"Eleanor Oliphant har det helt fint" av Gail Honeyman

Eleanor Oliphant har det helt fint
Gail Honeyman
Roman
424 sider
Oversatt av Cecilie Winger, MNO
Aschehoug
2018

Gail Honeyman (f. 1972) er fra Skottland. Etter studier i fransk litteratur ved Oxford og en rekke tilfeldige jobber begynte hun på skrivekurs. Der starter historien om Eleanor Oliphant.

Forfatteren ble tildelt priser og utmerkelser allerede før boken var ferdig skrevet. Den gikk rett inn på britiske bestselgerlister da den utkom i 2017 - og der har den ligget siden.

Reese Witherspoon har kjøpt filmrettighetene til boken og omtaler den selv som "Fantastisk skrevet og UTROLIG morsom". Boken har ligget på britiske og amerikanske bestselgerlister siden den utkom, og er solgt til 41 land.

Eleanor Oliphant er snart tretti år gammel og bor i Glasgow. Hun har et arr i ansiktet og eksem på hendene. Eleanor bor fortsatt i den kommunale leiligheten sosialtjenesten tildelte henne sommeren før hun skulle begynne på universitetet.

Etter studiene, har hun hatt den samme jobben som kontormedarbeider i et designbyrå - siden hun dukket opp på jobbintervjuet med blått øye, noen utslåtte tenner og en brukken arm. Hun har aldri benyttet seg av den tildelte feriegodtgjørelsen, selv om hun har jobbet der i ni år

Eleanor er ikke spesielt godt likt av sine kollegaer, uten at hun helt forstår hvorfor.

Hun er av den typen som liker å planlegge ting ordentlig, forberede seg på forhånd og være strukturert.

Livet er mildt sagt rutinepreget. Hun har på seg den samme marineblå allværsjakken hver dag, spiser den samme lunsjen hver dag mens hun leser avisen Telegraph og gjør ferdig begge kryssordene. Hun ringer moren hver onsdag kveld, og helgene består av pizza margherita fra Tesco Metro og to flasker med Glen's Vodka.

Eleanor Oliphant er en sosialt keitete kvinne som unngår alle slags sosiale sammenhenger. Hun mener selv at hun har det helt "fint". Hun savner ingenting i sin nøye tilpassede tilværelse. Bortsett fra, kanskje, alt.

Alt endres imidlertid, når Eleanor møter Raymond Gibbons, den litt klønete fyren fra IT-avdelingen. Når hun og Raymond må hjelpe Sammy, en eldre herre som har falt om på fortauet utenfor firmaet, spirer et vennskap gradvis frem mellom dem.

Og Raymond er ikke en mann som lar seg avskrekke av Eleanors likefremme og noen ganger uhøflige væremåte. For ikke bare utvider han hennes horisonter, men gir henne også et glimt av en normalitet hun ikke tidligere har vært vant med.

Men hvorfor er Eleanor slik som hun er? Mangler hun bare sosiale ferdigheter? Eller er det noe mer?

"Eleanor Oliphant har det helt fint" er en rørende og humoristisk roman om den livsviktige kontakten mellom mennesker og veien ut av ensomhet.

I utgangspunktet høres det kanskje ut som en lettvektig roman, men det er den så definitivt ikke. Eleanors bakgrunn er nemlig full av smertefulle og traumatiske hendelser, og jo mer innsikt  man får i den, desto mer forstår man Eleanor og hvorfor hun er som hun er.

Det er en roman med alvor i bunnen, men samtidig er den både morsom og underholdende.

Heldigvis faller ikke historien i den ordinære gutt-møter-problematisk-jente-og-hjelper-henne-med å bli-"normal"-fella. Selv om Raymond så absolutt er betydningsfull med tanke på hvorledes denne historien utvikler seg, hjelper han egentlig ikke Eleanor noe mer enn hun hjelper ham. Forholdet mellom disse to karakterene utvikler seg på en organisk måte uten noen form for romantikk eller typiske klisjeer, noe som minner oss på at de er mennesker, med de feil og mangler vi alle har. Vennskapet mellom Eleanor og Raymond er for øvrig usedvanlig godt skildret og jeg likte at ting tok litt tid, uten noen forhastede løsninger. Dette er nemlig en roman om forandring, om å la andre få lov til komme inn i ens liv og om å vokse som menneske.

Selv med Eleanors pragmatiske, og tidvis nærmest fordømmende, måte å betrakte andre mennesker og situasjoner hun befant seg i på, syntes jeg likevel at hun hadde et ganske vinnende vesen. Jeg håpet så inderlig at hun ville finne gleden i livet. Én ting syntes i hvert fall klart; Eleanor var en uovertruffen overlever. Og jeg beundret henne for det. Å få sin første venn noensinne, betydde mye for henne. Raymond var kanskje ikke den mest livlige fyren, men han var vennlig, og en stabil, positiv tilstedeværelse som Eleanor virkelig trengte i sitt liv der og da. Gjennom sin tilknytning til ham ble også andre mennesker introdusert for hennes ikke-eksisterende sosiale nettverk, noe som ledet henne ut av ensomheten og den isolerte eksistensen hun i nesten et tiår hadde befunnet seg i.

Honeyman skriver godt, og styrer lekkert unna tradisjonen med en sær kvinnelig hovedrolleinnehaver, og skaper i stedet en komplisert kvinnelig karakter som har mye mer å tilby enn å bare være en som bryter med samfunns- og kjønnsnormer og som er morsom på grunn av det. Eleanor har dybde, bekymringer, og en del av det hun sliter med er noe som mange vil kunne kjenne seg igjen i.

"Eleanor Oliphant har det helt fint" er en bemerkelsesverdig debut om en litt uvanlig kvinne. Det er en vittig og klokt skrevet bok, som sømløst blander den tunge, mørke fortiden til en foruroliget kvinne med den vanskelige reisen hun må ta for å bli sitt beste og sanne selv.

Med en original heltinne, en melankolsk, men oppløftende fortelling, en utforskning av ensomhet og den langvarige effekten av menneskelig vennlighet, er "Eleanor Oliphant har det helt fint" en sjarmerende og viktig bok om selvoppdagelse og vennskap, som vil få sine lesere til å sette spørsmålstegn ved egen oppførsel, og hvorledes de behandler andre.