Delia Owens
Roman
468 sider
Oversatt av Dorthe Erichsen, MNO
Panta Forlag
2019
"Der krepsene synger" er en gripende og velskrevet roman fylt med atmosfære og fortalt med stor innlevelse i et mettet og malerisk språk.
Handlingen finner sted i Barkley Cove, en stille småby som ligger ved kysten av North Carolina, og i det omkringliggende marsklandet.
Hovedpersonen Kya Clark, den yngste av fem søsken, er bare seks år gammel når moren forlater familien.
Ikke mange ukene etterpå forsvinner også Kyas eldste bror og to søstre, som drevet av eksempelets makt. De holdt ut en stund med de hissige raserianfallene til faren, som begynte med brøling og gikk over i ørefiker og knyttneveslag, men så forsvant de én etter én. De var nesten voksne uansett.
Tilbake står Kya og hennes tretten år gamle bror, Jodie. De er helt alene igjen ute i marsklandet, i den grovskårne plankehytta, med faren og hans demoner.
Det tar ikke lang tid før Jodie bestemmer seg for å dra. Men før han gjør det, forteller han Kya hvordan hun skal holde seg unna problemer.
Kya visste at søsknene dro på grunn av faren, men det hun lurte på, var hvorfor ingen av dem tok henne med seg. Hun hadde også tenkt på å reise sin vei, men hadde ingen steder å dra og ingen busspenger.
Hun begynner på skolen i Barkley Cove, men medelevene gjør narr av de bare føttene hennes og de skitne fillete klærne hun har på seg. De liker ikke marsklandsfolket.
Kya drar aldri tilbake til skolen, ikke en eneste dag. Hun vender i stedet tilbake til det vante livet, betrakter hegrene og samler skjell, det hun antar at hun kan lære noe av.
En dag mens hun fisker i en av myras mange vannveier, treffer hun på en tidligere kamerat av Jodie. Han heter Tate og deler den samme interessen for de ulike skapningene i marsklandet som Kya.
De blir gode venner, og Tate tilbyr seg å lære henne å lese. I løpet av de neste månedene åpner det seg en helt ny verden for Kya. Tate tar nemlig med seg noen gamle skolebøker til henne, og begjærlig suger hun til seg kunnskaper i matematikk, biologi, og poesi. Dessuten viser det seg at hun har arvet morens talent for å male. Hun er i stand til å utforme de forskjellige artene hun ser i marsklandet, samt beskrive deres karakteristiske oppførsel. Kya, som har blitt avvist av familien sin og de fleste i Barkley Cove, finner et ankerfeste i Tate. Og når han er ferdig med videregående skole, har de utviklet en svært nær relasjon.
Når han siden drar for å studere biologi på college i Chapel Hill, visner forholdet. Han lover å ikke forlate henne, men de tøffe studiene gjør det meget vanskelig for ham å reise hjem til Barkley Cove, selv utenom semesteret. Kya derimot tolker dette som en avvisning og et tegn på at hun heretter ikke kan stole på noen andre enn seg selv. Hun er nitten år gammel. Og helt alene.
Mot alle odds, evner likevel den ressurssterke Kya å skape seg et liv ute i marsklandet. Naturen blir på sett og vis hennes mor, en livgivende tilstedeværelse, og et bolverk mot den tøffe verdenen utenfor.
Innen 1969 har ryktene om "Marsklandsjenta" hjemsøkt Barkley Cove. Når kjekkasen Chase Andrews blir funnet død samme høst, retter lokalbefolkningen øyeblikkelig mistanken mot Kya Clark, den forlatte jenta som bor alene i villmarken.
Men Kya er ikke slik de tror. Hun er følsom og intelligent, og har overlevd i årevis ute i marsklandskapet hun har gjort til sitt hjem. Der har hun funnet vennskap hos måkene og lært om livet av sandens bevegelser. Men det kommer en tid da Kya lengter etter å elske og bli elsket. Da to gutter fra byen blir fengslet av hennes ville skjønnhet, åpner Kya seg for et nytt kapittel i livet, helt til det utenkelige skjer.
"Der krepsene synger" er et kjærlighetsbrev til naturen, men også en utsøkt roman om hva man kan oppnå hvis andre tror på deg og gir deg den nødvendige selvtilliten. Samtidig forteller boken en historie som får sine lesere til å eksaminere fordommene de har mot den som er annerledes, og hvor lett det er å tro det verste om mennesker de ikke engang kjenner. Det er også en historie som beretter om det vakre ved mellommenneskelige relasjoner, og hvor mye de egentlig gir oss, selv gjennom de enkleste samhandlinger.
Jeg ble godt underholdt av den tankevekkende historien og syntes den var svært enkel å følge.
Owens minner oss om at vi alltid vil være formet av det barnet vi engang var, og at vi alle er offer for de vakre og voldsomme hemmelighetene naturen skjuler.
Forfatteren tar seg riktig god tid til å fortelle sin historie og til å la den utfolde seg.
Tematisk fokuserer den mye på Kyas status som utstøtt og hennes følelse av å ha blitt forlatt, ettersom hun blir tvunget til å klare seg selv.
Handlingsforløpet veksler mellom 1952, året da Kyas mor dro, og 1969, da Chase Andrews ble funnet drept ved foten av det gamle branntårnet i sumpen. Etterhvert som historien utvikler seg, synliggjøres det hvorledes disse to karakterenes liv (altså Kya og Chase) krysser hverandre. Det blir også redegjort for hvordan Kya, som lærte å lese av Tate, klarer å kombinere kjærligheten til det skrevne ord med omhyggelige studier av dyrelivet i marsklandet. Hun blir en sann autoritet på feltet, om enn uten formell utdanning, og en streng beskytter av dets økosystem.
For øvrig er avslutningen av det høyst uventede slaget, men etterlater seg likevel en følelse av fullbyrdelse, noe alle velfortalte historier gjør.
Romanen er fylt med atmosfære. Først og fremst trer marsklandet svært levende frem med alle dets ulike miljøer. Myra, insektene, fuglene, gjørmen og sanden gjennomsyrer hele historien.
Owens skriver godt, tidvis feiende flott. Hennes særegne skrivemåte holdt et fast grep om meg, allerede fra første side. Hun bruker så mange bilder og språklige finurligheter, at de til og med rekker langt utover bokens noe omfangsrike format.
Jeg håper ikke "Der krepsene synger" blir det eneste vi vil høre fra Delia Owens. Jeg ser frem til å se hva hun finner på neste gang. Men hun må gjerne vente til jeg er ferdig med å fordøye denne romanen - og det kommer til å ta litt tid.
For meg var "Der krepsene synger" en uovertruffen leseopplevelse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar