"Den hvite byen" av Karolina Ramqvist

Den hvite byen
Karolina Ramqvist
Roman
176 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Gyldendal Norsk Forlag
2016

Karolina Ramqvist (f. 1976) debuterte i 1997 med "När svenska pojkar började dansa". Siden har hun publisert flere romaner, noveller og essays. I tillegg har hun vært sjefredaktør for tidsskriftet Aren og medarbeider i Dagens Nyheter. Ramqvist er en uredd og tankevekkende stemme i den feministiske antologien Fittsim. Hun debuterte som manusforfatter i 2014 med den internasjonalt prisbelønte kortfilmen Cupcake.

"Den hvite byen" er en frittstående fortsettelse av Karolina Ramqvists kritikersuksess "Kjæresten" (2009), en bok som ble nominert til Sveriges Radios romanpris, og som mottok Vi:s litteraturpris. Ramqvist ble tildelt P.O. Enquist-prisen for "Den hvite byen" i 2015.

Bokens hovedperson er den unge kvinnen Karin. Hun bor alene i et stort hus som hennes avdøde kjæreste John har kjøpt til henne. Det store huset ser fortsatt nesten nytt ut under den grå himmelen. Rundt det er det ikke annet enn

stillhet og snø. Alene er vel kanskje ikke det riktige ordet å bruke om Karins tilværelse, for datteren Dream, som fortsatt er et spedbarn, bor også der sammen med henne. Karin har smerter i kroppen og de psykiske sårene hun bærer med seg, er i høyeste grad tilstedeværende. Dessuten er brystene hennes tunge, uformelige og ikke minst vonde på grunn av all ammingen. Karin har ingen mulighet til å forsørge seg selv, og bestemmer seg for å selge en del av sin garderobe for å spe på økonomien. Dessuten betaler hun pizzabudet med sex, selv om hun sannsynligvis ser på det vel så mye som en måte å få dekket sine egne intime behov på. Til å begynne med er det ikke så lett å forstå om Karin er fattig, rik, eller kanskje fattig likevel. En dag kommer namsmannen på besøk. Karin har stor skattegjeld og risikerer å miste både bil og hjem. Hun bor i et gedigent hus og eier flere Chanel vesker. Hvor ille står det egentlig til med henne?

Karin venter og venter. Hun regner med at en av vennene til John, en dag vil komme og redde henne ut av knipen. Snart vil hun få sin rettmessige del av den store kaken. De er jo en slags familie. Og familie tar vare på hverandre. Men hva de såkalte familiebåndene er verdt, vil hun snart smertelig få erfare. Karin drar rett til løvens hule, og ber om å få sin del av alle de pengene hun tror finnes. Hun lar datteren Dream være hos en venninne som har et narkotikaproblem, og kontrastene til den fine lunsjen hun deretter spiser med Johns advokat er store.

Men etter en stund, skinner desperasjonen tydeligere igjennom. Karin forstår nemlig at det ikke finnes noen kake, og det vil ikke komme en reddende engel til henne. For hele hennes økonomiske eksistens til nå, har nærmere bestemt vært basert på gangsterkjæresten og mafiafamiliens involvering i narkotikakriminalitet og hvitvaskede penger.

"Den hvite byen" er en bok som ikke er enkel å kategorisere, men det er kanskje ikke så nødvendig?
Til å begynne med bærer den preg av å være en høyst ordinær roman, men forandres gradvis mot den forløsende avslutningen. Fra å være statisk og passiv, blir den spennende og fartsfylt, og tenderer etter hvert svært nær mot thrillersjangeren.

Det er heller ikke helt enkelt å like, eller å forstå, karakterene til Karolina Ramqvist. Men det er det lille jentebarnet Dream, som gjør denne boken høyst lesverdig, og som klamrer seg fast om hjertet på leseren. Det lille sårbare barnet som ikke har valgt å bli født inn i en familie som har vært involvert i kriminell virksomhet, og som bare ber om melk og sin mors tilstedeværelse. Dream var faktisk den eneste jeg virkelig brydde meg om i "Den hvite byen". Uten henne ville ikke dette ha vært en spesiell bok. Men på grunn av Dream, så fylte den meg med følelser og betenkeligheter som gikk langt inn under huden på meg.

Boken er for øvrig full av symbolikk, ikke minst er tittelen i seg selv en paradoksal beskrivelse av det overfladiske, den hvite snøen som legger seg overalt, og av det indre i mennesket som egentlig aldri blir helt kritthvitt. Karolina Ramqvists språk er dessuten uhyre godt, både detaljrikt og nyansert. Men det er kortfattet, det er ingen unødvendige utgreiinger.

Ramqvist maler også et godt portrett av Karin. Jeg kan nærmest føle hvordan panikken tidvis passifiserer henne. Den katastrofale atmosfæren er også smart fremskisset. 

Dette er en bok man kommer seg raskt igjennom. Historien er interessant, men dessverre er de perifere karakterene litt for stereotype.

"Den hvite byen" er en frittstående oppfølger til romanen "Kjæresten", som ble utgitt på norsk i 2010.