Lucinda Riley
Roman
590 sider
Oversatt av: Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2017
"Orkideens hemmelighet" ble hennes internasjonale gjennombrudd, den er oversatt til 34 språk og har solgt over åtte millioner eksemplarer på verdensbasis.
Blant bøkene hennes er serien "De syv søstre", som forteller historien om de adopterte søstrene og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. De to første bøkene i serien, "De syv søstre" og "Stormens søster", har vært på toppen av europeiske bestselgerlister, og rettighetene til å lage tv-serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood.
Lucinda bor sammen med mann og fire barn i North Norfolk i England og West Cork, Irland.
"Skyggesøsteren" er den tredje boken i Lucinda Rileys storslåtte serie "De Syv Søstre".
Etter adoptivfarens død, står hver og en av D'Apliése-søstrene igjen med et spor og koordinater som vil avsløre deres biologiske opphav, hvis de velger å forfølge det.
"Skyggesøsteren" forteller historien om den tredje eldste søsteren, den syvogtyve år gamle Star, og kan leses helt uavhengig av de andre bøkene i serien.
Star er den mest gåtefulle av søstrene, og hun vil nødig gi slipp på tryggheten hun opplever i vennskapet med søsteren CeCe.
Det har vært tøft for Star å håndtere adoptivfaren Pa Salts død. Etter å ha bestemt seg for å forfølge ledetrådene han har etterlatt henne i en konvolutt, ender hun opp i et gammelt antikvariat i London, hvor koordinatene har ført henne. Dette blir starten på en helt ny tilværelse. Star er nemlig en uhelbredelig bokorm (hun har en grad i engelsk litteratur og en drøm om å bli forfatter), og det å være i denne bokhandelen blant utallige sjeldne bøker gjør noe med henne og den sorgen hun bærer på. Hun utvikler også et spesielt vennskap med eieren, den litt eksentriske Orlando Forbes, som hun etter hvert åpner seg opp for, og avslører den virkelige grunnen til hvorfor hun har oppsøkt nettopp denne bokhandelen.
Orlando er litt nølende til å begynne med, men bestemmer seg til slutt for å hjelpe Star, og inviterer henne med til sin familie i Kent, hvor Star lærer mer om sitt opphav. Ved hjelp av Orlandos bror, Mouse, får Star kjennskap til historien om den sta og uavhengige Flora MacNichol som hundre år tidligere vokste opp i Cumbria, England. Flora var en meget uselvisk dame som ofte satte sin egen families behov fremfor sine egne. Dette kommer tydelig frem i en beslutning, da hun må velge mellom familien og sin store kjærlighet i livet. Men krefter utenfor hennes kontroll fører henne til London, hvor hun får innpass i den Edwardianske sosieteten, og omsider blir tatt under vingene til ingen ringere enn en av sosietetsmiljøets største personligheter, Alice Keppel. Her blir hun en brikke i et spill der hun ikke kjenner reglene, men en dag møter hun en mystisk mann som avslører svarene Flora har vært på jakt etter hele livet.
Hver gang jeg leser en roman av Lucinda Riley, blir jeg sugd inn i bokens univers og glemmer snart alt om tid og sted. "Skyggesøsteren" er ikke noe unntak. Nok en gang ble jeg fullstendig oppslukt av bokens historie og var godt underholdt hele veien igjennom bokens 590 sider.
Romanen er fylt med romantikk, intriger, familiefeider og britisk aristokrati.
Og i likhet med de to foregående bøkene i serien, er handlingen også denne gangen lagt til to tidsepoker; fortid og nåtid. Jeg må si at jeg liker romaner som denne, der handlingsforløpet beveger seg frem og tilbake i tid. Det gir meg en helt annen type leseopplevelse, enn hvis historien hadde hatt en mer konvensjonell og linær struktur.
Min favoritt del av historien, og for øvrig den delen som jeg nesten alltid foretrekker hver gang jeg leser en bok der handlingen beveger seg over to tidsepoker, er den delen som er lagt til fortiden, som også var tilfellet med "Skyggesøsteren". Jeg likte nemlig svært godt å lese om den Edwardianske tiden, og jeg syntes det var interessant at noen av karakterene i boken var reelle historiske personer, som f.eks. Alice Keppel.
Karakterene er dessuten svært autentiske og man føler, at man kjenner dem. Jeg gråt med dem i deres sorg og tok med stor fornøyelse del i deres gleder. Især Star kommer man tett på.
"Skyggesøsteren" er en veldig tykk bok, men den føles aldri for lang. Dels fordi boken er delt i to handlingsforløp og dels fordi språket er så utrolig flott og lettleselig. For språket er som alltid hos Lucinda Riley, lett og flytende og ikke én eneste av de 590 sidene føles for mye.
Det er ingen tvil om at Riley også viser stor dyktighet i måten hun bringer de to historiene i boken til liv. Og hun nøster trådene i de to handlingsforløpene sammen på en glimrende, men subtil måte.
Jeg håper den neste boken i serien er like god som denne, som jeg synes er minst like god, om ikke bedre enn de to første bøkene, jeg gleder meg i hvert fall til å lese den.
Mitt eneste problem med De Syv Søstre-serien er at bøkene i den ikke blir utgitt raskt nok!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar