordan det hele ender, skal ikke avsløres her, men la meg bare si at "Kvinner som kjøper blomster" er en av de mest velfortalte historiene jeg har lest på lenge.

"Kvinner som kjøper blomster" er en feel-good roman med et budskap. Det er en uimotståelig roman om knuste hjerter, tilgivelse, nye sjanser og ulykkelig kjærlighet. En dypt bevegende og fengende bok fra første til siste side.

Handlingens omdreiningspunkt er en merkverdig blomsterbutikk i Madrid, som ligger idyllisk til, omgitt av en hage.

Karakterene portretteres nennsomt, nyansert og troverdig. De fremstår som autentiske mennesker, og man føler at man kjenner dem. Jeg kunne ikke unngå å leve meg inn i deres følelser og tanker. Jeg gråt med dem i deres sorg og tok med stor fornøyelse del i deres gleder. Samspillet mellom kvinnene er fortalt med skarphet, innsikt og medfølelse.

Egentlig er ingen av disse kvinnene spesielt tilfredse med hvordan livet har artet seg. Samtlige har kommet til et punkt i livet hvor tilværelsen føles tung med motløshet og tomhet, og at deres egne forventninger og ønsker kolliderer med det de opplever i det virkelige liv.

Til tross for store forskjeller mellom kvinnene, utvikler de et sterkt vennskap, og gjenoppdager gleden ved selve livet.

Vanessa Montfort har utvilsomt en god penn, og hennes flotte og beskrivende språk får omtrent sidene til å vende seg selv, noe som gjør romanen til en alle tiders leseopplevelse.

Historien hun forteller er full av dypsindige tanker og refleksjoner som dveler ved livets ulike aspekter. Og i hvert eneste kapittel fant jeg ord som inspirerte meg. "Kvinner som kjøper blomster" er faktisk så innsiktsfull og reflektert at den nærmest kunne vært en dokumentar.

For øvrig har boken et tydelig feministisk preg. Jeg vil tro at den er skrevet med tanke på å bevisstgjøre andre kvinner. Den synes å være en påminnelse om at vi alle fortjener noe mer enn bare å ha rollen som medpassasjer i vårt eget liv, og hvor mye vi kan oppnå ved å ta en sjanse.

"Kvinner som kjøper blomster" er en fremragende bok som fortjener å bli lest av mange. Dette er en roman som er perfekt å ta med seg på hytta eller stranden til sommeren.

mandag 20. mai 2019

"Krabben Klara og konkylien" av Hildegunn Bjelland

Krabben Klara og konkylien
Hildegunn Bjelland
Illustrert av Heidi Kahrs Damm
Barnebok
Nynorsk
120 sider
Tegn Forlag
2019

Hildegunn Bjelland er født i 1980. Hun er fra Stord der hun bor sammen med samboer og to barn. Tidligere har hun medvirket i antologiene "Vilje" og "Det var en gang", utgitt av Alea forlag, og antologien "Drøm", utgitt av forlaget Askhild.
Bjelland er blant annet utdannet i markedskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI og i Business Administration ved Heriot-Watt University i Edinburgh.
Bjelland skrev novellene "Møte ved den blå steinen" og "Der ute kor kvardagen bevegar seg" i antologien "Våte kyss", utgitt av Tegn Forlag.
"Krabben Klara og konkylien" er hennes debut som barnebokforfatter.

Heidi Kahrs Damm (f. 1960) har utgitt 3 barnebøker med Bliss symbolspråk på sitt eget forlag, med støtte fra foreningen Leser søker bok.
Hun har illustrert boken "Spøkelsesprinsessen" av Sperre & Kjartanson. Hun har også illustrert boken "Ninjana" som blir utgitt i 2019. Kahrs Damm har også andre prosjekter på gang i samarbeid med Tegn Forlag.

"Krabben Klara og konkylien" er en bok med tema plastforurensing i havet.

Krabben Klara og vennen hennes, Seien, lever i et undersjøisk kongerike på bunnen av havet.

De har vært bestevenner siden den gangen da Seien reddet Klara fra det glupske gapet til en hai. Seien bor i Utenforlandet, et sted det ikke var lov for krabbene å gå. Det hadde Kongekrabben befalt. Men Seien og Klara lot seg ikke stoppe av den grunn. Derfor pleier de hver morgen å møtes ved den store steinen bak skolen.

Men én dag er ikke Seien der. Han er forsvunnet.

Om kvelden, etter at Klara har kommet hjem, like etter at mørket har senket seg, hører hun noe utenfor. En mystisk lyd, noen som synger. Tonene får henne til å kjenne seg rar i kroppen. Klara går ut av det lune krabbehuset, og lister seg nedover i sjøgresset. Hun fortsetter bortover mot utgangen som fører inn til Utenforlandet. Så krabber hun ut gjennom utgangen og utover den mørke havbunnen, der steinbitene og haiene svømmer. Hvem er det som synger den magiske sangen?

Men så hører Klara svake rop. Når hun ser hvem som roper, blir hun overrasket. Det er jo vennen hennes, Seien! Han har så vondt i magen. Han både hoster og skjelver, og magen hans er helt stiv og kantete. Han er i ferd med å dø.

Livet i havet er i ferd med å dø. Noe må gjøres.

Klara blir sendt på et vanskelig og farefullt oppdrag, helt til Luftpusterlandet. De som bor der kaster nemlig farlige ting i havet, slik at fisker og krabber blir syke og ikke kan leve der lenger. For om ikke Klara klarer å stoppe menneskene, vil livet i havet ta slutt.

I dag kan man ikke komme utenom miljøproblemene. Det er selvsagt gode grunner til dette, siden vi nå virkelig opplever konsekvensene av global oppvarming, som ikke minst går utover truede dyrearter. Derfor er det viktig at hver og en av oss tar ansvar for miljøet i våre daglige liv. Som forelder har man et særskilt ansvar med å fortelle barna nødvendigheten av dette.

Det er essensielt at man tar en miljøprat med barna. Dette må naturligvis foregå på et nivå som barnet kan forstå. Hvis det er et yngre barn, kan man eventuelt lese en barnebok som har miljøet som fokuspunkt, eksempelvis "Krabben Klara og konkylien".

Krabben Klara er hovedpersonen i denne illustrerte barneboken fra Hildegunn Bjelland. Dette er en bok som kan lære barna hvor viktig det er å passe på havet og dyrelivet - og hvordan vi alle kan bidra til å minimere plastavfall. De store plastutslippene i verdenshavene blir bare større og større, noe som har store konsekvenser for dyrelivet både under og over overflaten.

Det gode ved å involvere barn, er at de tar alle inntrykkene og tenker mye over hva som blir lest. Barn har ennå ikke lagt til seg dårlige vaner som å kaste søppel hvor det ikke hører hjemme, kjøpe vann på flaske eller bruke to sugerør når man bare trenger ett. Man vet også fra ulike studier at barn ofte bringer nye inntrykk og det de lærer med seg hjem til foreldrene, og vil dermed påvirke dem og deres holdninger til miljøet. På den måten kan denne boken potensielt utgjøre en forskjell.

"Krabben Klara og konkylien" er en spennende og lettlest bok for barn om hvorfor det er nødvendig å begrense sitt forbruk av plast, og i hvert fall ikke å kaste det i naturen. Boken gir lyst til aktivt å være med og gjøre noe med disse problemene.

Illustratør Heidi Kahrs Damm bruker i stor grad farger for å understreke stemningen i de enkelte tegningene. Karakterene er godt tegnet, og man kan virkelig se sinnsstemningene gjennom deres talende øyne.

Jeg synes at dette er en riktig god barnebok. Man lærer masse, samtidig med at man leser en artig og handlingsmettet historie.

Boken er dessuten velegnet til høytlesning, eller som de litt større barna kan lese selv. For øvrig er språket enkelt og barnevennlig. Det flyter godt.

"Krabben Klara og konkylien" er en vidunderlig perle av en bok som man får lyst til å lese høyt og dele med alle barn man kommer i nærheten av!


lørdag 18. mai 2019

"Et valg for livet" av Nicholas Sparks

Et valg for livet
Nicholas Sparks
Roman
320 sider
Oversatt av Elsa Frogner
Cappelen Damm
2019

Nicholas Sparks er en av verdens mest leste forfattere. Romanene hans har solgt i over 100 millioner eksemplarer på over 50 språk. Alle bøkene har vært New York Times' bestselgere, og mange av dem er filmatisert.

Nicholas Sparks er tilbake med en bok som allerede regnes som en av hans beste, på høyde med "Dagboken".

Nicholas Sparks har alltid skrevet dype og emosjonelle romaner, som i tillegg til å være autentiske, ofte har endt opp på kinolerretet. Hans siste bok "Et valg for livet" forteller en vakker historie som visstnok (i følge forfatterens forord) delvis er basert på en sann historie.

Hope Anderson fra Raleigh i Nord Carolina er ved et veiskille i livet. Hun er en trettiseks år gammel traume sykepleier, og har vært kjæreste med Josh, en ortopedisk kirurg, de siste seks årene. Men ingen bryllupsplaner er i sikte, de er ikke engang forlovet, og den senere tid har forholdet vært preget av krangel og splid.
Par krangler. Det gjør de støtt. Etterpå diskuterer de situasjonen, lærer av sine feilgrep, prøver å tilgi, og så går de styrket videre. Men Josh ser ikke ut til å forstå en slik forestilling, og det har fått Hope til å lure på om de to fortsatt har en fremtid sammen.

Hopes far er nylig diagnostisert med ALS. Derfor har foreldrene hennes besluttet seg for å selge sommerhuset i Sunset Beach, North Carolina. Hope skjønner hvorfor foreldrene vil dette, men hun kommer til å savne stedet. I oppveksten hadde hun tilbrakt sommerferier og helger der, og hver krok og krik gjemte minner.

Hun bestemmer seg for å tilbringe en siste uke i sommerhuset, primært for å klargjøre huset for salg, men også for å ta noen vanskelige avgjørelser som vil vedrøre hennes egen fremtid.

Førtito år gamle Tru Walls har aldri vært i North Carolina før, men reiser til Sunset Beach etter å ha mottatt et brev fra en mann som hevder å være hans far. Tru har engelske røtter, men er født og oppvokst i Zimbabwe. Han har en sønn fra et tidligere forhold, og har de siste ti årene arbeidet som safari guide i Hwange nasjonalpark.

På Sunset Beach håper Tru å nøste opp i noen av mysteriene som har omgitt morens tidlige liv og gjenopprette minnene som gikk tapt med hennes død.

Når Hope og Trus veier krysses, synes tilkoblingen mellom dem å være like elektrisk som den er ufattelig. Det er kjærlighet ved første blikk. Men i de påfølgende dagene vil følelsene de har for hverandre bane vei for valg som vil sette familiære plikter opp mot personlig lykke på ødeleggende måter. Vil de følge hjertet?

Nicholas Sparks har utvilsomt skrevet noen av de vakreste og hjerteskjærende kjærlighetshistoriene som er å oppdrive i bokvrimmelen. "Et valg for livet" er enda et mesterverk.

Denne boken er nemlig en perle. Jeg behøvde faktisk ikke å lese så mange sider før jeg var helt oppslukt av historien.

Alle som leser kjærlighetsromaner vet at man leser dem for underholdningens og følelsenes skyld, og for å bli revet med av et kjærlighetsdrama som utfolder seg mellom to personer. Eller for å si det på en litt annen måte, en liten guilty pleasure som piffer opp hverdagen. Men det er slettes ingen grunn til ikke å vedkjenne seg at man leser romaner i denne sjangeren. Bøker som dette gir glede, man får et smil om munnen og et emosjonelt sus i kroppen som gir lyst til å lese mer.

Alt i alt, likte jeg denne boken svært godt, og den inneholdt mange av de ingrediensene som bøkene til Nicholas Sparks er kjent for å ha.

Som i hver sann kjærlighetshistorie er "Et valg for livet" full av lidenskap, romantikk og ødeleggende hjertesorg. Men dette er ikke klisjéfylt, i stedet er det et sant og ærlig forsøk, hvor selve livet og forpliktelsene kommer i veien.

"Et valg for livet" er for øvrig ikke bare romantisk fiksjon, boken er så mye mer enn det. En terapeutisk reise for sjelen!

Hovedpersonene Tru Walls og Hope Anderson er to skjøre sjeler, fortapte i sine egne verdener. De bringer med seg en sårbarhet og en sannferdig kvalitet til historien, noe som gjør at man både liker og holder med dem. Og med interessante forhistorier, blir man raskt trukket inn i deres sfære.

Sparks skriver godt, og han er usedvanlig dyktig til å veksle mellom et mannlig og kvinnelig perspektiv i sin fortelling, som om det var det enkleste i verden. For øvrig bruker han ikke tid på lange miljøbeskrivelser, men nok til at jeg får en svært god stedsfølelse. Eksempelvis blir stranden på Sunset Beach nærmest som en egen karakter. Og som alltid med Sparks, er historien han forteller uventet, rå, emosjonell og til tider særdeles gjenkjennelig.

Historien handler om valgene vi alle tar og veiene de leder oss på.

Du kan like godt forberede deg på en sjelsettende historie, hvis du har ambisjoner om å lese denne boken. Sørg for all del å være alene når du setter i gang. Denne romanen vil nemlig fremkalle en del tårer. Det er derfor lurt å ha en stor eske med servietter i den umiddelbare nærhet.

Det kommer alltid til å være tvilere når det gjelder kjærlighet. Å forelske seg er den letteste delen; å få denne kjærligheten til å vare midt i livets forskjellige utfordringer er en flyktig drøm for mange. Men hvis du leser denne historien med en følelse av under, vil kanskje din tro på den fabelaktige kraften som kjærlighet kan utøve på menneskers liv, bli fornyet.

"Et valg for livet" er kanskje ikke Nicholas Sparks beste roman, men så absolutt en bok som sterkt kan anbefales, særlig hvis du er på jakt etter en kjærlighetsroman som muligens er mer trist enn de fleste.

tirsdag 14. mai 2019

"Dunbar" av Edward St. Aubyn

Dunbar
Edward St. Aubyn
Roman
250 sider
Oversatt fra engelsk av Ragnhild Eikli, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Edward St. Aubyn (f. 1960) er en av engelsk litteraturs fremste stilister, og kommer fra London. Han er utdannet ved Westminster School og Keble College på Oxford University. Han har skrevet åtte romaner, og er mest kjent for de hyllende bøkene om Patrick Melrose. Melrose-bøkene har vunnet flere priser, og for romanen "Morsmelk" ble han nominert til Man Booker-prisen. Bøkene er også filmatisert, og den kritikerroste TV-serien fikk navnet Patrick Melrose.

"Dunbar" er en mørk og humoristisk familietragedie og en gjenfortelling av en av Shakespares mest leste dramaer, "Kong Lear".

Kan man ta en av Shakespeares aller største tragedier og gjøre den humoristisk uten å ta det tragiske ut av historien? Denne tanken har nok streifet Edward St. Aubyn før han bestemte seg for å gjenfortelle klassikeren "Kong Lear". Hvor vellykket det har vært, er det nok delte oppfatninger om. Selv om mine kjennskaper til "Kong Lear" er minimale, fant jeg likevel denne romanen svært så fornøyelig.

Hovedpersonen i boken er Henry Dunbar. Han er en aldrende mediemogul som har tjent sin formue gjennom det globale medieimperiumet Dunbar Trust.

Dunbar er en mann som alltid har strukket seg mot fremtiden, brakt forretningene til stadig nye kontinenter, og tatt i bruk ny teknologi, ikke fordi han har spesielt god innsikt i den slags eller liker å benytte det selv, men fordi det luktet av noe nytt.

Men nå må han gjenvinne sitt imperium og på samme tid slippe ut av klørne til sine to eldste døtre, Megan og Abigail (Abby), som ikke har skydd noen midler for å overta farens milliard virksomhet og vippe ham av pinnen for sin egen gevinst.

Når Romanen begynner holdes Dunbar fanget på et finere sanatorium i Lake District, i Nordvest- England.

Dunbars livlege har nemlig rottet seg sammen med Megan og Abby, og gitt ham et medikament som har fått han til å miste forstanden. På denne utspekulerte måten har de vært kapable til å få faren ut av veien, slik at de fritt kan utføre sine listige planer uten hans innblanding.

Dunbar hadde egentlig pensjonert seg, men angret på det straks det gikk opp for ham hva de to jentene var ute etter.

Nå planlegger han, sammen med medpasient Peter, en dement og alkoholisert komiker, å flykte fra sanatoriet for å komme hjem og få ordnet opp i alt. Dunbars mål er å få alt tilbake, og når han har fått tilbake makten, skal han straffe de to onde døtrene sine og overlate imperiet til sin yngste datter Florence (som han for øvrig også har hatt sine uoverensstemmelser med og derfor tidligere utelatt fra sitt testamente).

De to herrene blir ledsaget av en eldre kvinne, som i hvert fall er det man vil kalle gal, og Henry Dunbars kredittkort - det som døtrene ennå ikke har fått tak i. De tre begir seg ut på en flukt, med Dunbars familie hakk i hæl.

For Megan og Abby vil gjøre alt de kan for å finne ham og få han innlagt igjen. Florence derimot er bekymret for sin far og starter også et søk etter ham i kappløp med søstrene.

I mellomtiden må Dunbar kjempe for sitt liv, og for ikke å falle inn i de monstrøse eldre døtrenes klør, i det kuperte og iskalde engelske landskapet. Ikke en lett oppgave for en gammel senil mann, som ikke helt har kontroll over tankene sine.

Nå blir han jaktet på av alle sine tre døtre, for han kan fremdeles forpurre de to eldstes maktovertakelse - hvis han i det hele tatt når frem til styremøtet i tide...

"Dunbar" er en satirisk og sort-humoristisk familietragedie, en samfunnskritisk bok og en undersøkelse av tema som grådighet, makt og tilgivelse.

Historien som fortelles er morsom og spennende, og den har et svært brokete og interessant persongalleri.

Henry Dunbars yngstedatter Florence er utvilsomt den det er lettest å identifisere seg med i "Dunbar". Hun er sannsynligvis det nærmeste man kommer en sunn, stabil, karakter i boken.

Hvis man fra før av er kjent med Shakespeares "Kong Lear", vet man nok hvordan det hele ender, men jeg vil tro at det ikke har så veldig mye å si.

For St. Aubyn har ikke bare transportert "Kong Lear" til vår moderne verden, og erstattet kongeriket med et medieimperium. Han har samtidig krydret historien med humor og en iskald presentasjon av overklassens grådighet og prinsippløshet, selv om den fremstilles på et nokså karikert vis.

Han har visstnok beholdt den samme ironien, hevnlysten og grådigheten man finner i Shakespeares originale historie.

Uansett, det er sjelden jeg kommer over en bok som er så mørk og samtidig så humoristisk.

Historien er dessuten velskrevet, tempoet er høyt, dramaet er tydelig, og miljøbeskrivelsene er grundige nok til at man nærmest kan se omgivelsene for seg mens man leser, uten at de dveler for lenge.

Med sine 250 sider, er ikke denne boken spesielt lang, men på den annen side er den så handlingsmettet at man sitter som klistret til sidene.

"Dunbar" er både en mørk og humoristisk roman, men definitivt ikke noe for den overfølsomme leser - kanskje ikke så rart med tanke på Shakespeare-skuespillet den er basert på. Boken forteller en halsbrekkende historie, som tidvis kan være litt vanskelig å følge, men som likevel har stor underholdningsverdi. Anbefales!