Jussi Adler-Olsen
Krim
527 sider
Oversatt fra dansk av Erik Krogstad
Aschehoug
2017
Carl Mørck og hans Avdeling Q er malplasserte nede i kjelleren på Politigården i København. Likevel synes Mørck at det er mye som går på skinner. Han har beregnet oppklaringsprosenten for Avdeling Q til å ligge på femogseksti for de siste to årene, og det er i hvert fall ikke mindre enn for årene før. Strengt tatt er det adskillig mer enn man kan forvente når man tar i betraktning at dette er saker som resten av korpset i realiteten har måttet henlegge som uoppklarte. Ikke desto mindre, står avdelingen i fare for å bli nedlagt på grunn av lav oppklaringsprosent.
Attpåtil må Avdeling Q klare seg uten sin faste sekretær, Rose. Hun er sykmeldt, sunket ned i en dypt psykotisk tilstand
der hun kjemper for å slippe unna mørket som truer med å omslutte henne og hemmeligheten hun bærer på.
Det er vanskelig for Carl, Assad og spesielt Gordon å hjelpe Rose, men når de blir invitert hjem til leiligheten hennes av Roses søstre, skjønner de hvor ille det står til. Da går det nemlig opp for en særdeles rystet Avdeling Q at deres sekretær har det mye verre enn de trodde...
Samtidig, en sen kveld, i øsende regnvær, blir den eldre damen Rigmor Zimmermann overfalt i Kongens Have. Hun blir slått ned bakfra, med en flaske, og dør av skadene. I tillegg forsvinner en større sum med penger fra damens veske. Hun kom fra datterens leilighet, hvor pengene skulle ha vært overlevert, men på grunn av en krangel ble de ikke det.
Metoden drapet blir begått på, minner veldig om en gammel sak som Carls gamle sjef Marcus Jacobsen, for noen år siden, var satt til å oppklare. Etterforskningen løp den gang i ring og saken endte opp som arkivert og uløst.
Problemet nå, ved å blande den gamle- og den nye saken sammen, er at Carl og hans team må samarbeide med de andre etterforskerne på Politigården. Men ingen i etasjene over vil jobbe med Carl...
På en annen kant av Københavns sentrum, har den kommunale saksbehandleren Anne-Line Svendsen, med noen få år i yrket, blitt lei av tilværelsen. Hun bryr seg mindre og mindre om klientene sine, som i hennes øyne er passive hele dagen lang. Dessuten forventer de at kommunen skal holde det gående for dem, når de for ørtende gang har brukt opp alle pengene sine.
Spesielt er det noen unge kvinner som kommer trippende opp på kontoret i moteriktig tøy, sminke og fancy støvler, som Anne-Line har store problemer med å forholde seg til. De må stoppes for enhver pris...
Det er, med andre ord, nok å ta fatt i for Carl, Assad og Gordon, som ikke bare må prøve å filtrere ut tråder og avklare diverse omstendigheter, men også holde et tv-team på avstand og ta vare på Rose, hvis fortid ikke er til å bære.
"Selfies" er den syvende boken i serien om Carl Mørck og Avdeling Q. Den er spennende fra første til siste side, men også interessant og tidvis svært så humoristisk.
Handlingsforløpet har en slags hektisk intensitet over seg, der psykiske lidelser, raske biljakter og jentegjenger av ulike slag settes i fokus. Og når et tv-team kommer inn i bildet og Carls sjef får den strålende ideen om at de bør følge arbeidet til Avdeling Q, settes lattermusklene så definitivt på prøve.
I boken fokuseres det spesielt på to temaer. Det ene er Roses voldsomme kamp med sine indre demoner. Det andre er hvordan en bestemt kategori av unge jenter som er mottakere av sosialhjelp, prøver å leve og oppføre seg som jenter man ser i ulike reality-show på tv.
Beskrivelsene av Roses kamp mot demonene er veldig gripende og barske, og man kan egentlig ikke noe annet enn å føle med henne.
Likeledes beskrivelsene av jentegjengen, som består av Denise, Michelle og Jazmine, er presise og skarpe, selv om de innimellom bikker over i rene karikaturer. Her sitter man uansett med den motsatte følelsen i forhold til beskrivelsene av Rose - jentene er ikke noe annet enn trygdesnyltere.
Denne meningen deles også av saksbehandleren deres, Anne-Line Svendsen. Hun bestemmer seg kort og godt for å utrydde dem og andre lignende jenter, og hun ser på det som et høyst nødvendig oppdrag.
Beskrivelsene av Anne-Line, som gradvis utvikler seg til å bli fullstendig gal, er uhyggelig gode.
Og så er det selvsagt Carl Mørck, Avdeling Qs ubestridte leder. Han har vi nå fulgt gjennom syv bøker, på ekte serie-manér vis. Vi har til nå blitt godt kjent med ham. Likevel dukker det stadig opp overraskelser...
"Selfies" er helt klart anbefalelsesverdig, og så absolutt en tidstyv som kan være vanskelig å legge fra seg. Heldigvis er ikke dette en bok man leser på en, to, tre - og takk for det!
Boken er for meg, nok et bevis på at Jussi Adler-Olsen tilhører toppsjiktet i skandinavisk krim. Endatil viser avslutningen oss at vi har mer i vente. Så nå er vi bare nødt til å være tålmodige og se frem til neste bok.
Les den og nyt den!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar