fredag 25. september 2015

"Luridiumstyven" av Bobbie Peers

Luridiumstyven
Bobbie Peers
Barnebok, 9-12 år
238 sider
Aschehoug
2015

Bobbie Peers (f. 1974) bor på Sotra utenfor Bergen. Han er filmregissør og manusforfatter. Han er utdannet ved London International Film School. I 2006 vant han Norges første og foreløpig eneste Gullpalme i Cannes.

"Luridiumstyven" er hans første bok, og den er nominert til ARKs barnebokpris 2015.

Foreløpig er det planlagt fire bøker i serien om Luridiumstyven.

Den 12 år gamle William Olsen og foreldrene hans lever inkognito under hemmelig adresse og nye navn i Norge.
Egentlig heter han William Wenton, og han er engelsk.

Det er åtte år siden familien måtte rømme fra England. Og åtte år siden bestefaren hans forsvant.

Det begynner også å bli en god stund siden William hadde spurt foreldrene om hva som egentlig skjedde den gangen i London for åtte år siden. Hvorfor de nå het Olsen og hadde lært seg norsk. Hvorfor de bodde i Norge, av alle steder, og hvor det var blitt av bestefaren.

Foreldrene hans hadde nemlig bestemt seg for at de ikke skulle snakke om det. Som om alle hemmelighetene var bedre enn sannheten.

Det lille han visste om det som hadde skjedd, var at det hadde noe med en bilulykke å gjøre. En bilulykke der faren hans var blitt lam.
Men det hadde også skjedd noe mer. Noe som hadde vært så alvorlig at den lille familien hans måtte forsvinne fra jordens overflate.
Og et lite, smalt land, som få hadde hørt om, virket å være det perfekte stedet å forsvinne til - så lenge det varte.

William liker godt å pusle med koder, og noen ganger er koder det eneste han ser rundt seg. For han er alt, egentlig en mulig kode. En hage. Et hus. En bil. Alt han ser på tv, eller leser i en bok. Det er som et stort puslespill.

Han har hatt det sånn så lenge han kan huske. Og han har ofte havnet i trøbbel på grunn av denne ferdigheten. Det er derfor han trives best i sitt eget selskap. Helst på rommet sitt, bak en låst dør hvor han har full kontroll.

William er faktisk verdens beste kodeknekker. Men idet boken starter, har han ingen idé om akkurat det.
Han har det i genene. Bestefaren var nemlig en av de beste kryptologene i verden.

Men én dag drar William på klassetur til Vitenskapshistorisk museum.

Der utstilles Umuligheten, som sies å være verdens vanskeligste kode. Et knippe av verdens beste kryptologer hadde brukt tre år på å lage den. Og nå var den endelig kommet til Norge.

Men grunnet en punktering på vei til museet, kommer de for sent til å få med seg Umulighetsutstillingen. Likevel klarer William å snike seg inn.

Der inne får han en mulighet til å prøve seg på den blanke sylinderen. Og koden som frem til i dag har gått for å være verdens vanskeligste, blir løst.
 
Og det er først når han løser Umuligheten, for deretter å bli sendt til Institutt for Posthuman Forskning, som ligger idyllisk til på den engelske landsbygda, at livet hans tar en ny og uventet retning.

Instituttets spesialitet er forskning på bioteknikk og kunstig intelligens. Hvert år tar instituttet opp et knippe kandidater som har markert seg innen kodeknekking og problemløsning.
Kandidatene er neste generasjons kodeknekkere, som alle har spesielle evner som skal utvikles på instituttet.

Der blir han også presentert for Luridium. Luridium er et slags metall. Eller rettere sagt, intelligent metall, altså et metall som kan tenke selv. Det består av ørsmå datamaskiner på størrelse med atomer og kan programmeres til å skifte form og bli hva som helst. Det er som et flytende, selvtenkende dataprogram. Det kan etterligne alt. Til og med en menneskehjerne.

Men Luridium er også den farligste og mest fascinerende teknologien i verden, og den må for all del ikke havne i feil hender.

I tillegg begynner William gradvis å avdekke sin egen families hemmeligheter.
Og snart innser han, at det haster med å finne bestefaren som på mystisk vis forsvant i Londons undergrunnssystem åtte år tidligere.

"Luridiumstyven" er en spennende bok som er drevet fram av et spennende plott og en interessant karakter.

Det er mange korte kapitler – en stor del er på 4-5 sider – så man kommer hurtig igjennom boken. Det virker dog, som om forfatteren har god styring på både handlingen og plottet.

"Luridiumstyven" holder nemlig et høyt underholdnings- og spenningsmessig nivå. Forfatteren skriver levende og letforståelig, selv om språket i seg selv kunne ha vært noe bedre. Men dette er dog av mindre betydning for en glimrende leseopplevelse.

Miljøskildringene er derimot gode. De er detaljerte og gir leserne en ganske god idé om hvordan det ser ut der handlingen tar dem.

Selv om bokens primære målgruppe er barn i alderen 9 til 12 år, vil den garantert også appellere til ungdommer og voksne.

I all hovedsak synes jeg at "Luridiumstyven" er en vellykket bok, og jeg har derfor ingen problemer med å anbefale den.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar