torsdag 17. januar 2019

"Lazarus" av Lars Kepler

Lazarus
Lars Kepler
Krim
512 sider
Oversatt av Henning J. Gundersen
Cappellen Damm
2018

Lars Kepler er et pseudonym for Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril. Lars Keplers bøker er utgitt i 40 land, og har solgt over 13 millioner eksemplarer.

"Lazarus" er den syvende boken om Joona Linna.

Livet har igjen begynt å smile til Joona Linna. Sist høst ble den gjenværende fengselsstraffen hans omgjort til samfunnstjeneste som betjent ved nærpolitiet på Norrmalm i Stockholm. Om noen få uker skal han tilbake i tjeneste som kriminaletterforsker i Rikskriminalpolitiet. Dessuten blomstrer kjærligheten mellom han og Valeria de Castro.

Én vintermorgen tar Nils Åhlén (kalt Nålen) kontakt med Joona. Nålen er professor i rettsmedisin ved Karolinska Institutet, og en av de fremste ekspertene innenfor rettsmedisin i Europa. Han forteller at en mann har blitt funnet på

Tveita i Oslo, mishandlet og drept i sin egen leilighet. Alt tydet på en typisk fyllekrangel, men da Oslopolitiet åpnet offerets fryseboks, fant de kroppsdeler fra et stort antall mennesker, nedfryst i forskjellige stadier av forråtnelse. Da politiet forsøkte å matche DNA fra kroppsdelene i fryseboksen med Europols, Finlands og de skandinaviske landenes politiregistre, viste det seg at en av dem var kraniet til Summa, Joonas avdøde kone. Siden det var Nålen som utferdiget Summas dødsattest, ringte de til han. Det kan være en tilfeldighet at nettopp Summas kranium befant seg der, den avdøde mannen i Oslo må ha vært en hittil ukjent gravskjender og trofésamler, men Joonas mistanke blir likevel vakt.

Når Joona noen dager senere blir kontaktet av Carlos Eliasson, sjefen for Sikkerhetspolitiet, fordi det tyske politiet vil at spesifikt Joona skal hjelpe dem med en etterforskning, drar han til Rostock, til en avsidesliggende campingplass hvor et mistenkelig dødsfall har funnet sted.

Joona kjenner ikke den drepte mannen, men det viser seg at mannen to dager før han døde hadde ringt til Joonas mobiltelefon.

Joona gjør også funn på åstedet som danner et mønster som er ufattelig skremmende, men umulig å ignorere.

For selv om ikke sporene på de to åstedene (Oslo og Rostock) umiddelbart avslører noen fellestrekk, går sammenhengen mellom de to sakene etter hvert opp for Joona. Og nå er han ikke lenger i tvil. Selv om det virker helt umulig, peker drapene bare i én retning.

Joona er sikker på at seriemorderen Jurek Walter må være i live og derfor har overlevd skuddsårene ett år tidligere. Joona tror Jurek nå er ute etter ham, og at han vil hevne at Joona drepte broren hans.

Men først velger Joona å lufte sine mistanker overfor kollegaen Saga Bauer og Nålen.

Men de mener bestemt at Jurek er død. Han ble jo skutt og drept av Saga. Alt tydet i hvert fall på det, inklusive et lik fullt av kulehull og en pekefinger med Jureks fingeravtrykk. Av den grunn forsøker de å overbevise Joona om at han denne gangen tar feil.

Joona er derimot ikke like sikker og går i dekning med datteren Lumi (som studerer i Paris). I mellomtiden tar Saga og Nathan Pollock fra Rikskriminalpolitiet over etterforskningen i Sverige - men morderen ligger hele tiden et skritt foran dem, og jakten etter han vil påføre dem store personlige tap...

Enkelte ville kalle det et mirakel hvis noen skulle gjenoppstå fra de døde - for andre ville det være det ultimate mareritt.

"Lazarus" er en fremragende kriminalroman som vil gi deg både hjertebank og frysninger på ryggen.

La meg bare si det med en gang: "Lazarus" er ikke en bok for sarte sjeler! Mordene er grusomme og brutale, men også dysterheten som hviler over romanen er med på å skape en fryktinngytende atmosfære. Lesere av seriens foregående bøker bør ha god kjennskap til Jurek Walter og hans skremmende evner til å være i forkant, men i "Lazarus" blir dette enda tydeligere.

Det psykologiske maktspillet som kontinuerlig foregår mellom Saga og Joona på den ene siden og Jurek på den andre, er godt beskrevet. Det er imponerende hvorledes forfatterne har evnet å skape en slags symbiose mellom etterforskerne og den jagende: De er på sett og vis avhengige av hverandre, selv om de har vidt forskjellige motiver.

Lars Kepler er for meg synonymt med god krimlitteratur. Forfatterparets bøker har blitt mer intense for hver utgivelse, og med "Lazarus" bekreftes dette ytterligere.

Selve tittelen er en hentydning til Lasarus i Bibelen, som Jesus vekket opp fra de døde. I denne kriminalromanen frykter Joona Linna at seriemorderen Jurek Walter, som han tidligere har hatt sine feider med, og som angivelig var død, likevel ikke er det. Som Bibelens Lasarus, har han gjenoppstått fra de døde.

Dette er en meget spennende, men svært barsk bok. Visse steder er den nok ganske så urealistisk, men underholdningsverdien er derimot førsteklasses.

"Lazarus" fortsetter der den forrige boken i serien, "Kaninjegeren", avsluttet. Som med de fleste andre serier, vil jeg anbefale at også denne leses i sin riktige rekkefølge. Jeg tror nemlig at man går glipp av mye ved å begynne midt i en serie, og i særdeleshet i denne. Man bør helst ha kjennskap til både Joona Linna og Saga Bauer, og deres forhistorie for å få fullt utbytte av "Lazarus".

Likevel oppsummeres det ting fra de tidligere bøkene som er sentrale for handlingsforløpet i denne boken, uten at det pensles ut for leseren.

Men det er liten tvil om at kjennskap til Keplers foregående bøker om Joona Linna vil gi deg et større innblikk i hvem de ulike karakterene er, siden de har utviklet seg gjennom serien. Imidlertid får man i "Lazarus" et nokså klart inntrykk av hvem hovedrolleinnehaverne er. Joona og Saga, som begge jobber i politiet, er interessante og troverdige karakterer med en fortid i bagasjen. De har elsket og de har mistet. Saga kjemper en knallhard kamp mot sine indre demoner, og Joona bærer på et stort savn. Men begge er særdeles intelligente og de synes å være svært omsorgsfulle overfor mennesker som betyr noe for dem.

Historien fortelles vekselvis fra de ulike karakterenes perspektiv. Den følger primært Joona og Saga, men også noen av de perifere karakterene har sine egne kapitler.

Spenningskurven er bratt og tar et grep om leseren allerede fra første side. Kapitlene i seg selv er relativt korte og de ender som regel med en cliffhanger, noe som gjør at man bare må lese det neste kapittelet.

"Lazarus" er ikke Keplers beste bok, men jeg vil så absolutt anbefale den, spesielt for de av dere som ikke har noe imot litt uhygge og voldsomme scener.

Dessuten er historien både spennende og god, og av det leseverdige slaget - selv om man ikke kjenner til serien om Joona Linna fra før av.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar