fredag 24. mai 2019

"Kvinner som kjøper blomster" av Vanessa Montfort

Kvinner som kjøper blomster
Vanessa Montfort
Roman
448 sider
Oversatt fra spansk av Signe Prøis, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Vanessa Montfort (født i Barcelona i 1975) er romanforfatter og dramatiker. Hun har skrevet et titalls teaterstykker og bidratt til diverse antologier. "Kvinner som kjøper blomster" er hennes fjerde roman, og den første som utgis på norsk.

En intens og varm roman om blomster, styrke og vennskap.

En bok om å begynne å leve - og slutte å tenke så mye på hvordan.

I en liten, sentrumsnær bydel i Madrid (Barrio de Las Letras), i en slags bohem-kunstner-bydel, bor det fem kvinner som kjøper blomster.

I begynnelsen kjøpte ingen av dem blomstene til seg selv: En kjøpte dem til sin hemmelige elsker, en annen til kontoret, en tredje kjøpte blomster for å male dem, en fjerde kjøpte dem til kundene sine, og den siste kjøpte blomster...til en som er død.

Denne siste er Marina, og dette er hennes fortelling.

Hovedperson og jeg-forteller Marina, er en ung enke som prøver å komme seg videre etter en tung sorgprosess og tilpasse seg et liv uten sin avdøde ektemann, Oscar. De siste tjue årene (det vil si halve livet hennes), har Oscar vært hovedpersonen i livet til Marina. Det var alltid henne med ham.

I et forsøk på en ny start takker hun ja til en midlertidig jobb hos den eksentriske Olivia i blomsterbutikken Englehagen.

Gjennom arbeidet møter hun fire kvinner (Casandra, Gala, Aurora, Victoria) som er helt forskjellige, men likevel har noe til felles. De har alle nådd et veiskille i livet, enten det gjelder arbeid, kjærlighet, familie eller egne behov. Mellom disse kvinnene oppstår det et dypt vennskap som påvirker retningen hver av dem velger videre.

Parallelt, og kun tre måneder etter at Marina blir kjent med Olivia og de andre, følger vi henne på en ferd i en seilbåt alene over Middelhavet (fra Cartagena til Tanger).

Olivia har alltid hatt troen på at Marina var i stand til å gjennomføre denne reisen. I utgangspunktet var Marina en kvinne som bestandig hadde vært livredd for havet, men mot alle odds har hun bestemt seg for å gjennomføre en overfart på åtte dager, for å krysse Gilbraltarstredet. Hun gjør det for å oppfylle et løfte.

Hvordan det hele ender, skal ikke avsløres her, men la meg bare si at "Kvinner som kjøper blomster" er en av de mest velfortalte historiene jeg har lest på lenge.

"Kvinner som kjøper blomster" er en feel-good roman med et budskap. Det er en uimotståelig roman om knuste hjerter, tilgivelse, nye sjanser og ulykkelig kjærlighet. En dypt bevegende og fengende bok fra første til siste side.

Handlingens omdreiningspunkt er en merkverdig blomsterbutikk i Madrid, som ligger idyllisk til, omgitt av en hage.

Karakterene portretteres nennsomt, nyansert og troverdig. De fremstår som autentiske mennesker, og man føler at man kjenner dem. Jeg kunne ikke unngå å leve meg inn i deres følelser og tanker. Jeg gråt med dem i deres sorg og tok med stor fornøyelse del i deres gleder. Samspillet mellom kvinnene er fortalt med skarphet, innsikt og medfølelse.

Egentlig er ingen av disse kvinnene spesielt tilfredse med hvordan livet har artet seg. Samtlige har kommet til et punkt i livet hvor tilværelsen føles tung med motløshet og tomhet, og at deres egne forventninger og ønsker kolliderer med det de opplever i det virkelige liv.

Til tross for store forskjeller mellom kvinnene, utvikler de et sterkt vennskap, og gjenoppdager gleden ved selve livet.

Vanessa Montfort har utvilsomt en god penn, og hennes flotte og beskrivende språk får omtrent sidene til å vende seg selv, noe som gjør romanen til en alle tiders leseopplevelse.

Historien hun forteller er full av dypsindige tanker og refleksjoner som dveler ved livets ulike aspekter. Og i hvert eneste kapittel fant jeg ord som inspirerte meg. "Kvinner som kjøper blomster" er faktisk så innsiktsfull og reflektert at den nærmest kunne vært en dokumentar.

For øvrig har boken et tydelig feministisk preg. Jeg vil tro at den er skrevet med tanke på å bevisstgjøre andre kvinner. Den synes å være en påminnelse om at vi alle fortjener noe mer enn bare å ha rollen som medpassasjer i vårt eget liv, og hvor mye vi kan oppnå ved å ta en sjanse.

"Kvinner som kjøper blomster" er en fremragende bok som fortjener å bli lest av mange. Dette er en roman som er perfekt å ta med seg på hytta eller stranden til sommeren.

mandag 20. mai 2019

"Krabben Klara og konkylien" av Hildegunn Bjelland

Krabben Klara og konkylien
Hildegunn Bjelland
Illustrert av Heidi Kahrs Damm
Barnebok
Nynorsk
120 sider
Tegn Forlag
2019

Hildegunn Bjelland er født i 1980. Hun er fra Stord der hun bor sammen med samboer og to barn. Tidligere har hun medvirket i antologiene "Vilje" og "Det var en gang", utgitt av Alea forlag, og antologien "Drøm", utgitt av forlaget Askhild.
Bjelland er blant annet utdannet i markedskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI og i Business Administration ved Heriot-Watt University i Edinburgh.
Bjelland skrev novellene "Møte ved den blå steinen" og "Der ute kor kvardagen bevegar seg" i antologien "Våte kyss", utgitt av Tegn Forlag.
"Krabben Klara og konkylien" er hennes debut som barnebokforfatter.

Heidi Kahrs Damm (f. 1960) har utgitt 3 barnebøker med Bliss symbolspråk på sitt eget forlag, med støtte fra foreningen Leser søker bok.
Hun har illustrert boken "Spøkelsesprinsessen" av Sperre & Kjartanson. Hun har også illustrert boken "Ninjana" som blir utgitt i 2019. Kahrs Damm har også andre prosjekter på gang i samarbeid med Tegn Forlag.

"Krabben Klara og konkylien" er en bok med tema plastforurensing i havet.

Krabben Klara og vennen hennes, Seien, lever i et undersjøisk kongerike på bunnen av havet.

De har vært bestevenner siden den gangen da Seien reddet Klara fra det glupske gapet til en hai. Seien bor i Utenforlandet, et sted det ikke var lov for krabbene å gå. Det hadde Kongekrabben befalt. Men Seien og Klara lot seg ikke stoppe av den grunn. Derfor pleier de hver morgen å møtes ved den store steinen bak skolen.

Men én dag er ikke Seien der. Han er forsvunnet.

Om kvelden, etter at Klara har kommet hjem, like etter at mørket har senket seg, hører hun noe utenfor. En mystisk lyd, noen som synger. Tonene får henne til å kjenne seg rar i kroppen. Klara går ut av det lune krabbehuset, og lister seg nedover i sjøgresset. Hun fortsetter bortover mot utgangen som fører inn til Utenforlandet. Så krabber hun ut gjennom utgangen og utover den mørke havbunnen, der steinbitene og haiene svømmer. Hvem er det som synger den magiske sangen?

Men så hører Klara svake rop. Når hun ser hvem som roper, blir hun overrasket. Det er jo vennen hennes, Seien! Han har så vondt i magen. Han både hoster og skjelver, og magen hans er helt stiv og kantete. Han er i ferd med å dø.

Livet i havet er i ferd med å dø. Noe må gjøres.

Klara blir sendt på et vanskelig og farefullt oppdrag, helt til Luftpusterlandet. De som bor der kaster nemlig farlige ting i havet, slik at fisker og krabber blir syke og ikke kan leve der lenger. For om ikke Klara klarer å stoppe menneskene, vil livet i havet ta slutt.

I dag kan man ikke komme utenom miljøproblemene. Det er selvsagt gode grunner til dette, siden vi nå virkelig opplever konsekvensene av global oppvarming, som ikke minst går utover truede dyrearter. Derfor er det viktig at hver og en av oss tar ansvar for miljøet i våre daglige liv. Som forelder har man et særskilt ansvar med å fortelle barna nødvendigheten av dette.

Det er essensielt at man tar en miljøprat med barna. Dette må naturligvis foregå på et nivå som barnet kan forstå. Hvis det er et yngre barn, kan man eventuelt lese en barnebok som har miljøet som fokuspunkt, eksempelvis "Krabben Klara og konkylien".

Krabben Klara er hovedpersonen i denne illustrerte barneboken fra Hildegunn Bjelland. Dette er en bok som kan lære barna hvor viktig det er å passe på havet og dyrelivet - og hvordan vi alle kan bidra til å minimere plastavfall. De store plastutslippene i verdenshavene blir bare større og større, noe som har store konsekvenser for dyrelivet både under og over overflaten.

Det gode ved å involvere barn, er at de tar alle inntrykkene og tenker mye over hva som blir lest. Barn har ennå ikke lagt til seg dårlige vaner som å kaste søppel hvor det ikke hører hjemme, kjøpe vann på flaske eller bruke to sugerør når man bare trenger ett. Man vet også fra ulike studier at barn ofte bringer nye inntrykk og det de lærer med seg hjem til foreldrene, og vil dermed påvirke dem og deres holdninger til miljøet. På den måten kan denne boken potensielt utgjøre en forskjell.

"Krabben Klara og konkylien" er en spennende og lettlest bok for barn om hvorfor det er nødvendig å begrense sitt forbruk av plast, og i hvert fall ikke å kaste det i naturen. Boken gir lyst til aktivt å være med og gjøre noe med disse problemene.

Illustratør Heidi Kahrs Damm bruker i stor grad farger for å understreke stemningen i de enkelte tegningene. Karakterene er godt tegnet, og man kan virkelig se sinnsstemningene gjennom deres talende øyne.

Jeg synes at dette er en riktig god barnebok. Man lærer masse, samtidig med at man leser en artig og handlingsmettet historie.

Boken er dessuten velegnet til høytlesning, eller som de litt større barna kan lese selv. For øvrig er språket enkelt og barnevennlig. Det flyter godt.

"Krabben Klara og konkylien" er en vidunderlig perle av en bok som man får lyst til å lese høyt og dele med alle barn man kommer i nærheten av!


lørdag 18. mai 2019

"Et valg for livet" av Nicholas Sparks

Et valg for livet
Nicholas Sparks
Roman
320 sider
Oversatt av Elsa Frogner
Cappelen Damm
2019

Nicholas Sparks er en av verdens mest leste forfattere. Romanene hans har solgt i over 100 millioner eksemplarer på over 50 språk. Alle bøkene har vært New York Times' bestselgere, og mange av dem er filmatisert.

Nicholas Sparks er tilbake med en bok som allerede regnes som en av hans beste, på høyde med "Dagboken".

Nicholas Sparks har alltid skrevet dype og emosjonelle romaner, som i tillegg til å være autentiske, ofte har endt opp på kinolerretet. Hans siste bok "Et valg for livet" forteller en vakker historie som visstnok (i følge forfatterens forord) delvis er basert på en sann historie.

Hope Anderson fra Raleigh i Nord Carolina er ved et veiskille i livet. Hun er en trettiseks år gammel traume sykepleier, og har vært kjæreste med Josh, en ortopedisk kirurg, de siste seks årene. Men ingen bryllupsplaner er i sikte, de er ikke engang forlovet, og den senere tid har forholdet vært preget av krangel og splid.
Par krangler. Det gjør de støtt. Etterpå diskuterer de situasjonen, lærer av sine feilgrep, prøver å tilgi, og så går de styrket videre. Men Josh ser ikke ut til å forstå en slik forestilling, og det har fått Hope til å lure på om de to fortsatt har en fremtid sammen.

Hopes far er nylig diagnostisert med ALS. Derfor har foreldrene hennes besluttet seg for å selge sommerhuset i Sunset Beach, North Carolina. Hope skjønner hvorfor foreldrene vil dette, men hun kommer til å savne stedet. I oppveksten hadde hun tilbrakt sommerferier og helger der, og hver krok og krik gjemte minner.

Hun bestemmer seg for å tilbringe en siste uke i sommerhuset, primært for å klargjøre huset for salg, men også for å ta noen vanskelige avgjørelser som vil vedrøre hennes egen fremtid.

Førtito år gamle Tru Walls har aldri vært i North Carolina før, men reiser til Sunset Beach etter å ha mottatt et brev fra en mann som hevder å være hans far. Tru har engelske røtter, men er født og oppvokst i Zimbabwe. Han har en sønn fra et tidligere forhold, og har de siste ti årene arbeidet som safari guide i Hwange nasjonalpark.

På Sunset Beach håper Tru å nøste opp i noen av mysteriene som har omgitt morens tidlige liv og gjenopprette minnene som gikk tapt med hennes død.

Når Hope og Trus veier krysses, synes tilkoblingen mellom dem å være like elektrisk som den er ufattelig. Det er kjærlighet ved første blikk. Men i de påfølgende dagene vil følelsene de har for hverandre bane vei for valg som vil sette familiære plikter opp mot personlig lykke på ødeleggende måter. Vil de følge hjertet?

Nicholas Sparks har utvilsomt skrevet noen av de vakreste og hjerteskjærende kjærlighetshistoriene som er å oppdrive i bokvrimmelen. "Et valg for livet" er enda et mesterverk.

Denne boken er nemlig en perle. Jeg behøvde faktisk ikke å lese så mange sider før jeg var helt oppslukt av historien.

Alle som leser kjærlighetsromaner vet at man leser dem for underholdningens og følelsenes skyld, og for å bli revet med av et kjærlighetsdrama som utfolder seg mellom to personer. Eller for å si det på en litt annen måte, en liten guilty pleasure som piffer opp hverdagen. Men det er slettes ingen grunn til ikke å vedkjenne seg at man leser romaner i denne sjangeren. Bøker som dette gir glede, man får et smil om munnen og et emosjonelt sus i kroppen som gir lyst til å lese mer.

Alt i alt, likte jeg denne boken svært godt, og den inneholdt mange av de ingrediensene som bøkene til Nicholas Sparks er kjent for å ha.

Som i hver sann kjærlighetshistorie er "Et valg for livet" full av lidenskap, romantikk og ødeleggende hjertesorg. Men dette er ikke klisjéfylt, i stedet er det et sant og ærlig forsøk, hvor selve livet og forpliktelsene kommer i veien.

"Et valg for livet" er for øvrig ikke bare romantisk fiksjon, boken er så mye mer enn det. En terapeutisk reise for sjelen!

Hovedpersonene Tru Walls og Hope Anderson er to skjøre sjeler, fortapte i sine egne verdener. De bringer med seg en sårbarhet og en sannferdig kvalitet til historien, noe som gjør at man både liker og holder med dem. Og med interessante forhistorier, blir man raskt trukket inn i deres sfære.

Sparks skriver godt, og han er usedvanlig dyktig til å veksle mellom et mannlig og kvinnelig perspektiv i sin fortelling, som om det var det enkleste i verden. For øvrig bruker han ikke tid på lange miljøbeskrivelser, men nok til at jeg får en svært god stedsfølelse. Eksempelvis blir stranden på Sunset Beach nærmest som en egen karakter. Og som alltid med Sparks, er historien han forteller uventet, rå, emosjonell og til tider særdeles gjenkjennelig.

Historien handler om valgene vi alle tar og veiene de leder oss på.

Du kan like godt forberede deg på en sjelsettende historie, hvis du har ambisjoner om å lese denne boken. Sørg for all del å være alene når du setter i gang. Denne romanen vil nemlig fremkalle en del tårer. Det er derfor lurt å ha en stor eske med servietter i den umiddelbare nærhet.

Det kommer alltid til å være tvilere når det gjelder kjærlighet. Å forelske seg er den letteste delen; å få denne kjærligheten til å vare midt i livets forskjellige utfordringer er en flyktig drøm for mange. Men hvis du leser denne historien med en følelse av under, vil kanskje din tro på den fabelaktige kraften som kjærlighet kan utøve på menneskers liv, bli fornyet.

"Et valg for livet" er kanskje ikke Nicholas Sparks beste roman, men så absolutt en bok som sterkt kan anbefales, særlig hvis du er på jakt etter en kjærlighetsroman som muligens er mer trist enn de fleste.

tirsdag 14. mai 2019

"Dunbar" av Edward St. Aubyn

Dunbar
Edward St. Aubyn
Roman
250 sider
Oversatt fra engelsk av Ragnhild Eikli, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Edward St. Aubyn (f. 1960) er en av engelsk litteraturs fremste stilister, og kommer fra London. Han er utdannet ved Westminster School og Keble College på Oxford University. Han har skrevet åtte romaner, og er mest kjent for de hyllende bøkene om Patrick Melrose. Melrose-bøkene har vunnet flere priser, og for romanen "Morsmelk" ble han nominert til Man Booker-prisen. Bøkene er også filmatisert, og den kritikerroste TV-serien fikk navnet Patrick Melrose.

"Dunbar" er en mørk og humoristisk familietragedie og en gjenfortelling av en av Shakespares mest leste dramaer, "Kong Lear".

Kan man ta en av Shakespeares aller største tragedier og gjøre den humoristisk uten å ta det tragiske ut av historien? Denne tanken har nok streifet Edward St. Aubyn før han bestemte seg for å gjenfortelle klassikeren "Kong Lear". Hvor vellykket det har vært, er det nok delte oppfatninger om. Selv om mine kjennskaper til "Kong Lear" er minimale, fant jeg likevel denne romanen svært så fornøyelig.

Hovedpersonen i boken er Henry Dunbar. Han er en aldrende mediemogul som har tjent sin formue gjennom det globale medieimperiumet Dunbar Trust.

Dunbar er en mann som alltid har strukket seg mot fremtiden, brakt forretningene til stadig nye kontinenter, og tatt i bruk ny teknologi, ikke fordi han har spesielt god innsikt i den slags eller liker å benytte det selv, men fordi det luktet av noe nytt.

Men nå må han gjenvinne sitt imperium og på samme tid slippe ut av klørne til sine to eldste døtre, Megan og Abigail (Abby), som ikke har skydd noen midler for å overta farens milliard virksomhet og vippe ham av pinnen for sin egen gevinst.

Når Romanen begynner holdes Dunbar fanget på et finere sanatorium i Lake District, i Nordvest- England.

Dunbars livlege har nemlig rottet seg sammen med Megan og Abby, og gitt ham et medikament som har fått han til å miste forstanden. På denne utspekulerte måten har de vært kapable til å få faren ut av veien, slik at de fritt kan utføre sine listige planer uten hans innblanding.

Dunbar hadde egentlig pensjonert seg, men angret på det straks det gikk opp for ham hva de to jentene var ute etter.

Nå planlegger han, sammen med medpasient Peter, en dement og alkoholisert komiker, å flykte fra sanatoriet for å komme hjem og få ordnet opp i alt. Dunbars mål er å få alt tilbake, og når han har fått tilbake makten, skal han straffe de to onde døtrene sine og overlate imperiet til sin yngste datter Florence (som han for øvrig også har hatt sine uoverensstemmelser med og derfor tidligere utelatt fra sitt testamente).

De to herrene blir ledsaget av en eldre kvinne, som i hvert fall er det man vil kalle gal, og Henry Dunbars kredittkort - det som døtrene ennå ikke har fått tak i. De tre begir seg ut på en flukt, med Dunbars familie hakk i hæl.

For Megan og Abby vil gjøre alt de kan for å finne ham og få han innlagt igjen. Florence derimot er bekymret for sin far og starter også et søk etter ham i kappløp med søstrene.

I mellomtiden må Dunbar kjempe for sitt liv, og for ikke å falle inn i de monstrøse eldre døtrenes klør, i det kuperte og iskalde engelske landskapet. Ikke en lett oppgave for en gammel senil mann, som ikke helt har kontroll over tankene sine.

Nå blir han jaktet på av alle sine tre døtre, for han kan fremdeles forpurre de to eldstes maktovertakelse - hvis han i det hele tatt når frem til styremøtet i tide...

"Dunbar" er en satirisk og sort-humoristisk familietragedie, en samfunnskritisk bok og en undersøkelse av tema som grådighet, makt og tilgivelse.

Historien som fortelles er morsom og spennende, og den har et svært brokete og interessant persongalleri.

Henry Dunbars yngstedatter Florence er utvilsomt den det er lettest å identifisere seg med i "Dunbar". Hun er sannsynligvis det nærmeste man kommer en sunn, stabil, karakter i boken.

Hvis man fra før av er kjent med Shakespeares "Kong Lear", vet man nok hvordan det hele ender, men jeg vil tro at det ikke har så veldig mye å si.

For St. Aubyn har ikke bare transportert "Kong Lear" til vår moderne verden, og erstattet kongeriket med et medieimperium. Han har samtidig krydret historien med humor og en iskald presentasjon av overklassens grådighet og prinsippløshet, selv om den fremstilles på et nokså karikert vis.

Han har visstnok beholdt den samme ironien, hevnlysten og grådigheten man finner i Shakespeares originale historie.

Uansett, det er sjelden jeg kommer over en bok som er så mørk og samtidig så humoristisk.

Historien er dessuten velskrevet, tempoet er høyt, dramaet er tydelig, og miljøbeskrivelsene er grundige nok til at man nærmest kan se omgivelsene for seg mens man leser, uten at de dveler for lenge.

Med sine 250 sider, er ikke denne boken spesielt lang, men på den annen side er den så handlingsmettet at man sitter som klistret til sidene.

"Dunbar" er både en mørk og humoristisk roman, men definitivt ikke noe for den overfølsomme leser - kanskje ikke så rart med tanke på Shakespeare-skuespillet den er basert på. Boken forteller en halsbrekkende historie, som tidvis kan være litt vanskelig å følge, men som likevel har stor underholdningsverdi. Anbefales!

mandag 6. mai 2019

"Dvalen" av Camilla Grebe

Dvalen
Camilla Grebe
Krim
474 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Camilla Grebe er født i 1968 og bor i Stockholm. Hun er utdannet siviløkonom, og var blant annet med å starte lydbokforlaget Storyside.

Sammen med søsteren Åsa Träff debuterte hun som forfatter høsten 2009 og skrev fire bøker om psykologen Siri Bergman. Tre av dem ble utgitt på norsk.

Camilla Grebes første selvstendige krim, "Når isen brister", utkom på norsk i 2016, og "Husdyret" i 2018. "Husdyret" er kåret til årets beste krim i Sverige i 2017 av Svenska Deckarakademin, og tildelt Glassnøkkelen 2018 for beste nordiske krim av Skandinaviska Kriminalsällskapet.

"Dvalen" er en fremragende krim med alt hva det innebærer. Et gjennomført plott, uventede vendinger i handlingen og hovedpersoner man bryr seg om. Historien utspiller seg i Stockholmsområdet, og kunne nærmest vært tatt ut av virkeligheten. Det er en skremmende fortelling om en samtid preget av narsissisme og grenseløshet, men også en skildring av en kjærlighet som er sterk nok til å overvinne mørket. Handlingen er svært realistisk og gjennomtenkt, og dessuten fikk den meg til å tenke annerledes vedrørende aktuelle problemstillinger.

"Dvalen" er en psykologisk krim der vi følger tre personer på samme tid. Det overordnede temaet er kjærligheten mellom foreldre og barn. Det er imidlertid mange måter man kan elske sine barn på, og kjærligheten synes ikke alltid å være ubetinget. De seks delene i boken er bygget opp rundt fortellingen om Jonas i Det Gamle Testamentet.

Kriminalinspektør Manfred Olsson er gift med Afsaneh og har datteren Nadja. En dag faller Nadja ut av et vindu. Hun overlever, men blir lagt i kunstig koma. Mens Manfred etterforsker noen brutale mord som synes å være narkotikarelaterte (hvor likene av to unge menn er funnet i vannet, surret inn i jernkjettinger), søker Afsaneh trøst i et chatteforum på internett hvor foreldre kan dele bilder og oppdateringer om deres alvorlig syke og funksjonshemmede barn. Manfred liker det ikke, og frykter at livet på nettet etter hvert vil lede til at alle lever i en slags dvale.

Attenårige Samuel, er en rastløs tenåring som bor alene med sin religiøse mor. Selv om han er en begavet fyr, har han droppet ut av skolen og rotet seg bort i narkotikahandel. Da han må flykte fra narkobossen Igor, finner han seg en jobb som assistent for en sterkt hjerneskadet ung mann som ligger i koma og blir tatt vare på av sin mor Rakel. Det passer ham godt at de bor avsides til, ute ved havgapet i skjærgården. Men det varer ikke lenge før tilværelsen hos den sørgmodige Rakel og hennes sønn Jonas tar en grusom vending.

Pernilla er Samuels mor. Hun er vokst opp i et religiøst miljø uten sin mor som måtte reise bort fordi hun hadde vært utro mot ektemannen. Da Pernilla ble mor til Samuel i ganske ung alder, forlangte faren hennes, som for øvrig var pastor i frimenigheten, at hun skulle bryte alle bånd til barnefaren, og at han i stedet skulle hjelpe henne med å oppdra gutten. Hun har aldri noensinne i løpet av alle de årene som har gått siden Samuel ble født, innledet noe nytt forhold - ikke fordi hun ikke har villet, men fordi Samuel var et krevende barn allerede fra første dag. Selv om Pernilla er sterkt knyttet til både Samuel, faren og sin tro, finner hun det vanskelig å forholde seg til det presset som både den nåværende pastoren i menigheten og faren legger på henne om å slippe taket i Samuel.

"Dvalen" er enda en spennende, velskrevet og veldrevet krim fra Camilla Grebe.

Og hvis du liker en psykologisk krim som kryper under inn under huden på deg, er boken så definitivt verdt noen timer.

Historien fortelles i et forholdsvis langsomt tempo, men den er likevel vanskelig å gi slipp på - både underveis og etterpå. Det er flere overraskelsesmomenter og jeg hadde ikke gjennomskuet avslutningen før den mer eller mindre ble servert meg.

Grebe evner å holde spenningskurven jevnt stigende, samtidig med at hun navigerer sikkert i en handling som konstant forgreiner seg i uventede retninger. Og nettopp derfor holdt hun meg fanget gjennom hele romanen.

Grebes persongalleri fungerer i det store og hele veldig bra. Personene får kropp og karakter, blir troverdige og hever seg over bokens sider.

Perspektivet skifter mellom de tre hovedpersonene Manfred, Samuel og Pernilla. På ypperlig vis veves det hele sammen og kulminerer i en særdeles dramatisk avslutning. Disse tre karakterene er beskrevet godt og autentisk. Det samme kan sies om situasjonene de befinner seg i. Som leser kommer man tett innpå dem, og det er vanskelig å ikke holde med dem - og samtidig, men ikke minst, ha medlidenhet med dem. Man håper at Manfreds datter Nadja skal våkne opp og at hun ikke er hjerneskadet. Man håper at Pernilla får mot til å gi pastoren i menigheten et spark bak, og at Samuel vil klare seg.

I det hele tatt synes jeg at personskildringene er meget gode, og de viser tydelig at uventede hendelser i ens liv kan snu opp ned på alt.

Boken er en uavhengig fortsettelse av "Når isen brister" og "Husdyret", men det er svært få referanser til de to foregående bøkene, så man kan enkelt lese denne på selvstendig grunnlag.

Det er sjelden jeg leser en krim der jeg også blir presentert for problemstillinger fra virkeligheten, men det er hva Camilla Grebe gjør i "Dvalen".

For selv om dette primært er en krim, dveler også historien ved noen viktige temaer. Boken handler hovedsakelig om familieforhold og sosiale medier. Når man står i fare for å miste sine nærmeste - og kanskje samtidig føler at man ikke helt kan håndtere det, er det lett å ty til sosiale medier for å få bekreftelse. Der vil man få mange indikasjoner på hvor synd det er på en. På denne måten blir det vist hvorledes sosiale medier kan bidra til å fremme og understøtte narsissisme - selv om man kanskje ikke kan se det selv, når man står i det.

Dette er derfor både en krim og et samfunnskritisk innspill - det vil si en krim som vil noe mer enn å underholde. Og den delen synes jeg fungerer meget bra!

"Dvalen" er en svært god bok og et veldig godt alternativ til de alt for mange urealistiske og heseblesende kriminalromanene som finnes på markedet.

Det er ikke uten grunn at Camilla Grebe ble tildelt Glassnøkkelen 2018 for beste nordiske krim, og jeg håper hun har mange flere historier å fortelle. Jeg ser frem til mer fra hennes penn.

Anbefales!

lørdag 4. mai 2019

"Gullburet" av Camilla Läckberg

Gullburet
Camilla Läckberg
Krim/Thriller
372 sider
Oversatt fra svensk av Kari Bolstad
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Camilla Läckberg er en av Sveriges mest leste forfattere. Hennes ti bøker i Fjällbacka-serien er solgt i over 23 millioner eksemplarer i 60 land. Hun er også en suksessrik forretningskvinne og en av grunnleggerne i Invest In Her, et investeringsselskap som arbeider for kvinnelig entreprenørskap og økt likestilling.

"Gullburet" er den første boken i en ny serie.

Det er en gripende roman om en kvinne som blir bedratt og utnyttet, men tar kontroll over sin egen skjebne. En dramatisk beretning om svik, oppreisning og hevn.

Med "Gullburet" har Camilla Läckberg tatt et nytt skritt i forfatterskapet. Denne gangen har hun ikke skrevet en kriminalroman om forfatteren Erika Falck og politimannen Patrik Hedström, og en drapssak eller to som må oppklares.

Dette er nemlig noe ganske annet. Hovedpersonen i "Gullburet" er for øvrig fra Fjällbacka, som de to ovennevnte, men der stopper også alle likhetene. Denne boken kan kategoriseres som psykologisk thriller eller domestic noir, og jeg synes at Läckberg over all forventning lykkes med sjangerbyttet.

Faye har alt man kan ønske seg. En kjekk suksessrik ektemann (Jack), en elsket datter (Julienne) og en luksuriøs leilighet i den fineste delen av Stockholm.

Hun har den perfekte familien, og de frekventerer kun i de beste sirkler. De hører til der. I det minste sett fra utsiden.

Men mye er slettes ikke som det ser ut på overflaten. For mørke minner fra oppveksten i Fjällbacka jager Faye, og hun føler seg stadig mer som fange i et gullbur. Hun gjør alt for at ektemannen skal ha det komfortabelt og være tilfreds. Hele tiden. Også de gangene hun må gå på kompromiss med seg selv. En gang var Faye en sterk kvinne med ambisjoner, men for Jacks skyld har hun gitt opp alt.

Dessuten er Jack manipulerende og hans tiltagende psykiske terror går på nervene løs for Faye. Hun har begynt å tvile på seg selv - for Jack har jo rett i alt, det har han alltid hatt.

Da hun oppdager at han er utro, blir hele Fayes verden rasert.

Til å begynne med er hun handlingslammet, men dernest bestemmer hun seg for å ta igjen og går i gang med å planlegge en grusom hevn.

"Gullburet" er en psykologisk thriller om å miste seg selv og finne tilbake igjen.

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk før jeg begynte på denne boken. Men jeg tror det bunner i at jeg er så glad i bøkene om Erica Falck og Patrik Hedström, og har fulgt dem siden Läckberg kom ut med den første boken ï Fjällbacka-serien. Dessuten tar det litt tid å bli vant med et annet univers og en annen karakter.

Men skepsisen forsvant raskt. Jeg ble nemlig helt overrumplet og kan ikke annet enn å bøye meg i støvet for Läckberg. For hun har stor innsikt i denne verdenen. Det føles autentisk, og det hele er så godt skrudd sammen, og velskrevet, at det ikke går ubemerket hen.

I "Gullburet" har hovedpersonen Faye helt oppgitt sine egne ambisjoner for å tilfredsstille ektemannens ønsker og behov. Faye satte sin egen utdanning på vent, for i stedet å hjelpe og støtte Jack i hans drømmer. Senere, etterlatt uten noen penger, forteller Läckberg om Fayes kamp for å hevne seg på sin tidligere mann og samtidig ødelegge ham.

Romanen retter et spesielt fokus på psykisk vold, og hvorledes man reagerer (eller kan reagere) når man blir utsatt for den på daglig basis. Hvordan man lærer seg å leve med ting, finne seg i mer enn man burde. Men man kan ikke se at noe er galt, fordi når man innprentes med at man er udugelig, så ender man opp med å tro på det selv.

Handlingen følger Fayes kamp for å komme på fote igjen. Hennes kamp for å finne seg selv, og hvordan hun tenker å hevne seg på mannen som stjal hennes identitet, liv og datter.

Parallelt fortelles en historie som går tilbake i tid. En historie som følger Fayes liv i Fjällbacka før hun dro til Stockholm. Her gjøres det rede for hvorfor hun plutselig forandret sin identitet og ikke ville finne seg i mer.

Livet i Fjällbacka var nemlig uutholdelig, og hun kunne ikke komme seg fort nok vekk fra det klaustrofobiske lille stedet. Det kvalte henne med sine pittoreske smug og nysgjerrige mennesker med blikk som aldri lot henne være i fred.

Til slutt tok hun konsekvensene av det, pakket sine få eiendeler, hevet alle pengene sine i banken og dro av gårde til Stockholm.

I tillegg til Faye, er det også flere sekundære karakterer i boken. De mest fremtredende av disse er Fayes mann Jack og hennes beste venninne Chris.
Jack er ikke en sympatisk mann. Han er manipulerende, egoistisk og tvers igjennom ubehagelig. Chris derimot er festlig, hardt arbeidende og generelt et hyggelig bekjentskap.
Samspillet mellom karakterene blir godt skildret, selv om noen av dialogene kan fremstå en smule konstruerte.

Camilla Läckberg har for øvrig en fantastisk evne til å fortelle en god historie, og ikke minst til å gi karakterene sine liv. Her er Faye ikke noe unntak.

"Gullburet" er en skikkelig pageturner. Imidlertid er det ikke en roman som etterlater seg veldig dype spor.

Selv om jeg ikke er ubetinget begeistret, hadde jeg likevel en overveiende positiv leseopplevelse, og allerede nå gleder jeg meg til å lese den neste boken i serien, når den blir utgitt.

Hvis du er glad i kriminalromaner med blod og innvoller i store mengder, må du holde deg unna "Gullburet" fordi den mer eller mindre er blottet for den slags. Men er du glad i psykologiske thrillere og domestic noir, er dette en bok du ikke bør gå glipp av. At "Gullburet" også har noe på hjertet, utover en velskrevet og spennende historie, trekker så absolutt heller ikke ned.

fredag 26. april 2019

"Hverdagsbobler" av Björg og Dora Thorhallsdottir

Hverdagsbobler
Björg og Dora Thorhallsdottir
Selvutvikling
216 sider
Pitch Forlag
2019

Dora - EQ-terapeut og standupkomiker - bidrar med verktøy og gode tips.
Björg, som en av Norges mest populære kunstnere, skaper magi med sine bilder og historier.

Slutt å be om unnskyldning for at du er du. Ta plass. Synes. Lev DITT liv. 

Norske kvinner har potensiale til å være verdens lykkeligste, men hverdagen er for mange en kamp med å overvinne lange gjøremålslister og forventninger av alle slag. Vi dundrer av sted for å oppnå mer, kjøpe mer og være bedre versjoner av oss selv, men fordi vi ikke helt lykkes med alt det, opplever vi ikke gleden av det vi faktisk gjør og har. Kanskje er du også ofte litt utilfreds og drømmer om mer tid, overskudd og glede?

"Hverdagsbobler" er en humoristisk, inspirerende og livgivende bok om å tørre å ta hele seg i bruk.

Søstrene Björg og Dora Thorhallsdottir har begge holdt foredrag om hvordan man skal få det bedre med seg selv, men med ulike innfallsvinkler. Dora som relasjonsterapeut, Björg med egne historier og erfaringer etter å ha snakket med så mange, særlig kvinner, om nettopp dette temaet.

I "Hverdagsbobler" har de flettet sammen historiene sine, og vil at andre skal kunne kjenne seg igjen i dem. Derfor har de valgt å fortelle om diverse hendelser der de selv har kommet til kort.

Med mange eksempler fra eget levd liv forteller søstrene om sine hindringer, oppturer og nedturer.

Boken gir gode verktøy til å flytte dine egne grenser og utfordre holdninger vi undertrykker i hverdagen.

Og jeg er sikker på at Björgs fantastiske bilder vil inspirere til å vekke motet i deg, slik at du kan leve ut drømmene dine og ta den plassen du er ment til å ta.

Søstrene utgir seg ikke for å være nye selvhjelpsguruer som har funnet opp kruttet på nytt, og de har heller ikke helt gammel vin på nye flasker.

Likevel utvider "Hverdagsbobler" horisonten din på et helt unikt vis.

For Thorhallsdottir-søstrene skriver så lidenskapelig og personlig, med både empati og nærvær, at jeg ikke kan få nok av den energien de bringer med seg inn i boken.

Mange av tipsene i boken kan for øvrig leses i andre bøker om selvutvikling, men en av de store styrkene med "Hverdagsbobler" er at den er skrevet på et svært lettleselig språk.

Boken er dessuten en invitasjon til å gjenerobre sider av seg selv - og drømmer, begjær og lengsler - som tidligere har vært forbudt territorium. En oppfordring til å stå ved hele seg selv, uten skam eller selvbedrag. Å våge å leve et mer ærlig og autentisk, og ikke minst boblende liv.

For det er jo det det egentlig handler om: den vidunderlige følelsen av å kjenne gleden boble. Vi higer alle etter den. Du vet, når det bobler av begeistring, mestring, entusiasme eller kjærlighet - det finnes ikke noe bedre enn det!  Det er visstnok ambisjonen med denne boken også - som har fått navnet "Hverdagsbobler", fordi det kanskje hovedsakelig er i hverdagen vi trenger å kjenne på den boblende følelsen i kroppen.

"Hverdagsbobler" gir stoff til ettertanke, og den kan hjelpe deg med å se verden i et litt annet perspektiv.

Björg og Dora er herlig uselvhøytidelige. Få tips, verktøy og inspirasjon. Og le masse. Sitt tilbake i stolen og nyt. Dette er nemlig først og fremst en skikkelig feelgood-bok!

Det er utgitt mange bøker om selvutvikling, men dette er definitivt en av de bedre. Det er den ideelle gaven å gi seg selv, hvis man vil bruke litt tid på å tenke gjennom livet mens man slapper av og nyter vårværet.

Jeg gir boken mine beste skussmål for den utrolige inspirerende opplevelsen som alle fortjener å oppleve, nemlig å bli bedre kjent med seg selv og sine reaksjonsmønstre. Det vil være begynnelsen på en reise som ikke stopper når du først fanger den gnist og iver som forfatterne har lagt i den. En skikkelig herlig leseopplevelse!

Kan virkelig anbefales. Flott bok. En sann øyeåpner. Deilig fordomsfri.

Takk Dora og Björg for at dere skrev denne boken!