"Bye Bye Blackbird" av Jesper Stein

Bye Bye Blackbird
Jesper Stein
Krim
416 sider
Oversatt av Tore Sand
Vigmostad & Bjørke
2016

Jesper Stein er født i 1965 i Århus. Han har jobbet som retts- og kriminalreporter i København i åtte år. Stein debuterte som skjønnlitterær forfatter med kriminalromanen "Uro" i 2012 (på norsk i 2015). "Bye Bye Blackbird" er hans andre roman.

"Bye Bye Blackbird" er en rå København-krim om ofre, gjerningsmenn og straff, og de verste forbrytelsene av alle: drap og voldtekt.

Førstebetjent Axel Steen arbeider intenst, intuitivt og på tvers av reglene for å løse en rekke voldtektssaker og et uoppklart drap. Han prøver samtidig å få et grep om sitt eget privatliv og sitt hasjmisbruk, som har en negativ innvirkning på arbeidet hans.


I juni 2004, blir liket av den 18 år gamle jenta, Marie Schmidt, funnet i Ørstedsparken, et parkanlegg mellom Nørre Voldgade og Nørre Farimagsgade i Indre By i København. Marie var nettopp ferdig med videregående, og på vei hjem fra en fest på Bellevue. Den siste som hørte noe fra henne var faren. Marie hadde sendt ham en SMS kl. 00.23, med beskjed om at hun snart var på stasjonen, ti minutters gange fra leiligheten deres i Nansensgade.

Marie ble funnet druknet i parkens innsjø. Etter alt å dømme ble hun voldtatt (eller utsatt for noe seksuelt) og kastet i vannet.

Fire år senere, kan førstebetjent Axel Steen fremdeles huske den lille svarttrosten, hun hadde tatovert på den venstre ankelen.

Siden den gang, har det også vært store endringer i politiets organisering. John Darling, Axels tidligere partner, har nå blitt leder av drapsavdelingen ved Københavns Politi, og hans prioriteringer er ikke helt de samme som Axels. Det er mye fokus på nedskjæringer og rasjonalisering. Og alle som kan ta seg fri, må mer enn gjerne avspasere.

Axel etterforsker en voldtekt, da det dukker opp en kjent DNA-profil. Natt til lørdag 31. mai hadde en 23 år gammel kvinne blitt voldtatt i leiligheten sin i Refsnæsgade på Nørrebro. Hun hadde gått hjem fra Nørreport og hadde låst seg inn i leiligheten. På grunn av varmen hadde hun latt et vindu stå åpent, og gjerningsmannen hadde hadde kommet inn til henne via et stillas som var satt opp for å skifte vinduer i gården.

Under voldtekten hadde gjerningsmannen etterlatt seg et spor (spytt) på sengeteppet, på kvinnens soverom. Der finnes matchen fra den gamle "svarttrostsaken", siden den samme DNA-profilen ble funnet på Marie Schmidts studentlue, fire år tidligere.

Men Axel har problemer med å tro at gjerningsmannen de siste fire årene har vært i stand til å holde seg i skinnet.

Dermed begynner han å lete i gamle voldtektssaker der modusen passer med den nye saken. Han henter frem gamle bevis og får rettsmedisinsk avdeling til å utføre en rekke tester, selv om arbeidet ikke er helt i samsvar med sjefens nye rasjonaliseringsprosjekt.

Samtidig hjemsøkes Axel av gamle minner fra privatlivet - det var nemlig på den tiden, da svarttrostsaken tok all hans oppmerksomhet, at hans daværende kone fikk nok og forlot ham.

Dessuten må han kjempe en tøff kamp om samværsretten til sitt eget barn.

"Bye Bye Blackbird" er en spennende og særdeles velskrevet kriminalroman. Karakterene har psykologisk dybde, handlingen har substans, og ikke minst - man blir godt underholdt.

Karakterskildringene holder høy klasse. Noe av det, som fungerer svært bra er, at Axel Steen er en hel mann - på godt og vondt! Han gjør alt så godt han kan, vel vitende om at det ikke er godt nok - særlig når det gjelder forholdet til datteren Emma. Axel har i tillegg en tendens til å handle før han tenker, noe som gir ham noen problemer, ikke minst på jobben.

Det er interessant å følge Axel gjennom etterforskningen, og spesielt spennende er det jo å finne ut av om han klarer å oppklare begge sakene - altså om han finner den kyniske og sadistiske serievoldtektsmannen og morderen for drapet fra fortiden.

Selve plottet er gjennomtenkt og uhyre fengende, og det holder hele veien. Selv på de aller siste sidene overraskes man over handlingens utvikling.

Jeg likte spesielt den realistiske tonen i boken. Her er det ikke noe unaturlig, ingen mordere som flår ofrene sine eller henger dem opp med små notater med ledetråder. Hendelsene er, med andre ord, noe som faktisk kunne ha skjedd i virkeligheten.

For øvrig fungerer språket godt, ytterligere har Stein noen gode språklige spissfindigheter, så det er en fornøyelse å lese. Attpåtil er København, og spesielt bydelen Nørrebro, portrettert på eminent vis.

"Bye Bye Blackbird" er en bunnsolid, levende og fremfor alt, en uhyre realistisk kriminalroman. I tillegg er den skrevet i et flytende, lettleselig og godt språk. En skikkelig pageturner!