"Ikke slå av lyset" av Bernard Minier

Ikke slå av lyset
Bernard Minier
Krim
576 sider
Oversatt av Christina Revold
Aschehoug
2019

Bernard Minier er født i Beziers og er vokst opp i Sørvest-Frankrike. "Ikke slå av lyset" er hans tredje roman på norsk. Den første, "Hvis helvete var av is", vant prisen for beste franskspråklige kriminalroman på Krimfestivalen i Cognac i 2011. Sammen med landsmannen Pierre Lemaitre, står Bernard Minier i spissen for den franske krimbølgen som sprer seg til stadig nye land.

Miniers bøker er foreløpig oversatt til 16 språk.

"Ikke slå av lyset" er den tredje boken i serien om kriminalførstebetjent Martin Servaz.

Hva hvis våre nærmeste ikke er de vi trodde? Kanskje fins det hemmeligheter i de mørke avkrokene - som nekter å dø. Nei, ikke slå av lyset, da kan alt skje!

Når Christine Steinmeyer, en radio-presentatør fra Toulouse, åpner postkassen sin på julaften, finner hun et usignert selvmordsbrev. Selv om  det virker tilsynelatende ekte, tror hun at det er en dårlig spøk. Men når en mann dagen etter ringer Christines eget radioprogram og beskylder henne for å ha latt noen dø, skjønner hun at det er alvor.  Snart skjer en rekke vanskelige ting. Hun blir stalket og trakassert via brev, truende telefonsamtaler og psykologiske spill med den eneste hensikt å lede henne inn i negativ spiral av tanker og følelser. Det er som om noen har tatt styring på livet hennes. Alt som har holdt henne oppe, raser sammen - til redselen får fullstendig overtak.

Samtidig mottar Martin Servaz, som for øvrig er sykemeldt fra jobben som kriminalførstebetjent ved Kriminalavdelingen i Toulouse, et nøkkelkort til et hotellrom (på luksushotellet Grand Hôtel Thomas Wilson) i posten. Den lille pakken inneholder lite annet; kun en medfølgende papirlapp som er brettet i to hvor det er skrevet "Møtes i morgen på rom 117". Det er ikke noe avsendernavn på pakken, kun et stempel som viser at den var blitt postet i Toulouse. Nysgjerrigheten vekkes umiddelbart, og den blir ytterligere stimulert når hotelldirektøren forteller han at en kvinnelig kunstner, på grufullt vis, døde på rommet et år tidligere. Selv om Servaz ikke kan motbevise at hennes død visstnok var et selvmord, vet han at det er noen der ute som vipper kvinner over kanten. Spørsmålet er om Servaz vil finne vedkommende før han tar sitt neste offer.

Nok en gang demonstrerer Minier sin ferdighet til å konstruere en meget vellykket thriller.

"Ikke slå av lyset" er forholdsvis lang, med mange interessante karakterer og et intrikat plott. Karakterene er for øvrig like mye i førersetet som selve plottet, og som leser kan man ikke la være å bry seg om Servaz og de byrder han bærer. I denne boken, er det imidlertid Christine som er midtpunktet. Det psykologiske aspektet knyttet til det å være et offer gjennomsyrer boken, og mangelen på klarhet vedrørende hvem som egentlig er offeret og den angripende part, gjør historien både intens og engasjerende.

Romanen er skrevet i tredjeperson, der de tidlige kapitlene veksler mellom de to hovedpersonene, Christine og Servaz. Selv om disse vekslingene skjer tilfeldig, driver de effektivt historien fremover, og man fornemmer at disse to karakterene vil støte borti hverandre før eller siden. Christine og Servaz, er som de fleste andre karakterene i boken, godt utviklet og meget troverdige. Bakhistoriene rulles forsiktig fram, noe som gir dybde og aroma til et fra før av interessant plott.

Boken er velskrevet, og Miniers miljøskildringer er gode. Spesielt hans beskrivelser av Toulouse som en mørk og tidvis ukomfortabel by som gjemmer seg under et tynt lag av modernisme, er elegante.

Romanen tar opp ømtålige og vanskelige tema som stalking, besettelse, depresjon, selvmord og hevn.

"Ikke slå av lyset" er en litt uvanlig roman i den forstand at det er kvinnen selv,  og ikke mannen, som tar opp hansken og kjemper mot en tilsynelatende overmakt. Christine starter som en passiv, nesten underdanig kvinne, men de forferdelige hendelsene som antakelig ville ha lagt livet til de fleste av oss i grus, og som fortsetter å fremkalle både fortvilelse og dyp smerte, har i stedet en motsatt effekt. Hun blir noe annet, nemlig en mørkere og tøffere karakter. En overlever, til tross for tap av både godtroenhet og uskyld. Hun blir jegeren, i stedet for byttet.

Når dette skjer, skifter også stemningen og tonen i boken dramatisk, og brikkene begynner omsider å falle på plass.

Til å begynne med likte jeg egentlig ikke Christine noe særlig. Jeg trodde nemlig at hun skulle forvandle seg til en slags jomfru i nød-karakter som virkelig trengte kriminalførstebetjent Servaz' hjelp, noe som er typisk for så mange andre kvinnelige karakterer i litteraturens verden.

Men der jeg tok feil. Og det var jeg glad for!

"Ikke slå av lyset" er en intens og kompleks krim/thriller. Denne boken må du for all del ikke gå glipp av! Den er gjennomtenkt, lettleselig og holder på oppmerksomheten din til siste side er ferdiglest.

Nå klarer jeg nesten ikke å vente på neste bok om Martin Servaz!