Anders de la Motte
Krim
501 sider
Oversatt av Bodil Engen
Kagge Forlag
2025
"Rustskogen" er tredje bok i den hyllende krimserien om Leo Asker og Avdelingen for fortapte sjeler.
Hvilke hemmeligheter skjuler seg i Rustskogen?
Rustskogen ligger på en enorm høylandsmyr i grensetraktene mellom Skåne og Småland. Navnet har den fått på grunn av den jernholdige fjellgrunnen som setter farge på bakken og vannet.
I november 2013 ble det gjort en grufull oppdagelse i et forlatt torvhus, i skogen. Liket av en ung, vakker kvinne, den tjueni år gamle Elena Resare, myrdet og lemlestet på mest bestialske vis.
Elenas venstre ringfinger var kappet av. Til tross for en omfattende politietterforskning ble fingeren aldri funnet. Det er heller ikke Elenas mann, Björn Resare, som forsvant samme natt, og hvis fingeravtrykk ble funnet på drapsvåpenet. Ryktene sier at han drepte henne av sjalusi, men ingen vet det med sikkerhet. Selv om han er etterlyst internasjonalt, er drapsmannen fortsatt på frifot ti år senere. Mange hevder at han skjuler seg langt inne i Rustskogen et sted, der rettferdigheten ikke kan nå ham.
På drapsstedet fant også politiet noen merkelige spor. På stolpen, over den døde, var et symbol risset inn med den samme kniven som ble brukt til å drepe Elena. Merket var en bindrune, et eldgammelt symbol som sies å ha magiske egenskaper.
Både bindrunen, drapsmetoden og den manglende fingeren forekommer også hos et myrlik fra vikingtiden som ble gravd frem bare noen hundre meter derfra tidlig på syttitallet.
Spor som førte tanken hen på et menneskeoffer fra vikingtiden som tidligere var blitt funnet i området. Et myrlik som fikk navnet Gråjenta. Hun og Elena deler altså den samme grufulle skjebnen.
Filip og Lovas Youtube-kanal har noen år på baken. I begynnelsen var de bare opptatt av urban exploration: nedlagte fabrikker, fraflyttede hus, kjellere og tunneler. Tips og triks for å finne bra urbexsteder og få mest mulig ut av opplevelsene. De hadde kanskje noen hundre visninger i uken. Mest venner.
Men for en stund siden fikk Filip en ny idé. De skulle begynne å oppsøke forlatte steder der det hadde skjedd drap og filme mens de forteller om drapet på stedet.
Det har gjort kanalen deres til noe unikt. Nå har de titusenvis av visninger på hver episode, og har faktisk begynt å tjene litt penger.
Én søndag tar de turen til Rustskogen.
Da det er i ferd med å mørkne, tvinger et tordenskrall og øsende regn dem til å søke ly i en nedlagt torvfabrikk. Noen ul tyder dessuten på at det kan være ulver i nærheten.
Plutselig, i døråpningen, står en forvirret våt kvinne i lyse klær. Hun ser ut som et spøkelse, eller som en skogånd. I håndflaten hennes ligger en avhogd finger.
Det viser seg å være Elenas avkappede finger.
Saken havner først på Jonas Hellman, ved Enheten for grov krim (politiet i Malmø), sitt bord.
Hellman har nylig hørt et rykte om at Leonore (Leo) Asker skal forfremmes til koordinator på politimesterens kontor, noe som vil bety at hun står over ham i systemet. Av personlige årsaker faller det ham tungt for brystet.
Egentlig burde saken ha gått fra Grov krim videre til Kalde saker-avdelingen, men den blir nokså umiddelbart sendt ned i kjelleren til Leo og hennes team.
Han er nemlig sikker på at saken vil knekke Leo Asker.
Når Leo, som for øvrig endelig har begynt å få orden på den såkalte Avdelingen for fortapte sjeler, starter sin etterforskning, avdekkes det raskt at dette er noe mye mer enn et helt ordinært drap. Og nok en gang må hun få hjelp av sin barndomsvenn, arkitekten Martin Hill.
"Rustskogen" er enda en velskrevet kriminalroman i serien om politietterforsker Leo Asker, med et neglebitende og ekstremt overraskende plott.
Dette er en vellykket, spennende og tidvis skremmende kriminalroman med gode, overbevisende karakterer.
Jeg leste "Rustskogen" med stor fornøyelse. Den lener seg ikke for mye på action, det er spesielt det psykologiske spillet som driver romanen fremover. Tempoet er mer rolig, og det dukker stadig opp nye spørsmål. Først mot slutten begynner trådene å samles, og her venter nye overraskelser. Det er godt laget.
Miljø- og stedsbeskrivelser er gode, romanen foregår i vår tid, men med tilbakeblikk til fortiden.
Dessuten har De la Motte et meget presist, flott og spenningsoppbyggende språk.
I tillegg er det en slags dysterhet som hviler over boken, og som er med på å skape en fryktinngytende atmosfære.
Romanens store attraksjon er den egenrådige Leo Asker, som oppleves som en "ekte" person i kjøtt og blod, som man kan relatere seg til. Hun er intelligent, snarrådig og har en evne til å gå sine egne veier.
For øvrig er alle forfatterens karakterer som folk flest, med feil og mangler.
Boken kan fint leses frittstående, uten kjennskap til de andre bøkene i serien. Men det ville være skikkelig synd å gå glipp av en god leseopplevelse, så jeg anbefaler å lese disse først. Nivået på alle bøkene er høyt; og "Rustskogen" er absolutt intet unntak.
Uten at jeg vil røpe for mye, viser denne boken at det kommer minst én til i denne serien, og etter å ha lest denne, gleder jeg meg veldig til å lese akkurat den boken.
"Rustskogen" er både spennende og dramatisk og kan varmt anbefales.
Leo Asker er tilbake i toppform, og jeg ser frem til flere bøker om henne og Avdelingen for fortapte sjeler!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar