fredag 21. februar 2020

"Utafor" av Hanne Voje

Utafor
Hanne Voje
Barnebok, 9-12 år
148 sider
Havo forlag
2019

Hanne Voje har en mastergrad i American studies fra Blindern. Hun er svært glad i å lese og skriver skjønnlitterært for barn og ungdom.

Sommerferien er over, og Line skal begynne i femte klasse. Men hun gleder seg ikke.

Det er første skoledag. Line går alene til skolen, og hun haler ut tiden som en skilpadde. Mest av alt gruer hun seg til å møte Ronny igjen.

Ronny er den sterkeste gutten i klassen, men det er ikke det som skremmer Line mest. Ronny er nemlig sjarmerende på en farlig måte. Han skrur på sjarmen og smisker med frøken. Ronny med den smiskete sjarmen får det som han vil. Eller slipper unna med hva han vil.

Line pleier å drømme om en lykkedag, da hun ler og er glad hele dagen.

Men hun har ikke en eneste venninne i klassen. Line føler seg utstøtt hver eneste dag, og derfor vil hun helst løpe hjem til det trygge rommet sitt på loftet.

Langs veggen på rommet hjemme står en hylle. Den er full av bøker og kattebøker som Line samler på.

Line blir så glad av de søte bildene. Det beste hun vet er å krølle seg sammen en bok. Men ingen liker en bokorm, og Tanja i klassen lar henne aldri glemme hvor teit hun er.

Læreren, eller "frøken" som hun liker å bli kalt, forteller at de har fått en ny elev i klassen. Det er en gutt som heter Kim Johnsen.

Kim smiler til Line, og hun blir så varm inni seg. Hun kan ikke huske sist noen i klassen smilte til henne. Et smil er så mye mer enn hun turte å håpe på!

Skoledagene går sin gang, men den nye gutten i klassen som Line blir god venn med, forsvarer henne, og Ronny sverger hevn.

Klarer Line og Kim å stoppe Ronny sammen? Kan Line stoppe Tanja med kims hjelp? Og kan hun få en lykkedag 1 i klasse 5A?

Med "Utafor" har Hanne Voje skrevet en virkelig fin bok med stoff til ettertanke for både voksne og barn.

Handlingen er lagt til 1993/1994 og følger hovedperson og jeg-forteller Line gjennom et helt skoleår.

Boken handler om Line som blir mobbet fordi hun er en jente som er litt annerledes. Lines skoletid er derfor ikke en lykkelig tid. Den gir et realistisk bilde av mobbing og til tross for at boken ikke er så lang, inneholder den både stoff til refleksjon og klassediskusjoner.

"Utafor" forteller om hva det ofte handler om for både store og små jenter, nemlig at man svært gjerne vil være en del av et fellesskap. Noen ganger blir man holdt utenfor, og hvordan takler man det?

Skildringen av mobbingen og den daglige overlevelseskampen er så godt beskrevet at man som leser nesten kan føle smerten og nederlagene.

Selv om vennskap, mobbing og konflikt er vanskelige og tunge tema, klarer Voje å skildre Lines noe konfliktfylte hverdag med et snev av varme. Språket flyter godt, selv om det er litt rusk her og der, og beskriver tydelig Lines sinne, glede, utrygghet og frustrasjon. Som leser er man aldri i tvil om hvor man er rent følelsesmessig.

En barnebok om mobbing er nesten alltid relevant og nyttig. "Utafor" tar kanskje ikke opp emnet på en original måte, men den er så absolutt brukbar.

"Utafor" tar opp et viktig tema på en måte som de fleste skolebarn vil kunne relatere seg til. Jeg tror også at eldre lesere vil kunne gjenkjenne sin egen tid på skolen.

Boken tar tema som mobbing og det å føle seg utenfor og være annerledes opp til diskusjon - i barnehøyde. På denne måten er boken egnet som et pedagogisk verktøy for barn som går på skolen.

Jeg både tror og håper at dette vil være en bok som kan få barn til å ta hensyn til barn som er annerledes enn dem selv. Boken kan også være til hjelp for de barna som har blitt mobbet og kan her lese om noen som har blitt det samme.

"Utafor" er en lettlest bok. Historien er enkel, men rommer samtidig en utrolig dybde og sårbarhet, som blir tydeliggjort gjennom språket, stemningen og beskrivelsene. Voje skriver fint og nyansert om mobbing, og i korte setninger forteller hun en rørende, søt og alvorlig historie. Den er også fint strukturert med forholdsvis korte kapitler, noe som ikke bare gjør den svært lesevennlig, men også enda mer uttrykksfull i sitt budskap.

Jeg må også fremheve den fine forsiden som illustrerer innholdet på godt vis. Min eneste klage er at boken gjerne kunne ha vært dobbelt så lang, jeg hadde nemlig problemer med å si farvel til Line.

Boken kan varmt anbefales til egenlesing fra ca. 9-12 år og vil være ideell for høytlesing i enhver klasse.

fredag 14. februar 2020

"Hvis du bare var min" av Jenny Han

Hvis du bare var min
Jenny Han
Ungdomsbok
368 sider
Oversatt fra engelsk av Thomas Ingebrigtsen Lem
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Jenny Han er bestselgerforfatteren bak Lara Jean-bøkene. Den første boken i serien "Hvis du bare var min" (to all the boys I've loved before) har blitt en stor suksess som film på Netflix. Jenny Han har tidligere jobbet som barnebokhandler og har en MFA i creative writing.

"Hvis du bare var min" er første bok i triologien om Lara Jean.

Av alt den 16 år gamle Lara Jean har samlet på, er kjærlighetsbrevene det viktigste for henne. De er ikke kjærlighetsbrev som andre har skrevet til henne, Lara Jean har ikke noe slikt. Disse har hun skrevet selv. Det er ett til hver gutt hun noensinne har vært forelsket i - fem i tallet.

Når Lara Jean skriver, holder hun ingenting tilbake. Hun skriver som om han aldri kommer til å lese det. Når hun er ferdig, forsegler hun det, skriver navn og adresse på konvolutten og legger brevet i den sjøgrønne hatteesken hun har fått av moren.

Men disse er ikke kjærlighetsbrev i egentlig forstand. Brevene er til henne selv når hun ikke vil være forelsket mer. De er mer som et farvel. For etter at Lara Jean har skrevet brevene, er hun ikke lenger fortært av den altoppslukende forelskelsen.

Brevene setter Lara Jean fri. Det er i alle fall det som er tanken.

Men en dag oppdager Lara Jean at hatteesken er forsvunnet og at de hemmelige brevene hennes på en eller annen måte har blitt sendt ut til guttene de handler om, noe som får hver av hennes tidligere forelskelser til å konfrontere henne med hva i all verden det er som foregår og hva disse brevene skal bety. De er blant andre hennes første kyss, Peter, gutten fra sommerleiren, Kenny, og til og med søsterens eks-kjæreste, Josh. Plutselig har Lara Jean blitt virvlet inn i historier og løgner som hun har vanskeligheter med å holde rede på. Samtidig må hun finne ut av hva hun selv føler nå, for både Josh og Peter begynner å vise interesse for henne. Eller gjør de egentlig det?

Etter hvert som Lara Jean må jobbe seg gjennom de pinlige og vanskelige spørsmålene, finner hun ut at noe godt kanskje kan komme ut av brevene også. Hennes beste egenskap er tross alt optimisme.

"Hvis du bare var min" er en velskrevet og relevant ungdomsbok om det å være ung, usikker og på vei til voksenlivet.

Boken er fengende, og er nærmest umulig å slippe når man først har begynt på den. Dessuten har historien en spesiell vri, noe som gjør den mer annerledes enn andre lignende bøker for ungdom.

Jenny Han har skrevet en svært god ungdomsbok. Boken, som primært henvender seg til tenåringer, er lett å lese og hovedpersonen Lara Jean blir veldig raskt en person du liker og føler med.

Jeg-forteller Lara Jean er halvt koreansk. Hun bor i Virginia og går på high school. Karaktertegningen av henne er både helstøpt og solid. Lara Jean synes å være en forsiktig og stille jente. Likevel har hun sine meningers mot. Selv om  aldersforskjellen mellom henne og meg selv er stor, synes jeg at hun var lett å relatere seg til. Jeg er også sikker på at mange jenter i tenårene vil kunne kjenne seg igjen i Lara Jean, samt flere av de situasjonene som hun må hanskes med. Eller i det minste kunne se dem for seg.

Men "Hvis du bare var min" handler ikke bare om forelskelser og kjærlighet. Den handler også om tap og hva som skjer med en familie når hverdagen blir snudd på hodet. Lara Jean og hennes to søstre, Margot (som i begynnelsen av boken drar til Skottland for å studere) og Kitty, har nemlig mistet moren og har som et resultat av dette måttet bli voksne (i hvert fall Margot og Lara Jean) veldig raskt, for å være sammen med familien og sørge for at både faren og den yngste søsteren Kitty blir tatt vare på. Videre handler boken om å finne seg selv og våge å ta sjanser, å leve livet og ikke bare la det fare forbi slik at man går glipp av det. Den handler også om å lære å sette ord på følelser og tanker, selv om det kan være vanskelig og dristig.

For øvrig skriver Jenny Han sikkert og flytende, mens historien hun forteller har en fin flyt.

"Hvis du bare var min" er en virkelig fin og gripende ungdomsbok, som både vekker refleksjon og gir et smil om munnen. Absolutt verdt å lese - selv for de av dere som ikke tilhører målgruppen.

Jeg håper å få lest den neste boken i serien også, ettersom jeg er ganske nysgjerrig på hva som kommer til å skje med Lara Jean. I tillegg ender denne boken med litt av en cliffhanger.

"Hvis du bare var min" er et brak av en start på triologien om Lara Jean.

tirsdag 11. februar 2020

"Skyggespillet" av Anna Bågstam

Skyggespillet
Anna Bågstam
Krim
426 sider
Oversatt av Lene Stokseth, MNO
Panta Forlag
2020

Anna Bågstam er født i 1977 og vokste opp i Solna og Danderyd i Sverige. Hun jobber som jurist i Sveriges Riksdag, og bor i Stockholm med mann og tre barn.

I tillegg til å skrive bøker, maler hun og trener både boksing og kampsport. Hun har tidligere utgitt den prisbelønte krimromanen "Stockholm Psycho" i lydbokformat, som ble nominert til Crimetime Specsavers Award i 2017. Med "Øyevitnet" debuterte hun som forfatter i det klassiske bokformatet.

"Skyggespillet" er den andre boken i Anna Bågstams krimserie som utspiller seg i den pittoreske fiskebyen Lerviken, med den uperfekte og smugrøykende etterforskeren Harriet som hovedperson.

Harriet Vesterberg har blitt værende i det lille fiskeværet Lerviken ved Øresund, med sin noe glemske pappa Eugen og nye kjæreste, advokaten Rikard. Når venninnen hennes Lisa Melin forsvinner og etterlater seg en desperat beskjed på telefonsvareren til Harriet, tyder mye på at hun har blitt kidnappet.

Men Harriet som er sivil etterforsker ved Politiet i Landskrona, blir frarådet til å søke i registre eller blande seg inn i en etterforskning som ikke ligger på deres bord. Politiet i Landskrona jobber nemlig ikke med savnede personer, det gjør savnet-gruppen i Malmø. Sånt blir loggført og vil bli ansett som tjenestefeil blant mange i organisasjonen, selv om det er forståelig når det gjelder forsvinningen til en god venn. Dessuten mener sjefen hennes (Margareta) at Harriet mangler erfaring fordi hun som sivilist ikke har tjenestegjort i patruljebil, slik skikkelige politifolk gjør.

Men Harriet klarer ikke la være å involvere seg. Samtidig forsvinner også andre folk og i Lerviken flyter liket av en mann i land. Offeret har syreskader og er umulig å identifisere. Hvem er det som forsøker å skjule sporene sine?

På toppen av det hele blir det satt av for lite ressurser til etterforskningen, siden det skal være EU-toppmøte i Landskrona, der EUs migrasjons- og justisministre skal diskutere felles fremtidsstrategier for flyktningpolitikk og grensekontroll. Dessuten har Margareta lovet en politiker litt for mye.

Harriet setter i gang en intens jakt på gjerningsmannen. Samtidig med etterforskningen prøver hun å holde styr på seg selv og sitt liv. Hun må holde et våkent øye med faren som lider av begynnende demens, og hun sliter med det vaklende kjærlighetsforholdet til Rikard, hvis polerte ytre skjuler en hemmelighet.

Snart befinner Harriet seg i en desperat kamp mot klokken, der hun igjen står overfor valget om å bryte reglene eller følge dem. Med skjebnesvangre konsekvenser som resultat.

Nok en gang har Anna Bågstam skrevet en spennende krimroman med et interessant plott.

Handlingen fenger og den blir aldri kjedelig. I tillegg evner Bågstam å styre unna både forutsigbarhet og klisjéer på et fint vis.

Som med "Øyevitnet", trengte jeg derfor ikke å lese mange sider før jeg var hektet.

Selve krimdelen fungerer svært godt, og den overraskende avslutningen roper på en fortsettelse.

Handlingen berører også mange aktuelle tema, bl.a. handel med anabole steroider og rasisme spiller en rolle i romanen.

Bågstams personskildringer feiler det heller ikke noe, og især beskrivelsene av hovedpersonen Harriet Vesterberg er ganske overbevisende og holdbare.

Harriet er en kvinne det er lett å like. Hun er som de fleste av oss, med de feil og mangler det innebærer.

Hun er utdannet sosionom, og jobber som sivil etterforsker ved Politiet i Landskrona. Som i den forrige boken, må hun fortsatt kjempe for å bli respektert. Men etter den siste saken deres har Harriet omsider klart å vinne tillit hos sjefen Margareta. Harriet som er et friskt pust på politihuset, må opptil flere ganger vise at hun hører hjemme der minst like mye som de av kollegaene som prater bak ryggen hennes. For øvrig kommer etterforskningen også denne gangen tett på Harriet, og den er meget interessant å følge.

Bågstam lykkes også godt med å skildre de andre karakterene. Sjefen, politiinspektør Margareta Bladh, som går under kallenavnet "Myggen" fordi hun kan være både intens og irriterende, befinner seg i en utsatt posisjon. Hun er skarp og ganske tøff, men også menneskelig. Dessuten blir Harriets far Eugen, som lider av begynnende demens, skildret på varsomt vis.

Forfatteren har et skarpt øye for ulike miljøer, og det lille fiskeværet Lerviken, med sin noe provinsielle stemning, beskriver hun slik at man nesten kan føle både atmosfæren, luktene og faktisk også se naturen.

Boken er velskrevet. Språket er godt og flytende, og man blir underholdt underveis. Jeg kan bare si: Les "Skyggespillet", så kan vi sammen glede oss til den neste boken med Harriet Vesterberg i hovedrollen.

torsdag 6. februar 2020

"Kjæreste Emmie" av Lia Louis

Kjæreste Emmie
Lia Louis
Roman
378 sider
Oversatt av Eva Ulven, MNO
Bastion Forlag
2019

Lia Louis er fra Hertfordshire, England. Hun har en BA i engelsk litteratur og har i flere år vært kjent som skribent og blogger. "Kjæreste Emmie" er hennes andre roman og den har raskt sikret henne internasjonal anerkjennelse. Lia har tre små barn med sin partner og sammen har de bosatt seg i hjembyen hennes.

Hva skal til for at våre drømmer går i oppfyllelse?

Lia Louis skriver ektefølt, engasjerende og rørende om livets kompleksitet og om drømmer, håp og kjærlighet. "Kjæreste Emmie" er en varm og morsom roman som vil treffe deg rett i hjertet og bli der.

I 2004 slapp den 16 år gamle Emmie Blue fra Ramsgate i Storbritannia en rød ballong mot himmelen. Vedlagt var et lite brev hvor hun hadde skrevet navnet sitt og e-postadressen sin, samt en hemmelighet. En hemmelighet hun ikke klarte å holde for seg selv.

Noen uker senere landet ballongen på en strand i Bretagne i Frankrike, der den ble funnet av den jevngamle gutten Lucas Moreau.

Det ble starten på noe som med tiden utviklet seg til et dypt vennskap. To mennesker som møttes mot alle odds, akkurat da de trengte hverandre. Like gamle, født på samme dag.

Fjorten år senere er Emmie i ferd med å bli tretti år, den alderen hun har hatt i kikkerten gjennom årene, som en premie i det fjerne, som en trygg havn, et varmt lys over den mørke horisonten.

For alle har funnet sin plass i tilværelsen når de er tretti, ikke sant? Folk er voksne når de er tretti - ferdig formet - og alle vet hvem de er. Eller de vet i det minste nøyaktig hvor de er på vei, selv om de kanskje ikke er helt i mål ennå.

De siste fem årene har Emmie vært hemmelig forelsket i Lucas. Når hun nå sitter på strandrestauranten der de traff hverandre første gang, er hun sikker på at det hun drømmer om skal skje: at Lucas spørre henne om hun vil gifte seg med ham.

Men Lucas har noe annet å meddele. Han skal gifte seg. Og han vil at Emmie skal stå ved alteret ved hans side, som hans forlover.

Om tolv måneder skal hennes bestevenn gjennom fjorten år, mannen hun er forelsket i, gifte seg med en kvinne han elsker. En kvinne som ikke er henne. Og der skal hun stå, ved siden av ham ved alteret, som forloveren hans.

Men en kvinnelig forlover for en mann? Et opplagt valg, hadde Lucas kalt det.

Dermed kan ikke den ene som Emmie alltid har regnet med, lenger være der for henne, og alt hun har planlagt er dermed lagt i grus. Men ingenting i livet går helt som planlagt, gjør det vel?

Emmies kjærlighet til Lucas har vært så dedikert, at hun omtrent har forsømt alt annet i livet. Hun har en jobb hun ikke ser en fremtid i, en mor hun har et komplisert forhold til og en husvert som hun mistenker misliker henne sterkt.

Oppdraget som motvillig forlover tvinger etter hvert Emmie til å ta et oppgjør med sin egen fortid, og den rollen hun nå spiller i sitt eget liv. Men først må hun finne ut hva hun egentlig ønsker.

"Kjæreste Emmie" er en lettlest roman full av varme og humor.

Boken handler om håp, tap og tro på fremtiden. Og veldig mye om å leve i nuet.

"Kjæreste Emmie" er en underholdende roman som fokuserer på alle de fasetter og problemer som livet har å by på. Men det ligger en undertone av alvor i bunn. Det er nemlig viktig å være ærlig overfor andre, og ikke minst mot seg selv. Emmie er en person som også stiller store krav til seg selv, men har vanskelig for å leve opp til dem.

Lia Louis beskriver hverdagslige situasjoner som alle kan sette seg inn i, og tankene om selve ekteskapet er sikkert noe som er gjenkjennelig for de fleste.

Jeg måtte ikke lese mange sider før jeg var fullstendig oppslukt av historien. Lia Louis har et fantastisk grep om karakterene sine, og hun skriver med en humoristisk og underholdende penn.

Dette er en skikkelig feel-good roman som man kan hygge seg med. Boken er som nevnt ikke uten problematikk og triste hendelser, og den beskriver livet med gleder og sorger uten sentimentalitet.

Hvis du er på utkikk etter en feel-good roman som både underholder og berører, vil jeg så absolutt anbefale "Kjæreste Emmie".

torsdag 30. januar 2020

"Øyevitnet" av Anna Bågstam

Øyevitnet
Anna Bågstam
Krim
406 sider
Oversatt av Lene Stokseth, MNO
Panta Forlag
2019

Anna Bågstam er født i 1977 og vokste opp i Solna og Danderyd i Sverige. Hun jobber som jurist i Sveriges Riksdag, og bor i Stockholm med mann og tre barn.

I tillegg til å skrive bøker, maler hun og trener både boksing og kampsport. Hun har tidligere utgitt den prisbelønte krimromanen "Stockholm Psycho" i lydbokformat, som ble nominert til Crimetime Specsavers Award i 2017. Med "Øyevitnet" debuterer hun som forfatter i det klassiske bokformatet.

"Øyevitnet" er første bok i en ny og spennende krimserie: "Mordene i Lerviken", som utspiller seg i Øresund i Skåne.

Et fredfullt tettsted med forræderisk natur. Et drap som ryster alle...

Den 29 år gamle sosionomen Harriet Vesterberg er nyansatt sivil etterforsker ved Politiet i Landskrona. Hun har nettopp forlatt Stockholm med et ødelagt kjærlighetsforhold bak seg, og bor nå midlertidig hos faren Eugen i Lerviken, det lille idylliske fiskeværet ved Øresund hvor hun som barn tilbrakte alle somrene.

Allerede på hennes første arbeidsdag, blir hun kastet ut i en krevende drapsetterforskning. Kvelden i forveien ble liket av en kvinne funnet ved en av gårdene en mil nord for Landskrona (rett utenfor Lerviken). Kvinnen lå ute i stallen, tilsynelatende mishandlet til døde. Munnen og haken hennes var dekket med sølvteip, og øyelokkene teipet opp slik at blodkarene på innsiden lyste ildrødt.

Offeret var gift med finansmannen Douglas Andersson. Han kjøpte gården av en adelsslekt, men har aldri drevet den selv. Jorden ble forpaktet bort.

Siden ektemannen har forsvunnet, blir mistanken naturlig nok rettet mot ham til å begynne med, også fordi han er dømt for konemishandling to ganger.

Men det er flere potensielt mistenkte gjerningspersoner, og snart starter en intens jakt på morderen. Etter hvert som saken vokser i omfang, synes Harriet at de burde be om hjelp utenfra. Men sjefen hennes Margareta, er mest interessert i å oppklare saken så fort som mulig, uten innblanding fra andre. Harriet frykter det kan bety at viktigheten av å få arrestert en mistenkt, er større enn å fakke den rette morderen, men det er ingenting hun kan gjøre.

For øvrig har Harriet problemer med å falle til ro i Lerviken, og hun har bekymringer vedrørende farens begynnende demens.

Hun bestemmer seg for å gå sin egen vei i etterforskningen, men den leder inn på et spor som hun snart desperat angrer på at hun begynte å følge.

Og når det melder seg et øyenvitne som hevder at Harriet kjenner morderen, må hun i tillegg kjempe for å holde arbeidet og privatlivet adskilt.

"Øyevitnet" er en lettlest kriminalroman med et handlingsmettet plott som byr på flere overraskelser.

Boken er spennende fra første side, og Bågstam vet godt hvordan hun skal holde sine lesere i et jerngrep. Siden handlingen foregår på et lite sted, vil antallet potensielle drapspersoner minimeres etter hvert som sidene vendes. Likevel kan nærmest hvem som helst i Lerviken stå bak drapet, men det kan også være noen utenfra. Jeg hadde mine tanker rundt det som skjedde, men som i etterkant ikke viste seg å stemme.

Selve mordmysteriet er genialt konstruert, og det forekommer mer enn én uventet vending. Her er det ingredienser som sammenvevde familiehemmeligheter, løgner, uforutsette relasjoner og mye mer.

I tillegg til at det skal oppklares en forbrytelse, berører boken temaer som begynnende demens, ettersom faren til Harriet viser tegn som kan tyde på denne sykdommen. Dette er ikke et overskyggende tema, men faren forsvinner titt og ofte. Et annet stort tema er svikt, noe som kommer til uttrykk på flere måter. Boken byr også på litt kjærlighet, men heldigvis ikke i den grad at det virker forstyrrende på handlingen. Tvert imot er det med på å skru opp spenningsnivået.

De sammensatte og godt beskrevne karakterene gjør denne boken ekstra lesbar. Man blir godt kjent med Harriet og hennes kollegaer, især sjefen, slik at de alle trer frem som svært tydelige karakterer etter endt lesing.

Harriet har problemer med å bli akseptert som en del av etterforskningsteamet. Hun er tross alt ikke utdannet politi, og mange av de andre på politistasjonen er derfor skeptiske til henne.

Vi blir også tatt med inn i etterforskningen av en ganske så spektakulær sak. Drapet som etterforskes har skjedd i det samme lille samfunnet som Harriet nå er en del av, der alle nærmest kjenner alle. Det er vanskelig å få sannheten ut av folk i fiskeværet, og det er mye ryktespredning.

For øvrig står det forferdelige drapet i grell kontrast til de ellers så idylliske miljøbeskrivelsene, og det pittoreske småstedet Lerviken ved Øresund, ble som levende for meg.

"Øyevitnet" har en jevnt stigende spenningskurve, og ender med en vill cliffhanger som leder til den neste boken i rekken.

Dette er god underholdning, og jeg føler meg svært så komfortabel i Bågstams univers.

Jeg vil ikke påstå at Anna Bågstam er en sprudlende forteller. Hun er sindig, og forteller sin historie på et høyst adekvat vis. Ikke dårlig og ikke fantastisk, men i dette tilfellet fungerer det bra nok i kombinasjon med den ellers så gjennomtenkte fortellingen.

Hvis du liker en god krim hvor løsningen ikke alltid er åpenbar, gir "Øyevitnet" en fin leseopplevelse. Jeg ser med spenning frem til neste bok om Harriet Vesterberg.

torsdag 23. januar 2020

"Solsøsteren" av Lucinda Riley

Solsøsteren
Lucinda Riley
Roman
800 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val, MNO
Cappelen Damm
2020

Dette er et anmeldereksemplar fra Cappelen Damm.

Lucinda Riley ble født i Irland, og etter en tidlig karrière som skuespiller, skrev hun sin første bok 24 år gammel. Bøkene hennes er siden oversatt til over tretti språk, og har solgt 15 millioner eksemplarer på verdensbasis. Hun har vært på bestselgerlistene til både New York Times og Sunday Times.

Lucinda Riley skriver nå på serien De syv søstre, som forteller historien om syv adopterte søstre og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. De første fire bøkene, "De syv søstre", "Stormens søster", "Skyggesøsteren" og "Perlesøsteren" har alle vært på toppen av europeiske bestselgerlister, og rettighetene til å lage TV serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood.

"Solsøsteren" er enda en storslått roman om de syv adopterte søstrene fra Genève. Denne gangen er det den 26 år gamle Electras historie som står i sentrum.

For omverdenen kan det virke som om Electra D'Aplièse er en kvinne som har alt. Som et av verdens mest kjente ansikter, er hun en svært ettertraktet modell. Electra beveger seg i New Yorks finere kretser, og synes ikke å være redd for å vise frem sin rikdom og suksess. Men under den perfekte overflaten er Electra et dypt ulykkelig menneske. Hun sliter med å takle berømmelsen og tyr ofte til store mengder av narkotika og alkohol i et forsøk på å mestre presset og stresset.

Den uventede døden til adoptivfaren Pa Salt gjør at hun fullstendig mister kontrollen. Og når hun kort tid etter, mottar et brev fra en fremmed kvinne ved navn Stella Jackson, som hevder å være hennes biologiske bestemor, en slektning hun ikke ante eksisterte, leder det den fra før av urolige unge kvinnen bare enda nærmere stupet.

Én morgen finner Electras personlige assistent Mariam henne i en virkelig dårlig tilstand.

For å bli kvitt sin avhengighet av alkohol og narkotiske stoffer, må hun legges inn på rehabilitering. Der må Electra samle mot nok til å konfrontere fortiden, og sikre sin egen fremtid. Det betyr at hun må tørre å slippe andre mennesker inn i livet sitt, og den mest nærliggende er bestemoren. Historien som dette familiemedlemmet har å fortelle henne, er for øvrig en som vil ryste Electras verden.

Rundt sytti år tidligere, i 1939, reiser den unge Cicily Huntley-Washington fra New York til Kenya. Hun flytter inn hos sin gudmor Kiki, ved bredden av den vakre innsjøen Naivasha. Der møter hun Bill Forsythe - en beryktet ungkar og storfebonde med nære relasjoner til det stolte Masai-folket.

Når katastrofen inntreffer og krig synes å være uunngåelig, innser Cicily at hun ikke har noe annet valg enn å gifte seg med Bill. Paret flytter til Wanjohi-dalen, men Bill er mye borte og Cicily må tilbringe tiden hjemme, alene og isolert fra omverdenen. Helt til hun en dag finner et forlatt spedbarn i skogen, i nærheten av gården der hun bor.

"Solsøsteren", som feier fra hektiske Manhattan til Afrikas praktfulle, vidåpne sletter, er den sjette boken i Lucinda Rileys episke romanserie De syv søstre.

Med et omfattende persongalleri, forteller romanen en rørende historie om tap, sorg, raseskille og fordommer, kombinert med besluttsomhet, håp og mot til å overvinne motgang.

Hovedpersonen Electra har blitt kort omtalt i de foregående bøkene i serien, men ikke bare i positive ordelag. Hun har bl.a. blitt beskrevet som vanskelig, temperamentsfull og egenrådig. Jeg var derfor litt skeptisk til å høre hennes side av historien. Men om man har lest de andre bøkene, så vet man at det gjemmer seg mye mer under fasaden enn hva man umiddelbart får inntrykk av. Og jeg likte Electras historie mye mer enn jeg forventet!

Når Electra først dukket opp på sidene til "Solsøsteren", fremsto hun som den bortskjemte og privilegerte unge kvinnen jeg tidligere hadde lest om. Da handlingen hadde kommet ordentlig i gang, begynte jeg imidlertid å synes synd på henne. Electra var tydelig misforstått, forvirret og hun manglet både en retning i livet og en nær tilknytning til noen. Jeg skjønte at hennes rusmisbruk, høye alkoholforbruk og løse forhold egentlig var et stort rop om hjelp. Heldigvis begynner Electra selv å innse at hun er i ferd med å miste kontrollen, og til sist får hun hjelp.

"Solsøsteren" er en gripende og vidunderlig roman, og kanskje den beste i syv søstre-serien til nå, fordi den i så høy grad fokuserer på problemstillinger fra virkeligheten.

Som i de andre bøkene, følges hovedpersonens fortid opp gjennom generasjonene. Men Electras historie er noe tøffere og mer kompleks enn de andre søstrenes.

Electra har sine røtter fra Kenya og sitt vakre ytre fra moren, som arvet det fra kvinnene helt tilbake til oldemoren, som var en Masai-prinsesse.

Dessuten tar "Solsøsteren" oss med på en reise der vi parallelt med Electras historie følger kampen for likestilling i USA, hvor også Martin Luther King trer frem med sin ikoniske "I have a dream"-tale.

Jeg liker Lucinda Rileys måte å hoppe frem og tilbake i tid på. Det er spennende med to eller flere samtidige handlingsforløp, og det er interessant å lese om fjerne steder, forskjellige tider og annerledes vilkår.

Karakterene står knivskarpt og er særdeles godt beskrevet - både hovedpersonene og de med litt mindre roller. I følge etterordet er mange av de personene vi møter i historien virkelige, andre er det ikke. I det store og hele synes jeg at karakterskildringene er noe av det Lucinda Riley behersker aller best - hun er nemlig fremragende på å gjøre dem levende og realistiske. Og man kan ikke la være å leve seg inn i deres følelser og tanker.

Det frodige språket til forfatteren er en fryd, og både den delen som går tilbake i tid og hovedkarakteren Electras historie i nåtiden er spennende og engasjerende. Som alltid smeltes fortid og nåtid sammen på en fin måte.

Med sine 800 sider, er boken rimelig omfangsrik, men den er så velskrevet og underholdende at den ikke føles en side for lang.

Enhver historie om Electra ville forsåvidt ha vært interessant, men Lucinda Rileys vakre og beskrivende prosa og store research arbeide, gjør ikke bare "Solsøsteren" til enda en god bok i serien om De syv søstre, men en bok som er tankevekkende og som fint står på egne ben.

Jeg ser virkelig frem til neste og kanskje siste bok om De syv søstre.

torsdag 16. januar 2020

"Jenta fra Toscana" av Rhys Bowen

Jenta fra Toscana
Rhys Bowen
Roman
382 sider
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion Forlag
2019

Rhys Bowen ble født i Bath, England og hun studerte ved London University. Rhys har flere ganger toppet de amerikanske bestselgerlistene til New York Times, Wall Street Journal og USA Today. Hun har vunnet utallige litterære priser og hennes bøker har blitt oversatt til over 22 språk. Hun er nå bosatt i USA.

En dramatisk historie om kjærlighet og svik fra vakre Toscana.

"Jenta fra Toscana" er en vakker og hjemsøkende roman om kjærlighet og svik, foreldre og barn, hemmelighetene som omgir oss, og om kraften i båndene som binder oss sammen.

Handlingsforløpet er delt inn i to tidslinjer; fra desember 1944 til våren 1945, og fra april 1973 til juni 1973.

Romanen tar til i desember 1944. Den britiske bombeflypiloten Hugo Langley er den eneste overlevende når flyet hans blir skutt ned av tyske Messerschmitt-jagere over Toscana-området i Italia. Selv om han er såret, klarer han å hoppe ut av flyet uten at fallskjermen tar fyr, og lander etter hvert i en åsside beplantet med rekker av oliventrær. Med hell blir han oppdaget av en ung vennligsinnet kvinne ved navn Sofia Bartoli, som med stor fare for seg selv, hjelper ham å til et utbombet kloster som ligger på en høyde over den nærliggende landsbyen, hvor han kan gjemme seg. Siden tyskerne har okkupert området og skadene på Hugos ben gjør det umulig for han å rømme noe sted, blir han tvunget til å holde seg skjult i det gamle klosterets ruiner og stole på at Sofia vil gi ham mat og forsyninger. Det er en situasjon som kan bety liv eller død for dem begge, siden de i verste fall kan bli oppdaget og fengslet av tyskerne. Selv om Hugo har en sønn og et dysfunksjonelt ekteskap hjemme i England, begynner han etter hvert å bli forelsket i den modige og vakre Sofia. Sofia, hvis ektemann har vært savnet i tre år, blir også forelsket i Hugo. Det blir en tid og et sted der kjærligheten får blomstre, uavhengig av klassegrenser og en umulig fremtid, hvor den aristokratiske Hugo og Sofia våger å friste skjebnen på tross av dårlige odds.

I april 1973, kommer Hugos datter, Joanna Langley, som er i ferd med å avslutte jusstudiene i London, hjem til Surrey i England, for å gravlegge faren, som er død i en alder av bare 64 år. Selv om moren til Joanna døde da hun var elleve år gammel, hadde hun og faren fortsatt å bo i portnerboligen på Langley-godset, et gods som måtte selges etter krigen grunnet all gjelden som Hugos far etterlot seg. Når Joanna går gjennom farens eiendeler som er lagret på loftet på Langley Hall, finner hun et uåpnet brev til en Sofia Bartoli i Toscana som er stemplet med "Adressat ukjent. Retur til avsender". Det er et kjærlighetsbrev som ble skrevet etter at faren returnerte hjem til England. I brevet nevner Hugo den "vakre gutten" til han og Sofia. Joanna blir mildt sagt forbauset over avsløringen om at hennes reserverte, følelseskalde far hadde vært forelsket i en italiensk kvinne fra landsbyen der flyet hans ble skutt ned under krigen, og at denne gutten kan ha vært et resultat av deres affære. Når hun undersøker eiendelene hans nærmere, kommer hun også over et portrett av en kvinne, samt flere gamle fotoalbum som han aldri hadde vist hverken Joanna eller moren. Joanna innser at hun egentlig aldri har kjent faren og de hemmelighetene han bar på.

Joanna bestemmer seg for å reise til Italia og den toskanske landsbyen San Salvatore for å nøste opp i farens gåtefulle liv. Det viser seg at noen helst ser at hendelser i fortiden skal forbli skjult. Men Joanna har kommet for langt til å kunne slippe sin fars hemmeligheter nå...

Mesteparten av romanen foregår i Toscana, og gir leserne et innblikk i det nåtidige (dvs. 1973) San Salvatore, så vel som den krigsherjede landsbyen da Hugo gjemte seg i åsene. Miljøbeskrivelsene er flotte og tidsriktige. Og måten romanen beskriver matlaging på, er en kulinarisk, litterær nytelse. Kvinnen Paola Rossini som eier stedet i landsbyen der Joanna finner losji, er kokke. Og å lese om alle måltidene hun setter sammen, gjør at man får vann i munnen. Men den vennlige, pleiende atmosfære som Joanna møter i Paolas hus, er ikke representativ for den mottakelsen hun ellers får i landsbyen. Der ligger det nemlig hemmeligheter som har vært begravd altfor lenge til å bli gravd opp igjen av en nysgjerrig engelsk kvinne. Toscana er et sted med stor skjønnhet og ærefulle tradisjoner, men det er også et sted der fortiden ikke nødvendigvis tåler dagens lys.

Jeg har blitt veldig i glad i bøker der historien er delt inn i ulike tidslinjer, men ser at det må dyktighet til for å skape en jevn synkronisering mellom dem. Rhys Bowen er en forfatter som mestrer dette kunststykket. Hugos historie i 1944 og Joannas historie i 1973 utfyller nemlig hverandre, og de trenger hverandre for å fortelle den hele historien for begge to. "Jenta fra Toscana" forteller en henrivende historie som viser hvordan man blir det mennesket man er. Den går i tillegg tett på dynamikken mellom foreldre og barn. De historiske aspektene er også interessante og berører bl.a. bortfallet av de store eiendommene i England etter andre verdenskrig og det italienske folkets skjebne i det tysk-okkuperte Toscana. Jeg synes det er flott når historisk fiksjon oppmuntrer sine lesere til å lære mer, noe denne historien gjør.

"Jenta fra Toscana" er en bok som har svært mye å tilby. Den har komplekse karakterer (fulle av motstridende følelser), begravde hemmeligheter, litt romantikk og til og med et mordmysterium. Den har ytterligere en historie som både vil engasjere og fange din interesse. For øvrig endte ikke boken slik jeg trodde at den ville, noe jeg satte umåtelig pris på. 

Boken holdt på min oppmerksomhet fra første side, og jeg hadde store problemer med å legge den fra meg. Jeg slukte den faktisk på noen få dager. Rhys Bowen er en fremragende forfatter som skildrer sine karakterer med så mye liv og sjel at de er vanskelige å slippe, selv etter at man er ferdig med boken. Hvis du er glad i det naturskjønne Italia, god mat, sterke personligheter og en gjennomtenkt historie, kan jeg så absolutt anbefale deg å lese "Jenta fra Toscana".