søndag 17. november 2019

"X måter å dø på" av Stefan Ahnhem

X måter å dø på
Stefan Ahnhem
Krim
560 sider
Oversatt av Henning Kolstad
Aschehoug
2019

Stefan Ahnhem (f. 1966) fikk sitt store gjennombrudd - både i og utenfor Sverige - med sin tredje bok i serien om Fabian Risk: "Atten grader minus" (2018). Ahnhem har jobbet som manusforfatter for film og tv i over tjue år. Hans første bok, "Offer uten ansikt" ble Sveriges mestselgende debut i 2014, og vant også Crimetime Specsavers Award. "Den niende graven" vant den tyske krimprisen MIMI for 2016.

Nordisk Film har kjøpt tv-rettigheter til de fire første bøkene om Fabian Risk. Ahnhems bøker utgis i over 30 land. Forfatteren bor i København.

"X måter å dø på" starter sekunder etter slutten på "Motiv X", den forrige boken i serien om Fabian Risk fra politiet i Helsingborg, og kan dermed i prinsippet sees på som en direkte fortsettelse av handlingen der.

Helsingborg og omegn er blitt rammet av en serie brutale drapssaker, tilsynelatende helt uten forbindelser med hverandre. En rekke vanskelige etterforskninger har ført til pågripelse av to gjerningsmenn. Men noe skurrer, og Fabian blir ikke kvitt følelsen av at de har oversett noe avgjørende.

Men når et nytt drapsoffer blir funnet, innser Helsingborgpolitiet at alt de trodde de visste er feil.

For øvrig har Fabians datter Mathilda kommet seg etter skuddskaden hun ble påført for halvannen måned siden. Men hun oppfører seg ikke som før, og Fabian kjenner nesten ikke igjen jenta som kom hjem fra sykehuset.
Forholdet hans til kona Sonja er bedre enn på lenge.
Fabians sønn Theodor har lidd kvaler etter å ha vært vitne til et brutalt drap i Helsingør. Gjerningsmennene var en gjeng kamerater av kjæresten hans, og disse sitter nå fengslet i Danmark og venter på at saken skal komme opp. Samvittigheten driver ham til et selvmordsforsøk som Fabian i det siste øyeblikk klarer å avverge. Det hele ender med at Theodor bestemmer seg for å ta ansvar og vitne i straffesaken.

I mellomtiden sitter en hensynsløs drapsmann uten noe åpenbart motiv og kaster terning for å finne ut hvem som skal bli hans neste offer, og på hvilken måte det offeret skal dø. Seks sider. Seks mulige utfall.

Når morderen en tidlig sommerkveld begir seg ut på Øresund i en gummibåt for å angripe et mål som terningen har diktert, er Fabian på sporet av han. Det blir starten på en intensiv jakt som tar Fabian Risk inn på dansk farvann, noe som vil få konsekvenser når den endelige løsningen nærmer seg. For i X måter å dø på er det ingen retrett, og en konfrontasjon med terningmannen synes å være uunngåelig.

Vil Fabian Risk og kollegene hans klare å fakke gjerningsmannen og unngå at flere blir offer for hans tilsynelatende tilfeldige ugjerninger? Og hvordan står det egentlig til med etterforskningsteamet? Kan Fabian virkelig stole på dem alle sammen?

"X måter å dø på" er nok en velskrevet og spennende bok av Stefan Ahnhem.

Handlingen drives frem med spenning og kraftfulle skildringer. I tillegg byr plottet på mange vendinger og overraskelser. Ahnhem vet utvilsomt hvordan man skal bygge opp en spennende og dramatisk page-turner.

Dette er en rå fortelling som nærmest balanserer på grensen til det overdrevne. Men selv om det er mye vold, er det også plass til en del humor.

Tempoet er forholdsvis høyt, og selve handlingsforløpet har fine vekslinger mellom ulike synsvinkler.

Stefan Ahnhem bygger videre på sitt mektige kriminalepos og den stadig voksende verden han har skapt rundt Risk og hans kolleger.

Karakterene portretteres godt. Ahnhem fokuserer ikke bare på politiets jakt etter terningmannen (en mann som lar terninger ta alle viktige beslutninger om hva han skal gjøre i livet), men lar også leseren få god innsikt i de forskjellige karakterenes liv og tanker, noe som etter min mening gir romanen en dypere kompleksitet.

Dessuten er miljøbeskrivelsene som alltid levende hos Ahnhem.

Jeg synes Stefan Ahnhems bøker er ganske voldsomme og tidvis nokså dystre. De er også handlingsmettede med mange tråder som strekker seg over flere av bøkene, men hvis du ikke har noen problemer med det, er de så absolutt verdt å lese. Ettersom de ikke er, som så mange andre kriminalromaner, vil jeg på det sterkeste anbefale å lese dem i riktig rekkefølge, som er "Offer uten ansikt", "Det niende graven", "Atten grader minus", "Motiv X" og "X måter å dø på".

"X måter å dø på" er en tykk bok, og man kan undre seg over om spenningen holder hele veien. Jeg ble i hvert fall godt underholdt. Jeg må imidlertid advare om at boken er ganske grusom. Døde kropper blir nemlig noen ganger beskrevet i svært så grafiske ordelag, og siden man innimellom følger drapsmannen, får man også noen av torturscenene kraftig utpenslet.

Men Ahnhem mestrer dramaturgien med perfeksjon, noe som gjør boken vanskelig å legge fra seg. Jeg er for øvrig imponert over at han greier å holde så mange baller i lufta og på samme tid skape interesse for både et bredt persongalleri og flere handlingstråder.

Selv om jakten på terningmannen har bidratt til en leseopplevelse utenom det vanlige, kan jeg ikke annet enn å vente i spenning på neste bok om Fabian Risk. Og jeg håper at den kommer fort!

Hvis du er på jakt etter en roman som vil gi deg spenning og underholdning i et høyt tempo, er "X måter å dø på" et godt valg!

tirsdag 12. november 2019

"Offer 2117" av Jussi Adler-Olsen

Offer 2117
Jussi Adler-Olsen
Krim/Thriller
510 sider
Oversatt av Erik Krogstad
Aschehoug
2019

Jussi Adler-Olsen (f. 1950 i København) har gjort suksess verden over med bøkene om Carl Mørk og avdeling Q. Jussi er blitt tildelt en rekke internasjonale priser for serien, som utgis i 42 land. Flere av bøkene er filmatisert.

I mer enn ti år har Assad (Hafez el-Assad) vært en gåte for kollegaene i Avdeling Q, og ikke minst for oss som har lest bøkene til Jussi Adler-Olsen. Men i "Offer 2117" får vi endelig Assads historie, og den var ikke helt slik jeg hadde forventet.

Jeg har alltid undret meg over hvilke hemmeligheter som gjemmer seg bak Assads karismatiske, varme og litt mystiske fasade. Imidlertid er det en nokså tøff historie, og den er ikke for sarte sjeler. Selv om jeg alltid har likt Assad, liker jeg ham kanskje enda mer nå.

Det har gått to år siden forrige bok, "Selfies". Ingen av de ansatte ved Avdeling Q er helt seg selv. Spesielt ikke Rose Knudsen som fortsatt har psykiske senskader. Det hjelper heller ikke at gruppen blir rystet av en kollegas uventede død.

Samtidig blir en død kvinne skylt i land på en strand på Kypros. Til å begynne med antar man at det er enda en flyktning som ikke har overlevd turen over havet. Offer 2117. Det viser seg imidlertid raskt at hun ikke har druknet. Bildet av liket på stranden og den spanske journalisten Joan Aiguaders dekning av saken går verden rundt. Når Assad ser dette bildet vekkes noen mørke demoner til live. Han kjenner nemlig igjen tre personer i bakgrunnen på bildet; en mann og to kvinner.

Det blir starten på en kamp mot klokken som tar Assad og kriminaletterforsker Carl med på en tretten dager lang, nervepirrende menneskejakt gjennom Europa for å forhindre den ultimate katastrofen, skånselløst dirigert av den irakiske bøddelen Ghaalib.

Tilbake i København gjør Rose og Gordon Taylor alt de kan for å hjelpe Carl og Assad. Samtidig må de kjempe sin egen kamp mot klokken. De må nemlig finne ut hvem den unge gutten er som har sverget å hevne Offer 2117. Først må han bare nå 2117 drap i dataspillet han er så besatt av. Gutten ringer jevnlig til Gordon fra en kontantkort-telefon, og det er i disse samtalene de må prøve å finne detaljer som kan avdekke identiteten hans.

"Offer 2117" er en velskrevet og samfunnsaktuell kriminalroman om hevn, ondskap, krig og terror, men det er også en fortelling om kjærlighet, vennskap og lojalitet.

Boken har tre ulike handlingsforløp, som etter hvert flettes sammen og gir en overordnet mening.

Historien som fortelles er dramatisk, medrivende, tankevekkende og så definitivt ikke for sarte sjeler.

"Offer 2117" skiller seg noe fra de tidligere bøkene i serien, både når det kommer til tematikken og fordi den har Assad som hovedperson, mens de andre karakterene mer eller mindre fungerer som bipersoner. Jeg har alltid likt Carl og Assad, og samspillet dem imellom. En kort stund ønsket jeg at Adler-Olsen hadde prioritert Carl litt mer i boken, men skjønte etter hvert at rollefordelingen denne gangen var slik den burde være. For ved å la Assad og historien hans være omdreiningspunktet, får romanen en helt annen nerve enn de foregående bøkene om Avdeling Q, og den blir derfor mer personlig og troverdig, noe som gjør at historien gir et større inntrykk.

Forfatteren er flink til å skape nyanserte og interessante karakterer, blant dem noen som jeg har lyst til å følge videre og bli bedre kjent med. Likeså liker jeg de karakterene vi nå har fulgt gjennom flere bøker (altså Gordon, Rose, Assad og selvsagt Carl Mørck) svært godt.

Carl er fortsatt en litt direkte og sarkastisk type, akkurat slik vi kjenner ham fra de andre bøkene, men han har også en mykere side. Denne kommer virkelig til syne i "Offer 2117". Dessuten kan jeg røpe at det er noe overraskende som skjer i Carls liv.

Carl er imidlertid litt mer i bakgrunnen denne gangen.

Rose er i ferd med å komme til hektende igjen etter at hun fikk et psykisk sammenbrudd som følge av en traumatisk hendelse i forrige bok. Likevel er hun fortsatt sterkt preget av det hun har vært igjennom.

Assad er som tidligere nevnt hovedpersonen i "Offer 2117". Nå får vi vite mer om han og hans bakgrunn, selv om historien hans tar noe av søkelyset bort fra Carl.

I tillegg møter vi også noen nye karakterer, inklusive ungdommen Alexander. Han sitter hele døgnet foran pc-en og spiller dataspill. Historien hans er spennende å følge, og den er også til dels relatert til selve plottet, men på et vis som kanskje virker litt søkt. 

Boken er velskrevet, men Jussi Adler-Olsen har en mildt sagt hardtslående skrivestil. Dog er språket hans flytende og han er flink til å skape spenning i historien, slik at man blir sittende å lese helt til siste side.

Selv om boken handler mye om Assad og hans fortid, handler den også om flyktningekrisen og den pågående debatten om terror i Europa, som i hvert fall for mitt vedkommende fikk både tanker og følelser i sving. For øvrig synes jeg at det vitner mye om en forfatters dyktighet når hans kriminalroman har denne egenskapen.

"Offer 2117" er faktisk en av de beste bøkene til nå i serien om Avdeling Q. Det er en skikkelig page-turner i ordets rette forstand, og som leser aner man ikke hva som kommer til å skje på neste side. Uansett er dette en bok du bare må lese, det hersker det ingen tvil om!

Jeg gleder meg allerede til å høre mer fra Jussi Adler-Olsen og hans avdeling Q i fremtiden.

onsdag 30. oktober 2019

"Mer enn ord" av Jill Santopolo

Mer enn ord
Jill Santopolo
Roman
351 sider
Oversatt fra engelsk av Bente Klinge, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Jill Santopolo har studert ved Colombia-universitetet i New York og ved Vermont College of Fine Arts. Hun bor i New York og har utgitt tre populære bokserier for barn og ungdom. Hun fikk sitt store romangjennombrudd med "Verden uten deg", som kom på norsk i 2017. "Mer enn ord" er hennes andre roman for voksne og begeistrer lesere verden over.

En hjerteskjærende roman om hvordan en hemmelighet kan snu opp ned på livet som du kjenner det.

Jeg likte "Verden uten deg" svært mye. Da jeg fikk vite at Jill Santopolo kom med en ny roman, var jeg spent på om den ville leve opp til hennes første. Jeg var derfor ivrig etter å sette i gang med "Mer enn ord". Jeg ble ikke skuffet.

"Mer enn ord" tar oss med til New York, hvor vi møter Nina Gregory, en taleskriver for den karismatiske borgermester-kandidaten, Rafael O'Connor-Ruiz. Nina kommer fra den velstående Gregory-familien - familien oppnådde berømmelse da bestefaren hennes grunnla de fasjonable Gregory-hotellene. Ninas mor ble drept i en bilulykke da hun var svært ung. Siden den gang har Nina hatt et nært forhold til faren, Joseph Gregory.

Faren har innprentet i henne at det viktigste i livet er familie, omdømme og arv. Tim - barndomsvennen som etter hvert har blitt en hengiven kjæreste - føler det på samme måte. Nina har vært en pliktoppfyllende datter og etter beste evne forsøkt å leve opp til farens forventninger.

Derimot endres omstendighetene når faren til Nina kjemper mot de siste stadiene av kreft. Og da han dør, etterlater han seg en hemmelighet som endevender på alt, og ryster henne til det innerste.

En hemmelighet som får Nina til å stille spørsmål ved alt hun noensinne har trodd om faren, familien og seg selv.

Er det mulig å bo sammen med noen uten å faktisk kjenne dem? Plutselig er det som om ingenting gir mening lenger.

Nina står ved et veiskille. Hun har alltid visst hvem hun forventes å være. Men er det slik hun egentlig er?

Nina vet heller ikke helt om forholdet med Tim er verdt å satse på. Dessuten er hun mer tiltrukket av Rafael.

Klarer Nina å finne veien videre, og hvordan blir følelseslivet hennes påvirket av det nye ufullkomne bildet av faren? Vil Tim eller Rafael vinne hjertet hennes?

"Mer enn ord" var annerledes enn "Verden uten deg", likevel grep den tak i meg fra aller første side. Og jeg lot meg dypt engasjere av både historien og karakterene.

Jeg likte derfor denne boken svært godt. Den forteller en inderlig og emosjonell historie, og faktisk mer så hvis man tar seg tid til å lese forfatterens etterord til slutt.

Selve historien, som foregår i nåtid (men tar i enkelte sekvenser med leseren tilbake i tid), føltes kanskje litt treg ut til å begynne med, men det tok ikke lang tid før jeg hadde en annen oppfatning.

Historien spiller nemlig på hele følelsesregisteret, og ut over at man blir særdeles godt underholdt, så gir innholdet også rikelig mulighet for ettertanke og selvransakelse.

Jill Santopolo diskuterer blant annet viktigheten av familie, vennskap, ærlighet, kommunikasjon, tilgivelse, kjærlighet og håp.

Hun skriver flytende og lett med mange gode og presise dialoger. For øvrig er Santopolo en forfatter som er i stand til å formidle både dybde og ufullkommenhet i sine karakterer, noe som gjør bøkene hennes bedre og mer relaterbare.

Karakterene er fargerike, sammensatte og kompliserte. Hovedpersonen Nina Gregory fremstår som levende og realistisk, og man kommer under huden på henne på godt og vondt.

"Mer enn ord" er en velskrevet og underholdende roman om å bryte mønstre og finne kjærlighet av alle de rette grunnene. Historien er lett å lese. Selv om boken kanskje ikke vil sette noen dype spor i hukommelsen, vil jeg anbefale den på det varmeste. Og hvis du ikke har lest "Verden uten deg", bør du få med deg den også!

mandag 21. oktober 2019

"Rosy & John" av Pierre Lemaitre

Rosy & John
- Et kappløp med tiden
Pierre Lemaitre
Krim/Thriller
152 sider
Oversatt av Christina Revold
Aschehoug
2019

Pierre Lemaitre er født i 1956 i Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive. "Alex" var hans første roman på norsk. Siden kom "Irène" og med "Camille" er Verhoeven-triologien komplett. I 2013 vant han den prestisjetunge Goncourtprisen for sin roman "Vi ses der oppe" (på norsk 2015). Lemaitre har vunnet den store britiske CWAs International Dagger hele tre ganger, for "Alex", for "Irène" og for "Vi ses der oppe". "Rosy & John" er et bonusspor om Camille Verhoeven.

En desperat mann, syv bomber og en kamp mot klokka.

En bombe eksploderer midt i Paris. Det er bare flaks at ingen liv går tapt, men ødeleggelsene er overveldende. Ikke lenge etter melder en 27 år gammel mann seg for politiet, og påstår å være den ansvarlige for attentatet. Han kaller seg Jean, selv om han egentlig heter John. Det levner liten tvil om at det virkelig er han som er gjerningsmannen.

Jean har nemlig filmet alt med mobiltelefonen sin og tatt med seg både kvitteringer og andre ting som knytter han til ugjerningen. Han hevder å ha plassert enda seks bomber rundt omkring i Paris, og at én vil bli detonert daglig hvis politiet ikke etterkommer kravene hans. Han forteller videre at den neste bomben er plassert under en barnehage.

Noen andre opplysninger greier ikke politiet å lirke ut av han. Jean vil ha moren sin som sitter i fengsel løslatt, han vil ha fem millioner og et fly til Australia mot å tilkjennegi hvor de seks siste bombene befinner seg.

Kriminalførstebetjent Camille Verhoeven aner ugler i mosen. Det er nemlig noe som ikke stemmer, men han klarer ikke helt å sette fingeren på hva.

Uansett, stilt overfor en sånn person, må Camille gå fram med den ytterste forsiktighet. Og er bombemannen virkelig en trussel for samfunnet, eller er han bare en taper med storhetsvanvidd?

For Camille blir det et kappløp mot tiden. Og mot en opponent han ikke helt forstår. For hvorfor vil Jean ha sin egen mor løslatt fra fengselet? Det var nemlig hun som drepte kjæresten hans.

Nedtellingen er i gang, og ethvert feilgrep kan i verste fall koste hundrevis av uskyldige liv.

"Rosy & John" er fjerde bok i Pierre Lemaitres serie om Camille Verhoeven.

Det er en svært kort roman, nærmest som en novelle å regne, men vendingene i handlingen som fullstendig snur ting på hodet, gjør likevel boken til noe helt spesielt.

Jeg ble godt underholdt, og hadde et hyggelig gjensyn med den svært så egenrådige Camille, selv om dette primært er en historie om Rosy og John. Dessuten syntes jeg at både handling og plott var av det vellykkede slaget.

Til tross for sin lave høyde (145 cm), har Camille Verhoeven et fremragende rykte for å oppklare vanskelige saker. Verhoeven, som jeg kjenner godt fra Lemaitres tre foregående bøker, er en uortodoks polititjenestemann, også fordi han har andre måter å tilnærme seg etterforskningen på enn kollegaene sine i politiet.

Beskrivelsene av oppklaringsarbeidet er gode, og hva som bør gjøres for å forhindre panikk i Paris' gater virker å være troverdig informasjon.

"Rosy & John" er nok en fantastisk roman av Pierre Lemaitre. Jeg har hatt glede av alle bøkene hans om Camille Verhoeven, og de er alle uten unntak velskrevne og spennende. Hans måte å fortelle en historie på er unik. Denne boken er ikke så omfangsrik som de andre, noe som gjør den desto mer vanskelig å legge fra seg. Sidene bare vender seg selv, og det i et rasende tempo. Den er også mer intenst spennende, og man kommer virkelig inn under huden på karakterene. For øvrig var avslutningen svært overraskende, og ikke slik jeg trodde den ville være. Selv om hovedpersonen Camille blir beskrevet som en sær liten mann, kan man ikke la være å heie på ham og håpe at han lykkes. Boken kan så definitivt anbefales, også for den som ikke leser så mye krim, da Lemaitre skriver både på fengende og energisk vis.

Nye lesere kan godt starte med "Rosy & John". Oss som derimot har blitt kjent med kriminalførstebetjent Camille Verhoeven tidligere, vil få et trivelig gjensyn og en liten oppdatering på det som skjer i livet hans.

Hvis du er glad i en god krim, kommer du ikke utenom bøkene til Pierre Lemaitre. Bøkene hans er lettleselige, elegante og underholdende. Lemaitre er en nesten komplett forfatter i denne sjangeren.

Og hvis du har lest de tre foregående bøkene i serien hans om Camille Verhoeven, "Alex", "Irène" og "Camille", må du definitivt få med deg denne.

fredag 18. oktober 2019

"Tomme hjerter" av Juli Zeh

Tomme hjerter
Juli Zeh
Thriller
304 sider
Oversatt fra tysk av Eivind Lilleskjæret, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Juli Zeh er født i Bonn i 1974. Hun har studert tysk litteratur samt europeisk og internasjonal jus, og har tidligere jobbet for FN i New York og Kraków. Hun gjorde seg bemerket da hun debuterte i 2001 med den europeiske samtidsromanen "Ørn og engel" (2004), og har mottatt en rekke priser for bøkene sine. Blant annet ble hun i 2005 beæret med P.O. Enquists pris, som tildeles en lovende, yngre europeisk forfatter.

Det er vanskelig å ikke lese dystopiske fremtidsromaner politisk. Sannsynligvis fordi de handler om akkurat dette: fremtiden. De tar utgangspunkt i potensielt fatale konsekvenser av den avdemokratiseringen og dehumaniseringen som foregår i vår egen samtid, og unngår derfor ikke med å stille spørsmålet: Hva gjorde vi - eller rettere sagt - hva gjør vi galt?

Derfor er det også vanskelig å la være å lese Juli Zehs fremtidsroman "Tomme hjerter" som en direkte kritikk av høyredreiningen som har funnet sted i vår tids Europa og USA.

"Tomme hjerter" foregår i Tyskland i 2025. Krigen i Syria er over, Donald Trump er blitt stuerein, FN er i ferd med å bli oppløst og Europa har beveget seg i en radikal nasjonalistisk retning.  Angela Merkels dager som forbundskansler er talte, og Tyskland styres nå med jernhånd av det populistiske og høyreorienterte partiet BBB (Bevegelsen for bekymrede borgere). Når BBB tilbyr mennesker en mulighet til å bytte stemmeretten sin mot en gratis vaskemaskin, takker hele 67 prosent av den tyske befolkningen ja til tilbudet.

Hovedpersonen Britta Söldner lever et harmonisk familieliv med ektemann og barn i en stilig funkisbolig i den mellomstore byen Braunschweig, men har en særs spesiell måte å forsørge seg selv og sin familie på.

Sammen med den datakyndige Babak Hamwi driver hun klinikken Broen. I henhold til skiltet på inngangsdøren til klinikken, tilbyr de "Self Managing, Life Coaching og Ego Polishing" (eller ulike former for selvmordsforebygging) og noen ord til som ikke har det ringeste å gjøre med det de virkelig driver med. For bak den offisielle fasaden skjuler det seg en mildt sagt lyssky virksomhet som drives på kanten av loven. Ved hjelp av en avansert algoritme, søker de etter suicidale mennesker på nettet, som deretter kan settes i kontakt med organisasjoner som trenger selvmordsbombere. Det kan være alt fra miljøaktivister til jihadister. Disse menneskene får dermed en opplevelse av mening med å ta sitt eget liv. Hittil har Britta og Babak ikke bare dominert, men også hatt den fullstendige oversikten over det tyske terrormarkedet.

Britta tjener gode på virksomheten, noe som har muliggjort et komfortabelt liv for ektemannen, en gründer hvis nystartede foretak ennå ikke har gått med et overskudd, og deres syv år gamle datter. Verken ektemannen eller datteren vet hva Broen egentlig driver med, og de er heller ikke spesielt nysgjerrige.

Men Brittas perfekte verden får seg en alvorlig knekk når et selvmordsangrep på flyplassen i Leipzig mislykkes. Selv om hun er sikker på at Broen ikke var involvert i dette terroranslaget, opplever hun en rekke merkelige hendelser i etterkant, inkludert flere observasjoner av et mistenkelig kjøretøy, et mystisk innbrudd på klinikken, og en velstående investor som plutselig ønsker å spytte penger inn i ektemannens foretak.

Så langt har Britta og Babak vært alene i bransjen, men kan det være at en ukjent rival ønsker å presse dem ut av markedet? Britta fornemmer i hvert fall fare og går i dekning med Babak og deres nyeste og kanskje hittil mest spesielle pasient, for å omgruppere og pønske ut sitt neste trekk.

De må legge en plan for å vinne makten tilbake, og kanskje kan de også redde Tysklands framtid.

"Tomme hjerter" er en bok om hvor vemmelig forskrudd en tenkt fremtid kan være.

Romanen er ubehagelig lesestoff, men Zehs prosa er også lett og troverdig. Språket er flytende og består ofte av tanker og tale, som sammen med den forrykende handlingen gjør boken rask å lese.

Plottet utfolder seg elegant, det forhaster seg aldri. Det er helt klart den mest uhyggelige boken jeg har lest på lenge. Jeg kan ikke slutte å tenke på den, så stort inntrykk har den hatt på meg.

Men dette er en bok som balanserer det mørke med humor.

Når det gjelder karakterene, fungerer både Britta og Babak godt, de er autentiske og de kryper inn under huden på deg.

Det er tydelig å merke seg at forfatteren har et godt grep om både dialoger, person- og handlingsbeskrivelser. Jeg er sikker på at det er de antidemokratiske strømningene i USA og Europa, og spesielt Tyskland som har inspirert Zeh.

Her er det rikelig med stoff til refleksjon, debatt og samtaler. Det er både en litterær glede og en intellektuell berikelse å lese "Tomme hjerter".

For øvrig er boken sømløst og smidig oversatt av Eivind Lilleskjæret.

Med unntak av en noe treg start, trekker Zehs engasjerende skrivestil deg inn en handlingsmettet historie, med uventede vendinger, og en avslutning som er overraskende, men også tilfredsstillende. Som mange andre gode bøker, med en spennende og tidivs humoristisk overflate, reiser også "Tomme hjerter" alvorlige og urovekkende spørsmål om hvor våre samfunn er på vei og hvordan vi som enkeltpersoner kan, eller burde, respondere på det som er i ferd med å skje rundt oss. Kort sagt, boken er både morsom og tankevekkende, og dermed leseverdig.

mandag 14. oktober 2019

"Stjerner over Paris" av Pam Jenoff

Stjerner over Paris
Pam Jenoff
Roman
376 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2019

Pam Jenoff har gitt ut flere historiske romaner, og har opparbeidet seg en stor leserskare. "Stjerner over Paris" er hennes andre roman på norsk, etter "Skjulestedet". Begge bøkene har ligget på New York Times' bestselgerliste.

Jenoff er utdannet advokat og har også jobbet for den amerikanske utenrikstjeneste i Europa, blant annet ved konsulatet i Krakow. Hun bor sammen med mann og tre barn i nærheten av Philadelphia.

Etter krigen, i 1946, jobber Grace Healey, som for øvrig har vært enke i nesten ett år, i New York som sekretær for en immigrasjons-advokat. Selv om jernbanestasjonen Grand Central Station ikke er et sted hun vanligvis går gjennom på vei til jobb, gjør hun det én morgen. Under en benk, finner hun en forlatt koffert. For nysgjerrig til å motstå fristelsen, åpner hun kofferten og finner tolv fotografier av forskjellige kvinner. På impuls tar hun med seg bildene og forlater stasjonen.

Det viser seg at kofferten har tilhørt en britisk statsborger ved navn Eleanor Trigg, lederen av et nettverk med kvinnelige hemmelige agenter under andre verdenskrig.

De tolv avbildede kvinnene ble sendt på oppdrag til europeiske land som nazistene okkuperte. Ingen av dem vendte tilbake, og skjebnen deres forble et mysterium. Fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med disse kvinnene, begynner Grace i all hemmelighet å gjøre undersøkelser, og det blir snart klart at hun står overfor en mildt sagt forbløffende historie.

I 1940 hadde statsministeren i Storbritannia, Winston Churchill, godkjent opprettelsen av Special Operations Executive, som regel bare kalt SOE, og gitt den i oppdrag å planlegge, lede og gjennomføre undergravingsvirksomhet og sabotasjeaksjoner mot tyskerne i okkuperte land.

Siden da hadde SOE utplassert nærmere tre hundre agenter på kontinentet for å ødelegge ammunisjonsfabrikker og jernbanelinjer. Flesteparten av dem ble sendt til Frankrike som en del av en enhet som ble kalt Seksjon F, for å svekke infrastrukturen og bevæpne de franske partisanene forut for den allierte invasjonen som det lenge hadde gått rykter om.

Men et stadig økende antall agenter hadde blitt arrestert.

Derfor ble det besluttet at man skulle begynne å rekruttere og trene opp kvinnelige spioner. Eleanor Trigg fikk i oppgave å lede prosjektet, rekruttere jenter og lære dem opp til å være kurér og radiooperatør for Storbritannia i det tysk okkuperte Frankrike. Ved SOE hadde nemlig Eleanor vunnet alles tillit ved hjelp av kunnskaper, dyktighet, en aldri sviktende sans for detaljer, og en imponerende hukommelse.

Det fantes ingen spesiell bakgrunn som utgjorde en ideell agent, og heller ingen bestemt utdannelse. Det dreide seg mer om en fornemmelse av at en person kunne utføre jobben. Gløgge, tilpasningsdyktige og med gode franskkunnskaper.

Eleanor er en streng leder og egentlig ganske så avskyelig. De færreste av rekruttene liker henne noe særlig, likevel respekterer de henne.

Marie Roux sitter på en kafé og leser en diktbok når hun blir oppsøkt av en mann i førtiårene. Etter en kort diskusjon om fransk poesi, inklusiv at hun leser for ham på fransk, gir han henne et visittkort med en påskrevet adresse. Dette leder til at Roux blir rekruttert som hemmelig agent i Triggs nye avdeling ved SOE.

Via Maries synsvinkel blir vi fortalt om den ekstremt tøffe opplæringen som jentene må igjennom, samt farene ved å bli utplassert i det nazi-okkuperte Frankrike. Vi blir også vitner til spionoperasjonene på nært hold og får vite hvor tilpasningsdyktige agentene må være hvis de skal overleve.

"Stjerner over Paris" er inspirert av den virkelige heroiske innsatsen til et knippe kvinner under andre verdenskrig. Det er en roman om et utrolig mot, søsterskap og evnen til å overleve, selv under de verst mulige forhold.

Historien handler ikke om feltherrer og store slag, men om det nettverket som opererte i skyggen av de allierte styrkene.

Romanens handling følger tre forskjellige tidslinjer, og tre kvinner som prøver å finne sin egen vei i hver sin individuelle situasjon.

Jeg ble umiddelbart fengslet av den heltemodige innsatsen til de tapre kvinnene i SOE.

Som forfatter av historiske romaner må man hele tiden passe på å overholde den hårfine balansen mellom romanens behov og forpliktelsene overfor den historiske integriteten. Noen av personene og hendelsene i "Stjerner over Paris" er basert på fakta, men romanen er likevel først og fremst fiksjon. Det er umulig å gi en nøyaktig beskrivelse av de heltegjerningene som ble utført av de mange kvinnene som arbeidet for SOE, så forfatteren har i følge sitt etterord latt Marie og de andre kvinnelige agentene i boken stå som representanter for dem, inspirert av dem.

At Pam Jenoff har gjort sitt forarbeid, levnes det ingen tvil om. Alle scener, uansett hvor de foregår, vitner om grundig research, og som leser tviler jeg aldri på hva jeg blir fortalt.

Jenoff tegner karakterene sine levende, og man føler med dem i alle de fortredeligheter de må gå igjennom. Ting blir forklart tydelig, og man kan like det eller ikke, men språket er flytende og historien så engasjerende at man ikke har lyst til å legge boken fra seg før den er ferdiglest.

Gjennom de tre kvinnene, maler forfatteren en uforglemmelig historie som ikke bare er spennende og velfortalt, men som i tillegg er godt skrudd sammen. Også oversetteren – Benedicta Windt-Val – fortjener stor ros.

"Stjerner over Paris" er en bok som kommer til å sitte i meg lenge. Den er velskrevet, og karakterene er minneverdige. Dessuten byr den på flere overraskelsesmomenter. At historien er inspirert av virkelige mennesker og begivenheter, gir den bare mer gjenklang enn andre lignende bøker. For øvrig var det ikke utfordrende å følge de mange handlingstrådene.

Du trenger hverken å ha et forhold til historisk fiksjon eller krigshistorier generelt for å dra utbytte av romanen, bare du liker en god og velskrevet historie.

"Stjerner over Paris" er nemlig en blendende god bok. Så er det sagt.

lørdag 5. oktober 2019

"De underlige og den merkelige boksen" av Anette Moe

De underlige og den merkelige boksen
Anette Moe
Illustratør Esther Van Huisen
Barnebok, 6+
50 sider
Drøm forlag
2019

Anette Moe er født i Kristiansand. Hun er utdannet sosionom og har en videreutdannelse i Human Resources. Ved siden av skrivingen jobber hun som arbeidsveileder. Anette er en tvillingmamma med livlig fantasi, som leser mye for sine to små. Dette er hennes tredje barnebok.

Esther Van Huisen har jobbet som profesjonell natur- og paleokunstner i over 20 år. Uteksaminert fra kunstskolen i Groningen, Nederland i 2004. Hun benytter tradisjonelle teknikker, som maling, blyant og tusj. Esther liker å sette seg inn i detaljene, og vise frem personligheten bak dyrenes øyne. Hun har illustrert mange bøker, hvorav noen er prisbelønnet både i Norge og i utlandet.

Klima og miljø sto høyt på dagsordenen i kommunevalget som nettopp har vært. Kanskje barna dine også la merke til det?

Marin forsøpling er et av de største miljøproblemene verden står overfor i dag. Forskerne anslår at det vil finnes mer plast enn fisk i havet innen 2050 dersom vi ikke foretar oss noe.

Men det kan være vanskelig å gjøre et såpass stort emne forståelig for mindre barn.

"De underlige og den merkelige boksen" er en barnebok som vil gi voksne en fin anledning til å snakke om miljøproblemer med barn i alderen 6 år og eldre.

Helt sør i Norge, ikke langt fra vårt eldste fyr i Lindesnes, bor eremittkrepsen Muskelbunten og eremittkrepssjørosen Tanja. De har bodd i hula på havets bunn så lenge Muskelbunten kan huske. Tanja har mast om å flytte noen ganger. Den utforskertrangen har ikke Muskelbunten. Han liker ikke forandringer og trives best når ting er som de alltid har vært.

Den siste tiden har det kommet svært mye søppel ovenfra. Bare på én uke har det skjedd tre ganger.

Tanja mener at de må komme seg bort. De kan i hvert fall ikke bli boende i hula. Der kommer alt bare til å bli verre, med alt det søppelet som har begynt å dukke opp.

Muskelbunten vet at hun har rett, selv om han elsker den lille hula og egentlig ikke vil flytte. Der er han nemlig trygg for alle farer som lurer i det store, mørke havet.

På den annen side hører ikke søppel hjemme i havet. Det er farlig. De har hørt skrekkhistorier. Mange dyr forveksler søppel med mat. Når de spiser det, blir de til slutt kvalt.

De må komme seg av gårde. Men de kan ikke la naboen, og deres eneste venn, Edvard bli igjen der. Edvard er en languster. Han ligner på en hummer, men har ikke klosakser.

Han bor ikke langt unna, i en sprekk i fjellet. Men når de kommer frem til sprekken der Edvard bor, er den tom.

Dermed må de to vennene ikke bare legge ut på en farlig reise, for å finne et trygt sted å bo, de må også lete etter Edvard.

På veien kommer de over en merkelig boks med noe rart inni. Når de prøver å undersøke boksen, vet de ikke at noen iakttar dem med nysgjerrige øyne. Mange farer lurer i havets mørke. Men den største trusselen skal vise seg å komme fra land. Sjødyrene må flykte for livet, men skjønner snart at jo flere venner de får samlet, desto sterkere blir de.

"De underlige og den merkelige boksen" er en barnebok laget for å formidle problematikk knyttet til plastforurensing i havet.

Boken minner innholdsmessig om "Krabben Klara og konkylien" av Hildegunn Bjelland som også handler om hvor viktig det er å passe på havet og dyrelivet og hvordan vi alle kan bidra til å minimere plastavfall. Tanken er at barn tidlig skal få kunnskap om hvilke utfordringer planeten vår står overfor.

Det er viktig at barna får vite hvorfor plastforurensing er en trussel mot dyrelivet i havet, og hvordan marine dyr blir påvirket av plasten.

Derfor er boken med på å trekke barna inn i et univers der klima- og miljøproblemer er en naturlig og relevant del av de utfordringene dyra står overfor i historien.

Formatet og forsiden er tiltalende. Kapitlene er korte og oversiktlige. Handlingen drives godt fremover, og lysten til å lese videre øker underveis.

Boken er illustrert med stor detaljrikdom og flotte farger av Esther Van Huisen, og tegningene supplerer historien, så det er en fryd å dvele ved dem (selv eller med et barn ved siden av) mens man leser boken.

Boken er 50 sider lang, noe som gjør den overkommelig å komme i gang med som høytlesningsbok. Dessuten er språket også bra, med tanke på en høytlesningssituasjon, eller som en bok de litt større barna kan lese selv.

"De underlige og den merkelige boksen" er en praktfull bok! Jeg er sikker på at den vil vekke miljøengasjement hos både store og små.

"De underlige og den merkelige boksen" er så definitivt en bok som kan benyttes som utgangspunkt for mange konstruktive samtaler om hvordan vi alle kan bidra til å minimere plastavfall.