- Nedtegnelser fra en dustete dramaqueen - NOT!
Rachel Renée Russell
Barnebok, 9-14 år
338 sider
Oversatt av Kirsti Vogt, MNO
Kagge Forlag
2015
Bøkene har solgt i fem millioner eksemplarer i USA, og de er solgt til 32 land.
Hun har oppdratt to døtre og overlevd så hun kan fortelle andre om det. Hobbyene hennes er blant annet å dyrke lilla blomster og holde på med helt unyttig håndarbeid (som å lage en mikrobølgeovn av ispinner, lim og glitter). Rachel bor nord i Virginia sammen med en bortskjemt yorkshireterrier som terroriserer henne hver eneste dag ved å klatre opp over PC-en og kaste kosedyr på henne mens hun skriver. Og ja, Rachel anser seg som en ekte dust.
Ting går fryktelig galt i bok nummer 9 i den bestselgende Dustedagbok-serien. Noen klarer å få hendene i Nikki
Maxwells dagbok og beslutter å dele noen av sine egne tanker i den...
Finn ut hva som skjer når Nikkis verste mareritt blir en realitet!
Historien i "Dustedagboka 9" foregår hovedsakelig på Westchester Country Day Middle School, som er den skolen hvor vår hovedperson, Nikki Maxwell, går.
I sin nyeste dagbok skriver Nikki om forholdet til bestevenninnene Chloe og Zoey, Brandon, gutten som hun er forelsket i, og alt annet som foregår i hennes frenetiske liv. Nikki er, mer eller mindre, besatt av å skrive i dagboken sin, og hun vil med sikkerhet gå av hengslene om hun noen sinne skulle miste den.
Én dag skjer nettopp det. Hun må nemlig skynde seg til klasserommet, og klarer å gå fra skapet sitt ulåst. Erkefienden, MacKenzie Hollister, oppdager selvsagt dette, og tar dagboken med seg.
Hun leser det Nikki har skrevet. Men ikke nok med det. MacKenzie begynner nemlig å skrive sine egne innlegg den, som om den var hennes egen. Dermed får vi som lesere et innblikk i MacKenzies liv og det hun har å stri med. MacKenzie finner også ut hva Nikkis brukernavn og passord er for hennes Frøken Bedreviter kolonne i skoleavisen og svarer på de brevene som sendes dit, i Nikkis navn (selvfølgelig). Hun skriver fryktelige råd og opptrer svært slemt mot alle elevene som sender inn forespørsler.
Vil Nikki noen gang klare å få tilbake sin kjære dagbok...
"Dustedagboka 9" er faktisk en av de beste bøkene i denne serien så langt.
MacKenzie har vært seriens skurk helt siden begynnelsen, og har ikke vært noe annet enn en snobbete, populær jente, som er svært rik og ser ut til å få alt hun peker på. Men det er ikke før nå at vi endelig får et innblikk i hvorledes hennes hverdag kan utarte seg, hvilke tanker hun streifer, og hvorfor hun akkurat hater Nikki så mye. Vi får også kjennskap til hvordan hun har det hjemme.
Selv om hun kommer fra en svært bemidlet familie, og nesten alltid får det som hun vil, oppdager vi raskt at ikke alt er så perfekt og stabilt som hun selv later til.
Både MacKenzie og Nikki må begge forholde seg til en irriterende yngre søster. Den store forskjellen mellom de, er at mens Nikki etter beste evne forsøker å lære Brianna (Nikkis lillesøster) å gjøre de rette tingene, så gjør ikke MacKenzie annet enn hva sine foreldre gjør, nemlig å kjøpe ting til søsteren sin for å holde henne noenlunde i ro.
En interessant ting som er verdt å merke seg, er at også MacKenzie tegner vedlagte illustrasjoner til sine dagboksinnlegg, akkurat som Nikki. Det er lett å glemme at MacKenzie også er en dyktig
tegner (noe som faktisk ble avslørt i "Dustedagboka 1"). Hun tegner til og med karakterene bedre og mer realistiske enn Nikki, slik at de trolig er mer like sine virkelige jeg.
Som sedvanlig skriver forfatteren godt. Stilen hennes er unik, munter og humoristisk.
Jeg liker denne boken (og de andre bøkene i serien) fordi den minner meg mye om min egen tid på ungdomsskolen.
Noe jeg fant svært interessant denne gangen, var den delen som ble skrevet av MacKenzie. De fleste dagboklignende bøker blir vanligvis skrevet fra hovedpersonens perspektiv, men i denne boken får vi også et glimt av det som foregår i MacKenzies hode, noe som gjorde denne boken spesiell.
Jeg vil så absolutt anbefale "Dustedagboka 9", kanskje spesielt til jenter i alderen 9 til 14 år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar