søndag 14. oktober 2018

"Moxie" av Jennifer Mathieu

Moxie
Jennifer Mathieu
Ungdomsbok
328 sider
Oversatt av Hilde Stubhaug
Kagge Forlag
2018

Jennifer Mathieu er tidligere journalist, jobber som engelsklærer, og har skrevet flere kritikerroste bøker for ungdom. Hun sier at hun vil skrive bøker som behandler ungdom som ordentlige mennesker som kan tenke selv.

Vivian Carter bor i den lille Texas-byen East Rockport med sin forholdsvis unge mor, som var en punker og Riot Grrrl på 90-tallet. Moren jobber nå som sykepleier. Hennes gamle Riot Grrrl-ting oppbevares i en stor, slitt skoeske. På den står det skrevet "Min bortkastede ungdomstid" med svart sprittusj. Vivian ser ofte i denne esken.

Vivian har fått nok. Livet på East Rockport High er selve definisjonen på institusjonell sexisme. Guttene på fotballaget regjerer på skolen, de er urørlige og kommer seg unna med nær sagt alt. Det gjør heller ikke vondt verre at stjernespilleren Mitchell Wilsons far også er rektoren - så guttene blir aldri straffet. Jentene på skolen derimot, blir gjentatte ganger gjort til skamme for hvorledes de går kledd (basert på noen vage kjønnsdiskriminerende kleskoder),

jentenes idrettslag får ikke støtte - hverken økonomisk eller på annet vis - fra administrasjonen, og blir ignorert hvis de klager over seksuelle tilnærmelser eller annen upassende adferd fra de mannlige medelevene.

Vivian tar en feministisk fanzine som heter "Moxie" fra morens Riot Grrrl-skoeske og henger den i all hemmelighet opp på skolen, i håp om at det skal føre til en endring i skolekulturen.

Hun vil egentlig bare få ut litt damp, men de andre jentene på skolen responderer, og Vivian skjønner at hun langt fra er den eneste som har fått nok. Snart blir Moxie et begrep, og Vivian blir kjent med jenter på tvers av klikker og plass på popularitetsskalaen. Sakte, men sikkert innser hun at hun har startet en revolusjon.

Det er på tide å slåss. Jentene gjør opprør!

"Moxie" er en knivskarp, underholdende og levende ungdomsroman. Historien som fortelles er både velskrevet og inspirerende, men også en som mange vil kunne relatere seg til.

Vivian er en likandes karakter, men det litt pussige, er at hun i utgangspunktet ikke synes å være typen som starter en feministisk revolusjon på skolen. Hun er nemlig sjenert, pliktoppfyllende og har aldri vært i trøbbel. "Moxie" er historien om at Vivian finner sin stemme og blir hørt.

Ingen på skolen vet at det er Vivian som har startet Moxie, men de feministiske aksjonene gir henne en mulighet til å utvide kontaktnettet sitt. I tillegg til søsterskapet og kampen for likestilling, er dette også en herlig ungdomsbok om vennskap og kjærlighet. Vivian får bl.a. oppleve den første store kjærligheten med Seth. Han er den nye gutten på skolen, og synes å mislike hvordan mange av de andre guttene oppfører seg. Vivian har dessuten et meget godt forhold til sin mor, og sine besteforeldre.

"Moxie" er primært en ungdomsbok, men den kan også leses av andre. Boken er sentrert rundt spørsmål som vedrører feminisme, likestilling, og rettferdighet. Historien tar opp dagsaktuelle tema i samfunnsdebatten, især i USA, hvor kampen om kvinners likeverd er aktuell som aldri før.

Forfatter Jennifer Mathieu har en engasjerende stil og hun skriver på et unikt vis. Denne stilen blir eksemplifisert gjennom diskusjonene mellom Vivian og medelevene på skolen, så vel som i de nære relasjonene med moren og besteforeldrene. Vivian er for øvrig en vittig karakter hvis indre tanker er morsomme å lese. Mathieu gir også leserne en mer kreativ tilnærming ved å faktisk lage sidene i hver utgave av Moxie som Vivian henger opp på skolen. Dette markeres ved et skifte i skrifttype, ledsaget av tegninger og andre små detaljer som gir oss innsikt i Vivians kreativitet, samt en mer visuell fremstilling av selve historien.

"Moxie" er den perfekte boken for tenåringer som liker en engasjerende historie. Den er et eksempel og en ressurs for ungdommer som ønsker å kjempe for sine rettigheter, uavhengig av sak. Jeg er helt sikker på at boken vil sette sitt merke på ungdomslitteraturen.

"Moxie" er en flott bok som definitivt er verdt å lese. Etter min mening er "Moxie" en bok som alle ungdommer bør lese.

torsdag 11. oktober 2018

"Lunch - Kan vi ta det på mandag?" av Børge Lund

Lunch - Kan vi ta det på mandag?
Børge Lund
Tegneseriebok
192 sider
Egmont
2018

Børge Lund (født 29. august 1973 i Stokmarknes) er en norsk tegneserieskaper, som er mest kjent for stripetegneserien Lunch.

Børge Lund vokste opp i Sauda. Etter å ha tatt høyere teknisk utdannelse ved Delft University of Technology i Nederland, begynte han i 1999 å jobbe som industridesigner.

I 2007 sendte Lund inn noen tegnerseriestriper til Dagbladets seriekonkurranse. Han vant ikke, men fortsatte å jobbe med den nye serien, som fikk navnet Lunch. Etter to perioder som gjesteserie i
Dagbladet, begynte Teknisk Ukeblad å publisere serien fast høsten 2008. Året etter fikk Lunch innpass som biserie i Pondusbladet, og fast publisering i Dagbladet.

Børge Lund bor med kone og tre barn i Stavanger, der han tegner serien Lunch på fulltid. Høsten 2014 utkom han med den første store, kronologiske Lunch-boka, kalt "Sykt travelt", som gikk rett inn på bokhandlernes bestselgerlister.

Lunch-bok 7: Kan vi ta det på mandag?

Her får du blant annet historien "Kjelltech drilling" der Kjell skal selge sin nyskapende teknologi til nettopp oljebransjen. Passende nok, siden denne boken nettopp ble lansert i Stavanger under Oljemessen tidligere i høst.

Boken introduserer også hundjevelen og karriereklatreren Vanessa, som gjør hersketeknikker til en myk kunst. Kjell får i tillegg store sitteproblemer i "Free seating" historien, og han går på sin første
midtlivskrise, noe som resulterer i møter med en livstils-coach.

"I møtet med det uangripelige systemet blir Børge Lund som en moderne Franz Kafka, bare med bedre punchlines, glimt i øyet og en klem på lur."
- Journalist Petter Lønningen

"Et høydepunkt i denne boken er "Free seating" historien der "verdens åpneste landskap blir introdusert og lampen for tilværelsen når sitt laveste nivå siden vi kom ned fra trærne."
- Ferd-eier og tegneserievikar Johan. H. Andresen

Den syvende Lunch-boken gir deg alle spesialhistoriene tegnet for Lunch-bladet, samt striper, illustrasjoner og helsider i kronologisk rekkefølge.  Skal du lære noe om det moderne arbeidsliv i Norge, er lunch serien å oppsøke.


mandag 8. oktober 2018

"Pondus - 17 i Nøtten" av Frode Øverli

Pondus - 17 i Nøtten
Frode Øverli
Tegneseriebok
176 sider
Egmont
2018

Frode Øverli (født 15. august 1968 i Bergen) er en norsk tegneserieforfatter.

Are you ready to rock?

Av de store, eksistensielle spørsmålene her i livet er "Are you ready to rock?" kanskje et av de største.

Lite forteller vel noe om livsvalg og prioriteringer enn nettopp svaret på dette. Er man villig til å trå gassen i bånn, eller har man resignert i sin IKEA-tilværelse?

Leser man årets Pondusbok "17 i Nøtten" er det ingenting som tyder på at Frode Øverli vurderer å dra ut ledningen. Der andre tegneserier etter noen år begynner å spille P1-pop på giktbrudne bein, gønner Pondus fortsatt på med høye kneløft og hylende gitarer.

"17 i Nøtten" forsøker ikke å finne opp kruttet igjen: Det blir som vanlig en heildundrende hyllest til rock med hår på ryggen, fotballtaklinger med brev og besøksforbud og lemfeldig omgang med tøysevann.

"17 i Nøtten" gir oss blant annet svar på hva som skjedde da Jokke fant et par cowboyboots fra ungdomstiden. Vi får også bli med på et nytt kapittel i de to kompisenes liv, da Jokke og Camilla kjøper nabohuset til Pondus og Beate.

Alt levert med den tøylesløse galskapen og verbale fintene vi forventer fra Norges desidert beste stripetegner gjennom tidene.

Årets forord er skrevet av riks-satirikerne i Mediehuset 5080, og er en slags repeterende og suggererende meditasjon over livet i sin alminnelighet og Pondus i sin særdeleshet.

Den årlige Pondusboken selger rundt 60 000 eksemplarer hver høst, og dominerer gjerne toppen av salgslistene inn mot jul. Forståelig nok.


fredag 5. oktober 2018

"Til ungdommen" av Linn Skåber

Til ungdommen
Linn Skåber
Illustrert av Lisa Aisato
Ungdomsbok
256 sider
Pitch Forlag
2018

Linn Skåber (f. 1970) er skuespiller, komiker og tekstforfatter, med utdannelse fra Statens teaterhøgskole og Westerdals. Hun har deltatt i en rekke revyer, teateroppsetninger, TV-programmer og filmer. Hun har skrevet tekster både for scene og TV. "Til ungdommen" er hennes bokdebut.

Lisa Aisato (f. 1981) er illustratør, forfatter og billedkunstner. I tillegg til å illustrere andres bøker har hun også utgitt egne bildebøker for barn, bl.a. "Odd er et egg" (2010), "En fisk til Luna" (2014) og "Snokeboka" (2018). Hun er fast illustratør for Magasinet i Dagbladet.

Ungdomstiden er spennende, fin, morsom og noen ganger både vanskelig og rar. Det er en brytningstid. Man står midt imellom barndom og voksenliv. Sammen med andre og helt alene. Foreldrene står på sidelinjen og skjønner ingenting, selv om de prøver.

Linn Skåber har spurt ungdommer om livet, kviser, fred og savn. Materialet har hun brukt til å skrive små tekster om store temaer - alt sett fra en ungdoms prespektiv.

I arbeidet med denne boken har Skåber fått lov til å besøke ungdommene midt i denne viktig tiden. Hun har fått være med dem på kafé, sittet i parker og på bryggekanter sammen med dem og sluppet inn på rommene deres og hørt hva de har å si om hvordan det er å være ungdom. Hun har ikke klart å favne hele ungdomstiden, for hvordan skulle hun greie det? Men Skåber har vært nær dem, de har åpnet seg for henne og hun har fått høre en rekke fine, vare, morsomme og triste historier om hvordan livet arter seg i de nymøblerte rommene deres.

Noen av tekstene er bygget på setninger som ungdommene har sagt, andre historier er blandet med hverandre, en del historier er basert på følelser de har forklart henne, og mange av sitatene i boken er direkte gjengivelser.

"Til ungdommen" består av en rekke små historier - eller monologer - om mellommenneskelige relasjoner, hverdagen og de store og små vendepunktene i livet. Kjennetegnet for alle er at man kjenner seg igjen, enten du selv er ung og søkende eller fra den gang du nettopp var det.

Det er svært vanskelig å være ungdom. Det hviler et stort ansvar på deres skuldre. Samtidig er det mange som snakker litt ned til dem - de kan jo ikke finne ut av noe - dessuten er det få som forteller dem hva det vil si å bli en voksen, at det er helt normalt å ha kriser og at man ikke skal føle seg som et mislykket fjols fordi man er deprimert i en periode.

Å få en identitet er en lang prosess som krever at man plasserer seg i mange forskjellige roller og situasjoner. I overgangen fra barn til voksen må man ta noen store beslutninger som vil påvirke resten av livet. Derfor er det en god idé å prøve ut forskjellige ting før man tar det endelige valget. Faktisk handler det om å utvide sine horisonter, slik at man er fullt bevisst over de mulighetene som ligger foran en.

Det er ofte tøft å få nye erfaringer, men til sist gjør de oss klokere på livet og på oss selv. Du kan ikke komme utenom, at livet byr på erfaringer - og at du derfor vil komme til å utvikle deg på et eller annet tidspunkt. Du kan til gjengjeld velge å kaste deg ut i ting som gjør at utviklingen blir mer bevisst eller aktiv. Når det gjelder de andres forventninger, skal du rett og slett blåse i dem. Det er nemlig livet ditt, og du blir nødt til å gjøre det og være den som du selv kan stå inne for.

Tekstene (31 i alt) er skrevet i en lett og morsom form, men i kjent Skåber-stil skinner alvoret igjennom. Med få ord får Skåber sagt så uendelig mye, og med en stram språklig beherskelse klarer hun å gi liv til mennesker og stemninger slik at de trenger inn under huden og etterlater en intens og tankevekkende opplevelse.

Bokens tematikk og form gjør den for øvrig velegnet for samtale og diskusjon.

"Til ungdommen" tilføyes en ekstra dimensjon med Lisa Aisatos fantasifulle og dramatiske illustrasjoner. Det er snakk om et uvanlig fint samspill mellom tekst og illustrasjoner.

Aisatos fornemme akvareller tolker og blander seg organisk med teksten. Hennes fargevalg spenner fra det mørke og dystre til det milde og poetiske, helt i tråd med teksten.

Så snart man får "Til ungdommen" i hånden, merker man at man står med noe som er ekstraordinært. Omslaget er innbydende og av høy kvalitet, akkurat som boken. Det er behov for en bok som dette. Kanskje enda mer nå enn noen gang før.

Dette er en sterk, vakker og rørende bok og kan anbefales til alle, uansett alder, selv om den primært promoteres som ungdomsbok.

Linn Skåber kan gjøre noe magisk med ord. Lisa Aisato kan gjøre noe magisk med illustrasjoner. Sammen har de skapt noe fantastisk. Mine varmeste anbefalinger!


tirsdag 2. oktober 2018

"Den stumme døden" av Volker Kutscher

Den stumme døden
Volker Kutscher
Krim
576 sider
Oversatt av Sabine Gisin og Pål H. Aasen
Bazar Forlag
2018

Volker Kutscher har skrevet seks bøker om Gereon Rath. I likhet med Gereon Rath er Volker Kutscher fra Köln. Kutscher har studert germanistikk, filosofi og historie, og har en bakgrunn som journalist. "Den våte fisken", den første boken i serien om Gereon Rath, er filmatisert og er Tysklands mest påkostede tv-serie noen gang. "Babylon Berlin", som serien heter, vil også bli vist på norsk tv.

"Den stumme døden" er en frittstående oppfølger til "Babylon Berlin", og er bok nr. 2 i Volker Kutschers serie om Gereon Rath.

Berlin 1930:
Weimarreublikkens eklektiske kosmopolitiske verden er i ferd med å dø ut, og de blodige konfrontasjonene mellom nazister og kommunister er i ferd med å kulminere i det kommende tredje riket. Tiden er preget av forfall og korrupsjon.

Dette skaper en perfekt ramme for historien til å utforske den menneskelige psyke.

Førstebetjent Gereon Rath har vært i Berlin i et drøyt år og er nå i ferd med å finne seg tilrette. Han har til og med fått sitt eget kontor med navnet på døren, på politihovedkvarteret Alexanderplatz, og en makker han trives med, dvs. en som tar den sure jobben med dekke for han overfor overbetjent Wilhelm Böhm, deres nærmeste sjef. Sjefen på drapsavsnittet, avdelingssjef Gennat, har reist til Düsseldorf for å etterforske en grusom serie med uoppklarte drap, og Böhm kan derfor fritt sette Rath til mer trivielt rutinearbeid, eller ubetydelige småtterier som han kaller det. Slik blir Rath sendt ut til filmstudioet, Studio Terra, hvor det har vært en ulykke med et dødelig utfall.

Offeret er den berømte skuespillerinnen, Betty Winter. Hun var La Belle Films stigende stjerne, og døde midt under innspillingen av lydfilmen "Torden og kjærlighet", da en lysprosjektor falt ned og drepte henne. Men Rath får snart mistanke om at det ikke var et uhell, men et nøye planlagt mord.

Når en annen skuespiller blir funnet drept, med stemmebåndene skåret ut, er det klart at en eller flere mordere er på ferde i Berlins filmverden. Samtidig melder spørsmålet seg om det er en forbindelse med det formodentlige drapet på Betty Winter?

Etterforskningen fører ham inn i konkurrerende filmprodusenters stridigheter og Berlins underverden. Motsetningene mellom nazister og kommunister hardner til, og det topper seg i nazisten Horst Wessels begravelse. Samtidig har Gereon Rath sitt å stri med, og trusselen om suspensjon henger over ham. Ikke rart at det hele er i ferd med å vokse ham over hodet...

"Den stumme døden" er en fantastisk krimroman med et godt øye for detaljer av selve perioden og Berlins politiske realiteter. Politistasjonen, hierarkiet, gatene og barene kommer alle til liv. Dette er en smart historie om drap, og den er avkortet med en fartsfylt avslutning som er svært mørk, men likevel med den vittige naturen som særpreger denne romanen.

Selve handlingen, som for øvrig er spennende, foregår over 2 uker, fra 28. februar, 1930 til 14. mars. Og det er flere overraskende vendinger underveis som vil få deg gjette gjennom denne bokens særdeles tilfredsstillende plott.

Parallelt med etterforskningen, følger vi Rath og hans forhold til kvinner og ikke minst foreldrene. Især forholdet til faren, Engelbert Rath, som selv er kriminaldirektør i Köln.

Volker Kutscher er en dyktig formidler av atmosfæren til et frenetisk Berlin i 1930. Kampene mellom kommunister og nazister rir i bakgrunnen i en by hvor folk kan finne interessante barer og restauranter og hvis de ønsker det, narkotika.

På briljant vis fanger han denne tidsalderens kynisme, og det er tydelig at det ligger et enormt research-arbeid til grunn for boken.

Volker Kutscher har visstnok skrevet syv bøker i Gereon Rath-serien (kun de første er to utgitt på norsk). Slik jeg ser det, kan dette fort bli en av de bedre historiske detektivseriene hvis standarden som er satt opprettholdes.

Karakterskildringene er gode og troverdige. Hovedpersonen, Gereon Rath, har mange av egenskapene til den ensomme ulven. Han har liten respekt for autoriteter, han liker å gjøre ting på sin egen måte, han har en nese for problemer, han krangler med kollegaene, og han stoler ikke på så mange mennesker. Men Rath er en smart fyr og standhaftig nok til å markere sitt eget territorium.

"Den stumme døden" er en lang bok på hele 576 sider, men den holdt meg fanget fra første til siste side.

Nå kan jeg nesten ikke vente på neste bok i serien, Volker Kutscher måte å skrive på er nemlig så vanedannende.

fredag 28. september 2018

"Som pesten" av Hanne-Vibeke Holst

Som pesten
Hanne-Vibeke Holst
Roman
800 sider
Oversatt av Preben Jordal, MNO og Lene Stokseth, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Hanne-Vibeke Holst (f. 1959) er en av Danmarks mest anerkjente og prisbelønte forfattere. Hun har, foruten romaner for ungdom og voksne, skrevet både film- og TV-manuskripter. Gyldendal har tidligere utgitt bestselgerne "Thereses tilstand", "Det virkelige livet" og "En lykkelig kvinne", som handler om journalisten Therese Skårup. Hennes siste roman på norsk er "Heretter er jeg ingen" (2015). Hun ble i 2015 slått til ridder av Dannebrogordenen.

En epidemi truer med å utrydde millioner. Snart er det for sent.

39 år gamle Karoline Branner er en idealistisk lege som spesialiserer seg på epidemier. Hun har tidligere jobbet på infeksjonsmedisinsk avdeling på Hvidovre Hospital, Rigshospitalet, Seruminstituttet i København og for den uavhengige organisasjonen Leger uten grenser. Hun er gift med den kjekke, men noe narsisstiske Jasper, som har en tendens til å havne i problemer. Når Karoline blir tilbudt en jobb som koordinator i WHOs avdeling for pandemibekjempelse i Genève

(PED, Pandemic and Epidemic Diseases), får hun og ektemannen, og sønnen Hugo, muligheten til en ny start. At Genève blir et sted der Jasper får styr på seg selv, hun får ro til å arbeide, og Hugo slipper fri fra den nervøst betingende mageknipen som altfor ofte har plaget ham.

Karoline har knapt rukket å komme inn døren til WHOs hovedkvarter før en ny og dødelig influensa bryter ut. Først i Danmark, hvor tusenvis, spesielt barn og unge blir hardt rammet i løpet av noen få uker. Samtidig med at viruset ukontrollert og gradvis sprer seg over verdensdeler, settes Karoline på sitt livs prøve, når det går opp for henne at hun ikke bare kjemper for å forhindre ytterligere utbredelse av influensaen, men også mot sterke økonomiske og politiske interesser som etterhvert får fatale konsekvenser.

I sin kamp med å få omverdenen og politikere til å forstå alvoret, får Karoline to sterke allierte: Hennes nye kvinnelige sjef og forbilde i WHO, den frittalende og direkte Dr. Rose Ochola fra Uganda, og ikke minst Hans Bergman som også er fra Danmark. Han er øverste sjef for UNOG, United Nations Office at Geneva og en ekte menneskevenn. Det som Karoline ikke vet, er at Hans og Rose har hatt et hemmelig forhold i mange år. Det vet derimot Bergmans kone, Stéphanie. Hun sitter i rullestol, skleroserammet og dødssyk, og må ha kontinuerlig tilsyn av sykepleiere, nattevakter og en evig strøm av profesjonelle hjemmehjelpere, i alle former. Stéphanie vil ikke på noe pleiehjem, men truer i stedet med å avslutte livet ved en selvmordsklinikk.

Karoline må arbeide på spreng med å skaffe til veie en nødvendig og effektiv vaksine mens det ennå er tid...

Med "Som pesten" har Hanne-Vibeke Holst skrevet en lesverdig, spennende og høydramatisk roman om det som kan skje hvis en global pandemi bryter ut.

Historien er ettertenksom og berører tematikk som menneskesyn og politikk, prinsipper og interesser. På samme tid stiller den spørsmålet: Hva er det sterkeste dersom verden står i brann? Prinsippene eller egoismen?

Imidlertid er romanen meget lang og tidvis kompleks med svært så detaljerte beskrivelser av pandemien og det politiske spillet som foregår i Genève.

Persongalleriet et fargerikt og omfattende. Hovedpersonen, Karoline Branner, er en sterk kvinne det er lett å like.

Bokens gjennomgående tema er den ekspanderende influensa-epidemien som tilfeldigvis begynner med en dvask syk gris i Donetsk Olast, i Øst-Ukraina, men blir snarlig importert til Danmark, via en som har jobbet på en danskeid svinefarm i Ukrania. Mannen avgår ved døden (multiorgansvikt), men også en ung barnehage-jente i Aalborg blir alvorlig syk og lagt i respirator. Aldri i sin villeste fantasi hadde Karoline trodd at det var i Danmark den pandemiske monsterinfluensaen kom til å bryte ut. Spanskesyken versjon 2.0. For øvrig må hun ikke bare sloss med pandemiens tre faser, eller bølger. Hun blir også motarbeidet i flere omganger av mennesker og stater som ikke ønsker dødstallene offentliggjort. Samtidig banker store mengder av flyktninger på Europas dører og en plaget dansk statsminister forsøker å vedta seg ut av problemene.

Siden mennesker med røtter i Afrika rammes spesielt hardt av influensaen, legger handlingen opp til en konflikt hvor moral, forholdet mellom Europa og Afrika, og flyktningkrisen er medvirkende faktorer.

Og når vaksinen til sist kommer ut på markedet, reises det uunngåelige spørsmålet: Hvem bør vaksineres først? De bemidlede europeerne? Eller de mest sårbare gruppene fra Afrika?

"Som pesten" slenger ut et virvar av sidehistorier, og når sant skal sies er det en utfordring å holde tritt med dem alle. Men det var en stor fryd å lese boken, og jeg lot meg til stadighet forbløffe over forfatterens skrivestil, kunnskaper og formidlingsevne.

Hanne-Vibeke Holst skriver i etterordet at alt i denne romanen er fiksjon. Handling, plott, arena og rollefigurer er oppdiktede og har ingenting å gjøre med den virkeligheten hun så freidig har lånt fra. Enhver likhet med eksisterende personer og konkrete hendelser er tilfeldig og utilsiktet. Romanens WHO, Verdens helseorganisasjon med hovedsete i Genève, er f.eks. ikke identisk med FN-organet med samme navn. Ikke desto mindre har hun tilstrebet å basere sin fiksjon på en så høy grad av realisme som mulig.

Holst har skrevet en murstein av en bok, men sjonglerer så elegant med karakterene, historien og de skremmende begivenhetene hun skildrer, at man sluker den på relativt kort tid. Og for mitt vedkommende, gikk det fortere enn jeg trodde å komme igjennom de 800 sidene.

Anbefales!

søndag 23. september 2018

"Alice-nettverket" av Kate Quinn

Alice-nettverket
Kate Quinn
Roman
496 sider
Oversatt fra engelsk av Einar Blomgren MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Kate Quinn bor i California og har utgitt seks historiske romaner fra Romerriket og renessansens Italia før hun skrev "Alice-nettverket".

"Alice-nettverket" har to har to sideløpende historier. Vi følger den unge amerikanske Charlotte (Charlie) St. Clair  i 1947 og britiske Eve Gardiner i 1915. Begge kvinnene er i ferd med å legge ut på en reise som for alltid vil forandre deres liv.

I 1947 er college-jenta Charlie fra New York (hun har amerikansk far og fransk mor) på vei til Frankrike (og videre derfra til en klinikk i Sveits) for å foreta et lite inngrep (hun er ugift og gravid, så foreldrene har sendt henne til Europa for å ta hånd om det "vesle problemet" og redde familiens ansikt utad).

I 1915 blir Eve rekruttert av den britiske etterretningen og sendt til fiendens territorium - det tysk okkuperte Frankrike - som spion. Men selv om hun klør i fingrene etter å bli med i kampen mot tyskerne, er hun også nervøs.

Men Charlotte er på et annet oppdrag enn det familien har pålagt henne. Hun har nemlig dratt til London, fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med sin franske kusine Rose som forsvant under krigen. Og siden hun ikke kunne hjelpe sin egen bror fra å dø, har hun besluttet å gjøre alt for å finne og hjelpe Rose.

I Frankrike blir Eve involvert i Alice-nettverket, et stort nettverk av kvinnelige agenter som rapporterer tilbake til England.

De to historiene veves sammen når Charlotte i 1947 tar kontakt med den eldre Eve. Eve har nemlig jobbet på et kontor som registrerte franske flyktninger i London. Det er ikke umulig at nettopp hun har registrert Rose som flyktning. Eve er nå en sær gammel kvinne, preget av forræderiet som til slutt rev Alice-nettverket fra hverandre. Hun bor i et falleferdig hus i London, og tilbringer dagene i alkoholrus og ensomhet.  Når de to kvinnene møter hverandre, skyter handlingen for alvor fart. Ledsaget av Eves venn, hjelper og sjåfør, Finn, drar de ut på en reise, som bl.a. byr på drama, kjærlighet og intensitet.

"Alice-nettverket" er en ualminnelig fengslende historisk roman om de to store verdenskrigene, og med ingredienser som besettelse, motstandskamp, kvinnesinn og kjærlighet.

De to hovedpersonene er godt utviklet og jeg ble glad i dem begge. Kate Quinns karakterer er troverdige, og på sømløst vis har hun klart å veve inn bakhistorien til de sentrale karakterene i boken, slik at vi bedre kan forstå dem.

Boken er velskrevet. Quinn skriver som ingen andre. Språket hennes er egenartet og hun har et troverdig blikk på tidsperiodene og de historiske begivenhetene som karakterene vekselvis går gjennom. Romanen beskriver også kvinnenes rolle i en tid da de omtrent kunne anses som umyndiggjorte, hvor de kun var noen i kraft av faren eller ektemannen. Eksempelvis kan ikke Charlie heve sine egne penger fra sin egen konto uten at faren tillater det. Dette er en sterk fortelling om kvinner som vil kjempe. Eve i krigen og Charlie for retten til å bestemme over sitt eget liv og å finne kusinen. Charlie og Eve vil nemlig være noe annet, noe mer enn tiden de lever i tillater. Et unikt aspekt ved boken var de feministiske undertonene, og de ga et unikt innblikk i hvordan kvinnene opplevde krig og fortvilelse.

Historien om Charlie var for øvrig den minst spennende av de to, mens Eves historie var mer fengende, engasjerende, men alt annet enn vakker. Den handlet om en kvinne som var villig til å sette sitt fedreland, fred og frihet foran sitt personlige velbehag. En kvinne som ville gjøre alt for sine medspioner, selv om det innebar kroppslig kontakt med fienden, en evig trussel om å bli skutt, hengt eller det som verre var.

Noe annet jeg likte ved karakterene var at de var så ulike, med sine egne små spissfindigheter. Likevel delte de også mange egenskaper, noe som var med på å skape en interessant dynamikk av spenninger og vennskap, kjærlighet og hat.

Men "Alice-nettverket" er så mye mer enn en roman om kvinners liv under krigen. Den gir bl.a. skremmende miljøskildringer av byene som sto igjen etter krigens redsler, og da de var okkuperte.

Jeg følte at jeg nærmest ble transportert til de to tidsperiodene mens jeg leste. Det er tydelig for meg at forfatteren har gjort meget god research. Særlig er perioden rundt 1915 godt beskrevet, med referanser til små detaljer som hvorledes de hemmelige meldingene ble skjult, og sinnsstemningen til menneskene som bodde i det tysk okkuperte Frankrike. Det synes, med andre ord, klart at denne historien er sterkt inspirert av virkelige hendelser.

På mesterlig vis har Kate Quinn skrevet en historie som drar deg inn fra første setning. "Alice-nettverket" er en bok som man ikke klarer å legge fra seg. Det er en veldig fascinerende historie som fortjener å bli lest. Jeg har ikke lest noe av Quinn før, men det burde jeg ha gjort. For nå er jeg stor fan av henne!