"Krittmannen" av C.J. Tudor

Krittmannen
C.J. Tudor
Krim
352 sider
Oversatt av Guro Dimmen
Cappelen Damm
2018

C.J. Tudor hadde skrevet i over ti år, opplevd en rekke refusjoner og erkjent at hun aldri kom til å få noe gjennombrudd da den strålende ideen kom. Den lille datteren hennes fikk en boks med kritt i bursdagsgave og sammen tegnet de figurer i hele oppkjørselen. Da Tudor gikk ut om kvelden oppdaget hun at krittfigurene så skumle ut i mørket - veldig skumle! Det er nettopp disse figurene som er utgangspunktet for "Krittmannen". I tillegg til Norge, er boken under utgivelse i 37 andre land.

1986 - Eddie Adams og vennene hans (Metal Mickey, Fat Gav, Hoppo og Nicky) møtes alltid på lørdager, men denne lørdagen er imidlertid spesiell; tivoliet er i byen. Tivoliet kom til byen hvert år og ble satt opp i parken like ved elven. Men dette var det første året de fikk lov til å dra helt alene, uten en voksen som fulgte med.

"Jeg kunne allerede høre den svake dunk, dunk-lyden fra tivoliet, og jeg luktet hamburgere og sukkerspinn. Denne dagen kom til å bli perfekt."

Men det som begynner som en fantastisk dag, ender med en tragedie. Det var den siste normale dagen for dem alle, en dag som viste Eddie hvor fort livet kan forandre seg.

"Jeg tror kanskje det var første gangen jeg innså hvordan alt kan forandre seg på et blunk. Hvordan alt det vi tar for gitt, plutselig kan rives bort."

Men det er enda mer horror i vente...

Livet fortsetter, og kameratgjengen gjør sitt beste for å legge den horrible dagen bak seg. Men hendelsen vil for alltid ligge der å ulme i Eddies sinn.

Når en av Eddies venner får en stor bøtte full av kritt i ulike farger i bursdagsgave, er guttene langt i fra imponerte. Likevel finner de snart en god bruk for krittet. Det er nemlig en fin måte å bruke krittfigurer til å overlevere hemmelige beskjeder til hverandre på. Og det er gøy til å begynne med, helt til figurene fører dem til liket av en ung jente...

2016 - Eddie (Ed) er nå førtito år gammel. Han bor fortsatt i barndomshjemmet sitt, og vil så gjerne tro at fortiden ligger bak ham. Men faktumet er at han aldri har klart å gå inn i et seriøst forhold, han tilbringer fortsatt tid med Gav og Hoppo, og jobber som lærer på skolen der han selv gikk.

Plutselig mottar han et brev fra en ukjent avsender som inneholder to ting: et stykke kritt og en tegning av en krittmann med en løkke om halsen. Da fortiden begynner å gjenta seg, skjønner Ed at leken aldri var over...

"Krittmannen" er en velskrevet bok med en unik historie.

Det er ikke lett å tro at dette er C.J. Tudors debut roman. For "Krittmannen" er en bok som virkelig lykkes med å holde sine lesere engasjerte fra aller første side. Historien er primært et mysterium. Den er tidvis nokså voldsom, men har likevel mye på hjertet. Samtidig byr historien på mange overraskende vendinger. Og om ikke det var nok, fremkaller den mange nostalgiske følelser, især for de av oss som har opplevd 80-tallet.

Handlingen finner sted i den søvnige engelske landsbyen Anderbury - som ligger noen mil utenfor Bournemouth - og beveger seg sømløst mellom fortid og nåtid. Ikke alle forfattere evner å gjøre dette på en like elegant måte, men Tudor tilnærmer seg denne måten å bygge et plott på, ved å navngi kapitlene med det året de finner sted. Denne måten å sette sammen alle brikkene på, gjør det hele til en forholdsvis tempofylt fortelling, der hvert kapittel ender med en cliffhanger. Og når alle kortene til sist ligger på bordet, synes ingenting å være slik det utgir seg for...

"Krittmannen" adresserer vanskelig tematikk som voldtekt, abort, mobbing og ikke minst drap.

Men denne boken handler ikke bare om et drap, det er bare rammen rundt historien. Den handler om å bevege seg fra barnas verden og over i en verden som er kimen til de voksnes liv. For når vennegjengen finner liket, så har de også funnet deler av seg selv som ikke hører hjemme i barnas verden.

Eddie er romanens hovedforteller, og det er gjennom hans tanker og erfaringer vi lærer hendelsene å kjenne.

Karakterene avbildes på imponerende vis. Jeg synes at Tudor har en meget god forståelse av hva som gjør oss menneskelige i alle våre svakheter, og hun er slettes ikke redd for å vise det slemme, det ondskapsfulle, det forledede og det sårbare som på ulike måter ulmer under overflaten på oss alle, som for øvrig er det som gjør "Krittmannen" til en så fengslende bok. Hun utforsker videre hvordan vi alle blir formet av tilfeldighetene, ulike hendelser og andres oppfatninger av hvem og hva vi er.

"Krittmannen" er definitivt en anbefalelsesverdig roman.

Gå for all del ikke glipp av denne boken!