"Tangodanseren" av Arturo Pérez-Reverte

Tangodanseren
Arturo Pérez-Reverte
Roman
512 sider
Oversatt fra spansk av Halvor Kristiansen
Gyldendal
2015

Arturo Pérez-Reverte (f. 1951) jobbet som journalist i mange år før han debuterte som forfatter i 1986. Siden har han skrevet et tyvetalls romaner.

Han begynte arbeidet med "Tango-danseren" på 1990-tallet, men forsto raskt at han ikke hadde den nødvendige livserfaringen til å fullføre historien. Da boken endelig kom ut i Spania i 2012, gikk den rett til topps på bestselgerlistene.

Pérez-Revertes bøker er oversatt til mer enn 40 språk.

"Tangodanseren" er en hyllest til minner om tapte muligheter. Men mest av alt er det en bok om hvordan meningen med livet plutselig trer frem i møtet med et annet menneske.

"Tangodanseren" forteller en fascinerende historie om menneskelige relasjoner, utenkelige tilfeldigheter og uventede møter mellom elskere hvert tyvende eller tredevte år. Den innehar ikke et høyt tempo, men er i stedet en fortryllende og subtil fortelling. Karakterene er dessuten like ukonvensjonelle som de er fulle av overraskelser.

Max Costa er en gigolo som gjør sitt levebrød som danser på en luksuriøs atlanterhavskrysser, som går mellom Europa og Sør-Amerika. Det viser seg, at dansen bare er ett av hans mange talenter. Max, er en argentinsk immigrant, en tidligere soldat i Fremmedlegionen, en tyv, en innbruddstyv, en kjeltring og til og med tidvis en spion. Men, først og fremst, er han en sjarmør, med plettfri oppførsel.

Det er også en mystisk kvinne, Mecha Inzunza de Troeye, i denne historien. Hun kommer fra en helt annen verden enn Max, og er elegant, vakker, rik, og gift med en berømt spansk komponist.

Teoretisk er sjansene uhyre små for at Max og Mecha vil møtes. Men siden det virkelige liv er full av overraskelser, møtes de ikke bare tilfeldig, men utvikler et uvanlig godt og langt forhold, basert på kjærlighet, vennskap og en god dose av perversjon.

"Tangodanseren" er både en dampende kjærlighetshistorie, en spion historie, og en historie om en klassisk gentlemannstyv og sjarmør.

Romanen er strukturert rundt tre møter mellom de to hovedpersonene, Max og Mecha.

Og kjernen i disse synes å være den samme: Mecha og Max tiltrekkes av hverandre, men omstendighetene er nye for hver gang. Det glade 1920-tallet erstattes av det alvorlige 1930-tallet, som igjen erstattes av det kald krigs kule 1960-tallet.

På samme vis forandrer omgivelsene seg. Mexico, den franske riviera og Italia fungerer i den rekkefølgen som kjærlighetshistoriens fargerike og rikt broderte bakgrunnsteppe.

Det er en underholdende og lidenskapelig historie som på et raffinert vis hopper mellom de ulike periodene, slik at jeg nærmest følte at jeg leste flere parallelle historier på en gang. Dette krever selvsagt noe konsentrasjon, men alle trådene samles på adekvat vis til slutt.

Men til tross for tittelen, handler ikke denne boken i noe særlig grad om tango. Siden forfatteren skriver om et forhold mellom en mann og en kvinne, om følelser og sex, kunne det, slik jeg ser det, knapt ha vært en bedre bakgrunn enn tangoen. For i henhold til konvensjonell visdom, starter jo den korteste veien til sengen på dansegulvet.

Den historiske bakgrunnen er godt skildret, og det samme gjelder når Mecha og Max møtes i bokens siste historiske scene under den kalde krigen i 1960, hvor hennes unge sønn er et sjakk geni som kan skyve den russiske stormesteren ned fra tronen. Paret (altså Mecha og Max) er nå middelaldrende. Max klarer seg stadig bare såvidt, men han gjør det med distinkt stil, og Mecha er fremdeles vakker, men røyker like mye som før. 

Boken avrundes på en vakker og vemodig måte. 

"Tangodanseren" er en gripende og storslått bok som er både spennende og detaljrik. Den er skrevet med omtanke, og henvender seg både til menn og kvinner. Den vil nok egne seg spesielt godt for de av dere som liker et fargerikt drama fra det forrige århundre.

"Tango-danseren" er en leseopplevelse av beste slag.