"Utafor" av Hanne Voje

Utafor
Hanne Voje
Barnebok, 9-12 år
148 sider
Havo forlag
2019

Hanne Voje har en mastergrad i American studies fra Blindern. Hun er svært glad i å lese og skriver skjønnlitterært for barn og ungdom.

Sommerferien er over, og Line skal begynne i femte klasse. Men hun gleder seg ikke.

Det er første skoledag. Line går alene til skolen, og hun haler ut tiden som en skilpadde. Mest av alt gruer hun seg til å møte Ronny igjen.

Ronny er den sterkeste gutten i klassen, men det er ikke det som skremmer Line mest. Ronny er nemlig sjarmerende på en farlig måte. Han skrur på sjarmen og smisker med frøken. Ronny med den smiskete sjarmen får det som han vil. Eller slipper unna med hva han vil.

Line pleier å drømme om en lykkedag, da hun ler og er glad hele dagen.

Men hun har ikke en eneste venninne i klassen. Line føler seg utstøtt hver eneste dag, og derfor vil hun helst løpe hjem til det trygge rommet sitt på loftet.

Langs veggen på rommet hjemme står en hylle. Den er full av bøker og kattebøker som Line samler på.

Line blir så glad av de søte bildene. Det beste hun vet er å krølle seg sammen en bok. Men ingen liker en bokorm, og Tanja i klassen lar henne aldri glemme hvor teit hun er.

Læreren, eller "frøken" som hun liker å bli kalt, forteller at de har fått en ny elev i klassen. Det er en gutt som heter Kim Johnsen.

Kim smiler til Line, og hun blir så varm inni seg. Hun kan ikke huske sist noen i klassen smilte til henne. Et smil er så mye mer enn hun turte å håpe på!

Skoledagene går sin gang, men den nye gutten i klassen som Line blir god venn med, forsvarer henne, og Ronny sverger hevn.

Klarer Line og Kim å stoppe Ronny sammen? Kan Line stoppe Tanja med kims hjelp? Og kan hun få en lykkedag 1 i klasse 5A?

Med "Utafor" har Hanne Voje skrevet en virkelig fin bok med stoff til ettertanke for både voksne og barn.

Handlingen er lagt til 1993/1994 og følger hovedperson og jeg-forteller Line gjennom et helt skoleår.

Boken handler om Line som blir mobbet fordi hun er en jente som er litt annerledes. Lines skoletid er derfor ikke en lykkelig tid. Den gir et realistisk bilde av mobbing og til tross for at boken ikke er så lang, inneholder den både stoff til refleksjon og klassediskusjoner.

"Utafor" forteller om hva det ofte handler om for både store og små jenter, nemlig at man svært gjerne vil være en del av et fellesskap. Noen ganger blir man holdt utenfor, og hvordan takler man det?

Skildringen av mobbingen og den daglige overlevelseskampen er så godt beskrevet at man som leser nesten kan føle smerten og nederlagene.

Selv om vennskap, mobbing og konflikt er vanskelige og tunge tema, klarer Voje å skildre Lines noe konfliktfylte hverdag med et snev av varme. Språket flyter godt, selv om det er litt rusk her og der, og beskriver tydelig Lines sinne, glede, utrygghet og frustrasjon. Som leser er man aldri i tvil om hvor man er rent følelsesmessig.

En barnebok om mobbing er nesten alltid relevant og nyttig. "Utafor" tar kanskje ikke opp emnet på en original måte, men den er så absolutt brukbar.

"Utafor" tar opp et viktig tema på en måte som de fleste skolebarn vil kunne relatere seg til. Jeg tror også at eldre lesere vil kunne gjenkjenne sin egen tid på skolen.

Boken tar tema som mobbing og det å føle seg utenfor og være annerledes opp til diskusjon - i barnehøyde. På denne måten er boken egnet som et pedagogisk verktøy for barn som går på skolen.

Jeg både tror og håper at dette vil være en bok som kan få barn til å ta hensyn til barn som er annerledes enn dem selv. Boken kan også være til hjelp for de barna som har blitt mobbet og kan her lese om noen som har blitt det samme.

"Utafor" er en lettlest bok. Historien er enkel, men rommer samtidig en utrolig dybde og sårbarhet, som blir tydeliggjort gjennom språket, stemningen og beskrivelsene. Voje skriver fint og nyansert om mobbing, og i korte setninger forteller hun en rørende, søt og alvorlig historie. Den er også fint strukturert med forholdsvis korte kapitler, noe som ikke bare gjør den svært lesevennlig, men også enda mer uttrykksfull i sitt budskap.

Jeg må også fremheve den fine forsiden som illustrerer innholdet på godt vis. Min eneste klage er at boken gjerne kunne ha vært dobbelt så lang, jeg hadde nemlig problemer med å si farvel til Line.

Boken kan varmt anbefales til egenlesing fra ca. 9-12 år og vil være ideell for høytlesing i enhver klasse.