"Perlehviskeren" av Cathrine L. Wilhelmsen

Perlehviskeren
Cathrine L. Wilhelmsen
Illustrert av Petter Winther
Barnebok, fra 6 år
136 sider
Dreamscape AS
2024

Noen ganger kan voksnes ord være så store og vonde at et lite barnehode rett og slett ikke klarer å ta dem innover seg. Dette er utgangspunktet for den gjennomillustrerte barneboken "Perlehviskeren" av Cathrine L. Wilhelmsen, med tegninger av Petter Winther. Det er en usedvanlig vakker og dyptpløyende historie som tar barns vanskelige følelser på dypeste alvor.

Historien handler om sju år gamle Julius. Han elsker å tegne, og han elsker den faste tradisjonen med å feire jul i det store, koselige huset til mormor og morfar sammen med hele storfamilien. Det året man fyller sju, skjer det noe helt spesielt i denne familien: Da får man en helt egen og magisk glasskule av besteforeldrene. Julius får sin kule, men etter at høytiden er over og hverdagen melder seg, blir alt snudd på hodet.

Mamma er bortreist på jobb, slik hun ofte er, men denne gangen har hun vært borte uvanlig lenge. Hjemme i stua setter pappa seg ned med Julius for å fortelle ham noe. Julius forstår ikke ordene, han vil bare bort. Han blir sint på foreldrene sine, og han flykter inn på rommet sitt. 

Kort tid etter oppdager han noe skremmende: Fargeblyantene hans har helt sluttet å virke. De etterlater seg ikke en eneste strek på papiret, uansett hvor mye han kvesser dem. Gleden og fargene er borte. Samtidig oppdager Julius at det beveger seg fotspor inni snølandskapet i den magiske glasskulen, og før han vet ordet av det, suges han inn i kulen.

Inne i glasskulen våkner tøypapegøyen hans, Pappus, til live. Her møter de også den mystiske jenta So, som blir deres stifinner. For at Julius skal få fargene tilbake til blyantene sine – og for at han skal klare å huske og bearbeide de vonde ordene pappa sa i stua – må de legge ut på en farefull ferd for å finne tre magiske nøkler.

Reisen fører dem i møte med et fargerikt og symbolsk eventyrunivers. De møter Tåkegreven i Flammeskogen, hans niese Vulcana, den gåtefulle Diamenen i hennes hage, og til slutt den mystiske Perlehviskeren. Denne reisen følger et mønster vi kjenner igjen fra mange eventyr, men under overflaten er det noe langt mer realistisk som utspiller seg: Det er Julius’ indre reise gjennom sjokk, fortrengning, sinne og sorg over foreldrenes skilsmisse.

Når jeg sitter med "Perlehviskeren" mellom hendene, er det første som slår meg hvor gjennomført selve boken er som fysisk objekt. Den behagelige papirkvaliteten gir meg nesten lyst til å ta på papiret, og Petter Winthers myke, fargerike illustrasjoner i akvarell er som små kunstverk i seg selv. De fanger opp barns indre følelsesliv på en poetisk og tidløs måte som gjør at man får lyst til å dvele ved hver eneste side.

Wilhelmsen skriver i et vakkert og levende språk. Hun evner å fange det store i det små og skildrer hverdagens dramatikk gjennom et rikt bildespråk som både utfordrer og gir barna nye og spennende ord å tygge på. Kontrasten mellom den grå, fargeløse hverdagen og det glitrende, magiske universet inne i kulen fungerer utmerket som et bilde på hvordan et barn kan rømme inn i fantasien når virkeligheten blir for tung å bære.

Historien er til tider svært sår og melankolsk, men den tynges aldri helt til jorden. Det kan vi i stor grad takke den humørsyke og snakkende tøypapegøyen Pappus for. Han fungerer som en herlig fargeklatt og gir fortellingen akkurat den humoren og varmen som trengs for at det ikke skal bli for trist for de yngste.

Boken har et forholdsvis høyt tempo med mange magiske møter og gåter som må løses underveis. Jeg synes dette fargerike mylderet av karakterer og hendelser speiler det emosjonelle kaoset en sjuåring opplever når foreldrene skal skille seg på en utrolig fin måte. For Julius er verden plutselig blitt uforutsigbar og overveldende, og bokens struktur klarer å fange akkurat denne følelsen av at alt skjer på en gang, uten at historien mister den røde tråden.

Etter min mening er "Perlehviskeren" en usedvanlig klok bok som tar barn i en vanskelig livssituasjon på fullt alvor. Den egner seg aller best som høytlesningsbok for barn fra rundt 6 år og oppover, eller som litt eldre barn kan lese selv, og den inviterer til refleksjon og gode samtaler mellom voksen og barn. Boken gir god drahjelp til familier som står midt i et samlivsbrudd, og gjør det lettere å finne ordene for det som er vanskelig å snakke om. Jeg mener boken har en viktig verdi også for andre, fordi den viser hvor avgjørende det er med varme og trygge rammer når hverdagen blir snudd helt på hodet.

Dette er en bok man har lyst til å lese flere ganger, og den anbefales på det aller varmeste.