"Døden bryr seg ikke" av Anne-Marie Schjetlein

Døden bryr seg ikke
Anne-Marie Schjetlein
Krim
303 sider
Oversatt av Øyvind Lysebo Ekelund
Cappelen Damm
2026

Anne-Marie Schjetlein har fengslet svenske lesere med sine spenningsromaner i over ti år. Hun debuterte med "Døden bryr seg ikke", første del i den populære Halmstad-serien, og har siden skrevet ytterligere sju romaner. Hun har etablert seg som en solid forfatter av nervepirrende og realistiske thrillere fra sykehusmiljø.

Schjetlein er utdannet sykepleier og har lang erfaring innenfor helsevesenet, noe som gir historiene hennes en unik autentisitet.

Schjetlein har norske foreldre, men har vokst opp i Sverige. I dag kombinerer hun forfatterlivet med deltidsarbeid innenfor kompetanseheving i helsevesenet. Hun brenner for å sette fokus på mangler i pasientsikkerhet og arbeidsforhold - noe som ofte preger historiene hennes.

"Døden bryr seg ikke" er første bind i en serie på seks bøker om kirurgen Andreas Nylund på sykehuset i Halmstad. En psykologisk spenningsserie som er både realistisk og uhyggelig.

For meg fungerer "Døden bryr seg ikke" vel så mye som en psykologisk relasjonsroman som en tradisjonell krim. Du kan bare glemme den klassiske etterforskeren som bærer historien fremover; her er politiet tonet helt ned. Spenningen ligger i stedet i menneskene og de mørke skyggene fra fortiden, noe som grep meg fra første stund.

Handlingen kretser rundt kirurgen Andreas Nylund ved Halmstad sykehus. En kveld tar livet hans en brutal vending når en kvinne bringes inn med ambulansen etter en alvorlig påkjørsel i sentrum. Skadene i buken er store, og hun blør kraftig. Men idet Andreas skal operere og ser de røde krøllene falle over kanten på båren, stopper hjertet hans fullstendig. Pasienten er nemlig Therese (Tess) – operasjonssykepleieren som også er hans hemmelige elskerinne og livs store kjærlighet.

Fra dette øyeblikket revner den polerte fasaden i Andreas’ tilsynelatende perfekte liv i Tylösand (cirka syv kilometer vest for Halmstad). Der bor han i en stor, flott villa med kona Katrin og sønnene Alex og Fabian, men plutselig er ingenting som før.

Schjetlein er selv utdannet sykepleier, og det merkes – hun bruker sykehusmiljøet på en helt flott måte. Jeg fanget raskt opp karakterenes fascinasjon for arbeidet, og hun skildrer sykehuset som et eget samfunn i miniatyr, med alt fra kirke til frisør. De lange korridorene og mørke kulvertene blir en perfekt, uhyggelig ramme for ensomhet, sjalusi og brå død.

Gjennom korte, fengende kapitler og smarte tilbakeblikk skiftet sympatien min stadig mellom karakterene. Vi får et rått bilde av et ekteskap som skranter, en utro ektemann som har funnet ny kjærlighet, og en kone som desperat prøver å holde på fasaden. Andreas er på ingen måte feilfri; han er suksessrik, men egentlig en ganske viljeløs mann som ikke liker å ta avgjørelser og lar kvinnene ta valgene for seg. Parallelt flettes det inn hjerteskjærende glimt fra oppveksten til en liten, sviktet jente. Vi skjønner raskt at hun er nøkkelen til mysteriet, men Schjetlein er utrolig flink til å skjule hvem av kvinnene rundt Andreas hun har vokst opp til å bli. Det holdt meg spent gjennom hele boken!

Selv om boken bærer litt preg av å være en debut, er den likevel svært godt skrevet. Karakterene oppleves både levende og mangefasetterte. At forfatteren lar karakterene definere og observere hverandre fra ulike perspektiver, gir historien en ekstra dimensjon. Jeg synes også det er forfriskende at boken ikke er fordømmende, men lar en utro ektemann også få lov til å være en kjærlig far.

Hvis jeg må pirke på noe, synes jeg at boken mister litt fart og sporer noe av mot slutten. Den siste delen føles både litt forhastet og overdrevet, og historien etterlater en del ubesvarte spørsmål. Likevel satt jeg igjen med en snikende følelse av at noe ikke stemmer psykologisk sett med karakterene, og slutten er akkurat passe åpen til at jeg ble nysgjerrig på fortsettelsen i serien.

Alt i alt er "Døden bryr seg ikke" en absolutt leseverdig og annerledes krimroman, og en sterk debut. Den utgir seg ikke for å være noe dypere enn den er: en skikkelig god, spennende og underholdende bok som jeg kan anbefale videre.

"Gutta i trehuset med 52 etasjer" av Andy Griffiths og Terry Denton

Gutta i trehuset med 52 etasjer
Praktutgave i farger
Andy Griffiths
Illustrert av Terry Denton
Barnebok, 6-12 år
336 sider
Oversatt av Hege Mehren
Fontini forlag
2026

Andy Griffiths (f. 1961) er Australias mest populære barnebokforfatter. Han har skrevet over 50 bøker. I løpet av de siste 15 årene har Andys bøker vært på New York Times bestselgerliste, vunnet over 50 priser, vist som tegnefilm på TV, satt opp som teater - bl.a. på Sydney Opera House - og solgt over fem millioner eksemplarer over hele verden.

Andy Griffiths samarbeider tett med illustratør Terry Denton og de har laget mange populære serier sammen. Serien om gutta i trehuset ble raskt en favoritt blant leserne, og vant i tillegg den australske bokhandlerprisen i 2012. De to har siden vunnet bokhandlerprisen i Australia ti ganger, og blitt tildelt prisen Children’s Choice Award hele 80 (!) ganger.

Andy Griffiths jobber også med leselyst hos barn som ikke leser så mye. Han er ambassadør for The Indigenous Literacy Foundation som hjelper barn på barnehjem og i fosterfamilier.

Forfatteren og illustratøren har samme navn som hovedpersonene i bøkene, og har gitt ut flere bøker om Andy og Terry sammen i Gutta i trehuset-serien.

"Gutta i trehuset med 52 etasjer" ble første gang utgitt på norsk i 2015. 

(Gutta i det du-tror-det-ikke-før-du-får-se-det-store trehuset med med 52 etasjer)

Nå har den blitt nyutgitt i praktutgave i farger av Fontini forlag.

Dette er den fjerde boken i Gutta i trehuset-serien om Andy og Terry, som bor i verdens kuleste trehus.

Andy og Terry bor i et tre. Og når jeg sier "tre", mener jeg egentlig en trehytte, og med "trehytte", mener jeg ikke bare en hvilken som helst hytte i et tre, men et 52-etasjes trehus! Det var 39 etasjer før, men nå har de bygd på med 13 etasjer til.

"Gutta i trehuset med 52 etasjer" leverer nok en gang en ellevill reise inn i Andy og Terrys grenseløse fantasi. Trehuset har vokst seg enda større, fylt med de mest usannsynlige og morsomme rom man kan tenke seg. Akkurat når man tror de ikke kan toppe seg selv, finner de på noe enda mer absurd og gøyalt. Denne gangen blir historien drevet fremover av et mysterium som tvinger våre to venner ut på et uventet oppdrag, og det blir en skikkelig spennende jakt.

Boken er en perfekt blanding av humor, spenning og ren glede. Andy Griffiths' fortellerstil er lett og fengende, full av kvikke replikker og situasjonskomikk som garantert vil få deg til å le høyt. Terry Dentons illustrasjoner er, som alltid, en stor del av sjarmen. De fanger perfekt den kaotiske og fantastiske verdenen gutta lever i, og gjør historien enda mer levende og underholdende. Det er nesten umulig å ikke smile når man blar gjennom sidene.

Dette er en bok som beviser at fantasien ikke har noen grenser. Den er full av kreative påfunn og uforglemmelige karakterer som holder på leserens oppmerksomhet fra første til siste side. Enten du er en langvarig fan av trehuset eller ny i serien, vil denne boken garantert gi deg en herlig leseopplevelse.

Nå har altså trehuset strukket seg over hele 52 etasjer, og gutta har heldigvis skaffet seg toppmoderne detektivutstyr. Det viser seg nemlig å komme svært godt med. Forleggeren deres, Gerhard Grevenset, har nemlig blitt kidnappet og forsvunnet sporløst midt under bokskrivingen. Dermed må Andy og Terry rykke ut som etterforskere i et hus som nå blant annet er møblert med en kjempehårføner som er så kraftig at den faktisk blåser håret av hodet på deg, en lag-din-egen-pizza-sjappe og en livsfarlig platting hvor man kan sjonglere motorsager. I tillegg rommer de nye etasjene et døgnåpent dukketeater, en rakettdrevet gulrotkanon, en bølgemaskin og et eget treningssenter for ninjasnegler (som for øvrig var Terrys idé).

Dette er en utpreget morsom og underholdende bok som, i likhet med de forrige i serien, har en tullete og særegen tilnærming til historien, der handlingen er full av tempo og fart. Et hovedelement i boken er de visuelle skildringene. Det er derfor ekstra viktig at illustrasjonene blir en aktiv del av historien dersom boken skal leses høyt.

Med denne oppgraderte praktutgaven vekkes universet til live på en helt ny måte, der de spreke fargene løfter leseglede og lekelyst til et nytt nivå. Boken stråler i sin nye drakt, og de fargesprakende sidene gjør den til en perfekt gave som garantert vil fenge både trofaste tilhengere og nysgjerrige nykommere. Dette er rett og slett en visuell fest som inviterer leseren inn i en verden der det aldri er kjedelig, og som minner oss på hvor magisk og morsomt det er å gå seg vill i en god historie.

For alle barn (og voksne) som trenger et avbrekk i hverdagen og elsker å drømme seg bort med en god latter, er "Gutta i trehuset med 52 etasjer" en innertier som anbefales på det varmeste.

"Tusen ønsker" av Cathrine L. Wilhelmsen

Tusen ønsker
Cathrine L. Wilhelmsen
Illustrert av Petter Winther
Barnebok, 3-6 år
32 sider
Dreamscape AS
2024

I "Tusen ønsker" møter vi en sårbar, men hjertevarm fortelling om det å skille seg ut og føle seg avvist. Gjennom historien om den lille løvetannen Lucy, utforsker boken et tema mange barn kan kjenne på: opplevelsen av å ikke bli valgt, og følelsen av å være annerledes. Med stor varme og nydelige illustrasjoner minner historien oss på at det er viktigere å være dypt elsket av noen få, enn å bli likt av absolutt alle.

For hva gjør du når ingen vil ha deg? Det lille frøet Lucy har ligget trygt i jorden gjennom vinteren og gledet seg til å se den store verden. Men naturen har sine egne usynlige regler. For oss mennesker er en plante nemlig ikke bare en plante. Hvis en blomst dukker opp på "feil" sted – som i en velstelt plen eller et blomsterbed – gir vi den merkelappen ugress. For et barn, eller en liten løvetann, er denne avvisningen uforståelig. Hvorfor er noen vekster ønsket, mens andre blir luket bort?

Historien starter dypt under jorden, i et lunt og varmt rom der bittesmå frø sover og venter på våren. Her bor Lucy, og dronninghumlens trofaste hjelpere passer godt på henne. Hun drømmer om dagen da hun skal strekke seg mot lyset, og lurer spent på hvordan hatten hennes vil se ut.

Da solstrålene endelig bryter igjennom, forvandles Lucy til en lang, grønn stilk i en vakker blomstereng. Rundt henne spirer fargerike venner, som en bestevenn med en hatt så blå som himmelen. Men idyllen sprekker når en stor menneskehånd begynner å plukke blomstene én etter én. Lucy vil også bli valgt, men i stedet hører hun en stemme si: «Ikke plukk den, lille venn, det er ugress.»

Lucy vet ikke hva ordet ugress betyr, men hun føler smerten ved å bli stående igjen alene. Selv om hatten hennes lyser om kapp med solen, blir hun avvist dag etter dag. Ensomheten tynger, og hun savner bestevennen sin å svaie i vinden med. Vendepunktet kommer når humlene minner henne på at hennes tid vil komme. 

Og en morgen blir hun løftet høyt opp. En liten jente blåser på hatten hennes, og en stemme sier: «Ønsk deg noe.» I det tusen hvite, små stjerner flyr av gårde med vinden, blir ugresset forvandlet til noe magisk. Noen ser en løvetann som et problem, men andre ser den som tusen ønsker.

"Tusen ønsker" er en helt nydelig og rørende historie om ensomhet og den helbredende kraften som ligger i å bli sett. Boken er perfekt tilpasset barn i alderen 3 til 6 år, og er nå i sin andre utgave etter førsteutgivelsen i 2019 – og hurra for det, for den har så mye på hjertet. Den åpner opp for alvorlige og vanskelige temaer på en veldig fin måte, og gir rom for å utforske de såre følelsene som kan oppstå når man føler seg utenfor.

Det jeg liker aller best med boken, er det subtile, men sterke budskapet om mangfold. Forfatteren lykkes med å vise at ulikheter er en styrke, og at alle livsformer på jorden er vevd sammen i en felles livskjede. Sammen med barnet kan man bruke historien til å reflektere over hva som skjer hvis et ledd i denne kjeden forsvinner.

Petter Winthers fortryllende og fargerike illustrasjoner, malt i enkle og myke akvareller, drar leseren rett inn i Lucys verden fra første sekund. 

"Tusen ønsker" er en noe underfundig bok som egner seg utmerket til en stille stund, hvor det er tid til god samtale og refleksjon mellom voksen og barn. En magisk høytlesningsbok som jeg absolutt vil anbefale!

"Bamses sommerdag" av Hege Vestheim

Bamses sommerdag
Hege Vestheim
Barnebok, 2-3 år
28 sider
Kantarell forlag
2025

"Bamses sommerdag" er en del av Bamsebøkene-serien.

Leter du etter den perfekte boken å bla i sammen med de minste barna? I så fall er Hege Vestheims tredje bok i denne serien et utmerket valg. 

I "Bamses sommerdag" blir smårollingene invitert med ut i den friske, norske naturen for å oppleve hverdagsmagi i øyehøyde. Dette er en hjertevarm og lærerik utgivelse som raskt kan bli en ny favoritt i bokhyllen hjemme.

Historien starter tidlig en morgen i det fine været, hvor den matglade og turglade bjørnen Bamse våkner og gjør seg klar for dagen. Etter en god frokost går turen først til lekeplassen, der Bamse koser seg med både å huske på dumpa og skli på sklia. Men det er ute i den frie naturen at eventyret for alvor begynner. Bamse utforsker en blomstereng og plukker en nydelig bukett, før han dumper over søte, gode markjordbær som han koser seg med. Ferden går videre inn i skogen, hvor han studerer en travel maurtue og lurer på om det er ekorn i nærheten når han finner oppspiste kongler under et grantre. Etter en velfortjent pust i bakken på en stein ved bekken, fortsetter den flinke bjørnen sankingen: Han finner mosen full av gule kantareller, og plukker en hel bøtte med blåbær. Vel hjemme etter en lang dag, lager Bamse middag – kanskje blir det soppsuppe og blåbærpai til dessert? Først når tennene er pusset og han ligger trygt under dynen, reflekterer den slitne, men fornøyde bjørnen over at sommeren er en fantastisk tid, men at det kanskje hadde blitt litt vel slitsomt om det var sommer hele året.

Bamse er en godhjertet sjel og et hyggelig bekjentskap.

Det som virkelig får "Bamses sommerdag" til å skille seg ut i mengden av barnebøker, er den visuelle stilen. Boken er gjennomillustrert med en unik kombinasjon av ekte fotografier og sjarmerende tegninger. Dette grepet gjør historien levende på en helt spesiell måte, og gjør at barna føler de blir tatt med inn i et ekte univers hvor Bamse oppleves som helt reell.

Hege Vestheim skriver i et enkelt, lettlest og engasjerende språk som harmonerer perfekt med de fargerike bildene. Historien er fortalt i en varm og lun tone. Teksten er tilpasset slik at selv de aller yngste barna forstår hva som skjer, og historien formidler kunnskap om naturen på en pedagogisk og lettfattelig måte.

Også det fysiske formatet er skreddersydd for målgruppen. Boken har en hendig, kvadratisk form og er utstyrt med solide, nokså tykke sider. Dette gjør at små barnehender enkelt kan bla om sidene på egen hånd uten at boken blir ødelagt, noe som inviterer til aktiv utforskning.

Jeg synes at "Bamses sommerdag" er en utrolig fin bok. Gjennom en enkel, men innholdsrik historie har Hege Vestheim skapt en gjenkjennelig, trygg og lærerik hverdagstur for de minste. Boken er dessuten en estetisk nytelse, og en perfekt samtalestarter om hva man selv kan finne på en varm sommerdag. Les boken sammen med barn fra ca. 2 år. Anbefales varmt!

"Medskyldig" av Steve Cavanagh

Medskyldig
Steve Cavanagh
Krim/Thriller
416 sider
Oversatt av Rune Larsstuvold
Cappelen Damm
2026

Steve Cavanagh er den internasjonalt prisvinnende og kritikerroste forfatteren av Eddie Flynn-bøkene. "Fifty-fifty" er blant annet en Sunday Times bestselger og The Number One Ebook bestseller. "Løgneren" vant CWA Gold Dagger Award 2018. "Forsvareren", ble nominert til Ian Fleming Steel Dagger Award for Thriller of the year, og "Tilståelsen" vant Prix Polar Award for Best International Novel. "Tretten" ble vinner av Årets krimbok Theakston 2019. Rettigheter er solgt til over 20 land. "Medskyldig" er syvende bok i serien. Alle bøkene kan leses uavhengig av hverandre.

Steve Cavanagh er kjent verden over for sine skarpe juridiske dramaer og komplekse karakterer i Eddie Flynn-bøkene. 

Dette er mitt aller første møte med forfatteren Steve Cavanagh, men jeg kan allerede nå slå fast at det definitivt ikke blir det siste. Jeg leser mye krim, men pleier faktisk å styre litt unna bøker som primært foregår i en rettssal. Ofte synes jeg at rettssaksbasert fiksjon blir litt tørt, og jeg kan slite med å få en ordentlig forbindelse til karakterene. Med "Medskyldig" var det derimot helt annerledes. Språket var flytende, historien fengslet meg umiddelbart, og tempoet raste av gårde. Det var en skikkelig pageturner som var nesten umulig å legge fra seg.

Selv om rettssalen står i sentrum, skjer det voldsomme ting på utsiden underveis. Spenningen er med andre ord skyhøy på begge arenaer. Det merkes at Cavanagh har juridiske kunnskaper. Handlingen fremstår som usedvanlig smart, utspekulert og forfriskende, og den kaster oss rett inn i dramatikken fra første kapittel. 

FBI har lenge stått maktesløse overfor en grusom og utspekulert seriemorder. Avisene kalte ham først «Coney Island-morderen», men selv har han tatt navnet «Sandmannen». Etter 14 bestialske drap er han fortsatt på fri fot. Hans rystende signatur er å fjerne ofrenes øyne som trofeer, for så å fylle munnene og de tomme øyehulene med sand – en detalj som ga meg ordentlige frysninger.

Når politiet endelig klarer å identifisere ham som den styrtrike New York-hedgefondforvalteren Daniel Miller, slipper han unna klørne deres i aller siste sekund. Myndighetene står tomhendte tilbake, og i ren frustrasjon går de etter det nest beste, nemlig kona hans, Carrie Miller. Hun blir arrestert og tiltalt for medvirkning til seks av drapene. I offentligheten blir hun raskt stemplet som «den ondeste kvinnen i Amerika». Tankegangen er enkel: En kone må da ha visst hva ektemannen holdt på med?

Det er her vi blir kjent med Eddie Flynn – en ressurssterk, utspekulert og briljant forsvarsadvokat. Han har en ufravikelig regel: Han representerer ikke de skyldige. Han må være fullstendig overbevist om at du er uskyldig for å ta saken. Det som gjør Eddie så ekstremt fascinerende, er fortiden hans. Før han ble advokat, levde han nemlig som svindler. Denne bakgrunnen gir ham et helt unikt perspektiv i rettssalen, og han er overhodet ikke redd for å bruke lumske, gamle svindlertriks eller ringe til lyssky bekjente når han trenger hjelp for å forsvare klienten sin.

Carries opprinnelige advokat, Otto Peltier, innser at han mangler erfaring med tunge straffesaker og ber Eddies team om å overta den profilerte saken. Otto mener hun er uskyldig, men innrømmer at hun fattet mistanke på grunn av mannens hyppige fravær og gaver i form av smykker som viste seg å tilhøre ofrene. Eddie opplever et visst press fra Peltier, men godtar å møte Carrie for å ta sitt valg. I avhøret ser han en fortvilet kvinne tynget av skyldfølelse for at hun ikke innså hva ektemannen holdt på med. Eddie blir overbevist om hennes uskyld, selv om han har en snikende følelse av at hun holder tilbake informasjon.

Målet hans blir å presentere Carrie for juryen som nok et offer for ektemannens manipulasjon. Det blir ingen enkel oppgave mot en distriktsadvokat som vil vinne for enhver pris, og situasjonen blir ikke bedre av at Carrie forsvinner like før rettssaken skal starte. Samtidig viser det seg at Sandmannen er villig til å gjøre hva som helst for å «motivere» Eddie og partneren Kate til å sikre konas frihet. Han begynner å drepe vitner og tar et viktig gissel, og truer med å likvidere fangene om ikke Carrie blir frifunnet.

Historien fortelles på godt vis gjennom en håndfull ulike fortellere. Eddie Flynn har naturlig nok flest kapitler, men vi får også høre fra den iskalde morderen, lese Carries private dagbokoppføringer, og følge karakterene i Eddies lojale team. Dette teamet består av den tøffe og fryktløse etterforskeren Bloch, den pensjonerte dommeren og mentoren Harry, advokatpartneren Kate Brooks og den effektive kontorsjefen Denise. De får også selskap av den tidligere FBI-agenten Gabriel Lake. Noen har forsøkt å ta livet av ham, og han drives nå av et intenst hevntørst. Lake mener FBI tar helt feil av seriemordere, og at han er den eneste som kan fange Sandmannen.

Jeg satt bokstavelig talt på kanten av setet gjennom hele boken. Cavanagh er ikke bare dyktig til å skrive om selve rettsdramaet; han er også helt eksepsjonell til å snekre sammen plott som i hvert fall tok meg fullstendig på senga. Jeg leser tross alt mye krim, og underveis var jeg skråsikker på at jeg hadde funnet ut av absolutt alt. Men tro meg – jeg tok grundig feil! Alt jeg trodde ville skje, skjedde ikke. Til slutt måtte jeg bare gi opp å gjette, lene meg tilbake og la meg rive med. 

Det er for øvrig aldri et kjedelig øyeblikk i boken, i tillegg har den et snev av herlig humor midt i alt det mørke.

Rettssaken byr som sagt på sitrende spenning, og overraskelsene de bare fortsetter å hagle inn selv etter at dommeren har klubbet for siste gang. Og de absolutt fascinerende sluttkapitlene satte et perfekt punktum. 

"Medskyldig" byr på en herlig, kronglete og nervepirrende reise som garantert vil treffe alle som elsker en god psykologisk thriller! Anbefales!

"Den svarte boken" av Nicolai Riise

Den svarte boken
Nicolai Riise
Krim/Thriller
262 sider
Calidris forlag
2026

Nicolai Riise er en norsk forfatter og skaperen av Kristensen-serien. Han skriver thrillere med internasjonalt spenn og sterk psykologisk dybde, der lojalitet, tap og moralske valg står sentralt.

Riise har vært gjest på God morgen Norge i forbindelse med sin personlige historie og veien frem til forfatterskapet.

Har du lyst på en bok som drar deg inn fra første side og nekter å slippe taket? Da bør du lese "Den svarte boken" av Nicolai Riise. Dette er den andre boken i serien om Mathis Kristensen, og en direkte oppfølger til "Der skyggene konspirerer".  

Det hele starter dramatisk på et dødsleie i Italia. En eldre mann avslører sitt sanne navn, Pietro Valente, til en prest. Han etterlater seg et hemmelig brev adressert til Harald Falk, admiralen som leder den norske etterretningstjenesten. Valente bar på en enorm hemmelighet fra den kalde krigen – en mystisk, svart bok full av koder, sensitiv informasjon og navn på mulige dobbeltagenter.

Før han dør slipper et navn ut i nettverket, og brått rettes øynene til etterretningstjenester over hele verden mot saken. Boken inneholder sprengstoff som kan velte europeiske regjeringer. Siden saken er ekstremt betent og ikke kan løses gjennom offisielle kanaler, må Falk hente inn de to pensjonerte agentene han stoler aller mest på: Mathis Kristensen og Bree Schneider. De blir kalt tilbake i tjeneste, og oppdraget sender dem rett til Roma. Der havner de raskt i et kynisk kappløp mot både CIA, russisk etterretning og franske spesialenheter. For Mathis blir dessuten jakten dypt personlig, da spor fra fortiden dukker opp.

Det som gjør denne boken så god, er kombinasjonen av et skyhøyt tempo og en troverdig realisme. Forfatteren har tydelig gjort en grundig research, og plottet utspiller seg som et intelligent og fengslende puslespill. Riise tar oss med til en mørk og kynisk spionverden bak kulissene i internasjonal toppolitikk, der ingen spiller med åpne kort, og man aldri vet hvem man faktisk kan stole på.

Selve leseopplevelsen føles nesten som å se en film; handlingen raser av gårde som en varm kniv i smør, samtidig som forfatteren tar seg tid til å skape fine beskrivelser av de ulike stedene. Selv om handlingsforløpet primært følger Kristensen og Schneider, involverer historien også en rekke scener med andre karakterer. Persongalleriet er stort og historien beveger seg over mange lokasjoner, men du mister likevel aldri tråden, og karakterene føles både levende og balanserte. Det som løfter boken et ekstra hakk, er fokuset på det mellommenneskelige. Midt i all action og de storpolitiske konfliktene får vi kjenne på agentenes egne følelser, lojalitet, tap og hva det faktisk koster å beholde ryggraden i en verden helt uten regler.

Selv om jeg ikke har lest "Der skyggene konspirerer", hadde jeg overhodet ingen problemer med å følge handlingen underveis. Jeg må også ærlig innrømme at spionthrillere ikke er en sjanger jeg vanligvis pleier å lese så mye av, men denne boken ga meg en skikkelig positiv overraskelse. 

"Den svarte boken" er en tøff, direkte og herlig kompleks spionthriller som holder spenningen og tempoet oppe helt til siste side. Avslutningen er fascinerende og fylt med lag på lag av hemmeligheter som skrelles bort. Dessuten legges det opp til en spennende fortsettelse her. 

Hvis du elsker hemmeligheter, høyt tempo og bøker hvor du må gjette hva som skjer rundt neste sving, er "Den svarte boken" en velskrevet spenningsroman du absolutt bør få med deg.

"Haren og jeg" av Chloe Dalton

Haren og jeg
- Historien om et uventet vennskap
Chloe Dalton
Roman
278 sider
Oversatt av Inger Sverreson Holmes, MNFFO
Forlaget Press
2026

NB: Boken utgis i Norge i slutten av august (28.08.2026). Denne anmeldelsen er basert på et forhåndseksemplar.

"Haren og jeg" av Chloe Dalton skildrer det unike og tillitsfulle båndet som kan oppstå mellom et menneske og et vilt dyr. Historien utforsker tematikk knyttet til frihet, naturens villskap og grenseoppgangen mellom det temmede og det utemmede.

Før koronapandemien og den andre nedstengningen i 2020 levde Chloe Dalton et utpreget urbant liv i London, der hun i over ti år hadde jobbet som politisk rådgiver i parlamentet og utenriksdepartementet. Koronaen sendte henne imidlertid ut av storbyen og ut på den engelske landsbygda, til en ombygd låve i nærheten av barndomshjemmet sitt. Det var her, under en gåtur på en iskald februardag, at det uventede møtet fant sted.

Midt i en kjerrevei, på stripen av gress, fikk hun øye på en ørliten skapning. Aldri før hadde hun sett en så liten hare. Den var ikke lengre enn håndflaten hennes, og hadde en mørkebrun, tykk og rufsete pels. Dalton vurderte alternativene. Hun kunne la hareungen ligge der den lå, i håp om at den ville finne veien til skjulestedet sitt og bli gjenfunnet av moren før et rovdyr oppdaget den eller at den ble overkjørt av en bil. Hun bestemte seg for å avvente, ettersom hun var klar over at menneskelig inngripen kunne gjøre mer skade enn gagn. Men da hun kom tilbake fire timer senere, lå den der, midt i veien, akkurat som hun hadde forlatt den.

Dalton bestemte seg for å ta den med hjem. For å unngå å berøre den med hendene, samlet hun sammen flere håndfuller av det visne gresset langs veien. Hun ringte en lokal naturverner, som tidligere hadde vært skogvokter, for å forklare hva som hadde skjedd, og be om råd. Han avviste raskt hennes opprinnelige tanke om å plassere hareungen ute ved åkeren igjen, og fortalte at selv om den på en eller annen måte kunne gjenforenes med moren, kom hun til å avvise den, siden den nå ville lukte av menneske, enda så forsiktig Dalton hadde vært. Han sa også at han aldri, i alle de årene hadde hørt om noen som hadde klart å ale opp en hareunge, og at hun måtte finne seg i at den sannsynligvis kom til å dø av sult eller sjokk. En hare kunne heller aldri temmes.

Livet til en hare består av en serie mikroskopiske beregninger og justeringer, der hver og en virker ubetydelig, men som samlet sett danner en solid og imponerende overlevelsesstrategi.

Det hun begir seg ut på i den ombygde låven, blir et intenst lynkurs i overlevelse preget av prøving og feiling. Siden det finnes forbløffende lite informasjon om pleie av ville harer – de fleste kilder på internett handler enten om tamkaniner eller om hvordan harer jaktes på – må Dalton improvisere. Det blir en hverdag med pipettefôring av kattungemelk og en etter hvert eksperimentell diett med urter, løvetann og havre. Som leser blir man raskt sjarmert og dypt engasjert i harens små og store påfunn. For meg, som kanskje ikke kan all verden om dyr fra før, var det utrolig fascinerende å følge disse detaljerte observasjonene av hvordan et vilt vesen utvikler seg i et hjemlig miljø.

Mange naturbøker har en tendens til å sette forfatterens indre sår og emosjonelle helbredelse i forgrunnen. De som har skrevet dem, forklarer gjerne hvordan det å knytte kontakt med naturen har bidratt til å lege deres indre uro eller skadene livet har påført dem. Det er ikke formålet med denne boken. Dalton unngår denne fallgruven. Selv om erfaringen forandrer henne, og endrer hennes holdning til bylivet hun forlot, avviser hun ikke den siden av tilværelsen sin. Målet hennes er aldri å bruke haren som egenterapi, men å observere og forstå denne skapningens sanne natur. Hun anerkjenner og respekterer at det er en egen skapning; den er noe "annet", den er et vilt dyr, og nettopp derfor fremmed for oss – noe som gjør at den fortjener desto mer beundring og respekt.

Å oppdra en hare viser seg å være en øvelse i emosjonell selvdisiplin. Dalton motstår fristelsen til å behandle den som et kosete kjæledyr. Hun gir den aldri et navn, og hun klapper den ikke. Dette er en historie om omsorg, vergemål og fellesskap, men aldri om eierskap. Det er en vakker og sjelden form for kjærlighet, hvor selve målet med omsorgen er å forberede seg på en eventuell avreise.

Det som gjør boken så fengslende, både på et emosjonelt og intellektuelt nivå, er hvordan forfatteren fletter det nære forholdet sammen med naturhistorie, mytologi og folketro. Vi lærer om harens symbolske plass i historien – fra reisen som formskiftere i middelalderen til hellige symboler i det gamle Egypt.

Samtidig løfter Dalton blikket mot hvordan vi forvalter naturen i dag og gir milde kommentarer om tilstanden til dyrelivet. Gjennom harens øyne blir vi smertelig bevisst på hvordan intensivt jordbruk og tap av habitater utarmer den britiske naturen. Kontrasten blir enorm når hun beskriver det brutale synet av en potethøster som jevner dyrelivet med jorden, kontra verdien av at bønder etterlater uberørte kantsoner der artsmangfoldet kan blomstre. Likevel etterlater boken en følelse av håp snarere enn fortvilelse; den handler om å gjenopprette kontakten med naturen på en meningsfull måte.

Det aller mest ekstraordinære er likevel den tilliten som oppstår. Haren velger nemlig å bli. Selv om den etter hvert slippes fri og i perioder forsvinner i ukesvis, fortsetter den å oppsøke huset som et trygt fristed. Den ligger helt komfortabelt ved siden av Dalton mens hun skriver, og ender til og med opp med å føde sine egne unger inne i huset hennes.

For øvrig skriver Dalton godt og balansert. De mer vitenskapelige avsnittene – fra faktainnsamling om arten til veterinære bekymringer når haren skades – er kliniske og svært empatiske på samme tid. Hun skriver så utrolig fint – klart, tydelig og med en nesten poetisk tone når hun beskriver landskapet og harens finurlige påfunn. Noen ganger blir det litt vel mye historie og bakgrunnsfakta, som kan føles litt for utfyllende, og boken på 278 sider kunne nok vært strammet litt inn, men de bidrar samtidig til å gi fortellingen dybde og et mer ekte innhold.

"Haren og jeg" er en sjarmerende, hjertevarm og uventet glede av en bok. Den styrer unna de vanlige klisjeene vi ofte finner i memoarer om dyr, og gir oss i stedet en historie om motstandskraft og nye begynnelser. Jeg vil absolutt anbefale boken til alle som søker en trøstende, tankevekkende og lærerik leseopplevelse.

"Harry Styles" av Kirsti Kristoffersen

Harry Styles 
- fanbok
Musikkbok, 9-12 år og oppover
64 sider
Kirsti Kristoffersen
Cappelen Damm
2026

Kirsti Kristoffersen er sannsynligvis den i Norge som kan mest om fankultur. Hun har sett Harry Styles og One Direction live åtte ganger og fulgt med tett siden 2010, da hun jobbet som journalist og redaktør i jentemagasinet JULIA. Kirsti har også bakgrunn fra musikkbransjen, som manager for unge stjerner som blant annet Marcus & Martinius. Nå skriver hun bøker for ungdom (Kjendiscrush, Kjendisgossip (2022)) og jobber i forlag. I tillegg til Harry Styles er hun stor fan av Taylor Swift, som hun også har skrevet bok om (Taylor Swift - den ultimate fanboken (2024)).

For Harry Styles-fans - av en Harry Styles-fan.

Hvis du er en ekte «Harrie», eller bare vil finne ut hvorfor en britisk 16-åring tok verden med storm, er den nye fanboken om Harry Styles et perfekt dypdykk. Boken er skrevet av superfan og kjendisekspert Kirsti Kristoffersen. Den leverer akkurat det målgruppen vil ha: en fargerik, lettlest og visuell tidslinje over livet til en av vår tids aller største popstjerner.

Boken tar oss med på hele den eventyrlige reisen til Harry Styles. Vi får høre om oppveksten hans, det aller første bandet, og det store gjennombruddet i talentprogrammet X-Factor i 2010. Herfra følger vi ham gjennom de elleville suksessårene med guttebandet One Direction, før historien tar oss videre inn i hans enorme karriere som soloartist.

Forfatteren guider leseren stødig gjennom alle albumutgivelsene, hitene, prisene og de utsolgte stadionturneene. Som en ekstra bonus for oss her hjemme, har boken til og med fått et eget, dedikert kapittel om Harrys forhold til Norge!

Dette er ikke bare en tørr opplisting av fakta. Kristoffersen har samlet en god blanding av detaljerte historier, konsertbilder, moteriktige antrekk og prisutdelinger. Boken tør også å berøre de mer utfordrende sidene ved å leve i rampelyset helt fra tenårene av. Siden innholdet i stor grad er basert på filmer og kilder fra internett – og ikke direkte intervjuer med stjernen selv – bærer boken preg av å være en ekte kjærlighetserklæring fra en fan til andre fans. Det gjør tonen intim og gjenkjennelig.

Det personlige livet hans blir selvfølgelig ikke glemt. Sidene er spekket med alt fra tatoveringer og klesstil til kjærlighetslivet og de villeste ryktene som har svirret rundt ham opp gjennom årene.

Bokens største pluss er layouten og designet. Forsiden er utrolig innbydende og fanger blikket med en gang. Inni er boken bygget opp med korte avsnitt, tydelige overskrifter og fargerike tekstbokser fylt med sitater, morsomme funfacts og sladder. Nesten hvert eneste oppslag er pyntet med kule bilder akkompagnert av fengende bildetekster.

Dette gjør boken ekstremt lettlest og tilgjengelig, spesielt for aldersgruppen 9–12 år. Den fungerer like godt til å lese fra perm til perm som til å bla i som et oppslagsverk når du bare vil ha en rask Harry-dose.

Som en ekstra morsom avslutning har forfatteren lagt ved en «Test deg selv»-quiz helt bakerst i boken, med både enkle og vanskelige spørsmål for ekte fans. 

Er du en hardbarka fan som allerede vet alt om Harry Styles, finner du kanskje ikke så mye sjokkerende ny kunnskap her. Likevel er boken en ren fryd å bla i. Kombinasjonen av det ungdommelige språket, de fantastiske bildene og den herlige energien gjør dette til en perfekt introduksjon og en obligatorisk bok i hylla for alle som elsker popkultur. Anbefales!

"Hjertet lyver ikke" av Marie-Louise Ravnsberg

Hjertet lyver ikke
Marie-Louise Ravnsberg
Roman
336 sider
Oversatt av Lilann Weggersen
Cappelen Damm
2026

Marie-Louise Ravnsberg er født i 1971. Hun har studert dansk litteratur på Københavns Universitet, supplert med en mastergrad i retorikk fra Aarhus Universitet. Hun har i mange år skrevet artikler, noveller, dikt og salmer til forskjellige medier.

Kan den tilsynelatende drømmemannen vise seg å være et mareritt? 

I "Hjertet lyver ikke" møter vi Sara Carlsen, som opplever stor suksess i sin karriere i et konsulentfirma i Aarhus. På hjemmebane har hun en uforpliktende romanse med læreren Thomas, men hun ser ingen langvarig fremtid sammen med ham. Da muligheten byr seg, flytter hun til London for å jobbe ved selskapets britiske kontor. Her faller hun raskt for sin sjarmerende og suksessrike sjef, Patrick – en mann som tilsynelatende har alt det Thomas mangler. Lykken blir imidlertid kortvarig. Bak Patricks tiltrekkende ytre skjuler det seg en manipulerende og mørk side som gradvis bryter ned Saras selvtillit, til stor uro for hennes nærmeste. Vendepunktet kommer da Saras mor blir alvorlig syk. Sara må returnere til Danmark, der moren betror henne en dyp hemmelighet. For å komme seg ut av situasjonen innser Sara at hun må vende seg til Thomas, men spørsmålet er om han fortsatt er villig til å stille opp for henne.

Marie-Louise Ravnsberg er en tilsynelatende utømmelig kilde til kjærlighetshistorier med overraskende vendinger som treffer hardt på livets smertefulle sider og forelsker som har gått i vasken. Den er kraftfull, deilig og relevant skrevet, og man venter i åndeløs spenning på forløsning og lykke.

"Hjertet lyver ikke" er kanskje ikke stor litteratur, men jeg synes at Ravnsberg likevel har lykkes med å skrive en god roman. Den er fylt til randen med følelser. Glede, kjærlighet, sorg, svik, urettferdighet og sinne virvler rundt i romanen som en storm. Det ene øyeblikket bobler du av latter, i det neste sitter du der og gråter.

Ved første øyekast skulle man tro at dette er en romantisk roman. Selv om kjærligheten er en viktig ingrediens, handler den vel så mye om hvilken effekt handlingene våre har på livene våre.

Sara fremstår som en jordnær og gjenkjennelig hovedkarakter i sin rolle som strategikonsulent hos Power Partners. Hennes opprinnelige krav om å finne en mektig statusmann gjør at hun velger bort den mer jordnære Thomas, til fordel for den velstående London-sjefen Patrick. Romanen belyser på en utmerket måte hvordan jaget etter det polerte ytre kan blinde oss. Møtet med Patricks kontrollerende vesen blir en smertefull vekker som gradvis tærer på Saras sterke psyke.

Når morens akutte innleggelse på hjerteavdelingen i Aarhus tvinger Sara hjem, utløses et intenst personlig drama. Boken lykkes spesielt godt i å skildre Saras modning. Hennes reise fra en overfladisk statusjakt til en dypere forståelse av hva ekte verdier og relasjoner betyr, føles både troverdig og rørende. Forfatteren tegner i det hele tatt svært menneskelige portretter av karakterene sine.

Selv om boken følger en relativt gjenkjennelig oppskrift innenfor sjangeren, og handlingen tidvis kan oppleves en smule forutsigbar og enkel, blir det aldri kjedelig. Ravnsberg skriver med en lett og ukomplisert penn som gir fortellingen god fremdrift.

Boken vrir seg elegant mellom de varme og lette stundene, og de mer alvorlige temaene som psykisk nedbrytning og usunne parforhold. Når dramaet først spisser seg til, blir historien utrolig fengslende og vanskelig å legge fra seg. Det er en fortelling preget av sterke følelser, høyt underholdningsnivå og stor relevans for eget liv.

Hvis du er på jakt etter en feelgood-roman som er både underholdende og rørende, vil jeg absolutt anbefale "Hjertet lyver ikke". En skjønn historie om kjærlighet. En søt og varm historie hvor du aldri tviler på at den lykkelige slutten er rett rundt hjørnet. Boken passer midt i blinken for alle som setter pris på et kjærlighetsdrama med en god dose hjertevarme og spenning. En garantert hyggelig leseopplevelse!

"Mika og Gurgleren" av Agata Loth-Ignaciuk

Mika og Gurgleren
Agata Loth-Ignaciuk
Illustrasjoner: Berenika Kołomycka
Barnebok, 2+
26 sider
Oversatt til norsk av Knut Inge Andersen
Andersens Forlag
2026

En herlig introduksjon til tegneserienes verden for de aller minste.

"Mika og Gurgleren" er andre del i en utrolig sjarmerende og hjertevarm serie om de superskumle hjemmemonstrene. Dette er en flott og helstøpt bok om å være liten, og om det å være redd for noe som er nytt og ukjent. Samtidig gir den de yngste barna en perfekt introduksjon til tegneserieuniverset.

Mika er en liten jente i tigerdrakt. Hun har lært seg å klatre ut av sprinkelsengen sin, og nå venter en hel verden av oppdagelser hjemme hos mamma og pappa. I denne historien starter vi rett etter tannpussen. Mika følger etter mamma inn på vaskerommet, der hun får et ublidt møte med vaskemaskinen Gurgleren. En morsom lek forvandles uventet til et skummelt eventyr, og resultatet er en artig fortelling som feirer barns instinktive nysgjerrighet. Sjarmerende Mika går aldri tom for ideer, men hennes frodige fantasi leder henne gjentatte ganger ut i trøbbel.

Med serien om Mika har forfatter Agata Loth-Ignaciuk og illustratør Berenika Kołomycka skrevet og tegnet seg rett inn i hjertene til både barn og voksne. Historien fortelles konsekvent fra Mikas perspektiv og viser de finurlige tingene hun legger merke til. Her er det fantasien, leken, kroppen og sansene som er bærebjelken, noe som viser en dyp forståelse for hvordan barn faktisk opplever verden. Dette understrekes spesielt i de varme og fargerike illustrasjonene, som skildrer hele situasjonen nedenfra – i barnets øyehøyde.

Loth-Ignaciuks tekst er kort, enkel og herlig fri for pedagogiske pekefingre. I dette universet får man lov til å være barn og utvikle seg fritt i lek. Likevel klarer teksten å formidle store følelser, noe som forsterkes av Kołomyckas livlige og uttrykksfulle tegninger. Stemninger og følelser formidles på en utsøkt måte som passer perfekt til målgruppens konsentrasjonsevne.

De små hverdagsdramaene og de gjenkjennelige situasjonene gjør at boken treffer blink hos både store og små. Den bobler over av humor og fantasi, og målgruppen vil garantert elske Mika for hennes eventyrlyst. Boken egner seg ypperlig til høytlesning for 2–4-åringer. Her kan voksne og barn le vilt og uhemmet sammen, samtidig som historien åpner for gode samtaler om Mikas påfunn. For øvrig er boken laget i et praktisk format med solide pappark, slik at den tåler å bli bladd i igjen og igjen av ivrige barnehender.

Mika er et fantastisk og sjarmerende bekjentskap, og denne boken anbefales på det sterkeste!

"Innen året er omme" av Lea Korsgaard

Innen året er omme
- Hva 64 sommerfugler lærte meg om naturens største gåte
Lea Korsgaard
Sakprosa/naturdokumentar
329 sider
Oversatt av Inger Sverreson Holmes
Forlaget Press
2026

Lea Korsgaard (f. 1979) er journalist, forfatter og medgrunnlegger og sjefredaktør for det heldigitale mediehuset Zetland. Hun er utdannet journalist fra Syddansk Universitet og har en mastergrad i sosiologi fra The New School for Social Research i New York. Hun har skrevet flere bøker, blant annet "Den som roper lyver - Mediebrugerens manual til løgnens tidsalder" (2017) og "Orgasmeland" (2014), som ble nominert til prisen for årets historiske bok og Weekendavisens Litteraturpris. For "Innen året er omme" ble Korsgaard tildelt Jyllands-Postens faglitterære pris i 2025.

Lea Korsgaard starter det nye året med et ganske sprøtt mål: Hun skal finne absolutt alle dagsommerfuglene i Danmark før året er omme. Utgangspunktet hennes er helt blankt. Hun kan ingenting om insekter, og hun vet egentlig ikke hvorfor hun gjør det heller. Det er bare en indre stemme som forteller henne at hun må.

Dette nyttårsforsettet går raskt fra å være en liten hobby i en travel hverdag til å bli en ren besettelse. Jakten på de 64 artene tvinger henne ut av tidsklemma og inn i hemmelige naturperler hun ikke ante eksisterte. Her møter hun lidenskapelige eksperter, men reisen stopper ikke i naturen. Letingen tar henne også med inn i filosofien, historien og mytene. Sommerfuglen har tross alt alltid vært et symbol på forvandling og nytt liv, og gjennom denne jakten blir vi som lesere sittende og gruble over de aller største spørsmålene: Hvorfor er vi egentlig her?

Korsgaard ville se alle sommerfuglene i løpet av ett år. Eller for å være mer presis: Hun vil se alle de danske dagsommerfuglartene på én enkelt sesong, fra vår til høst. Hun hadde tenkt på det lenge. I hvert fall i fire år. Kanskje fem. Da hun fikk ideen, visste hun så godt som ingenting om sommerfugler. Prosjektet virket ugjennomførbart. Hun visste heller ikke hvorfor hun ville se sommerfuglene. Hun måtte planlegge rekkefølgen som hun skulle se sommerfuglene i, og skaffe seg overblikk over hvilke sommerfugler hun måtte dra til andre områder av landet for å se. Hun måtte gå systematisk til verks.

Med sommerfugler mener Korsgaard insekter som er aktive om dagen, som har to par skjellkledde vinger og en sugerøraktig snabel, og som tilhører den dyreordenen som bærer navnet Lepidoptera. Fem danske sommerfuglarter overvintrer i voksen tilstand; sitronsommerfugl, neslesommerfugl, dagpåfugløye, hvit c og sørgekåpe. De går i dvale, skjult i sprekker i trærne, under busker og blader, eller inne i kalde kjellere og på loft, og først om våren kommer de ut og legger egg. Andre sommerfuglarter trekker sørover før kulden kommer, som fuglene.

Kapitlene i boken er navngitt etter månedene fra januar fram til august, en tid der den siste sommerfuglen fremdeles er på vingene. Parallelt med sine observasjoner av sommerfuglene, foreviger Korsgaard dem med blyantskisser som nøye dokumenteres med dato, klokkeslett og finnested. Disse registreringene fungerer som vakre visuelle innslag i boken.

Selv for en viss naturentusiast som meg, er det nye tanker som har spiret mens jeg har lest denne fine boken. Denne litterære perlen tvinger nemlig leseren til å stoppe opp og nyte verden rundt seg. Det er et helt unikt møte mellom natur og litteratur. Du trenger allikevel ikke å ha en spesiell forkjærlighet for sommerfugler for å ha glede av boken.

Korsgaard er dessuten en fantastisk historieforteller. Hun klarer å gjøre selv de tørreste faktaene om sommerfugler til spennende og koselig lesning. Hun skriver levende, nesten poetisk, og boken bobler over av en herlig oppdagerglede. Ved å ta oss med på sine egne turer ut i naturen, klarer hun å blande det rent biologiske med store spørsmål om livet vårt på jorden.

Boken føles derfor like mye som en filosofisk dagbok som en naturguide. Selv om det ikke skjer så veldig mye dramatisk her, har historien en egen nerve som holder på deg. Sommerfuglenes skjøre liv og lange reiser speiler på mange måter vår egen sårbarhet. Det blir fort tydelig at selv de minste øyeblikkene i hverdagen gjemmer på både enorm skjønnhet og en tøff kamp for å overleve.

Lea Korsgaards bok setter mange viktige temaer på dagsordenen, og hun gjør det utrolig elegant. Du bør imidlertid være klar over at boken krever at du tar deg tid og tenker litt underveis. Men hvis du setter av tid til det, har du en kjempefin og viktig leseopplevelse i vente.

Dette personlige prosjektet har blitt en varm og tankevekkende fortelling om både forfatterens og sommerfuglenes liv. Teksten inviterer deg inn i en verden som føles både nær og ekte. Dette er en bok du får lyst til å bla i flere ganger – ikke bare for å se på de fine tegningene, men også for å lese favorittavsnittene dine på nytt.

Om ikke annet, bør du unne deg leseopplevelsen som "Innen året er omme" byr på. Lea Korsgaards bok er inspirerende og lærerik lesning i øyehøyde, og vil helt sikkert avsløre en hemmelighet eller to om sommerfuglene som du ikke visste om. Den har gitt meg et innblikk i sommerfuglenes fantastiske verden og hvor lite jeg egentlig visste om den. Og kanskje kan vi til og med lære noe av sommerfuglene?

Så en klar anbefaling herfra – selv for de av dere som vanligvis bare leser skjønnlitteratur.

"Den femte dagen" av Åsa Hellberg

Den femte dagen
Åsa Hellberg
Krim
328 sider
Oversatt av Lene Stokseth
Kagge Forlag
2026

Åsa Hellberg (f. 1962) er en svensk forfatter og foredragsholder, født og oppvokst i Fjällbacka. Hun har et forfatterskap som spenner over flere sjangre, og bøkene hennes er utgitt i mer enn tjue land. Hellberg har vært nominert til en rekke priser, blant annet Årets Feelgood, Adlibris-prisen og Storytel Awards. "Den femte dagen" er hennes første krimbok, og den har på kort tid blitt en stor bestselger i Sverige.

"Den femte dagen" er den første boken i serien Kostermordene.

Høststormen herjer over Kosterøyene når det verst tenkelige skjer: En ung mann blir funnet livløs på stranden ved bryggen. Hodet hans er vridd i en unaturlig vinkel, og et tau henger rundt halsen. For politiinspektør Vega Varg blir synet et personlig mareritt. Den døde er nemlig lille Fredde, en gutt hun har sett vokse opp side om side med hennes egne barn. Det grusomme funnet etterlater Vega med en rekke ubesvarte spørsmål. Hvem kunne ønske å ta livet av ham på en så brutal måte?

Saken tar en enda mer dramatisk vending når den norske kvinnen som fant liket, sporløst forsvinner samme dag. Kvinnens tette bånd til politikken og kjendispressen gjør at norsk politi kobles inn umiddelbart. Vegas nære venn og kriminaletterforsker, Leopold Posse, blir sendt fra Oslo for å bistå i jakten. Sammen står de overfor tause vitner, blindveier og en mørk hemmelighet. Da enda et drap ryster øya, innser etterforskerne at de kjemper mot klokken for å avdekke den rystende sannheten.

Med denne nye serien har Åsa Hellberg skapt et sikkert og formidabelt krimunivers med sympatiske og spennende karakterer.

Jeg har tidligere lest flere av Hellbergs bøker. Samtlige har vært interessante og gitt meg stor glede. Nå har hun kastet seg ut i en ny sjanger. Det krever mot å forlate kjente stier, men dette spranget viser bare hvilken allsidig og dyktig historieforteller hun faktisk er.

"Den femte dagen" utspiller seg på den naturskjønne øygruppen Koster, én mil vest for Strömstad. Sammenlignet med større steder har Strömstad alltid vært en søvnig og rolig by, og i Vegas levetid har det faktisk ikke vært begått et eneste drap på Koster. Men idyllen slår sprekker når hotellbartenderen Fredde Ström blir funnet drept med et tau rundt halsen.

Etterforskningen kompliseres umiddelbart av et intrikat nett av personlige relasjoner. På hotellet i Ekenäs på Sydkoster befinner ledergruppen i det norske eiendomsmeglerfirmaet Fine Oslo Properties (FOP) seg på høstkonferanse. Firmaet eies av den velstående Håvard Moe, men i hans fravær styres kontoret med hard hånd av Beate Arnesen. Hun prøver desperat å kvitte seg med den uproduktive kollegaen Svein Langgaard, som er lat og gjør alt i siste liten. Samtidig foregår det et intenst sjalusidrama innad i ledergruppen: De to meglerne Måns Frölander og Meja Kroon har et hemmelig forhold, til tross for at begge er gift på hver sin kant. Det de ikke vet, er at Måns' kone har skygget dem i skjul på øya, og situasjonen eksploderer for alvor når Mejas ektemann – en profilert konservativ toppolitiker – dukker opp sammen med livvakten sin.

Sentralt i fortellingen står den 62 år gamle politiinspektøren Vega Varg. Hun har jobbet trofast på den lokale politistasjonen i trettifem år, med unntak av noen få anledninger der hun har vært utlånt til andre distrikter. Vega er enke etter ektemannen Peter, som også jobbet i etaten, og hun fremstår som en herlig jordnær og troverdig etterforsker. Hun lever et relativt stabilt liv uten de typiske krimklisjeene som alkoholproblemer eller dype, ødeleggende traumer. Vega har tre barn: sønnene Hugo og Linus, som følger i foreldrenes fotspor i politiet, og den 19 år gamle datteren Moa som jobber lokalt på turistkontoret.

Likevel er Vega en sammensatt karakter som gjerne trives i eget selskap ute på hytta på Nordkoster. I løpet av etterforskningen settes profesjonaliteten hennes på prøve, spesielt i møte med offerets alkoholiserte far, og gjennom tilbakeblikk til årene 1998–1999 avdekkes den tragiske historien om hvordan Vegas ektemann gikk bort.

Dynamikken styrkes ytterligere når hennes gode venn, Leopold Posse, kobles på saken etter at en av de kvinnelige meglerne sporløst forsvinner. Leopold er kriminaletterforsker i Oslo-politiet, og han er for øvrig en spennende karakter som gir mersmak; som leser får man umiddelbart lyst til å avdekke mer av hans bakgrunn i kommende bøker.

Fortellingen er smart bygget opp med parallelle tidslinjer. I noen av tilbakeblikkene følger vi også den avdøde bartenderen Fredde. Disse kapitlene begynner nøyaktig fem dager før selve drapet inntreffer, noe som gir en logisk og spennende forklaring på bokens tittel.

Hellberg utnytter sin lange forfattererfaring til å konstruere en bunnsolid og flytende fortelling på drøye 300 sider. Dette er en perfekt lengde for en krim; boken unngår unødvendig dødtid og beviser at et godt mysterium ikke trenger å strekke seg over 500 sider for å fenge. Romanen plasserer seg i den mindre voldelige og mer relasjonsdrevne enden av krimsjangeren, der spenningen bygges opp gjennom karakterenes psykologiske samspill og skjulte motiver frem mot den overraskende oppklaringen.

Med Kosterøyenes natur som et levende bakteppe får dessuten romanen et herlig autentisk preg, uten at det på noe tidspunkt føles som en glanset turistbrosjyre. 

Her leverer Hellberg en svært lovende start på en ny og skuddsikker krimserie. "Den femte dagen" er en velskrevet og engasjerende roman som virkelig gir mersmak, og jeg forlater Koster med et klart ønske om å returnere i neste bok. Anbefales!

"Glem meg ikke" av Abby Jimenez

Glem meg ikke
Abby Jimenez
Roman
384 sider
Oversatt av Stine Langtangen
Cappelen Damm
2026

Abby Jimenez er en populær bestselgende feelgoodforfatter. Hun skriver varme og vittige kjærlighetshistorier som sjarmerer lesere over hele verden. Nå hun ikke skriver, driver hun det prisbelønte bakeriet Nadia Cakes.

"Glem meg ikke" er en gripende og hjertevarm bok om to personer som mot alle odds gjør alt de kan for å holde sammen.

Den perfekte mannen finnes kanskje ikke, men i Samanthas øyne er veterinæren Xavier faretruende nær. Han ser ut som en gresk gud og elsker dyr, men illusjonene brister brutalt i det han åpner munnen. Da Samantha tar med sin adopterte katt, Pote, til klinikken, foreslår den humørsyke og gretne veterinæren avliving på grunn av en genetisk defekt. Samantha nekter å lytte, samler inn penger på egen hånd og sørger for en livreddende operasjon. Når hun drar tilbake for å konfrontere ham, prøver en angrende Xavier å bøte på feilen. Gnistene flyr, og han ber henne ut på date. 

Deres første date blir svært vellykket – komplett med et kaotisk escape-rom med romvesen-tema. Selv om uforutsette ting går galt underveis, forsterker situasjonene bare den ubestridelige kjemien mellom dem. Men timingen kunne ikke vært verre. Dagen etter må Samantha pakke livet sitt og flytte 3200 kilometer på tvers av USA – fra Minnesota til Los Angeles.

Årsaken er et rystende familiesjokk. Samanthas mor er kun 54 år gammel, men har utviklet en aggressiv form for demens. Det som startet med konsentrasjonsvansker etter en hjernerystelse, viste seg ikke å være hjernetåke forårsaket av overgangsalderen, men en brutal sykdom. Faren og bestemoren klarer ikke lenger omsorgsarbeidet alene, og familien nekter å plassere henne på institusjon. Samantha må trå til som omsorgsperson for sin meksikansk-amerikanske familie, samtidig som Xavier kjemper sin egen kamp i Minnesota. Han har satset alt han eier på klinikken sin for å motbevise fortiden og foreldrene som sviktet ham. Tynget av familiens utfordringer ber Samantha ham om å glemme henne. Men verken tid, avstand eller dype personlige sår kan få dem til å slette det de deler.

"Glem meg ikke" er en velfundert og utrolig velskrevet roman med stor substans. 

Abby Jimenez er primært kjent som en feelgood-forfatter, men her leverer hun en historie som er betydelig mørkere, mer alvorlig og moden enn hennes tidligere utgivelser. Romanen skiller seg ut ved at den ikke forteller en lettbeint, glanset kjærlighetshistorie; den holder på en melankolsk og realistisk tone som krever noe av leseren.

Boken benytter seg av to fortellerperspektiv, der kapitlene veksler mellom Samantha og Xavier. Dette grepet fungerer som en perfekt drivkraft i historien. Det gir leseren en dypere psykologisk forståelse av begge karakterene, skaper spennende kontraster, og lar oss oppleve de samme hendelsene fra to sider. Spesielt i et langdistanseforhold er dette grepet genialt: vi slipper å gjette oss til hva som foregår på den andre siden av landet, men får ta direkte del i begges lengsel, økonomiske bekymringer og personlige kamper.

Det mest imponerende med romanen er forfatterens innsikt i demensomsorg. Portrettet av Samanthas mor er ikke forskjønnet. Jimenez beskriver detaljert og opprivende hvordan denne sykdommen rammer en kvinne midt i livet, og hvordan den sliter på de pårørende. Det fanger opp den komplekse miksen av bunnløs sorg, dårlig samvittighet og den praktiske overveldelsen det er å pleie en man er glad i. Det krever sin leser, men gir boken en sjelden substans innenfor sjangeren.

Verken Samantha eller Xavier er endimensjonale. Samantha jobber med markedsføring og er en dristig, vittig og fargerik karakter. Xavier derimot bærer på dype barndomstraumer. Han har brutt kontakten med foreldrene sine etter en oppvekst preget av omsorgssvikt og emosjonelle sår. Denne vonde ballasten har satt dype, livslange spor, men har også gitt ham en enorm drivkraft. Han er fast bestemt på å lykkes og nekter å selge klinikken sin – han vil bevise overfor foreldrene at de tok feil av ham. Gjennom tykt og tynt viser de en modenhet som gjør dem til et minneverdig par. Boken redefinerer hva romantikk faktisk handler om. Den viser at ekte kjærlighet ikke handler om glamorøse dater eller store, tomme fakter. Det handler om hverdagsrealitetene folk flest kan relatere seg til: å ikke ha råd til en flybillett, å ikke kunne ta seg fri fra jobben, og å bære hverandres tunge bører når livet raser.

Abby Jimenez har skrevet en livsbejaende roman som rommer stor visdom om menneskets natur. Språket er florlett, flytende og blomstrende, noe som gjør at de følelsesmessige tunge kapitlene likevel opples som tilgjengelige. Sidene snur seg nesten selv. Dette er en historie om umulige livsvalg, skjebne og altoppslukende kjærlighet. Den er rotete, den er til tider stygg, men den viser hvor desperat vi trenger hverandre når det stormer. Anbefales på det varmeste for alle som setter pris på karakterdrevet litteratur med ekte dybde.

"Bli hos meg" av Nicholas Sparks/M. Night Shyamalan

Bli hos meg
Nicholas Sparks/M. Night Shyamalan
Roman
317 sider
Oversatt av Morten Hansen, MNO
Cappelen Damm
2026

Nicholas Sparks har så langt skrevet 25 romaner, og alle har vært bestselgere på New York Times' berømte liste. Bøkene hans har blitt utgitt på mer enn 50 språk med over 150 millioner solgte eksemplarer verden over, og elleve har blitt filmatisert. Han er også grunnlegger av Nicholas Sparks Foundation, en ideell organisasjon som jobber for å forbedre kulturell og internasjonal forståelse gjennom globale utdanningsopplevelser. Sparks bor i Nord-Carolina.

M. Night Shyamalan er en internasjonalt anerkjent filmregissør, manusforfatter og skuespiller som har skrevet og produsert filmer som The Sixth Sense, Signs og Trap. Filmene hans har omsatt for over 3 milliarder dollar, og han er best kjent for sine psykologiske thrillere med overnaturlige elementer. Han er grunnlegger av produksjonsselskapet Blinding Edge Pictures. Shayamalan bor i Pennsylvania.

Den bestselgende romanforfatteren Nicholas Sparks har i mange år skrevet kjente og kjære bøker om kjærlighet og sorg. I "Bli hos meg" gjør han noe han aldri har gjort før. I samarbeid med filmregissør M. Night Shyamalan fletter han sammen sine typiske, følelsesladde skildringer med en uhyggelig, overnaturlig spenning. Dette har blitt en gripende fortelling som på en leken måte blander ulike sjangere.

Historien er skrevet i førsteperson og fortelles til oss av Tate Donovan. Tate er en tretti år gammel arkitekt og partner i et av New Yorks fremste arkitektbyråer. Livet hans blir imidlertid snudd på hodet da han mister sin fem år eldre søster, Sylvia. Tapet sender ham inn i en lammende depresjon som gjør ham sengeliggende i uker. Hans eneste anker i denne mørke perioden er katten Paulie. 

Til slutt lar han seg behandle på en psykiatrisk klinikk. Det er en dyr klinikk med førsteklasses rykte og en vakker, landlig beliggenhet i Connecticut.  

Etter et fire måneder langt opphold der, velger Tate å la seg kjøpe ut av arkitektfirmaet. 

Hans beste venn, Oscar, bor i Chatham på Cape Cod i Massachusetts. Da Oscars familie ønsker å bygge et sommerhus, tilbyr han Tate oppdraget for å hjelpe ham på beina igjen. Tate ankommer Cape Cod i håp om en ny start, men i stedet for å bo hos vennen, velger han å flytte inn på et gammelt, historisk bed-and-breakfast i den idylliske småbyen Heatherington for å være nærmere byggeplassen.

Tate preges av en åpenbaring Sylvia kom med på dødsleiet: at hun kunne se ånder bundet til vår verden, en gave som visstnok ligger i familien. Fornuftige Tate sliter med å tro på dette, siden det er stikk i strid med alt han oppfatter som sant og pålitelig. Men det er helt til han møter Wren Tobin – en vakker og mystisk ung kvinne som utfordrer hele hans logiske verden. De to knytter umiddelbart en dyp forbindelse. Idyllen slår imidlertid sprekker når Tate oppdager at Wren har vært død i to år. Han begynner å få urolige drømmer og hjemsøkes av ånden hennes. Mens politiet avfeide dødsfallet som en tragisk ulykke, blir Tate overbevist om at hun ble drept. Og under overflaten av det fredelige småbylivet ulmer hat, sjalusi og grådighet. 

For å befri Wren fra den uforklarlige tilstanden som holder henne bundet til de levendes verden, må Tate avdekke sannheten om fortiden hennes før tiden renner ut.

"Bli hos meg" forteller en slags skrekkhistorie, noe som nok vil overraske trofaste fans av Sparks, deriblant meg. Det er likevel langt fra tradisjonell skrekk med gørr og sjokk. Spenningen er på det psykologiske plan, og skrekken ligger i den emosjonelle usikkerheten. Historien beveger seg nærmest som en rolig spenningsfilm der det uhyggelige veves sømløst inn i det ordinære. Fans av både Sparks og Shyamalan vil helt sikkert gjenkjenne deres respektive styrker: Sparks’ evne til å vekke dyp empati, og sistnevntes ferdighet i å skape et ubehag som vedvarer lenge etter at boken er ferdiglest.

Tematisk handler boken like mye om hva vi holder fast ved, som hva vi må gi slipp på. Den utforsker hvordan sorg og kjærlighet samspiller, og reiser det eksistensielle spørsmålet: Kan kjærligheten frigjøre oss fra grensene mellom liv og død?

Sparks skriver utmerket, med et klart og lettlest språk. Karaktertegningen er helstøpt og solid. Sparks har eksempelvis en unik evne til å skildre samtaler mellom mennesker så levende at man føler man er til stede i rommet. Det er for øvrig de små detaljene – den stille knirkingen i et gulvbord, en flyktig skygge – som bygger opp den uhyggelige stemningen, samtidig som fokuset hele tiden holdes på karakterenes følelsesmessige reise. Romanen rommer både humor og dypt alvor; historien gjør inntrykk, og man blir både rørt og tankefull underveis.

Og i de siste kapitlene møtes historiens spenning og ømhet på en mesterlig måte. 

"Bli hos meg" er en romantisk, reflekterende og spennende roman som er dypt forankret i menneskelige følelser. Det litt umake forfatterparet har skapt et samarbeid som inviterer leseren til å føle sterkt, samtidig som det stilles spørsmål ved grensene for vår eksistens. Dette er en usedvanlig stemningsfull og gripende bok som varmt kan anbefales til alle som tåler store følelser og litt overnaturlig spenning. Her venter det nemlig en minneverdig leseopplevelse!

PS. Boken filmatiseres og blir storfilm våren 2027.

"Det vi aldri sier" av Elizabeth Strout

Det vi aldri sier
Elizabeth Strout
Roman

229 sider
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Forlaget Press
2026

Elizabeth Strout (f.1956) debuterte i 1998 med romanen "Amy og Isabelle" (norsk 2024). I alt har hun utgitt elleve romaner, dette er den niende som utgis på norsk. For hver bok trer hun stadig tydeligere fram som en av de største forfatterne i amerikansk samtidslitteratur. Hennes store internasjonale gjennombrudd kom med "Olive Kitteridge" (norsk 2015), som vant Pulitzer-prisen for beste roman i 2009. "Jeg heter Lucy Barton" (norsk 2016) og "Åh, William!" (norsk 2022) ble begge nominert til Booker-prisen.

Hovedpersonen er den 57 år gamle læreren Artie Dam. Sett utenfra lever han et rolig, tilfreds og vellykket liv i Massachusetts. Han er elsket av elevene sine, blir litt ertet for de hvite sokkene sine og seiler en liten båt i vakre Massachusetts Bay i helgene. Han har vært gift med familieterapeuten Evie i over tre tiår, og sammen har de den voksne sønnen Rob.

De bor i et romslig hus med egen brygge, men selv etter tretti år, har Artie vondt for å ta innover seg at det er i dette huset han bor i. Det ligger nede ved havet langs en privat vei som det bare deler med to andre hus. Huset hadde tilhørt svigerforeldrene hans, og Evie hadde arvet det for lenge siden, da foreldrene flyttet to Florida. Begge hadde nå vært døde i mer enn ti år.

Artie er historielærer for ellevte klasse på den lokale high school-en. I mange år hadde han også vært assistenttrener for guttenes fotballag. Nå er han assistenttrener for baseball laget. Han tilbringer dagene med å undervise i amerikansk historie, korrigere elevenes uvitenhet og gi et vennlig ord til de som trenger det mest.

Bokens handling utspiller seg i tiden etter pandemien, i et land som beskrives som dypt splittet. Mens konflikter pågår i Midtøsten og Øst-Europa, går USA mot det amerikanske presidentvalget i 2024 – et valg som fyller Artie med en gnagende uro. Som historielærer merker han polariseringen på kroppen når rektor kaller ham inn på kontoret fordi noen av foreldrene har reagert på at elevene ikke får fordype seg i konfødererte soldater fra borgerkrigen.

Artie er for øvrig glad i elevene sine, men pandemien hadde vært tøff for dem, han hadde lagt merke til det i de mer enne tre årene som hadde gått siden. Elevene hadde definitivt forandret seg. De var nervøse, og diskuterte nesten ikke lenger - verken med ham eller med hverandre - sånn som de hadde gjort før, da temperaturen kunne bli høy. Nå var det ofte vanskelig å få dem til å si noe som helst.

I likhet med så mange mennesker, har Artie og Evie opplevd en tragedie. Ti år før, da deres sønn var sytten år gammel, hadde han vært ute og kjørt med kjæresten sin en kveld, og bilen kolliderte og kjæresten ble drept. Rob ble aldri den samme igjen. Nå bodde han (Rob) i Somerville, en times tid fra foreldrene, der han jobbet som IT-ingeniør. For to år siden hadde han giftet seg med en kvinne som het Francesca og var konsertpianist med oppdrag rundt omkring i Europa; hun var ni år eldre enn ham.

Midt oppi denne samfunnsmessige og personlige uroen opplever Artie en dramatisk seileulykke. Samtidig blir en sjokkerende hemmelighet avslørt for ham – en hemmelighet som snur hele hans verden opp ned.

"Det vi aldri sier" gir et gripende og nært portrett av en middelaldrende mann i en livskrise.

Elizabeth Strout har en helt unik evne til å sette ord på det skjulte og usagte mellom mennesker. I denne boken utforsker hun med varme og visdom de små detaljene som former livene våre. Hun viser nok en gang at hun er en mester i å observere det universelt menneskelige. Men fra innsiden skjer det noe som fremkaller uro hos hovedpersonen. Artie bærer på en dyp ensomhet og stiller seg selv et spørsmål romanen aldri helt slipper taket i: Hvordan har det seg at vi vet så lite om hverandre, selv de vi har delt et liv med i tretti år?

Ekteskapet preges av avstand og misforståelser. Etter en fest spør en frustrert Artie kona om hvorfor folk aldri sier noe ekte, hvorpå hun kontrer med at ingen snakker om aborter eller utroskap i et cocktailselskap. Det er nettopp dette spennet mellom den polerte overflaten og de sårede følelsene på innsiden som gjør romanen så hjerteskjærende, uten at den noen gang blir sentimental.

Selv om romanen er stramt komponert, drives den ikke frem av selve hemmeligheten, men av hva avsløringene gjør med en anstendig og snill mann. Forfatteren er mest opptatt av ettervirkningene, og hvordan nye erkjennelser setter farge på hele tilværelsen. Historien fenger fra start til slutt, og veksler fint mellom det triste, det rørende og det håpefulle.

Karakterene er rikt portrettert, spesielt de eldre; med visdom og modenhet, men også håp og frykt. Arties elever blir fremstilt som mangfoldige; vi møter en tankefull lærer som har stor sympati for feilene de gjør, og som støtter de elevene som andre forakter og skyr.

"Det vi aldri sier" er en bok om ensomhet, om privatlivet i et ekteskap, og om et land der folk ikke lenger vet hvordan de skal snakke med hverandre over et gjerde. Med utsøkt prosa og dyp innsikt tar Elizabeth Strout for seg én enkelt manns frykt og ensomhet og gjør den universell – og fanger i samme åndedrag den urokkelige kjærligheten som opprettholder og bærer oss alle.

Resultatet er en solid, velskrevet og dypt gjenkjennelig roman som til tross for sin amerikanske setting er svært relevant for mange lesere. Det er en bok som vil leve lenge i en etter at siste side er snudd.

Det er en inspirerende og rørende fortelling om å være et medmenneske i en verden som har kullseilt. Romanen løser ikke alle livets store spørsmål, men den behandler dem som verdt å holde fast ved. Dette er rett og slett en menneskelig klok bok og en utsøkt nytelse som gjør leseren litt klokere på sine medmennesker. 

"Det vi aldri sier" er en fantastisk og i høy grad anbefalelsesverdig roman!

"Rovfugl" av Jarle Sten Olsen

Rovfugl
Jarle Sten Olsen 
Krim
329 sider
Kagge Forlag
2026

Jarle Sten Olsen (f. 1963) kommer fra Bergen og bor i Bø i Telemark. Han har tidligere skrevet tre kriminalromaner, "Steady", "Bare du som passer på" og "Svarte engler". "Rovfugl" er hans første bok på Kagge Forlag.

Dette er første bok i serien om Kim Utler.

Snart to år har gått siden den nesten fatale feilvurderingen i Skien. Politimannen Kim Utler lot sine to døtre sitte igjen i tjenestebilen da en uavklart situasjon oppsto på Herkules kjøpesenter. En mann rettet en Glock-pistol mot Utler, og skuddet traff karosseriet på Kims egen politibil, der døtrene hans satt. Selv om det gikk bra, satte Kim både kollegaer, publikum og sine egne døtre i livsfare. Resultatet ble en kraftig reprimande og en forflytning til Bø politistasjon. Kona har siden gått fra ham. Han er nå separert, men har døtrene på besøk annenhver helg. 

Nå skal Kim, sammen med resten av stasjonen i Bø og ekstra bemanning, ha ansvaret for sikkerheten under "Operasjon Dyrsku’n" i Seljord. Samtlige partiledere skal delta i den siste debatten i valgkampen, i en låve på området. Men under partilederdebatten blir statsministeren forsøkt drept. Attentatet avverges, men en av Kims gode kollegaer mister livet.

Utler sto nærmest skytteren, men i stedet for å gripe inn umiddelbart, prioriterte han å få en mor og en datter ut av skuddlinjen. 

Nok en gang blir han utpekt som syndebukk. Kim blir satt under intern granskning, tatt av saken og degradert til å håndtere pressen.

Ting tar imidlertid en ny vending når en lokal kvinne plutselig forsvinner sporløst fra Bø-området. For den degraderte Utler blir denne forsvinningssaken en uventet sjanse til å gjenreise sitt eget rykte og renvaske navnet sitt. Han starter sine egne undersøkelser. Det viser seg at Gry Espeset – en journalist fra Aftenposten som opprinnelig var i Seljord for å dekke den dramatiske debatten – også fatter interesse for saken. De to slår seg sammen, og det de finner strekker seg langt utover Telemarks grenser. Trådene leder dem mot internasjonale forbrytersyndikater med dype røtter på Balkan. Lokalsamfunnet derimot holder kortene tett til brystet, og Kim og Grys jakt på svar blir raskt motarbeidet av en bastant mur av taushet.

"Rovfugl" er bygget opp av flere lag og ulike perspektiver som effektivt holder på oppmerksomheten. Sten Olsen vever sammen en historie der det dramatiske nåtidsdramaet i Telemark har dype røtter i fortiden. Selv om det sjokkerende attentatet under Dyrsku’n i Seljord er selve kjernen i handlingen, tar forfatteren oss også med på en reise på tvers av tiår og landegrenser for å avdekke de bakenforliggende motivene.

Handlingen beveger seg mellom to tidslinjer, og broen over til fortiden finner vi gjennom Gry Espeset. Det historiske sporet presenteres gjennom en anonym og personlig dagbok som kaster lys over de dramatiske hendelsene i 1999. På denne tiden deltok norske soldater i de fredsbevarende KFOR-styrkene i Kosovo, og gjennom disse nære nedtegnelsene blir vi kjent med en ung, norsk militær som forelsker seg i Jeta, en lokal kvinne som jobber i en bar.

Skjebnen hennes blir dypt tragisk da hun blir voldtatt av en norsk fenrik og blir gravid. Jeta er i tillegg lillesøsteren til Zogu, en mann som senere stiger i gradene og blir en mektig skikkelse i den albanske mafiaen. Når disse gamle og mørke krigshendelsene plutselig flettes inn i nåtidens etterforskning i Telemark, innser Kim og Gry at de har stukket hånden inn i et vepsebol. Sannheten de graver i er livsfarlig, og snart retter de nådeløse kreftene søkelyset mot dem begge.

Jarle Sten Olsen har en god penn, og han skriver med stor kjærlighet for karakterene sine. Alle fremstår nemlig solide, tilstedeværende og som folk flest – med feil, mangler og traumer. Dessuten er Kim Utler en interessant, plaget og realistisk hovedperson som man umiddelbart holder med, og bekjentskapet med ham har så vidt begynt.

Plottet er rikt utstyrt med blindveier som effektivt leder både Kim og oss lesere på villspor. Ingenting avsløres før brikkene elegant faller på plass mot slutten.

Boken byr i tillegg på en fin balanse: Den gir rom for en langsom, atmosfærisk leseopplevelse i realistiske miljøer, samtidig som de korte kapitlene og hyppige cliffhangerne sørger for at sidene nærmest vender seg selv. 

Språket er svært spenningsoppbyggende. Og det er tydelig at forfatteren har godt grep om politiprosedyrer og intriger; her er det sannsynligvis vanskelig å ta ham i faktiske feil.

"Rovfugl" setter definitivt listen høyt for kommende norske krimromaner, og innleder en ny serie jeg gleder meg veldig til å følge videre. Anbefales!