tirsdag 17. april 2018

"Sannheten om Audrey Wilde" av Eve Chase

Sannheten om Audrey Wilde
Eve Chase
Roman
336 sider
Oversatt fra engelsk av Hege Mehren, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Eve Chase bor i Oxford med mann og tre barn. Hun debuterte med "Black Rabbit Hall" i 2015. "Sannheten om Audrey Wilde" er hennes andre roman.

Fire søstre. Én sommer. Hemmeligheter nok til et helt liv.

"Sannheten om Audrey Wilde" er en mørk og stemningsfull roman, der den engelske sommerens skjønnhet står i skarp kontrast til udåden som ryster den.

Nåtid:

Jessie Tucker vet at hun burde være mye mer takknemlig for hvor skjebnen har ført henne. Tross alt har hun det meste:

En romslig leilighet, en snill ektemann og den skjønneste lille datter. Problemet er bare at både leiligheten og ektemannen Will, pleide å tilhøre noen andre, en realitet tenårings-stedatteren Bella, som kun ser på Jessie som en fornærmelse rettet mot hennes egen mors minne, minner henne på hver bidige dag. Det er ikke bare det: I det siste har den travle London-tilværelsen som Jessie elsket da hun var i tyve årene, begynt å tære på henne. Som nybakt mamma, er Jessie sliten, lei av de store menneskemengdene, for ikke å nevne den økende kriminaliteten i byen; trett av å måtte være alene mens Will til stadighet befinner seg på kontoret; lei av Bella og det faktumet at hennes sorg over tapet av moren, har begynt å manifestere seg i voldelige utbrudd. Jessie vet at familien trenger en forandring. Hun mener at å flytte ut på landsbygda vil gjøre dem godt. Jesse har derfor begynt å lete etter den perfekte landlige idyllen.

Denne landlige idyllen funner hun i Applecote Manor. Vel, kanskje ikke helt. Applecote Manor er nemlig alt annet enn idyllisk. Det er et nokså forfallent og svært så trekkfullt gammelt hus, men for Jessie representerer det alt hun drømmer om. Det tar ikke lang tid før Jessie oppdager at Applecote Manor også har en mørk fortid, men det er noe hun helst vil ignorere. Men når Bella hører historien om Audrey Wilde, en tolv år gammel jente som forsvant fra huset mer enn femti år tidligere, blir hun veldig interessert, kanskje mest for at bare det å snakke om Audrey Wildes forsvinning, synes å gjøre hennes stemor ubekvem. Når Bella setter i gang med å undersøke mysteriet rundt Audreys forsvinning litt nærmere, finner hun en hjerteformet knapp, av den typen som den gang ofte fantes på kjoler som ble brukt av jenter på Audreys alder. Dessuten er det en mystisk gammel dame som pleier å snike seg rundt på eiendommen til det gamle huset. Kan det hende at svarene til Audrey Wildes mystiske forsvinning finnes på Applecote Manor?

Sommeren 1959:

Den femten år gamle Margot og hennes tre søstre må tilbringe sommeren hos onkelen Perry og tanten Sybil på Applecote Manor, som de ikke har besøkt siden deres kusine Audrey forsvant fem år tidligere. Siden da har Audreys foreldre vært i en tilstand av bunnløs sorg. Det er så ille at tanten nesten ikke forlater huset i det hele tatt. Imidlertid tenner ankomsten til Margot, som for øvrig ligner uhyggelig mye på kusinen Audrey, en gnist i Sybil, som snart bestemmer seg for å gi Margot ekstra oppmerksomhet. Til å begynne med er Margot, som alltid har levd i skyggen av sin vakre eldre søster Flora, glad for å spille med når tanten kler henne opp i etterlikninger av Audrey klær. Men etter en stund er det ikke like morsomt, og Margot synes tantens oppførsel virker litt foruroligende. Hun ligner kanskje på Audrey, men tanten må da vite at Margot ikke kan erstatte hennes savnede datter. For når alt kommer til alt, har Margot sin egen mor, som hun merkelig nok ikke har hørt fra på en god stund...

Parallelt med at Bella leter etter ledetråder i nåtiden, distraheres Margot og hennes søstre av ankomsten til to gutter, hvorav den ene gutten ikke klarer å ta øynene bort fra Margot, selv om han hevder å være betatt av hennes søster, Flora. Etter hvert som spenningen stiger og rivaliseringen mellom søstrene tiltar, blir fortidens hemmeligheter avslørt, i én natt som for alltid vil forandre Margots liv.

Hvis jeg må beskrive "Sannheten om Audrey Wilde" med tre ord, vil det være: fengslende, hjemsøkende og relaterbar. Kanskje uvanlige skussmål for en roman der store deler av handlingen er satt til den engelske landsbygda på 1950 tallet, men denne boken holdt meg limt til sidene.

Språklig sett er romanen en fornøyelse å lese. Som leser er du nemlig tilstedeværende på Applecote Manor. Endatil er karakterene knivskarpe; de er sjelden beskrevet bedre.

Romanen har to parallelle handlinger, som fortelles vekselvis. Den ene med perspektivet til Margot Wilde (i 1959), og den andre fra nåtiden, hvor Jessie nettopp har flyttet inn på Applecote Manor. Jeg er svært glad i historier som benytter seg av denne fortellerteknikken, siden flere handlingsforløp som oftest gjør en bok mer interessant. Og hver gang jeg startet på et kapittel om Margot, gledet jeg meg til å lese det neste kapittelet om Jessie, og omvendt.

Det som begynte som en litt treg historie med de fire Wilde-søstrene som omdreiningspunkt, utviklet seg etter hvert til å bli et særdeles spennende mysterium, full av uventede vendinger.

Jeg overgav meg fullstendig til bokens univers, og var glad for at den kunne fortelles så levende.

"Sannheten om Audrey Wilde" er på mange måter en magisk roman, som garantert vil markere seg som en av årets helt store leseopplevelser.

fredag 13. april 2018

"Trikset" av Emanuel Bergmann

Trikset
Emanuel Bergmann
Roman
281 sider
Oversatt av Ute Neumann, MNO
Bazar Forlag
2018

Emanuel Bergmann (født 1972) er fra Saarbrucken i Tyskland, og flyttet til USA for å studere film og journalistikk. Han har arbeidet for flere filmstudioer, produksjonsselskaper og forlag i både USA og Tyskland. "Trikset", som er hans første roman, er solgt til 17 land.

"Trikset" er en hjertevarm, humoristisk og rørende historie om en liten gutt som tror at alt er mulig og en gammel mann som ikke tror på noe.

Knapt tre uker før elleveårsdagen til Max tar foreldrene ham med på en japansk restaurant og forteller ham at de skal skilles. Men de sier det ikke rett ut, først tilbringer de mesteparten av kvelden med å late som om alt er i skjønneste orden. Men Max skjønner at noe er galt; de er rett og slett for snille mot ham. Han hadde vært mistroisk helt fra begynnelsen av. Bestekameraten hans på skolen, hadde nemlig vært gjennom noe lignende for noen måneder siden.

Derfor skjønte Max hvor det bar hen.

Til å begynne med synes Max det er helt topp å ha en ødelagt familie. Han får så mye oppmerksomhet og så mange tegneserieblader som aldri før i sitt liv. Men ganske snart er han ikke fornøyd med den nye virkeligheten. Når faren er i ferd med å bære ut flyttelasset sitt, finner Max en gammel LP-plate fra 70-tallet i en av kassene. På platen deler tryllekunstneren Den store Zabbatini sine største triks, og forklarer hvordan man skal gå frem for å "fortrylle og forhekse venner og familie!". Et av triksene, slik det står bakpå omslaget, er "Den evige kjærlighetens mirakel". Plutselig er det som om en rekke små hjul begynner å snurre rundt inni Max' hode. Evig kjærlighet?

Han bestemmer seg for å utføre kjærlighetstrikset på foreldrene, med intensjon om å gjenforene dem og dermed forhindre skillsmisse. Men når Max spiller platen, oppdager han at sporet med dette trikset er ødelagt. Så Max gjør det eneste han kan gjøre i en slik situasjon: Han beslutter seg for å oppsøke Den store Zabbatini og få rede på trylleformularet.

Mosche Goldenhirsch ble født i Praha, kort tid etter slutten av første verdenskrig. Moren døde da Mosche var åtte år gammel. Han fikk en streng oppvekst hos sin rabbiner-far, som lot Mosche få unngjelde for sorgen og det veritable sinnet han følte over morens død. Før morens død hadde far og sønn hatt et nært forhold, men fortvilelsen krevde sitt. Faren ble uberegnelig; noen ganger søt som sukker, andre ganger bitter som marmor. Men når Mosche er femten, blir han tatt med på et omreisende sirkus av en nabo. Der blir han fascinert av magien til "Halvmånemannen". Og når han møter magikerens unge vakre assistent, Julia Klein, blir Moshe forelsket i henne og bestemmer seg for å rømme avgårde med sirkuset. Til slutt blir han "Den store Zabbatini."

Den lille gutten og den mannen blir etter hvert venner, og Zabbatini oppdager at Max og hans familie har en overraskende forbindelse til de beksvarte dagene Zabbatini opplevde under krigen.

Med visdom og humor forteller "Trikset" en oppfinnsom og dypt bevegende historie om en ung gutt som trenger et mirakel, og en desillusjonert gammel mann som trenger å bli forsonet med fortiden.

Jeg syntes denne romanen var fantastisk. Den er lettlest i et greit og enkelt språk som flyter godt, og som drar deg inn i handlingen. Selv om det er en bok som tar opp seriøse tema, klarer forfatteren å legge inn noen morsomme linjer slik at man trekker på smilebåndet.

Emanuel Bergmann har skrevet en interessant historie som hopper frem og tilbake mellom nåtid og fortid. Det er to historier som løper parallelt, før de etter hvert flettes inn i hverandre.

Sentralt i disse står Max og Mosche. Deres historier fortelles vekselvis. Mosche er nå en gammel bitter mann som bor på et aldershjem i Los Angeles. Suksessen han opplevde som magiker tidligere i livet er forlengst forbi, og bankkontoen hans er tom. Den besluttsomme Max finner ham, og gjennom en rekke hendelser klarer han riktignok å få Mosche med seg hjem, slik at han kan redde foreldrenes ekteskap.

Vi blir også fortalt om Moshes opplevelser i Tyskland, før andre verdenskrig bryter ut, hvor han etter beste evne forsøker å skjule sin identitet som jøde. Men han ender i en konsentrasjonsleir, hvor hans slitte koffert med trylletriks faktisk viser seg å komme til nytte.

Interaksjonen mellom Max og Mosche er bokens kjerne. Perspektivet til den ti årige Max er morsomt og søtt, og hans tapre forsøk på å gjenforene foreldrene er underholdende, selv om man dessverre vet at livet ikke er fullt så enkelt. Mosches bakgrunn er viktig for historien, kanskje mest fordi den er en nødvendig motpol til Max. Historien bruker ikke for mye tid i konsentrasjonsleiren. De fleste scenene derfra, vil jeg anta, har kun som funksjon å minne leserne på det det grusomme som foregikk der.

"Trikset" er en tankevekkende bok om kjærlighet, håp og troen på at det magiske kan finne sted og oppstå i selv de enkleste ting.

Ingen tvil om at Emanuel Bergmann vet hva han holder på med. Han leverer en svært god - og ikke minst annerledes - roman, som så absolutt er leseverdig.

tirsdag 10. april 2018

"Det lille pianohuset" av Erica James

Det lille pianohuset
Erica James
Roman
510 sider
Oversatt av Kjersti Velsand, MNO
Bastion Forlag
2018

Erica James (f. 1960) kommer fra Surrey i England. Hun har skrevet flere internasjonale bestselgere og har blant annet vunnet Romantic Novel of the Year Award.

"Alt i et øyeblikk", hennes første roman utgitt i Norge, gikk rett inn som nr. 1 på bestselgerlisten da den ble lansert i 2016. Siden har hun solgt over 50.000 bøker i Norge.

I dag er hun bosatt delvis i Lavenham i England og delvis ved Comosjøen i Italia.

"Det lille pianohuset" er en av Erica James største bestselgere. En roman full av håp, visdom og kjærlighet.

Historiens omdreiningspunkt er den dysfunksjonelle familien Channing, og da spesielt Mia.

I de første kapitlene introduseres vi for karakterene og deres plass i boken.

Mia Channing ser ut til å ha et tilsynelatende misunnelsesverdig liv; et vakkert hjem, et lykkelig ekteskap, en god jobb og tre barn (Eliza, Daisy og Jensen) hun elsker. Hennes ektemann Jeff er divisjonsdirektør i et stort teknologiselskap i Brussel. Han er bare hjemme i helgene, og omgåes derfor ikke så mye med familien. Mia har et nært forhold til alle sine tre barn. Hun har avfunnet seg med at Jeff egentlig bare har knyttet seg til Daisy, deres yngste datter.

Men den vellykkede tilværelsen Mia har bygget opp, står snart i fare for å rase...

Handlingen skyter fart når hele familien møtes for å feire trettiårsdagen til Jensen. Vi skjønner raskt at de alle bærer på hemmeligheter som har satt dype spor. Hemmeligheter som enten vil forbli hemmeligheter, eller som vil bli avslørt i overskuelig framtid.

Daisy har valgt seg ut brorens bursdag med å avsløre sin egen store hemmelighet, antakelig fordi hun føler seg tryggere med hele familien til stede. Jeffs nærhet til Daisy grenser til besettelse, så når Daisy kunngjør at hun skal flytte til Australia, gjør han det han alltid pleier å gjøre; forsøker å manipulere henne til å forandre mening. Daisy har aldri vært mentalt sterk og som regel føyer hun seg etter farens ønske. Hun har tidligere i livet måttet kjempe mot anoreksi, som faktisk viste seg å være forårsaket av farens kontrollerende væremåte, selv om han aldri har innrømmet det. Etter å ha møtt Scott og forelsket seg i ham, føler Daisy at hun har tilegnet seg en styrke hun aldri har hatt før. Selv om hun er nervøs for å fortelle familien, og spesielt faren, om flytteplanene sine, føler hun at hun nå kan takle det.

For øvrig har de tre søsknene alltid vært redde for faren, og det med god grunn. De må nemlig hele tiden tilpasse seg faren og hans svært labile humørsvingninger.

Denne kvelden markerer et avgjørende vendepunkt i alles liv og når Daisy forteller at hun må komme seg vekk fra faren, innser også de andre i familien, at de har behov for å bryte seg fri og offentliggjøre sine egne hemmeligheter, noe de i høy grad gjør etter hvert som handlingen skrider frem.

Owen Fletcher flytter tilbake til Little Pelham, 30 år etter han reiste derfra. Han er klar til å starte på nytt, og har kjøpt Det lille pianohuset - huset som betydde så mye for ham som barn. Som de andre karakterene i denne boken, bærer også Owen på hemmeligheter knyttet til fortiden. I den lille landsbyen blir han fort en interessant distraksjon, samt gjenstand for mye sladder og spekulasjoner, siden han både er en tiltrekkende mann og tilsynelatende single. Det tar ikke lang tid før en gruppe kvinner fra landsbyen søker ham opp med hensikt om å introdusere seg for ham. De har også med seg Mia. Owen blir øyeblikkelig tiltrukket av henne.

Møtet mellom Owen og Mia gir dem begge en sjanse til å omfavne livet på nytt. Men da må de også våge å ta et oppgjør med seg selv...

Jeg likte Erica James' forrige bok ("Alt i et øyeblikk") svært godt, og hadde derfor høye forventninger til "Det lille pianohuset". Jeg ble heldigvis ikke skuffet.

Det er nemlig enkelt å leve seg inn i denne velskrevne og velkomponerte boken, selv om historien også har noen brå vendinger som er med på å eskalere en rekke hendelser.

Dessuten har Erica James' en egen evne til å skape troverdige person- og miljøskildringer (man kan nesten føle den erkebritiske landsbyatmosfæren), noe som gjør dette til en meget god bok. Karakterene er godt beskrevet, følelsesmessig troverdige og lette å identifisere seg med.

"Det lille pianohuset" forteller en bevegende og likandes historie, selv om en litt forutsigbar slutt trekker helhetsinntrykket noe ned. Likevel har jeg ingen problemer med å anbefale denne boken.

onsdag 4. april 2018

"Magnus Chase og gudene fra Åsgard 3 - De dødes skip" av Rick Riordan

Magnus Chase og gudene fra Åsgard 3 - De dødes skip
Rick Riordan
Fantasy/ungdomsbok, 12-16 år
428 sider
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen, MNO
Vigmostad & Bjørke
2018

Rick Riordan hadde skrevet krimbøker for voksne i flere år da sønnen Haley ba ham fortelle en historie om greske guder og helter. Det ble starten på den første serien om Percy Jackson - de prisbelønte bøkene som har gått sin seiersgang verden over. Riordan har solgt mer enn 45 millioner bøker bare i USA, og bøkene hans er oversatt til 37 språk. I 2011 ble han kåret til årets beste barnebokforfatter av mer enn 500 000 amerikanske lesere.

Gjør deg klar for et vått og vilt eventyr!

Dette er den tredje og siste boken i bestselgerserien om Magnus Chase.

Magnus Chase og de uforglemmelige vennene hans er tilbake i sitt tredje og siste eventyr, "De dødes skip". Denne gangen står de overfor sitt mest krevende og uhyggelige oppdrag noensinne: De må konfrontere lurendreieren Loke på

hans enorme, onde skip (et vikingfartøy på størrelse med et hangarskip), Naglfar, Negleskipet, også kjent som De dødes skip, som er laget av tånegler (limt sammen av en ond, magisk negledesigner).

Oppdraget består i å bringe Loke for retten. Han har nemlig kommet seg løs fra lenkene, og er nå i ferd med å klargjøre Naglfar - med en hær av jotner og vandøde for å kjempe mot gudene i Åsgard og utløse Ragnarok. Men Magnus og vennene hans har til hensikt å finne det demoniske skipet, hindre det fra å seile ut i kamp, ta Loke til fange og legge ham i lenker igjen, så han ikke kan gjøre noe mer verdensomspennende ugagn.

For å komme dit hvor Loke er, må de seile over havene i Midgard (menneskenes boplass), Jotunheim (jotnenes verden), og Nivlheim (hvor det kun er frost og tåke).

Og underveis forsøker utallige jotner, vandøde og alle andre slags underlige norrøne skapninger å hindre dem.

Nok en gang hviler verdens skjebne i hendene på Magnus Chase og vennene hans. Vil de rekke frem i tide?

"De dødes skip" er den tredje og siste boken i bestselgerserien om Magnus Chase.

Kombinasjonen av norrøn mytologi, sitrende spenning, mangfoldige karakterer og rapp humor gjør bøkene i serien om Magnus Chase vel verdt å få med seg.

Selv klarte jeg knapt å legge denne boken fra meg, før jeg hadde fått rede på hva som ville skje med det fantastiske karakterensemblet, idet de reiste gjennom de ni rikene på det svært så utfordrende oppdraget.

Det er tonnevis av grunner til å like "De dødes skip", samt de to andre bøkene i serien om Magnus Chase. Men for meg er det primært karakterene som gjør dem så leseverdige.

Noe av det beste ved boken, er at hver karakter har et øyeblikk der de får lov til å skinne litt ekstra. Dessuten er det vennskap og lagarbeid som får være omdreiningspunktet.

I "De dødes skip" får vi også vite bakgrunnshistorien til mange av de karakterene som ble introdusert i den første boken, "Sommersverdet". Siden følgesvennene til Magnus kommer fra ulik bakgrunn, tilbyr de flere perspektiver på situasjoner som mange lesere vil kunne forholde seg til. De fleste av karakterene passer heller ikke med bildet av den arketypiske fantasy-helten, i sær Magnus Chase, bokens hovedperson. Og i "De dødes skip" er han nokså annerledes enn den personen vi ble kjent med i de to foregående bøkene. Jeg synes han virker mildere og mindre selvsikker, men likevel bestemt og ganske så følsom overfor de andre karakterene. Magnus er ikke lenger den sinte, tøffe, hjemløse gutten fra de to første bøkene, men en mild og rettskaffen viking.

For øvrig fortsetter Riordan å være talsmann for både mangfold og aksept. Det er nemlig så mye aksept og kjærlighet i universet han har skapt, at man inspireres til å være empatisk og tolerant, samt et bedre medmenneske.

Siden jeg hadde lest de to foregående bøkene, og dermed kunne ane (i hvert fall sånn noenlunde) hva jeg hadde i vente med "De dødes skip", klarte Riordan å holde historien frisk og interessant, og attpåtil imponere og underholde med ubestridelig humor og actionfylte øyeblikk.

Ytterligere er boken tro mot sjanger og stil, men den bør ikke leses frittstående. Jeg vil derfor anbefale nye lesere å begynne med bok nummer én i serien, "Sommersverdet", for deretter å fortsette med "Tors hammer", før man kaster seg over "De dødes skip".

"De dødes skip" er en perfekt bok for unge lesere som omgåes ulike typer mennesker. Foruten det, vever Riordan historier og myter fra andre kulturer inn i selve handlingen, slik at man også lærer noe, i tillegg til å bli underholdt.

torsdag 29. mars 2018

"Hotellet med de tusen lys" av Emylia Hall

Hotellet med de tusen lys
Emylia Hall
Roman
320 sider
Oversatt av Per Kristian Gudmundsen (MNO)
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Emylia Hall er født i 1978 og vokste opp i Devon i sørvestre England. Etter studier i York og i Sveits jobbet hun fem år i et reklamebyrå i London før hun flyttet til de franske alper, der hun begynte å skrive. Hun bor nå i Bristol sammen med sin mann, som også er forfatter, og deres sønn.
"Somrenes bok" (utgitt i 2014) var Emylia Halls debutroman.

"Hotellet med de tusen lys" er en stemningsfull historie om tap, svik og forsoning, fortalt med varme og skjønnhet som en italiensk sommer.

I tretti år har familien til reiseskribenten Kit Costa kun bestått av henne selv og moren. Kit vokste opp uten å vite farens navn. Hun visste bare at han var en mindre snill italiensk mann, som døde før hun ble født. Men da moren ligger på dødsleiet, forteller hun Kit den egentlige sannheten - Kits far er fortsatt i live, og han heter Valentino Colosimo.

Sørgende over tapet av moren, bestemmer Kit seg for å finne den eneste nålevende slektningen hun har igjen - kanskje for å konfrontere ham med det sinnet moren hadde overfor ham i alle år, eller kanskje bare for å få noen svar.

Men i Italia, på Hotel Mille Luci, på den pittoreske øya Elba utenfor Toscanas kyst, treffer Kit en mann, som slett ikke stemmer overenes med hennes forventninger. Valentino er nemlig en svært sjarmerende og snill mann, som er innbydende overfor alle hotellets gjester, som imøtekommer deres minste behov og prøver å forutse ethvert ønske. Kit er overrasket - dette kan da ikke være mannen hennes mor foraktet så mye?

Hotellet er omgitt av olivenlunder og sitrontrær og utsikt over Middelhavet. Hvert år vender stamgjestene tilbake til de fantastiske omgivelsene, kjøkkenets delikate og velsmakende mat, og ikke minst hotellets sjarmerende eier Valentino.

Mens hun prøver å bygge opp motet til å konfrontere ham med fortiden, dukker en distraksjon opp i form av Oliviero, hotellets kokk, som Kit ikke bare blir særdeles tiltrukket av, men som hun etter hvert får rede på, kan være halvbroren hennes.

Det tar ikke lang tid før hotellet er omdreiningspunktet for et familiedrama - og for muligens en umulig kjærlighet.

"Hotellet med de tusen lys" er en magisk og eminent roman om tap, identitet, familie og kjærlighet.

Den forteller en historie om sorg, men også om håp.

Forfatteren skildrer sorgprosessen vakkert og ærlig. Og hennes forståelse for tap og sorg er meget innsiktsfull. Dette er en bok det rett og slett er godt å lese.

Språket er poetisk og vakkert, der hvert et ord synes nøye vurdert med tanke på å fremkalle et helt sett med følelser.

Karakterene er godt utviklet. Kit er en tydelig karakter man blir glad i. Til tross for Hotel Mille Lucis skjønnhet og dets helbredende kraft, blir det snart klart at både eieren Valentino og hans "sønn" Oliviero har et drag av vemod og noe sørgmodig over seg. Boken innehar også flere interessante sekundære karakterer som har noe å tilføre historien, som Isabel, gjesten som besøker hotellet den samme uken hvert eneste år. Hun har en spesiell varme og jeg likte hennes historie, selv om den primært foregår i bakgrunnen.

Det er for øvrig en del uventede vendinger i historien, men også mange nyttige ledetråder, da det som kommer gradvis blir avslørt. Men det føles aldri konstruert ut og karakterenes handlinger synes alltid å være i tråd med det som vi allerede vet om dem.

Emylia Hall har en unik ferdighet til å transportere sine lesere til et annet sted. For som i hennes første roman "Somrenes bok", preges også denne boken av autentisitet og stedsfølelse. Og jeg vil tro at mange får lyst til å besøke Elba etter å ha lest "Hotellet med de tusen lys". I tillegg er hennes beskrivelser av det kulinariske minst like fascinerende som øya selv.

"Hotellet med de tusen lys" er en vakker, skjønn og bevegende roman. Kan varmt anbefales!

lørdag 24. mars 2018

"Quiz og grøss" av Tom Egeland og Kurt Aust

Quiz og grøss
Tom Egeland og Kurt Aust
Underholdning
Innbinding: Heftet (myke permer)
440 sider
Aschehoug
2018

Kurt Aust og Tom Egeland er begge krimforfattere. De fant hverandre i en felles interesse for det okkulte, groteske og mystiske. Begge er også glad i gåter og quiz. Så derfor altså "Quiz og grøss".

Kurt Aust brakdebuterte med "Vredens dag" i 1999, den første i en serie historiske krimromaner fra 1700-tallet. Han har også skrevet Tour de France-thrilleren "Dødt løp", kodekrim og tegneserier. Aust har utgitt 13 bøker, og fikk Rivertonprisen og Glassnøkkelen for beste skandinaviske kriminalroman for "Hjemsøkt" (2003). Han har mottatt Mads Wiel Nygaards legat og Vestfolds litteraturpris for sitt forfatterskap. Verkene hans er oversatt til tretten språk. Kurt Aust har fast quiz-spalte i avisen Gjengangeren.

Tom Egeland har høstet stor anerkjennelse for sine bestselgende spenningsromaner om arkeologen Bjørn Beltø. Han har utgitt 18 bøker og er tildelt Rivertonprisen (2009) for "Lucifers evangelium", ARKs barnebokpris

(2013) for "Katakombens hemmelighet", Mads Wiel Nygaards legat for sitt forfatterskap, Sagaprisen (2015) for sine historiske romaner og Riksmålsforbundets litteraturpris (2016) for "Djevelmasken". Thrilleren "Ulvenatten" (2005) ble kinofilm og tv-serie. Egeland er bokanmelder i VG og president i det kriminallitterære selskapet Rivertonklubben. Bøkene hans er oversatt til 24 språk.

Er du klar for en annerledes quizbok?

I "Quiz og grøss" har krimforfatterne Kurt Aust og Tom Egeland samlet over 1200 spørsmål om koder, demoner, drap og monstre, storspioner, mesterforbrytere og det som verre er.

I tillegg til spørsmål får du åtte spesialskrevne noveller, en håndfull notiser om ting du garantert ikke ante kunne være sant, og du kan boltre deg i gåter og koder. Det er også spørsmål til barn og unge, og
en spesialavdeling for nerder.

Kurt Aust og Tom Egeland har begge stor kunnskap om menneskesinnets irrganger og verdens djevelskap. I denne boken har de virkelig gitt seg mørkets hemmeligheter i vold. Både i dypt alvor og med glimt i øyet.

Designeren Marius Renberg har satt sitt eminente preg på boka. Omslaget er laget av Erlend Askhov.



torsdag 22. mars 2018

"Blybryllup" av Sara Paborn

Blybryllup
Sara Paborn
Roman
231 sider
Oversatt fra svensk av Bodil Engen
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Sara Paborn er født i 1972 i Sölvesborg i Sverige. Hun arbeidet som tekstforfatter i reklamebransjen før hun debuterte med "Släktfeber" i 2009. "Blybryllup" er hennes fjerde roman.

"Blybryllup" er en komedie med mørke undertoner, og en halsbrekkende skildring av et ekteskap i oppløsning. Med bitende humor skildrer den en moden kvinnes mildest talt overraskende vei til friheten.

Bibliotekaren Irene Husvig har vært gift med el-montøren Horst i trettini år, en mann som på mange måter er hennes rake motsetning. De bor i et stort, fint hus og har to barn (Malena og Tomas) som for lengst har flyttet ut av redet.

Muligens var det kjærlighet til å begynne med i forholdet, men etter så mange års ekteskap har både gnisten, gløden og respekten de hadde for hverandre forsvunnet. Eller rettere sagt, Horsts respekt for henne.

Irene har passert seksti, og om ikke så alt for lenge vil hun måtte gå av med pensjon og bli henvist til et liv med bare Horst. Den utsikten gjør henne mer vettskremt enn hun vil innrømme.

Men én dag får Irene nok av arrogansen hans og av spydighetene om interessen hennes for litteratur og hagearbeid, og det faktumet at hun har latt hans vilje styre i alle år. Hun er både sønderknust og rasende, og det står klart for henne at hun må kvitte seg med mannen sin én gang for alle.

Det enkleste ville selvsagt vært å skille seg fra ham. Men for Irene er imidlertid ikke dette et alternativ, da ville jo Horst ha fått alt.

Tilfeldigvis finner hun en bortglemt gammel kiste, som for øvrig er en arv fra barndomshjemmet hennes, i kjelleren. I kisten ligger det noen blylodd i en pose. På baksiden av posen står det en advarsel: Bly er helseskadelig. Oppbevares utilgjengelig for barn!

Bly er altså livsfarlig, men på hvilken måte? I et oppslagsverk slår hun opp ordet "Bly" og lar fingeren gli ned til "Blyforgiftning".

Irene bestemmer seg for å forgifte Horst ved å legge bly i maten og kaffen hans, en langsom død ingen kommer å mistenke som unaturlig.

Hun har hørt om blysukker, men hvordan skal hun gå til verks med blyloddene for å utvinne det? Det er jo enkelt å lese seg til i bøkene. Bøker som Irene har fri tilgang til gjennom sitt arbeid på biblioteket.

Og der finner hun flere interessante bøker, blant annet om toksiologi.

Man kan si hva man vil om det tørre moderne vitenskapelige språket, men det kan være veldig informativt:

Blysukker fremstilles av bly. Det er et hvitt pulver eller fargeløse kystaller som raskt løses opp i vann. Blysukker har fått sitt navn på grunn av den utpreget søte smaken. Stoffet er imidlertid sterkt giftig. Blysukker fremstilles ved at man oppløser bly i eddik eller sitronsyre og lar løsningen tørke inn. Da får man et tungt, fint, blendende hvitt og luktfritt pulver.

Det var rene oppskriften.

Men kan det som står i boken, virkelig stemme? Kan hun på egenhånd løse opp blyloddene i alminnelig eddik og på den måten utvinne giftig blysukker?

Med stor entusiasme og oppfinnsomhet begynner Irene på sin reise fra stille mus til amatørkjemiker med dødelig kunnskap om gifter.

Og litt etter litt erstatter hun sukkeret som Horst bruker i kaffen sin med blysukker.

Sakte, men sikkert, vinner Irene selvtilliten tilbake.

"Blybryllup" er en lettlest, lesverdig og underholdende roman med flere humoristiske elementer.

Hovedperson, og jeg-forteller, Irene er bitter, men samtidig svært så rasjonell. Hun er lei av å hele tiden måtte ta imot dritt. Nå vil hun ikke tolerere flere krenkelser av sin livsutfoldelse, enten de kommer fra ektemannen, som hun har levd med i snart førti år, eller den nye sjefen på biblioteket som ikke bare beskriver seg selv som en vinnertype og idégenerator, men som attpåtil vil lage et karaokehjørne der lyrikken står.

Det var interessant og lærerikt å lese forfatterens detaljerte beskrivelser om metaller og kjemiske forbindelser. Jeg har ingen forutsetninger for å vite om disse er riktige eller oppdiktede, men likevel synes jeg at de var godt beskrevet og ganske så fascinerende.

Irenes forsiktige planlegging er også av det beundringsverdige slaget. Man lurer jo litt på hvorfor hun ikke bare skiller seg fra den tyrannen som hun er gift med. Men som nevnt ovenfor, ville det vært for enkelt for Horst, da ville jo han ha fått alt.

Jeg likte "Blybrullup" svært godt, og syntes at boken ga meg en leseopplevelse utover det ordinære. Romanen er morsom og velskrevet, i tillegg tar den opp tankevekkende tematikk som ekteskap, relasjoner, makt og frihet. For hvor langt er egentlig et menneske villig til å gå for å oppnå frihet?

Med "Blybryllup" har Sara Paborn skrevet en usedvanlig morsom og underholdende roman.