Anders de la Motte
Krim
474 sider
Oversatt av Bodil Engen
Aschehoug
2019
Med "Vinterild" vender Anders de la Motte nok en gang tilbake til den skånske landsbygda. Dette er den tredje, frittstående romanen i den bestselgende Skånekvartetten.
Når Laura Aulins tante Hedda drukner, arver Laura hennes forfalne hytte, og blir tvunget til å reise fra Stockholm tilbake til barndommens Skåne, hvor hun ikke har vært på tretti år. Som tenåring bodde hun der i feriene, med tanten og vennene som faste og trygge punkt i livet sitt.
Hun har ikke vært der siden 1987 da hun var seksten år gammel, og da bestevenninnen Iben omkom i en brann på lucianatten.
Laura og vennene hennes hadde luciafest i den vinterlukkede dansesalen i hyttebyen, da det plutselig begynte å brenne. Dansesalen brant ned til grunnen. Det var mye røyk og forvirring. Alle prøvde å komme seg ut, men Iben klarte det ikke og omkom i flammene. I følge et brannbefal tydet det raske forløpet og det faktumet at ungdommene ikke rakk å komme seg ut av bygningen i tide, på at brannen var påsatt. I etterkant innledet politiet en etterforskning med utgangspunkt i mistanke om mordbrann.
Under etterforskningen ble vennene satt opp mot hverandre, tillit brutt og familier splittet - inntil en ung mann fra området til slutt ble pågrepet og tilsto mordbrannen.
Tilbakekomsten fremkaller minner, og Laura begynner å nøste i fortiden og vikler seg inn i handlinger hun mister kontrollen over. Dessuten er det noe som ikke stemmer med tantens død.
Lauras nærvær i området rører også opp i mye gammelt grums blant de gjenværende, og stemningen blir enda mer fiendtlig når flere ildspåsettelser skjer.
Mens brannene kommer stadig nærmere hyttegrenda oppdager Laura at til og med Hedda hadde sine hemmeligheter. Var hun på sporet av noe? Noe som får både den gamle tragedien og Lauras minner om brannatten til å fremstå i et nytt, grufullt lys.
Jeg var svært begeistret for Anders de la Mottes to foregående bøker, "Sensommer" og "Høstdåd", og hadde derfor høye forventninger til "Vinterild". Disse ble i høy grad innfridd. Dette er nemlig en fascinerende og god bok på mange plan.
Historien er spennende, uforutsigbar og velskrevet. Det er ikke en krim av det slaget der man sitter neglebitende på kanten av lenestolen, og bare må vite hva som skjer på neste side. Men det er en krim som får meg til å synke dypt ned i stolen og vende side etter side, for å finne ut av hva som skjer med Laura.
"Vinterild" har både nerve og følelse av ekthet, der fortiden bindes sammen med nåtiden på sømløst og naturlig vis. Til tross for at handlingsforløpet hopper frem og tilbake i tid, blir tidslinjen aldri uklar.
Forfatteren holder kortene tett til kroppen, uten at det går ut over handlingen og flyten i boken. Som leser er man dermed med på å "gjette" hele veien.
Bit for bit legges brikkene på plass og gradvis kommer den skremmende sannheten om hva som virkelig skjedde for tretti år siden frem.
Spenningskurven øker jevnt, og de la Mottes miljøbeskrivelser er både atmosfæriske og velgjorte.
Forfatteren tar seg for øvrig tid til å fortelle sin historie og med å skildre de menneskene som utgjør dens midtpunkt. Bl.a. viser han hvorledes Laura har utviklet seg fra å være en ung og usikker tenåring til en moden og selvstendig kvinne. Men når hun vender tilbake til traktene som har hjemsøkt tankene hennes i flere tiår, trer hun inn i sin gamle rolle, og hennes yngre jeg blander seg med den kvinnen hun har blitt.
"Vinterild" er først og fremst en kriminalroman, men den er også et skarpt portrett av en liten bygd i Skåne.
Anders de la Motte er en spenningsforfatter med stor S, plottet han spinner rundt er både grundig og komplekst, men som leser har jeg alltid en trygg fornemmelse av at de la Motte har den store oversikten.
Han kan noe med å male med ord, og med å ta seg tid til å tegne sine karakterer tydelig. Som en sosialrealistisk roman om en liten bygd i Skåne ville "Vinterild" også ha fungert. Men dette er en krim, og det gjør den naturligvis mer spennende.
"Vinterild" er en forholdsvis lang bok på hele 474 sider, men den holdt meg fanget fra første til siste side.
Alt i alt en spennende bok som anbefales lesere som ikke er så glade i blodige utpenslede detaljer, men heller vil ha en god historie.
Nå kan jeg nesten ikke vente på neste og siste bok i serien!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar