Jørn Lier Horst og Trond Einar Frednes
Sakprosa
287 sider
Kagge Forlag
2015
Trond Einar Frednes (f. 1978) er oppvokst i Sandefjord og omegn. I mange år ble han ansett som en av landets mest fryktede torpedoer. Frednes var også en av syv som ble dømt for drapet på Zia Anwar i mars 2003, en drapssak som etterforskeren Jørn Lier Horst selv var involvert i. Frednes fikk ti års ubetinget fengsel for drapet. Han er også dømt for flere andre kriminelle handlinger, blant annet grov narkotikakriminalitet og våpentrusler mot politiet. I dag er Trond
Einar Frednes involvert i et kriminalitetsforebyggende prosjekt for barn og unge med tittelen Badboy. Det arbeides også med en teaterforestilling bygget på Trond Einars livshistorie.
"Badboy" handler om Trond Einar Frednes, i politikretser tidligere regnet som en av Norges farligste personer, men som nå har lagt livet som kriminell bak seg. Han startet sin kriminelle løpebane tidlig på 1990-tallet samtidig med at Jørn Lier Horst begynte som ung politimann. De to har fulgt hverandre gjennom mange år - på hver sin side av loven.
Frednes kontaktet Horst i 2014. Han hadde bestemt seg for å fortelle hele sin historie - ærlig og usminket. Resultatet er "Badboy"; en rystende fortelling fra en rå og brutal virkelighet som langt overgår krimromanenes miljøbeskrivelser.
Bokens struktur er bygget opp rundt Horsts fem møter med Frednes i Skien fengsel.
Allerede da Horst fikk sommerjobb ved Larvik politistasjon i 1994, la han merke til navnet Trond Einar Frednes. Det dukket stadig opp i vaktjournaler og rapporter. De første anmerkningene dreide seg om butikktyverier, ulovlig mopedkjøring og skadeverk. Da Horst kom tilbake året etter, var sakene blitt mer alvorlige: hytteinnbrudd, båttyverier og enkelte voldssaker. Frednes hadde blant annet skutt en kamerat med luftgevær.
Lensmannsbetjenten som hadde hatt Frednes inne på kontoret den gang, fortalte at han hadde sittet og ledd under hele avhøret. Hun mente at den tøffe femtenåringen var en de kom til å få problemer med fremover. Hun fikk rett. Det begynte å komme inn tips om grovere tyverier, narkotikasalg, våpentrusler. Navnet Trond Einar Frednes sto med fete, røde bokstaver når det ble søkt frem i etterretningsregistrene. Bevæpnet. Farlig.
Etter tyve år, har han tilbrakt mer enn halvparten av dem i fengsel.
Frednes hevder å ha sett og gjort det meste. Men han unner ingen å se, oppleve eller gjøre noen av de tingene han har gjort. All elendighet, skrik og fortvilelse. Blod, tårer og redsel. Han har gjort mye forferdelig. Han har stukket, skutt, slått og drept.
Han forteller om kyniske miljøer hvor alt handler om penger, makt og selvjustis. Hvor egne spilleregler blir tatt i bruk. Man skulle ikke tro at et lite land som Norge kunne være en arena for slikt, men der det er penger, er det alltid noen som vil ha mer enn andre. Miljøene er forskjellige, men én ting har de felles: Pengene styrer det meste, selv om måten å tjene dem på er forskjellig. Det finnes nesten ingen grenser for metoder og stunts som blir brukt for å tjene pengene. Narkotikakriminalitet, smugling, ran, frihetsberøvelse, våpenhandel, brekk, gambling, svindel, hvitvasking, prostitusjons- og torpedovirksomhet. Det siste var hovedsakelig Frednes sin jobb.
Mange forbinder en torpedo med en pengeinnkrever. Men Frednes påpeker at det er så mye mer enn akkurat det. Det holder ikke lenger, som på 80- og 90-tallet, å se stor og sterk ut. Man må ha gode ferdigheter på nesten alle områder. Frednes medgir at en torpedo faktisk er mer lik soldater i en spesialkommando enn forvokste dørvakter.
Og en torpedos jobb varierer. Det handler om narkobaroner som vil ha livvakt, narkogjeld som skal innkreves, hvitsnippkriminelle som har lånt eller lånt ut penger, eller de som ganske enkelt bare vil rydde noen av veien eller gi noen en lærepenge, eller få utført et hevnoppdrag.
Fednes forteller også om møter med pakistanske gjenger, grove ran, brutale overfall, trusler, halliker og horer, fester, stoff og ville biljakter med politiet på hjul.
I sin jobb i politiet har Horst vært tett på flere forbrytere. Drapsmenn, voldtektsmenn og ranere. Han har tilbragt timevis sammen med dem. Vært nær sagt helt inne i hodet på dem.
Men møtet med Frednes i fengselet var annerledes. Det var fylt med en form for anger han ikke hadde vært vitne til før. Som om Frednes hadde vært så langt nede som det var mulig for et menneske å komme. Nede i det dypeste mørket.
Frednes hadde en vanskelig barndom. Han hadde en Voldelig far og et Komplisert forhold til moren. Han hadde også tilpasningsproblemer og store konsentrasjonsvansker, dårlig impulskontroll, var redd og usikker. I dag hadde han nok fått diagnosen ADHD, og dermed (forhåpentlig) bedre oppfølging av både skole og helsevesen.
Fengslene er fulle av unge menn som gjennom oppveksten har fått grunnleggende behov truet, dårlig dekket eller ikke dekket. Fosømmelsen har gjort dem hensynsløse. Slik som med Trond Einar Frednes. Hans historie er enda en bekreftelse på at omsorgssvikt skaper skadeskutte mennesker, og at oppvekst i mer eller mindre dysfunksjonelle familier krever overlevelsesevner som senere baner vei for kriminalitet. Historien hans forteller noe om hva som former oss som individer. Gis barn en god start på livet, minsker det sjansen for kriminalitet, vold og sadisme.
Frednes har brukt noen permisjoner til å besøke videregående skoler for å fortelle om konsekvensene av rus og kriminalitet. Skolebesøket er en del av noe som heter Badboy-prosjektet. Det er det som er fremtiden hans. Det han skal bruke tiden på når han slipper ut. Før var han den som begikk kriminalitet. Nå vil han hindre at andre skal begå de samme feilene.
"Badboy" tar sine lesere med på innsiden av landets tyngste kriminelle miljøer.
Og på sitt beste gir den et svært godt innblikk i mennesket Trond Einar Furnes og det livet han har levd.
Historien er tankevekkende, og det er interessant å lese om hvorledes vonde hendelser på forunderlig vis kan føre til vekst og nye muligheter, til noe som oppleves godt og gir mening.
"Badboy" er en slående bok. Språket er direkte og deskriptivt, og en del av det som blir servert er direkte grusomt å lese om. Vi blir dessuten litt bedre kjent med forfatter Jørn Lier Horst, hans oppvekst og tidligere virke som politietterforsker. Noen få svakheter er det likevel, bl.a. skorter det litt innimellom på engasjementet, men de svake sidene er ikke skjemmende nok til å frata boken dens lesverdighet.
Anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar