"Anton og andre uhell" av Gudrun Skreting

Anton og andre uhell
Gudrun Skreting
Barnebok, 9-12 år
256 sider
Aschehoug
2016

Gudrun Skretting (f. 1971) er utdannet klassisk pianist ved Norges Musikkhøyskole. Hun har gått forfatterutdanningen ved Norsk Barnebokinstitutt. Gudrun bor i Asker med mann og tre barn, elsker bøker, film og musikk, rare dyr og ganske alminnelige mennesker.

Skrettings debutroman, "Anton og andre uhell", er en morsom og hjertevarm fortelling om vennskap, forelskelse og forviklinger.

Den 12 år gamle Anton Albertsen får vite at han er en gummiulykke. Foreldrene prøvde så godt de kunne ikke å få ham. Med kondom. Og han lurer på én ting: Hvis man ikke er planlagt - kan man likevel bety noe?

Moren hans er død. Omstendighetene rundt dødsfallet utgreies ikke – Anton forteller oss bare at 15-bussen kjørte

over henne.

Bestevennen Ine, som for øvrig er prøverørsbarn, er enebarn i enebolig, med statuer i hagen og et messingskilt på døren. Det er nok fordi foreldrene har ganske mye penger. Ines foreldre er nemlig butikkeier og advokat.

Faren til Anton derimot, er forhandler av hyttetoaletter.
Sånn er det: Ines foreldre kan alt om moms og eiendomsrett og saksgang, faren til Anton kan alt om toaletter.

Anton har fått en slags katalog av Ine. Egentlig tilhørte den moren hennes, men Ine mener at faren til Anton er deprimert og trenger å komme seg litt mer ut blant folk. Aftenskole står det på omslaget. Og rett under: Kveldskurs og hobbykvelder.

Anton og faren, Pål, bor i en treroms leilighet i blokk. Pål er ikke akkurat noen alfahann, men en litt keitete mann på førti, lettere ubarbert med vissen hestehale. Dessuten er han et ordentlig rotehode. Under kjøkkenbenken er det stablet minst en måneds forbruk av pizzaesker, tomflasker og ølbokser, og i lenestolen i stua ligger sokker uten partnere og gjør livet surt på mange måter.

"Pappa, har du noen sinne hatt en hobby?"

"Ikke hatt tid. Har jo passa på deg, vet du."

"Men hvis du ikke hadde hatt meg, da?"

"Da hadde jeg bodd med drømmedama i ei hytte i skogen. Hørt på fuglesangen og strikka et skjerf på tre kilometer."

Anton bestemmer seg for å gjøre noe meningsfullt. Han skal ordne en kjæreste til faren sin. Det viser seg lettere sagt enn gjort.

Utover kvelden blir Anton sittende lenge på rommet sitt. Blar og blar, for kurskatalogen fra Ines mor vrimler av tilbud. Negldesign og silkemaling. Båførerprøven og fluebinding. Og så fjellklatring, som i hvert fall er utelukket. Faren hyperventilerer bare han ser en gardintrapp.

Nei, tenker Anton, faren må på et kurs uten mannlige konkurrenter. Ingen barske fiskere eller kjekkaser med ankertatovering. Et sted han synes, på en måte. Med masse damer.

Dermed melder han faren på et strikkekurs. Uten at faren vet det.

Men faren til Anton liker ikke å bli overrasket...

Samtidig skal Ines foreldre skilles. Men hun og Anton gjør alt de kan i forsøket på å gjenoppvekke følelsene mellom dem.

"Anton og andre uhell" er en merkverdig og gripende bok, som kan sette tanker igang om identitet, og om at vi alle er like betydningsfulle.

I disse fantasytider, er det godt å oppleve en norsk barnebok som forteller en tidsriktig og følelsesladet historie, med et budskap og svært høy gjenkjennelsesfaktor.

Historien gir også stoff til ettertanke, og kretser omkring viktig tematikk, som mange unge vil kunne kjenne igjen fra deres eget liv. Selv om vennskap, forelskelse, kjærlighet og konflikter er store og tunge emner, evner forfatteren å håndtere dem med både humor og varme.

Historien er dessuten full av morsomme innfall, som vil være underholdende for både barn og voksne.

Boken er lettlest og velskrevet. Språket er levende og passer godt til handlingen. For øvrig er karakterene, især Anton og Ine, troverdige og sympatiske.

"Anton og andre uhell" er en anbefalelsesverdig bok om kjærlighet, vennskap og livets besværligheter.