fredag 18. oktober 2019

"Tomme hjerter" av Juli Zeh

Tomme hjerter
Juli Zeh
Thriller
304 sider
Oversatt fra tysk av Eivind Lilleskjæret, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Juli Zeh er født i Bonn i 1974. Hun har studert tysk litteratur samt europeisk og internasjonal jus, og har tidligere jobbet for FN i New York og Kraków. Hun gjorde seg bemerket da hun debuterte i 2001 med den europeiske samtidsromanen "Ørn og engel" (2004), og har mottatt en rekke priser for bøkene sine. Blant annet ble hun i 2005 beæret med P.O. Enquists pris, som tildeles en lovende, yngre europeisk forfatter.

Det er vanskelig å ikke lese dystopiske fremtidsromaner politisk. Sannsynligvis fordi de handler om akkurat dette: fremtiden. De tar utgangspunkt i potensielt fatale konsekvenser av den avdemokratiseringen og dehumaniseringen som foregår i vår egen samtid, og unngår derfor ikke med å stille spørsmålet: Hva gjorde vi - eller rettere sagt - hva gjør vi galt?

Derfor er det også vanskelig å la være å lese Juli Zehs fremtidsroman "Tomme hjerter" som en direkte kritikk av høyredreiningen som har funnet sted i vår tids Europa og USA.

"Tomme hjerter" foregår i Tyskland i 2025. Krigen i Syria er over, Donald Trump er blitt stuerein, FN er i ferd med å bli oppløst og Europa har beveget seg i en radikal nasjonalistisk retning.  Angela Merkels dager som forbundskansler er talte, og Tyskland styres nå med jernhånd av det populistiske og høyreorienterte partiet BBB (Bevegelsen for bekymrede borgere). Når BBB tilbyr mennesker en mulighet til å bytte stemmeretten sin mot en gratis vaskemaskin, takker hele 67 prosent av den tyske befolkningen ja til tilbudet.

Hovedpersonen Britta Söldner lever et harmonisk familieliv med ektemann og barn i en stilig funkisbolig i den mellomstore byen Braunschweig, men har en særs spesiell måte å forsørge seg selv og sin familie på.

Sammen med den datakyndige Babak Hamwi driver hun klinikken Broen. I henhold til skiltet på inngangsdøren til klinikken, tilbyr de "Self Managing, Life Coaching og Ego Polishing" (eller ulike former for selvmordsforebygging) og noen ord til som ikke har det ringeste å gjøre med det de virkelig driver med. For bak den offisielle fasaden skjuler det seg en mildt sagt lyssky virksomhet som drives på kanten av loven. Ved hjelp av en avansert algoritme, søker de etter suicidale mennesker på nettet, som deretter kan settes i kontakt med organisasjoner som trenger selvmordsbombere. Det kan være alt fra miljøaktivister til jihadister. Disse menneskene får dermed en opplevelse av mening med å ta sitt eget liv. Hittil har Britta og Babak ikke bare dominert, men også hatt den fullstendige oversikten over det tyske terrormarkedet.

Britta tjener gode på virksomheten, noe som har muliggjort et komfortabelt liv for ektemannen, en gründer hvis nystartede foretak ennå ikke har gått med et overskudd, og deres syv år gamle datter. Verken ektemannen eller datteren vet hva Broen egentlig driver med, og de er heller ikke spesielt nysgjerrige.

Men Brittas perfekte verden får seg en alvorlig knekk når et selvmordsangrep på flyplassen i Leipzig mislykkes. Selv om hun er sikker på at Broen ikke var involvert i dette terroranslaget, opplever hun en rekke merkelige hendelser i etterkant, inkludert flere observasjoner av et mistenkelig kjøretøy, et mystisk innbrudd på klinikken, og en velstående investor som plutselig ønsker å spytte penger inn i ektemannens foretak.

Så langt har Britta og Babak vært alene i bransjen, men kan det være at en ukjent rival ønsker å presse dem ut av markedet? Britta fornemmer i hvert fall fare og går i dekning med Babak og deres nyeste og kanskje hittil mest spesielle pasient, for å omgruppere og pønske ut sitt neste trekk.

De må legge en plan for å vinne makten tilbake, og kanskje kan de også redde Tysklands framtid.

"Tomme hjerter" er en bok om hvor vemmelig forskrudd en tenkt fremtid kan være.

Romanen er ubehagelig lesestoff, men Zehs prosa er også lett og troverdig. Språket er flytende og består ofte av tanker og tale, som sammen med den forrykende handlingen gjør boken rask å lese.

Plottet utfolder seg elegant, det forhaster seg aldri. Det er helt klart den mest uhyggelige boken jeg har lest på lenge. Jeg kan ikke slutte å tenke på den, så stort inntrykk har den hatt på meg.

Men dette er en bok som balanserer det mørke med humor.

Når det gjelder karakterene, fungerer både Britta og Babak godt, de er autentiske og de kryper inn under huden på deg.

Det er tydelig å merke seg at forfatteren har et godt grep om både dialoger, person- og handlingsbeskrivelser. Jeg er sikker på at det er de antidemokratiske strømningene i USA og Europa, og spesielt Tyskland som har inspirert Zeh.

Her er det rikelig med stoff til refleksjon, debatt og samtaler. Det er både en litterær glede og en intellektuell berikelse å lese "Tomme hjerter".

For øvrig er boken sømløst og smidig oversatt av Eivind Lilleskjæret.

Med unntak av en noe treg start, trekker Zehs engasjerende skrivestil deg inn en handlingsmettet historie, med uventede vendinger, og en avslutning som er overraskende, men også tilfredsstillende. Som mange andre gode bøker, med en spennende og tidivs humoristisk overflate, reiser også "Tomme hjerter" alvorlige og urovekkende spørsmål om hvor våre samfunn er på vei og hvordan vi som enkeltpersoner kan, eller burde, respondere på det som er i ferd med å skje rundt oss. Kort sagt, boken er både morsom og tankevekkende, og dermed leseverdig.

mandag 14. oktober 2019

"Stjerner over Paris" av Pam Jenoff

Stjerner over Paris
Pam Jenoff
Roman
376 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2019

Pam Jenoff har gitt ut flere historiske romaner, og har opparbeidet seg en stor leserskare. "Stjerner over Paris" er hennes andre roman på norsk, etter "Skjulestedet". Begge bøkene har ligget på New York Times' bestselgerliste.

Jenoff er utdannet advokat og har også jobbet for den amerikanske utenrikstjeneste i Europa, blant annet ved konsulatet i Krakow. Hun bor sammen med mann og tre barn i nærheten av Philadelphia.

Etter krigen, i 1946, jobber Grace Healey, som for øvrig har vært enke i nesten ett år, i New York som sekretær for en immigrasjons-advokat. Selv om jernbanestasjonen Grand Central Station ikke er et sted hun vanligvis går gjennom på vei til jobb, gjør hun det én morgen. Under en benk, finner hun en forlatt koffert. For nysgjerrig til å motstå fristelsen, åpner hun kofferten og finner tolv fotografier av forskjellige kvinner. På impuls tar hun med seg bildene og forlater stasjonen.

Det viser seg at kofferten har tilhørt en britisk statsborger ved navn Eleanor Trigg, lederen av et nettverk med kvinnelige hemmelige agenter under andre verdenskrig.

De tolv avbildede kvinnene ble sendt på oppdrag til europeiske land som nazistene okkuperte. Ingen av dem vendte tilbake, og skjebnen deres forble et mysterium. Fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med disse kvinnene, begynner Grace i all hemmelighet å gjøre undersøkelser, og det blir snart klart at hun står overfor en mildt sagt forbløffende historie.

I 1940 hadde statsministeren i Storbritannia, Winston Churchill, godkjent opprettelsen av Special Operations Executive, som regel bare kalt SOE, og gitt den i oppdrag å planlegge, lede og gjennomføre undergravingsvirksomhet og sabotasjeaksjoner mot tyskerne i okkuperte land.

Siden da hadde SOE utplassert nærmere tre hundre agenter på kontinentet for å ødelegge ammunisjonsfabrikker og jernbanelinjer. Flesteparten av dem ble sendt til Frankrike som en del av en enhet som ble kalt Seksjon F, for å svekke infrastrukturen og bevæpne de franske partisanene forut for den allierte invasjonen som det lenge hadde gått rykter om.

Men et stadig økende antall agenter hadde blitt arrestert.

Derfor ble det besluttet at man skulle begynne å rekruttere og trene opp kvinnelige spioner. Eleanor Trigg fikk i oppgave å lede prosjektet, rekruttere jenter og lære dem opp til å være kurér og radiooperatør for Storbritannia i det tysk okkuperte Frankrike. Ved SOE hadde nemlig Eleanor vunnet alles tillit ved hjelp av kunnskaper, dyktighet, en aldri sviktende sans for detaljer, og en imponerende hukommelse.

Det fantes ingen spesiell bakgrunn som utgjorde en ideell agent, og heller ingen bestemt utdannelse. Det dreide seg mer om en fornemmelse av at en person kunne utføre jobben. Gløgge, tilpasningsdyktige og med gode franskkunnskaper.

Eleanor er en streng leder og egentlig ganske så avskyelig. De færreste av rekruttene liker henne noe særlig, likevel respekterer de henne.

Marie Roux sitter på en kafé og leser en diktbok når hun blir oppsøkt av en mann i førtiårene. Etter en kort diskusjon om fransk poesi, inklusiv at hun leser for ham på fransk, gir han henne et visittkort med en påskrevet adresse. Dette leder til at Roux blir rekruttert som hemmelig agent i Triggs nye avdeling ved SOE.

Via Maries synsvinkel blir vi fortalt om den ekstremt tøffe opplæringen som jentene må igjennom, samt farene ved å bli utplassert i det nazi-okkuperte Frankrike. Vi blir også vitner til spionoperasjonene på nært hold og får vite hvor tilpasningsdyktige agentene må være hvis de skal overleve.

"Stjerner over Paris" er inspirert av den virkelige heroiske innsatsen til et knippe kvinner under andre verdenskrig. Det er en roman om et utrolig mot, søsterskap og evnen til å overleve, selv under de verst mulige forhold.

Historien handler ikke om feltherrer og store slag, men om det nettverket som opererte i skyggen av de allierte styrkene.

Romanens handling følger tre forskjellige tidslinjer, og tre kvinner som prøver å finne sin egen vei i hver sin individuelle situasjon.

Jeg ble umiddelbart fengslet av den heltemodige innsatsen til de tapre kvinnene i SOE.

Som forfatter av historiske romaner må man hele tiden passe på å overholde den hårfine balansen mellom romanens behov og forpliktelsene overfor den historiske integriteten. Noen av personene og hendelsene i "Stjerner over Paris" er basert på fakta, men romanen er likevel først og fremst fiksjon. Det er umulig å gi en nøyaktig beskrivelse av de heltegjerningene som ble utført av de mange kvinnene som arbeidet for SOE, så forfatteren har i følge sitt etterord latt Marie og de andre kvinnelige agentene i boken stå som representanter for dem, inspirert av dem.

At Pam Jenoff har gjort sitt forarbeid, levnes det ingen tvil om. Alle scener, uansett hvor de foregår, vitner om grundig research, og som leser tviler jeg aldri på hva jeg blir fortalt.

Jenoff tegner karakterene sine levende, og man føler med dem i alle de fortredeligheter de må gå igjennom. Ting blir forklart tydelig, og man kan like det eller ikke, men språket er flytende og historien så engasjerende at man ikke har lyst til å legge boken fra seg før den er ferdiglest.

Gjennom de tre kvinnene, maler forfatteren en uforglemmelig historie som ikke bare er spennende og velfortalt, men som i tillegg er godt skrudd sammen. Også oversetteren – Benedicta Windt-Val – fortjener stor ros.

"Stjerner over Paris" er en bok som kommer til å sitte i meg lenge. Den er velskrevet, og karakterene er minneverdige. Dessuten byr den på flere overraskelsesmomenter. At historien er inspirert av virkelige mennesker og begivenheter, gir den bare mer gjenklang enn andre lignende bøker. For øvrig var det ikke utfordrende å følge de mange handlingstrådene.

Du trenger hverken å ha et forhold til historisk fiksjon eller krigshistorier generelt for å dra utbytte av romanen, bare du liker en god og velskrevet historie.

"Stjerner over Paris" er nemlig en blendende god bok. Så er det sagt.

lørdag 5. oktober 2019

"De underlige og den merkelige boksen" av Anette Moe

De underlige og den merkelige boksen
Anette Moe
Illustratør Esther Van Huisen
Barnebok, 6+
50 sider
Drøm forlag
2019

Anette Moe er født i Kristiansand. Hun er utdannet sosionom og har en videreutdannelse i Human Resources. Ved siden av skrivingen jobber hun som arbeidsveileder. Anette er en tvillingmamma med livlig fantasi, som leser mye for sine to små. Dette er hennes tredje barnebok.

Esther Van Huisen har jobbet som profesjonell natur- og paleokunstner i over 20 år. Uteksaminert fra kunstskolen i Groningen, Nederland i 2004. Hun benytter tradisjonelle teknikker, som maling, blyant og tusj. Esther liker å sette seg inn i detaljene, og vise frem personligheten bak dyrenes øyne. Hun har illustrert mange bøker, hvorav noen er prisbelønnet både i Norge og i utlandet.

Klima og miljø sto høyt på dagsordenen i kommunevalget som nettopp har vært. Kanskje barna dine også la merke til det?

Marin forsøpling er et av de største miljøproblemene verden står overfor i dag. Forskerne anslår at det vil finnes mer plast enn fisk i havet innen 2050 dersom vi ikke foretar oss noe.

Men det kan være vanskelig å gjøre et såpass stort emne forståelig for mindre barn.

"De underlige og den merkelige boksen" er en barnebok som vil gi voksne en fin anledning til å snakke om miljøproblemer med barn i alderen 6 år og eldre.

Helt sør i Norge, ikke langt fra vårt eldste fyr i Lindesnes, bor eremittkrepsen Muskelbunten og eremittkrepssjørosen Tanja. De har bodd i hula på havets bunn så lenge Muskelbunten kan huske. Tanja har mast om å flytte noen ganger. Den utforskertrangen har ikke Muskelbunten. Han liker ikke forandringer og trives best når ting er som de alltid har vært.

Den siste tiden har det kommet svært mye søppel ovenfra. Bare på én uke har det skjedd tre ganger.

Tanja mener at de må komme seg bort. De kan i hvert fall ikke bli boende i hula. Der kommer alt bare til å bli verre, med alt det søppelet som har begynt å dukke opp.

Muskelbunten vet at hun har rett, selv om han elsker den lille hula og egentlig ikke vil flytte. Der er han nemlig trygg for alle farer som lurer i det store, mørke havet.

På den annen side hører ikke søppel hjemme i havet. Det er farlig. De har hørt skrekkhistorier. Mange dyr forveksler søppel med mat. Når de spiser det, blir de til slutt kvalt.

De må komme seg av gårde. Men de kan ikke la naboen, og deres eneste venn, Edvard bli igjen der. Edvard er en languster. Han ligner på en hummer, men har ikke klosakser.

Han bor ikke langt unna, i en sprekk i fjellet. Men når de kommer frem til sprekken der Edvard bor, er den tom.

Dermed må de to vennene ikke bare legge ut på en farlig reise, for å finne et trygt sted å bo, men også for å lete etter Edvard.

På veien kommer de over en merkelig boks med noe rart inni. Når de prøver å undersøke boksen, vet de ikke at noen iakttar dem med nysgjerrige øyne. Mange farer lurer i havets mørke. Men den største trusselen skal vise seg å komme fra land. Sjødyrene må flykte for livet, men skjønner snart at jo flere venner de får samlet, desto sterkere blir de.

"De underlige og den merkelige boksen" er en barnebok laget for å formidle problematikk knyttet til plastforurensing i havet.

Boken minner innholdsmessig om "Krabben Klara og konkylien" av Hildegunn Bjelland som også handler om hvor viktig det er å passe på havet og dyrelivet og hvordan vi alle kan bidra til å minimere plastavfall. Tanken er at barn tidlig skal få kunnskap om hvilke utfordringer planeten vår står overfor.

Det er viktig at barna får vite hvorfor plastforurensing er en trussel mot dyrelivet i havet, og hvordan marine dyr blir påvirket av plasten.

Derfor er boken med på å trekke barna inn i et univers der klima- og miljøproblemer er en naturlig og relevant del av de utfordringene dyra står overfor i historien.

Formatet og forsiden er tiltalende. Kapitlene er korte og oversiktlige. Handlingen drives godt fremover, og lysten til å lese videre øker underveis.

Boken er illustrert med stor detaljrikdom og flotte farger av Esther Van Huisen, og tegningene supplerer historien, så det er en fryd å dvele ved dem (selv eller med et barn ved siden av) mens man leser boken.

Boken er 50 sider lang, noe som gjør den overkommelig å komme i gang med som høytlesningsbok. Dessuten er språket også bra, med tanke på en høytlesningssituasjon, eller som en bok de litt større barna kan lese selv.

"De underlige og den merkelige boksen" er en praktfull bok! Jeg er sikker på at den vil vekke miljøengasjement hos både store og små.

"De underlige og den merkelige boksen" er så definitivt en bok som kan benyttes som utgangspunkt for mange konstruktive samtaler om hvordan vi alle kan bidra til å minimere plastavfall.

søndag 29. september 2019

"Bjørnar" av Malin Falch

Bjørnar
Malin Falch
med Regine Toften Holst
Tegneseriebok
Alder: Barn 9-12
63 sider
Egmont Kids Media
2019

Serieskaper Malin Falch (f. 1993) kommer fra Trondheim. Hun tok sin utdannelse i San Fransisco på det prestisjetunge Academy of Art University.

Der vant hun tre studentpriser, for beste design, beste animasjon og beste bakgrunnsdesign. Falch har tidligere jobbet for spilldesignselskapet Zynga Inc., men sa opp jobben for å flytte til Norge og jobbe med Nordlys-serien.

Malin Falchs debut-tegneserie vant både Arks barnebokpris og Pondus-prisen i 2018! Bokserien Nordlys er en portalfantasy med røtter i norsk folketro.

"Bjørnar" er en historie fra Nordlys-universet, som finner sted 30 år før Sonjas reise til den magiske Jotundalen.

De snakkende dyra i Jotundalen er truet av vikingene som jakter nådeløst på dem, utstyrt med våpen og feller. En kamp for skogens framtid - og overlevelse - har startet.

I denne frittstående historien fra Nordlys-universet får du vite hvor den godmodige Bjørnar kommer fra, og hvordan han endte opp med å bli en god venn av Espen. Dette er en hjertevarm, vemodig og nydelig historie fortalt og skisset av Malin Falch - forfatteren av Nordlys-bøkene - og er deretter rentegnet av talentfulle Regine Toften Holst.

Dette forseggjorte fantasyuniverset byr på action, humor og spenning, og de ville fargene og stemningen dem imellom gjør lesingen til en utsøkt visuell glede.

"Bjørnar" byr på en herlig og spennende historie som kan leses av både barn og voksne. Jeg ble fanget av fortellingen og de flotte illustrasjonene.

En stor anbefaling fra meg - selv for den som ikke vanligvis leser tegneseriebøker.

torsdag 26. september 2019

"Alle våre hemmeligheter" av Hannah Beckerman

Alle våre hemmeligheter
Hannah Beckerman
Roman
415 sider
Oversatt av Hege Frydenlund, MNO
Bastion Forlag
2019

Hannah Beckerman har i mange år arbeidet som produsent for britisk TV i kanalene BBC, Channel 5 og Discovery. Hun er nå forfatter på heltid i tillegg til å være journalist, kulturanmelder og radiopersonlighet. Hannah bor i London med sin mann og datter.

Alle familier bærer på hemmeligheter. Ikke minst gjelder det familien til Audrey Siskin.

Audreys to voksne døtre, Lily og Jess, har ikke snakket med hverandre på flere tiår, og de to barnebarna har som følge av dette aldri fått lov til å møte hverandre.

Lily Goldsmith, den eldste av døtrene, har oppnådd det de fleste kvinner streber etter. Hun har en høytflyvende karriere innen markedsføring, en kjekk ektemann med en god jobb, et flott hus og en tenåringsdatter. Jess derimot er enslig forsørger for sin tenåringsdatter. Hun har trang økonomi, og et hjem som trenger en omfattende renovering.

En vesentlig kilde til uvennskapet mellom de to søstrene, daterer seg til en torsdag morgen før skoletid i 1988. Noe skjedde, men siden da har ikke Jess villet røpe hva som hendte, men konsekvensen av hendelsen er at hun nekter å ha noe med søsteren å gjøre.

Audrey har fått uhelbredelig brystkreft, og vet at hun ikke har lenge igjen å leve. Med behandling vil hun kanskje forlenge tiden legene har forespeilet at hun har igjen. Kanskje hun ville ha levd i tjueto måneder, eller i tjuefire, i motsetning til de atten hun hadde fått nå. Men Audrey har sine grunner for å si nei til cellegiftbehandling, og uansett hvor mye noen prøver å overtale henne - enten det er Lily, Jess, barnebarna eller legen - kommer hun ikke til å ombestemme seg. Likevel er hun fast bestemt på å leve det som er igjen av livet til det fulle.

I mange år har Audrey klynget seg til håpet om at hendelsene fra døtrenes barndom til slutt vil føre Lily og Jess sammen igjen. Nå har hun bestemt seg for å gjøre et siste forsøk på å reparere sin ødelagte familie, men til og med hun er kanskje ikke forberedt på å bli kjent med den hemmeligheten Jess har holdt skjult det meste av livet.

Kan gamle sår leges og hva skal egentlig til for å kunne gi og å få tilgivelse?

"Alle våre hemmeligheter" er en usedvanlig vakker bok.

Historien er både gripende, følsom og tankevekkende, og beveger seg mellom fortid og nåtid, fra 1980-tallet til dagens London.

Språket er godt og veldig beskrivende, noe som gjør boken til en glede å lese, især for meg, som leser mye krim, der språket som regel hverken er poetisk eller spesielt vakkert.

Selv om jeg ikke har lest romanen på originalspråket engelsk, mener jeg at det er en fortreffelig oversettelse; den klinger godt på norsk.

Hannah Beckerman beskriver menneskesinnet og de tingene, store og små, som vi alle strever med i et gjenkjennelig språk og tar opp temaer som er aktuelle og frem for alt menneskelige.

Hun utforsker komplekse og dysfunksjonelle familierelasjoner. Beckerman undersøker videre båndet mellom mødre og døtre, men også det som er mellom søstre. Hun ser på hvordan fortidens hendelser fortsatt påvirker og vever seg sammen med nåtiden, og hvilke konsekvenser og negative innvirkninger de har gitt karakterenes nåtidige liv. Særlig er Jess så opptatt av at datteren Mia ikke må gjøre de samme feilene som hun gjorde, at hun knapt vet hvem datteren er og hvilke ambisjoner hun har.

Romanen forteller historien om en familie, og hvordan langvarige oppfatninger kan gjennomsyre både forhold og følelser. Forfatteren har strukturert sin roman på upåklagelig vis, og gir oss et meget godt innblikk i livene til de ulike karakterene. Vi blir kjent med både Lily og Jess, samt deres to døtre, og moren Audrey. Vi blir også tatt med tilbake til hendelsene i juni 1988, tiden da denne en gang så kjærlige, tett sammensveisede familien ble revet i stykker, og som siden ikke har blitt gjenopprettet igjen.

Fortellerperspektivet veksler kapittelvis mellom Audrey, Lily og Jess. Til å begynne med tenkte jeg at kanskje Lily visste hvorfor Jess var så sint på henne, men at hun ikke ville fortelle det til moren Audrey. Etter hvert ble det tydelig at Lily ikke hadde noen som helst anelse om hvorfor søsteren ikke ville ha noe med henne å gjøre.

De to søstrene, Lily og Jess, kunne for øvrig ikke vært mer forskjellige. Lily er vellykket, velstående og dreven. Jess derimot er en enslig mor med anstrengt økonomi, og ikke spesielt tilfreds med hvordan livet har utartet seg for henne.

Historien er engasjerende, og får deg hele tiden til å gjette hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre morgenen i 1988. Jeg hadde forestilt meg nær sagt alle slags ting, men kunne umulig forutsi det som omsider ble avslørt.

Jeg hadde store problemer med å legge fra meg boken fordi jeg syntes det var så mye gjenkjennelig i den. Og for å være ærlig, det var uunngåelig å ikke få tårer i øyekroken underveis. Enn videre var selve avslutningen av det sjokkerende slaget.

"Alle våre hemmeligheter" er et godt stykke fiksjon som utforsker hemmeligheter og familiedynamikk. Romanen kan ikke anbefales varmt nok. Da jeg var ferdig med å lese den, satt jeg stum og stille fylt med innsikt og visdom fra en stor forfatter.

tirsdag 17. september 2019

"Myrgraven" av Val McDermid

Myrgraven
Val McDermid
Thriller
416 sider
Oversatt av Henning Kolstad
Cappelen Damm
2019

Val McDermid vokste opp i Kirkcaldy på Skottlands østkyst. I seksten år arbeidet hun som journalist. I dag er hun forfatter på heltid og bosatt i både Cheshire og Edinburgh. Bøkene hennes er oversatt til 40 språk og har solgt over 16 millioner eksemplarer. I tillegg til å storme bestselgerlistene i årevis har bøkene hennes vunnet en rekke priser.

Val McDermid har skapt mange av krimsjangerens uforglemmelige skikkelser: journalist Lindsay Gordon, kriminalsjef Karen Pirie og profileringsekspert og psykolog Tony Hill. Bøkene hennes er delt inn i fire serier: Lindsay Gordon, Kate Brannigan, Karen Pirie og serien om Tony Hill og Carol Jordan. Sistnevnte begynte med "Sirenenes sang" som vant Gold Dagger for beste krimbok i 1995.

Tre kan holde på en hemmelighet - om to av dem er døde.

Alice Somerville og mannen hennes har reist til det skotske høylandet for å grave fram to verdifulle motorsykler, som bestefaren hennes stjal og gjemte mot slutten av annen verdenskrig. Men da de skal grave opp den andre sykkelen, finner de en mannsarm. En hel kropp blir til slutt gravd frem i myren. Først tror de at mannen har ligget der siden krigen, før de finner et par Nike joggesko. Mannen viser seg å ha tilknytning til en annen historisk drapssak, og sannheten som avdekkes er mer uhyggelig enn Karen Pirie kunne forestille seg.

"Myrgraven" er en spennende og velskrevet roman, noe som ofte er tilfellet når Val McDermid utfolder seg.

Underveis blir vi introdusert for det skotske politiets verden, hovedperson Karen Pirie, og hennes medarbeidere. Selv om det er en forholdsvis omfangsrik bok, er McDermid svært kapabel til å opprettholde spenningen og holde leseren involvert i hendelsene.

Karen Pirie er kriminalsjef ved Avsnittet for historiske saker i Edinburgh, i Skottland. Hun er en tøff dame som har opplevd tragedie etter ganske nylig å ha mistet mannen hun elsket. I et forsøk på å legge fortiden bak seg, begraver hun seg i arbeidet sitt, men er konstant på vakt mot sin nye sjef, Ann Markie, som ikke har annet enn forakt for Karen, og bruker nesten enhver anledning til å stikke kjepper i hjulene for henne. Ann Markie og Karen er av samme kjønn og like lynskarpe i hodet, men det er også det eneste de har til felles. For der Ann Markie ikke nøler med å bruke skitne metoder i sine forsøk på å diskreditere Karen, har Karen moral og skrupler.

Karakterene er godt skildret, og fremstår som troverdige med sine respektive særegenheter og sitt personlige rot. Men det skygger aldri for selve handlingen.

"Myrgraven" er den femte (og frittstående) thrilleren om Karen Pirie. Selv om jeg ikke har lest de foregående bøkene i serien, syntes jeg det var lett å følge historien. Og det tok ikke lang tid før jeg innså at Karen er en svært så likandes karakter.

Historien hopper frem og tilbake i tid, og den fortelles fra flere synsvinkler, uten at dette gjør det vanskelig å forstå handlingens gang. McDermid er en så dreven og brilliant forfatter at hun gjør overgangene mellom fortid og nåtid sømløse.

Handlingen finner sted i Skottland, og tar bl.a. leseren med på leting etter en begravd skatt, men som fører til funnet av en død person som har blitt etterlatt etter en forbrytelse begått flere år tidligere. Etterforskningen leder tilbake til 2. verdenskrig.

Jeg kan godt forstå hvorfor Val McDermids bøker har blitt så populære. Jeg ble nemlig dratt inn i historien med en gang, og syntes at karakterene var beskrevet på et svært så levende vis. Dessuten var spenningen godt bygd opp og overraskelsene sto i kø fra start til slutt.

McDermid har visstnok skrevet mer enn tretti romaner, og jeg kommer så definitivt til å lese noen av de som jeg ennå ikke har lest. Og selv om disse bøkene bare skulle vise seg å være halvparten så gode som "Myrgraven", har jeg likevel mange godbiter i vente.

Behøver jeg å si at jeg gleder meg mye til å lese mer av Val McDermid?

Hvis du setter pris på litt skitne, regntunge omgivelser, og foretrekker at hovedpersonene får lov til å ha et privat liv, vil du garantert like denne boken.

Jeg kan utvilsomt anbefale "Myrgraven"!

torsdag 12. september 2019

"Velkommen til Floras kafé" av Jenny Colgan

Velkommen til Floras kafé
Jenny Colgan
Roman
409 sider
Oversatt fra engelsk av Hege Frydenlund, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Jenny Colgan er forfatter av utallige bestselgende romaner. Hun er født i Skottland og har bodd i Nederland, USA og Frankrike. Til slutt valgte hun det fuktigste av alle disse stedene og bor nå rett nord for Edinburgh med mannen Andrew, hunden Nevil Shute og tre barn. Hun liker kaker, Doctor Who og veldig lange bøker. Du kan lese mer om Jenny på nettsiden og Facebook-siden hennes, eller følge henne på Twitter, @jennycolgan.

Første bok i ny serie fra bestselgerforfatteren Jenny Colgan!

Tjueseks år gamle Flora MacKenzie bor i den enorme storbyen London, dit folk drar når de vil starte på nytt, hvor hun jobber som advokatassistent i et stort advokatfirma.

Flora er egentlig fra Skottland. Hun er født og oppvokst på den vindfulle nordskotske øya Mure, men følte seg tvunget til å flytte da hun ikke følte at øyas innbyggere kunne la fortiden være fortid. I pulserende London kan hun derimot være helt anonym.

Da en viktig arbeidsoppgave likevel tvinger Flora tilbake til øya, befinner hun seg med ett i den samme tilværelsen som da hun dro derfra, blant brødrene sine som knapt er i stand til å utføre grunnleggende husarbeid, og en far hun ikke har snakket med siden moren døde.

Morens død preger fortsatt hele familien i sterk grad, og ikke minst brødrene har vanskeligheter med å glemme at Flora bare stakk fra alt og lot dem være igjen med ansvaret.

Flora er sikker på at hun ikke blir på øya mer enn høyst nødvendig, men når hun en dag kommer over en notisbok full av oppskrifter som har tilhørt moren, er hun ikke fullt så sikker lenger.

For mens hun tilbereder alle rettene som hun og brødrene husker fra barndommen, oppdager hun ikke bare sin egen kjærlighet til kokekunsten, hun blir også kjent med moren og familien på en helt ny måte.

Hun begynner å revurdere livet sitt, de valgene hun har tatt og den håpløse forelskelsen hun har for sin kjekke, men arrogante sjef Joel.

Og før hun vet ordet av det, er hun eieren av en liten støvete kafé på havna.

Flora er fascinert av det stille livet på stille livet på øya, og burde det ikke også være noen potensielle kjæresteemner der?

"Velkommen til Floras kafé" er en koselig, underholdende og kanskje litt forutsigbar feelgood-roman, bygd på samme mal som Jenny Colgans tidligere romaner, der landsbymiljø, identitetskrise og kjærlighet står i fokus.

Colgan har så definitivt funnet sin egen nisje. Bøkene hennes har en rød tråd om å finne tilbake til røttene, men også om hvilket liv man ønsker seg.

"Velkommen til Floras kafé" er en hjertevarm roman man kan ikke la være å bli forelsket i, og som leses raskt på noen få dager. Historien, karakterene og tematikken er enkle å forholde seg til, men likevel blir boken aldri kjedelig. Det er nemlig alltid problemer som må løses, det hoper seg innimellom opp for hovedpersonen, og når du tror du vet hvordan boken ender, så tar historien en uventet vending.

Og til tross for det litt alvorstunge utgangspunktet med morens død og Floras avstandstagende til familien og sine røtter, er dette en søt og morsom bok som er lett å lese. Jeg ble i det minste veldig godt underholdt, mens jeg ventet på at Flora ville innse at et godt liv ikke er noe som kommer av seg selv, men noe man må jobbe etter for å få.

For øvrig er miljøbeskrivelsene svært gode, slik at man nærmest føler seg tilstede i handlingen. Det er vanskelig å ikke få lyst til flytte på landet, og i særdeleshet til Skottland, når man leser romanen.

Bakerst i boken finner man oppskriftene på noen av de rettene som Flora tilbereder på sin kafé.

"Velkommen til Floras kafé" er en typisk feelgood-roman. Neglebitende er den imidlertid ikke. Men en god og avslappende bok fra en vindfull nordskotsk øy kan man alltids nyte. Det kan i hvert fall jeg.

Jeg gir romanen mine beste anbefalinger!