"Jernblomst" av Frida Skybäck

Jernblomst
Frida Skybäck
Krim
384 sider
Oversatt av Aleksander Melli
Cappelen Damm
2026

Frida Skybäck har solgt over 1 million bøker i hele verden, og blitt nominert til flere priser. Hun bor i Skåne med mann og to barn. "Jernblomst" er andre frittstående bok i serien om Fredrika Storm.

Det kan være skremmende å vende tilbake til fortiden. Skjeletter velter ut av skapene, og det som var glemt kommer frem i lyset. For meg ble møtet med Frida Skybäcks krimroman "Jernblomst" en rystende reise til utkanten av Lund, der fortidens synder bokstavelig talt ligger gjemt i veggene.

Historien sparkes i gang på en nedlagt psykiatrisk institusjon, i en eldre murbygning som tilhørte Sankt Lars sykehus. Den ligger nå halvt skjult av viltvoksende vegetasjon. Avdelingen ble lagt ned på begynnelsen av nittitallet, og har siden stått tom. På det meste huset den 1600 pasienter.

Skybäck er utrolig dyktig på å sette stemningen, og som leser kjente jeg nesten lukten av forfall på kroppen når hun beskriver de gule sykehusveggene med den fargerike grafittien, spindelvevet i hjørnene og det skitne gulvet. Det er hit to tenåringer på tur drar for å finne et usjenert sted for litt romantikk, men i stedet gjør de et oppsiktsvekkende funn inne på det nå nedlagte sykehuset. Bak noen ødelagte gipsplater ligger det noe klemt fast mellom stenderne: Et lik, pakket inn i plast og gjemt i veggen.

Dette makabre funnet blir starten på en intens etterforskning av en gammel gåte. To pasienter forsvant høsten 1987, og det vakte mye oppstyr den gangen. Men ikke alle tror at de rømte. En av pasientene, Marie-Louise Sparre, var bare sytten år, og familien hennes var sikker på at hun var blitt utsatt for en forbrytelse. Den gangen hevdet personalet at de hadde rømt, men det var tilsynelatende ingen spor etter dem. De bare forsvant i løse luften.

Saken ble raskt farget av dype klasseskiller. Sparre-familien var overbevist om at hun var blitt bortført av den andre pasienten som forsvant, Tommy Svensson. Han var i tyveårene. Siden de var rike og hadde mange kontakter, brukte de mediene aktivt. Søsteren Greta utga til og med boken "Marie-Louise-saken", og i offentlighetens lys ble fattige Tommy forhåndsdømt. Men politietterforskningen pågikk i årevis, uten at den førte fram til noe, før saken ble henlagt.

Nå må politietterforskerne Fredrika Storm og Henry Calment rydde opp i fortidens rot. Men det blir en kronglete vei å gå, for etterforskningen avdekker raskt at sykehusområdet skjuler langt mørkere hemmeligheter enn noen kunne forutse.

Persongalleriet er levende skildret, og Skybäck skaper noen utmerkede karakterbeskrivelser som gir god innsikt i karakterenes tanker og handlinger. Jeg falt pladask for dynamikken mellom etterforskerne. De er som natt og dag: Fredrika er utålmodig, kjapp og velger ofte utradisjonelle løsninger for å få resultater. Henry fungerer som den perfekte motsatsen – en elegant, rolig og kunnskapsrik type som balanserer henne perfekt. Romanen bruker mye plass på å bygge dem opp som ekte mennesker, og vi får også et dypere innblikk i Fredrikas private jakt på sannheten om sin egen mor.

Noe av det som traff meg aller mest, er bokens historiske bakteppe. Skybäck tar oss med inn i de mørkeste krokene av svensk psykiatrihistorie, med skremmende metoder som elektrosjokk, lobotomi og tvang. Det er rystende å lese om hvordan samfunnet før i tiden behandlet sårbare, utstøtte mennesker og barn som ikke passet inn i flokken. Det er umulig å ikke bli både sint og trist av å tenke på at deler av dette er hentet fra vår virkelige historie, selv om det heldigvis viser hvor langt vi har kommet i dag. En av bokens største styrker er nettopp hvor respektfullt forfatteren skildrer disse skjebnene.

Forfatteren har gjort et genialt grep ved å holde etterforskningen til nåtid. Jeg satte utrolig stor pris på at jeg slapp slitsomme hopp frem og tilbake i tid. I stedet fikk jeg avdekke mysteriet bit for bit sammen med politiet gjennom samtaler med gamle vitner og pårørende. Det gir en herlig flyt. 

Historien er svært god og har et bra driv, noe som tidvis gjør det vanskelig å legge boken fra seg. Miljø- og stedsbeskrivelsene er gode, og naturen som spiser opp de gamle sykehusveggene gir en fantastisk, krypende stemning.

Plottet er smart og spenningsfaktoren er høy, selv om man som leser må svelge en og annen logisk kamel. Etterforskningen går litt trått i midtpartiet fordi ingen vil snakke, men mot slutten drar det seg skikkelig til. Det hele rundes av med en skikkelig cliffhanger som gjør at jeg garantert må kaste meg over neste bok i serien.

"Jernblomst" er en velskrevet, gripende og samfunnsaktuell krim som jeg anbefaler på det varmeste!