"Ensom ulv" av Jodi Picoult

Ensom ulv
Jodi Picoult
Roman
425 sider
Oversatt av Sissel Busk
Cappelen Damm
2014

Jodi Picoult (f. 1966) har skrevet en rekke romaner, som alle er blitt bestselgere. Totalt har hun solgt 14 millioner bøker. Hun bor i New Hampshire sammen med mann og tre barn.

Luke Warren kjører sin sytten år gamle datter, Cara, hjem fra en fest da han skrenser for å unngå å treffe en hjort og mister kontrollen over bilen. Cara våkner opp til lukten av bensin og innser at hun ikke kan bruke den høyre armen. Hun ser at faren er bevisstløs og klarer å dra ham ut av bilen før den bryter ut i flammer. Ambulansepersonellet hyller Caras tapperhet og oppfinnsomhet, og forteller henne at hun har reddet farens liv.

Men Luke har pådratt seg en alvorlig hjerneskade, med en usikker prognose, som gjør ham bevisstløs. Hans ekskone, Georgie, tar straks kontakt med deres eldste barn, Edward, og får ham til å vende hjem fra Thailand hvor han de siste seks årene har bodd og undervist i engelsk. Edward forlot hjemmet plutselig, uten å ta farvel, og har siden den gang

ikke hatt noe kontakt med faren.

Som naturverner har Lukes livsverk  vært å studere, observere og stelle ulver. Han var så glad i arbeidet at han til og med tilbragte to år borte fra sin familie, og levde sammen med en flokk ville ulver i de kanadiske skogene, selv om flere fagfolk mente at han aldri ville komme tilbake i live. Da Luke kom tilbake, skrev han selvbiografien "Ensom ulv".

Kort tid etter, ble han også alene pappa. Belastningen ved hans fravær og smerten av å alltid bli satt til side i Lukes liv, resulterte i at Georgie skilte seg fra ham. Datteren Cara derimot, ble boende hos faren, og har siden fungert som hans økonomiplanlegger, assistent og husmor. Georgie giftet seg på nytt med advokaten Joe Ng, og er nå en forholdsvis nybakt tvillingmamma.

Etter en uke på sykehuset, uten forbedring i farens tilstand, gir legene beskjed om at Luke etter all sannsynlighet aldri vil gjøre noen betydelige fremskritt mot bedring grunnet de omfattende skadene. På grunn av blødning og hevelse, har de allerede vært tvunget til å foreta operativ fjerning av en blodpropp i tinningbeinslappen, samt den fremre delen av tinningbeinslappen i Lukes hjerne. Dersom Luke i det hele tatt skulle gjenvinne bevisstheten, vil han definitivt ha hukommelsestap, men legene kan ikke forutsi hvilke minner som vil være borte. Og selv om han skulle våkne opp fra koma, vil han etter deres mening aldri være i stand til å kunne klare seg selv - han vil ikke klare å puste ved egen hjelp og vil dermed være totalt prisgitt andre menneskers hjelp.

Edward kan ikke forestille seg at en mann som en gang levde blant ulver, kan få et verdig liv som pleiepasient. Derfor mener han at legene skal avslutte den livreddende medisinske behandlingen og sørge for at farens levedyktige organer kan doneres bort. Men Cara stritter imot den idéen, og minnes hvordan faren aldri ville gi opp noen fortapte ulvevalper, og matet dem annenhver time slik at de skulle overleve. Hun er sikker på at han med tiden, på mirakuløst vis, vil bli bedre, på lik linje med flere tilfeller som hun har lest om.

Dermed ender de to søsknene i retten hvor farens skjebne skal avgjøres. Skal de holde Luke i live? Eller skal de la ham slippe?

"Ensom ulv" er en velskrevet og tankevekkende roman fra Jodi Picoult.

Jeg synes ikke hun skuffer med tanke på hvordan hun behandler den sensitive tematikken. For hvem skal egentlig ha rett til å snakke på våre vegne og ta beslutninger som vedrører medisinsk behandling når vi ikke er i stand til å ta disse selv? Og hvilke faktorer bør i så fall tas i betraktning, både når det gjelder valget av en beslutningstaker og vurderingen av hvorvidt han eller hun er kapabel til å ta de rette avgjørelsene?

Karakterene i boken er sterke og deres motivasjon synes å være troverdig, for det meste. Selv Lukes fascinasjon for ulver, som har gått på bekostning av familie og det sosiale livet, evnet å fange min
sympati.

Fra Caras perspektiv, beskrives Luke som en god far, vel å merke når han er hjemme. Derimot hadde jeg ønsket litt mer informasjon om hvorfor Lukes ekteskap med Georgie gikk i oppløsning, utover den åpenbare belastningen hun opplevde når han ikke var til stede.

I denne boken er det ingen helter eller skurker. Bare en splittet familie der hver og en, på sitt eget vis, bærer på sår og smerter.

Til syvende og sist gjør Picoult en fremragende jobb med å skildre kompleksiteten i både problemer og følelser, en familie må hanskes med vedrørende beslutningsprosesser knyttet til å avslutte livsforlengende behandling.

I "Ensom ulv" gir Picoult leserne et følsomt innblikk i denne problemstillingen, sett fra ulike vinkler, uten å bli hverken belærende eller dømmende. Dessuten inkluderer hun noen overraskende vendinger som får oss til å gjette utfallet helt frem til siste side, uten å vike unna selve historien, slik at den får en god og rasjonell konklusjon, selv om kanskje ikke alle vil være enige. Det viktigste er dog at romanen gir leserne innsikt i denne tematikken, og en mulighet til å reflektere over den.

Med troverdige og empatiske karakterer, en skarp og realistisk dialog, og et grundig research-arbeide, er "Ensom ulv" ikke noe annet enn en milepæl av en bok fra Jodi Picoult.

"Ensom ulv" er en virkelig god roman, til tross for den dystre tematikken. Romanen er godt skrevet, man opplever historien fra både Caras side og fra Edwards side. En flott og tankevekkende roman. Kan varmt anbefales til alle som ønsker å lese en roman som gir stoff til ettertanke. Bravo!