Anders de la Motte
Krim
544 sider
Oversatt av Bodil Engen
Aschehoug
2018
Anna Vesper har flyttet til det lille tettstedet Mörkaby i Nedanås kommune i det nordvestlige Skåne for å starte på nytt med sin sytten år gamle datter Agnes. Hun har til nå jobbet som drapsetterforsker ved Lenskriminalpolitiet i Stockholm, men har valgt å flytte sørover av familiære årsaker.
Hun er anklaget for å ha gitt eksmannen eutanasi i livets siste stadium, og forholdet til tenåringsdatteren er anstrengt. Men å flytte til et fremmed sted for å begynne på nytt, er ikke det enkleste.
Anna har kommet til Nedanås for å overta jobben som politidistriktssjef. Hennes forgjenger, Henry Morell, er svært motvillig til å overlate stillingen sin til en tilflytter, en stilling han har hatt i førtifem år, men pensjonsalderen har innhentet han. Han er for øvrig en politimann av den gamle skolen, og har sterke forankringer og mange lojalitetsbånd i området.
Anna og datteren har bosatt seg i et hus (ved navn Tabor) som de siste tjuefem årene har fungert som atelier til den kjente kunstneren Karl-Johan Vidje.
Om morgenen 29. august i 1990 ble Vidjes nitten år gamle sønn Simon funnet død i det mørke steinbruddsvannet oppe i åsen. Alle i Nedanås kommune visste hvem Simon Vidje var. Et vidunderbarn. Én av en million. En som skulle erobre verden, besøke fantastiske steder og ta hjemtrakten og alle som bodde der, med på reisen. I stedet hadde historien hans endt i et kaldt, svart vann midt ute i ingensteds, bare noen kilometer fra hjemmet hans.
Dagen før hadde fem nitten år gamle ungdommer, inklusive Simon, campet ved et nedlagt steinbrudd hvor det hadde dannet seg en svært dyp innsjø. De hadde planlagt å feste litt og ta sommerens siste bad. Stemningen var høy, men også vemodig, for vennene innså at denne kvelden både innebar et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Men det hadde sporet helt av, og om morgenen ble Simon funnet død i vannet. Det ble aldri klarlagt hva som hadde skjedd, og hendelsen ble avskrevet som en tragisk ulykke. Ikke alle var overbeviste om det.
Både rykter og mistanker har spredd seg blant folk, men hva som egentlig hendte, har forblitt en uløst gåte. Politiet foretok ikke engang en skikkelig etterforskning. Det har vært et traume for det lille samfunnet. Ingen snakker om hendelsen.
Når en død mann blir funnet ved det gamle steinbruddet, og tegn tyder på at dødsfallet er relatert til det som skjedde 27 år tilbake i tid, rettes Annas undersøkelser mot denne tragiske begivenheten. Hun bestemmer seg for å avdekke sannheten om kvelden ved steinbruddet, men hun kjenner ikke til det lille samfunnets mentalitet, de uuttalte båndene mellom innbyggerne og den konstante risikoen for å tråkke noen på tærne. Dessuten synes det som om innbyggerne i området ikke vil trekke fortiden frem fra glemselen og fortielsen.
"Høstdåd" er en frittstående fortsettelse på "Sensommeren". Selv om handling og karakterer i de to bøkene ikke har noe med hverandre å gjøre, har de det til felles at de begge foregår i Skåne og er skrevet i samme stil.
Boken har både et driv og er lett å lese, noe som resulterte i at jeg leste den ganske så fort. Historien er spennende og samtidig meget troverdig, og jeg ønsket hele tiden å få vite mer om de ulike karakterene.
Handlingsforløpet er delt inn i to tidslinjer; fortid og nåtid. Fortiden utspiller seg i 1990 da de fem ungdommene campet ved steinbruddet, og i nåtid da vi følger Anna og datteren som har flyttet til et lite sted i Skåne, der Anna har fått arbeid som politidistriktssjef. Hendelsen ved steinbruddet har vært som en stille, mørk hemmelighet siden 1990. Ingen ønsker å henge ut noen, eller fortelle noe de kan ha sett av frykt for eventuelle konsekvenser. Alle kjenner jo alle på slike små steder, og ryktene sprer seg raskere enn ild i tørt gress. Jeg kan faktisk kjenne meg godt igjen i dette, i og med at jeg selv er vokst opp i et lite samfunn.
Tematisk sett handler romanen en del om vennskap og familiebånd, men også om å holde den perfekte fasaden ved like og ikke la noe sverte ens eget eller bygdas omdømme.
Handlingen tar flere vendinger før det avsløres hvorledes alt henger sammen. Og til tross for kløktig utplasserte ledetråder, er det ikke lett å konkludere på forhånd hva som faktisk har skjedd.
"Høstdåd" er en bok som tilbyr både interessant og medrivende lesning. Den innehar noen elementer av en gåtekrim når det kommer til mysteriet i steinbruddet, men gir også høy psykologisk spenning og gode personportretter. Parallelt med Annas etterforskning som dras igang av det nylige dødsfallet, følger vi også hennes private utfordringer.
Boken er velskrevet, og ikke minst er miljø og karakterer meget godt beskrevet.
Forfatteren skildrer et tynt befolket område hvor folk både er knyttet til og avhengig av hverandre. Tempoet er kanskje noe langsomt, men det gir til gjengjeld historien både dybde og mangesidighet. Anders de la Motte tar seg god tid til å skildre karakterer og hendelser, hvilket fanger og gir boken en realisme som jeg av og til har savnet i andre kriminalromaner. Dessuten er "Høstdåd" så mye mer enn en ordinær krim. Boken er også en historie om mennesker og om et lite samfunn i Skåne. Jeg setter for øvrig pris på en slik type spenningslitteratur, som faktisk har en historie å fortelle, fremfor å kun beskrive en drapsetterforskning. I tillegg er Anna Vesper en sympatisk karakter og hun føles tilstrekkelig unik sammenlignet med motstykker i annen krimlitteratur.
Anders de la Mottes "Høstdåd" lever til det fulle opp til hans tidligere bøker, og byr på et plott fylt med overraskelser og gode personbeskrivelser. Etter min menig blir det ikke mye bedre, og jeg kan nesten ikke vente på "Vinterild".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar