"Lysende kollektiv" av Andrés Barba

Lysende kollektiv
Andrés Barba
Roman
176 sider
Oversatt fra spansk av Knut Ofstad, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2020

Spanskfødte Andrés Barba (f. 1973) er forfatter, dikter, fotograf og essayist, og er utropt til en av de beste unge spanske romanforfatterne i vår tid av britiske Granta. Han debuterte som forfatter i 1998. Hans mest kjente romaner er "La hermana de Katia" (2001) som ble nominert til Premio Herralde, og "Las manos pequeñas" (2008), som vakte internasjonal oppmerksomhet. "Lysende kollektiv" ("República luminosa", 2017) er solgt til 24 land og er hans store internasjonale gjennombrudd. Barba har undervist ved Complutense-universitetet i Madrid og er for tiden gjesteforsker ved New York Public Library.

"Lysende kollektiv" er en dypt ubehagelig roman som utfordrer våre oppfatninger om barndom og uskyld, og om godt og ondt. Andrés Barba regnes som en av Spanias fremste samtidsforfattere. "Lysende kollektiv" er hans første bok på norsk.

Handlingen finner sted i et subtropisk land, i den mellomstore byen San Crístóbal. Den 13. april 1993 ankommer en ung funksjonær byen sammen med sin kone Maia og hennes ni år gamle datter.

San Crístóbal er konas fødeby, og hun er glad for å være tilbake, hvor hun kan gjenoppta undervisningsgjerningen ved den lille musikkskolen. Selv har han fått en lederstilling i sosialtjenesten.

San Christóbal ligger inneklemt mellom en stor, brungrumsete elv og en ugjennomtrengelig, mørk jungel full av giftige slanger og edderkopper.

De fattige, gateselgende Ñeê-barna har alltid vært en del av bybildet i San Crístóbal. Men uten at noen har oppdaget når og hvordan, har en ny gruppe barn dukket opp. Barna, som i romanen kalles de 32, er i alderen 9-13 år. De har sitt eget språk (det kan minne om spansk, men er likevel uforståelig) og lever i skjul et sted i byen, eller i nærheten av byen.

Til å begynne med registrerer innbyggerne i byen knapt barna og skiller dem ikke fra indianerbarna de er vant til å se tigge i gatene.

Den nye gruppen barn leker i byen, men så begynner de å stjele, begå hærverk og etter hvert også blodige overgrep, vold og drap.

Og samtidig begynner byens egne barn å utvise en urovekkende fascinasjon for de 32 ​​ville barna.

Etter at barna angriper to voksne med kniv, kjenner ingen seg trygge lenger. Innbyggerne krever politisk handling.

Deretter forsvinner barna. Vi vet fra aller første side at de 32 barna mistet livet, men vi får ikke vite hvordan før mot slutten av romanen.

Tjueto år senere setter den mannlige hovedpersonen og jeg-fortelleren seg ned for å skrive historien om hva som skjedde, i et håp om å forstå hvordan alt kunne gå så galt.

"Lysende kollektiv" er både en skremmende og engasjerende roman. Andrés Barba skriver som om det var en dokumentar. Han henviser til avisartikler, dagbøker og avhandlinger basert på dødsfallene til de 32 barna. Foruten å skrive godt, klarer han å få en intensitet og dybde inn i språket og fortellingen.

Hendelsene i boken er urovekkende, og likevel gir Barba oss en følelse av at alt er i den skjønneste orden, noe som er enda mer urovekkende. Bokens tematikk om barndom og uskyld, barns løsrivelse fra voksne, og konfliktene knyttet til dette, er både fascinerende og skremmende godt fortalt.

Det er en merkverdig historie som utspiller seg i denne romanen, men det er også en dyp og nokså intens historie som utforsker det menneskelige sinns innerste og mørkeste avkroker. Boken er tøff og hjerterå i sin utlevering av hva et menneske er kapabelt til når det føler seg truet og møter det uforståelige.

"Lysende kollektiv" er ikke en bok man bare pløyer igjennom på én dag. For selv om den bare er 176 sider lang, er historien så fullpakket og intens at den krever litt av sin leser.

Velskrevet og tankevekkende. "Lysende kollektiv" er mitt første møte med Andrés Barba, men definitivt ikke mitt siste.