lørdag 4. august 2018

"Ensomhetens språk" av Jan-Philipp Sendker

Ensomhetens språk
Jan-Philipp Sendker
Roman
352 sider
Oversatt av Kurt Hanssen
Cappelen Damm
2018

Jan-Philipp Sendker er journalist og forfatter. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med "Kunsten å høre hjerteslag" (på norsk i 2013), som er solgt til over 20 land og skal bli film. Også oppfølgeren, "Kunsten å være den man er" (2014), ble en stor suksess. "Ensomhetens språk" er bok nummer to i en planlagt trilogi, etter "Hviskende skygger" (2015). Han skriver også på en tredje roman fra Burma. Sendker bor i Berlin med sin familie.

En vakker kjærlighetshistorie fylt med livsvisdom.

"Ensomhetens språk" er andre bok om den amerikanske journalisten Paul Leibovitz. Selv om den kan leses som en frittstående roman, er det nok lurt å ha lest forgjengeren "Hviskende skygger" for å få fult utbytte av denne boken. I "Hviskende skygger" ble vi introdusert for Paul Leibovitz, en amerikansk journalist som har bodd i Asia i nesten førti år, mer enn tretti av dem i Hong Kong, og hans kinesiske kjæreste Christine Wu, som har bodd der siden hennes far døde og familien ble revet fra hverandre under kulturrevolusjonen.

Paul bærer på en stor sorg etter tapet av sønnen som døde, og de siste tre årene har Paul levd et tilbaketrukket liv på øya Lamma, en kort fergetur unna Hong Kong. Kjærligheten til Christine har imidlertid gjort at han har fått sorgen på avstand og han trives stadig bedre med tilværelsen.

Så, nærmest ut av det blå, får Christine et brev fra broren Da Long, som ber om hjelp. Siden hun ikke har hørt noe fra ham på førti år, og hele tiden trodd at han var død, kommer brevet som et sjokk. Med grusomme minner om hendelser fra barndommen i Kina, kombinert med spørsmålet om hvorfor broren ikke har tatt kontakt med henne tidligere, er hun tilbøyelig til å ignorere forespørselen. Men Paul mener at hun burde dra for å finne ut hva broren vil. Med frykt, og en viss motvilje fra Christines side, reiser de begge inn i hjertet av folkerepublikken Kina. I en avsidesliggende landsby utenfor Shanghai, finner de Da Long. Han er en nedtrykt mann som ikke bare lever i stor fattigdom, men som også ser mye eldre ut enn han er. Hans kone, Min Fang, som er sengeliggende, har blitt slått ut av en mystisk sykdom som har gjort henne blind, stum og inkontinent.

Da Long har bedt Christine om hjelp fordi han kan huske at hun som barn var fast bestemt på å bli lege. Derfor hadde han et håp om at hun kunne finne ut av hva som var galt med kona. Men Christine er ute av stand til å hjelpe. Ikke bare fordi hun ikke har klart å oppfylle barndomsdrømmen, men også at hun er tilbakeholden med å engasjere seg følelsesmessig i broren. Hun er tilsynelatende uberørt av det faktumet at han er så kjærlig omsorgsfull og aktpågivende overfor sin kone, som han svært åpenbart elsker.

Imidlertid vekkes Pauls sympati, og når Christine vender tilbake til Hong Kong, blir han værende, med intensjon om å hjelpe. Det tar ikke lang tid før han oppdager at andre mennesker i landsbyen også er direkte berørte. Dette trigger alle hans journalistiske instinkter som oppfordrer ham til å undersøke videre, og å gjøre alt han kan for å hjelpe. Etterforskningen leder ham inn i en mørk verden der kynisme, maktmisbruk og korrupsjon er hovedingrediensene. Han avdekker en miljøkatastrofe som ingen vil ta ansvar for. Men Paul er fast bestemt på å ta opp kampen for rettferdighet - til tross for at både forholdet til Christine og hans eget liv er i fare.

"Ensomhetens språk" er en særdeles vellykket og spennende roman, som gir stoff til ettertanke.

Jan-Philipp Sendker har en unik evne til å gjøre karakterene troverdige, tredimensjonale og lette å bli glad i. Dette er en av romanens styrker.

Siden jeg har bevart så sterke minner fra "Hviskende skygger", var det lett å gjenoppta forholdet til hovedpersonene. Det var også enkelt å bli dypt engasjert i de nye karakterene. Jeg ble raskt involvert i anstrengelsene de måtte gå igjennom, ​​både i det daglige liv og i deres søken etter rettferdighet innenfor et system der oddsene ikke står på ens side.

Forholdet mellom Da Long og Min Fang var så rørende at jeg nesten gråt. Jeg likte dessuten godt at forfatteren lot oss bli kjent med den stumme Min Fang ved å innlemme korte kapitler der hun fikk uttrykke sine tanker og følelser. Disse ga historien mer dybde.

Miljøbeskrivelsene er også gode.

Som "Hviskende skygger", undersøker også denne boken tematikk som maktmisbruk, korrupsjon, de vanskelighetene alle dem som forsøker å utfordre store selskap eller mektige politikere står overfor, sammenbrudd forårsaket av et land som står overfor store politiske og økonomiske endringer, og sammenligninger mellom østlige og vestlige holdninger.

Dessuten fremhever den forskjeller mellom østlig og vestlig kultur på måter som er tankevekkende, og som viser hvordan disse forskjellene ofte kan forstyrre effektiv kommunikasjon.

Boken er godt skrevet, og forfatterens skrivestil så lyrisk og grublende at jeg tidvis måtte lese enkelte passasjer på nytt, for å nyte dem en ekstra gang. Historien han forteller er full av empati, medfølelse og har en dyp forståelse for relasjoner.

Jeg vil varmt anbefale "Ensomhetens språk". En roman som fortjener å bli nytt og reflektert over.

Min anmeldelse av "Hviskende skygger":
https://heartartpaintingandlyrics.blogspot.com/2015/11/hviskende-skygger-av-jan-philipp-sendker.html

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar