Håkan Nesser
Roman
352 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson, medlem av Norsk Oversetterforening
Gyldendal Norsk Forlag
2016
Håkan Nesser, en av svensk litteraturs store fortellere, har hatt stor suksess med bøkene om førstebetjent Van Veeteren og bøkene om Gunnar Barbarotti.
Håkan Nesser debuterte i 1988 med romanen "Koreografen". I 1993 mottok han Svenska Deckarakademins debutantpris for den første boken i serien om Van Veeteren. De følgende fire ble alle nominert til «Årets bästa svenska deckare», og to av dem vant prisen ("Borkmanns punkt" og "Kvinnen med fødselsmerket"). Den syvende Van Veeteren-boken, "Carambole", ble kåret til beste skandinaviske kriminalroman i 2000. Håkan Nesser avrundet Van Veeteren-serien i 2003 med "Tilfellet G".
Nessers bøker er blitt oversatt til over 30 språk og har til sammen solgt i cirka 15 millioner eksemplarer.
"Elleve dager i Berlin" er den tredje boken i Håkan Nessers storbytriologi etter "Carmine Street" og "Himmel over London".
På dødsleiet forteller Torsten Murberg sin sønn Arne, at moren som "døde" under en seiltur utenfor den danske vestkysten da Arne var ett drøyt år gammel, trolig er i live. Hun rømte til Berlin sammen med en trubadur. Og fra en sikker kilde har faren fått rede på at trubaduren nå er død, han datt visstnok ned fra en balkong i fylla. Torsten gir Arne oppdraget med å oppsøke moren, og for å utføre det, må han reise alene til Berlin.
Arne Murberg kom til verden på begynnelsen av nitten hundreogåttitallet. Hans foreldre, Torsten Murberg og Violetta Dufva møttes på en busstur til Italia. Etter en stupeulykke i barndommen har Arne alltid vært litt treg, og hatt problemer med hukommelsen. Men som faren hans alltid har sagt: "Du kommer aldri til å få noen nobelpris, gutten min, men du er et godt menneske, og det er mer enn man kan si om kreti og pleti."
De færreste vet stort om Arnes indre liv, eller at Perry Mason bor inne i skallen hans. Noen år etter ulykken hadde pappa Torsten kommet hjem med en stor kasse med videofilmer som han hadde kjøpt på en auksjon, og blant disse filmene hadde det vært omtrent femti stykker som handlet om den amerikanske skrankeadvokaten. Arne likte stilen til Perry Mason, pleide å se minst tre episoder i uken, måned etter måned, år etter år, og han tenkte ofte at hvis det ikke hadde vært for ulykken, ville han også blitt forsvarsadvokat. I løpet av årene utviklet forholdet til Perry seg. Og nå kunne han når som helst hente frem den smarte advokaten i hodet og be om råd i litt kinkige spørsmål.
Nå skal Arne på egen hånd reise ut i verden på leting etter sin mor. Han er definitivt ingen globetrotter, selv om han har vært utenfor Sverige tidligere. Men aldri alene. Alltid sammen med pappa Torsten eller onkel Lennart og tante Polly. Dessuten kunne tysken hans sannelig vært bedre, men Arne forbereder seg nøye før han gir seg i kast med Berlin. Onkelen gir han et lynkurs i tysk, og utstyrer han med et kart over Berlin.
Etter en stund er han klar til å legge den lille småbyen K, onkelens tobakksforretning og bildet av seg selv som udugelig og uskikket, bak seg.
Vel fremme i den tyske hovedstaden føles alt nytt og skremmende, men må man så må man og eventyret har nettopp begynt, for i Berlin, møter Arne både onde og gode krefter, f.eks. en gal professor og en ung kvinne i rullestol. I tillegg kjøper han et par gule sko, men fremfor alt, vokser han som person.
Arnes elleve dager i Berlin blir dager som forandrer livet hans.
"Elleve dager i Berlin" byr på en morsom og varm historie.
Faktisk så rommer denne boken tre historier. Ved siden av den om Arne, stifter vi også bekjentskap med den gale professoren Anatolis Litvinas og den elskverdige og kloke Beate Bittner.
Men, det blir aldri virkelig gripende, det blir aldri virkelig spennende, og det blir aldri virkelig kjedelig. Likevel har Nesser klart å skape interessante karakterer som omdreiningspunkt.
Håkan Nesser er utvilsomt en dyktig forfatter, selv om "Elleve dager i Berlin" ikke er blant hans beste romaner. Men Nessers språk er som sedvanlig en nytelse, og hans alvor maner alltid til ettertanke.
Dessuten gir han en fantastisk skildring av Berlin.
Flott omtale! Jeg likte denne godt, kanskje mest av lettelse over at den var bedre enn Himmel over London som skuffet. Litt rart med det "overtroiske" aspektet med Beate, men ellers syntes jeg historien var skjønn. Særlig spennende var det jo ikke, men god underholdning som ikke krevde så mye av leseren. God påske Beate :)
SvarSlettJeg må visst lese denne før jeg drar til Berlin etter påske. Sitter akkurat og planlegger turen, sammen med mine to døtre. Vi skal besøke gallerier, bruktbutikker og spennende restauranter. Og Tristan og Isolde med Berlinersymfonikerne. ( iallefall en av oss).
SvarSlett