Sara Paborn
Roman
231 sider
Oversatt fra svensk av Bodil Engen
Gyldendal Norsk Forlag
2018
"Blybryllup" er en komedie med mørke undertoner, og en halsbrekkende skildring av et ekteskap i oppløsning. Med bitende humor skildrer den en moden kvinnes mildest talt overraskende vei til friheten.
Bibliotekaren Irene Husvig har vært gift med el-montøren Horst i trettini år, en mann som på mange måter er hennes rake motsetning. De bor i et stort, fint hus og har to barn (Malena og Tomas) som for lengst har flyttet ut av redet.
Muligens var det kjærlighet til å begynne med i forholdet, men etter så mange års ekteskap har både gnisten, gløden og respekten de hadde for hverandre forsvunnet. Eller rettere sagt, Horsts respekt for henne.
Irene har passert seksti, og om ikke så alt for lenge vil hun måtte gå av med pensjon og bli henvist til et liv med bare Horst. Den utsikten gjør henne mer vettskremt enn hun vil innrømme.
Men én dag får Irene nok av arrogansen hans og av spydighetene om interessen hennes for litteratur og hagearbeid, og det faktumet at hun har latt hans vilje styre i alle år. Hun er både sønderknust og rasende, og det står klart for henne at hun må kvitte seg med mannen sin én gang for alle.
Det enkleste ville selvsagt vært å skille seg fra ham. Men for Irene er imidlertid ikke dette et alternativ, da ville jo Horst ha fått alt.
Tilfeldigvis finner hun en bortglemt gammel kiste, som for øvrig er en arv fra barndomshjemmet hennes, i kjelleren. I kisten ligger det noen blylodd i en pose. På baksiden av posen står det en advarsel: Bly er helseskadelig. Oppbevares utilgjengelig for barn!
Bly er altså livsfarlig, men på hvilken måte? I et oppslagsverk slår hun opp ordet "Bly" og lar fingeren gli ned til "Blyforgiftning".
Irene bestemmer seg for å forgifte Horst ved å legge bly i maten og kaffen hans, en langsom død ingen kommer å mistenke som unaturlig.
Hun har hørt om blysukker, men hvordan skal hun gå til verks med blyloddene for å utvinne det? Det er jo enkelt å lese seg til i bøkene. Bøker som Irene har fri tilgang til gjennom sitt arbeid på biblioteket.
Og der finner hun flere interessante bøker, blant annet om toksiologi.
Man kan si hva man vil om det tørre moderne vitenskapelige språket, men det kan være veldig informativt:
Blysukker fremstilles av bly. Det er et hvitt pulver eller fargeløse kystaller som raskt løses opp i vann. Blysukker har fått sitt navn på grunn av den utpreget søte smaken. Stoffet er imidlertid sterkt giftig. Blysukker fremstilles ved at man oppløser bly i eddik eller sitronsyre og lar løsningen tørke inn. Da får man et tungt, fint, blendende hvitt og luktfritt pulver.
Det var rene oppskriften.
Men kan det som står i boken, virkelig stemme? Kan hun på egenhånd løse opp blyloddene i alminnelig eddik og på den måten utvinne giftig blysukker?
Med stor entusiasme og oppfinnsomhet begynner Irene på sin reise fra stille mus til amatørkjemiker med dødelig kunnskap om gifter.
Og litt etter litt erstatter hun sukkeret som Horst bruker i kaffen sin med blysukker.
Sakte, men sikkert, vinner Irene selvtilliten tilbake.
"Blybryllup" er en lettlest, lesverdig og underholdende roman med flere humoristiske elementer.
Hovedperson, og jeg-forteller, Irene er bitter, men samtidig svært så rasjonell. Hun er lei av å hele tiden måtte ta imot dritt. Nå vil hun ikke tolerere flere krenkelser av sin livsutfoldelse, enten de kommer fra ektemannen, som hun har levd med i snart førti år, eller den nye sjefen på biblioteket som ikke bare beskriver seg selv som en vinnertype og idégenerator, men som attpåtil vil lage et karaokehjørne der lyrikken står.
Det var interessant og lærerikt å lese forfatterens detaljerte beskrivelser om metaller og kjemiske forbindelser. Jeg har ingen forutsetninger for å vite om disse er riktige eller oppdiktede, men likevel synes jeg at de var godt beskrevet og ganske så fascinerende.
Irenes forsiktige planlegging er også av det beundringsverdige slaget. Man lurer jo litt på hvorfor hun ikke bare skiller seg fra den tyrannen som hun er gift med. Men som nevnt ovenfor, ville det vært for enkelt for Horst, da ville jo han ha fått alt.
Jeg likte "Blybrullup" svært godt, og syntes at boken ga meg en leseopplevelse utover det ordinære. Romanen er morsom og velskrevet, i tillegg tar den opp tankevekkende tematikk som ekteskap, relasjoner, makt og frihet. For hvor langt er egentlig et menneske villig til å gå for å oppnå frihet?
Med "Blybryllup" har Sara Paborn skrevet en usedvanlig morsom og underholdende roman.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar