"Ingen vei tilbake" av Tove Alsterdal

Ingen vei tilbake
Tove Alsterdal
Krim
475 sider
Oversatt av Lars Lenth
Kagge Forlag
2016

Tove Alsterdal (f. 1960) er en svensk forfatter og journalist. Hennes bøker er oversatt til 16 språk. Hun har skrevet dramatikk for scene, film, radio, tv og opera. Som journalist arbeidet hun i mange år som nyhetsreporter, kronikør og produsent. For sine to bøker "Kvinnene på stranden" og "En stille grav" mottok hun kritikernes unisone hyllest. "Ingen vei tilbake" er hennes tredje frittstående roman, og den ble kåret til årets svenske kriminalroman av Svenska deckarakademin i 2014.

Alsterdal bor i Stockholm, og har tre døtre.

"Ingen vei tilbake" er en svært interessant, men også en noe annerledes bok.

Den er spennende og tankevekkende, og drøfter hva vår fortid kan bety for vår nåtid.

En kald vårnatt, i Stockholms-forstaden Jakobsberg, faller Camilla (kalt Charlie) Eriksson ned fra en balkong i 10. etasje og dør momentant. Hennes liv var et kaos av narkotika, kortvarige forhold og uoppfylte drømmer, og politiet avskriver snart hennes død som selvmord. Charlies yngre søster, Helene Bergman, er arkitekt og lever et rolig liv med mann og barn på Väddö i Norrtälje kommune. Hun har for lengst lagt fortiden bak seg og brutt med familien: en mor som forlot sine to barn, faren som ble alkoholiker, søsteren som ikke kunne skille mellom virkelighet og fantasi.
Men hvem var egentlig Helenes søster? Og tok hun virkelig livet av seg?

Når Helene får rede på at Charlie var i Buenos Aires, i Argentina, bare fire uker før sin død, blir hun nysgjerrig. Dessuten hadde Charlie den siste kvelden, hatt en tilsynelatende ukjent mann med seg hjem.

I sin søken etter sannheten konfronteres Helene med en brutal del av Sør-Amerikas historie. Hun kommer også farlig nær skjebnesvangre hemmeligheter. Hemmeligheter som mange er villige til å gå langt for å skjule. Sporene leder henne nemlig tilbake til 1970-årene, da deres mor forelsket seg i en argentinsk flyktning og reiste med ham til Argentina for å slutte seg til motstandsbevegelsen. På denne tiden ble tusenvis av mennesker bortført for så å forsvinne sporløst. Flere ble også utsatt for tortur.

"Ingen vei tilbake" er ingen ordinær kriminalroman, men en bok med dybde som føles betydelig tynnere ut enn sine knappe 500 sider.

Fra den aller første siden suges man inn i et mørkt familiedrama i Jakobsberg med forbindelser tilbake til 1970-tallets Buenos Aires.

Og det merkes at forfatteren har gjort et grundig research arbeid. Historien hun bretter ut berører tematikk som pasjon og svik, forbrytelse og forsoning.

På et vis fortelles to historier, og hver for seg er disse, "Charlies mordgåte" og "morens forsvinning", svært spennende og godt skrevne. De fortelles med gode miljøbeskrivelser av henholdsvis Jakobsberg (en forstad til Stockholm) og Sør-Amerika. Dessverre stjeler historiene hverandres fokus noe. Dette trekker helhetsinntrykket ned.

Karakterene er også godt beskrevet, der de viktigste karakterene er Helene og hennes foreldre, først og fremst moren som er en gjennomgående figur. Alle føles høyst levende og realistiske.

Plottet er godt, og som leser er man hele tiden i tvil om hvilke veier de mange trådene fører.

Spenningen forblir intakt. Her er det ingen lette løsninger eller urealistiske "super-menneskelige" handlinger. Derimot er det rått, menneskelig og svært så bra.

Det er dessuten merkbart at forfatteren har bakgrunn som journalist. Hun har nemlig et godt språk og et driv i språket som gjør denne boken til en skikkelig page-turner.

"Ingen vei tilbake" er så langt fra en "normal" krim; dette er sublim fortellerkunst, det er et stykke sosialrealisme blandet med en av historiens dystre sider. Det er en fortelling om svik, og ideologier, hva de gjør med mennesker og hvordan de lever med dem.

Jeg syntes historien var spennende og godt skrudd sammen. Likevel sitter jeg igjen med en merkelig følelse - at historien mangler noe avsluttende. Men det kommer kanskje i Tove Alsterdals neste roman?

Likevel har jeg ingen problemer med å anbefale boken.
"Ingen vei tilbake" er mitt første, men så avgjort ikke siste møte med forfatteren.