"Det de døde vet" av Marit Reiersgård

Det de døde vet
Marit Reiersgård
Krim
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Marit Reiersgård (f. 1965) debuterte i 2012 med kriminalromanen "Stolpesnø". Hennes andre roman, "Jenta uten hjerte" (2014), ble nominert til Rivertonprisen, og "Paradisbakken" (2016) høstet mange fine kritikker.

Legen Tom Ross melder sin kone Marion Ross Fuglerud savnet mens de er på ferie i Spania. De var på besøk hos Marions barndomsvenn, Lars Arthur Larsen, i Benalmádena.

Han er misfornøyd med det spanske politiets etterforskning og reiser hjem til Lier for å få norsk politi på saken.

Ekteparet trengte å reise bort etter at deres sønn, Theo, en gutt på atten år, var blitt funnet død i russedrakten natt til syttende mai tidligere samme år, på en anleggsplass til en uferdig rundkjøring ikke langt unna hjemmet på Tranby, som for øvrig ligger i samme borettslag som politietterforsker Bitte Røed selv bor i.

Det var aldri blitt en stor sak. Bare en ulykke.

Men etter å ha gravd i omstendighetene rundt Theos dødsfall, finner Bitte raskt ut at sønnen ikke døde en naturlig død. Og når etterforskningen avdekker at paret også tidligere hadde mistet et barn, i noe som synes som krybbedød, vekkes mistenksomheten mot foreldrene.

Tom Ross virker lammet av sorg og Marions barndomsvenn, som også har reist hjem fra Spania, trer støttende til, men det later til at begge har noe å skjule.

Bitte Røed sitter igjen med en følelse av at de ikke forteller alt de vet.

Etterforskningen bringer henne tett innpå et familiedrama, og hun frykter etter hvert at det står om livet til den forsvunne Marion.

"Det de døde vet" er en stillferdig og meget lesverdig krimroman.

Her er ingen raske eller hardtslående løsninger, men overbevisende skildringer av de involverte menneskene på begge sider av dydens smale vei.

Reiersgårds personskildringer feiler det heller ikke noe, og spesielt beskrivelsene av Bitte Røed er ganske overbevisende og holdbare.

Men også Verner Jacobsen, som denne gangen er å finne i Spania, er skildret interessant og med innlevelse.

Bitte Røed er for øvrig en av mine favorittkarakterer, og igjen imponerer hun med kløkt, bestemthet og en veldig stor rettferdighetssans. De andre personene står også knivskarpt og du vet hvor du har de fleste av dem, med visse unntak.

"Det de døde vet" er en karakterorientert krim der hverken hardkokt action eller store blodsutgytelser er i førersetet, men på den annen side får man raskt sympati for Bitte som står overfor de samme problemene vedrørende relasjoner og karrière, som så mange andre kvinner. Politiarbeidet er beskrevet grundig, og selve spenningen i boken bygges langsomt opp, med et godt gjennomtenkt plott.

Plottet er også godt skrudd sammen, ugjennomskuelig, og det holder hele veien. Språket er flytende og lett tilgjengelig, og boken går derfor alt for fort å lese. Jeg prøvde å spare litt på den, men den var for vanskelig å legge fra seg.

"Det de døde vet" er den fjerde boken i rekken om Bitte Røed og Verner Jacobsen.

Bøkene kan varmt anbefales til alle som liker en god krim. Selv om bøkene fint kan leses uavhengig av hverandre, vil jeg anbefale å lese dem i kronologisk rekkefølge, da Bitte og Verners privatliv fyller en del.

Jeg synes at Reiersgård leverer igjen, på alle måter, et overbevisende stykke arbeid. "Det de døde vet" er velskrevet, spennende og som nevnt vanskelig å legge fra seg.

I det hele tatt er det ikke mye å utsette på enda en svært vellykket bok fra Reiersgård.

Norsk krim på sitt beste!