tirsdag 14. november 2017

"Dømt til døden i Kongo" av Fredrik Græsvik

Dømt til døden i Kongo
- Historien om Tjostolv Moland og Joshua French
Fredrik Græsvik
Sakprosa
272 sider
Kagge Forlag
2017

Fredrik Græsvik har jobbet i TV2s utenriksavdeling siden 1994, og var i flere år kanalens utenrikssjef. Græsvik har mottatt nasjonale og internasjonale priser for sine TV-reportasjer. Han har laget to dokumentarfilmer om Tjostolv Moland og Joshua French. Tidligere har han utgitt fem bøker, senest "Flukten" i 2016.

Ti minutter over midnatt på Norges nasjonaldag, 17. mai 2017, lettet et ambulansefly fra N'djili-flyplassen, som ligger utenfor Kongos hovedstad Kinshasa, med kurs for Norge. Om bord befant det seg en norsk 35-åring som hadde tilbrakt over åtte år i fengsel. Etter å ha vært fange i 2930 dager var han omsider på vei hjem. Senere samme dag, kom den offisielle bekreftelsen på at Joshua French var trygt hjemme i Norge. Endelig var dette årelange kaoset slutt.

Utenriksminister Børge Brende kjente stor glede over at saken var løst, og tenkte at et menneskeliv nå var reddet.

Kongo-saken hadde nemlig ridd norske myndigheter som en mare over lang tid, og var mye mer enn en ordinær konsulærsak. Derfor valgte statsminister Erna Solberg selv å formidle budskapet til det norske folk om at Joshua French var fri. Dessuten var det knappe fire måneder til neste stortingsvalg, og ingen grunn til å være beskjeden med formidling av gode nyheter.

"Dømt til døden i Kongo" er boken om to unge norske menns tragiske eventyrreise gjennom et av Afrikas farligste områder, slik den har blitt fortalt Fredrik Græsvik av et stort antall kilder. Alle scener, replikkvekslinger og tanker har han enten selv vært vitne til, eller fått gjenfortalt av disse kildene.

Fredrik Græsvik har dekket Kongo-saken helt siden 12. mai 2009, den dagen nyheten om at to nordmenn var mistenkt for å ha drept sjåføren utenfor Kisangani ble kjent. I arbeidet med to dokumentarfilmer og et hundretalls reportasjer for TV2 Nyhetene foretok han flere reiser til det sentralafrikanske landet, og kom tett på flere av de involverte.

Tjostolv Moland og Joshua French var sultne på livet og klare for eventyr. 27. april 2009 kjørte de over grensen fra Uganda til Kongo. Noen dager senere befant de seg i et mareritt.

I denne boken gir Græsvik oss en grundig skildring av hele den høydramatiske historien: de fatale skuddene på den afrikanske sjåføren Abedi Kasongo, de absurde rettsakene, dødsdommene - og de endeløse dagene i kongolesisk fangenskap, der Tjostolv Moland tok sitt eget liv i 2013. Fortvilet kjempet familiene for å få dem hjem, og norske diplomater spilte høyt for å få fangene ut av Kongo.

Græsvik forteller at han har hatt rundt hundre timer med samtaler med Tjostolv og Joshua, i Kongo og på telefon. Noen ganger snakket de om alt og ingenting. Andre ganger i detalj om reisen inn til Kinsangani, omstendighetene rundt drapet på sjåføren og oppholdet i fengselet. Over en lang periode snakket de sammen minst annenhver uke, men etter hvert satte sykdom hos de to dødsdømte nordmennene en stopper for dette. Fordelen med å kunne ha lange samtaler med dem man er satt til å dekke er åpenbar, ulempen at han over tid opparbeidet stor sympati for den vanskelige situasjonen de hadde havnet i. For Græsvik har det derfor vært emosjonelt krevende å jobbe med denne saken.

Videre blir vi fortalt at både diplomater og politikere, først og fremst norske, men også kongolesiske har stilt opp for å fortelle om dramaet som utspant seg i forsøkene på å finne en løsning i saken. Etterforskere og advokater har også latt seg intervjue. Under en reise i Israel sommeren 2017 ble Græsvik satt inn i sakens til nå ukjente perspektiv, i samtaler med svært troverdige kilder som fortalte om et historisk sterkt bånd mellom den jødiske staten og Norge. Et forhold som ikke utelukkende stiller Norge i et godt lys.

I Israel er det i dag en utbredt oppfatning at man kan takke landets arsenal av kjernefysiske våpen for at fiendtlige land i regionen ikke for lengst har utslettet den jødiske staten.

Nå var det på høy tid med en gjentjeneste til landet som hadde hjulpet dem med å utvikle atomvåpen. Norskprodusert tungtvann ble nemlig i sin tid solgt til Israel via den norske motstandshelten fra annen verdenskrig, Jens Christian Hauge. Tidligere president Shimon Peres kontaktet av den grunn den kontroversielle diamantmilliardæren Dan Gertler med håp om at han kanskje kunne bidra til å hjelpe Joshua French ut av kongolesisk fangenskap. Gertler var nemlig god venn av Joseph Kabila, Kongos president. Dessuten, forklarte Peres, var det slik at hvis Israel hjalp Norge med denne saken, ville Israel oppnå både politiske og militære fordeler. Hva slags fordeler han siktet til ut over å styrke vennskapelige bånd mellom Norge og Israel gikk ikke Peres inn på.

Kort tid senere inviterte Gertler med seg den norske diplomaten Tor Wennesland på en reise til Kongo. Presidenten tok imot dem i presidentpalasset for å diskutere situasjonen for den gjenlevende fangen. Kabila forklarte at dette var en svært betent sak fordi den kunne få ubehagelige konsekvenser for ham selv. Han skulle likevel se hva han kunne gjøre for sin gamle venn. Kanskje var det dette sporet som til slutt ga de ønskede resultatene.

Græsvik skriver i etterordet at Kongo-saken er ulik noen annen sak han har dekket over tid. Plutselig har den tatt nye uventede, bisarre eller tragiske vendinger. Denne saken har også vist han hvor vanskelig det er å få tak på sannheten. De samme personene har nemlig fortalt forskjellige versjoner til forskjellige tider. Enten for å forlede intervjuerne, eller fordi sannheten om hva som skjedde har endret seg hos fortelleren etter som tiden gikk.

"Dømt til døden i Kongo" tar oss tett på de to hovedpersonene og kommer med nye opplysninger om spillet som ledet til at Joshua French omsider ble løslatt i 2017. I tillegg gir han leserne en god historisk oversikt over selve landet Kongo; et av verdens mest korrupte land.

Boken er inndelt i tre deler og skrider kronologisk frem. Hver del består av 11-18 kapitler, og alle delene innledes med et kort sitat.

Den inneholder gode og enkle kart, i tillegg til en egen seksjon for bilder i midten. Det kunne godt vært flere bilder, da det gir visuelle inntrykk som forsterker teksten. Det er for øvrig rikelig med referanser (litteraturliste og sluttnoter er plassert bakerst i boken), og språket flyter godt. Græsvik imponerer med kunnskap og unik formidlingsevne.

Dette er en bok som bør nå mange. Det forutsettes ikke spesiell bakgrunnskunnskap om verken Kongo-saken eller de geografiske områdene som beskrives.

Jeg har uansett hatt stort utbytte av å lese "Dømt til døden i Kongo", og tror det er mange andre som også kan ha noe å lære av den. Boken kan derfor anbefales på det sterkeste.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar