"Skjelettets vei" av Val McDermid

Skjelettets vei
Val McDermid
Krim
352 sider
Oversatt av Henning Kolstad
Cappelen Damm
2015

Val McDermid vokste opp i Kirkcaldy på Skottlands østkyst. I seksten år arbeidet hun som journalist, nå er hun forfatter på heltid og bor i Cheshire. Hennes bestselgende krimromaner er blitt oversatt til 40 språk, og har solgt over 10 millioner eksemplarer. Forfatteren har vunnet mange internasjonale priser, inkludert The Gold Dagger for årets beste kriminalroman, utdelt av Crime Writers' Assosiation, og LA Times Book of the Year Award. I 2010 mottok hun den prestisjetunge Cartier Diamond Dagger.

Et skjelett med et kulehull i kraniet blir funnet skjult i et teglsteinsgulv på toppen av den nedlagte John Drummond School i Edinburgh. Til å begynne med, mistenkes det å stamme fra en utøver i den ulovlige sporten friklatring (dvs. å klatre i bygninger som om de nærmest var fjellvegger). Men kriminalsjef Karen Piries cold case-team knytter snarlig dette skjelettet til Dimitar Petrovic, en 47 år gammel tidligere kroatisk rådgiver i krigsforbrytelser for FN og kjæresten til Maggie Blake, en professor ved universitetet i Oxford.

Etter hvert blir det via DNA-analyser stadfestet at Petrovic døde åtte år tidligere. Han hadde ingen åpenbare forbindelser til Edinburgh, men han var en viktig figur i Balkan-krigene på 1990-tallet. Han hadde bl.a. vært en høytstående offiser i den kroatiske hæren, spesialrådgiver/etterretningsspesialist for NATO-styrkene i Bosnia og senere rådgiver for FN i Kosovo. Da krigen endelig var over flyttet han til Oxford for å bo sammen med sin britiske kjæreste, en akademisk autoritet i Balkan-studier. De to hadde truffet hverandre i Dubrovnik, da hun underviste ved universitetet der, i feministisk geopolitikk.

Senere får vi vite at Blake aldri har kommet over Petrovic. Hun hevder også at han forlot henne og returnerte hjem til Kroatia, for mer enn åtte år siden.

I mellom tiden, forsøker to medlemmer av den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag å spore opp Petrovic (de vet ikke at han er død), samtidig med at de håper å få vite hvem det er som tar livet av mennesker som er anklaget for krigsforbrytelser før de formelt har blitt tiltalt for det.

"Skjelettes vei" er en svært overbevisende og spennende bok.

Uten å være altfor grafisk i fortellerstilen, skriver forfatteren om grusomhetene i den serbisk-kroatiske krigen på 90-tallet, inkludert folkemordet og personlige svik.

Professor Blakes minner fra krigen, som hun skrev ned i en (for henne) høyt verdsatt bok, går i dybden når det gjelder de personlige kostnadene ved en krig og hvilke effekter de har på en nasjon.

"Skjelettets vei" er følsomt skrevet. Den er informativ, vakkert og forferdelig skildret. Massegraver, gjengvoldtatte kvinner, drepte barn og graver tildekket av døde dyr i et forsøk på å forvirre kadaverhundene, kontrasten mellom nattehimmelens skjønnhet som er opplyst av krigens ødeleggende branner og nedbombede bygninger i Dubrovnik, er noe av det som skildres. Ingenting av dette er vakkert, men jeg synes at forfatteren beskriver disse grusomhetene på et usedvanlig ærlig vis.

Humor, satire, sinne, sannferdighet og en oppmerksomhet på detaljer gjør denne boken, ikke bare til en særdeles god krim, men også til en sosial kommentar, en hyllest til de modige og uselviske feministene som infiltrerte Balkan i et forsøk på å hjelpe og utdanne regionens vanlige mennesker, og en sårt tiltrengt påminnelse om kompleksiteten i krig og hvordan mennesker handler og ter seg under slike brutale forhold.

"Skjelettes vei" er en meget gripende bok, med en mangetrådet historie om vold og dom som tidvis fremkaller grøsninger. Til tross for noen veldig skremmende og urovekkende detaljer om overgrepene på Balkan, er dette en blanding av krim og en historietime, og på samme tid svært underholdende.

Boken har dessuten flotte og troverdige karakterer.

Samlet sett er "Skjelettes vei" ikke noe annet enn en strålende bok, og faktisk noe av det beste jeg har lest innenfor krim-sjangeren.