Jenta som ble igjen
Jojo Moyes
Roman
533 sider
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion Forlag
2018
Jojo Moyes (f. 1969) er født og oppvokst i London og er utdannet journalist.
Hennes store gjennombrudd kom med boken "Et helt halvt år". Den ble raskt et internasjonalt fenomen og en bestselger verden over. I Norge har samtlige av hennes romaner gått rett inn som nr. 1 på bestselgerlisten ved lansering og hun har dominert de norske bestselgerlistene siden 2014.
Jojo Moyes har solgt over 31 millioner bøker internasjonalt og er, i følge VG, tidenes mestselgende forfatter i Norge med over 1,2 millioner solgte bøker.
Hva skjedde med jenta som ble igjen?
"Jenta som ble igjen" forteller historien om to unge kvinner, skilt av et århundre, forent i sin indre styrke og tro på kjærligheten.
St. Péronne i Frankrike, der familien til Sophie har drevet hotellet La Coq Rouge gjennom flere generasjoner, var en av de første byene som falt i tyskernes hender høsten 1914. Sophie og søsteren Hélène var fast bestemt på å holde hotellet gående nå som foreldrene for lengst var døde og deres ektemenn var ved fronten. De var ikke alene om å overta mennenes arbeid - butikkene, de lokale gårdene og skolen ble drevet nesten utelukkende av kvinner, hjulpet av eldre menn og gutter. I 1916, når handlingen tar til, finnes det knapt menn igjen i den lille landsbyen.
Ds tyskerne gjorde sitt inntog i St. Péronne, valgte de baren på Le Coq Rouge, som spisested.
På hotellet henger et portrett av Sophie. Maleriet er det kjæreste hun eier siden ektemannen, kunstneren Édouard Lefèvre, hadde malt det av henne da de giftet seg. Men en tysk kommandant er mer enn det man skulle tro interessert i bildet, eller er det Sophie han vil ha?
Sophie sliter med å forholde seg til det hele, samtidig som hun - og resten av byen - må kjempe for å opprettholde en viss verdighet.
Nitti år senere i London i 2006, sørger den tretti år gamle enken Liv Halston over sin avdøde ektemann David og vi følger hennes forsøk på å bli et helt menneske igjen. Det eneste hun sitter igjen med etter mannen er minnene, en stadig voksende bunke med regninger og et maleri som hun fikk av han, og som derfor betyr svært mye for henne. Maleriet kjøpte han i Spania, og er et portrett av Sophie malt av Édouard Lefèvre, kalt "Jenta som ble igjen". Dette er koblingen mellom de to kvinnenes historier.
Portrettet av Sophie henger hjemme hos Liv. Maleriet minner henne om kjærligheten ektemannen hadde overfor henne og den korte tiden de fikk sammen. Men det Liv ikke vet, er at hun ikke er den eneste bildet betyr noe for.
For plutselig settes eierskapet til maleriet i tvil. Politimannen Paul McCafferty representerer organisasjonen Trace and Return Patnership, som har til oppgave å returnere kunstverk til mennesker som har lidd tap gjennom plyndring eller tvangssalg av personlige eiendeler i krigstid. De har mottatt skriftlig bekreftelse fra Édouard Lefévres etterkommere på at dette verket skal returneres til kunstnerens familie.
Desperat forsøker Liv å bevise at maleriet var en gave fra hennes avdøde ektemann.
Etter hvert som historien utvikler seg, begynner Liv å falle for Paul og innser at hennes hjerte kan være klar til å elske noen igjen.
Et maleri er omdreiningspunktet for to unge kvinners historie med nitti års mellomrom i denne velskrevne og rørende romanen av Jojo Moyes.
Som de foregående romanene til Moyes, er også "Jenta som ble igjen" lettlest, og den har et flytende og levende språk som fenger allerede fra første side.
Men bøkene hennes er langt i fra bare kjærlighet og feelgood, de inkluderer alltid moralske tema og etiske overveielser som leserne må forholde seg til.
For selv om historien som fortelles i "Jenta som ble igjen" også er underholdende, er den i tillegg tidvis nokså barsk. Og det den gjør aller best er å beskrive mennesker, og ikke minst relasjonene dem i mellom.
Moyes befester utvilsomt sin posisjon som en fantastisk historieforteller. Romanene hennes er alltid interessante, gripende, og har som regel en komponent av tragedie i seg. Men de har alltid en tilfredsstillende avslutning, uansett hvor trist den enn måtte være.
Denne gangen er handlingen er delt inn i to tidsperioder. Den første av disse finner sted i 1916-17 i Frankrike, der vi følger Sophie, hennes familie og landsbyens kamp mot tyskerne. Den andre delen foregår i London i 2006. Begge levende og realistisk fortalt.
Moyes gjør dessuten en usedvanlig god jobb med å tegne de ulike karakterene, og ved å gjøre dem både fargerike og tredimensjonale.
Jeg kunne virkelig føle den trykkende og konstante angsten som Sophie og det lille samfunnet rundt henne måtte hanskes med. Men også Livs overveldende sorg og ensomhet, og den rastløse tilstanden hun har blitt etterlatt i, gjør et sterkt inntrykk.
For øvrig gjør Moyes ettertrykkelig arbeide med det historiske aspektet i denne romanen. Det er tydelig for meg at hun har gjort meget god research. Jeg følte at jeg fikk en eminent historisk bakgrunn for selve tidsperioden og det som skjedde i Frankrike.
Jeg ser frem til å lese det neste som kommer fra Jojo Moyes' hånd, og vil gi "Jenta som ble igjen" mine varmeste anbefalinger.
torsdag 25. oktober 2018
lørdag 20. oktober 2018
"Forelskede & andre bortkomne" av Johanna Lindbäck
Forelskede & andre bortkomne
Johanna Lindbäck
Ungdomsroman, 13 år +
294 sider
Oversatt av Lene Stokseth, MNO
Mangschou forlag
2018
Johanna Lindbäck er en av Sveriges mest populære og anerkjente barne- og ungdomsbokforfattere. Hun har blant annet skrevet de kritikerroste romanene "Litt sammen" og "Kanskje sammen" for mellomtrinnet, men hun er særlig kjent for å være en sjeldent dyktig ungdomsbokforfatter. "Forelskede & andre bortkomne" har blitt hyllet av både lesere og anmeldere.
Det er sommerferie. Julia og faren er på vei til hytta som ligger på Dalarö i skjærgården utenfor Stockholm. Moren må jobbe en uke til og er derfor igjen i byen. Julia har også en storebror, men han er i Norge hvor han bor og arbeider.
Denne sommeren er ikke Julias bestevenninne Karin med dem til Dalarö. Hun pleier alltid å være med dem på hytta om sommeren, men har i år valgt å dra til Mallorca på jentetur sammen med sin nye bestevenninne Astrid og deres mødre. Julia vet ikke om de noen gang kan bli venner igjen. Ikke etter Isak.
Julia tenker på kjæresten sin, Isak. Han som Karin likte først, men som ble sammen med Julia.
Nå har de ikke snakket sammen på en god stund, og Julia tror at det blir en ensom og smertefull sommer uten bestevenninnen. Og er hun virkelig forelsket i Isak?
Men ingenting blir som hun tror, Julia møter nemlig Rasmus.
På Dalarö er også Rasmus. Han og moren har leid en hytte på øya for å komme seg et par uker bort fra byen. Hytta de har leid ligger tilfeldigvis rett ved siden av Julias.
Mens Julia og hennes familie tilbringer hver sommer på Dalarö, er det første gang Rasmus og moren er der.
Rasmus blir forelsket i Julia, og hun oppdager snart at Rasmus både er morsom og interessant. De to har lett for å snakke med hverandre og tilbringer mye tid sammen. Bl.a. diskuterer de viktige spørsmål om hvem de vil være og hva de vil bli. Julia har aldri truffet noen som Rasmus før, men hun kan ikke fortelle om ham til noen. Ikke til Karin - og ikke til Isak, som Karin egentlig likte først, men som Julia nettopp har blitt sammen med.
"Forelskede & andre bortkomne" er en bok som gjør meg glad.
Boken er lettlest og det er enkelt å se for seg både omgivelser og karakterer.
Jeg har ikke lest noen bøker av Johanna Lindbäck før, men er mektig imponert over hennes skrivestil og måten hun forteller historien på.
Boken er meget godt skrevet i et flytende og ikke for vanskelig språk. Handlingen griper leserne fra første side, dessuten er både Julia og Rasmus svært autentiske karakterer og man blir godt kjent med dem begge. Lindbäcks styrke ligger så definitivt i å beskrive varme, sjarmerende karakterer som man lett blir glad i.
Handlingen utspiller seg et par sommeruker på Dalarö i skjærgården utenfor Stockholm, og sentrerer rundt følelsene Julia og Rasmus har for hverandre, de konfliktene som oppstår i mellom dem, og det som har å gjøre med at Julia har en kjæreste fra før av.
Tematikk som vennskap, identitet, forhold til foreldre og tenåringsbekymringer gjør i tillegg boken interessant og givende.
Men også det mer dyptgående blir berørt, der krangelen mellom Julia og hennes beste venninne, som for øvrig er vond å lese om, er et eksempel.
"Forelskede & andre bortkomne" er en bok som vekker lengselen etter lange sommerdager og berusende forelskelser.
Boken skårer også høyt på godt humør-skalaen og vil med sikkerhet appellere til mange unge lesere, men eldre lesere vil også nyte den som en ren nostalgireise tilbake til ungdommens uskyldige år.
"Forelskede & andre bortkomne" er en underholdende og sjarmerende bok som er minst like god for den voksne leser som for tenåringer!
Johanna Lindbäck
Ungdomsroman, 13 år +
294 sider
Oversatt av Lene Stokseth, MNO
Mangschou forlag
2018
Johanna Lindbäck er en av Sveriges mest populære og anerkjente barne- og ungdomsbokforfattere. Hun har blant annet skrevet de kritikerroste romanene "Litt sammen" og "Kanskje sammen" for mellomtrinnet, men hun er særlig kjent for å være en sjeldent dyktig ungdomsbokforfatter. "Forelskede & andre bortkomne" har blitt hyllet av både lesere og anmeldere.
Det er sommerferie. Julia og faren er på vei til hytta som ligger på Dalarö i skjærgården utenfor Stockholm. Moren må jobbe en uke til og er derfor igjen i byen. Julia har også en storebror, men han er i Norge hvor han bor og arbeider.
Denne sommeren er ikke Julias bestevenninne Karin med dem til Dalarö. Hun pleier alltid å være med dem på hytta om sommeren, men har i år valgt å dra til Mallorca på jentetur sammen med sin nye bestevenninne Astrid og deres mødre. Julia vet ikke om de noen gang kan bli venner igjen. Ikke etter Isak.
Julia tenker på kjæresten sin, Isak. Han som Karin likte først, men som ble sammen med Julia.
Nå har de ikke snakket sammen på en god stund, og Julia tror at det blir en ensom og smertefull sommer uten bestevenninnen. Og er hun virkelig forelsket i Isak?
Men ingenting blir som hun tror, Julia møter nemlig Rasmus.
På Dalarö er også Rasmus. Han og moren har leid en hytte på øya for å komme seg et par uker bort fra byen. Hytta de har leid ligger tilfeldigvis rett ved siden av Julias.
Mens Julia og hennes familie tilbringer hver sommer på Dalarö, er det første gang Rasmus og moren er der.
Rasmus blir forelsket i Julia, og hun oppdager snart at Rasmus både er morsom og interessant. De to har lett for å snakke med hverandre og tilbringer mye tid sammen. Bl.a. diskuterer de viktige spørsmål om hvem de vil være og hva de vil bli. Julia har aldri truffet noen som Rasmus før, men hun kan ikke fortelle om ham til noen. Ikke til Karin - og ikke til Isak, som Karin egentlig likte først, men som Julia nettopp har blitt sammen med.
"Forelskede & andre bortkomne" er en bok som gjør meg glad.
Boken er lettlest og det er enkelt å se for seg både omgivelser og karakterer.
Jeg har ikke lest noen bøker av Johanna Lindbäck før, men er mektig imponert over hennes skrivestil og måten hun forteller historien på.
Boken er meget godt skrevet i et flytende og ikke for vanskelig språk. Handlingen griper leserne fra første side, dessuten er både Julia og Rasmus svært autentiske karakterer og man blir godt kjent med dem begge. Lindbäcks styrke ligger så definitivt i å beskrive varme, sjarmerende karakterer som man lett blir glad i.
Handlingen utspiller seg et par sommeruker på Dalarö i skjærgården utenfor Stockholm, og sentrerer rundt følelsene Julia og Rasmus har for hverandre, de konfliktene som oppstår i mellom dem, og det som har å gjøre med at Julia har en kjæreste fra før av.
Tematikk som vennskap, identitet, forhold til foreldre og tenåringsbekymringer gjør i tillegg boken interessant og givende.
Men også det mer dyptgående blir berørt, der krangelen mellom Julia og hennes beste venninne, som for øvrig er vond å lese om, er et eksempel.
"Forelskede & andre bortkomne" er en bok som vekker lengselen etter lange sommerdager og berusende forelskelser.
Boken skårer også høyt på godt humør-skalaen og vil med sikkerhet appellere til mange unge lesere, men eldre lesere vil også nyte den som en ren nostalgireise tilbake til ungdommens uskyldige år.
"Forelskede & andre bortkomne" er en underholdende og sjarmerende bok som er minst like god for den voksne leser som for tenåringer!
fredag 19. oktober 2018
"De dødes byrå" av Gareth P. Jones
De dødes byrå
Gareth P. Jones
Barne-/ungdomsbok, 10–14 år
416 sider
Oversatt av Øystein Rosse, MNO
Mangschou forlag
2018
Gareth P. Jones er en engelsk barnebokforfatter.
"De dødes byrå" er et morsomt, skummelt og bloddryppende mysterium.
England 1884, det førtisjuende året av dronning Victorias regjeringstid.
Sam Toop og faren Charles eier begravelsesbyrået (Constable & Toop) sammen med herr Constable. Sam har en spesiell evne. Han kan se og snakke med gjenferd. Det kan være praktisk, for de døde har visse behov, akkurat som de levende.
Sams onkel og farens bror Jack, er på rømmen etter å ha myrdet en politimann. Selv om de ikke har hatt kontakt på
flere år, har Jack oppsøkt broren med håp om å finne et gjemmested. Mot bedre vitende, gjemmer Charles ham i en kiste. Dette utløser en kjede av hendelser som ikke bare vil sette lojaliteten til familien på prøve, men også avsløre hemmeligheter som har ligget begravd i årevis.
I en sideløpende historie, klarer ikke Lapsewood å holde tritt med alt papirarbeidet han er pålagt av Byrået i de dødes rike. Byrået er alt som står mellom et ordnet liv etter døden og fullstendig kaos, og dokumentene til Lapsewood er et viktig hjul i det store maskineriet. De dødes rike består av gjenferd som ikke har hørt Bankingen og derfor ikke gått gjennom den usynlige døren.
Lapsewood blir degradert og overført til Boligavdelingen. Den nye stillingen leder han ut i den levende verdenen - den fysiske verdenen - hvor han får i oppgave å skaffe til veie opplysninger og dokumentere hvorfor gjenferd har forsvunnet fra husene de hjemsøker. Lapsewood er blitt så vant til det rolige livet i Byrået at han har glemt hvordan det er i den virkelige verdenen. I og med at han ikke har vært så mye som et skritt utenfor Byrået siden den dagen han døde, synes dette å bli en ekstremt vanskelig og farlig oppgave. I London møter han Tanner, et gatesmart og kunnskapsrikt, men egenrådig gjenferd som tilbyr seg å hjelpe Lapsewood.
I byen herjer en demonhund, bygninger infiseres av Svartråte og gjenferd forsvinner på mystisk vis. Hvem er det som er ute etter de døde?
Sam blir bedt om å hjelpe Lapsewood i etterforskningen, men det er enda flere farer å frykte. Kan Sam overleve jakten på gjenferdene?
Med "De dødes byrå" har Gareth P. Jones skrevet en bok for barn og ungdom det nesten er umulig å legge fra seg før siste side er lest.
Boken er både velskrevet og lettlest. Språket har en litt mørk tone, men inneholder også absurditet og svart humor.
Historien er spennende og noen ganger nokså skummel, især når folk og gjenferd begynner å forsvinne. Victoriatidens London er en dyster by, der mye kan skje i trange, mørke smug.
Det er mange karakterer i "De dødes byrå", men boken følger primært to karakterer og handlingsforløp; Sam Toop i den fysiske verden og Lapsewood i de dødes verden.
Etter hvert fletter forfatteren de to handlingsforløpene og karakterene sammen. Kapitlene følger vekselvis hendelsene i de dødes- og den fysiske verden, og viser at det samme slaget mellom det gode og onde utspiller seg i begge. I den fysiske verden preges dette av følelser, hemmeligheter, familielojalitet og kjærlighet, mens i de dødes verden er det kampen mot den snikende ondskapen og trusselen mot retten til å eksistere fredelig som er i førersetet.
Handlingen finner sted i London, 1884. Miljøbeskrivelsene er meget gode. Jeg kunne lett forestille meg gatene og bygningene i London, samtidig med at Sam og de ulike gjenferdene reiste omkring i byen. Alt var så levende fortalt.
I etterordet forteller forfatteren hvordan han fikk ideen til denne boken og hvorledes han har konstruert selve historien. Han håper også på tilgivelse fra dem som føler seg helt øre over antallet karakterer som har sneket seg inn i den. Det vitner om en ydmyk og ikke så rent lite sjarmerende forfatter.
"De dødes byrå" er en ekstraordinær og handlingsmettet bok. Både det gode språket og selve historien vil garantert holde på leserens oppmerksomhet, ikke minst takket være den fremragende og unike tematikken som sentrerer rundt de levende og døde.
Jeg synes dette er en flott bok, og er helt sikker på at mange barn og ungdom i alderen 10-14 år vil sette stor pris på den.
Anbefales!
Gareth P. Jones
Barne-/ungdomsbok, 10–14 år
416 sider
Oversatt av Øystein Rosse, MNO
Mangschou forlag
2018
Gareth P. Jones er en engelsk barnebokforfatter.
"De dødes byrå" er et morsomt, skummelt og bloddryppende mysterium.
England 1884, det førtisjuende året av dronning Victorias regjeringstid.
Sam Toop og faren Charles eier begravelsesbyrået (Constable & Toop) sammen med herr Constable. Sam har en spesiell evne. Han kan se og snakke med gjenferd. Det kan være praktisk, for de døde har visse behov, akkurat som de levende.
Sams onkel og farens bror Jack, er på rømmen etter å ha myrdet en politimann. Selv om de ikke har hatt kontakt på
flere år, har Jack oppsøkt broren med håp om å finne et gjemmested. Mot bedre vitende, gjemmer Charles ham i en kiste. Dette utløser en kjede av hendelser som ikke bare vil sette lojaliteten til familien på prøve, men også avsløre hemmeligheter som har ligget begravd i årevis.
I en sideløpende historie, klarer ikke Lapsewood å holde tritt med alt papirarbeidet han er pålagt av Byrået i de dødes rike. Byrået er alt som står mellom et ordnet liv etter døden og fullstendig kaos, og dokumentene til Lapsewood er et viktig hjul i det store maskineriet. De dødes rike består av gjenferd som ikke har hørt Bankingen og derfor ikke gått gjennom den usynlige døren.
Lapsewood blir degradert og overført til Boligavdelingen. Den nye stillingen leder han ut i den levende verdenen - den fysiske verdenen - hvor han får i oppgave å skaffe til veie opplysninger og dokumentere hvorfor gjenferd har forsvunnet fra husene de hjemsøker. Lapsewood er blitt så vant til det rolige livet i Byrået at han har glemt hvordan det er i den virkelige verdenen. I og med at han ikke har vært så mye som et skritt utenfor Byrået siden den dagen han døde, synes dette å bli en ekstremt vanskelig og farlig oppgave. I London møter han Tanner, et gatesmart og kunnskapsrikt, men egenrådig gjenferd som tilbyr seg å hjelpe Lapsewood.
I byen herjer en demonhund, bygninger infiseres av Svartråte og gjenferd forsvinner på mystisk vis. Hvem er det som er ute etter de døde?
Sam blir bedt om å hjelpe Lapsewood i etterforskningen, men det er enda flere farer å frykte. Kan Sam overleve jakten på gjenferdene?
Med "De dødes byrå" har Gareth P. Jones skrevet en bok for barn og ungdom det nesten er umulig å legge fra seg før siste side er lest.
Boken er både velskrevet og lettlest. Språket har en litt mørk tone, men inneholder også absurditet og svart humor.
Historien er spennende og noen ganger nokså skummel, især når folk og gjenferd begynner å forsvinne. Victoriatidens London er en dyster by, der mye kan skje i trange, mørke smug.
Det er mange karakterer i "De dødes byrå", men boken følger primært to karakterer og handlingsforløp; Sam Toop i den fysiske verden og Lapsewood i de dødes verden.
Etter hvert fletter forfatteren de to handlingsforløpene og karakterene sammen. Kapitlene følger vekselvis hendelsene i de dødes- og den fysiske verden, og viser at det samme slaget mellom det gode og onde utspiller seg i begge. I den fysiske verden preges dette av følelser, hemmeligheter, familielojalitet og kjærlighet, mens i de dødes verden er det kampen mot den snikende ondskapen og trusselen mot retten til å eksistere fredelig som er i førersetet.
Handlingen finner sted i London, 1884. Miljøbeskrivelsene er meget gode. Jeg kunne lett forestille meg gatene og bygningene i London, samtidig med at Sam og de ulike gjenferdene reiste omkring i byen. Alt var så levende fortalt.
I etterordet forteller forfatteren hvordan han fikk ideen til denne boken og hvorledes han har konstruert selve historien. Han håper også på tilgivelse fra dem som føler seg helt øre over antallet karakterer som har sneket seg inn i den. Det vitner om en ydmyk og ikke så rent lite sjarmerende forfatter.
"De dødes byrå" er en ekstraordinær og handlingsmettet bok. Både det gode språket og selve historien vil garantert holde på leserens oppmerksomhet, ikke minst takket være den fremragende og unike tematikken som sentrerer rundt de levende og døde.
Jeg synes dette er en flott bok, og er helt sikker på at mange barn og ungdom i alderen 10-14 år vil sette stor pris på den.
Anbefales!
søndag 14. oktober 2018
"Moxie" av Jennifer Mathieu
Moxie
Jennifer Mathieu
Ungdomsbok
328 sider
Oversatt av Hilde Stubhaug
Kagge Forlag
2018
Jennifer Mathieu er tidligere journalist, jobber som engelsklærer, og har skrevet flere kritikerroste bøker for ungdom. Hun sier at hun vil skrive bøker som behandler ungdom som ordentlige mennesker som kan tenke selv.
Vivian Carter bor i den lille Texas-byen East Rockport med sin forholdsvis unge mor, som var en punker og Riot Grrrl på 90-tallet. Moren jobber nå som sykepleier. Hennes gamle Riot Grrrl-ting oppbevares i en stor, slitt skoeske. På den står det skrevet "Min bortkastede ungdomstid" med svart sprittusj. Vivian ser ofte i denne esken.
Vivian har fått nok. Livet på East Rockport High er selve definisjonen på institusjonell sexisme. Guttene på fotballaget regjerer på skolen, de er urørlige og kommer seg unna med nær sagt alt. Det gjør heller ikke vondt verre at stjernespilleren Mitchell Wilsons far også er rektoren - så guttene blir aldri straffet. Jentene på skolen derimot, blir gjentatte ganger gjort til skamme for hvorledes de går kledd (basert på noen vage kjønnsdiskriminerende kleskoder),
jentenes idrettslag får ikke støtte - hverken økonomisk eller på annet vis - fra administrasjonen, og blir ignorert hvis de klager over seksuelle tilnærmelser eller annen upassende adferd fra de mannlige medelevene.
Vivian tar en feministisk fanzine som heter "Moxie" fra morens Riot Grrrl-skoeske og henger den i all hemmelighet opp på skolen, i håp om at det skal føre til en endring i skolekulturen.
Hun vil egentlig bare få ut litt damp, men de andre jentene på skolen responderer, og Vivian skjønner at hun langt fra er den eneste som har fått nok. Snart blir Moxie et begrep, og Vivian blir kjent med jenter på tvers av klikker og plass på popularitetsskalaen. Sakte, men sikkert innser hun at hun har startet en revolusjon.
Det er på tide å slåss. Jentene gjør opprør!
"Moxie" er en knivskarp, underholdende og levende ungdomsroman. Historien som fortelles er både velskrevet og inspirerende, men også en som mange vil kunne relatere seg til.
Vivian er en likandes karakter, men det litt pussige, er at hun i utgangspunktet ikke synes å være typen som starter en feministisk revolusjon på skolen. Hun er nemlig sjenert, pliktoppfyllende og har aldri vært i trøbbel. "Moxie" er historien om at Vivian finner sin stemme og blir hørt.
Ingen på skolen vet at det er Vivian som har startet Moxie, men de feministiske aksjonene gir henne en mulighet til å utvide kontaktnettet sitt. I tillegg til søsterskapet og kampen for likestilling, er dette også en herlig ungdomsbok om vennskap og kjærlighet. Vivian får bl.a. oppleve den første store kjærligheten med Seth. Han er den nye gutten på skolen, og synes å mislike hvordan mange av de andre guttene oppfører seg. Vivian har dessuten et meget godt forhold til sin mor, og sine besteforeldre.
"Moxie" er primært en ungdomsbok, men den kan også leses av andre. Boken er sentrert rundt spørsmål som vedrører feminisme, likestilling, og rettferdighet. Historien tar opp dagsaktuelle tema i samfunnsdebatten, især i USA, hvor kampen om kvinners likeverd er aktuell som aldri før.
Forfatter Jennifer Mathieu har en engasjerende stil og hun skriver på et unikt vis. Denne stilen blir eksemplifisert gjennom diskusjonene mellom Vivian og medelevene på skolen, så vel som i de nære relasjonene med moren og besteforeldrene. Vivian er for øvrig en vittig karakter hvis indre tanker er morsomme å lese. Mathieu gir også leserne en mer kreativ tilnærming ved å faktisk lage sidene i hver utgave av Moxie som Vivian henger opp på skolen. Dette markeres ved et skifte i skrifttype, ledsaget av tegninger og andre små detaljer som gir oss innsikt i Vivians kreativitet, samt en mer visuell fremstilling av selve historien.
"Moxie" er den perfekte boken for tenåringer som liker en engasjerende historie. Den er et eksempel og en ressurs for ungdommer som ønsker å kjempe for sine rettigheter, uavhengig av sak. Jeg er helt sikker på at boken vil sette sitt merke på ungdomslitteraturen.
"Moxie" er en flott bok som definitivt er verdt å lese. Etter min mening er "Moxie" en bok som alle ungdommer bør lese.
Jennifer Mathieu
Ungdomsbok
328 sider
Oversatt av Hilde Stubhaug
Kagge Forlag
2018
Jennifer Mathieu er tidligere journalist, jobber som engelsklærer, og har skrevet flere kritikerroste bøker for ungdom. Hun sier at hun vil skrive bøker som behandler ungdom som ordentlige mennesker som kan tenke selv.
Vivian Carter bor i den lille Texas-byen East Rockport med sin forholdsvis unge mor, som var en punker og Riot Grrrl på 90-tallet. Moren jobber nå som sykepleier. Hennes gamle Riot Grrrl-ting oppbevares i en stor, slitt skoeske. På den står det skrevet "Min bortkastede ungdomstid" med svart sprittusj. Vivian ser ofte i denne esken.
Vivian har fått nok. Livet på East Rockport High er selve definisjonen på institusjonell sexisme. Guttene på fotballaget regjerer på skolen, de er urørlige og kommer seg unna med nær sagt alt. Det gjør heller ikke vondt verre at stjernespilleren Mitchell Wilsons far også er rektoren - så guttene blir aldri straffet. Jentene på skolen derimot, blir gjentatte ganger gjort til skamme for hvorledes de går kledd (basert på noen vage kjønnsdiskriminerende kleskoder),
jentenes idrettslag får ikke støtte - hverken økonomisk eller på annet vis - fra administrasjonen, og blir ignorert hvis de klager over seksuelle tilnærmelser eller annen upassende adferd fra de mannlige medelevene.
Vivian tar en feministisk fanzine som heter "Moxie" fra morens Riot Grrrl-skoeske og henger den i all hemmelighet opp på skolen, i håp om at det skal føre til en endring i skolekulturen.
Hun vil egentlig bare få ut litt damp, men de andre jentene på skolen responderer, og Vivian skjønner at hun langt fra er den eneste som har fått nok. Snart blir Moxie et begrep, og Vivian blir kjent med jenter på tvers av klikker og plass på popularitetsskalaen. Sakte, men sikkert innser hun at hun har startet en revolusjon.
Det er på tide å slåss. Jentene gjør opprør!
"Moxie" er en knivskarp, underholdende og levende ungdomsroman. Historien som fortelles er både velskrevet og inspirerende, men også en som mange vil kunne relatere seg til.
Vivian er en likandes karakter, men det litt pussige, er at hun i utgangspunktet ikke synes å være typen som starter en feministisk revolusjon på skolen. Hun er nemlig sjenert, pliktoppfyllende og har aldri vært i trøbbel. "Moxie" er historien om at Vivian finner sin stemme og blir hørt.
Ingen på skolen vet at det er Vivian som har startet Moxie, men de feministiske aksjonene gir henne en mulighet til å utvide kontaktnettet sitt. I tillegg til søsterskapet og kampen for likestilling, er dette også en herlig ungdomsbok om vennskap og kjærlighet. Vivian får bl.a. oppleve den første store kjærligheten med Seth. Han er den nye gutten på skolen, og synes å mislike hvordan mange av de andre guttene oppfører seg. Vivian har dessuten et meget godt forhold til sin mor, og sine besteforeldre.
"Moxie" er primært en ungdomsbok, men den kan også leses av andre. Boken er sentrert rundt spørsmål som vedrører feminisme, likestilling, og rettferdighet. Historien tar opp dagsaktuelle tema i samfunnsdebatten, især i USA, hvor kampen om kvinners likeverd er aktuell som aldri før.
Forfatter Jennifer Mathieu har en engasjerende stil og hun skriver på et unikt vis. Denne stilen blir eksemplifisert gjennom diskusjonene mellom Vivian og medelevene på skolen, så vel som i de nære relasjonene med moren og besteforeldrene. Vivian er for øvrig en vittig karakter hvis indre tanker er morsomme å lese. Mathieu gir også leserne en mer kreativ tilnærming ved å faktisk lage sidene i hver utgave av Moxie som Vivian henger opp på skolen. Dette markeres ved et skifte i skrifttype, ledsaget av tegninger og andre små detaljer som gir oss innsikt i Vivians kreativitet, samt en mer visuell fremstilling av selve historien.
"Moxie" er den perfekte boken for tenåringer som liker en engasjerende historie. Den er et eksempel og en ressurs for ungdommer som ønsker å kjempe for sine rettigheter, uavhengig av sak. Jeg er helt sikker på at boken vil sette sitt merke på ungdomslitteraturen.
"Moxie" er en flott bok som definitivt er verdt å lese. Etter min mening er "Moxie" en bok som alle ungdommer bør lese.
torsdag 11. oktober 2018
"Lunch - Kan vi ta det på mandag?" av Børge Lund
Lunch - Kan vi ta det på mandag?
Børge Lund
Tegneseriebok
192 sider
Egmont
2018
Børge Lund (født 29. august 1973 i Stokmarknes) er en norsk tegneserieskaper, som er mest kjent for stripetegneserien Lunch.
Børge Lund vokste opp i Sauda. Etter å ha tatt høyere teknisk utdannelse ved Delft University of Technology i Nederland, begynte han i 1999 å jobbe som industridesigner.
I 2007 sendte Lund inn noen tegnerseriestriper til Dagbladets seriekonkurranse. Han vant ikke, men fortsatte å jobbe med den nye serien, som fikk navnet Lunch. Etter to perioder som gjesteserie i
Dagbladet, begynte Teknisk Ukeblad å publisere serien fast høsten 2008. Året etter fikk Lunch innpass som biserie i Pondusbladet, og fast publisering i Dagbladet.
Børge Lund bor med kone og tre barn i Stavanger, der han tegner serien Lunch på fulltid. Høsten 2014 utkom han med den første store, kronologiske Lunch-boka, kalt "Sykt travelt", som gikk rett inn på bokhandlernes bestselgerlister.
Lunch-bok 7: Kan vi ta det på mandag?
Her får du blant annet historien "Kjelltech drilling" der Kjell skal selge sin nyskapende teknologi til nettopp oljebransjen. Passende nok, siden denne boken nettopp ble lansert i Stavanger under Oljemessen tidligere i høst.
Boken introduserer også hundjevelen og karriereklatreren Vanessa, som gjør hersketeknikker til en myk kunst. Kjell får i tillegg store sitteproblemer i "Free seating" historien, og han går på sin første
midtlivskrise, noe som resulterer i møter med en livstils-coach.
"I møtet med det uangripelige systemet blir Børge Lund som en moderne Franz Kafka, bare med bedre punchlines, glimt i øyet og en klem på lur."
- Journalist Petter Lønningen
"Et høydepunkt i denne boken er "Free seating" historien der "verdens åpneste landskap blir introdusert og lampen for tilværelsen når sitt laveste nivå siden vi kom ned fra trærne."
- Ferd-eier og tegneserievikar Johan. H. Andresen
Den syvende Lunch-boken gir deg alle spesialhistoriene tegnet for Lunch-bladet, samt striper, illustrasjoner og helsider i kronologisk rekkefølge. Skal du lære noe om det moderne arbeidsliv i Norge, er lunch serien å oppsøke.
Børge Lund
Tegneseriebok
192 sider
Egmont
2018
Børge Lund (født 29. august 1973 i Stokmarknes) er en norsk tegneserieskaper, som er mest kjent for stripetegneserien Lunch.
Børge Lund vokste opp i Sauda. Etter å ha tatt høyere teknisk utdannelse ved Delft University of Technology i Nederland, begynte han i 1999 å jobbe som industridesigner.
I 2007 sendte Lund inn noen tegnerseriestriper til Dagbladets seriekonkurranse. Han vant ikke, men fortsatte å jobbe med den nye serien, som fikk navnet Lunch. Etter to perioder som gjesteserie i
Dagbladet, begynte Teknisk Ukeblad å publisere serien fast høsten 2008. Året etter fikk Lunch innpass som biserie i Pondusbladet, og fast publisering i Dagbladet.
Børge Lund bor med kone og tre barn i Stavanger, der han tegner serien Lunch på fulltid. Høsten 2014 utkom han med den første store, kronologiske Lunch-boka, kalt "Sykt travelt", som gikk rett inn på bokhandlernes bestselgerlister.
Lunch-bok 7: Kan vi ta det på mandag?
Her får du blant annet historien "Kjelltech drilling" der Kjell skal selge sin nyskapende teknologi til nettopp oljebransjen. Passende nok, siden denne boken nettopp ble lansert i Stavanger under Oljemessen tidligere i høst.
Boken introduserer også hundjevelen og karriereklatreren Vanessa, som gjør hersketeknikker til en myk kunst. Kjell får i tillegg store sitteproblemer i "Free seating" historien, og han går på sin første
midtlivskrise, noe som resulterer i møter med en livstils-coach.
"I møtet med det uangripelige systemet blir Børge Lund som en moderne Franz Kafka, bare med bedre punchlines, glimt i øyet og en klem på lur."
- Journalist Petter Lønningen
"Et høydepunkt i denne boken er "Free seating" historien der "verdens åpneste landskap blir introdusert og lampen for tilværelsen når sitt laveste nivå siden vi kom ned fra trærne."
- Ferd-eier og tegneserievikar Johan. H. Andresen
Den syvende Lunch-boken gir deg alle spesialhistoriene tegnet for Lunch-bladet, samt striper, illustrasjoner og helsider i kronologisk rekkefølge. Skal du lære noe om det moderne arbeidsliv i Norge, er lunch serien å oppsøke.
mandag 8. oktober 2018
"Pondus - 17 i Nøtten" av Frode Øverli
Pondus - 17 i Nøtten
Frode Øverli
Tegneseriebok
176 sider
Egmont
2018
Frode Øverli (født 15. august 1968 i Bergen) er en norsk tegneserieforfatter.
Are you ready to rock?
Av de store, eksistensielle spørsmålene her i livet er "Are you ready to rock?" kanskje et av de største.
Lite forteller vel noe om livsvalg og prioriteringer enn nettopp svaret på dette. Er man villig til å trå gassen i bånn, eller har man resignert i sin IKEA-tilværelse?
Leser man årets Pondusbok "17 i Nøtten" er det ingenting som tyder på at Frode Øverli vurderer å dra ut ledningen. Der andre tegneserier etter noen år begynner å spille P1-pop på giktbrudne bein, gønner Pondus fortsatt på med høye kneløft og hylende gitarer.
"17 i Nøtten" forsøker ikke å finne opp kruttet igjen: Det blir som vanlig en heildundrende hyllest til rock med hår på ryggen, fotballtaklinger med brev og besøksforbud og lemfeldig omgang med tøysevann.
"17 i Nøtten" gir oss blant annet svar på hva som skjedde da Jokke fant et par cowboyboots fra ungdomstiden. Vi får også bli med på et nytt kapittel i de to kompisenes liv, da Jokke og Camilla kjøper nabohuset til Pondus og Beate.
Alt levert med den tøylesløse galskapen og verbale fintene vi forventer fra Norges desidert beste stripetegner gjennom tidene.
Årets forord er skrevet av riks-satirikerne i Mediehuset 5080, og er en slags repeterende og suggererende meditasjon over livet i sin alminnelighet og Pondus i sin særdeleshet.
Den årlige Pondusboken selger rundt 60 000 eksemplarer hver høst, og dominerer gjerne toppen av salgslistene inn mot jul. Forståelig nok.
Frode Øverli
Tegneseriebok
176 sider
Egmont
2018
Frode Øverli (født 15. august 1968 i Bergen) er en norsk tegneserieforfatter.
Are you ready to rock?
Av de store, eksistensielle spørsmålene her i livet er "Are you ready to rock?" kanskje et av de største.
Lite forteller vel noe om livsvalg og prioriteringer enn nettopp svaret på dette. Er man villig til å trå gassen i bånn, eller har man resignert i sin IKEA-tilværelse?
Leser man årets Pondusbok "17 i Nøtten" er det ingenting som tyder på at Frode Øverli vurderer å dra ut ledningen. Der andre tegneserier etter noen år begynner å spille P1-pop på giktbrudne bein, gønner Pondus fortsatt på med høye kneløft og hylende gitarer.
"17 i Nøtten" forsøker ikke å finne opp kruttet igjen: Det blir som vanlig en heildundrende hyllest til rock med hår på ryggen, fotballtaklinger med brev og besøksforbud og lemfeldig omgang med tøysevann.
"17 i Nøtten" gir oss blant annet svar på hva som skjedde da Jokke fant et par cowboyboots fra ungdomstiden. Vi får også bli med på et nytt kapittel i de to kompisenes liv, da Jokke og Camilla kjøper nabohuset til Pondus og Beate.
Alt levert med den tøylesløse galskapen og verbale fintene vi forventer fra Norges desidert beste stripetegner gjennom tidene.
Årets forord er skrevet av riks-satirikerne i Mediehuset 5080, og er en slags repeterende og suggererende meditasjon over livet i sin alminnelighet og Pondus i sin særdeleshet.
Den årlige Pondusboken selger rundt 60 000 eksemplarer hver høst, og dominerer gjerne toppen av salgslistene inn mot jul. Forståelig nok.
fredag 5. oktober 2018
"Til ungdommen" av Linn Skåber
Til ungdommen
Linn Skåber
Illustrert av Lisa Aisato
Ungdomsbok
256 sider
Pitch Forlag
2018
Linn Skåber (f. 1970) er skuespiller, komiker og tekstforfatter, med utdannelse fra Statens teaterhøgskole og Westerdals. Hun har deltatt i en rekke revyer, teateroppsetninger, TV-programmer og filmer. Hun har skrevet tekster både for scene og TV. "Til ungdommen" er hennes bokdebut.
Lisa Aisato (f. 1981) er illustratør, forfatter og billedkunstner. I tillegg til å illustrere andres bøker har hun også utgitt egne bildebøker for barn, bl.a. "Odd er et egg" (2010), "En fisk til Luna" (2014) og "Snokeboka" (2018). Hun er fast illustratør for Magasinet i Dagbladet.
Ungdomstiden er spennende, fin, morsom og noen ganger både vanskelig og rar. Det er en brytningstid. Man står midt imellom barndom og voksenliv. Sammen med andre og helt alene. Foreldrene står på sidelinjen og skjønner ingenting, selv om de prøver.
Linn Skåber har spurt ungdommer om livet, kviser, fred og savn. Materialet har hun brukt til å skrive små tekster om store temaer - alt sett fra en ungdoms prespektiv.
I arbeidet med denne boken har Skåber fått lov til å besøke ungdommene midt i denne viktige tiden. Hun har fått være med dem på kafé, sittet i parker og på bryggekanter sammen med dem og sluppet inn på rommene deres og hørt hva de har å si om hvordan det er å være ungdom. Hun har ikke klart å favne hele ungdomstiden, for hvordan skulle hun greie det? Men Skåber har vært nær dem, de har åpnet seg for henne og hun har fått høre en rekke fine, vare, morsomme og triste historier om hvordan livet arter seg i de nymøblerte rommene deres.
Noen av tekstene er bygget på setninger som ungdommene har sagt, andre historier er blandet med hverandre, en del historier er basert på følelser de har forklart henne, og mange av sitatene i boken er direkte gjengivelser.
"Til ungdommen" består av en rekke små historier - eller monologer - om mellommenneskelige relasjoner, hverdagen og de store og små vendepunktene i livet. Kjennetegnet for alle er at man kjenner seg igjen, enten du selv er ung og søkende eller fra den gang du nettopp var det.
Det er svært vanskelig å være ungdom. Det hviler et stort ansvar på deres skuldre. Samtidig er det mange som snakker litt ned til dem - de kan jo ikke finne ut av noe - dessuten er det få som forteller dem hva det vil si å bli en voksen, at det er helt normalt å ha kriser og at man ikke skal føle seg som et mislykket fjols fordi man er deprimert i en periode.
Å få en identitet er en lang prosess som krever at man plasserer seg i mange forskjellige roller og situasjoner. I overgangen fra barn til voksen må man ta noen store beslutninger som vil påvirke resten av livet. Derfor er det en god idé å prøve ut forskjellige ting før man tar det endelige valget. Faktisk handler det om å utvide sine horisonter, slik at man er fullt bevisst over de mulighetene som ligger foran en.
Det er ofte tøft å få nye erfaringer, men til sist gjør de oss klokere på livet og på oss selv. Du kan ikke komme utenom, at livet byr på erfaringer - og at du derfor vil komme til å utvikle deg på et eller annet tidspunkt. Du kan til gjengjeld velge å kaste deg ut i ting som gjør at utviklingen blir mer bevisst eller aktiv. Når det gjelder de andres forventninger, skal du rett og slett blåse i dem. Det er nemlig livet ditt, og du blir nødt til å gjøre det og være den som du selv kan stå inne for.
Tekstene (31 i alt) er skrevet i en lett og morsom form, men i kjent Skåber-stil skinner alvoret igjennom. Med få ord får Skåber sagt så uendelig mye, og med en stram språklig beherskelse klarer hun å gi liv til mennesker og stemninger slik at de trenger inn under huden og etterlater en intens og tankevekkende opplevelse.
Bokens tematikk og form gjør den for øvrig velegnet for samtale og diskusjon.
"Til ungdommen" tilføyes en ekstra dimensjon med Lisa Aisatos fantasifulle og dramatiske illustrasjoner. Det er snakk om et uvanlig fint samspill mellom tekst og illustrasjoner.
Aisatos fornemme akvareller tolker og blander seg organisk med teksten. Hennes fargevalg spenner fra det mørke og dystre til det milde og poetiske, helt i tråd med teksten.
Så snart man får "Til ungdommen" i hånden, merker man at man står med noe som er ekstraordinært. Omslaget er innbydende og av høy kvalitet, akkurat som boken. Det er behov for en bok som dette. Kanskje enda mer nå enn noen gang før.
Dette er en sterk, vakker og rørende bok og kan anbefales til alle, uansett alder, selv om den primært promoteres som ungdomsbok.
Linn Skåber kan gjøre noe magisk med ord. Lisa Aisato kan gjøre noe magisk med illustrasjoner. Sammen har de skapt noe fantastisk. Mine varmeste anbefalinger!
Linn Skåber
Illustrert av Lisa Aisato
Ungdomsbok
256 sider
Pitch Forlag
2018
Linn Skåber (f. 1970) er skuespiller, komiker og tekstforfatter, med utdannelse fra Statens teaterhøgskole og Westerdals. Hun har deltatt i en rekke revyer, teateroppsetninger, TV-programmer og filmer. Hun har skrevet tekster både for scene og TV. "Til ungdommen" er hennes bokdebut.
Lisa Aisato (f. 1981) er illustratør, forfatter og billedkunstner. I tillegg til å illustrere andres bøker har hun også utgitt egne bildebøker for barn, bl.a. "Odd er et egg" (2010), "En fisk til Luna" (2014) og "Snokeboka" (2018). Hun er fast illustratør for Magasinet i Dagbladet.
Ungdomstiden er spennende, fin, morsom og noen ganger både vanskelig og rar. Det er en brytningstid. Man står midt imellom barndom og voksenliv. Sammen med andre og helt alene. Foreldrene står på sidelinjen og skjønner ingenting, selv om de prøver.
Linn Skåber har spurt ungdommer om livet, kviser, fred og savn. Materialet har hun brukt til å skrive små tekster om store temaer - alt sett fra en ungdoms prespektiv.
I arbeidet med denne boken har Skåber fått lov til å besøke ungdommene midt i denne viktige tiden. Hun har fått være med dem på kafé, sittet i parker og på bryggekanter sammen med dem og sluppet inn på rommene deres og hørt hva de har å si om hvordan det er å være ungdom. Hun har ikke klart å favne hele ungdomstiden, for hvordan skulle hun greie det? Men Skåber har vært nær dem, de har åpnet seg for henne og hun har fått høre en rekke fine, vare, morsomme og triste historier om hvordan livet arter seg i de nymøblerte rommene deres.
Noen av tekstene er bygget på setninger som ungdommene har sagt, andre historier er blandet med hverandre, en del historier er basert på følelser de har forklart henne, og mange av sitatene i boken er direkte gjengivelser.
"Til ungdommen" består av en rekke små historier - eller monologer - om mellommenneskelige relasjoner, hverdagen og de store og små vendepunktene i livet. Kjennetegnet for alle er at man kjenner seg igjen, enten du selv er ung og søkende eller fra den gang du nettopp var det.
Det er svært vanskelig å være ungdom. Det hviler et stort ansvar på deres skuldre. Samtidig er det mange som snakker litt ned til dem - de kan jo ikke finne ut av noe - dessuten er det få som forteller dem hva det vil si å bli en voksen, at det er helt normalt å ha kriser og at man ikke skal føle seg som et mislykket fjols fordi man er deprimert i en periode.
Å få en identitet er en lang prosess som krever at man plasserer seg i mange forskjellige roller og situasjoner. I overgangen fra barn til voksen må man ta noen store beslutninger som vil påvirke resten av livet. Derfor er det en god idé å prøve ut forskjellige ting før man tar det endelige valget. Faktisk handler det om å utvide sine horisonter, slik at man er fullt bevisst over de mulighetene som ligger foran en.
Det er ofte tøft å få nye erfaringer, men til sist gjør de oss klokere på livet og på oss selv. Du kan ikke komme utenom, at livet byr på erfaringer - og at du derfor vil komme til å utvikle deg på et eller annet tidspunkt. Du kan til gjengjeld velge å kaste deg ut i ting som gjør at utviklingen blir mer bevisst eller aktiv. Når det gjelder de andres forventninger, skal du rett og slett blåse i dem. Det er nemlig livet ditt, og du blir nødt til å gjøre det og være den som du selv kan stå inne for.
Tekstene (31 i alt) er skrevet i en lett og morsom form, men i kjent Skåber-stil skinner alvoret igjennom. Med få ord får Skåber sagt så uendelig mye, og med en stram språklig beherskelse klarer hun å gi liv til mennesker og stemninger slik at de trenger inn under huden og etterlater en intens og tankevekkende opplevelse.
Bokens tematikk og form gjør den for øvrig velegnet for samtale og diskusjon.
"Til ungdommen" tilføyes en ekstra dimensjon med Lisa Aisatos fantasifulle og dramatiske illustrasjoner. Det er snakk om et uvanlig fint samspill mellom tekst og illustrasjoner.
Aisatos fornemme akvareller tolker og blander seg organisk med teksten. Hennes fargevalg spenner fra det mørke og dystre til det milde og poetiske, helt i tråd med teksten.
Så snart man får "Til ungdommen" i hånden, merker man at man står med noe som er ekstraordinært. Omslaget er innbydende og av høy kvalitet, akkurat som boken. Det er behov for en bok som dette. Kanskje enda mer nå enn noen gang før.
Dette er en sterk, vakker og rørende bok og kan anbefales til alle, uansett alder, selv om den primært promoteres som ungdomsbok.
Linn Skåber kan gjøre noe magisk med ord. Lisa Aisato kan gjøre noe magisk med illustrasjoner. Sammen har de skapt noe fantastisk. Mine varmeste anbefalinger!
Abonner på:
Innlegg (Atom)












