"Rustskogen" av Anders de la Motte

Rustskogen
Anders de la Motte
Krim
501 sider
Oversatt av Bodil Engen
Kagge Forlag
2025

Anders de la Motte (f. 1971) er tidligere politi, og har vært sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskaper. Han har utgitt 12 kritikerroste kriminalromaner, og er en av Nordens mestselgende krimforfattere. I Norge er han særlig kjent for serien om Leo Asker og Årstidskvartetten.

"Rustskogen" er tredje bok i den hyllende krimserien om Leo Asker og Avdelingen for fortapte sjeler.

Hvilke hemmeligheter skjuler seg i Rustskogen?

Rustskogen ligger på en enorm høylandsmyr i grensetraktene mellom Skåne og Småland. Navnet har den fått på grunn av den jernholdige fjellgrunnen som setter farge på bakken og vannet.

I november 2013 ble det gjort en grufull oppdagelse i et forlatt torvhus, i skogen. Liket av en ung, vakker kvinne, den tjueni år gamle Elena Resare, myrdet og lemlestet på mest bestialske vis.

Elenas venstre ringfinger var kappet av. Til tross for en omfattende politietterforskning ble fingeren aldri funnet. Det er heller ikke Elenas mann, Björn Resare, som forsvant samme natt, og hvis fingeravtrykk ble funnet på drapsvåpenet. Ryktene sier at han drepte henne av sjalusi, men ingen vet det med sikkerhet. Selv om han er etterlyst internasjonalt, er drapsmannen fortsatt på frifot ti år senere. Mange hevder at han skjuler seg langt inne i Rustskogen et sted, der rettferdigheten ikke kan nå ham.

På drapsstedet fant også politiet noen merkelige spor. På stolpen, over den døde, var et symbol risset inn med den samme kniven som ble brukt til å drepe Elena. Merket var en bindrune, et eldgammelt symbol som sies å ha magiske egenskaper.

Både bindrunen, drapsmetoden og den manglende fingeren forekommer også hos et myrlik fra vikingtiden som ble gravd frem bare noen hundre meter derfra tidlig på syttitallet.

Spor som førte tanken hen på et menneskeoffer fra vikingtiden som tidligere var blitt funnet i området. Et myrlik som fikk navnet Gråjenta. Hun og Elena deler altså den samme grufulle skjebnen.

Filip og Lovas Youtube-kanal har noen år på baken. I begynnelsen var de bare opptatt av urban exploration: nedlagte fabrikker, fraflyttede hus, kjellere og tunneler. Tips og triks for å finne bra urbexsteder og få mest mulig ut av opplevelsene. De hadde kanskje noen hundre visninger i uken. Mest venner.

Men for en stund siden fikk Filip en ny idé. De skulle begynne å oppsøke forlatte steder der det hadde skjedd drap og filme mens de forteller om drapet på stedet. 

Det har gjort kanalen deres til noe unikt. Nå har de titusenvis av visninger på hver episode, og har faktisk begynt å tjene litt penger.

Én søndag tar de turen til Rustskogen. 

Da det er i ferd med å mørkne, tvinger et tordenskrall og øsende regn dem til å søke ly i en nedlagt torvfabrikk. Noen ul tyder dessuten på at det kan være ulver i nærheten.

Plutselig, i døråpningen, står en forvirret våt kvinne i lyse klær. Hun ser ut som et spøkelse, eller som en skogånd. I håndflaten hennes ligger en avhogd finger.

Det viser seg å være Elenas avkappede finger.

Saken havner først på Jonas Hellman, ved Enheten for grov krim (politiet i Malmø), sitt bord.

Hellman har nylig hørt et rykte om at Leonore (Leo) Asker skal forfremmes til koordinator på politimesterens kontor, noe som vil bety at hun står over ham i systemet. Av personlige årsaker faller det ham tungt for brystet. 

Egentlig burde saken ha gått fra Grov krim videre til Kalde saker-avdelingen, men den blir nokså umiddelbart sendt ned i kjelleren til Leo og hennes team.

Han er nemlig sikker på at saken vil knekke Leo Asker.

Når Leo, som for øvrig endelig har begynt å få orden på den såkalte Avdelingen for fortapte sjeler, starter sin etterforskning, avdekkes det raskt at dette er noe mye mer enn et helt ordinært drap. Og nok en gang må hun få hjelp av sin barndomsvenn, arkitekten Martin Hill.

"Rustskogen" er enda en velskrevet kriminalroman i serien om politietterforsker Leo Asker, med et neglebitende og ekstremt overraskende plott.

Dette er en vellykket, spennende og tidvis skremmende kriminalroman med gode, overbevisende karakterer. 

Jeg leste "Rustskogen" med stor fornøyelse. Den lener seg ikke for mye på action, det er spesielt det psykologiske spillet som driver romanen fremover. Tempoet er mer rolig, og det dukker stadig opp nye spørsmål. Først mot slutten begynner trådene å samles, og her venter nye overraskelser. Det er godt laget.

Miljø- og stedsbeskrivelser er gode, romanen foregår i vår tid, men med tilbakeblikk til fortiden.

Dessuten har De la Motte et meget presist, flott og spenningsoppbyggende språk.

I tillegg er det en slags dysterhet som hviler over boken, og som er med på å skape en fryktinngytende atmosfære. 

Romanens store attraksjon er den egenrådige Leo Asker, som oppleves som en "ekte" person i kjøtt og blod, som man kan relatere seg til. Hun er intelligent,  snarrådig og har en evne til å gå sine egne veier.

For øvrig er alle forfatterens karakterer som folk flest, med feil og mangler.

Boken kan fint leses frittstående, uten kjennskap til de andre bøkene i serien. Men det ville være skikkelig synd å gå glipp av en god leseopplevelse, så jeg anbefaler å lese disse først. Nivået på alle bøkene er høyt; og "Rustskogen" er absolutt intet unntak.

Uten at jeg vil røpe for mye, viser denne boken at det kommer minst én til i denne serien, og etter å ha lest denne, gleder jeg meg veldig til å lese akkurat den boken.

"Rustskogen" er både spennende og dramatisk og kan varmt anbefales. 

Leo Asker er tilbake i toppform, og jeg ser frem til flere bøker om henne og Avdelingen for fortapte sjeler!

"Vi bor alle her" av Jojo Moyes

Vi bor alle her
Jojo Moyes
Roman
489 sider
Oversatt av Eva Ulven, MNO
Bonier Norsk Forlag
2025

Jojo Moyes (f. 1969) har solgt over 1,6 millioner bøker i Norge, og samtlige utgivelser har gått rett inn på toppen av bestselgerlistene ved lansering. Romanen "Et helt halvt år" er Norges mestselgende bok gjennom tidene. På verdensbasis har Moyes solgt over 57 millioner bøker, og flere av hennes romaner er blitt filmatisert.

"Vi bor alle her" er en herlig og oppløftende historie om familie, tilgivelse og kjærlighet.

Som alle andre har 42 år gamle Lila Kennedy hatt sine opp- og nedturer, men det siste året har ikke vært spesielt oppløftende. Selv om hun har skrevet en bestselgende selvhjelpsbok om hvordan man best kunne reparere et ekteskap som hadde surnet i tidsklemma, raknet hennes eget kort tid etter at boken ble utgitt. Og som om ikke det var nok, døde moren til Lila i en tragisk trafikkulykke like etterpå.

I tiden etter at eksmannen Dan forlot henne og moren døde, har Lila utviklet en rekke strategier for å komme seg gjennom dagen. Hva som helst som sørger for at hun ikke blir alene med tankene sine.

Morens enkemann (og Lilas stefar) Bill hadde flyttet inn hos dem (Lila og hennes to døtre; Celie og Violet) kort tid etter dødsfallet. Nå har han bodd der i ni måneder. Bill er en snill man, men så gammeldags at det nærmest gjør henne helt gal.

Noen ganger føler Lila det som om hun kjemper mot alt og alle: Det rasende, unnvikende innholdet i hjernen hennes, de ustadige, upålitelige hormonene, vekten, eksmannen, hjemmet (et oppussingsobjekt i en frodig del av Nord-London) som omtrent er i ferd med å rase sammen rundt henne, og verden i sin alminnelighet.

Når hennes biologiske far Gene, en mann hun knapt har sett siden han stakk av til Hollywood for 35 år siden, plutselig dukker opp på dørstokken, føles det som at begeret er i ferd med å renne over. Og han er alt annet enn en typisk bestefar. 

Men med Genes tilstedeværelse endrer ting seg på uventet vis. Snart oppdager jentene en nær slektning i en mann som alltid jakter på livsglede. Til og med Bill mister noe av sin anspenthet. 

Harmonien i hjemmet er definitivt i ferd med å bli gjenopprettet.

Og det er først da at Lila finner seg selv. Samtidig begynner romantikken å blomstre i hennes eget liv...

"Vi bor alle her" er en nydelig feel-good-historie om kjærlighet og vennskap, sorg og glede, og ikke minst familierelasjoner.

Med sin sedvanlige menneskelige visdom, humor og varme har Jojo Moyes skrevet en herlig roman om en elskelig, og mildt sagt eksentrisk familie.

Moyes gir noen svært levende beskrivelser av sorg, sinne og aksept. Og som i hennes foregående romaner blir du veldig godt underholdt, noe som gjør boken vanskelig å legge fra seg.

Handlingen er lettfattelig, og fokuserer derfor mer på selve karakterutviklingen og den intrikate dynamikken i Lilas ukonvensjonelle familie.

Moyes skriver uanstrengt om det daglige kaoset, kompromisser og omsorgen som bør være kjent for enhver familie. 

Hun er primært en feel-good-forfatter, men Moyes avdekker også kompliserte relasjoner og nyanserte lag i mennesker.

"Vi bor alle her" utforsker blant annet moralske begreper og menneskelig atferd. Hovedpersonen Lila støter på flere urettferdigheter i sitt liv, akkurat slik vi kjenner dem fra våre egne. Livet er rotete, følelsene er kompliserte, og verden noen ganger overveldende, og Jojo Moyes viser oss alt dette i denne romanen.

Lila er forresten en svært tiltalende hovedperson.

Med to høyst ulike eldre fedre, en opprørsk tenåring og en troløs åtteåring under samme tak, er Lilas familiedynamikk av det kompliserte slaget. I tillegg må hun ta hensyn til eksmannen og hans nylig gravide partner, som Lila regelmessig møter utenfor porten til skolen.

Slik Moyes beskriver henne, kan man ikke unngå å føle sympati med Lila. 

Og det romantiske sideplottet om Lilas to beilere, den kjærlige anleggsgartneren Jensen og den snille alenefaren Gabriel, gir boken et ekstra lag.

Jojo Moyes er utvilsomt eminent god til å beskrive mennesker og ikke minst relasjonene mellom mennesker.

Portrettene hun tegner er veldig menneskelige. De virker realistiske. Problemene deres er gjenkjennelige og derfor svært troverdige, og karakterene er med på å bære boken og gjøre den til en virkelig god leseopplevelse. 

Det flytende og blomstrende språket er lett tilgjengelig, og sidene nærmest vender seg selv, kapittel etter kapittel.

Moyes fanger på en mesterlig måte de følelsesmessige høydepunktene og nedturene i familielivet, noe som gjør historien både hjertevarmende og identifiserbar.

Dessuten tilfører hun historien en god porsjon humor, noe som gjør den enda mer engasjerende.

Bøker som denne gir glede, et smil om munnen og et følelsesmessig jag i kroppen som gjør at du får lyst til å lese mer.

"Vi bor alle her" sørger for god underholdning og litt stoff til ettertanke. Den tar opp temaer som mange lesere vil kunne forholde seg til.

Nok en lun og hjertevarm roman fra Jojo Moyes. Anbefales! 

"Herman og Hedda og trollene" av Geir Moen

Herman og Hedda 
- og trollene
Geir Moen
Barnebok, 3-6 år
48 sider
Fontini forlag
2025

Bøkene om Herman og Hedda tar barns lek og fantasi på alvor, med flotte illustrasjoner og spennende fortellinger. Dette er fantasifulle høytlesningsbøker som vil bli lest igjen og igjen. Og igjen. Bli med inn i leken!

"Herman og Hedda og trollene" er den tredje boken i serien om Hedda og Herman.

Herman og Hedda er bestevenner. De leker sammen i barnehagen hver dag. I dag har det kommet snø! Kanskje de skal lage en snømann?

Snøen ligger som et mykt teppe over alt. "Tenk om det bor noen under denne snøen!" sier Hedda.

Plutselig popper det opp en rar skapning fra bakken.

"Oi, hvem er du?" spør Hedda.

"Jeg er Steinvild, så klart. Jeg er et troll."

Men Steinvild er ikke det eneste trollet som har gjemt seg. Det er nemlig enda flere troll under snøen...

Vakker og enkel bildebok om fantasi, lek og gleden ved å leke med noen.

"Herman og Hedda og trollene" er en bildebok basert på lek og fantasier som utspiller seg når de voksne ikke blander seg inn.

Lek er barnas måte å lære om seg selv og verden omkring seg på. Barn får kunnskap og erfaring ved å prøve forskjellige lekeuniverser. 

Teksten snakker om gleden ved å leke med noen. Og fantasi er en del av barnas naturlige utvikling.

Handlingen formidles med varme og humor, og er skildret fra barnas perspektiv.

De fleste barn vil absolutt kunne kjenne seg igjen i de to karakterene; Herman og Hedda.

Teksten er ganske enkel, og historien utvides i de sjarmerende, glade og livlige illustrasjonene, inspirert av både manga og studio Ghibli.

De er fulle av uttrykksfulle barneansikter, og de skildrer barnas følelser med stor innlevelse. De vekker også liv til et mylder av morsomme og fantasifulle troll.

De beskrevne situasjonene i Herman og Heddas lek gjenspeiler relaterbare scenarier fra hverdagen til de fleste barnehagebarn. Det samme gjelder for de to første bøkene.

Bøkene tar dermed for seg opplevelser som barn vil kunne identifisere seg med. 

Bakerst i boken er en faktadel om troll, hvor forfatteren blant annet forteller at det var ganske mange som trodde på dem i gamle dager. Kanskje fantasien deres fikk steiner, knauser og stubber i naturen til å se ut som skumle skapninger?

Det er i hvert fall godt vi har fantasi, for det er den som gjør det gøy å leke, tegne og finne på ting.

Fortellingene om Herman og Hedda er ideelle for høytlesing både i barnehager og i hjem med barnehagebarn. Anbefales!

"Midnattshuset" av Amanda Geard

Midnattshuset
Amanda Geard
Roman
462 sider
Oversatt Svein Svarverud
Bonnier Norsk Forlag
2025

Britiske Amanda Geard debuterte med "Midnattshuset" til strålende mottakelse i hjemlandet, der boken ble en bestselger. Forfatteren er også en kjær Norgesvenn med hytte i Nord-Norge, og den kommende romanen hennes er delvis lagt til Norge.

Mennesker forsvinner. Hemmeligheter består...

1940: I grevskapet Kerry, sørvest i Irland, blir den unge og vakre Lady Charlotte Rathmore erklært død etter at hun på mystisk vis forsvinner ved innsjøen nær herskapshuset Blackwater Hall. 

I London, på randen av tyskernes "Blitzkrieg" mot Storbritannia, sørger Nancy Rathmore over svigerinnens død, når det kommer et brev i postkassen som inneholder en hemmelighet som hun må sverge å holde for seg selv – en som vil forandre livet hennes for alltid.

Mange år senere, i 1958, flytter Nancys datter inn i det mystiske herskapshuset, og der oppdager hun snart flere urovekkende sannheter om familien.

I 2019 blir journalisten Ellie Fitzgerald tvunget til å forlate Dublin etter en skandale, og hun returnerer til barndomshjemmet sitt på landsbygda i Kerry for å ri av stormen. Men når hun oppdager et falmet brev gjemt i en bok, blir hun trukket inn i et gammelt mysterium om Blackwater Hall. Etter hvert som Ellie begynner å grave i den gamle saken, blir det klart at brevet kan inneholde nøkkelen til mer enn bare Charlottes forsvinning.

"Midnattshuset" er en fremragende roman, og en dramatisk skildring av både fortid og nåtid, med det bølgende grønne irske landskapet som bakteppe.

Det er en kraftfull bok som garantert vil skape stor innlevelse hos sin leser.

Hemmeligheten er selvsagt den røde tråden gjennom hele romanen, men de historiske og utmerkede miljøskildringene utgjør også en stor del av handlingen.

I tillegg føles selve herskapshuset Blackwater Hall som en karakter, siden det meste av handlingen er sentrert rundt det. 

Boken kan karakteriseres som historisk feelgood, og jeg kan tydelig fornemme forfatterens kjærlighet og teft for denne sjangeren. 

Hun tegner også fengslende psykologiske portretter av de tre hovedkarakterene Nancy, hennes datter Hattie og Eliie. 

"Midnattshuset" handler om disse og hvordan livene deres er flettet sammen.

Romanen veksler mellom å følge dem. 

Jeg liker veldig godt Geards måte å hoppe rundt i tid på. Det er spennende med flere parallelle historielinjer, og det er interessant å lese om andre steder, ulike tider og ulike forhold.

Det er for øvrig vanskelig å tro at denne romanen er en debut. For hos en mindre garvet forfatter kunne det hele vært kronglete fremstilt. Her flyter handlingen derimot uanstrengt mellom karakterene (og tidsperiodene), noe som gjør det lett å holde tritt med det som foregår, etter hvert som historien skrider frem.

Romanen er imidlertid aldri forutsigbar, og den byr på en rekke uventede vendinger. 

Jeg likte også slektstreet (av slekten Rathmore fra 1790-nåtid) som er tegnet på en av bokens første sider. Det fungerer som et svært nyttig verktøy, og gjør det enkelt å huske forholdet mellom de ulike karakterene.

Historiens fokus er tre sterke og uavhengige kvinner. Mennene fungerer mer som perifere karakterer, og forfatteren sildrer hvordan disse kvinnene tar kontroll over noen vanskelige situasjoner. 

Journalisten Ellie er eksempelvis en person som står på sitt da hun gjennom sitt journalistiske virke avdekker en massiv skandale. Hun nekter å la seg kue av flere innflytelsesrike mennesker og velger likevel å dekke historien. Selv om dette leder til at hun mister jobben og ikke minst sin entusiasme, gjør oppdagelsene rundt Charlottes mystiske forsvinning at Ellie i overført betydning vekkes til live igjen. 

Selv om hovedtemaet i denne boken er hemmeligheter og innvirkningen de kan ha på etterfølgende generasjoner, handler den like mye om vennskap, lojalitet og kjærlighet.

Ellers er språket i romanen godt og blomstrende, og det er veldig beskrivende. I tillegg er det lett tilgjengelig.

De 462 sidene er rask lesning, godt hjulpet av de forholdsvis korte kapitlene. Dessuten er omslaget utrolig flott og lekkert, noe som absolutt ikke gjør leseopplevelsen mindre hyggelig.

Amanda Geard er en eminent forfatter. Hun beskriver fortiden slik at den fremstår som levende for oss lesere. Handlingen er kanskje ikke den mest fartsfylte. Til gjengjeld er "Midnattshuset" en atmosfærisk historie, der det mer usagte og skjulte skaper en intens stemning. Dramaet utspiller seg i liten skala, men er ikke noe mindre spennende av den grunn. En stor anbefaling herfra!

"Astrobajas" av David Walliams

Astrobajas
David Walliams
Illustrert i farger av Adam Stower
Barnebok, 6-9 år
215 sider
Oversatt av Sverre Knudsen
Aschehoug
2025

Med sine elleville og hysterisk morsomme bøker har David Walliams tatt barna med storm. Men som alltid: Ingenting er ordentlig morsomt hvis det ikke ligger en kime av alvor bak.

David Walliams debuterte som forfatter i 2008 med "The Boy in the Dress". Siden har han toppet bestselgerlistene i Storbritannia og i store deler av resten av verden. Han er flere ganger nominert til Roald Dahl Funny Prize, og bøkene hans er oversatt til 38 språk. 

Siden 1940-tallet har mennesker sendt dyr ut i verdensrommet. De fleste kom ikke tilbake. Dette er historien om hva som skjedde etterpå.

Sjimpansen Bajas bor i dyrehagen Central Park Zoo i New York. Han var kommet dit som foreldreløs baby, og hadde ikke noe navn. Så de andre sjimpansene begynte å kalle ham Bajas. Det var fordi han alltid underholdt de andre med tull og tøys.

Én dag kommer det noen forskere fra det amerikanske romfartsbyrået NASA på besøk i dyrehagen. De trenger en sjimpanse som kan skytes ut i verdensrommet. 

Alle de andre sjimpansene er smarte nok til å gjemme seg bak hvert sitt tre. Dermed velger forskerne Bajas, etter at han har demonstrert for dem hvor flink han er til å vrikke på rumpa.

NASA ønsker å finne ut hva som vil skje med en sjimpanse som reiser i bane rundt jorda. Hvis den kan overleve, er det sjanser for at mennesker også kan det.

Og hva kan vel gå galt om man plasserer sjimpansen Bajas bak spakene på et romskip? Alt, skal det vise seg...

De tar han med seg til Kennedy romsenter og plasserer han i en kapsel på toppen av en rakett.

Etter en vellykket oppskytning, kan Bajas på skjermen sin se at alle NASA-forskerne på jorden klapper og jubler.

Selv bestemmer han seg for å feire med en banan, noe som skal vise seg å få katastrofale følger.

Bananen treffer nemlig den store, røde knappen. Knappen han absolutt ikke skulle ikke skulle trykke på. 

Luka ut åpner seg og Bajas fryser umiddelbart til is. 

Kapselen mister kontakten med jorden og suser av gårde gjennom solsystemet, forbi Mars, Jupiter, Saturn og Uranus. Der ute er temperaturen to hundre ganger kaldere enn is.

Etter femti år i dypfrossen tilstand, blir han brutalt vekket opp. Kapselen til Bajas har nemlig kollidert med et digert romskip, med et vaiende piratflagg.

Et hundehode, opp ned og med øyelapp, kikker ned gjennom luken. Hunden bjeffer med russisk dialekt...

David Walliams er tilbake med nok et bisart eventyr som vil få både barn og voksne til å le høyt.

"Astrobajas" er en herlig grafisk roman i tegneserie-stil som utfolder et fantastisk fantasyeventyr.

Historien om sjimpansen Bajas, som reiser rundt i verdensrommet, er av den typen som definitivt setter i gang fantasien. 

Walliams er dessuten en forfatter som kan noe helt spesielt med å skape sære, elskelige karakterer.

Vi møter blant annet en mystisk ørkenrotte, en bøllete pirathund, onde bananfluer, i tillegg til Bajas, eller Astrobajas som han blir kalt.

"Astrobajas" forteller en herlig tullehistorie som inneholder massevis av spenning, mot og mye oppfinnsomhet. Selv om boken er 215 sider lang, er den relativt rask å lese, da illustrasjonene utgjør en ganske god del, samtidig som at skriften er rimelig stor. 

David Walliams skriver slik at lattertårene renner fra øynene til både leser (og eventuell lytter), og Adam Stower sine illustrasjoner underbygger følelsen av at lesingen føles som en lek.

Stowers illustrasjoner er for øvrig i en klasse for seg, og uansett hvor du ser i boken er det noe spennende som fanger blikket og morsomme detaljer som er verdt en nærmere titt.

Boken utforsker tematikk som vennskap, mot og spenningen ved å utforske nye grenser. Dette kan oppmuntre barn til å drømme stort og omfavne de uventede eventyrene som livet kan bringe, noe som også gjør "Astrobajas" til en historie med et viktig budskap. Dette gir mulighet for en god dialog etter endt lesing.

"Astrobajas" er en bok man legger merke til, og heldigvis for det, for jeg tror mange barn vil like den. Herlig og barnevennlig!

"Hvorfor kan ikke dommeren score mål?" av Susanne Kaluza og Birgit Skarstein

Hvorfor kan ikke dommeren score mål?
- og 52 andre ting du lurer på om sport
Susanne Kaluza - Birgit Skarstein  
Illustrasjoner: Leonard Furuberg
Barnebok, 6-12 år
72 sider
Cappelen Damm
2025

Susanne Kaluza jobber med bøker hver dag som sjef for Stiftelsen Litteraturhuset. Hun har skrevet seks bøker, blant annet den første boka i denne serien: "Hvorfor har vi ikke president i Norge? og 52 andre ting du lurer på om politikk". Den ble nominert til Kulturdepartementets egen pris for barne- og ungdomslitteratur. Susanne er mor til tre barn, utdannet journalist, og jobbet lenge som journalist og sjefredaktør. Ved siden av jobben er hun styreleder i Drammen Teater og Union Scene. Hun har laget sin egen matboks, og har en liten stemme i Disney-filmen "Frost".

Birgit Skarstein (f. 1989) er en paralympisk idrettsutøver som konkurrerer i langrennspigging og roing. Hun har 12 VM-medaljer og er verdensmester og verdensrekordholder i roing. Skarstein er politisk engasjert og en forkjemper for et inkluderende samfunn. Hun studerte statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor hun også utvekslet til Forsvarets Krigsskole. I tillegg er hun del av Global Shapers, en gruppe under World Economic Forum, og medlem av Bioteknologinemda. Hun har vært leder av ungdomsorganisasjonen Unge funksjonshemmede, og fagkonsulent for Norges Idrettsforbund og den olympiske og paralympiske komité. Skarstein ble kjent gjennom reality-serien Ingen grenser i 2012.

"Hvorfor kan ikke dommeren score mål?" gir barna svar på små og store spørsmål om sport. 

Denne boken formidler morsom og fascinerende kunnskap om ulike idretter til barn.

Det er mange ting vi møter i idrettens verden uten å tenke så mye over dem. Denne boken er fylt med gode og lettfattelige forklaringer på mange spennende ting.

Barn stiller mange spørsmål, og det kan føles som et stort ansvar å prøve å svare på dem.

Her har de muligheten til å se nærmere på ulike ting i idrettens verden og få svar på ikke mindre enn 52 morsomme og rare spørsmål.

Finn for eksempel ut av hvorfor tennisballer er gule. Hvorfor folk har på seg badehette når de svømmer. Hvem som fant opp OL. Hva slags idrett folk likte i gamle dager. Hva det betyr å ha svart belte i karate, eller hvorfor vi må smøre ski. Alle de 52 spørsmålene er besvart med omtrent en halv side tekst og tilhørende fargeillustrasjon.

Det er nesten umulig å ikke la seg oppsluke av de ulike spørsmålene i boken. 

Forfatterne skriver med smittende entusiasme og god forståelse for sitt publikum. Leonard Furubergs illustrasjoner er ekstremt humoristiske og passer veldig godt til teksten som brukes.

Resultatet er en artig bildebok i stort format som hyller barns instinktive nysgjerrighet og skaper lærelyst.

Alt i alt er det en bok som presser utrolig mye kunnskap inn på relativt få sider. For skarpe barn med et godt ordforråd kan boken leses fra ca. 6 år, men den kan også leses høyt for litt yngre barn som er interessert i sport, og den kan med fordel brukes av foreldre eller lærere som føler seg utfordret av vanskelige spørsmål relatert til sport fra nysgjerrige barn. Du kan også bruke boken som et slags oppslagsverk, du kan bla i og slå opp, og dens fargerike sider vil helt sikkert gi vitebegjærlige barn lyst og mot til å lære enda mer om idrettens verden.

"Hvorfor kan ikke dommeren score mål?" er en herlig bildebok, formidlet med entusiasme og i øyehøyde med sitt publikum, som kan anbefales for barn fra ca. 6 år og resten av familien.

"Dukkene" av Michael Katz Krefeld

Dukkene
Michael Katz Krefeld
Krim
368 sider
Oversatt av Tore Sand
Kagge Forlag
2025

Michael Katz Krefeld (f. 1966) er født og oppvokst i København. Han har blitt tildelt en rekke priser i hjemlandet, blant annet for årets beste krim av Det Danske Kriminalakademi. Bøkene hans har solgt over 150 000 eksemplarer i Danmark og rettighetene er solgt til tjue land. Katz Krefeld har tidligere arbeidet med TV og har skrevet manus til flere danske TV-suksesser. Med serien om kriminalbetjent Thomas "Ravn" Ravnsholdt har han skrevet seg inn som en av Danmarks aller største krimforfattere.

"Dukkene" er første bok i den populære Ravn-serien, om privatdetektiven Thomas Ravnsholdt, som arbeider med å spore opp savnede personer.

Kriminalbetjent Thomas Ravnsholdt, populært kalt Ravn, har ikke kommet seg etter tapet av kjæresten Eva, som ble brutalt drept under et innbrudd. Ravn klandrer seg selv for hennes død og hans manglende evne til å finne den skyldige. Nå lever han et sørgmodig liv og forsøker å drukne sorgen i alkohol. Han er sykemeldt fra jobben i Station Citys spesialenhet og henger nå stort sett på den lokale baren, Café Havodderen. Han bor på en gammel Grand Banks-båt som ligger fortøyd i Christianshavns kanal, i København, sammen med Møffe, en aldrende, overvektig, engelsk bulldog med kroniske mageproblemer. 

Johnson, Café Havodderens daglige leder, har en vaskehjelp som kommer et par ganger i uken. Hun heter Nadja og kommer fra Litauen. For et par år siden forsvant Nadjas 23 år gamle datter Masja. Ingen har hørt fra henne siden. Johnson ber Ravn om å hjelpe Nadja med å finne datteren.

Ravn tar motvillig på seg oppgaven. Etterforskningen tvinger ham ned i Københavns underverden der østeuropeiske gjenger, narkotika og prostitusjon står på dagsordenen. Der finner han ut at Nadjas datter er solgt til den mektige halliken, Slavros, som har et nettverk av bordeller i hele Europa. Slavros mest permanente tilholdssted ser imidlertid ut til å være Stockholm, og Ravn drar til den svenske hovedstaden med håp om å finne flere ledetråder. Ravns etterforskning kompliseres av at han må handle på egenhånd, at Slavros alltid har klart å unngå politiets søkelys frem til nå, og videre av at en seriemorder har herjet i Stockholm i årevis – og at seriemorderens foretrukne ofre ser ut til å være prostituerte.

"Dukkene" er en god, velskrevet og spennende krim. 

Boken tilhører den mer hardkokte enden av krimsjangeren. Ikke at den er bloddryppende, men spenningsnivået er så høyt at hårene reiser seg i nakken.

Den er medrivende og godt fortalt. Krefeld har et veldig presist og spenningsoppbyggende språk.

Michael Katz Krefeld har også et effektivt grep på lokasjonene, både miljøbeskrivelsene og den kriminelle underverdenen i København og Stockholm.

I tillegg skildrer han sine karakterer så levende at de nesten virker som ekte mennesker. 

Boken er tidvis svært tøff. Selve handlingen utfolder seg vekselvis i tre narrative spor. I nåtiden (2013) følger vi Ravn, Masja fra 2010 og fremover, og svenske Erik på slutten av 70-tallet og tidlig på 80-tallet.

Hovedpersonen Thomas Ravnsholdt, eller Ravn som han kalles, er sykemeldt på ubestemt tid. Til å begynne med kan det virke som at han har et stort problem med alkohol, men det stikker egentlig ikke så dypt. Ravn er nemlig typen som kan kontrollere det og som bevisst har valgt livet på fylla, for å glemme sorgen og savnet etter sin kjære. 

Det andre sporet følger Masja. Hennes liv har mildt sagt gått i nedoverbakke etter at hun ble solgt til Slavros. Beskrivelsene av hennes grufulle liv som prostituert, og menneskehandelen som ligger bak, er både skremmende og tankevekkende. Jeg håper virkelig ikke at prostitusjonsmiljøet er slik det blir skildret i boken, men det er det sannsynligvis. Det er nemlig forferdelig å tenke på hva disse stakkars kvinnene må gå igjennom i sine liv.

Den siste sporet utspiller seg i Stockholm, der vi følger den 10 år gamle gutten Erik.

Alle tre er på sine vis, tragiske historier om sorg og tapt kjærlighet. 

Man kommer tett på hovedpersonene, så tett at det nesten gjør vondt. Krefeld skriver på en måte som tar deg helt inn under huden på dem og setter deg i kontakt med nervesystemet deres mens de går gjennom personlige kriser, nervepirrende ordvekslinger med hardbarkede kriminelle og lange sekunder hvor de ser døden i øynene. Så når du går undercover med Ravn i denne boken, går du dypt inn i både det kriminelle miljøet og Ravns innerste følelser. Det er en eksplosiv kombinasjon.

Kryssklippingen mellom disse tre historiene fungerer bra, selv om de umiddelbart ikke synes å ha så mye med hverandre å gjøre. Du må faktisk lese et godt stykke ut i boken før de gir mening, og du skjønner hva intensjonen er.

"Dukkene" er en kriminalroman for deg som liker fengslende leseopplevelser, et godt språk, realistiske miljøer og en interessant hovedperson. Anbefales!