"Den fallende detektiven" av Christoffer Carlsson

Den fallende detektiven
Christoffer Carlsson
Krim
365 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Bazar Forlag
2016

Christoffer Carlsson (født 1986) har en doktorgrad i kriminologi og er tilknyttet Universitetet i Stockholm. Han debuterte bare 23 år gammel med noir-krimmen "Tilfellet Vincent Franke", som utkom på norsk i 2013. I 2014 kom "Den enøyde kaninen".

"Den usynlige mannen fra Salem" var den første boken i hans nye serie om politimannen Leo Junker. Rettighetene til Leo Junker-serien er solgt til 19 land. I Sverige har de tre Leo Junker-bøkene som hittil er utgitt, solgt i mer enn 200 000 eksemplarer.

"Den fallende detektiven" er bok nr. 2 i den kritikerroste Stockholm noir-serien om politietterforskeren Leo Junker. For den første boken, "Den usynlige mannen fra Salem", mottok Carlsson Svenska Deckarakademins pris 2013 og ble nominert til Glassnøkkelen.

Det er desember og mer enn tjue minusgrader i Stockholm. Både snøstormen Edith og julaften nærmer seg.

Natt til Lucia, fra et vindu, bevitner en seks år gammel gutt, som holdes våken av en vedvarende hoste, at Thomas Markus Heber blir knivdrept i en bakgård i Stockholm. Heber jobbet som lektor i sosiologi på Stockholms universitet, og hadde til og med blitt prisbelønnet for det, to ganger.

Leo Junker og hans kollega, Gabriel Birck, settes til å etterforske saken. De får rede på at Heber også jobbet som forsker. Han forsket på sosiale bevegelser. Sosiale bevegelser er et innfløkt begrep, men det handler om grupper, som nettverk eller organisasjoner, og deres felles handlinger. Man fokuserer altså på gruppen, ikke enkeltpersoner. I Hebers tilfelle handlet det om deler av den autonome bevegelsen med grupper som AFA eller Revolutionära Fronten på den ene siden, og den nasjonalistiske bevegelsen, som Svenskt Motstånd, på den andre. Altså venstre- og høyreekstremister. Den siste tiden hadde han visstnok drevet med feltarbeid, en fase i forskningsprosessen som går ut på å samle empirisk materiale gjennom intervjuer eller deltagende observasjon.

Heber hadde altså vært i kontakt med mennesker fra disse miljøene og intervjuet dem, men i notatene hans ble de kun omtalt med sifre. Det tar heller ikke lang tid før Junker innser at Heber var i ferd med å møte en av dem da han ble myrdet. Spørsmålet er bare hvilke personer som skjuler seg bak sifrene, og om vedkommende i så fall kan være morderen.

I Hebers notater var det også tegn som tydet på et kommende politisk attentat, men hvem er det som skal myrdes? Og hvem er den skyldige?

Plutselig blir Junker og Birck fratatt etterforskningen av Säpo, uten nærmere forklaring. Leo finner det problematisk å godta dette, og fortsetter derfor på egenhånd.

Femten år tidligere, i Hagsätra, møtes de to femten år gamle guttene, Christian og Michael, på en fest. De har tilfeldigvis like T-skjorter på seg.

De har mye til felles, bl.a. en røff oppvekst, og blir gode kamerater.

Snart begynner de, for moro skyld, med å ripe opp dyre biler om nettene. Til slutt blir de tatt. Men eieren av bilen trekker anmeldelsen og verver dem med i en bevegelse (Svenskt Motstånd) han har bygget opp fra grunnen av, og som har ambisjoner om å forvandle Sverige. De starter i det små med å dele ut flygeblader. Etter hvert barberer de skallen og tatoverer slagord og symboler på brystkassen.

De blir en del av et fellesskap, får en tilhørighet.

Det er slik det begynner...

Samtidig kjemper Leo Junker mot sine egne demoner. Sobril avhengigheten gjør at han har problemer med å både spise og sove. Han plages dessuten av mareritt og sporadiske hallusinasjoner. Han vet at om dette kommer frem, vil han miste jobben som politi ved voldsavsnittet (med ansvaret for City og Norrmalm - populært kalt Ormebolet).

Av og til besøker han barndomsvennen Grim, som er innesperret på St Görans sykehus. Han sitter inne for mord. Leo trekkes dit av grunner han har vanskeligheter med å definere. Kan det ha noe med skyldfølelse å gjøre?

"Den fallende detektiven" er en meget engasjerende bok, som krever at man følger med.

Romanen er ubehagelig aktuell og setter problemer under debatt, der politikk, fremmedfiendtlighet og utenforskap er blant hovedtemaene.

Foruten snøstormen Edith, havner Leo Junker og hans kolleger også i en annen storm. En storm der diverse fremmedfiendtlige grupperinger og organisasjoner barker sammen med sine radikale antifascistiske motstykker. Boken forteller om demonstrasjoner og blodige konfrontasjoner, der kamp og politikk kolliderer. Dessverre føles det hele veldig levende ut. Derimot synes jeg at boken tilfører et viktig perspektiv som media gjerne utelater, nemlig menneskene som er involverte.

Handlingsforløpet hopper også tilbake i tid, og skildrer en bakgrunnshistorie om to venner. Jeg likte disse tilbakeblikkene, der stemningen og tonen føltes svært forskjellig fra historien som utspilte seg i nåtid  - som jeg for øvrig også likte godt, selv om den var betraktelig mer kjølig og røffere i kantene.

Carlsson har utvilsomt klart å skape et intenst og medrivende drama.

Historien han forteller er strukturert i korte kapitler og har en stram og konsis språktone.

Boken er lesverdig, og svært profesjonelt skrevet, der strofer fra ulike musikktekster går igjen som en slags rød tråd. Carlsson har så avgjort en annerledes måte å skrive på. Men det er, i høyeste grad, en interessant og frisk måte å tilnærme seg denne sjangeren på.

Det er først og fremst språket, måten å fortelle en historie på og atmosfæren som skiller Christoffer Carlsson fra andre krimforfattere. Samtidig evner han å skildre karakterene særs overbevisende. Spesielt skildringen av Leo Junker er knivskarp. Han er en kuriøs karakter, men veldig langt unna stereotypen, er han dog ikke. Men han er så absolutt menneskelig og en karakter jeg med stor forventning kommer til å følge videre.

Men også de rundt Junker kommer til live og blir portrettert ganske så eminent.

"Den fallende detektiven" er svært en god roman. Selv om man på et tidspunkt, kan være i stand til å forutsi hvordan selve historien vil ende, har den likevel flust av uforutsigbare vendinger. I tillegg blir man ytterligere kjent med den noe uortodokse Leo Junker.